Oppgave 3 - Konsulentuttalelse

Transkript

1 1 Bjørn Lindstad - kandidatnr.: 1590 Formidling og forleggeri Høsten 2009 Oppgave 3 - Konsulentuttalelse Kort presentasjon av prosjektet Forfatteren har arbeidet som lærer i flere år. Hun er i dag mastergradstudent i faglitterær skriving på høgskolen i Vestfold. Prosjektskissen beskriver et pedagogisk opplegg som imøtekommer kravene i barnehagenes nye rammeplan. Denne planen har et sterkt fokus på det faglige aspektet og omfatter syv fagområder. Opplegget som presenteres i skissen skal inneholde konkrete forslag til hvordan man kan innlemme og integrere lekende og eksperimenterende arbeidsmåter i barnehagens arbeid med de syv fagområdene. Målgruppen er, foruten ansatte i barnehager, førskolelærere og studenter. Utkast til bokmanuskript ventes å foreligge i september Vurdering av prosjektskissen Prosjektskissen er litt uoversiktlig satt opp. Jeg har oppfattet det slik at den består av tre forskjellige tekster. 1. En innledning som beskriver bakgrunnen for prosjektet 2. En kort beskrivelse av prosjektgjennomføringen 3. Eksempler på utsnitt fra et mulig manuskript Min uttalelse vil følge denne tredelingen med fortløpende vurderinger underveis. Siden redaktøren ikke har lest prosjektskissen har jeg valgt å trekke ut en del sitater i tilknytning til mine vurderinger. Uttalelsen avsluttes med en kort oppsummering og konklusjon. 1. Innledning og bakgrunn for prosjektet Innledningsvis får vi vite at forfatteren, som lærer, har fokusert mye på kunstneriske og estetiske fag som innfallsvinkel til læring. Hun har tidligere skrevet boken; Den skallede heksen. Lek og eksperimentering med farger, som utkom i 2000 på NKS-

2 2 forlaget. Forfatterens ambisjon er nå å utvikle et nytt pedagogisk materiale som skal dekke alle fagområdene i den nye rammeplanen. Det finnes i dag svært lite tilpasset, pedagogisk materiale rettet mot barnehagene. Forfatteren har i etterkant av bokutgivelsen holdt en rekke kreative kurs og foredrag i barnehager og på skoler rundt om i landet. Kursene er blant annet holdt i samarbeid med Pedagogisk Forum - en organisasjon med stort nedslagsfelt i barnehagene. På side 2 lister forfatteren opp fire argumenter for hvorfor det er behov for et større fokus på estetisk aktivitet i barnehagen. 1. Det utvikler barns forestillingsverden. Her gir forfatteren en god redegjørelse for hvorfor en slik utviking skjer. 2. Det er en sammenheng mellom kreative fag og språkutvikling. Her skriver forfatteren at: Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom kreative og kunstneriske fag på den ene siden, og utviklingen av språket på den andre Etter mitt syn bør forlaget be om at forfatteren belegger dette litt bedre. Det er for eksempel et faktum at mange store kunstnere, som forholder seg til språk, har vokst opp under karrige forhold når det gjelder tilrettelegging av kreativ og kunstnerisk stimuli 3. Det fremmer utviklingen av språket, utvikling av kreativitet og skaperevne. Her skriver forfatteren at: Gjennom åpne, kreative teknikker får barn muligheter til å forme og påvirke sitt eget arbeid, de blir aktivt deltagende i prosessene Her mener jeg forfatteren tar tiden på pulsen. Elevens egenmedvirkning gjennomsyrer planverkene på alle nivåer i skolen. 4. Kunstfaget gir økt mulighet for utvikling i andre fag. Også her mener jeg forlaget må be forfatteren belegge sine påstander bedre. Jeg antar at hun ikke mener muligheter på generelt grunnlag, men kunstfagene brukt på en bevisst måte, som et virkemiddel. Samlet sett vurderer jeg at forfatteren argumenterer med stor tyngde men at hun i større grad bør trekke inn forskning som belegger hennes påstander. Slik det fremstår nå bærer påstandene preg av det inneforståtte. Forfatteren er enkelte steder litt diffus i forhold til hvordan hun omtaler og definerer sitt eget bokprosjekt. Men under overskriften Form og innhold blir hun mer

3 3 konkret. Her får vi høre at: boken skal være praktisk anlagt med konkrete forslag (...). Hvert fag kan ha hver sin farge hentet fra regnbuens syv farger, (...). Boken (...) skal være en inspirasjonsbok, lett å finne frem i, enkel å bruke, og konkret og relevant i formen og innholdet (...). Hvert fagområde beskrives kort med innhold og mål (...) og følges av flere konkrete forslag. Her følger forfatteren imidlertid ikke opp med eksempler til slike forslag. Videre skriver hun at: De ulike teknikkene skal prosessbeskrives trinnvis med tekster og bilder,(...). Her tenker hun seg Faget først, så en kort inspirasjonsdel med forslag til for og etterarbeid, og til slutt en rekke gode teknikker beskrevet fortløpende. Som leser får jeg her en klar oppfatning av hvordan hun tenker å disponere og formidle stoffet. Under samme overskrift har forfatteren også en klar oppfatning av bokens utseende og design: Boken bør i sin helhet være bildesterk og fargerik, og jeg ser for meg regnbuens syv farger som gjennomgående markører for de ulike fagområdene Det er positivt at forfatteren har klare forestillinger om bokens form og uttrykk. Forfatteren bør likevel minnes om at boken er beregnet på voksne og ikke barn (jf. bildesterk og fargerik) og at forlaget, på grunn av høye produksjonskostnader, neppe vil se seg i stand til å følge hennes ønsker på alle punkter. 2. Prosjektgjennomføring Forfatteren kaller denne delen av prosjektskissen for Praktisk om masterprosjektet. Jeg oppfatter dette mer som en beskrivelse av rammer og hvordan prosjektet skal gjennomføres. Forfatteren skisserer en tidsplan der første utkast til et bokmanus skal utvikles i perioden oktober 09 til september Ut i fra de foreliggende opplysningene angående prosjektgjennomføringen kan dette virke noe ambisiøst. Dette begrunner jeg ut i fra to forhold: 1. Ved siden av forfatteren selv involverer bokprosjektet mange aktører (den utvalgte barnehage, Barnehageforum, illustratør/ fotograf) som skal trekkes inn i skriveprosessen. Så lenge prosjektgjennomføringen ikke sier noe om

4 4 hvordan samarbeidet mellom de forskjellige aktørene skal koordineres er det vanskelig å vurdere tidsaspektet i bokprosjektet. Men det høye antall aktører vil etter min oppfatning øke sjansen for forsinkelser underveis i prosessen. 2. Forfatteren har valgt å presentere et bokprosjekt som er svært komplekst. Nederst på side 7, under overskriften Introduksjon til prøvetekster, skriver hun at Kapitlene innledes med en kort presentasjon av det enkelte fagområdets mål, innhold og intensjon. Videre presenteres prosjektet med tekster og fotografier, der prosessen følges fra idé til ferdigstilt arbeid. Hvert kapittel skal kunne leses på to måter. Både som en faglig orientering inn i barnehagens pedagogiske virkelighet og som en inspirasjonstekst med gjennomarbeidet metodikk. Selv om forfatteren har publisert pedagogiske tekster tidligere er det rimelig å anta at forfatteren må påregne mange runder, først med forlaget, og deretter med prøvelesere i den aktuelle målgruppen. Dette vil ta lengre tid enn 10 måneder. Under overskriften: Introduksjon til prøvetekster kan det virke som om forfatteren tar en del forbehold rundt prosjektskissen som står i direkte motsetning til at hun har sendt inn en slik skisse. På side 6 linje 9 skriver hun at Jeg har (...) valg å ikke skrive et fullstendig kapittel, men har konsentrert meg om kortere tekster og stikkords form. Jeg finner at det ville være mindre hensiktsmessig å innlate seg på å beskrive prosjekter som ikke har vært gjennomført. Det er først når samarbeidet i Olsrød barnehage kommer i gang, jeg vil kunne skive et kapittel i sin helhet. Her tar forfatteren flere forbehold som forklares ved å vise til delprosjekter som ennå ikke er gjennomført. Det kan se ut som forfatteren her glemmer at hun, rent faktisk, har sendt inn tekster til et forlag for vurdering. Hvis forfatteren mener at tekstene, som her foreligger, ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet blir det også vanskelig å vurdere dem opp mot det ambisjonsnivået forfatteren selv legger opp til i sitatet i underpunkt 2 ovenfor. Min vurdering er at forfatteren på dette punktet kanskje bør lage en mer fullstendig prosjektbeskrivelse - eventuelt komme tilbake med teksteksempler som forfatteren selv mener reflekterer hennes ambisjoner med bokprosjektet.

5 5 3. Eksempeltekstene Eksemplene forfatteren har valgt ut i prosjektskissen består av fem korttekster som, etter det jeg forstår, skal beskrive ulike sider ved pedagogikken hun ønsker å formidle. Tekstene virker uferdige og fremstår mer som utkast. På grunn av bokprosjektets store aktualitet har jeg likevel gjort en normal vurdering ut i fra det potensial som ligger i tekstene. Flere steder opplever man som leser inspirerende anslag i teksten. Dette øker lysten og nysgjerrigheten til å vite mer. Et eksempel på dette finner vi i utdraget Kampen om tiden ( Del 1) side 8. Her skriver forfatteren i første linje at: Ett konkret og fruktbart grep i den daglige kampen om tiden til fordypning kan være å arbeide med det samme temaet over tid. Slik får vi anledning til å fordype oss i et arbeid og virkelig trenge inn i et område. Og vi blir i bedre stand til å se sammenhenger mellom skapende arbeidsmåter og faglige eller sosiale mål. Og videre lenger ned samme sted: Vi må forholde oss til tiden, i vårt samfunn er det en faktor knapt noen kan frigjøre seg fra. Men kanskje kan det være fruktbart å definere flere typer tid, og utvikle flere måter å måle den på. Som leser opplever jeg at forfatteren, i disse sitatene, viser at hun har kontroll og oversikt over sitt tema, hvilket inngir troverdighet. Enkelte steder synes jeg forfatteren er upresis i valg av metaforer. Et eksempel på det er under kapittelet Kampen om tiden nederst på side 9. Her skriver hun: Tenk deg for eksempel den tiden du arbeider med barna som styrt både av en vekkerklokke og en stoppeklokke. Stoppeklokken skal minne deg på å være tilstede i de viktigste øyeblikkene av dagen, og vekkerklokken skal ringe for deg så du får lyst til å vekke til live fantasi og lærelyst i deg selv og i barna dine. Men husk: En stoppeklokke i ordets rette forstand derimot, har ingen ting å gjøre i en skapende prosess. Til det er den for brutal. Så når skoleklokken ryster brystregionen og det går støt nedover armene, brytes samtidig en magisk sirkel Her må forfatteren jobbe mer med sin metaforbruk. Som leser må jeg gå igjennom teksten flere ganger før jeg oppfatter hva forfatteren forsøker å si.

6 6 Andre steder fungerer metaforene veldig bra. Et eksempel på det er under utdraget; Mitt hjerte er fylt av farger en fortelling om gledene ved å lykkes på side 11. Her skriver hun i fjerde linje: Men, før vi satte startskuddet for verksted og kunstnerisk aktivitet leste jeg fortellingen om Fredrik, den lille musen som sammen med de andre små musene skal samle inn mat og grøde til vinteren. Men, Fredrik samler ikke mat. Han sitter stille og samler på lyset, på fargene og bildene. Han samler på ordene Her fungerer metaforbruken etter hensikten. Forfatteren får frem at vi fyller ulike roller i en sosial sammenheng. Noen av tekstene har en del påstander og absolutter som bør nyanseres eller utdypes mer. Et eksempel på det er under utdraget; Kreativitet handler ikke om fasitsvar. Her skriver hun på side 9, femte linje at: (...) i kunstneriske fag må vi vokte oss vel for å fokusere på resultater og fasitsvar. Det finnes ingen fasit i arbeidet med kunstneriske uttrykk. Her bør forfatteren være mer presis. Også innen kunsten ender man uvergelig opp med et resultat. Poenget er vel at kunstneren ønsker å være så fri og åpen som mulig i prosessen. Slik jeg oppfatter forfatteren ønsker hun å få frem poenget om kreative prosessers betydning for samhandling og sosial utfoldelse. Dette kommer ikke godt nok frem i denne delen av kapittelet. En rekke steder har teksten et høyere tempo med stor intensitet. Dette er etter min mening de beste partiene. Her kommer forfatterens potensial som formidler frem på en god måte. Et eksempel på dette er under utdraget; Kreativitet handler ikke om fasitsvar. Her skriver hun i hovedavsnitt 4, side 10, andre linje at: Fasiten vi ser etter er om et barn evner å utrykke seg gjennom et personlig kunstnerisk språk. Fasiten er når et barn mestrer ulike verktøy og teknikker. (...) Fasiten er også når barnet med glede går inn i et arbeid med hele seg. Ruster vi barnet til selvstendig tekning og handlekraft, med tro på egne ideer og løsningsstrategier har vi langt på vei lykkes i vårt prosjekt. Et barn som har fått utvikle sine ferdigheter i tråd med egne evner og til rett tid, vil med tiden føle seg trygg på egne refleksjoner rundt eget og andres arbeider

7 7 Og videre lenger ned, under utdraget: Mitt hjerte er fylt av farger en fortelling om gledene ved å lykkes I hovedavsnitt 3 på side 11 skriver hun at: Barna skrider til verket, og mange oppdager plutselig hvordan de tre grunnfargene sammen blir til de sekundære fargene. (...) Når vi i tillegg setter spruteflasker med vann frem på bordet blir det virkelig liv. Barna fryder seg og ser hvordan fargene renner i hverandre. De begynner også å trykke med hendene i det våte arket. Lyra er engasjert, og hun utvikler bildene sine med hele seg og med kroppen som verktøy. Hun blander flere teknikker sammen. Tegning, rennebilde, akvarell og håndtrykk. Lyra lager til slutt et vidunderlig hjerte! Et hjerte som smiler like varmt som Lyra selv Begge passasjene er også gode eksempler på hvordan forfatteren viser hva hun vil formidle og ikke bare forteller om det. Utdragene preges av poengterte, korte setninger, gode metaforer og fin språklig flyt. Oppsummerende kommentarer Bokprosjektet har stor aktualitet i lys av de endringene som har skjedd til krav om et pedagogisk opplegg i barnehagesektoren. I prosjektskissen kommer det frem at forfatteren kan vise til vellykkede prosjekter i feltet og tidligere erfaring i å skrive pedagogiske tekster. Hun kjenner barnehagefeltet gjennom en rekke kurs og foredrag over flere år. Forfatterens brede, praktiske erfaring og store engasjement gir henne etter min oppfatning høy troverdighet. Jeg har nylig hatt anledning til å treffe forfatteren på et seminar om estetikkens plass i pedagogiske tekster rettet mot barn. Her la hun frem bokprosjektet sitt på en svært overbevisende måte. Jeg nevnte innledningsvis i vurderingen av eksempeltekstene at de er uferdige og fremstår mer som utkast. Deler av innholdt virker på meg litt ullent, lite konkret og retningsløst. Mye av dette henger sammen med forfatterens tendens til å innta et metaperspektiv der hun forteller hva hun skal gjøre, i stedet for å vise. Unntakene er partiene med stor intensitet og engasjement. Konklusjon er at det er et marked for denne type tekster og at forfatteren har en god

8 8 og troverdig ide. Hun brenner for sitt bokprosjekt, virker faglig sterk men trenger hjelp til å rydde i tekster og tydeliggjøre innholdet i den foreliggende prosjektskissen. Ved en eventuell avtale med forlaget er det viktig at forfatteren får god veiledning i en tidlig fase fra forlagets lærebokavdeling. Forfatteren bør imidlertid først sende inn en ny prosjektbeskrivelse som redegjør for de uklarhetene som er påpekt i denne uttalelsen. Den nye prosjektbeskrivelsen kan deretter ligge til grunn for et møte med forfatteren. Vennlig hilsen