NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Transkript

1 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap

2 Velkommen til NIBIO Landvik

3 De viktigste forskningsområdene er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser Genressurser Skog Foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi Foto: Erling Fløistad

4 NIBIO har aktivitet innen økologisk landbruk på flere av sine forskningsstasjoner

5 Heilt ferskt rapport:

6 ØKOLOGISK HAGEBRUKSPRODUKSJON Erling Stubhaug Avdeling Frukt og Grønt

7 B A KG R U N N Økologisk rapport Utarbeidet av NIBIO «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk» Steffen Adler, Randi Frøseth, Anne Linn Hykkerud, Erling Stubhaug, Anna Milford og Anne Kjersti Bakken 7

8 Andel av totalt jordbruksareal, % UTVIKLINGEN AV ØKOLOGISK ANDEL TOTAL JORDBRUKSAREAL I NORDEN Danmark Sverige Finland Norge Danmark og Sverige langt høyere andel Figur 3. Utvikling av økologisk andel av totalt jordbruksareal i Norden (Kilde: Eurostat). 8

9 1000 daa økologisk areal mill NOK ETTERSPØRSELEN ØKER MEN PRODUKSJONEN SYNKER totalt areal i drift (daa) Registrert omsetning alle salgskanaler (mill NOK)

10 S TAT U S 3.8 % av grønnsaksareal er økologisk 5.5 % av frukt og bær arealet er økologisk Preges av små arealer < 5 daa Utfordrede Distribusjon 10

11 F R U K T O G B Æ R Andelen økologisk dyrket areal i daa 11

12 BÆR Små arealer >5 daa Bringebær er størst Salgskanalen er oftest fra egen gård Jordbær Bringebær Ribes Blåbær Morell Aronia B U S K E R U D H E D M A R K N O R D T R Ø N D E L A G S O G N O G F J O R D A N E V E S T - A G D E R 12

13 BÆR Utfordringer - Tunneldyrking - Plantevernmidler - Omsetningsmuligheter Forsknings- og utviklingsbehov - Bekjempelses strategier - Flytende næringstilførsel 13

14 F R U K T Epleproduksjonen dominerer Eple Plomme Pære B U S K E R U D H O R D A L A N D M Ø R E O G R O M S D A L N O R D T R Ø N D E L A G S O G N O G F J O R D A N E T E L E M A R K Ø S T F O L D 14

15 F R U K T Utfordring Sopp/skadedyr Rett næring til rett tid Dryppvanning Forskings- utviklingsbehov bladlus Forebyggende og direktetiltak gjødslingsstrategier 15

16 G R Ø N N S A K E R Foregår på ca da (3,8 % av arealet). Avlinga normalt % lågere enn i konv. produksjon Gulrot: 4,3 % andel av total norsk produksjon Løk: 2,5 % «Kålrot: 0,9 % «Varierende tilgang (pga få produsenter) Hovedutfordringer - Næringstilgang - Skadedyr, sykdommer og ugras 16

17 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSTEMA Utvikling av innovative strategier for næringsforsyning Aktuelle biologiske bekjempingsmetoder under norske forhold Utvikling av dyrkningsmetoder for grønnsaker med kort veksttid Biofugimasjon og plantestyrkingsmidler Nye biologiske bekjempingsmetoder og utnyttelse av regionale forskjeller Optimalisering av jordarbeiding/god jordkultur Utprøving av sorter som er bedre egnet til økologisk dyrking 17

18 P O T E T Generelt større etterspørsel enn produksjon. Kun 1,2 % av salget er økologisk Ikke norsk potet på markedet i juni og juli Oppgjørspris til produsent har et pristillegg på % i forhold til konvensjonelle poteter Hovedutfordringer - Tørråte - Ugras, spesielt rotugras - Skadedyr, økende problem Forskings og utviklingsbehov - Utvikling av strategier for optimal settepotetbehandling - Utvikling av tørråtesterke - Effekten av ulike organiske gjødseltyper på avling/kvalitet - Tilgang på sertifiserte settepoteter for økologisk produksjon 18

19 V E K S T H U S P R O D U K S J O N Viktigste kulturer (prosent av omsetning): Rapidsalat (25), Urter (10), Cherrytomat (8), Agurk (2,3), Tomat (0,4) (Kilde: LD rapp 12/2016) Idag er integrert-/biologisk bekjemping vanlig!! Hovedutfordringer: - Gjødsling - Vanning teknikk - Dyrkingsmedium (mer kompostpasert) - God pollinering Forsknings og utviklingsbehov: - Utvikling og testing av ulike vekstmedier, inkl. bruk av biostimulanter - Nye gjødselprodukt gjennom dryppvanning - Plantevern og pollinering - Energibruk 19

20 Ø KO L O G I S K G R Ø N T P R O D U K S J O N Generell utfordringer Preges av små arealer og få større produsenter gir sårbar produksjon Problem med skadegjørere (spes. viktig med forebyggende tiltak) Noe ujevn tilgang på økologiske varer Lite tilgang på økologiske varer gjennom lagringssesongen Liten omsetning i butikk gjør det vanskelig å opprettholde en god kvalitet Behov for en markedskoordinator innen grønt generelt!! 20

21 STORE UTFORDRINGAR FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON: 1. Å utvikle husdyrproduksjonane slik at dei i større grad enn no er baserte på norsk/nordisk naturgrunnlag og i mindre grad på importert kraftfôr 2. Å sikre god næringsforsyning i planteproduksjonane utan å bruke konvensjonell husdyrgjødsel 3. Å produsere stabilt og stort nok volum med vegetabilsk mat av høg kvalitet

22 VIKTIGE GREP FOR Å MØTE UTFORDRINGANE 1. Legge til rette for at avdrått i husdyrproduksjonane er tilpassa natur- og arealgrunnlag og at lokale ressursar blir prioriterte 2. Legge til rette for betre sirkulasjon av næringsstoff mellom storsamfunn og planteproduksjonen 3. Legge til rette for god jordkultur og gode vekstfølgjer og at det er attraktivt å produsere mat 4. Legge til rette for godt samarbeid mellom omsetningsledd og produsentar

23 Prosjekt startet Forbedret dyrkingsteknikk og gjødsling for økologiske bær i tunell 2. Nye strategier og midler for næringstilførsel til økologisk potet og frilandsgrønnsaker 3. Helhetlige dyrkingsstrategier for økologisk korn 4. Yterike vårbeiter til økologisk storfe og småfe 5. Økt omsetning: Import og alternative salgskanaler 6. Bærekraft i økt selvforsyning av fôr i økologisk melkeproduksjon 7. Politiske, strukturelle og økonomiske hindre for økt bruk av vekstskifte i grønnsakproduksjonen 8. Bekjempelse av bladlus på økoepler NIBIO

24 Vekstskifteforsøk grønnsaker uten bruk av organisk gjødsel Nibio Landvik

25 Gjødsling til radkulturer potet og gulrot

26 Sortsforsøk i gulrot Undersøker avling, form, farge, bladfeste, grønn topp, indre farge, smak, innholdsstoff.

27 Edamame har lange tradisjoner i Japan og Kina. Veldig populært i USA, økende popularitet også i Europa. Brukes som snacks, smårett og grønnsak. Sunt, godt, proteinrikt og trendy! Edamame soyabønner høstet ferske som grønnsak Samarbeid i 2016 med BAMA og Gartnerhallen Videreføres fra 2017 i NFR forskerprosjektet FoodProFuture

28 AQUAPIONICS Et lukket dyrkningssystem for produksjon av fisk og planter i samme vann med null utslipp Aquaponics en viktig del av fremtidens matproduksjon? - Mer matproduksjon i nærheten av der folk bor - Kan etableres hvor som helst. - Ressurs- og miljøvennlig system - Egner seg som mindre og mellomstore anlegg - To produksjoner, fisk (regnsbueørret, brunørret, bleka) og grønnsaker (salatvekster m.fl.)

29 Luktstoff stimulerer egglegging hos gulløye Blomster øker overlevelse av voksne gulløyer Larver av gulløye kan redusere skade av lus Redusert behov for planteverntiltak Gulløye 2016 Egg Larve Gulløye 2016 Reduserer luseangrep i bygg 2016 Egg Larve Kontroll Lukt Blomster Lukt + Blomster Kontroll Lukt Blomster Lukt + Blomster

30 Overvåkning av skadedyr er viktig i integrert plantevern for å: - Redusere behov for sprøyting - Bedre timing av tiltak Felle for overvåkning av rognebærmøll Luktstoff lokker rognebærmøll i fella Fangst tidlig i sesongen kan kobles til skadepotensiale ved høsting

31 Bevaring og utnytting av plantegenetiske ressurser Sortsamling med verneverdige sorter av: Bendelløk Pipeløk Luftløk 20 sorter Sjalottløk 21 sorter Rabarbra 41 sorter Bjørnebær 32 sorter Rips, Solbær, stikkelsbær 39 sorter Pepperrot 21 sorter Jordskokk 41 sorter Stauder 60 arter/sorter Status som «Nasjonalt senter for plantegenetiske ressuser av kulturplanter..?? Frø av gamle grønnsaksorter - Bønner ( Klosterbønne og Olsok ) - Erter ( Jærert ) - Hodekål (17 sorter) - Kepaløk (3 Landviksorter) - Kålrot (Valdalskålrot + 3 andre) - Nepe (7 sorter) - Rosenkål - Tomat ( Norderås busk )

32 FJELLFRØ Norsk frø til norske fjell Lokalt frømateriale til revegetering av landskapssår

33 KULTURLANDSKAP Oppdrag for forvaltning nasjonalt og regionalt, med fokus på Trua arter og vegetasjonstyper Handlingsplanarbeid Nasjonal koordinatorrolle for Miljødirektoratet Øke mangfoldet i hverdagslandskapet Skjøtsel og restaurering Grunneiermedvirkning Kartlegging Overvåkning Skjøtselsplaner Forsker Ellen Johanne Svalheim NIBIO

34 Foto: Lars Grani FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG Prosjekt: Utmagring av jord og frøavl av blomstrende engarter for økt biologisk mangfold i landbrukets produksjonslandskap og byparker 34

35 BAKGRUNN OG MOTIVASJON Den har blitt færre naturlige slåtteenger i landbruket: Mindre mangfold av blomstrende urter og pollinerende insekter Gjennom Miljødirktoratets handlingsplan er en rekke norske slåttemarker under oppfølging. Disse lokalitetene ligger som små øyer i landskapet. For å skape kontinuitet og korridorer må biomangfoldet i hverdagslandskapet økes. Miljødirektoratet har også iverksatt handlingsplan for å ta vare på den sterkt trua kløverhumla (Bombus distinguendus) og den sårbare slåttehumla (Bombus subterraneus). Mangel på langtunga humler er sannsynlig årsak til fallende norske frøavlinger av rødkløver Mange parkforvaltninger og hageeiere ønsker å utvikle eksisterende, monotone plenarealer i retning blomstereng 35

36 Dyrkningsforsøkene på Nibio Apelsvoll - effekt på avling, kvalitet og avrenning

37

38 Short version: Six farming systems that are relevant in Southeast Norway (conventional and organic, with and without dairy production) are compared in order to develop strategies to minimize N-losses to waterways per produced unit food for human consumption. Background, goals and methods CA1 Old fashioned reference farm Cash crops CA2 Up to date strategies used Cash crops OA Organic cash cropping Cash crops CM Conventional mixed dairy farm Dairy products/cash crops OM1 Organic mixed dairy farm Dairy products/cash crops OM2 Organic dairy farm Dairy products CA1 CA2 OA CM OM1 OM2 Grain yield Highest Photo: Bobby Haas N-losses Lowest N-losses/GJ eatables Lowest NPK budgets Highest Soil compaction Lowest Aggregate stability Highest Earthworm channels Highest Enzyme activity Highest Microbial number Highest SOM decline Lowest

39 Annet Økologisk frøavl Pollineringsprosjekt Ionisert vann Ozonifisert vann

40 NIBIO Landvik For mer info:

41 Takk for meg! 41

42