FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE

Transkript

1 FAMILIEN ET NØDVENDIG GODE ET FLYFOTO ANNO 2013 BROBYGGERDAGEN NOTODDEN 7. MARS Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

2 FAMILIEN BARNS BESTE DET BESTE VI KAN GI DAGENS BARN HOS OSS ER EN OPPVEKST MED POSITIVE OG STABILE RELASJONER INNENFOR RAMMEN AV ET HJEM NEGATIVE, MEN STABILE = ET STABILT HELVETE POSITIVE, MEN USTABILE, KAN VÆRE FOSTERHJEM

3 BRONFENBRENNERS TESTAMENTE DET ER AV STØRSTE BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM ER GÆRNE ETTER DEM «crazy about them» DET ER AV LIKE STOR BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM IKKE ER SÅ GÆRNE ETTER DEM «not so crazy about them» - SÅ DE KAN VITE HVA DE VIL

4 BROEN OVER TIL FAMILIEN DE STORE HINDRINGENE PRIVATLIVETS FRED FORELDRES SUVERENITET DET BIOLOGISKE PRINSIPP HAR VI BARE ET UTENDØRS BARNEVERN?

5 BROBYGGERNES OPPGAVER DE TRE STORE OPPDAGE BESKYTTE HJELPE

6 BROEN OVER TIL FAMILIEN - noen refleksjoner før start Hvor kommer de fra disse brobyggerne Hvem er best til å oppdage? Hvem er best til å beskytte? Er det noen som er bedre hjelpere enn andre? Eller er alle like gode? Har de ulike oppgaver på ulike alderstrinn? Brobyggernes verktøy kasser?

7 BROENE MELLOM FAMILIENS HJELPERE DET HANDLER OM MANGE BROER PÅ KRYSS OG TVERS FOR SAMHANDLING: VIKTIGE BROER MELLOM fødeavdeling, helsestasjon, barnevern, barnehage, skole, pptbup, sykehus-helse mmfl. TRENGER VI ET EGET SAMORDENDE BRO- OG TUNNELSELSKAP? ER VI ENIGE OM AT VI IKKE SKAL HA BOMPENGER?

8 HVA ER ET BARN? Jeg er blitt enig med meg selv om at barn er født sosiale. Alt de gjør er kommunikasjon. Og så har de et medfødt program hvor de søker det behagelige og unngår, eller de forsøker å få slutt på det ubehagelige. Så fort som mulig.

9 LIVET ER ALVOR Babyen vet likevel innerst inne i genene at hun eller han ikke er kommet til verden for moro skyld. Det skal overleve ved hjelp av, og sammen med, dem som de har landet hos. For en ny «take off» er de utstyrt med en kraftig motor. Et ubendig og uutslokkelig læringsinstinkt drevet av forhåndslagret energi for aktivitet og utforskning.

10 FAMILIEN ER NØDVENDIG Hjemmet blir den lille scene hvor barnet skal tilegne seg morsmål, et vell av ferdigheter, etablere holdninger og verdier, ta opp i seg religion og kultur for øvrig. Det er ditt kompetansesøkende barn. Den lille tradisjon er scenen hvor de skal lære og trenes for å bli kompetente på den store tradisjon der ute.

11 BARN ER FORMBARE Egentlig er det slik at barn er formbare. Vi sier ofte at barn er sårbare. Og det er et fint ord. Det appellerer til vår empati. Det er likevel slik at negative påkjenninger gjennom oppveksten etterlater noe mer enn arr fra fint grodde sår.

12 DET MEST FORMBARE

13 DET SÅRBARE Det er den lille scene som er sårbar. Livet på den lille scene er som et teater ofte med mamma og pappa i hovedrollen, men søsken kommer og går, og bestemor og bestefar dukker opp og TV står og står. Samtidig er foreldrene instruktører. Men i den rollen blir de tidlig påvirket av barnet.

14 FRA DEN LILLE TIL DEN STORE SCENE DER UTE Hva mener jeg med å si at det er den lille scene om er sårbar? Bare tenk på at de voksne begynner å slåss på den lille scene, og barn krabber under salongbordet med læringsinstinktet i høygir. Eller at noen dør på scenen. Hva må barnet da lære for å komme med de rette replikkene og de rette plasseringene på scenen når «Hjemme hos» nå skal oppføres. Eller tenk på at de kommer fra Palestina eller Kabul og skal fortsette med sitt eget «Hjemme hos» på den lille scene i et mottak og deretter en norsk kommune. Hvilken kompetanse får de på Kabul-scenen for å lykkes i den store norske tradisjonen der ute.

15 DEN FRISKMELDTE BARNDOMMEN Ved flere anledninger har jeg våget å uttale at den norske barndommen er friskmeldt. Barn har det bra i Norge. Dette mener jeg til tross stadige skrekktall om hvor mange barn som vokser opp og lever med ett eller flere åpenbare skadepotensialer i sitt hjemmemiljø. Hva mener jeg egentlig?

16 DEMORALISERENDE SKREKKTALL Først og viktigst mener jeg at oppskrudde tall for det å slå barn, ruse seg med barn tilstede, utøve vold i familien, la små barn være alene hjemme, barn som sover under benken på diskoteket i Gran Canaria, egentlig handler om å alminneliggjøre det uakseptable. Dermed svekkes bremsene hos dem som trenger å få dem styrket. Dernest kan overveldende fantasitall demoralisere så vel allmenheten som barnevernet.

17 LYSENDE TALL OG MØRKETALL «HELL-FELD STUDIEN» HVA ER DET? DUNKEL-FELD STUDIEN» HVA DA? OFTE NÅR VI BLIR KONFRONTERT MED STORE MØRKETALL, FINNES DE IKKE, DER FINNES BARE MØRKE!

18 HISTORISK - BIOLOGISK Den store nødvendigheten. Det finnes mange utgangspunkt for å beskrive og forstå variasjonene i den universelle familiedannelsen. I det store perspektivet har det ikke vært vanskelig å akseptere biologenes påpeking av kravene til overlevelse som hovedsvar på hvorfor familien ble universell. Avkommet, barnet, og etter hvert barnas lange veksttid med omfattende omsorgsbehov, handlet om ren overlevelse.

19 FAMILIEN Det vil si at menneskebarnet som åpent, langsomt utviklende, fleksibelt system, var totalt avhengig av beskyttelse og omsorg de første leveårene, etterfulgt av en årelang selvstendiggjørende selvhjulpenhet med fortsatt omfattende behov for beskyttelse og veiledning fram mot ungdomsalder.

20 FAMILIENS OMSORG Selv om dette bildet av familiens grunnleggende betydning på en måte er entydig, styrt av den store nødvendigheten, beskyttelse og overlevelse, er praksis for ivaretakelsen av barna, sett i et historisk og kulturelt perspektiv, meget variert og flertydig. For vårt perspektiv er det selvsagt av interesse å observere at omsorg og beskyttelse har vært det primære, den store nødvendigheten.

21 OMSORG FORAN BIOLOGI Den biologiske relasjonen til omsorgsgiverne har vært underordnet den menneskelige tilknytningen, selv om familiekjernen morfar-barn-slekt har vært det dominerende element.

22 FAMILIEN I ENDRING De store endringene moderne samfunnsutvikling: I nesten tusen år, fra Bronsealderen til det 1900-tallet var gårdsbruket som den selvbergende enhet, den dominerende rammen for familiedannelsen. I vår samtidshistorie ble framveksten av industrisamfunnet parallelt med en kontinuerlig kamp for likestilling mellom kjønnene, det viktigste bakteppet.

23 FAMILIEN OG SPRÅKET Barn som vokser opp med foreldre med lav utdannelse og i fattigdom kan få språklige og kognitive forsinkelser. Studier viste at av barn av foreldre med lav utdannelse og som var stønadsmottakere bare utviklet en fjerdedel av ordforrådet i forhold til barn av foreldre med høy utdannelse og høy sosioøkonomisk status.

24 HVA FANT DE UT? Foreldre med høy utdannelse ytret seg dobbelt så mye overfor barna sine enn foreldre med lav utdannelse og språket var rikere. Foreldre med høy utdannelse var i samspill med barna sine mer enn fire ganger så mye som foreldre med lav utdannelse. Disse foreldreferdighetene forklarte 61% av variasjonen i språklig vekst og 59% av variasjonen i barnas intellektuelle utvikling. Dette er høye tall.

25 KORTSIKTIG POLITIKK DET DREIER SEG IKKE OM ØKTE UTGIFTER Å SATSE PÅ KVALITET I ALLE FASER AV BARNS UTVIKLING. SPARING HANDLER OM Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE. Beste hilsen James J. Heckman, Nobelprisvinner i økonomi 2000.

26 KORT OG GODT Innstramming i barnehageressursene vil ramme barn som trenger språkstimulering. Dette er den sikreste måten å forsterke den allerede eksisterende generasjonsoverføring av skoletapere på. James.J. Heckman sier at den sikreste samfunnsinvesteringen vi har er investering i barns kognitive utvikling.

27 TRE VEIVISERE FOR BEDRE HJELP TIL UTSATTE BARN AARON ANTONOVSKY Sammenheng i livet JAMES PENNEBAKER Sette ord på, ikke legge lokk på LEONARD BERKOWITZ Det negative nettverk av vonde minner Bearbeiding reduserer sinne og aggresjon