Risiko- og sårbarheitsanalyse

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarheitsanalyse Oktober offentleg ettersyn 3. gong Øystre Slidre kommune

2 Innhaldsliste 1 Innleiing Metode Datagrunnlag Skred- og flaumfare Høgspentliner Relevante tilhøve som er vurderte i konsekvensutgreiinga Oversikt over risikobiletet i kommunen og relevans for arealdelen Relevans for eignaheit Relevans gjennom påverknad av utbyggingsareal Relevans gjennom påverknad av utbyggingsomfang Ivaretaking / behov for oppfølging Risiko i område som er lagt til rette for ny utbygging Risiko som følgje av nye bygg og nye byggeområde Konklusjon Risiko for utviding av utløpsområde for skred som følgje av hogst Brann i særleg sårbare bygg innan område med usikker slokkevass-kapasitet Auka risiko som følgje av meir folk og trafikk Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) skal gjennomførast for alle planer som inneheld byggeområde. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarheitsforhold som har betydning for om areal er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar i slike forhold som følge av utbygging. Dette dokumentet gjeld arealdelen til kommuneplanen som heilheit og er avgrensa til det som er relevant i høve planen, dvs. tiltak som den opnar for. Risiko og sårbarheit knytt til nosituasjonen, eksempelvis eksisterande bygg og eksisterande infrastruktur der arealdelen ikkje legg til rette for endring, er ikkje omfatta. Vi avgrensar også analysen til forhold som kan utgjere akutt fare for liv og helse. Andre forhold er vurderte i konsekvensutgreiingane elles. 2 Metode Kommunens generelle ROS-analyse har ei oversikt over moglege hendingar som vi nyttar her. Punkt for punkt blir gått gjennom mop. relevans for: a) eignaheit til utbyggingsføremål Kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarheitsanalyse. Ved offentleg ettersyn 3. gong 2

3 b) endringar som utbygging kan føre med seg Dei hendingar som etter dette er relevante blir vidare presenterte i tabellform, der ei kolonne angir korleis dette er ivareteke i planen og ei kolonne angir om det er behov for oppfølging ut over dei tiltak som går fram av arealdelen sine føresegner og retningsliner. Dette blir visualisert med fargekoding. Oppfølgingstiltak er presentert i tekstform til slutt. 3 Datagrunnlag 3.1 Skred- og flaumfare Etter NVE sine Retningsliner 2014 «Flaum og skredfare i arealplanar» er aktsemdskart tilstrekkeleg som grunnlag for faresone på kommuneplannivå. Dette tyder i praksis aktsemdssoner frå skrednett.no. Men desse er grove og sonene dekker ofte større område enn det som går fram om ein køyrer berekningar basert på meir detaljerte terrengmodellar. I retningslinene frå NVE går det fram at der ein har meir detaljerte data av god fagleg kvalitet, kan og bør ein nytte desse i kommuneplan. Område som kan vere utsette for skred eller flaum er kartlagte av Norges Geotekniske Institutt (NGI), jf NGI rapport R. For tre små område rundt Lidar, Heggenes og Rogne er det gjort farevurdering på reguleringsplannivå. På resten av arealet sør for Vinstre har NGI utarbeidd aktsemdssoner med betre nøyaktigheit enn skrednett og med skog som avgrensande faktor. Ein viktig føresetnad ved avgrensing av utløpsområde for snøskred er at skogvegetasjonen i utløsningsområda er som i dag. For områda nord for Vinstre er aktsemdssoner frå skrednett nytta når det gjeld skred. Når det gjeld flaum har kommunen her nytta same metodikk som NVE med 20 eller 5 m buffer rundt vassdrag. Fareområde i planen er baserte på beste tilgjengelege data etter dette, dvs, detaljerte faresonekart i tre små område, aktsemdssoner utarbeidde av NGI i resten av arealet sør for Vinstre og skrednett og buffersoner rundt vassdrag nord for Vinstre. 3.2 Høgspentliner Vi har lagt inn faresoner rundt høgspentlinene. Tabell frå statens strålevern som viser avstand til næraste leidning før magnetfeltet er under utredningsnivået på 0,4 mikrotesla, ligg til grunn. Ei høgspentline i kommunen (Kalvedalslina) har minsteavstand på 40 m, dvs ei faresone rundt senter av leidningane på 95 m. Resterande høgspentliner har minsteavstand på 15 m, men vi legg til grunn opplysning frå netteigar om at tilstrekkeleg breidd på faresona er 23 m. 4 Relevante tilhøve som er vurderte i konsekvensutgreiinga I konsekvensutgreiinga, både i eignaheitsanalysen og i delen som gjeld noverande byggeområde og LNF spreidd, er alle nye område vurderte enkeltvis mop. fylgjande tema som er relevante når det gjeld akutt fare for liv og helse: Kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarheitsanalyse. Ved offentleg ettersyn 3. gong 3

4 Trafikksikkerheit: o Nærleik til sentrum og tenester, dvs. minimering av transport o Moglegheit for god og oversiktleg vegtilkomst / kryss Byggegrunn Brann-beredskap o Moglegheit for tilkopling til vatn og avløp Støy Fare: o Ras o Flaum o Høgspent 5 Oversikt over risikobiletet i kommunen og relevans for arealdelen Hendingar som er relevante i høve arealdelen er markerte med feit skrift: 1. Naturhendingar: a. Flaum b. Sterk vind c. Skred d. Skogbrann 2. Natur, menneske og dyr: a. Forureining av drikkevatn b. Straumstans og havari i vassforsyningsanlegg og avløpsanlegg c. Utslepp. Frå offentleg avløpsanlegg og gjødslekjellarar i landbruket d. Legionella e. Epidemi/pandemi f. Dyresjukdomar g. Plantesjukdomar h. Radongass i bygg 3. Store ulykker a. Vegtrafikkulykke. Dødsfall/store skader b. Luftfartsulykke c. Båtulykke/havari d. Akutt forureining e. Radioaktiv stråling f. Industriulykke g. Dambrot h. Brann i bygningar med mykje folk i. Brann i p-hus, fjellanlegg og tunnel j. Brann/ulykke ved større arrangement 4. Farleg infrastruktur Kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarheitsanalyse. Ved offentleg ettersyn 3. gong 4

5 a. Straumstans over lengre tid b. Brot i telesamband og forretningskritiske datasystem 5. Tilsikta hendingar terror, kriminalitet 6. ROS for offentlege institusjonar I arealdelen har vi lagt til følgjande hendingar: 7. Ulykke i nedslagsfelt til skytebane 8. Elektromagnetisk stråling i samband med høgspentnett 9. Brann i nybygg generelt 5.1 Relevans for eignaheit Fylgjande hendingar er relevante for om areal er eigna til utbyggingsføremål: 1a, 1b, 1c, 2h, 3a, 3f, 3g, 7 og Relevans gjennom påverknad av utbyggingsareal Fylgjande hendingar kan bli påverka av utbyggingsareal: 1a (raskare avrenning, nye flaumvegar), 1c (nye flaumvegar og jordskred), 2a (i nedslagsfelt til drikkevasskjelder), 3f, 3h og Relevans gjennom påverknad av utbyggingsomfang Følgjande punkt er relevante i den forstand at auka utbygging i medhald av planen fører til meir folk, meir trafikk og difor generelt auka belastning på infrastruktur eller auka risiko: 1d, 2a, 2b, 2c, 3a, 4a og 4b. Men dette er tema som er meir relevante å følgje opp gjennom generelt ROS-arbeid vidare og gjennom framtidige trafikksikringsplaner enn gjennom føresegner til arealdelen. Dei er difor ikkje behandla vidare her. 6 Ivaretaking / behov for oppfølging Dette går fram av tabellane nedanfor, der fylgjande bokstavkoder er nytta i kolonnen «Ivaretaking»: K: Kriterier for plassering av byggeområde og infrastrukturtiltak F: Faresoner med føresegner G: Generelle føresegner SF: Spesifikke føresegner I: Infrastruktursoner SS: Sikringssoner med føresegner AL: Anna lovverk / forskrift Kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarheitsanalyse. Ved offentleg ettersyn 3. gong 5

6 Kolonnen «O» angir behov for oppfølging ut over dei tiltak som går fram av arealdelen sine krav. Grøn farge angir at vi finn hendinga som tilfredsstillande ivareteke. Gul farge tyder behov for oppfølging i det vidare generelle ROS-arbeidet 6.1 Risiko i område som er lagt til rette for ny utbygging Hending Ivaretaking Kommentar O Flaum og dambrot K, F Basert på aktsemdssonekart Sterk vind K Skred K, F Basert på aktsemdssonekart *) Radongass AL Vegtrafikkulykke K, AL Kriterier: Moglegheit for god plassering og utforming av avkjørsler, moglegheit for trygg skuleveg, generelle kriterier om transportminimering Industriulykke Ikkje relevant industri i kommunen Nedslagsfelt skytebane K, F Høgspent K, F *) Område avsett til faresone skred har eksisterande skogdekke som ein føresetnad for avgrensinga. Føresegnene seier at hogst i faresone skred skal konsekvensutgreiast, men det er ikkje tradisjon for at arealdelen til kommuneplanen styrer tiltak som hogst. Difor kan hogst kome til å skje i strid med arealdelen. Føresegna bør følgast opp gjennom endring av vernskoggrensene etter skoglova eller vedtak av restriksjonar etter naturskadelova. 6.2 Risiko som følgje av nye bygg og nye byggeområde Hending Ivaretaking O Flaum og skred (raskare avrenning, nye flaumvegar) G, SF Forureining av drikkevatn SS, I, G, AL Industriulykke AL, G Brann i bygningar med mykje folk AL, G *) Brann i nybygg generelt AL, G *) Ivareteke gjennom anna lovverk og i arealdelen, men kommunens generelle ROS-analyse har avdekka manglande sikkerheit for og kapasitet på slokkevatn i delar av forsyningsområdet til Vindin vassverk. Før bygging av særleg sårbare bygg i dette området må kapasitet og sikkerheit for slokkevatn vurderast nøye. 7 Konklusjon Fylgjande hendingar må følgjast opp ut over dei krav som fylgjer av arealdelen til kommuneplanen: Vi bør vurdere om dette skal gjerast i vedtaks form i samband med eigengodkjenning av arealdelen. Kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarheitsanalyse. Ved offentleg ettersyn 3. gong 6

7 7.1 Risiko for utviding av utløpsområde for skred som følgje av hogst Hogst innan faresoner for skred er ikkje i samsvar med føresegn i planen, men vi kan ikkje ta for gitt at alle skogeigarar gjer seg kjent med denne føresegna. Difor er det behov for å gjere andre tiltak som endring av verneskoggrenser etter skoglova eller vedtak av restriksjonar etter naturskadelova. 7.2 Brann i særleg sårbare bygg innan område med usikker slokkevasskapasitet Dette gjeld delar av nedslagsfeltet til Vindin vassverk, der kommunens generelle ROSanalyse har avdekka manglande sikkerheit for og kapasitet på slokkevatn. Arealdelen til kommuneplanen legg til rette for nytt omsorgssenter og sentrumsutvikling innan dette området. Før bygging av slike særleg sårbare bygg må kapasitet og sikkerheit for slokkevatn vurderast nøye. 7.3 Auka risiko som følgje av meir folk og trafikk Risikoen for hendingar som skogbrann, forureining av drikkevatn, vegtrafikkulykker og utslepp frå offentlege avløpsanlegg blir større som følgje av meir folk og meir trafikk. Og følgjene av hendingar som straumstans over lengre tid, havari i vassforsyningsanlegg og avløpsanlegg, brot i telesamband og vegnett blir større når fleire blir berørte. Dette er tema som må følgjast opp gjennom generelt ROS-arbeid vidare og gjennom framtidige trafikksikringsplaner. Kommuneplanens arealdel. Risiko- og sårbarheitsanalyse. Ved offentleg ettersyn 3. gong 7