Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07 Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: Fax: Tittel/Title: Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07 Forfatter(e)/Autor(s): Roger Roseth Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Lukket Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: Vol. 2, 78, Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Sandefjord Lufthavn AS Stikkord/Keywords: Avisingskjemikalier, forbruk, transport, nedbryting og utslipp Kontaktperson/Contact person: Lars Guren Fagområde/Field of work: Miljøovervåking Sammendrag På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingskjemikalier for vintersesongen 06/07. Knyttet til anleggsarbeid for å bedre avisingsplattformens funksjonalitet og sikkerhet, har det i slutten av januar og i hele februar skjedd tilførsel av glykol til Rovebekken. Forhøyede glykolkonsentrasjoner i Rovebekken ble oppdaget , og det ble iverksatt daglig prøvetaking fram til slutten av mars. Analyseprogrammet iverksatt som følge av denne hendelsen er rapportert i et eget Bioforsk-notat av I perioden med økte tilførsler av glykol til Rovebekken ble det gjennomført gjentatte målinger av oksygenkonsentrasjonen på 4 stasjoner fordelt langs hele bekkeløpet. Samtidig ble det tatt ut vannprøver for analyse av glykol og andre parametere. I ettertid har det blitt gjennomført flere befaringer langs bekken for fotodokumentasjon og oksygenmåling. Rutinemessig bunndyrundersøkelse gjennomført i mai 2007 indikerte at bekken var i omtrent samme tilstand som tidligere år. I en samlet vurdering synes effektene av tilført glykol å ha blitt begrenset av en lav vanntemperatur som ga liten omsetning av tilført glykol. Storparten av tilført glykol synes å ha blitt ført uomsatt gjennom bekken og ned til sjøresipient. I fjorden vil tilførslene fortynnes og brytes ned uten å skape problemer. I perioden oktober fram tom første halvdel av januar samt storparten av mars og hele april, har Rovebekken mottatt lite glykol. I denne perioden har målte konsentrasjoner av glykol variert fra under deteksjonsgrensen og opp til maksimalt 3,16 mg Pg/l. Strengere friksjonskrav for rullebanen har resultert i økt bruk av formiatbasert baneavisingsmiddel. I løpet av sesongen 06/07 synes økt bruk å ha resultert i enkeltprøver i overvannssystem/rovebekken med høyere konsentrasjoner av formiat enn tidligere. Nedbrytning av formiat krever langt mindre oksygen enn glykol, og gir mindre fare for oksygensvinn i Rovebekken. Det iverksettes egne tiltak for å håndtere en økt avrenning av formiat neste sesong. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Norge/Vestfold Sandefjord Sandefjord lufthavn Torp Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Trond Mæhlum Roger Roseth Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 2

3 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING AVRENNING OG RESIPIENTER BANE- OG FLYAVISINGSKJEMIKALIER MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET STASJONER FOR VANNPRØVER RESULTATER AVISINGSSESONGEN 2006/ VANNPRØVER TATT I ROVEBEKKEN VANNPRØVER TATT I OVERVANNSSYSTEM OG I GRUNNVANN VÅRNESBEKKEN UNNEBERGBEKKEN OKSYGENMÅLINGER FISKEUNDERSØKELSER BUNNDYRUNDERSØKELSER OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER TILFØRSEL AV GLYKOL TIL ROVEBEKKEN INNLEDNING GLYKOL NEDOVER ROVEBEKKEN OKSYGENMÅLINGER APRIL, MAI OG JUNI OKSYGENMÅLINGER PÅ STASJON R BILDER FRA BEFARINGER I APRIL, MAI OG JUNI Samlet vurdering av bildemateriale Utløp av kulvert fra banesystem St.K Stasjon R (2) i Rovebekken Stasjon 3 i Rovebekken Stasjon 4 i Rovebekken REFERANSER VEDLEGG...33 Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 3

4 1. Sammendrag På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingskjemikalier for vintersesongen 06/07. Knyttet til anleggsarbeid for å bedre avisingsplattformens funksjonalitet og sikkerhet, har det i slutten av januar og i hele februar skjedd tilførsel av glykol til Rovebekken. Forhøyede glykolkonsentrasjoner i Rovebekken ble oppdaget , og det ble iverksatt daglig prøvetaking fram til slutten av mars. Analyseprogrammet iverksatt som følge av denne hendelsen er rapportert i et eget Bioforsk-notat av I perioden med økte tilførsler av glykol til Rovebekken ble det gjennomført gjentatte målinger av oksygenkonsentrasjonen på 4 stasjoner fordelt langs hele bekkeløpet. Samtidig ble det tatt ut vannprøver for analyse av glykol og andre parametere. I ettertid har det blitt gjennomført flere befaringer langs bekken for fotodokumentasjon og oksygenmåling. Rutinemessig bunndyrundersøkelse gjennomført i mai 2007 indikerte at bekken var i omtrent samme tilstand som tidligere år. I en samlet vurdering synes effektene å ha blitt begrenset av en lav vanntemperatur som ga liten omsetning av tilført glykol. Storparten av tilført glykol synes å ha blitt ført uomsatt gjennom bekken og ned til sjøresipient. I fjorden vil tilførslene fortynnes og brytes ned uten å skape problemer. I perioden oktober fram tom første halvdel av januar samt storparten av mars og hele april, har Rovebekken mottatt lite glykol. I denne perioden har målte konsentrasjoner av glykol variert fra under deteksjonsgrensen og opp til maksimalt 3,16 mg Pg/l. Strengere friksjonskrav for rullebanen har resultert i økt bruk av formiatbasert baneavisingsmiddel. I løpet av sesongen 06/07 synes økt bruk å ha resultert i enkeltprøver i overvannssystem/rovebekken med høyere konsentrasjoner av formiat enn tidligere. Nedbrytning av formiat krever langt mindre oksygen enn glykol, og gir mindre fare for oksygensvinn i Rovebekken. Det iverksettes egne tiltak for å håndtere en økt avrenning av formiat neste sesong. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 4

5 2. Innledning Miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp har som målsetting å overvåke konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avisingsmidler i bekker som mottar avrenning fra flyplassområdet. I tillegg skal programmet gi et grovt bilde av diffus spredning av avisningskjemikalier på grøntområdene langs rullebanen. Denne rapporten gir en vurdering av analyseresultater og målinger som har blitt samlet inn gjennom miljøovervåkingsprogrammet avisingssesongen 2006/07. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 5

6 3. Avrenning og resipienter Deler av kjemikalier brukt til fly- og baneavising ved Sandefjord lufthavn Torp vil kunne transporteres til bekkene som drenerer flyplassområdet, dvs. Rove-, Vårnes- og Unnebergbekken. Noe vil også kunne infiltrere til lokalt grunnvann. Den mest belastede og sårbare resipienten ved Sandefjord lufthavn er Rovebekken, som mottar svakt glykolholdig overvann fra avisingsplattformen samt overvann og grunnvann som kan inneholde mindre mengder fly- og baneavisingskjemikalier. Rovebekken er sårbar dersom det oppstår menneskelig svikt eller teknisk feil knyttet til systemet for glykolhåndtering på avisingsplattformen. Bekken har tidligere vært en god sjøørretbekk, og fiskeundersøkelser utført som en del av dette miljøovervåkingsprogrammet dokumenterte en stor tetthet av ungfisk på stasjoner rett nedstrøms flyplassen høsten 2005 og Omtrent 80 % av overvannsystemet langs rullebanen drenerer til Rovebekken. Den sørlige delen av rullebanen (anslagsvis 10 %) drenerer mot Unnebergbekken, mens den helt nordlige delen av rullebanen (anslagsvis 10 %) drenerer mot Vårnesbekken. Overvann fra banesystemet tilføres sidegreiner av disse bekkene. Grunnvannet under flyplassområdet har ingen interesse for bruk til vanning eller drikkevann. Grunnvann og markvann vil belastes med diffus spredte bane- og flyavisingskjemikalier samt noe glykol fra kantsonene rundt avisingsplattformen. Langs rullebanen vil det skje en nedbrytning av tilførte kjemikalier i umettet sone, og grunnvannet forventes ikke å tilføres økt organisk belastning. I områder rundt avisingsplattformen vil smeltevann kunne inneholde konsentrasjoner av glykol som overstiger nedbrytningskapasiteten i jord, og som kan resultere i lokalt grunnvann med lavt oksygeninnhold og med økt innhold av jern og mangan. Siden disse små grunnvannsstrømmene mot bekken ikke har noen interesse som ressurs, vurderes dette som uproblematisk. Rovebekken renner til Lahellefjorden, som sommerstid er et viktig rekreasjons- og badeområde i Sandefjord. Lahellefjorden antas å ha relativt god vannutskifting og bra resipientkapasitet. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 6

7 4. Bane- og flyavisingskjemikalier Forbruket av glykol til flyavising har vært vesentlig lavere sesongen 06/07 enn sesongen 05/06. Sesongen 05/06 var en svært snørik vinter med kraftige snøfall, mens sesongen 06/07 har vært mer normal. Samlet ble det brukt 132,5 tonn glykol i 05/06, mens det ble brukt 82,2 tonn i 06/07. En sammenligning av hvordan forbruket fordeler seg på de ulike månedene gjennom avisingssesongen er vist i figur 1. Når det gjelder baneavising så har det blitt brukt betydelig mer formiat i 06/07 enn i 05/06. Økt forbruk har, i tillegg til klimaeffekter, sammenheng at det ble innført strengere regler knyttet til friksjon på rullebanen for 06/07. I 05/06 ble det samlet brukt 16,2 tonn formiat. I 06/07 ble det samlet brukt 67,7 tonn formiat. Fra og med avisingssesongen 05/06 har Sandefjord lufthavn brukt flyavisingsmidler fra Kilfrost. Ved flyavising har det hovedsaklig blitt brukt Kilfrost DF plus 80 (type I væske). I tillegg har det blitt brukt mindre mengder Kilfrost ABC II plus (type II væske). Dette er de samme kjemikaliene som er i normal bruk på hele stamrutenettet i Norge, og som er kvalitetssikret av AVINOR/OSL mht miljøegenskaper ved utslipp til vann og jord. Disse flyavisingskjemikaliene inneholder i dag et miljøfokusert tilsetningsstoff. Dette er et vaskestoff som brytes lett ned, men som er giftig for vannlevende organismer før nedbrytning. Samme type vaskestoff er i vanlig bruk i mange kommersielle vaskemidler og i andre typer produkter. Baneavising utføres med to formiatbaserte produkter, Aviform S solid (natriumformiat, fast stoff) og Aviform L50 (kaliumformiat, væske). Aviform-S inneholder 64 % formiat mens Aviform L50 inneholder 26,5 % formiat. Tilsetningsstoffene i disse produktene er ikke vurdert som miljøproblematiske % glykol (kg) /06 06/07 0 Okt. Nov Des. Jan. Feb. Mar. Apr. Figur 1. Forbruk av 100 % glykol per måned for avisingssesongene 05/06 og 06/07. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 7

8 5. Miljøovervåkingsprogrammet Miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn i avisingssesongen 2006/07 har omfattet følgende aktiviteter: Uttak av vannprøver på fire stasjoner i Rovebekken, dvs. oppstrøms flyplass (St. 0), i bekkekulvert på flyplass nedstrøms påslipp fra flyoppstilling (St.01), ved kulvertutløp rett nedstrøms flyplass (St. K) og ca. 200 m nedstrøms utslippspunkt for evt. svakt glykolholdig vann fra avisingsplattform (St. R). Plassering av disse stasjonene er vist i figur 2. Utføres av SLAS. Uttak av vannprøver fra drens- og overvannsystemet på flyplassen, dvs. i kum som samler drensog grunnvann fra områdene ved taksebaner ut fra avisingsplattform (St. G1 og G3). Utføres av SLAS. Uttak av vannprøver fra grøft som samler grunnvann fra området under avisingsplattformen (St. G). Utføres av SLAS. Uttak av vannprøver av svakt glykolholdig avrenning fra avisingsplattform som slippes til Rovebekken (St. AV). Utføres av SLAS. Instrumentert med ISCO vannføringslogger og automatisk prøvetaker for kontroll med utslipp av glykol. Uttak av vannprøver ved utløpet av drens- og overvannsrør til hhv. Vårnesbekken (St. N) og Unnebergbekken (St. S). Utføres av SLAS. Oksygenmålinger i Rovebekken (SLAS og Eurofins AS) Sjøørretundersøkelser (årlig) på tre stasjoner i Rovebekken (Naturplan AS) Bunndyrundersøkelser (årlig) på 5 stasjoner i Rovebekken (Sandefjord kommune) Analysene har blitt utført av Bioforsk Lab, Analycen og Eurofins AS. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 8

9 Figur 2. Faste prøvestasjoner for vannprøver ved Sandefjord lufthavn. Stasjon G3 er ikke merket, men er en kum på samme drensstreng som G1, men til høyre for avisingsplattform. Figur 3 viser Sandefjord lufthavn samt de viktigste resipientene, dvs. Rovebekken og en sidegren til Unnebergbekken (Frombekken). Rovebekken, som er den viktigste resipienten for utslipp av avisingsvæske, har et nedbørfelt på 12 km 2, hvorav ca. 3 km 2 ligger oppstrøms flyplassen (figur 4). Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 9

10 Rovebekken Unnebergbekken Figur 3. Kart som viser Sandefjord lufthavn Torp og resipientene Rovebekken og Unnebergbekken. Vårnesbekken, som tilføres vann fra den nordligste delen av rullebanen er ikke vist på figuren. Figur 4. Nedbørfeltet til Rovebekken Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 10

11 6. Stasjoner for vannprøver I det følgende er det vist bilder (figur 5, 6, 7, 8, 9 og 10) av en del av stasjonene som brukes for uttak av vannprøver knyttet til miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp. Figur 5. Stasjon K i Rovebekken, ved utløpet av kulvert under banesystemet Figur 6. Stasjon R i Rovebekken, nedstrøms alle utslipp fra flyplassen. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 11

12 G1 Figur 7. Stasjon G1, dreneringssystem som tilføres Rovebekkens kulvert (rør inn fra venstre). Figur 8. Grøft nedstrøms stasjon G, dvs. utstrømningsområde for grunnvann fra avisingsplattformen. Grøfteløpet går parallelt med Rovebekken på en strekning mellom stasjon K og R. For sesongen 06/07 ble det etablert ny grøft og en ny stasjon G. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 12

13 Figur 9. Stasjon N der overvann og drensvann fra den nordlige delen av banesystemet slippes til liten bekk med avrenning til Vårnesbekken. Figur 10. Stasjon S der overvann og drensvann fra den sørlige delen av banesystemet slippes til Unnebergbekken, som har avrenning til Fromsbekken. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 13

14 7. Resultater avisingssesongen 2006/ Vannprøver tatt i Rovebekken Gjennom sesongen 06/07 har det blitt tatt ut til sammen 91 prøver i Rovebekken, dvs. 63 prøver fra St.R, 8 prøver fra St.K, 6 prøver fra St.01, 6 prøver fra St.O og til sammen 8 prøver nedover Rovebekken. Analysemetodene er beskrevet i vedlegg I. Stasjon R nedstrøms alle utslipp fra flyplassen På stasjon R i Rovebekken, omtrent 200 m nedstrøms siste utslipp fra flyplassen, har det blitt tatt ut til sammen 63 vannprøver sesongen 06/07 (Tabell 1). Mange av prøvene ble tatt knyttet til ekstraordinær daglig prøvetaking i februar og mars 07. Glykol ble ikke påvist i prøvene fra oktober, november og desember 2006, og de to første prøvene fra januar 2007 viste lave konsentrasjoner (< 1,5 mg Pg/l). I perioden med tilførsel av glykol til Rovebekken, dvs. fra alarmprøve og fram tom , ble det funnet varierende konsentrasjoner i bekken. Maks konsentrasjon var 430 mg Pg/l, og gjennomsnittskonsentrasjonen for perioden var rundt 100 mg Pg/l. Dersom en ser bort fra de to høyeste konsentrasjonene, var gjennomsnittskonsentrasjonen for perioden rundt 65 mg Pg/l. Fra var det igjen lave konsentrasjoner i bekken, og av totalt 28 prøver i mars, april, mai og juni var det 10 prøver der det ikke ble påvist glykol, 12 prøver under 2 mg Pg/l og 6 prøver med konsentrasjon 2 til maksimalt 10 mg Pg/l. Formiat ble analysert i 11 utvalgte vannprøver fra stasjon R. Det ble påvist formiat i 8 av prøvene. To av disse inneholdt mindre enn 1 mg Fo/l, fire inneholdt mindre enn 8 mg Fo/l og en prøve innholdt 19,6 mg Fo/l. Totalt organisk karbon (TOC) viste som hovedregel samvariasjon med målte konsentrasjoner av glykol, men med enkelte avvik. Fokusert tilsetningsstoff (AOE) har blitt analysert i 7 utvalgte prøver fra stasjon R. Det ble ikke påvist tilsetningsstoff i vannprøver med lave konsentrasjoner av glykol, men det ble påvist i prøver med høyere konsentrasjon. Maksimal konsentrasjon av fokusert tilsetningsstoff på 5,3 µg/l ble funnet i en prøve med en konsentrasjon av glykol på 43 mg Pg/l. Samlet vurdering av analyseresultater fra St. R sesongen 06/07 Med unntak av perioden i januar og februar da Rovebekken ble tilført glykol, synes det å ha vært god kontroll med tap av glykol fra avisingsplattform og nærliggende arealer. Uønsket høye glykolkonsentrasjoner målt i Rovebekken gjennom perioden med tilførsel av glykol synes i stor grad å ha blitt transportert gjennom Rovebekken uten å bli nedbrutt. Lav vanntemperatur har gitt liten nedbrytning av tilført glykol og beskyttet bekken mot negative effekter nedstrøms utslippet. Fokusert tilsetningsstoff ble funnet i bekken i prøver med høye konsentrasjoner av glykol. Målte konsentrasjoner er langt lavere enn konsentrasjoner som er dokumentert å kunne gi akutte effekter på fisk og bunndyr. Formiat ble påvist i 8 av 11 prøver analysert for formiat. Maks konsentrasjon ble funnet etter en periode med stort forbruk av baneavisingsmiddel. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 14

15 Tabell 1. Analyseresultater for vannprøver fra St. R i Rovebekken gjennom sesongen 06/07 Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) TOC (mg/l) ph Konduktivitet (ms/cm) AEO (µg/l) R <0,20 9,26 7,58 0,23 < R <0,20 6,39 8,08 0, R <0,20 7,4 8,12 0,316 < R <0,20 13,3 0, R <0,20 10,3 0, R <0,20 26,3 0, R <0,20 <0,25 9,67 7,67 0,164 < R 1,07 5,85 16,8 7,21 0,203 1, R 0,3 7,94 9,31 7,54 0,234 < R 79,7 5,55 33,8 7,58 0,302 1, R 43 0,67 46,5 7,4 0,311 5, R 13,9 28,1 0, R 28,4 28,4 0, R ,1 0, R 23,2 27,6 0, R 54,5 44,8 0, R 89,5 72,8 0, R 62,8 0, R 35,5 19,9 0, R 8,22 12,3 0, R 4,11 11,3 0, R 18,11 16,2 0, R , R , R 222 3, , R ,2 0, R 85,3 67,5 0, R 69,2 51,4 0, R 44,9 44 0, R 48,8 40,8 0, R 19, R 52,4 40,6 0, R 10 19,1 0, R 6,63 16,9 0, R 5,88 13,1 0, R 6,08 12,3 0, R 5,11 12,5 0, R 3,16 12,9 0, R 2, R 1,83 12,9 0, R 1, , R 1,07 13,5 0, R 0,66 9,03 0, R 0,68 10,4 0, R 1,92 10,9 0, R 1,09 11,6 0, R <0, R 0,26 10,3 0, R 1, , R 0,27 6,19 0, R 0,21 6,24 0, R <0,20 6,09 0,241 Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 15

16 R <0,20 6,44 0, R <0,20 6,48 0, R <0,20 6,32 0, R <0,20 5,62 0, R <0,20 6,02 0, R 0,51 4, R <0,20 5, R <0,20 <0,25 5,91 8,11 0, R <0,20 5,1 0, R <0, ,347 Stasjon K utløp av kulvert under bane, oppstrøms påslipp plattform Stasjon K ligger ved utløpet av kulvert, dvs. etter at Rovebekken har passert under banesystemet. Drenerings- og overvannssystemet langs takse- og rullebaner føres til utslipp i denne kulverten, og via disse tilføres bekken noe fly- og baneavisingskjemikalier. Tilførslene av glykol antas i stor grad å komme fra arealer og dreneringssystemer rundt avisingsplattformen. Stasjon K ligger omtrent 200 m oppstrøms stasjon R, og utslippet fra avisingsplattformen skjer mellom disse stasjonene. Glykol ble påvist i 3 av totalt 8 prøver fra stasjon K (tabell 2). For to av prøvene var konsentrasjonen under 1 mg Pg/l, mens det for den tredje tatt ut var 3,4 mg Pg/l. Formiat ble analysert for to prøver i en prioritert periode med stort forbruk av baneavisingskjemikalier. For en av prøvene ble det funnet 4,9 mg Fo/l, mens den andre hadde en lav konsentrasjon rett over deteksjonsgrensen. Tabell 2. Analyseresultater for vannprøver fra St. K i Rovebekken gjennom sesongen 06/07. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) TOC (mg/l) Konduktivitet (ms/cm) K <0,20 8,63 0, K <0,20 7,25 0, K <0,20 8,98 0, K 0,35 0,34 11,3 0, K 0,57 4, K 3,36 16,6 0, K <0,20 10,7 0, K <0,20 4,58 0,349 Stasjon 0 oppstrøms flyplassen Stasjon 0 ligger oppstrøms flyplassen og vannkvaliteten er preget av at Rovebekken renner gjennom et nedbørfelt dominert av jordbruksarealer og spredt bebyggelse. Stasjonen tjener som referansestasjon for vannprøver tatt nedstrøms. Det ble naturlig nok ikke funnet glykol i noen av de 6 prøvene som ble tatt ut på St. 0 sesongen 06/07 (tabell 3). Overraskende nok ble det funnet formiat i en prøve. Dette kan evt. ha sammenheng med at formiat blir brukt i ensileringsvæske for silo, men kan også være en analysefeil. Bekken har en bakgrunnsbelastning med organisk stoff, sannsynligvis humuskomponenter tilført fra myr og jordsmonn i nedbørfeltet. Disse gir seg utslag i en midlere verdi for totalt organisk karbon (TOC) på i underkant av 10 mg TOC/l. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 16

17 Tabell 3. Analyseresultater for vannprøver fra St.0 i Rovebekken sesongen 06/07 Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) TOC (mg/l) Konduktivitet (ms/cm) O <0,20 7,51 0, O <0,20 10,0 0, O <0,20 5,76 0, O <0,20 0,34 11,2 0, O <0,20 8,31 0, O <0,20 3,72 0,131 Stasjon 01 nedstrøms flyoppstillingsområde Stasjon 01 ligger nedstrøms flyoppstillingsområde i tilknytning til et steinmagasin som gir utjevning av vann og overvann tilført fra Rovebekken og tette flater rundt flyoppstilling. Stasjon 01 gir for en stor del omtrent samme resultater som stasjon 0 (tabell 4), bortsett fra at ledningsevnen er høyere. Stasjonen dokumenterer bla. at det ikke brukes glykol på flyoppstillingsområdet som tapes til lokalt overvannssystem. Tabell 4. Analyseresultater for vannprøver fra St.01 i Rovebekken sesongen 06/07 Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) TOC (mg/l) Konduktivitet (ms/cm) O1 <0,20 8,53 0, O1 <0,20 11,4 0, O1 <0,20 6,94 0, O1 <0,20 15,6 0, O1 <0,20 9,56 0, O1 <0,20 3,82 0, Vannprøver tatt i overvannssystem og i grunnvann For å dokumentere tilførsler av glykol og formiat fra drenerings- og overvannssystemet rundt avisingsplattformen har det gjennom sesongen 06/07 blitt tatt 9 vannprøver på stasjon G1. Det har i tillegg blitt tatt 6 vannprøver på stasjon G3, som ligger oppstrøms og nord for G1 og avisingsplattformen, men i samme drenssystem. Prøvene fra G3 skulle tjene som referanseprøver knyttet til en evt. spredning av svakt glykolholdig snø fra avisingsplattformen på grøntområder langs taksebane som ikke er i bruk (erfaringsprosjektet). Slik spredning ble ikke gjort. Knyttet til episoden med tilførsel av glykol til Rovebekken, så har det blitt tatt en rekke prøver på stasjon G, dvs. i grøft som fører drensvann fra avisingsplattformen ut mot Rovebekken. For sesongen 06/07 har denne stasjonen blitt flyttet fra gammel grøft til ny grøft etablert som en del av anleggsarbeidet knyttet til rense- og beredskapsdammene. Det har blitt tatt ut til sammen 26 vannprøver på stasjon G i løpet av 06/07. Stasjon G1 overvanns- og dreneringssystem langs taksebane og plattform Stasjon G1 ligger ved utløpet av et overvanns- og dreneringssystem som samler overvann og grunnvann fra områder nær avisingsplattformen og fra grøntområder langs taksebane. Glykol ble påvist i bare en av totalt 9 prøver fra G1, og da i en lav konsentrasjon (Tabell 5A). Konsentrasjonen av totalt organisk karbon (TOC) var lav og normal i alle prøver. Ledningsevnen varierte en del gjennom sesongen og var som for fjorårets sesong høyest knyttet til smelting av telelaget om våren. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 17

18 Tabell 5A. Analyseresultater for vannprøver fra St. G1, som drenerer kantarealer og grunnvann ved avisingsplattformen og grøntområder langs taksebane som ikke brukes til flytrafikk. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) TOC (mg/l) ph Konduktivitet (ms/cm) G1 <0,20 9,83 7,33 0, G1 <0,20 6,28 7,84 0, G1 <0,20 7,60 7,79 0, G1 <0,20 8,86 0, G1 <0,20 7,87 0, G1 <0,20 9,43 0, G1 0,4 13,6 0, G1 <0,20 9,99 0, G1 <0,20 4,82 0,357 Vannkvaliteten på G3 var tilsvarende vannkvaliteten på G1. Her ble det ikke funnet spor av glykol i noen prøver (Tabell 5B). Tabell 5B. Analyseresultater for vannprøver fra St. G3, som drenerer kantarealer og grunnvann i området oppstrøms avisingsplattformen på samme drensstreng som G1. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) TOC (mg/l) Konduktivitet (ms/cm) G3 <0,20 8,34 0, G3 <0,20 <0,25 13,2 0, G3 <0,20 <0,25 7,90 0, G3 <0,20 <0,25 14,3 0, G3 <0,20 <0,25 11,8 0, G3 <0,20 <0,25 5,90 0,508 Samlet vurdering av analyseresultater for G1 og G3 sesongen 06/07: Påvist en lav konsentrasjon av glykol i en av ni prøver fra G1. Ikke påvist glykol i 6 prøver fra G3 Sammenlignet med de to tidligere sesongene virker det å ha vært en mindre tilførsler og transport av glykol gjennom dette drenssystemet i 06/07. Stasjon G overflatenært grunnvann fra avisingsplattform Stasjons G ligger nå ved innløpet av en ny åpen grøft som samler opp overflatenært grunnvann fra avisingsplattformen (G lå tidligere i en gammel grøft i det samme området). Grunnvannet fra avisingsplattformen tilføres grøfta gjennom et permeabelt gruslag som utgjør grøftefyll rundt overvannsledning fra plattformen. I tre vannprøver tatt i gammel stasjon G sesongen 05/06 ble det ikke funnet glykol. Gjennom sesongen 06/07 har det blitt satt sterk fokus på stasjon G. Dette fordi det etter hvert viste seg at grunnvannet fra avisingsplattformen førte med seg glykolen som ble tilført Rovebekken i februar For å dokumentere at tilførselen av glykol til Rovebekken hadde blitt brakt under kontroll ble det tatt daglige prøver på stasjon G gjennom hele mars samt tre prøver i april (tabell 6). Konsentrasjonen av glykol på stasjon G viste i hovedsak et jevnt fall etter at avrenning av glykolholdig grunnvann ble pumpet til lager i tanker og bassenger. For de fleste vannprøvene var det godt samsvar mellom målt konsentrasjon av glykol og konsentrasjon av totalt organisk karbon. Vannføringen i grøfta med stasjon G var liten sammenlignet med vannføringen i Rovebekken. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 18

19 Tabell 6. Analyseresultater for vannprøver fra St.G, en grøft som samler overflatenært grunnvann fra områder ved og rundt avisingsplattformen. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) TOC (mg /l) Konduktivitet (ms/cm) G 12,7 12,7 0, G 56,6 46,3 0, G 24,1 25,7 0, G 15,8 18,7 0, G 20,2 17,7 0, G 15,4 17,8 0, G 14,9 18,9 0, G 8,28 14,3 0, G 6,92 21,3 0, G 5,6 13 0, G 15 26,3 0, G 11,5 19,6 0, G 16,8 37,4 0, G 4,2 30,5 0, G 12,1 37,8 0, G 5,33 21,4 0, G 3,37 21,8 0, G 3,92 21,8 0, G 3,38 21,8 0, G 11,6 24,2 0, G 9,87 22,6 0, G 9,81 22,6 0, G 9,33 21,6 0, G 3,56 14, G 4,83 34, G 3,19 32,3 Stasjon AV overvann fra avisingsplattform Periodisk utslipp av svakt glykolholdig overvann fra avisingsplattformen har tidligere blitt vurdert som den viktigste kilden til utslipp av glykol til Rovebekken. Et prøvetakingsopplegg med kontinuerlig måling av vannføring og nedbør, samt uttak av vannproporsjonale blandprøver, ble startet opp i avisingssesongen 04/05 og videreført sesongen 05/06. Knyttet til anleggsarbeid og endringer på avisingsplattformen og for overvannssystemet ut til Rovebekken, var denne stasjonen driftsoperativ bare den første delen av sesongen 06/07. De 3 vannprøvene som ble tatt ut i oktober og november 2006 viste lave konsentrasjoner av glykol (tabell 7). Tabell 7. Analyseresultater for vannprøver fra St AV i sesongen 06/07. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) TOC (mg/l) ph Konduktivitet (ms/cm) AV <0,20 6,45 7,04 0, AV 11 10,2 0, AV 3,46 4,38 0, AV <0,20 9,72 0, Vårnesbekken Overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemene slippes til en sidebekk av Vårnesbekken. Stasjon N ble etablert ved utløpet av dette overvannssystemet høsten Det ble tatt ut 6 vannprøver gjennom sesongen 06/07 (tabell 9). Prøvene ble analysert for innhold av glykol og formiat. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 19

20 Resultatene viste, som for forrige sesong, at det periodisk kan finnes rester av avisingsmidler i vannet som tilføres Vårnesbekken. For sesongen 06/07 har det blitt fokusert på evt. økt tap av formiat. Dette som følge av periodisk økt forbruk av baneavisingsmidler knyttet til nye friksjonskrav på rullebanen. Etter en periode med tung baneavising ble det funnet en maks konsentrasjon på 33 mg Fo/l i overvannet på stasjon N (tabell 9). I tre av seks vannprøver fra N ble det ikke påvist formiat. Selv den høyeste målte konsentrasjonen av formiat vil ikke kunne gi påvisbare effekter på fisk og bunndyr etter fortynning i Vårnesbekken. Tabell 9. Analyseresultater for vannprøver fra St. N, dvs. utløpet av overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemet. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) TOC (mg /l) Konduktivitet (ms/cm) N <0,20 <0,25 22,3 0, N <0,20 11,0 13,7 0, N <0,20 <0,25 19,5 0, N 33, N <0, N <0, Unnebergbekken En sidegren til Unnebergbekken mottar avrenning fra den sørligste delen av banesystemet. På stasjon S ved utløpet av dette overvannssystemet har det blitt tatt ut 6 vannprøver gjennom sesongen 06/07 (tabell 10). Det ble ikke påvist glykol i noen av tre analyserte prøver. Formiat ble påvist i en av seks analyserte prøver, og da i en konsentrasjon på 17 mg Fo/l. Formiat ble funnet etter en periode med tung baneavising og på samme dag som det ble funnet en høy konsentrasjon i overvann mot Vårnesbekken. Tabell 10. Analyseresultater for vannprøver fra St. S, dvs. utløpet av overvann og drensvann fra den sørligste delen av banesystemet. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) TOC (mg /l) Konduktivitet (ms/cm) S <0,20 <0,25 12,5 0, S <0,20 <0,25 7,77 0, S <0,20 <0,25 14,5 0, S 17, S <0, S <0, Oksygenmålinger Knyttet til omtalte tilførsler av glykol til Rovebekken gjennom slutten av januar og hele februar har det blitt gjort gjentatte målinger av oksygenkonsentrasjonen på faste stasjoner nedover hele Rovebekken (figur 11 og tabell 11). Målingene har blitt utført av Eurofins AS på oppdrag fra Sandefjord lufthavn. Målingene viste at det har vært godt med oksygen i bekkevannet ved alle måletidspunkt. Tabell 11. Oksygenverdier i Rovebekken oppstrøms og nedstrøms flyplassområdet. Dato (mg O 2 /l) (% metning) (mg O 2 /l) (% metning) (mg O 2 /l) (% metning) St.1 11, , ,9 92 St.2 10, , St.3 11, , ,9 91 St.4 11, ,2 92 St.5 11, , ,7 91 Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 20

21 Figur 11. Viser prøvetakingsstasjoner for oksygen og glykol nedover Rovebekken. 7.6 Fiskeundersøkelser I 2000, 2001 og 2002 ble fiskeundersøkelsene i Rovebekken utført av naturforvalter Ole Jakob Hansen i Sandefjord kommune. I 2003, 2004, 2005 og 2006 ble fiskeundersøkelsene utført av Naturplan AS ved Leif Simonsen. Fiskeundersøkelsene har tidligere blitt utført på to stasjoner (R3 og R1-2), men i 2005 ble det lagt til en tredje (R3-4) nærmere flyplassen. I 2006 ble det gjennomført en gangs overfiske på ytterligere en stasjon. Fiskeundersøkelsene høsten 2006 ble gjennomført på følgende stasjoner: R 3-4 på Forsvarets område, ca. 500 m nedstrøms flypassen (figur 12) Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 21

22 R3-S er en sidebekk til Rovebekken i nordlig retning rett øst for R3 (figur 14) R 3 ved Stavnum, ca. 1,5 km nedstrøms flyplassen (figur 13) R 1-2 ved Skåren øst for Bringebæråsen, rundt 1 km oppstrøms utløp til sjø. Av disse er tettheten av fisk på stasjonene R3 og R3-4 av størst interesse for å klarlegge om og hvordan utslipp fra flyplassen påvirker fiskeproduksjonen i bekken. I 2005 var tettheten av fisk på stasjon R3 omtrent 3 ganger så høy (46 stk/100 m 2 ) som tetthetene målt i 2002, 2003 og I 2006 var tettheten noe lavere (30 stk/100 m 2 ), men ingen stor endring (tabell 13). Stasjon R3-4 ligger nær flyplassen (500 m nedstrøms) og større utslipp vil raskt kunne gi akutte effekter på fisk og bunndyr i dette området. Videre framover vil denne stasjonen være den viktigste for å vurdere mulige effekter på fiskebestanden som følge av utslipp fra Sandefjord lufthavn. I 2005 ble det funnet en god tetthet av ørret på denne stasjonen, dvs. 126 stk/100 m 2. Det ble funnet både nyklekt yngel (0+) og et år gammel fisk (1+, dvs. fisk som var rogn høsten 2003). I 2006 ble det funnet enda mer fisk på denne stasjonen, dvs. 206 stk/100 m 2 (tabell 14). Fiskeundersøkelser gir nyttig informasjon om hvordan livsvilkårene i en bekk kan endres, og sterkt endret tetthet kan i noen tilfeller knyttes til utslipp som har gitt dårligere vannkvalitet eller akutte gifteffekter på fiskebestanden. Naturlige forhold knyttet til vannføring, flom og oppgang av gytefisk kan imidlertid også gi store årsvariasjoner for prøvefiskede bekkestrekninger. Resultatene fra fiskeundersøkelsene må derfor tolkes med forsiktighet. Nye fiskeundersøkelser skal gjennomføres høsten Figur 12. Viser elfiske på stasjon R3-4 som ligger 500 m nedstrøms flyplassen (Bilder:Lars Guren). Figur 13. Viser stasjon R3 ved Stavnum og fisk fanget på denne stasjonen ved fiskeundersøkelse i Bilder hentet fra Simonsen Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 22

23 Figur 14. Viser stasjonene nær Sandefjord lufthavn der det ble gjort fiskeundersøkelser høsten Hentet fra Simonsen Tabell 13. Tetthet av ørret på stasjon R3, omtrent 1,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Tabell hentet fra Simonsen Tabell 14. Tetthet av ørret på stasjon R3-4, omtrent 0,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Tabell hentet fra Simonsen Bunndyrundersøkelser Sandefjord kommune ved naturforvalter Ole Jakob Hansen har undersøkt bunndyrsamfunnet på fem stasjoner nedover i Rovebekken våren 2004, våren 2005, våren 2006 og våren 2007 (Hansen 2006). Sammensetningen av bunndyr er brukt til å vurdere vannkvaliteten på de ulike stasjonene med utgangspunkt i Dansk vannløpsfaunaindeks, en metode beskrevet av Miljøstyrelsen (1998). Alle undersøkelsene (figur 14) har vist at Rovebekken har gode forhold ved stasjon R3 (omtrent samme sted som St. R3-4 for fiskeundersøkelsen) som ligger rundt 400 m nedstrøms flyplassen. På to stasjoner nærmere flyplassen (R4 og R5) har forholdene vært dårligere. Disse resultatene må imidlertid vurderes Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 23

24 i lys av at substratforhold og delvis kanalisering av bekkeleiet gir dårligere forhold for bunndyr på de øverste 400 m av Rovebekken (fram til kulvertutløp fra bekkelukking under banesystem). En foreløpig vurdering av bunndyrprøver samlet inn våren 2007 kan indikere noe dårligere forhold på stasjon R3, R4 og R5 enn for 2006, da de falt med en faunaklasse (pers. medd. Ole Jakob Hansen). Resultatene for 2007 var som følger: R1=4, R2=5, R3=4, R4=2, R5=3 og R6=5. Figur 14. Viser miljøforhold på ulike stasjoner i Rovebekken i 1999, 2002, 2004, 2005 og 2006 basert på bunndyrundersøkelser. R1 er nederst og R6 øverst i Rovebekken. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 24

25 8. Oppfølgende undersøkelser tilførsel av glykol til Rovebekken 8.1 Innledning Knyttet til tilførsel av glykol til Rovebekken i februar 2007 har resultater og erfaringer fra episoden blitt presentert i et Bioforsk notat av Tilførsel av glykol til Rovebekken knyttet til anleggsarbeid på avisingsplattform vinteren 2006/07. Analyseresultater og en foreløpig vurdering. I notatet er det anbefalt følgende oppfølgende undersøkelser knyttet til utslippet: - Bunndyrundersøkelse, som gjennomføres som normalt i april/mai - Fiskeundersøkelse gjennomføres som normalt i september - Minst 3 befaringer langs Rovebekken i løpet av april og mai, med fotodokumentasjon av forholdene nedover i bekken samt måling av oksygen på stasjon 1, 2, 3, 4 og 5. - Ukentlig uttak av vannprøver for analyse av glykol og totalt organisk karbon på St. R i Rovebekken fram til juni Samtidig utføres det måling av oksygen, ph og ledningsevne på denne stasjonen. Resultatene dokumenteres i en egen feltjournal. 8.2 Glykol nedover Rovebekken Under perioden med tilførsel av glykol til Rovebekken, ble det tatt prøver av bekkeløpet ned mot fjorden på fire stasjoner. Det ble tatt tre slike prøveserier. Resultatene i tabell 15 viser at det gjenfinnes glykol i hele bekken. Endringene i konsentrasjoner mellom stasjonene er ikke større enn at de i sin helhet kan forklares gjennom fortynning i økte vannmengder nedover bekken. Dette indikerer at omsetningen av tilført glykol har skjedd langsomt som følge av en lav vanntemperatur. Dette har sannsynligvis beskyttet bekken mot forurensningseffekter av tilført glykol. Tabell 15. Målte konsentrasjoner av glykol på stasjoner nedover i Rovebekken (se figur 11) på tre ulike tidspunkter under episode med tilførsle av glykol. Dato St.2 (mg Pg/l) St.3 (mg Pg/l) St.4 (mg Pg/l) St.5 (mg Pg/l) ,8 27,7 12,2 7, ,3 52, ,63 2,76 1,47 1, Oksygenmålinger april, mai og juni 07 I henhold til beskrivelse av oppfølgende undersøkelser i Bioforsk-notat av , har operativt ansvarlig for miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn gjennomført tre befaringer langs Rovebekken. Ved befaringene 20. april, 18. mai og 1. juni ble utført målinger av oksygen, vanntemperatur og ph på faste stasjoner nedover bekken. Målinger ble foretatt med nytt feltinstrument innkjøpt av Sandefjord lufthavn for måling av oksygen (optisk), ph og ledningsevne (figur 15). I tillegg ble det tatt fotografier for å dokumentere bunnforhold og vannkvalitet. Med unntak av St. K som er stasjonen ved utløp kulvert under rullebanen framgår plassering av stasjonene av figur 11. Som vist i tabell 16 var det godt med oksygen i bekken på alle fem stasjoner ved de tre befaringene. 8.4 Oksygenmålinger på stasjon R I henhold til anbefalt oppfølging har det blitt gjort ukentlige målinger av oksygeninnhold, ph og ledningsevne på St. R. Resultatene er vist i tabell 17, og viser tilfredsstillende oksygenforhold i bekken. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 25

26 Tabell 16. Målte konsentrasjoner av oksygen samt vanntemperatur på stasjoner nedover i Rovebekken (se figur 11) , og Oksygen (mg O 2 /l) St K 2 (St.R) ,06 11,52 13,74 14,31 12,55 12,97 Temperatur Oksygen (mg O 2 /l) 10,6 10,7 9 C 10,3 10,4 14 C 11,5 11,6 12,5 C 11,2 11,2 10,7 10,7 Temperatur Oksygen (mg O 2 /l) 10 C 10,6 10,6 10 C 10,5 10,6 10,2 C 10,9 11,0 10, C 10,7 10,7 10,5 C 10,6 10,6 Temperatur 12 C 12 C 11 C 12 C 10,5 C Tabell 17. Ukentlige målinger av oksygen, ph og vanntemperatur på St.R i Rovebekken. Målestasjon. Dato O2 Verdi ph Verdi Temp (vann) St.R 13/ ,5 mg/liter 7,7 13 grader St.R 18/ ,3 7,8 10 grader St.R 28/ ,4 10 grader Figur 15. Feltinstrument for måling av oksygen (optisk), ph, ledningsevne og vanntemperatur innkjøpt av Sandefjord lufthavn våren Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 26

27 8.5 Bilder fra befaringer i april, mai og juni Samlet vurdering av bildemateriale Stasjon R ligger omtrent 150 m nedstrøms ny grøft som førte med seg glykol i februar. Bildene tatt på denne stasjonen 20. april synes å vise en heterotrof (sopp og bakterier) begroing på steinene i bekken. Det er sannsynlig at dette er et resultat av tilførsel av glykol og nedbrytningsprodukter av denne. Det synes ikke å være tilsvarende kraftig begroing på stasjon K som ligger oppstrøms stasjon R. Ved befaring 18. mai og 1. juni hadde forholdene på stasjon R normalisert seg, og bildene synes å vise en tilnærmet normal begroing på steinene i bekken. For stasjonene nedstrøms stasjon R, dvs. 3 og 4, gir ikke bildene noen indikasjon på unormal begroing. Ut fra bildene synes forholdene å ha vært gode/akseptable ved alle tre befaringstidspunkter Utløp av kulvert fra banesystem St.K St.K St.K Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 27

28 8.5.3 Stasjon R (2) i Rovebekken St.R St.R St.R Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 28

29 St.R Stasjon 3 i Rovebekken St St Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 29

30 St Stasjon 4 i Rovebekken St St Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 30

31 St Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 31

32 9. Referanser Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk. Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk. Årsrapport Rapport Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord. Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Weideborg, M. og Roseth. R Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering. Aquateamrapport. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 32

33 10. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Analysemetoder for kjemiske parametere Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 33

34 Vedlegg 1 Analysemetoder Prøvene sendes til BioforskLAB hvor det utføres måling av ph og ledningsevne samt analyse av propylenglykol, totalt organisk karbon, totalt nitrogen og kjemisk oksygenforbruk (oksidasjon med kromat). Analyser og målinger utføres i hht. akkrediterte metoder (vedlegg I). Prøvene som analyseres for kjemisk oksygenforbruk konserveres med 4 M svovelsyre. ph Metoden er beregnet på bestemmelse av surhetsgraden (ph) i naturlig og forurenset vann. Måleområde er ph 2 - ph 12. Metoden baserer seg på NS Prinsippet for ph bestemmelsen er potensiometrisk måling med ph-meter og kombinert glasselektrode. Ledningsevne Metoden er beregnet på bestemmelse av konduktivitet i naturlig og forurenset vann Måleområde er ms/cm. Måleverdien er sterkt temperturavhengig og refererer seg til 25 grader C. Total organisk karbon Metoden omfatter bestemmelse av TC (total karbon), TIC (total uorganisk karbon), NPOC (ikke flyktig organisk karbon) og TOC (total organisk karbon) i alle typer vann. Metoden er basert på NS-ISO Betegnelse for bestemmelsene er TC-V, TIC-V og TOC-V. Det gjøres i prinsippet tre bestemmelser: TC blir bestemt ved total forbrenning av prøven i et oksygenrikt miljø ved C (mulig område C C). Dette resulterer i en fullstendig konvertering av karbon til karbondioksyd. En NDIR-gassanalysator måler mengden CO 2. TIC bestemmes ved å tilsette syre og boble med O 2 i et boblekammer. Karbonat og bikarbonat ioner omdannes til løst CO 2 ved lav Ph. Denne mengden CO 2 blir ført til NDIR detektoren og analysert. TOC blir bestemt ved å trekke mengde TC fra mengde TIC (TC-TIC= TOC). NPOC bestemmes ved å forbehandle prøven med syre og boble gjennom med O 2 i prøverøret. Dette fjerner TIC og POC (flyktig organisk karbon). Prøven analyseres deretter som TC. Er mengden POC ubetydelig blir NPOC ofte omtalt som TOC. Prøvene skal normalt analyseres ukonservert. Dersom prøvene er konservert vil det ikke være mulig å bestemme korrekt mengde TIC og POC. TOC verdien som da bestemmes vil være som NPOC. Total nitrogen Metodebetegnelse: NTOT-AA-V Metoden gjelder for bestemmelse av totalnitrogen i naturlig og forurenset vann. Vann som inneholder heterosykliske nitrogenforbindelser med 5 atomer i ringen, kan ikke analyseres etter metoden. Metoden benytter Traacs autoanalysator. Nitrat reduseres til nitritt ved ph 8 i en kobber-kadmium reduktor. Nitritt reagerer i surt miljø med sulfanilamid til en diazoforbindelse, som kobles med naftyletylendiamin til et azofargestoff. Absorbansen måles ved bølgelengden 550 nm. Uorganiske og organiske nitrogenforbindelser oksyderes av peroksodisulfat i alkalisk miljø til nitrat. Oksydasjonen foregår ved koking i trykkoker ved 120 o C. Måleområde: 0,2-10 mg/l KOF Metoden er basert på bestemmelse av oksiderbare stoffer i naturlig og forurenset vann med dikromat i sur løsning ved oppvarming til 150 o C i to timer. Resultatene er å betrakte som et omtrentlig mål på den mengde oksygen som trengs for å oksidere de organiske forbindelsene som måtte være tilstede. Forbrukt mengde dikromat bestemmes enten titrimetrisk med Fe(II) løsning NS 4748, eller spektrofotometrisk. Ubrukt Cr(VI) bestemmes ved =420 nm eller Cr(III) måles ved =620 nm. Klorid kan oksideres og gi feil, derfor bindes klorid til HgSO 4 før oppvarmingen tar til (opp til 200 mg/l klorid kan kompleksbindes). Sulfid og sulfitt kan interferere, men ved å lede luft gjennom prøven en kort tid kan disse fjernes. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 34

35 Interferensen fra nitritt kan fjernes ved å tilsette sulfamidsyre. Toverdig jern oksideres og gir feil resultat. Noen aromatiske hydrokarboner og pyridin kan være vanskelig å få oksidert. Nedre bestemmelsesgrense er 10 mg/l dersom 2 ml prøve oksideres. Øvre måleområde er 1500 mg/l, prøven fortynnes om nødvendig trinnvis om resultatet blir høyere enn dette. Ved måling av 500 mg/l fås et relativt standardavvik på 2 %. Propylenglykol Metoden benyttes til kvantitativ bestemmelse av propylenglykol i vann. Metoden krever normalt ingen opparbeidelse av prøvene. Prøvene analyseres med gasskromatografi og flammeionisasjonsdetektor (GC/FID). Propylenglykol kvantifiseres mot ekstern standard. Nedre bestemmelsesgrense er 0,2 mg/l og måleområdet er fra 0,2 mg/l til kg/l. Roger Roseth. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 35