MØTEINNKALLING Planutvalget

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: 13:00-16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 40/14 14/215 GBNR 26/138 - KLAGE PÅ OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ LISETRA OG KLAGE PÅ SKILØYPETRASE 39/14 13/589 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV SETERAREAL TIL FRILUFTSFORMÅL GNR 122 BNR 2 NORDMEDLIA 41/14 14/990 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT FOR ØYER VESTSIDE FORVALTNIGNSOMRÅDE FOR HJORTEVILT FOR PERIODEN /14 14/1002 REFERATER John Berge Leder

2 Sak 40/14 GBNR 26/138 - KLAGE PÅ OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ LISETRA OG KLAGE PÅ SKILØYPETRASE Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 026/138 Arkivsaksnr.: 14/215 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/14 Planutvalget /14 Planutvalget Vedlegg: Klage fra Wenche Løset på endring av plan i brev av Klage på vedtak om tillatelse til tiltak gitt i sak DS-PU 119/14 i brev av Klagers brev av til fylkesmannen Situasjonskart over gbnr 26/138 med tiltak godkjent i sak DS-PU 119/14 inntegnetinntegnet Resultat fra kontrollmåling av tomtegrensene til gbnr 26/138, den Fotodokumentasjon av kontrollmålingen den , bilde 1 retning syd, bilde 2 retning nord, bilde 3 retning øst mot klagers hytte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om tillatelse til tiltak på gbnr 26/138, av , journalført den Tillatelse til tiltak i sak DS-PU 119/14, den Sakens øvrige dokumenter Reguleringsplan for Lisetra 2 Sammendrag: Wenche Løset klager på utbyggingen av nabotomten gbnr 26/138 og på bortfall av skiløypetrase mellom hennes naboeiendom og naboeiendommene. Rådmannen viser til at omsøkt bygg og byggetillatelse er i samsvar med planen og i henhold til plan og bygningsloven for øvrig og at det ikke foreligger noen informasjon i kommunen om at skiløypetraseen skal bortfalle. Klagen blir med dette å avvise. Saksutredning: Øyer kommune mottok, den søknad fra Marius Jacobsen om tillatelse til oppføring av fritidsbolig på gbnr 26/138, beliggende innenfor reguleringsplanomådet for Lisetra. Med bakgrunn i at det omsøkte tiltaket var plassert på en riktig måte innenfor tomtegrensen og holdt innenfor de begrensinger og krav reguleringsplanen for øvrig setter for bebyggelse i området, ble tillatelse gitt den i sak DS-PU 119/14. I brev av innkom det klage fra Wenche Løset. I klagen hevdes det at utbygger har gjort endringer og besluttet at det ikke skulle komme skiløype mellom tomtene slik det var planlagt. Det klages derfor på endringer av den opprinnelige planen. I brev av vises det til at det er gitt tillatelse til bebyggelse som er i strid med reguleringsplanen. Det vises også til at deler av skiløypetraseen er tegnet inn på klagers eiendom og at det er av vesentlig betydning at den planlagte skiløypetraseen beholdes mellom eiendommene for å få noe mer avstand til naboeiendommen. I brev av I brev av gjentas dette og i brev av til fylkesmannen oppsummeres dette til to punkter. Side 2 av 12

3 Sak 40/14 1) Klage på fravikelse av reguleringsplanen idet man har unnlatt å legge skiløype mellom tomtene slik det opprinnelig framgår av planen. 2) Klage i forbindelse med nabovarsel på bygging av hytte, basert på at skiløypetraseen skal bortfalle slik at hytten kommer nærmere min hytteeiendom. Det vises også til at fjerning av skiløypetraseen vil tvinge hytteeiere til å gå over hennes eiendom og helt nær hennes terrasse. Fylkesmannen viser i sitt svarbrev av at kommunen i forhold til skiløypa, dersom denne er anlagt feil, har plikt til å forfølge overtredelsen i henhold til av Plan- og bygningsloven I forhold til byggesaken vil Fylkesmannen avvente kommunens behandling av klagen. Fylkesmannen kan ikke vurdere de materielle sidene ved saken så lenge kommunens saksbehandling ikke er avsluttet. Vurdering: Det ble den av Øyer kommune gjennomført en befaring og kontrollmåling av tomtegrensene og plasseringen av bygget på gbnr 26/138. Det kunne da konstateres at bygget med ubetydelige avvik var plassert i henhold til søknaden, 5,4 meter fra egen tomtegrense og i underkant av 10 meter fra klagers tomtegrense på det nærmeste. Opparbeidingen av tomten startet om lag 0,5 meter innenfor egen tomtegrense. Fra kommunens side kunne en ikke se noen forhold som fravek byggetillatelsen og planbestemmelsene eller berørte klager på annen ulovlig eller utilsiktet måte, men hun har fått en ny nabohytte drøyt 30 meter fra egen hytte slik det er fastsatt i reguleringsplanen for Lisetra 2. Det kunne videre konstateres at det ikke var foretatt noen form for opparbeidelse av nærliggende skiløypetrase. Som bestemt i reguleringsplanen går denne delvis inn på klagers eiendom og ved etablering må nødvendig grunn innløses, dersom denne skal bygges. Dette vil være en privatrettslig sak mellom utbygger og klager. Fra kommunens side er en ikke kjent med at planen skal endres. Det framkom ingen klager på skiløypetraseen ved og delvis over klagers eiendom, da planen var på høring. Klagers henvisning til at hytteeiere går over hennes eiendom, som for en stor del ikke er opparbeidet, er ikke en kommunal sak. Rådmannens forslag vedtak: 1. Planutvalget i Øyer viser til at omsøkt oppføring og tillatelse til tiltak på gbnr 26/138, gitt i sak DS-PU 119/14 den , er i samsvar med bestemmelsene i reguleringsplanen Lisetra 2 og plan- og bygningsloven for øvrig. I forhold til skiløypetraseen viser planutvalget til at det ikke foreligger noe informasjon i kommunen om at denne skal bortfalle. Dersom dette er tilfelle, må en slik endring behandles på vanlig måte i planutvalget. Klagene fra Wenche Løset blir med dette å avvise, da det ikke er konstatert noen forhold av bygningsmessig eller planmessig art som er feil. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for gjennomgang og endelig avgjørelse. Sveinar Kildal Rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Side 3 av 12

4 Sak 39/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV SETERAREAL TIL FRILUFTSFORMÅL GNR 122 BNR 2 NORDMEDLIA Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 122/002 Arkivsaksnr.: 13/589 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/14 Planutvalget Vedlegg Søknad av om fradeling av eiendommen gnr 122 bnr 2 i Øyer kommune tilhørende Jo Henning Lie. Brev av Kommentarer til svarbrev fra Landbrukskontoret ang. søknad om fradeling av eiendom. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Anmodning om landbruksfaglig behandling og uttalelse til saken, av Svarbrev av fra landbrukskontoret Høringsuttalelse fra Oppland Fylkeskommune i E-post av Sakens øvrige dokumenter Sak 10/1128 Behandling av sak om ulovlig ombygging og søknad om riving av seterstue. SAMMENDRAG Jon Henning Lie vurderer å selge sin eiendom gbnr 122/2 til sin bror Sven Arne Lie som vil overta denne og drifte gården. Han ønsker selv å fradele en mindre del av seterteigen med påstående seterhus og omgjøre dette til fritidsbolig. Det vises bl.a til at overtakelse av dette vil bli en byrde for ny eier og at det finnes flere andre fritidseiendommer i seterområdet for øvrig. I den landbruksfaglige vurderingen blir det vist til at fradeling av seterhus vil bidra til å hule ut seterområdene og danne mulige konfliktarenaer mellom fritidsinteresser og landbruk. Ulempene ved dispensasjon vil være større enn fordelene siden eiendommen fortsatt skal være en landbrukseiendom. Rådmannen tilrår derfor ikke imøtekommelse av søknaden. SAKSBAKGRUNN Jon Henning Lie vurderer å selge sin eiendom gbnr 122/2 til sin bror Sven Arne Lie som vil overta denne og drifte gården. I følge søker vil dette medføre store investeringer på gårdsbruket i forhold til våningshus, driftsbygninger, løsøre mv. For å redusere både kostnader ved overtakelsen og ved senere istandsettingsbehov og drift, ønskes det en fradeling av en del av setereiendommen der det i følge søker står «2 hus, 1 uthus og en liten låve». Det ene huset og låven er i dårlig forfatning og skal rives. Søker bebor i dag ikke gården og utover henvisningen til de kostnadsmessige konsekvensene ved overtakelse for broren, vises det til at gården med seter er arv etter faren og at det er setra søker bruker og ønsker å beholde en del av til fritidsformål. Side 4 av 12

5 Sak 39/14 Søker startet i 2010 en ikke omsøkt ombygging av fjøset til hytte/anneks. Dette forholdet er nå avklart, men fjøset er ikke gitt status som hytte/anneks og er følgelig fortsatt en driftsbygning i landbruket. Samtidig som det ble gitt tillatelse til å fortsette ombyggingen, ble det også stilt krav om å rive den gamle seterstua som var i svært dårlig forfatning. Det skal derfor fortsatt bare være ett hus til beboelse på setertrøa. Det søkes nå om fradeling av et areal på om lag 370 m 2 tilhørende seterteig på Roåker gbnr 122/2. Eiendommen disponerer samlet på om lag 364,3 da. BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 12 Lovgrunnlaget Iht. jordloven 12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Etter intensjonene til jordlova beskrevet i formålsparagrafen ( 1), heter det mellom annet at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjoner sine behov. Forvaltninga skal vere miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter». I dette ligger at arealressursene skal forvaltes med tanke på at en i framtida kan få større behov for jordbruksjord enn i dag og at det skal utvises aktsomhet med bl.a. fradeling til andre formål enn jordbruksproduksjon. Vurdering Pålsrud søndre er ikke av de største gardene i bygda, men heller ikke av de minste. Eiendommen kan sies å være et «gjennomsnittsbruk». Det er ikke husdyrproduksjon på eiendommen i dag, men i følge søknaden er det planen at søkers bror skal kjøpe eiendommen og starte opp med dyr. Det argumenteres med at en ved fradeling kan omsette landbrukseiendommen til en lavere pris og dermed gi større økonomisk handlerom for investeringer på eiendommen. Dette kan ikke tillegges vekt av betydning. Rundskriv M-1/2013 fastslår at det ikke skal legges nevneverdig vekt på hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Kjøper og selgers finansielle situasjon skal derfor ikke ha betydning for delingsspørsmålet. Det er for øvrig stor etterspørsel etter landbrukseiendommer og høy betalingsvilje i markedet. At garden har seter vil normalt gjøre eiendommen mer attraktiv. En fradeling av arealer eller bebyggelse vil bidra til å svekke eiendommens ressursgrunnlag og dermed være i strid med hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur og vern av arealressursene. Iht. lovteksten skal de drifts- og miljømessige ulemper en fradeling vil medføre måtte vurderes. I forbindelse med jordbruk og husdyrdrift oppstår både støy, støv, insektplager m.m. Den som eier både jord og nærliggende boliger/seterhus er gjerne noe mer tolerant mot ulemper av jordbruksdrift enn de som ikke har et eiermessig forhold til disse aktivitetene. Å legge til rette for fritt omsettelige fritidseiendommer tett inntil dyrkamark er derfor uheldig. Selv om det er flere hytter i området ligger disse i noe større grad distansert fra dyrkamark enn i dette tilfellet. Landbruket i Øyer er særpreget av de fleste gardsbruk har både en og to setre. Setermiljøene er i hovedsak preget av gammel seterbebyggelse i tilknytning til seterløkkene. For å bevare disse spesielle setermiljøene er det viktig at det midt i seterlandskapet ikke oppstår fritt omsettelige fritidseiendommer, eiendommer som vil ha andre bestemmelser knyttet både til arkitektur/bygningspreg, arealstørrelser og bruksmønster. Slike fradelinger vil bidra til å hule ut både LNF-begrepet og setermiljøene. Det brukes som argument fra søker at det allerede er mange hytter i Roåker-området og det henvises til en sak på Smedpersetra der det ble gitt tillatelse til fradeling i Dette viser nå at vedtak i enkeltsaker kan skape presedens og dreie praksis i en uheldig retning. Side 5 av 12

6 Sak 39/14 At det blir gitt tillatelse til deling i en enkeltsak vil ikke nødvendigvis dreie praksis. Det kan også være spesielle forhold som tilsier at praksis kan fravikes i enkeltsaker. En kan kanskje si at det ikke vil ha stor betydning for setermiljøet på Roåker at det tillates fradeling i denne saken. Det vil imidlertid bli vanskelig å sette grensene ved senere saker på i hvilke tilfeller fradeling kan tillates og ikke tillates. Det påberopes i de fleste delingssaker spesielle årsaker til at det akkurat i dette tilfellet er viktig med fradeling. I hovedsak dreier dette seg om private og personlige interesser, følelser, barndomsminner etc. Dette er forhold som ut fra jordlovens bestemmelser ikke er relevant for vurderingen av delingsspørsmålet. For best mulig å ivareta de viktige setermiljøene i Øyer mot uheldige fradelinger er det derfor prinsipielt viktig i denne saken ikke å tillate fradeling. I en helhetsvurdering er det etter dette rådmannens syn at deling bør avslås med hjemmel i jordloven 12. BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG DELINGSLOVEN Plan- og byggfaglig bakgrunn og vurdering: Utover jordlovbehandling må fradelingen skje etter plan- og bygningslovens 20-1 pkt m og etter forutgående dispensasjonsbehandling iht pbl 19-2, der dette er nødvendig ut fra gjeldene lov og plangrunnlag. Med bakgrunn i at både etableringen av en ny boligeiendom og ny fritidseiendom ligger i uregulert LNF-område og i områder hvor nyetablering av denne eiendomstypen ikke er forutsatt, vil det være nødvendig med forutgående dispensasjonsbehandling. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Selve fradelingen og etableringen av nye eiendommer, gjennomføres i samsvar med delingsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Side 6 av 12

7 Sak 39/14 Planmessige forhold og natur og kulturgrunnlag Det omsøkte arealet ligger i et LNF- område, men en endring til fritidsformål i seg selv for dette begrensete enkeltarealet vil ikke forringe det bærende grunnlaget for kommuneplanens arealdel, hverken for eksisterende plan eller for revideringsgrunnlaget for ny plan. Naturbasekartet og informasjon fra Askeladden er gjennomgått og ut fra dette kan en ikke se at det foreligger noe som kan gi negative konsekvenser for miljø, naturtyper, arter eller kultur og kulturlandskap. Fra kommunens side kan en heller ikke se at statlige eller regionale planer og målsettinger blir berørt på noen negativ måte. Fradeling av et areal på om lag 370 m 2 av ikke oppdyrket areal er i er i seg selv så marginalt, at det rent arealmessig knapt berører LNF området som sådant i området. Landbruksfaglig vurdering På Paalsrud søndre er det ikke husdyrhold. Søker opplyser at seterkvea har vært disponert av brukeren på naboeiendommen og at dette vil bli videreført fram til evt. ny eier selv har bruk for arealene. Ut fra søknader om produksjonstilskudd disponerer og driver foretaket Jo Henning Lie jordbruksarealene, men avlinga selges. Til landbrukseiendommen ligger også ei annen hytte på sørsiden av Roåker i tilknytning til en dyrkingsparsell. I takt med bruksrasjonalisering i landbruket og nedgang i antall driftsenheter med husdyr, har seterhus de senere 10-år i større og større grad blitt brukt til fritidsformål enn i forbindelse med setring og landbruksdrift i seterområder. I mange tilfeller er en bygningsmasse som ikke lenger står i stil til eiendommens drift og driftsgrunnlag en økonomisk og vedlikeholdsmessig byrde. I forhold til dagens drift av eiendommen vil en fradeling av seterhus ikke ha noen driftsmessig konsekvens av særlig betydning. Imidlertid representerer seterhus, i tillegg til verdi av egen bruk, også et utleiepotensiale for landbrukseiendommen. Siden eiendommen vurderes solgt som landbrukseiendom kan fradeling ha betydning for kommende behov eller ønsker om oppføring av seterhus. Slike tiltak i LNF-områder skal behovsprøves jf. veileder for Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss. Fradeling av seterhus bidrar også til å hule ut seterområdene og danne mulige konfliktarenaer mellom fritidsinteresser og landbruk. Søkers hovedargument for fradeling er at dette skal medvirke til ny drift på eiendommen. Siden han faktisk driver jordbruksarealene selv, vil det søker mener med «ny drift» antas å være oppstart av husdyrhold. I lys av dette kan landbrukskontoret ikke se at en fradeling vil være til fordel for driftsenheten. Rådmannen mener tvert imot at ulempene ved dispensasjon er større enn fordelene, siden eiendommen fortsatt skal være en landbrukseiendom. Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune støtter rådmannens vurdering og er enig i at det er viktig å ta hensyn til de landbruksfaglige forholdene der eiendommen er omsluttet av dyrket mark. En hovedutfordring ved å fradele seterhus fra landbrukseiendommer er at disse blir fritt omsettelige eiendommer, noe som på sikt kan gi konflikt i forhold til landbruksdrift. Et positivt vedtak i saken vil kunne danne en sterk presedens for tilsvarende saker. Side 7 av 12

8 Sak 39/14 Fylkesmannen i Oppland Det har ikke innkommet uttalelse fra Fylkesmannen. Det vises her til brev av , der det opplyses at mindre dispensasjoner vil bli nedprioritert og at dersom det ikke er bedt om utsatt frist, så vil henvendelser i slike saker ikke bli besvart. KONKLUSJON Fradelingen berører viktige prinsipielle og presedensbærende forhold. Øyer kommune har i likhet med mange andre kommuner i dag et betydelig antall seterstuer som kan tenkes fradelt til fritidsformål for erverv av andre i familien til eieren, eller til andre interesserte. Endret bruk av seterområdene og endrete driftsmessige forhold i landbruket ellers, har redusert behovet for bruken av disse i rent landbruksmessig sammenheng og presset for fradeling og salg er økende. I forhold til ivaretakelse av bebyggelsen på setrene kan dette være positivt, men samtidig vil det også kunne få betydelige driftsmessige bakdeler for bruken av seterområdene samlet i landbruksmessig sammenheng, dersom endringene skjer i stort omfang. Den presedensskapene virkningen av en imøtekommelse kan derfor på sikt medføre at seterområder omdannes til hytteområder, noe som klart vil være i strid med dagens arealplanlegging. Det vurderes derfor som svært lite tilrådelig å imøtekomme søknaden, jfr pbl 19.2 andre ledd. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Søkers henvisning til at fradelingen vil medvirke til ny drift og bedre økonomisk utgangspunkt for ny driver, er dels av personlig karakter og dels en helt ut udokumentert påstand som ikke kan tillegges vekt. Det vises her til den landbruksfaglige vurderingen der det framholdes at en fradeling ikke vil være til fordel til for driftsenheten og at ulempene ved en dispensasjon vil være klart større enn fordelene, dersom eiendommen fortsatt skal være en landbrukseiendom. 2. Øyer kommune har i likhet med mange andre kommuner i dag et betydelig antall seterstuer som kan tenkes fradelt til fritidsformål for erverv av andre i familien til eieren, eller til andre interesserte. Den presedensskapene virkningen av en imøtekommelse kan derfor på sikt medføre at seterområder omdannes til hytteområder, noe som klart vil være i strid med dagens arealplanlegging og til betydelig ulempe for landbruket. 3. Det vurderes derfor ikke som tilrådelig å imøtekomme søknaden, jfr pbl 19.2 andre ledd, der det vises til at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. 4. Øyer kommune avslår, med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser, fradeling av seterhus med omkringliggende areal ca. 365 m2. En fradeling er ikke forenlig med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur, hensynet til vern av arealressursene og bevaring av setermiljøet. Sveinar Kildal Rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Side 8 av 12

9 Sak 41/14 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT FOR ØYER VESTSIDE FORVALTNIGNSOMRÅDE FOR HJORTEVILT FOR PERIODEN Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/990 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/14 Planutvalget Vedlegg: Bestandsplan for hjort Øyer vestside forvaltningsområde for hjortevilt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune Vedtatt Planutvalget Sammendrag: Øyer vestside forvaltningsområde for hjortevilt søker om godkjenning av ny bestandsplan for hjort for perioden Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig bestandsplan. Planen skal inneholde målsettinger for bestandsstørrelse, bestandsutvikling og en plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. Hjortebestanden på Øyer vestside har økt de siste årene og det er et mål at bestanden stabiliseres på dagens nivå og at avskytingen kommer opp på nivå med tilveksten. Det søkes om en kvote på 64 dyr 16 dyr pr. år. Dette er en dobling i kvotene i forhold til forrige planperiode. Rådmannen mener målsettingene i Bestandsplanen for hjort for Øyer vestside forvaltningsområde er i samsvar med de kommunale målsettingene. Rådmannen mener videre at omsøkt kvote for planperioden og planlagt avskytingsprofil vil ivareta målene som er satt i Bestandsplanen og målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune. Saksutredning: Øyer Vestside forvaltningsområde for hjortevilt søker om godkjenning av ny bestandsplan for hjort for perioden Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig bestandsplan. Planen skal inneholde målsettinger for bestandsstørrelse, bestandsutvikling og en plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. Målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune ble vedtatt og lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget den Det kom ingen merknader til planen og vedtaket av er endelig. For hjort er det satt opp følgende målsetting for bestandsnivå og utvikling: Det er et mål at bestanden av hjort stabiliseres på dagens nivå og at avskytingen kommer opp på nivå med tilveksten og skjer gjennom rettet avskyting. Side 9 av 12

10 Sak 41/14 Bestandsplanen for hjort for Øyer vestside forvaltningsområde er utarbeidet for fire år, årene Nedenfor følger en oversikt over målene som er satt i bestandsplanen mål for bestandsstørrelse, bestandsutvikling og avskyting. Mål for bestandsstørrelse og bestandsutvikling Det er et mål at bestanden av hjort stabiliseres på dagens nivå og at avskytingen kommer opp på nivå med tilveksten og skjer gjennom rettet avskyting. Ut fra sett hjortregistreringene skal bestanden av hjort i planperioden ligge på 0,2 sett hjort pr jdv. Gjennom rettet avskyting vil hjortebestanden forvaltes slik at det oppstår en riktig sammensatt og høyproduktiv bestand med 60 % hunndyr og 40 % hanndyr. Det er videre en målsetting at det skal være 20 % kronhjort i stammen. Mål for avskyting Eldre hann 37,5 % Eldre hunn 25 % Ungdyr / kalv 37,5 % Kjønnsfordeling 60 % hanndyr og 40 % hunndyr Uttak i planperioden 64 dyr 16 dyr pr. år. I siste bestandsplanperiode for var den årlige kvoten på 8 dyr og det ble felt 21 dyr, noe som tilsvarer 88 % av tillatt kvote på 24 dyr. Observasjoner og sett hjort registreringene viser at bestanden av hjort har økt i siste planperiode og spesielt på Roåker har det blitt registrert en betydelig økning. Dette stemmer også med meldinger fra baksida på Fåvang hvor det meldes om mye hjort. Siden observasjonene av sett hjort pr. jdv ligger over målsettingen for ny planperiode økes kvotene fra 8 dyr/år til 16 dyr/år. I 2013 var sett hjort pr. jdv 0,23. Hvis man tar med en enkeltobservasjon av 32 dyr - sett i måneskinn på Roåker - blir sett hjort pr. jdv i 2013 på 0,4. Viser for øvrig til vedlegg Bestandsplan for hjort Øyer vestside forvaltningsområde for hjortevilt. Vurdering: Etter den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt skal kommunen vedta målsettinger for utviklingen av hjorteviltbestandene og bestandsplanene skal være i samsvar med disse for å bli godkjent. Hjorteviltbestanden på Øyer vestside har økt de siste årene. Dette er en trend som man ser i mange omrpder hvor hjorten har etablert seg man greier ikke å skyte ut tilveksten. Det er viktig at man får forvaltet hjorten på en bærekraftig og effektiv måte og at man har kontroll på bestandsutviklingen. Observasjoner og sett hjort registreringene viser også at man får større konsentrasjoner av hjort i enkelte områder. Dette er en utfordring og Side 10 av 12

11 Sak 41/14 det er viktig at rettighetshaverne legger til rette for at tilveksten i bestanden kan tas ut under jakt og at bestandsplanen tar høyde for dette. Rådmannen mener at Bestandsplanen for hjort for Øyer vestside forvaltningsområde er i samsvar med målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune og ivaretar hensynene til bestandsmessige forhold, beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker. Rådmannen mener videre at omsøkt kvote for planperioden og planlagt avskytingsprofil vil ivareta målene som er satt i bestandsplanen og målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget godkjenner Bestandsplan for hjort for Øyer vestside forvaltningsområde for hjortevilt for perioden Sveinar Kildal Rådmann Sigbjørn Strand Side 11 av 12

12 Sak 42/14 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/14 Planutvalget Brev fra fylkesmannen i Oppland av : Utvidelse av område for skadefelling av bjørn. 2. Protokoll fra møte Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. 3. Brev fra fylkesmannen i Oppland av : Utvidelse av område for skadefelling av bjørn. 4. Brev fra fylkesmannen i Oppland av : Erstatning for rovviltskade Brev fra Øyer fjellstyre av : Taksering av rype Varsel. 6. Brev fra NVE av : Hensyn til flom- og skredfare i arealplaner NVEs bidrag. 7. Høring Forslag til endring i energilovforskriften. 8. Høring og ettersyn: Regional plan for forvaltning i vannregion Glomma, og for de norske delene av vannregion Västerhavet. 9. Brev fra fylkesmannen i Oppland: Register for eksisterende inngrep/tiltak og godkjente planer for å følge utviklingen i planområdet for Rondane-Sølnkletten. Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 12 av 12