FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE. Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE. Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning"

Oskar Berger
4 år siden
Visninger:

1 FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april 2019 Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning

2 Hvem er de enslige mindreårige? En sammensatt gruppe Landbakgrunn Alder Kjønn Ankomsttall : Stor variasjon pr år Ankomster i 2015: av 4 er under 15 år 8 av 10 er gutter Ankomster i 2016: 320 Ankomster 2017: 191 Ankomster 2018: 160

3 Ankomster av enslige mindreårige

4 Alder Alders- og kjønnsfordeling Jenter Jenter Enslige mindreårige Gutter Gutter Enslige mindreårige

5 En sammensatt gruppe Migrasjonsbakgrunn Botid i Norge Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn Familiesituasjon Alder Utdanningsbakgrunn Helse Med mye mer

6 Sentrale tema Bo- og omsorgsløsninger Skole og utdanning Kultur og fritid Sosiale nettverk Psykososialt arbeid Reetablering av kontakt med foreldre og hjemland

7 Internasjonale erfaringer 7 Successful care arrangements for unaccompanied refugee children should help them to form a secure-enough base from which they can make the transition from childhood to adulthood within the context of secure and lasting, appropriate attachments that can be maintained through time and across geographical boundaries (...) Fra rapporten Good Practice Guide, BAAF 2001

8 Boløsninger Bofellesskap Hybel med tilsyn Husverttiltak Fosterhjem Slektsplassering Direkteplassering Institusjon Familiehjem

9 Hva er et familiehjem? Familiehjemsmodellen er en bo- og omsorgsløsning for barn som flykter alene til Norge og som skal bosettes i en kommune. Modellen skal gi familiebasert omsorg med trygge, stabile omsorgspersoner, og det legges stor vekt på kvalitet og langsiktighet i omsorgen. Fra heftet Våre nye barn. Familiehjem som bo- og omsorgsløsning for enslige mindreårige flyktninger, SOS-barnebyer 2017.

10 Relasjonsbygging I et familiehjem bygges positive relasjoner mellom ungdommen og fosterforeldrene, som er en forutsetning for vellykkede løsninger på dagligdagse utfordringer. Kontinuiteten og de nære relasjonene i et familiehjem utløser ressurser som gir håp om en framtid i Norge. Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch (2016): Veileder for fosterforeldre til enslige mindreårige flyktninge. SOS-barnebyer

11 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr. EUs mottaksdirektiv

12 Problemområder Fra rapporten «Levekår for barn og unge i asylsøkerfasen» (Berg og Tronstad, 2015)

13 Emosjonelle problemer Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme Jeg bekymrer meg mye Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten Jeg blir nervøs i nye situasjoner Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt 43 % innen kritisk sone, 15 % i gråsonen Andelen asylbarn som befinner seg i en gråsone eller har avvikende problemer er vesentlig høyere enn blant andre barn i Norge

14 Erfaringer Familiehjemmene har ikke det institusjonspreget som bofellesskapene gjerne får med turnusordninger og ansatte som kom og gikk. (Ansatt) Det er så godt å ha bare ett menneske å forholde seg til. (Ungdom) Det å jobbe som fosterforeldre er i sterkere grad basert på et etisk oppdrag kontra det å jobbe turnus og gå på jobb. Her kommer man inn i hjem og forteller at mye er fokus på å gi ungdommene «hjem-følelsen». (Ansatt)

15 Ansattes erfaringer Det tar lang tid å bli kjent og lang tid å skjønne dem, men når man tilbringer 24/7 sammen så blir man kjent på en helt annen måte enn når man jobber turnus i et bofellesskap. Jeg tror også det åpner opp på en helt annen måte for de yngste. De føler seg sett i et familiehjem. Derfor er familiehjemsmodellen ekstra god for de yngste enslige mindreårige.

16 Suksessfaktorer Modellen bidrar til å skape et stabilt omsorgstilbud til en gruppe som har et særlig behov en trygg og stabil base. Dette gjelder først og fremst de yngste barna, men også andre som har et særlig behov for tett oppfølging. Den bidrar til at søsken kan bo sammen, samtidig som den avlaster eldre søsken for omsorgsansvaret. Modellen er fleksibel og kan derfor tas i bruk i både små og store kommuner. En viktig suksessfaktor er at det fins et faglig støtteapparat som kan veilede og bistå fosterforeldrene

17 Tre ting på en gang Lære norsk Fullføre skolegang Utvikle sosiale nettverk Virkemidler for: Integrering Inkludering Deltakelse Mestring

18 Utfordringer på ulike nivå Individnivå Flukthistorie Bekymringer og usikkerhet Sårbarhet, men også.. Forventninger og vilje til å gå videre Kommunenivå Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud Handlingsrom innenfor eksisterende rammer Samfunnsnivå Skape rammer økonomisk, juridisk, faglig, praktisk

19 Doble identiteter Offer overlever Ressurs - problem Avhengig - selvstendig Barn - voksen Flyktning ungdom Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?

20 Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg «A sense of coherence» (Antonovsky)

21 Mennesker på flukt Moktar Paki Pudenik, 2009

22 Kontakt Berit Berg Institutt for sosialt arbeid, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering

Like dokumenter

ETABLERING OG BOLØSNINGER

ENSLIGE MINDREÅRIGE BARN OG UNGE ETABLERING OG BOLØSNINGER Berit Berg, professor/forskningssjef NTNU Samfunnsforskning Hvem er de enslige mindreårige? En sammensatt gruppe Landbakgrunn Alder Kjønn Ankomsttall