Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010 Roger Roseth og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: Fax: Tittel/Title: Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Forfatter(e)/Autor(s): Roger Roseth og Øistein Johansen Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Lukket Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider Antall vedlegg Vol. 6 (69) Oppdragsgiver/Employer: Sandefjord Lufthavn AS Stikkord/Keywords: Avisingskjemikalier, forbruk, transport, nedbryting og utslipp Kontaktperson/Contact person: Lars Guren Fagområde/Field of work: Miljøovervåking Sammendrag På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingskjemikalier for kalenderåret Årlig gjennomføres det et omfattende arbeid knyttet til oppfølging, overvåking og analyser ved Sandefjord lufthavn. Målinger og analyser utføres på til sammen 15 stasjoner som omfatter bekker, overvann, drensvann og grunnvann. Programmet omfatter også undersøkelser av fisk. Stasjon R i Rovebekken, rett nedstrøms flyplassen, er det viktigste overvåkingspunktet. Her samler en automatisk prøvetaker inn døgnblandprøver av bekkevannet, og en multiprobesonde utfører kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for oksygen, ledningsevne, ph og vannhøyde i bekken. Resultatene viste at Sandefjord lufthavn hadde to mindre overskridelser av utslippskravet som gjaldt i En blandprøve for perioden viste en konsentrasjon på 21 mg PG/l. Av analyserte døgnprøver for denne uken viste to prøver konsentrasjoner over utslippskravet på 35 mg PG/l. Vannprøven fra viste en konsentrasjon på 44 mg PG/l og vannprøven fra viste en konsentrasjon på 56 mg PG/l. De forhøyede konsentrasjonene av glykol oppstod som følge av selektiv utsmelting av glykol fra snø langs banesystemet etter en sammenhengende kald vinter. Påviste konsentrasjoner var imidlertid lavere enn maksimal konsentrasjon (100 mg PG/l) gitt i ny utslippstillatelse for Sandefjord lufthavn gjeldende fra og med Bioforsk vurderer overskridelsen som uproblematisk med hensyn til biologiske effekter i Rovebekken. Sammenhengende overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken (St. R) har vist god oksygenstatus gjennom hele avisingsperioden. Flere episoder med underkjølt regn i desember 2010 førte til et uvanlig stort forbruk av baneavisingskjemikalier. Ukeblandprøven fra Rovebekken for perioden viste en konsentrasjon på 250 mg formiat per liter. En døgnprøve ( ) viste en konsentrasjon på 1450 mg formiat per liter. Tidligere har det maksimalt blitt målt 151 mg formiat per liter i Rovebekken. Hendelsen har blitt godt dokumentert gjennom kontinuerlig måling av ledningsevne både i Rovebekken (St. R) og i overvann fra rullebanen (St. G2). Overvåkingen viste at konsentrasjonen av formiat raskt avtok til mer normale konsentrasjoner. Våren 2011 ble det gjennomført bunndyrundersøkelser for å styrke oppfølgingen av Rovebekken. Bioforsk anbefaler intensivert oppfølging av avrenningshendelser knyttet til utvasking av baneavisingsmidler i fortsettelsen. Herunder anbefales uttak av vannprøver på flere stasjoner nedover bekken samt økt fokus på bunndyrundersøkelser. Overvåkingen av Rovebekken indikerer at spredning og nedbrytning av glykolholdig snø og vann på grøntarealer langs banesystemet har blitt utført uten uheldig avrenning. Gjennomføringen er nærmere dokumentert i notater fra Sandefjord lufthavn lagt som vedlegg til denne rapporten. Våren 2011 har det blitt gjort innledende undersøkelser for å avdekke om det skjer en selektiv adsorpsjon av miljøfokusert vaskestoff tilsatt i glykol brukt til flyavising. Selektiv adsorpsjon av vaskestoffet på overflater er miljømessig gunstig og reduserer konsentrasjonene tilført Rovebekken. Foreløpige resultater indikerer at det skjer en effektiv fjerning av vaskestoffet i kontakt med asfalt, jord og overflater i drenssystemet. Fiskeundersøkelsen utført i august 2010 viste noe lavere tetthet av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen enn i 2009 og Observert variasjon i tetthet av ørretunger vurderes å ha sammenheng med naturlig variasjon i produksjonsforhold. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Norge/Vestfold Sandefjord Sandefjord lufthavn Torp Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Trond Mæhlum Roger Roseth Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 2

3 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BANE- OG FLYAVISINGSKJEMIKALIER MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET STASJONER I MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET RESULTATER KALENDERÅRET VANNPRØVER TATT I ROVEBEKKEN VANNPRØVER TATT I OVERVANN OG GRUNNVANN VÅRNESBEKKEN UNNEBERGBEKKEN UTVIDEDE ANALYSER AV VANNPRØVER FRA SANDEFJORD LUFTHAVN ANALYSER AV TILSETNINGSSTOFF FISKEUNDERSØKELSER AUTOMATISKE MÅLINGER STASJON G STASJON R KLIMADATA I PERIODER MED AVRENNING FRA BANESYSTEM REFERANSER VEDLEGG Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 3

4 1. Sammendrag På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingskjemikalier for kalenderåret Årlig gjennomføres det et omfattende arbeid knyttet til oppfølging, overvåking og analyser ved Sandefjord lufthavn. Målinger og analyser utføres på til sammen 15 stasjoner som omfatter bekker, overvann, drensvann og grunnvann. Programmet omfatter også undersøkelser av fisk. Stasjon R i Rovebekken, rett nedstrøms flyplassen, er det viktigste overvåkingspunktet. Her samler en automatisk prøvetaker inn døgnblandprøver av bekkevannet, og en multiprobesonde utfører kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for oksygen, ledningsevne, ph og vannhøyde i bekken. Resultatene viste at Sandefjord lufthavn hadde to mindre overskridelser av utslippskravet som gjaldt i En blandprøve for perioden viste en konsentrasjon på 21 mg PG/l. Av analyserte døgnprøver for denne uken viste to prøver konsentrasjoner over utslippskravet på 35 mg PG/l. Vannprøven fra viste en konsentrasjon på 44 mg PG/l og vannprøven fra viste en konsentrasjon på 56 mg PG/l. De forhøyede konsentrasjonene av glykol oppstod som følge av selektiv utsmelting av glykol fra snø langs banesystemet etter en sammenhengende kald vinter. Påviste konsentrasjoner var imidlertid lavere enn maksimal konsentrasjon (100 mg PG/l) gitt i ny utslippstillatelse for Sandefjord lufthavn gjeldende fra og med Bioforsk vurderer overskridelsen som uproblematisk med hensyn til biologiske effekter i Rovebekken. Sammenhengende overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken (St. R) har vist god oksygenstatus gjennom hele avisingsperioden. Flere episoder med underkjølt regn i desember 2010 førte til et uvanlig stort forbruk av baneavisingskjemikalier. Ukeblandprøven fra Rovebekken for perioden viste en konsentrasjon på 250 mg formiat per liter. En døgnprøve ( ) viste en konsentrasjon på 1450 mg formiat per liter. Tidligere har det maksimalt blitt målt 151 mg formiat per liter i Rovebekken. Hendelsen har blitt godt dokumentert gjennom kontinuerlig måling av ledningsevne både i Rovebekken (St. R) og i overvann fra rullebanen (St. G2). Overvåkingen viste at konsentrasjonen av formiat raskt avtok til mer normale konsentrasjoner. Våren 2011 ble det gjennomført bunndyrundersøkelser for å styrke oppfølgingen av Rovebekken. Bioforsk anbefaler intensivert oppfølging av avrenningshendelser knyttet til utvasking av baneavisingsmidler i fortsettelsen. Herunder anbefales uttak av vannprøver på flere stasjoner nedover bekken samt økt fokus på bunndyrundersøkelser. Overvåkingen av Rovebekken indikerer at spredning og nedbrytning av glykolholdig snø og vann på grøntarealer langs banesystemet har blitt utført uten uheldig avrenning. Gjennomføringen er nærmere dokumentert i notater fra Sandefjord lufthavn lagt som vedlegg til denne rapporten. Våren 2011 har det blitt gjort innledende undersøkelser for å avdekke om det skjer en selektiv adsorpsjon av miljøfokusert vaskestoff tilsatt i glykol brukt til flyavising. Selektiv adsorpsjon av vaskestoffet på overflater er miljømessig gunstig og reduserer konsentrasjonene tilført Rovebekken. Foreløpige resultater indikerer at det skjer en effektiv fjerning av vaskestoffet i kontakt med asfalt, jord og overflater i drenssystemet. Fiskeundersøkelsen utført i august 2010 viste noe lavere tetthet av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen enn i 2009 og Observert variasjon i tetthet av ørretunger vurderes å ha sammenheng med naturlig variasjon i produksjonsforhold. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 4

5 2. Innledning Miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp har som målsetting å overvåke konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avisingsmidler i bekker som mottar avrenning fra flyplassområdet. Rovebekken er spesielt fokusert, siden den er hovedresipienten for flyplassaktiviteten. Denne rapporten gir en vurdering av analyseresultater og målinger gjennom kalenderåret Arbeidet med overvåking har blitt utført som et samarbeid mellom Bioforsk og Sandefjord lufthavn. Lufthavna har gjort mesteparten av det praktiske arbeidet knyttet til innsamling av prøver og vedlikehold av måleutstyr. Arbeidet har blitt utført etter anvisning og opplæring fra Bioforsk. Bioforsk har kalibrert og installert loggersystemer for overvåking av vannkvalitet i overvann fra rullebane samt på hovedstasjon i Rovebekken. Årlige fiskeundersøkelser har blitt utført av Naturplan AS. For ytterligere informasjon om miljøovervåking på Sandefjord lufthavn viser vi til tidligere årsrapporter oppgitt i litteraturlista. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 5

6 3. Bane- og flyavisingskjemikalier I 2010 ble det brukt til sammen 146 tonn glykol (100 %) til avising av fly ved Sandefjord lufthavn. Til sammenligning (figur 1) ble det brukt 254 tonn i 2006, 243 tonn i 2007, 125 tonn i 2008 og 207 tonn i Figur 1. Viser forbruk av flyavisingsmidler ved Sandefjord lufthavn som tonn glykol (100 %) for 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010 Samlet forbruk av baneavisingsmiddel gjennom 2010 tilsvarte 56 tonn formiat. Forbruket fordelte seg på 48 tonn fast natriumformiat og 89 m 3 flytende kaliumformiat. Utlegg av baneavisingsmidler gjennom 2010 er vist i tabell 1. Til sammenligning ble det brukt 34 tonn formiat i Tabell 1. Viser utlegg av baneavisingsmidler på Sandefjord lufthavn gjennom Antall kilo Antall liter Dato S - solid L Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 6

7 Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 7

8 4. Miljøovervåkingsprogrammet Miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn skal gi grunnlag for å bestemme om kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er tilfredsstilt, samt føre kontroll med vannkvalitet i bekker og grunnvann som kan motta avrenning fra lufthavna. Overvåkningsprogrammet fokuserer på Rovebekken, som vil motta storparten av avrenningen fra flyplassen. I utslippstillatelsen som gjaldt fram til og med 2010 ble det satt følgende grenseverdier for akseptable konsentrasjoner av glykol i Rovebekken: Konsentrasjonen av glykol skal som hovedregel ikke overstige 3,5 mg PG/l Det tillates overkonsentrasjoner i inntil 10 dager per år, men aldri over 35 mg PG/l I ny utslippstillatelse (gjeldende fra og med 2011) har kravene blitt justert som følge av endret innhold av tilsetningsstoff i flyavisingsvæske samt resultater fra tidligere miljøovervåking og undersøkelser på lufthavna. Nye grenseverdier er som følger: Konsentrasjonen av glykol skal som hovedregel ikke overstige 6 mg PG/l Det tillates overkonsentrasjoner i inntil 10 dager per år, men aldri over 100 mg PG/l På St. R i Rovebekken skal det ved hjelp av en automatisk vannprøvetaker tas ut døgnblandprøver. Disse blandes til en ukeblandprøve som analyseres for glykol. Dersom konsentrasjonen oversteg 3 mg PG/l har hver døgnblandprøve blitt analysert. For ny utslippstillatelse vil alle døgnprøver analyseres dersom konsentrasjonen i ukeblandprøven overstiger 5 mg PG/l. I henhold til utslippstillatelsen skal vannprøvene fra bekker og grunnvann analyseres for innhold av glykol og formiat, kjemisk oksygenforbruk, biologisk oksygenforbruk, tilsetningsstoffer, hydrokarboner og evt. flyplassrelaterte miljøgifter. For Rovebekken er dette konkretisert i et krav om at et representativt antall prøver skal analyseres for tilsetningsstoff (etoksilat) og totalt oljeinnhold (THC). BTEX skal analyseres i noen manuelle stikkprøver av bekkevannet. For overvann til Vårnes- og Unnebergbekken skal det skje manuell prøvetaking månedlig gjennom avisingssesongen. Disse prøvene skal analyseres for glykol og formiat. For utvalgte prøver analyseres det for etoksilat og totalt oljeinnhold (THC). Det skal også utføres enkel overvåking av grunnvann for aktuelle belastede arealer. I tillegg til nevnte prøvetaking skal bekkene inspiseres rutinemessig for å observere miljøforhold og eventuelle endringer knyttet til begroing, jernutfellinger, erosjon, tilslamming og oljefilm med mer. Det skal gjennomføres årlige undersøkelser av fisk i Rovebekken. 4.1 Stasjoner i miljøovervåkingsprogrammet Følgende stasjoner inngår i miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn Torp (figur 2): St. O: I Rovebekken oppstrøms flyplassområdet (referansestasjon) St. O1: I Rovebekkens kulvert inne på flyplassområdet rett nedstrøms flyoppstillingsområdet (for kontroll av glykol knyttet til preventiv antiicing og spill flydrivstoff) St. O2: Passiv prøvestasjon for kontroll av overvannstilførsel fra området nord for Tarmac St. K: Rett nedstrøms utløp kulvert Rovebekken St. DR.PK: Kum for oppsamling av grunnvann/drensvann som føres ned mot Rovebekken i grusfylling rundt ledning for utslipp overvann fra avisingsplattform Dam 1: Rense- og utjevningsbasseng for svakt glykolholdig avrenning fra avisingsplattform Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 8

9 Dam 2: Rense- og utjevningsbasseng for ren avrenning fra avisingsplattform St. R: I Rovebekken nedstrøms alle utslipp fra flyplassen. Hovedstasjon overvåking. St. G: Utløp ny grøft fra avisingsanlegg og tilført overvann fra bane St. G1: Grunnvann/drensvann fra drenssystem nordover under avisingsplattform St. G3: Grunnvann/drensvann fra samme system som G1, men oppstrøms plattform St. G2: Grunnvann/drensvann fra drens- og overvannssystem langs rullebane St. GV1: Grunnvannsbrønn i grøntområde for spredning av svakt glykolholdig vann St. N: Utløp av rørsystem som samler overvann og drensvann fra den nordlige delen av flyplassen og fører dette til utslipp mot Vårnesbekken. St. S: Utløp av rørsystem som samler overvann og drensvann fra den sørlige delen av flyplassen og fører dette til utslipp mot Unnebergbekken og Fromsbekken. Bilder og detaljer knyttet til hver enkelt stasjon er gitt i tidligere rapportering av miljøovervåking på Sandefjord lufthavn (Roseth og Johansen 2009). 4.2 Miljøovervåkingsprogrammet I henhold til utslippstillatelsen skal Sandefjord lufthavn dokumentere konsentrasjonen av glykol på St. R i døgnblandprøver. En automatisk prøvetaker tar ut 4 delprøver per døgn som samles til en døgnblandprøve. Hver uke tømmes prøvetakeren og det lages en ukeblandprøve av døgnblandprøvene som sendes til hasteanalyse. Uttak av hver døgnprøve oppbevares i fryser fram til analyseresultatet fra ukeblandprøven foreligger. Overstiger konsentrasjonen av glykol 3 (5) mg PG/l, skal hver enkelt døgnblandprøve sendes inn for analyse. Ukeblandprøvene fra St. R skal analyseres for innhold av glykol. Hver måned velges det ut en ukeblandprøve som i tillegg til glykol rutinemessig analyseres for innhold av KOF Cr og formiat. Annenhver måned analyseres utvalgt ukeblandprøve for total olje (THC). Tilsetningsstoffet (etoksilat) analyseres bare når konsentrasjonen av glykol i ukeblandprøven overstiger 10 mg PG/l. BTEX-analyse utføres på to manuelle prøver fra St. R hver sesong. Formiat skal også analyseres på flere prioriterte ukeblandprøver og døgnprøver avhengig av forbruk ved utlegging og ledningsevnemålinger på St. G2. På stasjonene O, O1, K, N, S, G1 og G3 opprettholdes månedlig prøvetaking gjennom avisingssesongen. For St. 0 analyseres prøvene bare for KOF. Prøvene fra de andre stasjonene analyseres for glykol og KOF eller glykol og formiat som angitt i matrise. For St. DR.PK (grunnvann fra plattform) og St. G (utløpsgrøft avising) skal det tas ut vannprøver ukentlig. Disse analyseres for KOF med Sandefjord lufthavns eget spektrofotometer. Fokusert tilsetningsstoff (etoksilat) analyseres bare på utvalgte prøver med høye konsentrasjoner av glykol (> 10 mg PG/l). ph, ledningsevne og oksygen kan Sandefjord lufthavn analysere med eget utstyr. Multiprobesonden installert på St. R gir en kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for oksygen, ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde for bekkevannet. Sonden er satt opp med SMS-alarm til miljøansvarlig og lufthavnvakta dersom oksygenkonsentrasjonen kommer under 7 mg oksygen per liter. Multiprobesonden installert på St. G2 gir en kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde i overvann som renner av langs rullebanen. Sonden er satt opp med SMS-alarm til miljøansvarlig dersom ledningsevnen på St. G2 overstiger 1 ms/cm, slik at det kan tas ut worst case vannprøver fra St. R. Disse multiprobesondene blir vedlikeholdt og kontrollert som et samarbeid mellom Bioforsk og Sandefjord lufthavn. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 9

10 Sandefjord Lufthavn Faste prøvestasjoner For miljøovervåking 2010 St.N St.GV1 St.G3 St.02 St.01 St.G2 Dam1 St.G1 St.Dr.PK St.K Dam 2 St.G St.R St.0 St.S Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 10

11 Matrise prøvetaking Miljøovervåking 2010 Stasjoner Analyser Prøvetaking Supplerende analyser St. O KOF Månedlig [nov - apr] St. O1 Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] St. K Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] St. R Glykol Ukeblandprøve med mulighet for analyse av døgnprøver [okt - apr] Formiat og KOF Total olje (THC) BTEX Etoksilat St.G KOF (eget instr.) Ukentlig [okt - apr] Glykol og KOF (lab) St. N Glykol og formiat Månedlig [des - mar] St. S Glykol og formiat Månedlig [des-mar] St. Dr.PK KOF (eget instr.) Ukentlig [okt - apr] Glykol og KOF (lab) St. G1 Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] (grunnvann/drensvann) St. G3 ((grunnvann/drensvann) St. G2 (formiatstasjon) St. GV1 (grunnvann) Oksygenmåling Rovebekken ( som tidligere) St. O, K, R, G1, G2 og Dr.PK Prøvetaking akutte hendelser Feltspektrofotometer Prøvetaking Månedlig [desapr] nov, jan, mar jan, mar PG > 10 mg/l KOF > 50 mg/l KOF > 50 mg/l Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] Formiat Månedlig [desapr] Formiat Månedlig [nov - apr] Formiat SMS alarm Ledningsevne m lednev. eget måleutstyr Manuell prøve/ Glykol, formiat, KOF, Fe og Mn Metaller og anioner F1 pakke oppsluttet + klorid Glykol, KOF, ledningsevne Evt. formiat Evt. totalolje og BTEX Parallelle analyser av KOF på utvalgte stasjoner. Månedlig [nov - apr] 1 prøveserie i november og en i april Første prøve så raskt som mulig, deretter daglig fram til akseptabel restkonsentrasjon For å vurdere mulighet for evt. å erstatte laboratorieanalyser med lokale analyser Oksygen, ph og ledningsevne Oksygen Fotodokumentasjon KOF aut. prøvetaker Månedlig [novapr] Eget måleutstyr Med eget utstyr i mars, april og mai St. Dr.Pk, Dam 1, Dam 2, St. G Ved behov og akutte hendelser Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 11

12 5. Resultater kalenderåret Vannprøver tatt i Rovebekken Stasjon R nedstrøms alle utslipp fra flyplassen På stasjon R i Rovebekken, omtrent 200 m nedstrøms siste utslipp fra flyplassen, ble det tatt ut til sammen 46 ukeblandprøver for analyse av glykol gjennom 2010 (tabell 2). I 42 av prøvene ble det ikke påvist glykol. I tre prøver ble det påvist glykol i lave konsentrasjoner (<0,5 mg PG/l). For en blandprøve ( ) ble det påvist en konsentrasjon på 21 mg PG/l. For denne prøven ble alle lagrede døgnprøver analysert (tabell 3). Analysene viste at døgnprøvene fra og inneholdt hhv. 44 og 56 mg PG/l. Påviste konsentrasjoner oversteg dermed kravet i tidligere utslippstillatelse der 35 mg PG/l var høyeste tillatte konsentrasjon i Rovebekken. I ny utslippstillatelse gjeldende fra og med 2011, tillates det en konsentrasjon opp til 100 mg PG/l i bekken. Omfattende prøvetaking gjennom 2010 har vist at Rovebekken tilføres lite glykol fra Sandefjord lufthavn. Tidligere utslippstillatelse ble likevel overskredet for to døgnprøver som følge av selektiv utsmelting av glykol etter en sammenhengende kald vinter. Tre vannprøver fra stasjon R ble analysert for innhold av oljeforbindelser (tabell 4). Det ble påvist spor av oljeforbindelser i en av disse, dvs. 61 µg total olje (THC) per liter. Sammensetningen indikerte at dette i hovedsak var tyngre oljeforbindelser, som kan være knyttet til asfaltpartikler eller motorolje. Påviste konsentrasjoner var lave og utgjør ingen trussel for vannlevende organismer i Rovebekken. To vannprøver fra stasjon R ble analysert for lette drivstoffkomponenter (BTEX). For en av prøvene ble det funnet en lav konsentrasjon av toluen (tabell 5). Til sammen 17 vannprøver ble analysert for formiat. Det ble påvist formiat i 11 av prøvene (tabell 6). Maksimal konsentrasjon i en ukeblandprøve var 250 mg Fo/l og maksimal konsentrasjon i en stikkprøve var 1450 mg Fo/l. Disse konsentrasjonene ble påvist etter en periode med underkjølt regn og uvanlig stort forbruk av baneavisingsmidler. Samlet vurdering av analyseresultater fra St. R kalenderåret 2010 I 42 av 46 ukeblandprøver fra Rovebekken ble det ikke påvist glykol, og totalt har bekken blitt tilført lite glykol fra flyplassdriften. For en uke ( ) skjedde det en selektiv utsmelting av glykol etter en sammenhengende kald vinter. Analyser viste at tidligere utslippskrav på maksimalt 35 mg PG/l i Rovebekken ble overskredet for to døgnprøver denne uka. Vannprøver analysert for olje- og drivstoffkomponenter viste ingen eller lave konsentrasjoner av slike forbindelser i Rovebekken. Formiat ble påvist i en maksimal konsentrasjon på 250 mg Fo/l i en ukeblandprøve og 1450 mg Fo/l i en stikkprøve. Prøvene ble tatt etter en periode med underkjølt regn og stort forbruk av baneavisingsmidler. Maksimal konsentrasjon er den høyeste som har blitt målt i Rovebekken. Bioforsk anbefaler at hendelser med utvasking av høye konsentrasjoner av baneavisingskjemikalier blir fokusert i videre miljøoppfølging og arbeid med avbøtende tiltak ved Sandefjord lufthavn. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 12

13 Tabell 2. Analyseresultater for glykol (PG), formiat (Fo) og kjemisk oksygenforbruk (KOF) i vannprøver fra St. R kalenderåret Dato Periode Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg KOF/l) R <0, R <0,2 <0,5 4, R <0, R <0, R <0, R <0,2 15 4, R 0, R 0, R 0, R R <0, R <0, R <0, R <0, R <0,2 <0,5 4, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0,2 Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 13

14 Tabell 3. Analyseresultater for glykol i døgnprøver fra stasjon R gjennom Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) R <0, R <0, R <0, R <0, R 4, R 5, R R R R <0, R <0, R <0,2 Tabell 4. Analyseresultater for total olje (THC) i tre stikkprøver tatt på stasjon R i Dato Stasjon THC (µg/l) C5-C8 (µg/l) C8-C10 (µg/l) C10-C12 (µg/l) C12-C16 (µg/l) C16-C35 (µg/l) R <40 <5 <5 <5 <5 < R 61 <5 6,1 <5 < R <40 <5 <5 <5 <5 <20 Tabell 5. Analyseresultater for BTEX i to stikkprøver tatt på stasjon R i Dato Stasjon Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen R <0,1 <0,1 <0,1 <0,20 <0, R <0,1 0,16 <0,1 <0,2 <0,1 Tabell 6. Analyseresultater for formiat i stikk- og blandprøver tatt på stasjon R i Dato Stasjon Formiat (mg Fo/l) R <0, R <0, R <0, R 81, R <0, R <0, R 2, R R 3, R 92, R <0, R R 56, R R R R 113 Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 14

15 Stasjon K utløp av kulvert under bane, oppstrøms påslipp plattform Stasjon K ligger ved utløpet av kulvert, dvs. etter at Rovebekken har passert under banesystemet. Deler av drenerings- og overvannssystemet langs rullebanen føres til utslipp i denne kulverten, og via disse kan bekken tilføres fly- og baneavisingskjemikalier. Glykol ble påvist i 1 av totalt 5 prøver fra stasjon K (tabell 7). I denne prøven ble det påvist 32 mg PG/l. Konsentrasjonen på 32 mg PG/l ble funnet i en periode med selektiv utsmelting av glykol fra snøen langs banesystemet etter en sammenhengende kald vinter. Målt kjemisk oksygenforbruk for prøven var noe lavere enn forventet på bakgrunn av målte konsentrasjon av glykol. Forventet kjemisk oksygenforbruk ved en konsentrasjon på 32 mg PG/l skulle være i størrelsesorden 54 mg KOF/l, mens det ble målt 41 mg KOF/l. Tabell 7. Analyseresultater for vannprøver fra St. K i Rovebekken gjennom Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg /l) K <0,2 4, K K <0, K <0,2 < K <0,2 61 Stasjon O oppstrøms flyplassen Stasjon O ligger oppstrøms flyplassen og vannkvaliteten er preget av at Rovebekken renner gjennom et nedbørfelt dominert av jordbruksarealer og spredt bebyggelse. Stasjonen tjener som referansestasjon for vannprøver tatt nedstrøms. Glykol skal ikke finnes på denne stasjonen, og prøvene har kun blitt analysert for kjemisk oksygenforbruk (tabell 8). De to vannprøvene som ble tatt ut gjennom kalenderåret 2010 viste et kjemisk oksygenforbruk på hhv 17 og 42 mg KOF/l. Målte konsentrasjoner er relativt høye, og indikerer at vannkvaliteten i bekken er påvirket av utslipp av organisk materiale. Utslipp av avløpsvann kan være en aktuell kilde til forhøyet kjemisk oksygenforbruk. Tabell 8. Analyseresultater for kjemisk oksygenforbruk (KOF) i vannprøver fra St. O i Dato Stasjon KOF (mg/l) O O 42 Stasjon O1 nedstrøms flyoppstillingsområde Stasjon O1 ligger nedstrøms flyoppstillingsområde i tilknytning til et steinmagasin som gir utjevning av vann og overvann tilført fra Rovebekken og tette flater rundt flyoppstilling. Stasjon O1 gir for en stor del omtrent samme resultater som stasjon O (tabell 9). I tillegg til kjemisk oksygenforbruk analyseres vannprøvene for glykol. Stasjonen skal bidra til å dokumentere at det ikke skjer spill av glykol ved intern håndtering av kjemikalier knyttet til lager og avisingsbiler. Det ble ikke påvist glykol i noen av en av de 6 vannprøvene tatt på St. O1 gjennom Kjemisk oksygenforbruk varierte mellom 4,2 og 51 mg KOF per liter. Den høyeste konsentrasjonen ble funnet i desember 2010, og indikerer en organisk påvirkning. Dette kan også skyldes tilførsler fra bekkeløpet oppstrøms (St. O), der det ble påvist 42 mg KOF/l i en prøve tatt ut Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 15

16 Tabell 9. Analyseresultater for vannprøver fra St.01 i Rovebekken i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg/l) O1 <0,2 4, O1 <0,2 5, O1 <0,2 4, O1 <0, O1 <0,2 < O1 <0, Vannprøver tatt i overvann og grunnvann For å dokumentere avrenning av glykol og formiat med overvann langs avisingsplattform og banesystem har det blitt tatt prøver på tre stasjoner i overvannssystemet. St. G1 ligger ved utløpet av overvannssystemet som passerer under og langs avisingsplattformen. St. G3 ligger i tilknytning til det samme overvannssystemet, men oppstrøms avisingsplattformen. Disse stasjonene ble etablert for å avklare eventuelle tilførsler av glykol til overvann fra områder rundt avisingsplattformen samt dokumentere om spredning av glykolholdig snø på grøntarealer langs taksebane påvirket overvannskvaliteten. St. G2 ligger ved utløpet av overvannssystemet langs rullebanen, og ble etablert for å avklare avrenning og konsentrasjoner av formiat i overvann etter utlegg på rullebanen. St. DR.PK ble etablert ved en kum satt ned for å samle overflatenært grunnvann fra områdene langs og under avisingsplattformen. Stasjon G1 og G3 overvannssystem langs taksebane og plattform Stasjon G1 ligger ved utløpet av et overvanns- og dreneringssystem som samler overvann og grunnvann fra områder nær avisingsplattformen og fra grøntområder langs taksebane. Glykol ble påvist i 1 av 6 vannprøver fra G1 (tabell 10). Påvist konsentrasjon var 31 mg PG/l. Kjemisk oksygenforbruk viste 40 mg KOF/l i den prøven hvor det ble påvist glykol. I en prøve fra ble det påvist 53 mg KOF/l, uten at det ble påvist glykol. Dette kan ha sammenheng med tilførsel av nedbrytningsprodukter av glykol eller baneavisingsmidler. Tabell 10. Analyseresultater for vannprøver fra St. G1 anlagt ved utløpet av overvannssystemet langs avisingsplattform og grøntområder langs taksebane. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg/l) G1 <0,2 4, G1 <0,2 4, G G1 <0, G1 <0,2 < G1 <0,2 53 På G3 ble det også tatt 6 vannprøver gjennom kalenderåret Lave konsentrasjoner av glykol ble påvist i tre prøver (tabell 11). Den høyeste konsentrasjonen ble påvist i prøve tatt ut , det vil si samtidig med at det skjedde en selektiv utsmelting av glykol fra snø langs banesystemene. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 16

17 Formiat ble analysert i fire prøver fra denne stasjonen, men ble ikke påvist i noen av prøvene. Kjemisk oksygenforbruk viste et par høyere verdier, hhv 56 og 64 mg KOF/l. Dette kan skyldes tilførsel av nedbrytningsprodukter av glykol eller utvasking av organisk materiale som har sedimentert i ledningsnettet. Tabell 11. Analyseresultater for vannprøver fra St. G3, som ligger i tilknytning til samme overvannssystem som G1, men oppstrøms avisingsplattform. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l) G3 <0,2 <0,5 6, G3 0,24 <0,5 6, G3 3,9 7, G3 0,81 <0, G3 <0,2 < G3 <0,2 <0,5 64 Stasjon G2 formiat i overvannssystem langs rullebane Stasjon G2 ble etablert for å klarlegge avrenning og konsentrasjoner av formiat i overvann fra rullebane etter utlegg av baneavisingsmiddel. Av totalt 6 vannprøver tatt gjennom kalenderåret 2010 ble det påvist formiat i 2 prøver (tabell 12). Den høyeste konsentrasjonen på 247 mg Fo/l ble funnet i vannprøve tatt , mens den andre konsentrasjonen var på 13,6 mg Fo/l. For prøven med 247 mg Fo/l ble det målt en ledningsevne på 68 ms/m, mens den normalt ligger på mellom 20 og 30 ms/m. Tabell 12. Analyseresultater for formiat fra St. G2 ved utløpet av overvannssystem langs rullebane. Dato Stasjon Formiat (mg Fo/l) Ledningsevne (ms/m) G2 <0,5 32, G2 13,6 39, G , G2 <0,5 21, G2 <0, G2 <0,5 Stasjon DR.PK overflatenært grunnvann fra avisingsplattform Uønsket avrenning av glykol til Rovebekken sesongen 06/07 skjedde via overflatenært grunnvann fra avisingsplattform. En leirpropp og en kum ble satt ned for å avskjære grunnvannet og pumpe dette til behandling. Stasjon DR.PK ble etablert i tilknytning til denne kummen for framtidig kontroll av slik avrenning. I 2009 ble leirproppen byttet ut med en betongavskjæring med ventil som muliggjør oppsamling av drensvann dersom dette er ønskelig. Glykol ble påvist i alle tre prøver tatt ut på St. DR.PK (tabell 13). Den høyeste konsentrasjonen var 64 mg PG/l, og ble påvist i en prøve tatt ut Formiat ble analysert i to prøver og påvist i en konsentrasjon på 139 mg Fo/l i den ene prøven. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 17

18 Kjemisk oksygenforbruk varierte mellom 160 og 340 mg KOF/l, og viste at vannet er påvirket av nedbrytningsprodukter av glykol og annet organisk stoff. Avrenningen fra dette området er imidlertid begrenset. Tabell 13. Analyseresultater for vannprøver fra St. DR.PK, som fanger opp overflatenært grunnvann som drenerer fra avisingsplattformen. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l) DRPK DRPK 0,28 <0, DRPK Grunnvannsbrønn Grunnvannsbrønnen (GV1) ligger på grøntområdet øst for midten av rullebanen. Gjennom kalenderåret 2010 ble det tatt ut 5 vannprøver fra denne brønnen (tabell 14). Verken glykol eller formiat ble påvist i noen av prøvene. Målte konsentrasjoner av kjemisk oksygenforbruk varierte fra 12 til 120 mg KOF/l og viste at grunnvannet kan ha ulik organisk belastning. Høye konsentrasjoner av kjemisk oksygenforbruk faller delvis sammen med økte konsentrasjoner av jern og mangan. Det er usikkert om grunnvannskvaliteten er påvirket av diffust og aktivt spredd glykol på grøntarealer, eller om målte forskjeller kan skyldes naturlige variasjoner. Tabell 14. Analyseresultater for vannprøver tatt i ny grunnvannsbrønn (GV1) i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l ) Ledn. evne (ms/cm) Jern (µg/l) Mangan (µg/l) GV1 <0,2 <0, GV1 <0,2 <0, GV1 <0,2 <0, GV1 <0,2 <0, GV1 <0,2 <0, Vårnesbekken Overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemene drenerer til en sidebekk av Vårnesbekken. Stasjon N ligger ved utløpet av dette overvannssystemet. I løpet av 2010 ble det tatt ut 7 vannprøver på denne stasjonen (tabell 15). Glykol ble kun påvist i en av prøvene, og da i en konsentrasjon på 4,2 mg PG/l ( ). Formiat ble påvist i 2 av 7 prøver og i en maksimal konsentrasjon på 141 mg Fo/l ( ). Jern ble kun analysert for en prøve og påvist konsentrasjon var 1,8 mg Fe/l. Resultatene for vannprøvene tatt i overvannsystemet mot Vårnesbekken viste at overvannet periodisk kan tilføres bane- og flyavisingsmidler ved avrenning og snøsmelting fra banesystemene. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 18

19 Tabell 15. Analyseresultater for vannprøver fra St. N, dvs. overvann fra den nordligste delen av banesystemet mot Vårnesbekken i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) Jern (mg Fe/l) N <0,2 <0, N <0,2 <0, N <0,2 <0, N <0,2 <0, N 4, N <0,2 <0, N <0,2 4,2 1,8 5.4 Unnebergbekken En sidegren til Unnebergbekken mottar avrenning fra den sørligste delen av banesystemet. På stasjon S ved utløpet av dette overvannssystemet ble det tatt ut 6 vannprøver gjennom 2010 (tabell 16). Det ble påvist glykol i en av vannprøvene, og i en konsentrasjon på 14 mg PG/l. Formiat ble påvist i 1 av 6 vannprøver, og i en konsentrasjon på 14,3 mg Fo/l. Jern ble analysert for en vannprøve og ble påvist i en høy konsentrasjon på 27 mg Fe/l. Det mobiliseres mye jern til grunnvann som samles opp av overvannssystemet. Dette kan skyldes tidligere deicing på flyoppstillingsområdet (før bygging av avisingsplattform i 2003), men også naturlige forhold. Tabell 16. Analyseresultater for vannprøver fra St. S, dvs. utløpet av overvann fra den sørligste delen av banesystemet mot Unnebergbekken. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) Jern (mg Fe/l) S <0,2 <0, S <0,2 <0, S <0,2 <0, S 14 14, S <0,2 <0, S <0,2 <0, Utvidede analyser av vannprøver fra Sandefjord lufthavn Vannprøver tatt ut og fra stasjon R, DRPK, O, O1, G2, G1 og K ble som tidligere analysert for en utvidet analysepakke som også omfattet miljøproblematiske metaller, jern, mangan og de viktigste kationene i vann (tabell 17 og 18). Bakgrunnen for uttak og analyse av disse prøvene var å klarlegge konsentrasjonene av miljøproblematiske metaller og andre kationer i overvann og grunnvann/drensvann fra flyplassområdet. For konsentrasjonen av kobber var det stor forskjell mellom prøveomgangene, og dette kan skyldes ulikt innhold av partikler. Ved prøveomgangen fra var det lavere konsentrasjoner enn for Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 19

20 prøver tatt Ved første prøveomgang ble det påvist 5,9 µg Cu/l i prøven fra St. G2, noe som tilsvarer vannkvalitetsklasse IV (sterkt forurenset). De andre prøvene (St. R, DRPK, O, G1 og K) viste konsentrasjoner tilsvarende vannkvalitetsklasse I III (lite til markert forurenset). Ved prøvetakingen viste 5 stasjoner konsentrasjoner av kobber over 3 µg Cu/l, og falt dermed i vannkvalitetsklasse IV (sterkt forurenset). St. G2 viste den høyeste kobberkonsentrasjonen i begge prøvetakingsomgangene (hhv. 5,9 og 5,8 µg Cu/l). Til sammenligning angir drikkevannsforskriften en maksimal konsentrasjon av kobber i kran til abonnent på maksimalt 1000 µg Cu/l. Påviste konsentrasjoner av kobber er derfor godt innenfor kravet til drikkevann, men likevel i et nivå som potensielt kan gi kroniske gifteffekter på vannlevende organismer. For bly viste prøvene fra begge omgangene i hovedsak konsentrasjoner tilsvarende vannkvalitetsklasse I eller II (lite til moderat forurenset). Unntaket var St. G2 i prøve tatt ut der en konsentrasjon på 1,4 µg Pb/l tilsvarte vannkvalitetsklasse III (markert forurenset). For sink viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende vannkvalitetsklasse I eller II. Unntaket var St. G2 i prøve tatt som viste en konsentrasjon på 71 µg Zn/l tilsvarende vannkvalitetsklasse IV (sterkt forurenset). For nikkel viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende vannkvalitetsklasse I eller II (lite eller moderat forurenset). Unntaket var St. DRPK som viste en konsentrasjon på 3,6 µg Ni/l ved prøvetaking , tilsvarende vannkvalitetsklasse III (markert forurenset). For krom og arsen ble det funnet lave konsentrasjoner på alle stasjoner og ved begge prøvetakingstidspunkter. Vannet fra St. DRPK inneholdt de høyeste konsentrasjonene. For jern og mangan inneholdt vannet fra St. DRPK og G2 de høyeste konsentrasjonene. Dette er som forventet da jern og mangan mobiliseres fra løsmasser til grunnvann. Dette vil kunne skape jernutfellinger i rørsystemer og i bekkeløp nedstrøms, som vaskes videre i flomsituasjoner. Oppsummert viste St. G2 (overvann og grunnvann langs rullebane) og DRPK (grunnvann fra området rundt avisingsplattform) den dårligste vannkvaliteten mht. tungmetaller og mobilisering av jern og mangan. Med hensyn til miljøproblematiske metaller vurderes vannkvaliteten på St. R i Rovebekken som tilfredsstillende for fisk og vannlevende organismer. Tabell 17. Analyseresultater for vannprøver fra stasjon R, DRPK, O, G2, G1 og K tatt ut og analysert for utvidet analysepakke med metaller og kationer. Dato Stasjon Al µg/l Cu µg/l Pb µg/l Zn µg/l Ni µg/l Cr µg/l R 500 1,9 <0,2 2,9 0,53 0,62 0, , ,7 6, DRPK 190 <1 <0,2 <2 0,97 <0,5 0, <0, , O 570 <1 <0,2 <2 0,7 0,81 0, , ,9 2,4 2, G ,9 0, ,1 1,1 0, , ,1 8, G ,6 <0,2 <2 <0,5 0,5 0, <0, ,7 7, K 550 2,2 <0,2 2,7 0,64 0,84 0, , ,7 8,1 As µg/l Fe µg/l Cd µg/l Mn µg/l Ca mg/l Na mg/l Mg mg/l K mg/l Tabell 18. Analyseresultater for vannprøver fra stasjon R, DRPK, O, G2, G1 og K tatt ut og analysert for utvidet analysepakke med metaller og kationer. Dato Stasjon Al µg/l Cu µg/l Pb µg/l Zn µg/l Ni µg/l Cr µg/l R 530 3,3 0,89 <2 1,8 0,79 0, <0, ,9 3, DRPK 240 4,6 0,88 7 3,6 1,7 3, <0, , O 400 2,1 0,84 6,1 2 <0,5 <0,2 230 <0, ,4 3,1 3, G ,8 1,4 9,5 2,6 1,1 0, , ,9 6, G ,8 0,92 <2 2,0 0,94 0, , ,0 7, K 470 4,4 0,91 <2 2,5 1,4 0, , ,7 7,9 As µg/l Fe µg/l Cd µg/l Mn µg/l Ca mg/l Na mg/l Mg mg/l K mg/l Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 20

21 5.6 Analyser av tilsetningsstoff Grenseverdiene for glykol angitt i utslippstillatelsen bygger på informasjon om innhold av miljøproblematisk vaskestoff i anvendte flyavisingsvæsker. Beregning av glykolinnhold i Rovebekken som potensielt kan gi henholdsvis kroniske eller akutte effekter av tilsetningsstoffet er basert på at det relative forholdet mellom glykol og vaskestoff opprettholdes under transport over asfalt, jord og gjennom rørsystemer. Vaskestoffer vil imidlertid kunne binde seg til overflater under avrenning og transport slik at konsentrasjonen avtar. En slik selektiv adsorpsjon vil bidra til å redusere miljøbelastningen til Rovebekken. Det har vært usikkert om det skjer en slik selektiv adsorpsjon av vaskestoffet. Etter råd fra Bioforsk har Sandefjord lufthavn igangsatt et analyseprogram for å klarlegge dette nærmere. Våren 2011 ( ) ble det derfor tatt ut vannprøver av en lagertank og et basseng med oppsamlet glykolholdig væske. Disse ble analysert både for glykol og aktuelt vaskestoff. Resultatene var som følger: Dagtank 5 påvist mg glykol og 2,9 µg vaskestoff per liter Basseng 1 påvist 33 mg glykol og <1 µg vaskestoff per liter Aquateam (notat 10. juni 2010, Mona Weideborg) har angitt følgende konsentrasjoner av tilsetningsstoff som potensielt problematisk: Kronisk konsentrasjon (PNEC) = 2 µg/l Akutt konsentrasjon (PNEC) = 20 µg/l Uten selektiv adsorpsjon tilsvarer 2 µg vaskestoff rundt 6 mg glykol per liter i bekken og 20 µg rundt 60 mg glykol. I disse foreløpige undersøkelsene ble det kun påvist 2,9 µg vaskestoff per liter i brukt glykol som inneholdt mg glykol per liter. I bassenget med 33 mg glykol per liter ble det ikke påvist rester av vaskestoff (< 1 µg/l). Foreløpige undersøkelser indikerer derfor at det skjer en selektiv adsorpsjon av miljøproblematisk vaskestoff, og at bekken er bedre beskyttet mot biologiske effekter enn tidligere antatt. Undersøkelsene vil bli videreført for å skape større sikkerhet rundt disse vurderingene. Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 21

22 6. Fiskeundersøkelser I 2000, 2001 og 2002 ble fiskeundersøkelsene i Rovebekken utført av naturforvalter Ole Jakob Hansen i Sandefjord kommune. I 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010 ble fiskeundersøkelsene utført av Naturplan AS ved Leif Simonsen, Ingar Aasestad og Morten Tallaksen. Fiskeundersøkelsene har tidligere blitt utført på to stasjoner (R3 og R1-2), men i 2005 ble det lagt til en tredje (R3-4) nærmere flyplassen. I 2006 ble det gjennomført en gangs overfiske på ytterligere en stasjon. De samme stasjonene har blitt brukt videre ved fiskeundersøkelsene i 2007, 2008 og 2009 (figur 3 og 4): R 3-4 på Forsvarets område, ca. 500 m nedstrøms flypassen R3-S er en sidebekk til Rovebekken i nordlig retning rett øst for R3 R 3 ved Stavnum, ca. 1,5 km nedstrøms flyplassen R 1-2 ved Skåren øst for Bringebæråsen, rundt 1 km oppstrøms utløp til sjø. Av disse er tettheten av fisk på stasjonene R3 og R3-4 av størst interesse for å klarlegge om utslipp fra flyplassen påvirker fiskeproduksjonen i bekken. Stasjon R3-4 ligger nær flyplassen (500 m nedstrøms) og gir den beste indikasjonen på eventuell negativ påvirkning som skyldes flyplassaktivitet. I 2010 ble det funnet en lav tetthet av fisk (15 stk/100 m 2 ) på denne stasjonen (tabell 19). Fisken var i god kondisjon, men flere individer viste indikasjon på tidligere soppinfeksjon, noe som kan være et problem i små bekker med høy vanntemperatur. I 2009 var målt tetthet også lav (24 stk/100 m 2 ), og det var indikasjoner på soppinfeksjon. I 2007 og 2008 ble det påvist større tettheter med hhv. 227 og 110 stk/100 m 2. For stasjon R3 (tabell 20) ble det også funnet en lav tetthet i 2010 (15 stk/100 m 2 ), og med tilsvarende indikasjoner på soppinfeksjon som stasjon R3-4. I 2009 var tettheten 37 stk/100 m 2, mens den var hhv 36 og 112 stk/100 m 2 i 2007 og Stasjon 1-2 nederst i bekken viste en tetthet på 150 stk/100 m 2 i 2010 mot 459 stk/100 m 2 i Unnebergbekken (referanse) viste også lavere tetthet av fisk i 2010 enn i Fiskeundersøkelser gir nyttig informasjon om hvordan livsvilkårene i en bekk kan endres, og sterkt endret tetthet kan i noen tilfeller knyttes til utslipp som har gitt dårligere vannkvalitet eller akutte gifteffekter på fiskebestanden. Naturlige forhold knyttet til vannføring, flom, sommertemperaturer, predasjon (mink) og oppgang av gytefisk kan imidlertid gi store årsvariasjoner for fiskede bekkestrekninger. Resultatene fra fiskeundersøkelsene må derfor tolkes med forsiktighet. Figur 3. Fisken på stasjon R3-4 viste tegn på å ha vært utsatt for soppinfeksjon kjennetegnet av degenererte finnespisser og mørke arr i huden (fra Aasestad 2009). Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 22

23 Figur 4. Viser stasjonene nær Sandefjord lufthavn der det ble gjort fiskeundersøkelser høsten Hentet fra Simonsen og Aasestad Tabell 19. Tetthet av ørret på stasjon R3-4, omtrent 0,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Tabell laget på bakgrunn av Simonsen og Aasestad 2007 og 2008 samt Aasestad 2009 og Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse R stk/100 m2 Simonsen (2005) R stk/100 m2 Simonsen (2006) R stk/100 m2 Simonsen og Aasestad (2007) R stk/100 m2 Simonsen og Aasestad (2008) R stk/100 m2 Aasestad (2009) R stk/100 m2 Aasestad (2010) Tabell 20. Tetthet av ørret på stasjon R3, omtrent 1,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Tabell laget på bakgrunn av Simonsen og Aasestad 2007 og 2008 samt Aasestad 2009 og Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse juli 1999 R3 14 stk/100 m2 Hansen (2000) R3 <3 stk/100 m2 Hansen (2001) R3 17 stk/100 m2 Hansen (2003) R3 15 stk/100 m2 Simonsen (2003) R3 10 stk/100 m2 Simonsen og Aasestad (2004) R3 46 stk/100 m2 Simonsen (2005) R3 30 stk/100 m2 Simonsen (2006) R3 36 stk/100 m2 Simonsen og Aasestad (2007) R3 112 stk/100 m2 Simonsen og Aasestad (2008) R3 37 stk/100 m2 Aasestad (2009) R3 15 stk/100 m2 Aasestad (2010) Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 23

24 7. Automatiske målinger 7.1 Stasjon G2 En multiprobesonde (SEBA) gir kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten på stasjon G2 (utløp av overvannssystem langs rullebanen til Rovebekkens kulvert) mht ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde. Sonden skal blant annet klarlegge variasjon i konsentrasjon av baneavisingsmidlet formiat. Dette gjøres indirekte gjennom måling av ledningsevne. Ledningsevnen i overvannet vil øke ved større tilførsler av formiat. Ved ledningsevne over 1 ms/cm sender multiprobesonden en SMSalarm til lufthavnvakta, som skal ta ut prøver fra stasjon R (døgnblandprøve samlet inn av automatisk prøvetaker). Den totale mengden formiat tilført Rovebekkens kulvert er en funksjon av konsentrasjon og vannføring. Ved målinger av både ledningsevne og vannhøyde gir bidrar sonden til å klarlegge transport av formiat via overvannssystemet langs rullebanen til Rovebekken. Vanntemperaturen i overvannet vil variere over sesongen og ikke minst påvirkes av episoder med snøsmelting eller regnskyll. Tidligere målinger har demonstrert at vanntemperaturen i overvannssystemet avtar raskt under avrennings- og smelteepisoder i løpet av vinteren og stiger tilsvarende raskt under avrenningsepisoder på sommeren. Slik bidrar målinger av vanntemperaturen til å klarlegge avrenningsforløpene. ph vil variere med overvannets sammensetning med hensyn til om det er grunnvann eller overvann som dominerer avrenningen. I tillegg vil ph påvirkes ved større tilførsler av det formiatbaserte baneavisingsmidlet Aviform L50, som er et svakt basisk produkt. I det følgende er resultatene som har blitt samlet inn av multiprobesonden gjennom 2010 presentert og kommentert (figur 5, 6, 7 og 8). Høyeste ledningsevne på St. G2 gjennom 2010 ble målt og var på 2,9 ms/cm (figur 5). Den neste høyeste ledningsevnen ble målt og var på 2,3 ms/cm. Høy ledningsevne skyldes stor utlegging av baneavisingskjemikalier i dagene før disse målingene som følge av hendelser med underkjølt regn (se tabell 1). Maksimal ledningsevne i 2010 (2,09 ms/cm) var høyere enn maksimal ledningsevne målt i 2008 (1,4 ms/cm) og 2009 (1,9 ms/cm). Knyttet til snøsmelting våren 2010 ble det målt jevnt høy ledningsevne (> 0,5 ms/cm) over en periode på rundt 14 dager ( ). Her skjedde det en selektiv utsmelting av formiat fra snøen etter en lang kald vinter hvor mye formiat hadde blitt lagret inn i snøen. Episoder med nedbør tilfører overvannsnettet ionefattig regnvann. Resultatene viste at ledningsevnen i overvannet fra banesystemet normalt avtar i slike nedbørsepisoder (når det ikke er lagt ut baneavisingskjemikalier i forkant). ph varierte mellom 6,4 og 7,9. Verdiene var høyest i de periodene det ble tilført mest formiat ( og ). Det ble også målt høye ph-verdier i mai i perioder der overvannet ble dominert av tilførsler av grunnvann. De laveste verdiene ble funnet knyttet til nedbør og stor avrenning (som ). Bioforsk rapport vol. 6 nr Side 24