Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Vurdering av erfaringer og resultater for avisingssesongen 2005/06 Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: Fax: Tittel/Title: Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Vurdering av erfaringer og resultater for avisingssesongen 2005/06. Forfatter(e)/Autor(s): Roger Roseth Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Lukket 3090 Arkivnr Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: 83/ Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Sandefjord lufthavn Torp Stikkord/Keywords: Avisingskjemikalier, forbruk, transport, nedbryting og utslipp til Rovebekken Deicing chemicals, transport, degradation and discharge to Rovebekken Kontaktperson/Contact person: Lars Guren Fagområde/Field of work: Miljøovervåking Environmental monitoring Sammendrag På oppdrag fra Sandefjord lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingskjemikalier for vintersesongen 05/06. På tross av en vinter med uvanlig mye snø og høyt forbruk av flyavisingsvæske (132,5 tonn 100 % glykol), synes det å ha vært god kontroll med avrenning av flyog baneavisingsmidler til Rovebekken. Målte konsentrasjoner av glykol i Rovebekken gir ikke grunn til å anta at det har oppstått akutte effekter på fisk eller bunndyr i områdene rett nedstrøms flyplassen. Foreløpige resultater fra bunndyrundersøkelsen utført i mai 2006 synes å bekrefte dette. Sandefjord lufthavn bør likevel bestrebe seg på å unngå konsentrasjoner av glykol i Rovebekken på over 10 mg per liter. Fokusert tilsetningsstoff i flyavisingsvæske har ikke blitt påvist (<1 µg/l) i prøver fra Rovebekken. Erfaringsprosjektet, med spredning av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattformen på snødekte grasarealer langs taksebane, synes å ha blitt gjennomført uten målbare bidrag til glykolkonsentrasjonene i Rovebekken. En bør imidlertid avvente ny og sikrere dokumentasjon knyttet til gjennomføringen av en tilsvarende spredning sesongen 06/07 før en slik spredning av svakt glykolholdig snø kan utføres rutinemessig. Tilførslene av glykol til Rovebekken synes i hovedsak å stamme fra følgende kilder: (1) Utslipp av rent overvann fra avisingsplattformen, (2) Inntakskummer for overvann der flyene venter på klarsignal til takeoff og (3) Drens- og overvannssystemet rundt og under avisingsplattformen. Foreslått tiltakspakke med beredskapsdam, ny terrengforming rundt nevnte inntakskummer samt føre prioriterte delstrømmer av potensielt forurenset drens- og overvann til beredskapsdam, vil kunne redusere tilførslene av glykol til Rovebekken og gi langt bedre kontroll med disse utslippene. Tiltakene er vesentlige for å redusere faren for uhellsutslipp av glykol til Rovebekken. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Norge/Vestfold Sandefjord Sandefjord lufthavn Torp Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Trond Mæhlum Roger Roseth

3 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING AVRENNING OG RESIPIENTER BANE- OG FLYAVISINGSKJEMIKALIER MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET STASJONER FOR VANNPRØVER RESULTATER AVISINGSSESONGEN 2005/ VANNPRØVER TATT I ROVEBEKKEN VANNPRØVER TATT I OVERVANNSSYSTEM OG I GRUNNVANN VÅRNESBEKKEN UNNEBERGBEKKEN OKSYGENMÅLINGER BAKTERIEANALYSER FRA ROVEBEKKEN DIFFUS SPREDNING AV AVISINGSKJEMIKALIER FISKEUNDERSØKELSER BUNNDYRUNDERSØKELSER ERFARINGSPROSJEKT SPREDNING AV SVAKT GLYKOLFORURENSET SNØ PÅ GRØNTAREALER INNLEDNING FORESLÅTTE PRINSIPPER, KRITERIER OG OPPFØLGING I HHT. NOTAT PRAKTISK GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING OPPFØLGING AV VANNKVALITET I OVERVANNSYSTEM OG ROVEBEKKEN BILDEDOKUMENTASJON AV UTLEGGING OG SPREDNING AV GLYKOLHOLDIG SNØ SAMLET VURDERING AV RESULTATER FOR ERFARINGSPROSJEKTET EVALUERING - MILJØOPPFØLGINGSPROGRAMMET KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG...33 Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 2

4 1. Sammendrag På oppdrag fra Sandefjord lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingskjemikalier for vintersesongen 05/06. På bakgrunn av innsamlede resultater og erfaringer er det gitt råd knyttet til videre miljøovervåking og tiltak som ytterligere kan redusere utslipp og risiko for utslipp. Miljøovervåkingsprogrammet fokuserer på å klarlegge utslipp til den sjøørretførende Rovebekken, konsentrasjoner og evt. effekter i bekken. Vintersesongen 05/06 var det store og hyppige snøfall på Torp. Det var lange perioder med frost og stor snødybde langs banesystemene fra ultimo desember til primo april. En ekstrem vinter ga høyt forbruk av flyavisingsvæske, dvs. 132,5 tonn glykol (100 %) mot 55 tonn sesongen 04/05. Forbruket av baneavisingskjemikalier var normalt, dvs. 16,2 tonn formiat mot 19,5 tonn sesongen 04/05. På bakgrunn av vurderinger i rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering (Weideborg og Roseth 2005) ble miljøovervåkingsprogrammet utvidet noe sesongen 05/06. Det ble tatt flere vannprøver, etablert nye prøvetakingsstasjoner og det ble analysert for nye stoffer. Utvidelsen omfattet blant annet etablering av nye stasjoner ved utslipp av drensdann til Vårnes- og Unnebergbekken, og analyser av fokusert tilsetningsstoff samt baneavisingsmidlet formiat. I en samlet vurdering av vannprøver tatt i Rovebekken nedstrøms alle utslipp fra flyplassen (Stasjon R), synes det å ha vært god kontroll med avrenning av fly- og baneavisingsmidler gjennom vintersesongen 05/06. Av totalt 16 vannprøver var det tre vannprøver med konsentrasjoner over 10 mg glykol per liter (maks 19,4). Med bakgrunn i tidligere erfaringer forventes det ikke akutte effekter på fisk og bunndyr i Rovebekken som følge av målte konsentrasjoner av glykol sesongen 05/06. Sandefjord lufthavn bør likevel bestrebe seg på å unngå konsentrasjoner av glykol i Rovebekken på over 10 mg/l. Fokusert tilsetningsstoff i flyavisingsvæske ble analysert i fire utvalgte vannprøver fra Rovebekken, men ble ikke påvist (< 1 µg/l) i noen av disse, selv ikke for en prøve som inneholdt 12,5 mg glykol per liter. Tilsetningsstoff ble imidlertid funnet i kontrollprøver fra avisingsplattform med høyere konsentrasjoner av glykol. Tilsetningsstoffet tilhører en gruppe vanlig brukte vaskestoffer, som brytes lett ned, men som er akutt giftige for vannlevende organismer før de brytes ned. Tilsetningsstoffet er overflateaktivt og vil binde seg til overflater og partikler. Slik vil de potensielle biologiske effektene kunne avta raskt under transport som følge av binding og nedbrytning. I rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering (Weideborg og Roseth 2005) anbefales det at glykolkonsentrasjonen i Rovebekken ikke bør overstige 35 mg/l i mer enn 10 dager per år. Dette for å ha god sikkerhet mot evt. akutte effekter av fokusert tilsetningsstoff på alle organismetyper i bekken. Under avising- og en stund etter avisingsoperasjoner samles all avrenning fra avisingsplattformen til tanker og kjøres bort for behandling. I perioder med regn uten avising føres rent overvann til utslipp i Rovebekken. I praksis vil slik avrenning sluppet til Rovebekken periodevis inneholde mindre konsentrasjoner av glykol, noe som er dokumentert gjennom måling av vannmengder og analyse av representative vannprøver fra stasjon AV nedstrøms avisingsplattformen. Samlet utslipp av glykol til Rovebekken med rent overvann fra plattformen er grovt anslått til rundt 2 tonn 100 % glykol for vintersesongen 05/06. Fortynnet i middelvannføringen i Rovebekken rett nedstrøms flyplassen gir dette en beregnet gjennomsnittskonsentrasjon på rundt 2 mg glykol per liter i bekkevannet. Generelt er det ønskelig å føre bedre kontroll med utslipp av overvann fra avisingsplattformen samt øke sikkerheten mht akutte uhellsutslipp av glykol. Planlagt beredskapsdam, som bygges høsten 2006, vil bidra til dette. Dammen vil gi bedre kontroll med utslipp og vannkvalitet, mulighet for tilbakepumping til lagertank, prioritere utslipp til perioder med flomvannføring og nedbrytning av glykol i restvolum på våren. Vannprøver tatt rett oppstrøms (Stasjon K) og nedstrøms (Stasjon R) utslipp av overvann fra avisingsplattformen har i perioder vist omtrent samme innhold av glykol. Dette kan indikere at glykolen som gjenfinnes i Rovebekken i perioder tilføres fra overvanns- og dreneringssystemet i nærheten av Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 3

5 avisingsplattformen. Fokuserte kilder er 4 inntakskummer for overvann på taksebane der fly fra avising venter på klarsignal til takeoff, men også andre deler av overvanns- og dreneringssystemet rundt plattformen. Tiltaksmessig anbefales dette håndtert gjennom endret terrengutforming rundt nevnte inntakskummer for overvann slik at glykolholdig vann infiltrerer framfor å bli ledet via overvann til utslipp i Rovebekken. I tillegg bør prioriterte delstrømmer av drenerings- og overvannsystemet rundt avisingsplattformen føres fram til beredskapsdammen. Disse tiltakene planlegges også iverksatt høsten Erfaringsprosjektet, med spredning av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattformen på snødekte fulldyrkede grasarealer langs taksebane, synes å ha blitt gjennomført uten at det har gitt målbare bidrag til glykolkonsentrasjonene i Rovebekken. Et samlet snøvolum på rundt 700 m 3, hvor opprinnelig innhold av glykol er redusert gjennom selektiv nedsmelting, har blitt håndtert gjennom jevn utspredning på et samlet areal på 38 daa. Midlere arealbelastning er på 0,46 kg KOF og i underkant av 100 l vann per kvadratmeter, og i tråd med anbefalinger gitt av Bioforsk Jord og miljø. Glykol tilført med utspredd snø antas i hovedsak å bli brutt ned gjennom infiltrasjon og transport gjennom jord i grøntområdene. Gjennomførte målinger gir imidlertid ikke sikker dokumentasjon på at dette har skjedd, da vannprøvene fra overvanns- og dreneringssystemet er tatt ut nedstrøms avisingsplattformen. Ved videreføring av erfaringsprosjektet sesongen 06/07 bør det etableres et målepunkt oppstrøms plattformen, men nedstrøms arealer hvor det er spredd svakt glykolholdig snø. En endelig vurdering av om slik spredning av svakt glykolholdig snø kan utføres rutinemessig bør gjøres når resultatene fra sesongen 06/07 foreligger. I en samlet vurdering synes håndteringen av fly- og baneavisingskjemikalier ved Sandefjord lufthavn Torp å ha vært tilfredsstillende gitt en krevende avisingssesong og gitt de håndteringsmulighetene som er på flyplassen i dag. Det har blitt brukt store ressurser for å holde utslippene av glykol fra avisingsplattformen til Rovebekken på et minimum. Verken målinger av vannkjemi eller foreløpige vurderinger av bunndyrundersøkelser utført våren 2006 indikerer større akutte utslipp til bekken. Planlagte tiltak i form av bygging av beredskapsdam, terrengforming rundt nevnte inntakskummer for overvann og bedre kontroll med mulig glykolpåvirket drens- og overvann fra områder under og rundt avisingsplattformen, vil være viktige tiltak for å redusere og kontrollere tilførslene av glykol til Rovebekken. Risikoen for uhellsutslipp av glykol vil reduseres betydelig som følge av nevnte tiltak. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 4

6 2. Innledning Miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp har som målsetting å overvåke konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avisingsmidler i bekker som mottar avrenning fra flyplassområdet. I tillegg skal programmet gi et grovt bilde av diffus spredning av avisningskjemikalier på grøntområdene langs rullebanen. Denne rapporten gir en vurdering av analyseresultater og målinger som har blitt samlet inn gjennom miljøovervåkingsprogrammet avisingssesongen 2005/06. Som en følge av problemstillinger og vurderinger som har blitt omtalt i rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering (Weidborg og Roseth 2005) har det i 2005/06 blitt tatt flere vannprøver og analysert for flere parametere enn tidligere sesonger. En svært snørik vinter med store snøfall knyttet til perioder med stor flyaktivitet har gitt verdifull informasjon om maksimalt forbruk av fly- og baneavisingsmidler, transport og tap av kjemikaler til bekker og aktuelle konsentrasjoner i disse bekkene. Gjennom sesongen 05/06 har det blitt gjennomført et erfaringsprosjekt med spredning av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattform på grøntarealer langs taksebane. Knyttet til dette erfaringsprosjektet har det blitt tatt ut ekstra vannprøver fra overvanns- og dreneringssystemet langs nevnte taksebane, samt i Rovebekken. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 5

7 3. Avrenning og resipienter Deler av kjemikalier brukt til fly- og baneavising ved Sandefjord lufthavn Torp vil kunne transporteres til bekkene som drenerer flyplassområdet, dvs. Rove-, Vårnes- og Unnebergbekken. Noe vil også kunne infiltrere til lokalt grunnvann. Vannanalyser fra tidligere avisingssesonger har vist at Rovebekken periodisk tilføres mindre mengder glykol som kan spores i bekken. I noen tilfeller, som i årene 2002 og 2003, har det skjedd uhellsutslipp av glykol fra avisingsplattformen. Straks etter disse ble det målt høye glykolkonsentrasjoner i Rovebekken Avisingsplattformen og områdene rundt denne vurderes å være det viktigste området for tilførsler av glykol til Rovebekken i en normal driftssituasjon. Avrenning fra arealene langs takse- og rullebaner betyr lite. Tiltak som skal redusere glykolbelastningen til Rovebekken bør derfor gjennomføres på glykolbelastede arealer i nærområdet til avisingsplattformen og knyttet til selve plattformen. Tiltakene bør også fokusere på å redusere risikoen for uhellsutslipp av glykol fra plattformen. Den mest belastede og sårbare resipienten ved Sandefjord lufthavn er Rovebekken, som mottar svakt glykolholdig overvann fra avisingsplattformen samt overvann og grunnvann som kan inneholde mindre mengder fly- og baneavisingskjemikalier. Rovebekken er sårbar dersom det oppstår menneskelig svikt eller teknisk feil knyttet til systemet for glykolhåndtering på avisingsplattformen. Bekken har tidligere vært en god sjøørretbekk, og fiskeundersøkelser utført som en del av dette miljøovervåkingsprogrammet dokumenterte en stor tetthet av ungfisk på stasjoner rett nedstrøms flyplassen høsten Omtrent 80 % av overvannsystemet langs rullebanen drenerer til Rovebekken. Den sørlige delen av rullebanen (anslagsvis 10 %) drenerer mot Unnebergbekken, mens den helt nordlige delen av rullebanen (anslagsvis 10 %) drenerer til Vårnesbekken. Overvann fra banesystemet tilføres i små sidegreiner av disse bekkene. Både Unneberg- og Vårnesbekken er sjøørretførende med god tetthet av ungfisk i deler av vassdragene. Gjennomførte undersøkelser dokumenterer antagelsen om at disse bekkene tilføres små mengder avisingskjemikalier ved normal drift, og utslippene forventes ikke å påvirke produksjonen av sjøørret eller bunndyr på bekkestrekninger nedstrøms flyplassen. Grunnvannet under flyplassområdet har etter vår informasjon og vurdering ingen interesse for bruk til vanning eller drikkevann. Grunnvann og markvann vil belastes med diffus spredte bane- og flyavisingskjemikalier samt noe glykol fra kantsonene rundt avisingsplattformen. Langs rullebanen vil det skje en nedbrytning av tilførte kjemikalier i umettet sone, og grunnvannet forventes ikke å tilføres økt organisk belastning. I delområder rundt avisingsplattformen vil smeltevann kunne inneholde konsentrasjoner av glykol som overstiger nedbrytningskapasiteten i lokal jord, og som kan resultere i lokalt grunnvann med lavt oksygeninnhold og med økt innhold av jern og mangan. Siden disse små grunnvannsstrømmene mot bekken ikke har noen interesse som ressurs, vurderes dette som uproblematisk. Rovebekken renner til Lahellefjorden, som sommerstid er et viktig rekreasjons- og badeområde i Sandefjord. Lahellefjorden antas å ha relativt god vannutskifting og bra resipientkapasitet. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 6

8 4. Bane- og flyavisingskjemikalier En vinter med kraftige snøfall har gitt et ekstra stort forbruk av flyavisingskjemikaler gjennom sesongen 05/06. Til sammen har det blitt brukt 132,5 tonn glykol (100 %) til avising av fly og 16,2 tonn formiat (100 %) til avising av bane. Forbruket av flyavisingskjemikalier er det høyeste som har blitt registrert på Sandefjord lufthavn Torp. Til sammenligning ble det brukt 55 tonn glykol (100 %) og 19,5 tonn formiat (100 %) gjennom avisingssesongen 04/05. Dette var imidlertid en vinter med lite snø og nedbør, som ga et beskjedent forbruk av flyavisingskjemikalier. Figur 1 viser forbruket av glykolforbruket til flyavising per måned for avisingssesongen 04/05 og 05/06, og demonstrerer hvordan forbruket kan variere med ulike vinterforhold. Tidligere brukte Sandefjord lufthavn Torp flyavisingskjemikalier fra Oktagon. Fra og med avisingssesongen 05/06 ble det tatt i bruk produkter fra Kilfrost. Ved flyavising ble det hovedsaklig brukt Kilfrost DF plus 80 (type I væske). I tillegg ble det brukt mindre mengder Kilfrost ABC II plus (type II væske). Dette er de samme kjemikaliene som er i normal bruk på hele stamrutenettet i Norge, og som er kvalitetssikret av AVINOR/OSL mht miljøegenskaper ved utslipp til vann og jord. Disse flyavisingskjemikaliene inneholder i dag et miljøfokusert tilsetningsstoff. Dette er et vaskestoff som brytes lett ned, men som er giftig for vannlevende organismer før nedbrytning. Samme type vaskestoff er i vanlig bruk i mange kommersielle vaskemidler og i andre typer produkter. Baneavising utføres med to formiatbaserte produkter, Aviform S solid (natriumformiat, fast stoff) og Aviform L50 (kaliumformiat, væske). Aviform-S inneholder 64 % formiat mens Aviform L50 inneholder 26,5 % formiat. Tilsetningsstoffene i disse produktene er ikke vurdert som miljøproblematiske % glykol (kg) /05 05/06 0 Okt. Nov Des. Jan. Feb. Mar. Apr. Figur 1. Forbruk av 100 % glykol per måned for avisingssesongene 04/05 og 05/06. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 7

9 5. Miljøovervåkingsprogrammet Miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn har gjennom 2005 og 2006 omfattet følgende aktiviteter: Uttak av vannprøver på fire stasjoner i Rovebekken, dvs. oppstrøms flyplass (St. 0), i bekkekulvert på flyplass nedstrøms påslipp fra flyoppstilling (St.01), ved kulvertutløp rett nedstrøms flyplass (St. K) og ca. 200 m nedstrøms utslippspunkt for evt. svakt glykolholdig vann fra avisingsplattform (St. R). Plassering av disse stasjonene er vist i figur 2. Utføres av SLAS. Uttak av vannprøver fra drens- og overvannsystemet på flyplassen, dvs. i kum som samler drensog grunnvann fra områdene ved taksebaner ut fra avisingsplattform (St. G1). Utføres av SLAS. Uttak av vannprøver fra grøft som samler grunnvann fra området under avisingsplattformen (St. G). Utføres av SLAS. Uttak av vannprøver av svakt glykolholdig avrenning fra avisingsplattform som slippes til Rovebekken (St. AV). Utføres av SLAS. Instrumentert med ISCO vannføringslogger og automatisk prøvetaker for kontroll med utslipp av glykol. Uttak av vannprøver ved utløpet av drens- og overvannsrør til hhv. Vårnesbekken (St. N) og Unnebergbekken (St. S). Utføres av SLAS. Oksygenmålinger i Rovebekken 1 gang pr. år (SLAS) Sjøørretundersøkelser (årlig) på tre stasjoner i Rovebekken (Naturplan AS) Bunndyrundersøkelser (årlig) på 5 stasjoner i Rovebekken (Sandefjord kommune) Diffus spredning av avisingskjemikalier langs rullebane (SLAS). Analysene utføres av BioforskLab, BUVA AS og VestfoldLab AS. Rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering (Weideborg og Roseth 2005) fokuserte på avrenningshendelser som kunne gi problemer for fisk og bunndyr i Rovebekken. For å klarlegge en del av problemstillingene som fokuseres i denne rapporten har miljøoppfølgingsprogrammet blitt intensivert i avisingssesongen 05/06. Det har blitt tatt ut flere vannprøver, etablert nye stasjoner for prøvetaking og analysert for flere parametere for utvalgte prøver. Avisingssesongen 05/06 har vært en tilnærmet worst case sesong med hensyn til snøfall, snømengder og forbruk av flyavisingsvæske. Den miljømessige håndteringen av brukt flyavisingsvæske har likevel foregått uten målbare kritiske utslipp til bekken. Knyttet til et erfaringsprosjekt med spredning av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattform på kantarealer langs taksebane, har det blitt tatt prøver av glykolinnholdet i snøen og et økt antall prøver i et overvanns- og dreneringssystem som kan fange opp evt. rester av glykol fra utspredt snø. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 8

10 Figur 2. Faste prøvestasjoner for vannprøver ved Sandefjord lufthavn. Figur 3 viser Sandefjord lufthavn samt de viktigste resipientene, dvs. Rovebekken og en sidegren til Unnebergbekken (Frombekken). Rovebekken, som er den viktigste resipienten for utslipp av avisingsvæske, har et nedbørfelt på 12 km 2, hvorav ca. 3 km 2 ligger oppstrøms flyplassen (figur 4). Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 9

11 Rovebekken Unnebergbekken Figur 3. Kart som viser Sandefjord lufthavn Torp og resipientene Rovebekken og Unnebergbekken. Vårnesbekken, som tilføres vann fra den nordligste delen av rullebanen er ikke vist på figuren. Figur 4. Nedbørfeltet til Rovebekken Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 10

12 6. Stasjoner for vannprøver I det følgende er det vist bilder (figur 5, 6, 7, 8, 9 og 10) av en del av stasjonene som brukes for uttak av vannprøver knyttet til miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp. Figur 5. Stasjon K i Rovebekken, ved utløpet av kulvert under banesystemet Figur 6. Stasjon R i Rovebekken, nedstrøms alle utslipp fra flyplassen. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 11

13 G1 Figur 7. Stasjon G1, dreneringssystem som tilføres Rovebekkens kulvert (rør inn fra venstre). Figur 8. Grøft nedstrøms stasjon G, dvs. utstrømningsområde for grunnvann fra området rundt avisingsplattformen. Dette grøfteløpet går parallelt med Rovebekken på en strekning mellom stasjon K og R. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 12

14 Figur 9. Stasjon N der overvann og drensvann fra den nordlige delen av banesystemet slippes til liten bekk med avrenning til Vårnesbekken. Figur 10. Stasjon S der overvann og drensvann fra den sørlige delen av banesystemet slippes til Unnebergbekken, som har avrenning til Fromsbekken. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 13

15 7. Resultater avisingssesongen 2005/ Vannprøver tatt i Rovebekken Gjennom avisingssesongen 2005/06 har det blitt tatt ut til sammen 32 prøver i Rovebekken, dvs. 16 prøver fra St.R, 6 prøver fra St.K, 5 prøver fra St.01 og 5 prøver fra St. 0. Analysemetodene er beskrevet i vedlegg I. Stasjon R nedstrøms alle utslipp fra flyplassen På stasjon R i Rovebekken, omtrent 200 m nedstrøms siste utslipp fra flyplassen, har det blitt tatt ut til sammen 16 vannprøver sesongen 05/06 (Tabell 1). Fire prøver viste konsentrasjoner av glykol over 3,5 mg/l. Tre av disse viste konsentrasjoner av glykol over 10 mg/l. Den høyeste konsentrasjonen var 19,4 mg/l, og ble funnet i prøve tatt Helt i slutten av mars ( ) ble det målt 12,5 mg glykol i bekkevannet. Erfaringsmessig skal de målte konsentrasjonene av glykol ikke gi målbare effekter på fisk og bunndyr i den øvre delen av Rovebekken. Ved sammenfall av uheldige omstendigheter diskutert i rapporten Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering (Weideborg og Roseth 2005), kan det teoretisk være fare for oksygensvinn på en kortere bekkestrekning når glykolkonsentrasjonen overstiger 10 mg/l. Faren for oksygensvinn øker med økende vanntemperatur, og større tilførsler av glykol utover våren er mer kritisk enn tilsvarende tilførsler midtvinters. Formiat ble analysert i 4 utvalgte vannprøver fra stasjon R. I to av disse prøvene ble det ikke påvist formiat. Den høyeste konsentrasjonen på 3,98 mg/l ble funnet Kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ), biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) og totalt organisk karbon (TOC) viste som hovedregel samvariasjon med målte konsentrasjoner av glykol, men med enkelte avvik. For prøve tatt ble det målt 19,4 mg Pg/l, men bare 0,327 mg BOF 5 /l. Her må BOF 5 -analysen være feil, dvs. den biologiske omsetningen i prøven har ikke kommet i gang eller det kan ha vært svikt i måleutstyret. Generelt synes TOC å være den mest robuste parameteren for å beskrive samlet innhold av både fly- og baneavisingskjemikalier i bekkevannet. Total nitrogen viste stabile konsentrasjoner på 2-2,5 mg N/l, med unntak av de to siste prøvene tatt og som hadde høyere konsentrasjoner (3,84 og 8,67 mg N/l). Konsentrasjoner på mellom 2 og 10 mg N/l er normale nitrogenverdier for dreneringsvann fra jordbruksarealer. Maks ledningsevne på 0,416 ms/cm blir målt Dette kan være et resultat av at telelaget i jorda smeltet rundt denne tiden slik at dreneringssystemer både langs banekant og på jordbruksarealer ble tilført smeltevann anriket med salter/stoffer fra telelaget. Målingene viste relativt små variasjoner i ledningsevne gjennom sesongen. Den laveste målte verdien var 0,202 ms/cm. Fokusert tilsetningsstoff (et vaskestoff) har blitt analysert i seks utvalgte prøver fra stasjon R, dvs , , , , og , og har ikke blitt påvist i noen av disse (< 1µg/l). Selv ikke for vannprøven fra som inneholdt 12,5 mg Pg/l, ble det aktuelle tilsetningsstoffet påvist. Samlet vurdering av analyseresultater fra St. R sesongen 05/06: I utgangspunktet bør Sandefjord lufthavn bestrebe seg på å unngå konsentrasjoner over 10 mg glykol per liter i Rovebekken. Resultatene gir inntrykk av at forholdene i Rovebekken har vært bedre enn forrige avisingssesong på tross av store snømengder og stort forbruk av glykol sesongen 05/06. Formiat ble påvist i Rovebekken i en periode med stort forbruk av baneavisingskjemikalier og liten avrenning i bekken. Målte konsentrasjoner av formiat betyr lite for biologisk oksygenforbruk i bekken sammenlignet med målte konsentrasjoner av glykol. Fokusert tilsetningsstoff har ikke blitt påvist i noen av de 6 vannprøvene der det har blitt utført analyse for dette stoffet. Dette til tross for at den ene prøven inneholdt 12,5 mg Pg/l. Glykol ble ikke påvist i prøver tatt i Rovebekken i mai og juni. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 14

16 Stasjon K utløp av kulvert under bane, oppstrøms påslipp plattform Stasjon K ligger ved utløpet av kulvert, dvs. etter at Rovebekken har passert under banesystemet. Drenerings- og overvannssystemet langs takse- og rullebaner føres til utslipp i denne kulverten, og via disse tilføres bekken noe fly- og baneavisingskjemikalier. Tilførslene av glykol antas i stor grad å komme fra arealer og dreneringssystemer rundt avisingsplattformen, og spesielt 4 inntakskummer for overvann på taksebane hvor fly fra avising venter på take-off. Grunnvann som dannes under og langs kanten av plattformen kan fanges opp av dette overvannssystemet. Stasjon K ligger omtrent 200 m oppstrøms stasjon R, og utslippet av rent vann fra avisingsplattformen skjer mellom disse stasjonene. En sammenligning av resultatene fra stasjon K og stasjon R kan derfor gi et bilde av hvilke tilførsler som synes å bety mest for konsentrasjonene av glykol funnet i Rovebekken (tabell 2). Som vist i tabellen er det små forskjeller i konsentrasjon ev glykol mellom prøver tatt ut på samme tid for disse stasjonene. Dette kan indikere at storparten av glykoltilførslene til Rovebekken tilføres via overvannssystemet som samler glykolpåvirket overvann og grunnvann i området rundt plattformen, og at utslippene av glykol med rent vann fra avisingsplattformen betyr mindre. Vurderingen er usikker siden vannprøvene er stikkprøver som ikke nødvendigvis har fanget opp den nedbørs- og smeltestyrte avrenningen fra avisingsplattformen. Den høyeste glykolkonsentrasjonen på stasjon K ble funnet og var på 9,95 mg Pg/l. For de andre 5 vannprøvene var konsentrasjonene under 3 mg Pg/l. For KOF, BOF 5, TOC, total nitrogen, ph og ledningsevne vurderes resultatene som beskrevet for stasjon R. Tabell 1. Analyseresultater for vannprøver fra St. R i Rovebekken gjennom sesongen 2005/06 Dato Glykol Formiat KOF Cr BOF 5 TOC Total nitrogen ph Ledningsevne (ms/cm) (mg N/l) <0,2 20 <2 9,79 2,26 7,64 0, ,7 2,41 7,48 0, <0,2 <10 <2 9,47 2,37 7,57 0, , ,03 1,92 7,58 0, ,24 <0, ,86 2,75 7,31 0, ,45 <0, ,6 7,53 0, ,4 62 0,327 16,3 2,16 7,68 0, , ,04 2,57 7,57 0, ,31 3, ,99 2,41 7,77 0, , ,4 2,56 7,77 0, , ,88 2,58 7,52 0, , ,98 2,49 7,64 0, , , , ,56 2,42 7,68 0, ,5 0, ,5 3,84 7,34 0, <0,2 <10 9,26 8,67 7,58 0, <0,2 <10 8,08 0,281 Tabell 2. Analyseresultater for vannprøver fra St. K i Rovebekken gjennom sesongen 05/06. Dato Glykol St. K Glykol St. R KOF BOF 5 TOC Total nitrogen ph Ledningsevne (ms/cm) <0,2 <0,2 25 <2 10,2 3,94 7,44 0, <0,2 <0,2 13 <2 9,39 2,37 7,51 0, ,91 2, ,65 2,86 7,31 0, ,45 2, ,89 2,76 7,77 0, ,84 1, ,1 2,8 7,75 0, ,95 12, ,2 3,88 7,32 0,385 Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 15

17 Stasjon 0 oppstrøms flyplassen Stasjon 0 ligger oppstrøms flyplassen og vannkvaliteten er preget av at Rovebekken renner gjennom et nedbørfelt dominert av jordbruksarealer og spredt bebyggelse. Stasjonen tjener som referansestasjon for vannprøver tatt nedstrøms. Det ble naturlig nok ikke funnet glykol i noen av de 5 prøvene som ble tatt ut på St. 0 sesongen 05/06 (tabell 3). Bekken har en bakgrunnsbelastning med organisk stoff, sannsynligvis humuskomponenter tilført fra myr og jordsmonn i nedbørfeltet. Disse gir seg utslag i en midlere verdi for totalt organisk karbon (TOC) på rundt 6 mg/l og en tilsvarende verdi for kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ) på rundt 15 mg/l. Det organiske stoffet i bekkevannet gir ikke målbart biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ), og synes derfor ikke å stamme fra utslipp av kloakk. Konsentrasjonene av totalnitrogen varierer en del og maks konsentrasjon på 6,28 mg N/l ble funnet Både ph og ledningsevne viser lavere verdier for stasjon 0 enn vannprøver tatt på samme tid på stasjonene nedstrøms. Tabell 3. Analyseresultater for vannprøver fra St.0 i Rovebekken sesongen 05/06 Dato Glykol KOF Cr BOF 5 TOC Total nitrogen (mg N/l) ph Ledningsevne (ms/cm) <0,20 18 <2 7,43 4,81 6,84 0, <0,20 10 <2 6,39 2,56 6,87 0, <0,20 16 <2 6,54 2,87 6,81 0, <0,20 11 <2 3,95 3,08 7,17 0, <0,20 13 <2 6,16 6,28 7,05 0,187 Stasjon 01 nedstrøms flyoppstillingsområde Stasjon 01 ligger nedstrøms flyoppstillingsområde i tilknytning til et steinmagasin som gir utjevning av vann og overvann tilført fra Rovebekken og tette flater rundt flyoppstilling. Stasjon 01 gir for en stor del omtrent samme resultater som stasjon 0 (tabell 4). En lav konsentrasjon av glykol ble funnet i vannprøve tatt Årsaken kan være avrenning fra preventiv anti-icing (2 fly gjennom sesongen 05/06) eller mindre spill ved påfylling av flyavisingsvæske på avisingsbiler. Sammenlignet med stasjon O viser særlig ledningsevnen, men også ph høyere verdier på stasjon 01. Maks verdi for ledningsevne på 0,651 mg/l ble funnet i vannprøve tatt Økningen i ledningsevne og ph fra stasjon 0 til stasjon 01 kan skyldes bruk og avrenning av formiatbaserte baneavisingskjemikalier, men dette skulle gitt seg utslag i økte verdier for TOC, KOF Cr og BOF 5. Tabell 4. Analyseresultater for vannprøver fra St.01 i Rovebekken sesongen 05/06 Dato Glykol KOF Cr BOF 5 TOC Total nitrogen (mg N/l) ph Ledningsevne (ms/cm) ,55 15 <2 8,83 4,82 7,35 0, <0,20 <10 <2 8 2,69 7,4 0, <0, ,06 3,57 7,34 0, <0,20 13 <2 4,13 3,65 7,62 0, <0,20 14 <2 5,8 5,7 7,38 0, Vannprøver tatt i overvannssystem og i grunnvann For å dokumentere tilførsler av glykol og formiat fra drenerings- og overvannssystemet rundt avisingsplattformen har det gjennom sesongen 05/06 blitt tatt 22 vannprøver på stasjon G1. For å dokumentere utslipp til grunnvann har det blitt tatt tre vannprøver i grøft som drenerer overflatenært grunnvann fra arealene nær avisingsplattformen. Stasjon G1 overvanns- og dreneringssystem langs taksebane og plattform Stasjon G1 ligger ved utløpet av et overvanns- og dreneringssystem som samler overvann og grunnvann fra områder nær avisingsplattformen og fra grøntarealer langs taksebane. Som vist i tabell 5 viste de 22 vannprøvene fra G1 at vannet tidvis inneholdt glykol. De høyeste verdiene, henholdsvis 12,5 og 18,5 mg Pg/l, ble funnet under snøsmelting og teleløsning i midten av mars. Spredning av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattform på grøntarealer langs taksebanen ble utført , og Det er vanskelig å si noe sikkert om denne spredningen kan ha bidratt til målte Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 16

18 konsentrasjoner av glykol på G1. Dette vil bli diskutert nærmere i kapitlet som omhandler erfaringsprosjektet. Innholdet av baneavisingsmidlet formiat ble analysert i fire utvalgte prøver. Formiat ble bare påvist i en av disse ( ), og da i en konsentrasjon på 6,23 mg/l. Parametrene som viser mengde organisk stoff i prøvene, dvs. kjemisk oksygenforbruk (KOF), biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) og totalt organisk karbon (TOC), viser som forventet en samvariasjon med målte konsentrasjoner av glykol. Konsentrasjonene av totalnitrogen i prøvene fra G1 varierer fra 2,4 til 6,1 mg N/l. For de langt fleste prøvene ligger konsentrasjonene mellom 2,5 og 3 mg N/l, noe som er vanlige konsentrasjoner i drensvann fra jordbruksarealer. Ledningsevnen varierte fra 0,082 til 0,662 ms/cm. De høyeste verdiene for ledningsevne ble målt i midten av mars, dvs. i samme periode som de høyeste glykolverdiene. Høy ledningsevne på G1 i denne perioden kan skyldes at drensvannet tilføres ionerikt smeltevann fra telelaget. Selektiv utsmelting av formiat vil også kunne bidra til å øke ledningsevnen og ph i vannet, men parvis sammenligning av verdier for formiat og ledningsevne indikerer at formiat i liten grad bidrar til høy ledningsevne. Smelting av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattformen spredt ut på grøntarealene langs taksebanen skal i utgangspunktet gi en avrenning med lav ledningsevne. Tabell 5. Analyseresultater for vannprøver fra St. G1, som drenerer kantarealer og grunnvann ved avisingsplattformen og taksebane som ikke brukes til flytrafikk. Dato Propylenglykol Formiat KOF Cr (mgil) BOF 5 TOC Total nitrogen (mg N/l) ph Konduktivitet (ms/cm) <0,20 17 <2 9,42 3,38 7,45 0, <0,20 11 <2 9,42 2,41 7,54 0, <0,20 <0,25 20 < ,73 7,44 0, <0,20 <0, <2 6,95 6,11 7,44 0, <0,20 13 <2 5,01 2,4 7,68 0, ,94 6, ,3 2,8 7,71 0, , ,18 2,71 7,78 0, , ,83 2,6 4,3 0, , ,87 2,59 7,5 0, ,12 20 <4 7,52 2,58 7,73 0, , ,87 2,41 7,6 0, , ,2 2,51 7,65 0, ,09 20 <4 5,98 2,35 7,6 0, ,84 15 <4 6,13 3,02 7,57 0, ,62 11 <2 5,72 2,69 7,59 0, , ,5 2,38 7,38 0, ,03 14 <3 5,95 2,55 7,6 0, , ,15 2,28 7,3 0, ,58 <0, ,85 3,89 7,38 0, <0,20 16 <2 7,76 2,53 5,33 0, <0, ,83 7,25 7,33 0, <0,20 <10 7,84 0,290 Samlet vurdering av analyseresultater fra St. G1 sesongen 05/06: Glykol ble påvist i mange vannprøver, men i relativt lave konsentrasjoner Maksimal konsentrasjon var 18,5 mg Pg/l (maks 04/05 var 302 mg Pg/l) Glykol tilført drenerings- og overvannssystem med utløp ved G1 kan stamme fra diffus spredning av glykol langs kanten av avisingsplattformen eller drypp fra fly etter avising. I prøver fra G1 tatt i april, mai og juni 2006 ble det ikke påvist glykol Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 17

19 Stasjon G overflatenært grunnvann fra område nær avisingsplattform Stasjons G er en grøft som samler opp overflatenært grunnvann fra områder nær avisingsplattformen. For sesongen 05/06 ble det ikke funnet glykol noen av de tre prøvene fra stasjon G (tabell 6). Heller ikke de andre parametrene for organisk materiale, dvs. KOF Cr, BOF 5 eller TOC, indikerer noen stor organisk belastning på stasjon G for de aktuelle prøvene. Det synes derfor som dette grunnvannet transporterer lite glykol fra områdene rundt avisingsplattformen, alternativt at tilført glykol brytes ned i jord under transport mot grøfta. Tabell 6. Analyseresultater for vannprøver fra St.G, en grøft som samler overflatenært grunnvann fra arealer nær avisingsplattformen. Dato Propylenglykol KOF Cr BOF 5 TOC Total nitrogen ph Konduktivitet (mgil) (mg N/l) (ms/cm) <0, ,61 0,71 6,7 0, <0,20 35 <2 8,48 3,59 7,17 0, <0,20 15 <2 6,06 4,45 7,01 0,185 Stasjon AV overvann fra avisingsplattform Periodisk utslipp av svakt glykolholdig overvann fra avisingsplattformen har tidligere blitt vurdert som den viktigste kilden til utslipp av glykol til Rovebekken. Et prøvetakingsopplegg med kontinuerlig måling av vannføring og nedbør, samt uttak av vannproporsjonale blandprøver, ble startet opp i avisingssesongen 04/05. Gjennom avisingssesongen 05/06 synes dette utstyret å ha gitt brukbare målinger av vannmengder og vannkvalitet ført til utslipp i Rovebekken. Analyseresultatene fra St. AV (tabell 7) er utført på representative blandprøver av vann ført til utslipp i bekken. Den høyeste konsentrasjonen av glykol, 8570 mg Pg/l, ble funnet i blandprøveperioden Denne høye konsentrasjonen kan delvis forklares med at det i løpet av måleperioden ble oppdaget en ventilfeil for en inntakskum, slik at glykol som smeltet ut av en haug med glykolholdig snø ble ført til utslipp i vassdraget. For de andre blandprøveperiodene var konsentrasjonene av glykol i vannet tilført Rovebekken vesentlig lavere. Parametrene som viser innhold av organisk materiale, dvs. KOF, BOF 5 og TOC, viste som forventet en samvariasjon med målte konsentrasjoner av glykol. Prøvene viste relativt lave konsentrasjoner av totalnitrogen (0-1,5 mg N/l), og varierende ph (4,9-7,4). Ledningsevnen var som hovedregel relativt lav, men det ble målt to høye verdier i desember Dette kan ha sammenheng med at det har blitt brukt baneavisingsmidler på avisingsplattformen. Blandprøvene tatt ut og ble analysert for innhold av fokusert tilsetningsstoff. Ved et innhold av glykol på 707 mg Pg/l ble det funnet 53 µg/l av tilsetningsstoffer. Ved et innhold på 8570 mg Pg/l ble det funnet 493 µg/l av fokusert tilsetningsstoff. For vannprøven tatt ut ble det også analysert for kadmium. Bakgrunnen var fokus knyttet til forhøyede konsentrasjoner av kadmium i overvann fra avisingsplattform på Arlanda (Stockholm). Målt konsentrasjon var 0,17 µg Cd/l, dvs. lavere enn tiltaksgrense for påslipp til avløpsnett på 0,5 µg Cd/l. Tabell 7. Analyseresultater for vannprøver fra St AV i sesongen 05/06. Blandprøveperiode Propylengly kol KOF BOF 5 TOC Total nitrogen Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 18 ph Ledningsevne (ms/cm) <0,20 16 <2 4,74 0,537 7,08 0, , ,32 5,58 0, , ,6 0,797 6,38 0, ,681 6,8 0, ,719 6,62 0, ,221 7,14 0, <0, ,1 1,54 6,57 0, ,55 0,414 4,89 0, ,28 5,61 0, <0,2 7,04 0, ,738 7,36 0, <0, ,04 0,048

20 Tabell 8 viser akkumulerte vannmengder (m 3 ) ført til utslipp i Rovebekken per måned samt registrert nedbørsmengde for de samme periodene. Som følge av batteriproblemer registrerte loggeren ikke vannføring i periodene februar og 1 8. mars. I disse periodene ble det derfor heller ikke tatt ut representative vannprøver av avrenning til Rovebekken. Dersom en multipliserer målte vannmengder med et gjennomsnitt av glykolkonsentrasjonene for de aktuelle periodene kan det samlede utslippet av glykol til Rovebekken med overvann fra plattformen gjennom sesongen 05/06 anslås til 1,8 tonn, hvorav 1,2 tonn ble tilført i løpet av mars. Samlet målt avrenning til Rovebekken fra avisingsplattformen gjennom sesongen 05/06 var på 4660 m 3, mens samlet nedbør i den samme perioden var på 900 mm. Det er knyttet usikkerhet til disse vurderingene, pga manglende opplysninger om vannmengder ført til utslipp for nevnte to perioder. Tabell 8. Målinger av vannmengder ført til utslipp i Rovebekken fra avisingsplattform gjennom avisingssesongen 05/06 og målt mengde nedbør i den samme perioden. Måned Vannvolum ført Nedbør Kommentar til utslipp (m 3 ) (millimeter) September 219,4 54,6 Målinger startet 9. september 2005 Oktober 1185,9 162,3 November 1268,3 178,6 Desember 209,2 127,3 Januar 53,8 37,6 Februar (0,9) 62,0 Ikke målinger februar Mars (142,1) 44,7 Ikke målinger mars. April 662,9 102,6 Mai 915,9 128,5 7.3 Vårnesbekken Overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemene slippes til en sidebekk av Vårnesbekken. Stasjon N ble etablert ved utløpet av dette overvannssystemet høsten Det ble tatt ut 6 vannprøver gjennom sesongen 05/06 (tabell 9). Prøvene ble analysert for innhold av glykol og formiat. Resultatene viste at det periodisk kan være spor av glykol og formiat i vannet som tilføres Vårnesbekken. Med unntak av konsentrasjonen av formiat funnet på 3,51 mg Fo/l, så er verdiene svært lave. Sammenlignet oksygenbehovet ved nedbrytning av glykol (0,9 mg BOF 5 per mg glykol) så brytes formiat ned med et langt lavere oksygenforbruk (0,27 mg BOF 5 per mg formiat). Samlet indikerer resultatene at det er minimale tilførsler av fly- og baneavisingsmidler til Vårnesbekken. Målte konsentrasjoner er så lave at de ikke vil kunne gi påvisbare effekter på fisk og bunndyr nedstrøms utslippet. Tabell 9. Analyseresultater for vannprøver fra St. N, dvs. utløpet av overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemet. Dato Propylenglykol Formiat <0,25 <0, <0,25 <0, <0,25 <0, ,22 0, ,85 <0, ,23 3, Unnebergbekken En sidegren til Unnebergbekken mottar avrenning fra den sørligste delen av banesystemet. På stasjon S ved utløpet av dette overvannssystemet har det blitt tatt ut 6 vannprøver gjennom sesongen 05/06 (tabell 10). For tre av disse vannprøvene ble det funnet lave konsentrasjoner av glykol, og for en av vannprøvene ble det funnet en lav konsentrasjon av formiat. Målte konsentrasjoner er så lave at de ikke vil kunne påvisbare effekter på fisk og bunndyr nedstrøms utslippet. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 19

21 Tabell 10. Analyseresultater for vannprøver fra St. S, vs. utløpet av overvann og drensvann fra den sørligste delen av banesystemet. Dato Propylenglykol Formiat <0,20 <0, <0,20 <0, <0,20 <0, ,34 <0, ,93 <0, ,21 0, Oksygenmålinger Vannprøver for oksygenmålinger ble tatt ut , og på stasjoner oppstrøms og nedstrøms flyplassen. I tabell 11 er oksygenverdiene fra målingene i 2004, 2005 og 2006 sammenstilt med målinger i 2002 og Tabell 11. Oksygenverdier i Rovebekken oppstrøms og nedstrøms flyplassområdet. Sted Oksygeninnh (mg O 2 /l) Oksygeninnh (mg O 2 /l) Oksygeninnh (mg O 2 /l) Oksygeninnh (mg O 2 /l) Oksygeninnh (mg O 2 /l) Lingemvn/ Feen Kulvert (St.K) Flyplass v/ Ø. Tuve Stavnum Råstadveien Helgerød veien Årøveien 12,6 11,9 12,8 11,8 12,6 11,6 11,4 13,1 13,0 11,8 12,3 12,9 12,1 12,1 13,2 12,3 12,7 13,7-13,1 13,1 12,3 13,1 12,6 12,4-12,1 12,9 12,1 13,1 12,6 Oksygenmålingene dokumenterer at oksygennivået i bekken var tilfredsstillende i de aktuelle prøvetakingsperiodene. Oksygenmålingene representerer imidlertid kun et øyeblikksbilde og beskriver ikke bekkens status over en lengre periode. Det er imidlertid interessant at bekken over alle år med målinger har hatt god oksygenstatus i perioder hvor den har blitt tilført mindre utslipp av glykol fra flyavising. 7.6 Bakterieanalyser fra Rovebekken For å klarlegge om Rovebekken ble tilført fersk kloakk eller direkte avrenning fra husdyrgjødsel fra nedbørfeltet oppstrøms flyplassen ble det tatt ut vannprøver til bakterieanalyser fra flere stasjoner og (Vedlegg II). Analysene ble utført av VestfoldLAB AS, og prøvene ble analysert for innhold av koliforme bakterier (Kb), termotolerante koliforme bakterier (Tkb) og intestinale enterokokker (ie). I tillegg ble prøvene analysert for innhold av ammonium og ph ble målt. Vannprøvene ble tatt i to bekkeløp oppstrøms flyplassen (St. 0 og St. 02), i kulvert nedstrøms flyoppstillingsområdet (St. 01), i drens- og overvann fra banesystemet (St. G1) og ved utløp av kulvert under banesystemet. Analysene av prøvene fra (vedlegg 2) viste < 10 Tkb/100 ml i den største tilløpsbekken (St. 0), mens den andre tilløpsbekken (St. 02) viste 420 Tkb/100 ml. Her ble det også målt > 2000 Kb/100 ml og ammonium-n på 1,1 mg/l. For stasjonene nedstrøms (01 og G1) var innholdet av Tkb betydelig lavere enn for St. 02, men mengden ammonium-n var fortsett høy (1,2 og 1,4 mg ammonium-n/l). Analysen av prøvene fra ga et vesentlig lavere bakterietall enn prøvene tatt For disse prøvene var det kun på St. 02 at det ble påvist termotolerante koliforme bakterier (20 Tkb/100 ml). Til forskjell fra var ammoniumkonsentrasjonene på alle stasjoner lave. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 20

22 Sammenfattende vurdering av bakterieanalyser: Den største tilløpsbekken til Rovebekken (St. 01) mottar ikke større tilførsler med fersk kloakk eller direkte avrenning av husdyrgjødsel. Analysene av bakterier og ammonium indikerer en normal kvalitet for bekkevannet. Tilløpsbekken som kommer inn mot flyplassen nord på flyoppstillingsområdet (St. 02) tilføres noe kloakk eller avrenning fra fersk husdyrgjødsel, men tilførslene er ikke store. For stasjonene nedstrøms (St. 01, G1 og K) avtar innholdet av termostabile koliforme (Tkb) bakterier 7.7 Diffus spredning av avisingskjemikalier Diffus spredning av fly- og baneavisingskjemikalier langs rullebanen har blitt kartlagt gjennom uttak av representative snøprøver i kantsonen langs rullebanen. Jordforsk (nå Bioforsk jord og miljø) har foreslått hvordan denne undersøkelsen skal gjennomføres: Spredningsstudier langs banekant bør utføres en gang hver sesong. Foreslår å bruke et plexiglassrør med indre diameter 8 cm. Kanten som skal presses ned i snøen spisses med fil. Utføres etter større snøfall med tung avising. Prøvepunktene legges med økende avstand fra lysrekke for start takeoff: 100, 400, 600, 1000, 1400 og 2200 m. Ved disse prøvepunktene tas det ut snøprøver i avstand 10 og 30 m fra banekant. Snøhøyden avleses på skala avsatt på plexiglassrør og all snø fra hvert stikk samles i en solid plastpose. Inne smeltes snøen, og vannet røres om før påfylling i prøveflaske som leveres til analyse. Vekt av snøen eller volum av væske registreres som grunnlag for beregning av mengde avisingsmidler per areal. For avisingssesongen 04/05 ble spredningsstudien utført Snøprøvene ble tatt ved hjelp av en rør med diameter 28 mm. Gjennomsnittlig snødyp innenfor 30 m sonen langs banen var 50 cm. Det ble tatt ut 12 snøprøver på lokaliteter som angitt ovenfor. Disse ble blandet til en samleprøve og smeltet ned. Samlet volum av smeltet prøve var 1,2 liter. Prøvene ble tatt dagen etter at det falt 20 cm nysnø med tilhørende tung avising. Basert på analyseresultater fra nedsmeltet snøprøve samt opplysningene ovenfor ble det beregnet at 30 m sonen langs begge sider av rullebanen samlet inneholdt organisk materiale fra fly- og baneavising tilsvarende 850 kg KOF Cr (teoretisk oksygenforbruk). For avisingssesongen 05/06 ble spredningsstudien gjennomført Det ble tatt ut til sammen 12 representative snøprøver fra prøvetakingssteder fordelt langs banekant (tabell 12). For hvert prøvetakingssted ble det tatt ut en snøsøyle med et plexiglassrør med indre diameter 80 mm. Avhengig av snødybde ga dette et samlet volum av snø på mellom 0,7 og 2 dm 3 per prøve. Snøen ble smeltet og samlet vannvolumet for hver prøve ble målt før prøven ble sendt til analyse for formiat, glykol og kjemisk oksygenforbruk. Arealbelastningen av avisingskjemikalier i snø rundt prøvepunktet ble beregnet ut fra areal som ble prøvetatt (50 cm 2 ), vannvolum av innsamlede snøprøver og analyseresultater for kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ). Ved å gjøre beregnet arealbelastningen gjeldende for større arealer langs banekant, kan samlet teoretisk oksygenforbruk for all snø innenfor 30 m sonen langs banekant beregnes. I de to månedene (desember 05 og januar 06) før spredningsstudien ble gjennomført ble det brukt rundt 65 tonn med glykol (100 %) glykol på avisingsplattformen og 8 tonn formiat på rullebanen. Grovt sett kan en anta at den prøvetatte snøen inneholdt en mengde av fly- og baneavisingskjemikalier tilsvarende omtrent halve årsforbruket av kjemikalier. Som vist i tabell 12 varierer beregnet arealbelastningen fra 3 til 40 gram KOF Cr (oksygenforbruk) per kvadratmeter. Samlet årsbelastning antas derfor å være i størrelsesorden 6 80 gram KOF Cr per kvadratmeter, avhengig hvilket område langs rullebanen det er snakk om. Samlet innhold av avisingsmidler i snøen innenfor 30 m sonen langs rullebanen ble beregnet til rundt 2 tonn KOF Cr ved tidspunktet prøvene ble tatt. Samlet belastning over sesongen 05/06 er dermed sannsynligvis i størrelsesorden 4 tonn KOF Cr. Tabell 12. Prøvetakingspunkter, snødybde, volum smeltevann fra 5 snøsøyler med diameter 2,8 cm, konsentrasjoner av formiat, glykol og kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ), arealbelastning per kvadratmeter, samlet areal representativt for prøvepunkt og samlet mengde organisk stoff i snø langs banekant vurdert som kg KOF Cr. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 21