ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION?"

Transkript

1 ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION? Et prosjekt av: Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne. Klasse 2LAa, Sandefjord VGS

2 SAMMENDRAG... 3 ROVEBEKKEN, VIL LIVSVILKÅRENE BEDRES?... 4 MILJØSTYRINGENS UTVIKLING OG VIRKNING PÅ MILJØET I ROVEBEKKEN REDUKSJON AV FORURENSING VED ALTERNATIVE METODER FOR AVISING UTSTYR OG ANALYSEMETODER... 9 PH...10 KONDUKTIVITET...11 FOSFATANALYSE...11 BOF OG KOF AMMONIUM OG NITRAT...12 SUSPENDERT TØRRSTOFF MED GLØDEREST...12 FEILKILDER FORSØK KONKLUSJON GRUPPA OG ARBEIDET

3 Rovebekken vil miljøstyring sikre dens fremtid? Sammendrag V i er en gruppe med elever fra laboratorielinja på Sandefjord VGS. Vi har tatt for oss en bekk i nærområdet og analysert denne fra flere punkter, og i flere omganger gjennom en måned midtvinters. Bekken vi har tatt for oss heter Rovebekken, det er vassdraget som tar av den største delen av de avsiningskjemikaliene som slippes ut fra Sandefjord lufthavn Torp. Problemstillingen vår har hvert om Rovebekken er i stand til å bryte ned alle avisningskjemikaliene som slippes ut fra flyplassen. Er miljøstyringen på Torp god nok til å sikre bekkens fauna? Med den kontinuerlige veksten av flytrafikk i vår tid, er det viktig at miljøet fremdeles blir ivaretatt. Vi har valgt å avgrense prosjektet kun til utslipp gjort av flyplassen i første omgang, med muligheter for å bygge ut til både utslipp gjort av landbruket, erosjon, og kloakkutslipp. Resultatene vi er kommet frem til viser at avisningskjemikaliene blir brutt ned på sin vei ned elvas kretsløp, men også at det ikke skal veldig mye høyere konsentrasjoner til før vassdraget ikke lenger klarer dette. Det må gjøres noe. I rapporten nedenfor har gruppa tatt for seg: Utslippshistorien frem til i dag. Målinger oppimot flyplassen, og dens utslipp at avisnings kjemikalier. Litt om ISO standarden som Torp er tildelt for god miljøpolitikk. Alternativer til avisning og måter å spare miljøet for denne påkjennelsen. Samt analysemetodene og resultantene som kommer fra de forskjellige metodene. Resultatene er det vi baserer vår rapport og konklusjoner på. Avgrensninger for temaet har hvert Torp flyplass, og dens utslipp. Da ønsker vi lykke til med lesingen: Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne 2LAa. 3

4 R ovebekken i Sandefjord kommune strekker seg 6,6km gjennom variert terreng fra Sandefjord lufthavn til sitt utløp ved Lahelle i Sandefjords skjærgård. Den representerer store verdier både i form av gyteplass for sjøørret, samt bidrar til høyt biologisk mangfold. Bekkens verdi strekker seg også utover miljøverdier, den har stor betydning for lokalmiljøets trivsel og er som et symbol på vår evne og vilje til å ivareta naturen rundt oss tiltross for utvikling. Alt liv på jorden er avhengig av tilfredsstillende vannkvalitet, enten det er snakk om vannlevende organismer i fersk- eller saltvann, eller når det gjelder mennesker, dyr, planter eller mikroorganismer som lever på vann. I mange tilfeller har utvikling og ofte påfølgende forurensning vist seg å være en stor trussel for miljøverdier som Rovebekken. Det er nødvendig at vårtids og kommende generasjoner er våkne for dette og tar grep for å sørge for at utviklingen blir bærekraftig. Alt liv på jorden er avhengig av tilfredsstillende vannkvalitet, enten det gjelder vannlevende organismer i fersk-, salt- og brakkvann eller det er snakk om dyr, planter og mikroorganismer som lever på land. For å sikre kvalitet på vann, er det behov for omfattende aktiviteter, enten det gjelder overvåking, opprensking eller preventive tiltak Av den grunn har Sandefjord VGS i en årrekke fulgt Rovebekkens miljøtilstand og selv vært med på å foreta målinger. Årets prosjekt vil ta for seg de endringene som er foretatt for miljøstyring ved Sandefjord lufthavn. Rovebekken er hovedresipient for forurensing fra flyplassen. Har økt miljøfokus bedret forholdene for Rovebekken, og hvilke utfordringer står bekken ovenfor i den nærmeste fremtid? Er tiltakene for å sikre vannkvaliteten til bekken god nok? Rovebekken, vil livsvilkårene bedres? S andefjord Lufthavn Torp (SL) har vært i bruk siden 50-tallet. Opprinnelig var den tiltenkt militæraktivitet, men på slutten av 50-tallet ble det også åpnet for sivil luftfart. I 1978 hadde Torp 3000 passasjerer, ca 10 år senere hadde tallet økt til I dag er antallet reisende oppe i svimlende 1,8 millioner og tallet vil fortsette å øke. Det er krevende å holde rullebaner samt fly, is- og snøfri til enhver tid. Parallelt med trafikk økningen har også bruken av avisings kjemikalier vært enorm de siste årene, og dermed har miljøutfordringen òg blitt enorm. Rovebekken er den mest belastede og sårbare resipienten ved flyplassen, da den mottar omtrent 80 % overvannet fra avisingsplattformen. 4

5 Dette har gjort at kvaliteten i mange år ikke har vært tilfredsstillende for livet i bekken. Bruken av de glykolholdige og formiatbaserte avisingskjemikaliene Aviform S-Solid, Aviform L50, Kaliumformiat og Urea kan og har utgjort en trussel for bekken. Glykol forbruker oksygen når det brytes ned og er således en trussel for de oksygenkrevende organismene. Formiat er med på å endre vannets ph, noe som er skadelig for livet i bekken. Urea gir avfallsstoffet nitrogen noe som øker algeveksten, men som også kan omdannes til det svært giftige stoffet ammoniak hvis det ikke blir tilført oksygen under nedbrytingsfasen. I 2002 ble Sandefjord den først og eneste flyplassen her i landet som er miljøsertifisert etter den internasjonale miljøstandarden ISO På lufthavnens hjemmeside gir de uttrykk for at de har som målsetting å drive en føre var politikk når det gjelder deres innvirkning på miljøet. At de vil gå lenger enn bare å oppfylle regelverket, de vil også ha fokus på kontinuerlige forbedringer av sine miljømål som bl.a. innebærer å minske forurensing til Rovebekken. ISO sertifiseringen innebærer at Torp har forpliktet seg til å utforme en miljøpolitikk med klare miljømål, for så å gjennomføre de endringer og forbedringer som trengs for å oppfylle pålagte og selvpålagte krav. Miljøstyringens utvikling og virkning på miljøet i Rovebekken 2002 I 2002 fastsatte Sandefjord lufthavn sin miljøpolicy som tok sikte på å kartlegge miljøutfordringer de stod ovenfor. Det ble klart at det var særlig fire områder de trengte å arbeide målrettet med, deriblant oppsamling av avisingsvæske. Sandefjord kommune, Sandefjord næringsmiddeltilsyn og Bioforsk jord og miljø, er eksterne selskaper/etater som skulle samarbeide med SL om å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Rovebekken Etter anbefalinger fra Bioforsk (Jordforsk den gang) gikk SL over fra UREA som rullebaneavising til AVIFORM (Natriumformiat) som er mer miljøvennlig. Sandefjord lufthavn hadde en utslippstillatelse som tilsvarte 12,5 tonn glykol i De hadde et uhellsutslipp høsten 2002 og januar 2003, ca 44 tonn glykol hadde rent ut i grunnen. Saken ble sett svært alvorlig på, og den anmelder Sandefjord Naturvern Sandefjord Torp til Vestfold politidistrikt for overtredelse av forurensningsloven. Senere ble SL ilagt en bot på kr for denne overtredelsen. På samme tid raser en debatt om hvem som egentlig har skylden. 5

6 Det blir klart at det er stort behov for tettere oppfølging og kontroll av utslipp om lufthavnen skal leve opptil sin ISO sertifisering SL får miljøsertifiseringen suspendert etter at det blir avdekket avvik i forbindelse med bl.a. overutslipp av avisingsvæske. Suspensjonen ble opphevet i desember. Søknad om å senke kravet på prosentvis oppsamlingsgrad fra 80 til 70 %, blir innvilget av fylkesmannen. Den nye tillatelsen innebærer også mulighet til å benytte såkalt preventiv avising aug. ble det ansatt egen miljøsjef i 50% stilling. SL byttet til flyavisingsvæsker fra Kilfrost som er kvalitetssikret av AVINOR med tanke på miljøegenskaper selv om dette inneholder et alkoholetoksilat som ved høye konsentrasjoner er skadelig for vannlevende organismer. Antall prøvetakinger og målestasjoner utvides for å bedre oppfølgingen av Rovebekken. Teknisk etat, Sandefjord melder om at fiskebestanden i enkelte områder i Rovebekken er så god som den ikke har vært siden Samtidig står det å lese i rapporten at de første 300 meterne av Rovebekken viste fravær av ørretunger, og viste tegn på begroing, påvekstalger og tegn på forurensing. Det påpekes allikevel at vannkvaliteten har bedret seg fra forrige avisingssesong, og det er sannsynlig at det kommer av lavere forbruk av avisingskjemikalier og høyere oppsamlingsgrad. Et mål på hvor gode livsvilkårene i vann kan angis i faunaklasser, skalaen går fra 1-7 hvor 7 er den optimale faunaklasse, d.v.s. den tilstand vannløpet ville vært i uten påvirkning av mennesker. Det er anslått at Rovebekkens optimale faunaklasse er på 6. Dessverre har den i flere år vært helt nede i 2 flere steder. I etterkant av miljøgrepene som er tatt har den hevet seg til klasse 4. Spørsmålet er om den positive utviklingen vil holde seg ettersom flytrafikken og bruken av kjemikalier øker. 6

7 2006 SL bygger to rense- og beredskapsdammer for avising. Anlegget ble ferdig stilt i begynnelsen av I et intervju med undertegnede informerer miljøsjef Lars Guren at bassengenes kapasitet er hver på 1000m 3. Han legger til at de i tillegg har mulighet for å samle opp 1050m 3 vann i tette tanker. Den nye utslippstillatelsen blir påklaget av Bellona og Naturvernforbundet. Statens forurensningstilsyn (SFT) påla flyplassen å sette grenseverdier for tillat konsentrasjon av glykol i bekken. Etter gjennomgang av Bioforsk ble det satt et anbefalt tak på 3,5 mg/l, men at det ikke vil utgjøre en trussel for miljøet i bekken om denne grensen overskrides i opptil 10 dager sammenhengende. Samtidig ble det anbefalt at konsentrasjonen ikke overskrider 35 mg/l. Dessverre har konsentrasjonen vært oppe i flere hundre mg/l i perioder med uhellsutslipp og mye avising. Miljøutviklingsprogrammet blir videre utviklet og det er opprettet ni faste målestasjoner inne på flyplass området, samt prøvetakingsfrekvensen ble økt Miljøsjefens stilling utvides fra 50 til 100 % f.o.m. 1. januar. I juni blir SL på ny anmeldt til politiet for brudd på forurensingsloven av Fylkesmannen. Årsaken var at ved en rutine kontroll ble det avdekket svært høye konsentrasjoner av glykol i Rovebekken på slutten av avisingssesongen. Uhellsutslippet var en følge av anleggsarbeid med de nye rense- dammene. Glykolholdig vann fra en oppsamlingskum hadde blitt pumpet rett ut i terrenget av en entreprenør. Samtidig viste det seg ved feil søket at en av oppsamlingskummene for avisingsvæske var lekk som følge av det nylige anleggsarbeidet, noe som også førte til utslipp til Rovebekken. Ledelsen truet med søksmål hvis flyplassen blir bøtelagt for forurensing. Denne gangen ble det entreprenør firmaet som måtte ta regningen, en bot på ,- Fylkesmiljøvernsjef, Werner Olsen, sa at utslippene kunne gitt alvorlige konsekvenser for livet i bekken. 7

8 2008 Miljøovervåkningsprogrammet blir utvidet ved at det installeres en multiprobesonde (SEBA) som tar automatiske målinger forskjellige steder i Rovebekken. Ved skadelig høye konsentrasjoner av formiat eller glykol sendes det en sms alarm til miljøansvarlig på Torp. Det sendes også sms alarm om oksygennivået blir farlig lavt. SL fikk innvilget søknad om ny utslipptillatelse som går ut på at flyplassen kan bruke de mengdene avisings kjemikalier som er nødvendig for å opprettholde flysikkerheten. Dette vil kunne bety en betydelig økning i krevende perioder, noe som setter et veldig høyt krav til miljøstyring og overvåkning. Uhellsutslipp vil bli farligere og farligere for bekken ettersom SL benytter mer kjemikalier. I juli ble det meldt om fiskedød midtveis i Rovebekken, to årskull var borte og nedre del av Rovebekken var tom for fisk. Da dette er utenfor avisings sesong er det trolig at forurensingskilden kom fra landbruket, muligens sprøytemidler eller fra anleggsarbeid langs bekken trolig av grunneiere. Det ble foretatt en befaring og tatt prøver uten resultater. En ny debatt raser igjen i mediene om hvem som må ta ansvar for Rovebekken, og forurensingen. År Forbruk glykol, Oppsamlings Fangst Utslipstillatelse Reelt utslipp i bekken (tonn) krav (%) (%) (tonn) (tonn) ,1 80 * 13 * , > , , ,

9 Reduksjon av forurensing ved alternative metoder for avising. D et finnes en rekke tiltak man kan benytte for å redusere forbruk av avisings kjemikalier. Vi håper at disse blir viet mer oppmerksomhet og at det settes inn mer ressurser på uttesting av disse mulighetene. Det er stort behov for dette særlig med tanke på at utslippet vil øke i takt med aktiviteten på flyplassen, målsettingen til SL er 6 millioner passasjerer, noe som vil øke forbruket av kjemikalier og utgjøre en stor belastning på Rovebekken. Infrarød avising: I 1997 ble et nytt system for avising, utviklet av et amerikansk firma, basert på infrarød varmestråling godkjent av amerikansk luftfartsverk. Vinteren 2005 ble Nord-Europas første infrarøde avisingshall bygd på Gardermoen. Det ble anslått at man ved denne metoden kunne redusere glykolforbruket med opptil 90 %. Dessverre viste de norske vintrene seg å være for tøffe, slik at smeltet vann la seg i hulrom i flykroppen og frøs igjen. Men selv om teknologien ikke er god nok enda, er det ingen grunn til å skrinlegge denne muligheten. Utvikling skjer stadig, og man kunne kanskje ytterligere skynde på forbedringer ved å vise at det er stort behov for alternativ teknologi for å redusere forurensende eldre metoder. Variere blandingsforhold av glykol og vann. Økt bruk av varmt vann. Ved de fleste flyplasser avises flyene med samme blandingsforhold av glykol og vann uansett vær og temperatur. Det er imidlertid mulig å avise flyene med varmt vann når temperaturen stiger over -3 C. Denne metoden er utprøvd ved flere flyplasser med godt resultat. Samtidig er det mulig å tilpasse glykolkonsentrasjonen til den aktuelle ute temperaturen. Til dette brukes spesial avisingsbiler med såkalt proporsjonal-miksesystem. Samtidig kan glykolforbruket reduseres ved å benytte avisingsvæsker som inneholder minst mulig glykol og kjemikalier som er miljøskadelig. Forebyggende avising. Preventiv anti-ising består i at man påfører flyene en liten mengde avisingsvæske straks etter landing for å hindre ytterligere ising mens det står på bakken. Dermed kan man forhindre at man må foreta en full avising med større konsentrasjon av glykol rett før avgang. 9

10 Utstyr og Analysemetoder Vi har selvsagt brukt mange forskjellige analysemetoder for å prøve å nå målet vårt. Her er en liste over hvilke metoder og utstyr som er brukt i analysen, og et kort sammendrag om hvordan de forskjellige fungerer. ph innvirkning på surhetsgraden i vannet. phen har en viss verdi på forskjellige steder i bekken. Hvis denne blir for høy eller lav, kan det resultere i at fisk og andre dyr dør eller får andre problemer. Vi har brukt det elektroniske ph-meteret Orion 3 Star (bildet) til å foreta alle ph målinger av bekken. Apparatet har blitt kalibrert i forkant av alle målinger, og kontroll løsninger har blitt analysert for kvalitetssikring. Det har blitt kjørt 1 analyse for hver nye prøve, noe som tilsvarer 14 analyser på i alt 5 forskjellige steder av bekken. ph ble målt for å sjekke om konsentrasjonen glykol og formiat som slippes ut fra flyplassen har noen Den gjennomsnittlige ph for Rovebekken langs prøvestedene våre er 7.1. noe som er veldig nære opptil vannets ph, som ligger på 7. Målingene varierer i snitt fra 7.4 på det øverste prøvestedet, til 6.92 ved det nedre prøvestedet, noe som ligger innenfor en sunn grense. Resultatene viser at ved det øverste prøvestedet, som ligger tett opptil oppsamlingsbassengene, er ph høyere. De basiske kjemikaliene som gir noe høyere ph, blir gradvis brutt ned i bekkens forløp, ph er kanskje av den grunn på sitt laveste ved det nederste prøvestedet som ligger like ved utslippet i havet. Resultatene for de øvrige prøvestedene bekrefter denne hypotesen, ved at den gradvis synker ettersom vi kommer lengre ned i bekken. 10

11 Konduktivitet Konduktivitet er en måling på hvor godt ett stoff leder strøm. Vi måler det med ett konduktometer. Det utføres for å få opplysninger om totale ionekonsentrasjoner i vannet. Konduktometeret er korrigert til ledningsevne ved 25 C. Ledningsevne måles i S (Siemens). Oftest i ms(millisiemens) eller µs(mikrosiemens). Ledningsevnen i overvannet vil kunne bestemmes av tilførslene av baneavisningsmidler, og kan gi en god indikasjon på mengden formiat som er ioneforbindelser i overvannet. Det ble ikke funnet unormale verdier for ledningsevne. Fosfatanalyse Vi har analysert fosfat hjelp av et spektrofotometer av modell: cary 100, for å se om det er andre kilder enn flyplassen som forurenser Rovebekken, som kloakk, landbruk og lignende. Fosfat er en av de tingene som ikke slippes ut fra flyplassen. Hvis det hadde gitt utslag på en fosfat analyse hadde det tydet på en annen forurensnings kilde. Forurensninger som slår ut på en fosfatanalyse er blant annet kloakkutslipp i bekken, hvis noen fra lokalmiljøet hadde dumpet avløpsvann f.eks. En annen forurensnings kilde som kan slå ut på en fosfat analyse er gjødsel fra landbruket. Liebig's minimumslov, er en lov som fastsetter at veksten i et system begrenses til det stoffer det er minst av. Uansett hvor mye det er av de andre komponentene, er det alltid det som er i mindretall som er den begrensende faktoren. I landbruket er det ofte en av formene til fosfat, fosfor, som er denne mangelkomponenten. Ved høy gjødsling vil dette slå ut på en fosfatanalyse. Vi fikk ingen utslag på analysen, det er derfor nært liggende å konkludere med at utslippene i tilfellet er så små at det ikke gir utslag på fosfat analysen. BOF og KOF Hvorfor gjøre BOF og KOF analyse: BOF-analyse står for biokjemisk oksygen forbruk, og er et mål på hvor mye oksygen de biologiske organismene i vannet krever for å omdanne de organiske stoffene til CO 2.. BOF måles i mg/ l, altså hvor mange mg oksygen det trengs for å bryte ned de organiske stoffene i en liter vann. BOF er ingen nøyaktig analyse, men den kan gi en pekepinn på hvor forurenset vannet er. BOF-analyse, deles inn i to metoder, fortynningsmetoden, og den manometriske metoden. Vi har kun brukt fortynningsmetoden, fordi dette er den med størst nøyaktighet. Fortynningsmetoden gjøres ved å måle oksygenet ved start. Deretter settes prøven, lufttett, inn i en inkubator i et bestemt antall dager. Ofte 5 eller 7, for å få benevningen BOF-5 eller BOF-7. Når riktig antall dager har gått, måles oksygenet igjen for å finne ut hvor mye oksygen som er igjen kontra innholdet som var der fra før. Denne differansen er forbruket av oksygen, dette forbruket måles i mg O 2 /L. 11

12 Hvorfor skal vi så gjøre denne analysen? Glykol er som nevnt en av hovedbestanddelene i avisingsvæsken som brukes på Torp, det finnes ikke som stoff i naturen, det reagerer med vann, og danner flere andre organiske stoffer. Ved å måle BOF, kan vi finne et mål på hvor mye oksygen som kreves for å bryte ned alle disse biproduktene av glykol. Hvis vassdraget bruker for mye oksygen på å bryte ned glykolen, kan det bli for lite igjen til de resterende levende organismene, men også til alle de andre stoffene som også skulle hvert brutt ned. KOF, står for kjemisk oksygen forbruk. Det er et mål på hvor mye oksygen som kreves for å bryte ned alt organisk materiale i en vannprøve. Dette gjøres ved å tilsette et sterkt oksidasjonsmiddel, i vårt tilfelle mangan. Etter behandling tilsettes kaliumjodid for å binde til seg resten av manganet. Til slutt titreres løsningen mot Natriumtiosulfat, denne binder seg til restene av KI, og resulterer i hvor mye mangan som har blitt forbrukt for å oksidere alt organisk stoff i prøven. Hvorfor analysere etter det kjemiske oksygenforbruket? Denne analysen sier noe om hvor mye organiske stoffer det er i vannet. Hvis det er mye organiske stoffer bruker bekken all sin kapasitet på å bryte ned dette. Dette er en trussel for dyrelivet rundt bekken. Resultatene av disse analysene viste et kjemisk oksygenforbruk på opptil 2,5mg/L for BOF-5 og -7. Dette er innenfor normalverdiene, men det var tydelig glykol i bekken, noe som var som forventet med tanke på snøværet som hadde vært samme uke som prøven med høyest oksygenforbruk, ble analysert. Ammonium og Nitrat Ammonium og nitrat har blitt analysert, for også å på se at det ikke er flere forurensningskilder. Utslag på denne analysen ville indikert at det var kjemikalier fra landbruket, som gjødsel i vannet. I 2003 sluttet nemlig flyplassen med å slippe ut baneavsiningsmiddelet urea som kan omdannes til ammonium eller nitrat. Suspendert tørrstoff med gløderest Vi har analysert vann fra Rovebekken ved suspender tørrstoff med gløderest. Dette har blitt gjort fordi det kan gi et mål på hvor mye algevekst og erosjon det er. Prøven blir filtrert gjennom et glassfiberfilter for å sile bort vannet, det som blir liggende igjen på filteret er det suspenderte tørrstoffet. Filteret blir så tørket ved 105 C, for å dampe bort eventuelle vannrester og deretter veid for å finne tørrstoffet. Så blir filteret glødet ved 550 C og veid for å finne gløderesten. Glødetapet blir også beregnet. Dette gir en indikasjon på hvor mye jord og leire bl.a. (uorganisk) som vaskes ut i bekken. Hadde verdiene vært unormalt høye, ville dette påvirket kvaliteten av de andre analysene. Nå var det imidlertid normale verdier, og det er derfor ikke nødvendig å komme nærmere inn på analysen her. 12

13 Feilkilder. Analysene er gjort på vinteren av en rekke grunner, blant annet fordi det er på vinteren avisningskjemikaliene har høyest forbruk. Det er heller ingen utslipp av stoffer fra nærmiljøet som gjødsel fra bøndene. Isen som dekker til Rovebekken på denne tiden av året gir et godt grunnlag for analyser. Blant annet fordi det ikke blir blandet inn mer oksygen når bekken er tildekket. Det slipper heller ikke til andre stoffer fra lufta, som kunne hvert en feilkilde. For å minimere feil ved målingene har det, før hver vannanalyse, blitt analysert en kontrollprøve for å kvalitetssikre resultatene. Forsøk. Vi gjorde et forsøk for å se om bekken virkelig klarer å bryte ned glykol innenfor det anbefalte taket på 35mg/L. Det ble tatt ut fem prøver av V571, som er tatt helt ved utløpet til sjøen, disse ble tilsatt 0-20 mg/l glykol. Det ble også tatt ut fem prøver av V574, som er tatt lenger opp ved flyplassen, disse ble også tilsatt 0-20mg/L glykol. Resultatet, vist i tabell, viser at det tydelig var glykol i bekken høyere opp ved flyplassen, da disse prøvene hadde et høyere oksygenforbruk. Det som var interessant var at i begge tilfellene ble alt oksygenet brukt opp. Enten har det vært svært høye konsentrasjoner av glykol i vannet den dagen prøven ble tatt, eller så er taket på 35mg/L altfor høyt etter våre erfaringer, da alt oksygenet var brukt opp allerede ved 20mg/L tilsatt. Nå tar det derimot ca 15t for vann å transporteres ut til havet, og glykolen vil mest sannsynlig ikke bli brutt ned i sin helhet i bekken. Denne målingen viste resultater etter 5 dager. Allikevel ville det vært interessant å undersøke hvor høy konsentrasjonen av glykol var målt til den dagen, for å se hvor mye glykol det ble til sammen etter at vi tilsatte mer. Særlig med tanke på at det ikke fantes oksygen igjen. Dette vil vi kunne få svar på ved å se målingen som flyplassen offentliggjør senere i år. Resultatene var entydige, og veldig lærerikt oppimot forskningen vi gjør. Dette gir oss en indikasjon på at hvis utslippene av glykol øker, klarer faktisk ikke bekken å bryte ned alt det organiske materiale. Dette vil ha stor negativ innvirkning på bekkens natur og flora. Dyrene og fiskene som lever i bekken er alle avhengig av oksygenet det bringer nedover. Tilsatt glykol Mg/L O 2 i vannet BOF 5 0 9,9 2,4 5 9,9 6, ,1 9,9 15 9,6 9,5 20 9,4 9,4 0 9,6 0,6 5 9,7 5,4 10 9,7 9,3 15 9,7 9,7 20 9,7 0,2 13

14 Konklusjon. I den nåværende tilstand bekken er i, vil den klare å overleve. Det kan også hende at den utvikler seg til å bryte ned mer av det organiske materiale som slippes ut fra flyplassen. Men økningen per dags dato kan ikke fortsette. Det spiller ingen rolle hvilke miljøtiltak som blir tatt for å senke prosentandelen utslipp i Rovebekken, så lenge kvoten for bruk av avisningsvæske øker i takt med passasjertallene. Det blir sannsynligvis helt nødvendig å gjøre store tiltak for å redusere forbruket i årene som kommer. Gruppa og arbeidet. Gruppa som har jobbet med prosjektet består av 6 studenter i laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole. Bestående av Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne. Takk til gruppa, som har stått på som ingen hadde forventet, en meget hektisk siste uke, men ellers et veldig flott prosjekt, som vi kommer til å bygge videre på ut skoleåret. Det målrettede arbeidet om bekken har pågått i en måned, men forarbeidet har selvsagt pågått siden skolestart, med å lære analyser, lære rapportskriving, osv. Gruppas alder spenner seg fra 17 til 19 år, men vi har også hatt stor hjelp fra en voksen medelev i klassen, Charlotte Bonde som har stått får mye kjøring frem og tilbake til prøvesteder, holde oss litt i ørene, og hjelp med rapport skriving. Retter også en stor takk til en veldig tålmodig og inspirerende laboratorielærer, Tore Nysæther, som har tålt mangt et mas om hjelp, og å få ut fingeren med diverse analysemetoder. 14

15 Kildehenvisning: Sandefjord Lufthavns Miljørapporter Sandefjord Lufthavns Årsrapporter Bioforsk rapporter Rovebekkens miljøtilstand , Sandefjord kommune. Div. artikler i Sandefjord Blad Avinor.no 15

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Dugnad for Rovebekken

Dugnad for Rovebekken Dugnad for Rovebekken Steinar Ullrichsen. Øverst i rovebekken. Med tillatelse. Lasse H. Paetz. Bildet er tatt inne å flyplassområdet øst for Bøleveien. Med tillatelse 05.12.2005 2Laa, Sandefjord Videregående

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 68 2013 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2012 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 92 2014 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2013 Roger Roseth, Øyvind Rise, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle Fylkesmannen i Nordland 10. JAKZ066 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 06.01.2006 2005/1450 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken?

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? Rovebekken Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? 07.04.2006 2Laa, Sandefjord Videregående skole Marianne Dahl, Silje Holm Karlsen, Eivind Gullestad Storm-Olsen og Ming Kit Wong. Veileder: Tore Nysæther.

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 80 2015 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2015 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam?

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen. Bildet er tatt ved utløpet til Virikbekken. Virikdammens innløpsbekk Utført av: Stian Berg og Marius Johansen Veileder: Tore Nysæther

Detaljer

Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen

Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen Rovebekken Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledningen...3 2.0 Om Rovebekken...4 3.0 Hva belaster Rovebekken...5

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune.

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Cees Bronger 07.01.2004 Sak 2004/131

Detaljer

Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka

Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka Miljøforum for Industrien i Rogaland 9. september 2014 Elisabeth Lyngstad, Aquateam COWI Aquateam COWI Aquateam ble stiftet i 1984 som en uavhengig

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Rørvik lufthavn

Rapport etter kontroll ved Rørvik lufthavn Rapport etter kontroll ved Rørvik lufthavn Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Rørvik lufthavn Flyplassveien 125, 7900 Rørvik Deltagere fra virksomheten Jan Rune Sæbø, lufthavnsjef Organisasjonsnummer

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Utslippstillatelse for Lakselv flyplass i Porsanger kommune.

Utslippstillatelse for Lakselv flyplass i Porsanger kommune. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Cees Bronger 07.01.2004 Sak 2004/131

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 69 2011 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010 Roger Roseth og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 83 2006 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Vurdering av erfaringer og resultater for avisingssesongen 2005/06 Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Kontroll ved Cognis Scandinavia as oversendelse av kontrollrapport

Kontroll ved Cognis Scandinavia as oversendelse av kontrollrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 11.05.2009 2009/2186-2 Bjørn Arne Karlsen 77 64 22 15 Deres dato Deres ref. Cognis Scandinavia as Ringveien 102 9018 Tromsø Kontroll ved Cognis Scandinavia

Detaljer

Miljøovervåking Trondheim lufthavn

Miljøovervåking Trondheim lufthavn Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 112 2010 Miljøovervåking Trondheim lufthavn Overvåking av overvann og grunnvann og vurdering av resipientforhold 2009/10. Roger Roseth, Lasse Weiseth og Øistein Johansen Bioforsk

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Miljøovervåking Trondheim lufthavn

Miljøovervåking Trondheim lufthavn Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 93 2008 Miljøovervåking Trondheim lufthavn Overvåking av overvann og grunnvann og vurdering av resipientforhold 2007/08. Roger Roseth, Lasse Weiseth og Øistein Johansen Bioforsk

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78 2007 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07 Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther Innhold 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss...3 2.0 beskrivelse

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Deres ref: Vår dato: 16.06.2006 Vår ref.: 2003/ 1342 Arkivnr: 461.3

Deres ref: Vår dato: 16.06.2006 Vår ref.: 2003/ 1342 Arkivnr: 461.3 A FYLKESMANNEN I NORD -TRØNDELAG Milj Øvernavdelingen Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Deres ref: Vår dato: 16.06.2006 Vår ref.: 2003/ 1342 Arkivnr: 461.3 Avinor Trondheim Lufthavn Værnes 7500 Stjørdal

Detaljer

MILJØOVERVÅKING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES 2013/2014

MILJØOVERVÅKING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES 2013/2014 Oppdragsgiver Avinor AS Rapporttype Hovedrapport 2014-06-13 MILJØOVERVÅKING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES 2013/2014 3 (45) Oppdragsnr.: 6131649 Oppdragsnavn: Miljøovervåking Trondheim lufthavn Værnes 2013/2014

Detaljer

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN 1 EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN Nedenfor Stavnumbrua Under Stavnumbrua Et prosjektarbeid utført av VK1- laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Ruth

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Brønnøysund lufthavn

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Brønnøysund lufthavn Fylkesmannen i Nordland. JKT. 2005 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 28.10.2005 2005/1451 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Akutt forurensning til vann etter. Effekter og myndighetenes håndtering av saken

Akutt forurensning til vann etter. Effekter og myndighetenes håndtering av saken Akutt forurensning til vann etter brann Effekter og myndighetenes håndtering av saken Hva var det egentlig i haugen? 80-90 % hardplast 5-8 % metaller 0,01 % kondensatorer 0,2 % kretskort 0,025 % batterier

Detaljer

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008 Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum 14.10.2008 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen

Detaljer

Automatisk vannovervåkning erfaringer fra NIBIO. Roger Roseth, Eirik Leikanger og Eva Skarbøvik, NIBIO

Automatisk vannovervåkning erfaringer fra NIBIO. Roger Roseth, Eirik Leikanger og Eva Skarbøvik, NIBIO Automatisk vannovervåkning erfaringer fra NIBIO Roger Roseth, Eirik Leikanger og Eva Skarbøvik, NIBIO Vannforeningen Innovative vannovervåkningsmetoder, Oslo 9. mars 2017 Bruk av automatisk overvåkning:

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS

Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS 08-09.10.2013 Virksomhet: Ecopro AS Tidsrom for kontrollen: 08-09.10.2013 Virksomhetens adresse: Ravlovegen 324, 7650 Verdal Virksomhetens kontaktperson: Tore Fløan, daglig

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Kontrollrapport. Tilstede under kontrollen Fra virksomheten: Torstein Vistven, Bjarne Tyldum

Kontrollrapport. Tilstede under kontrollen Fra virksomheten: Torstein Vistven, Bjarne Tyldum Saksbehandler: Anne Sundet Tangen, tlf: 74168065 Kontrollrapport Dato for kontrollen: 11.04.2011 Informasjon om kontrollert virksomhet Navn: Nortura SA avd. Steinkjer Adresse: Serviceboks 2508, 7725 Steinkjer

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster Til: Direktoratsgruppen for vanndirektivet Fra: SFT Dato: 13.06.2007 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Til orientering: X Til uttalelse: Til behandling:

Detaljer

Miljøovervåking Trondheim lufthavn

Miljøovervåking Trondheim lufthavn Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 99 2012 Miljøovervåking Trondheim lufthavn Overvåking av overvann og grunnvann i 2011/12. Roger Roseth, Lasse Weiseth og Øistein Johansen Bioforsk Jord og Miljø og Bioforsk

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

RYGGE FLYSTASJON. Årsrapport miljø 2011 2012. Forsvarsbygg Utleie

RYGGE FLYSTASJON. Årsrapport miljø 2011 2012. Forsvarsbygg Utleie RYGGE FLYSTASJON Årsrapport miljø 2011 2012 Forsvarsbygg Utleie Forsvarsbygg Markedsområde Oslofjord 4. juni 2012 Forord Denne rapporten omhandler dokumentasjon av krav knyttet til det ytre miljø ved Rygge

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

SANDEFJORD LUFTHAVN AS Miljørapport 2004. Miljørapport

SANDEFJORD LUFTHAVN AS Miljørapport 2004. Miljørapport SANDEFJORD LUFTHAVN AS Miljørapport 4 Miljørapport Innhold: Forord 3 Miljøstyring, politikk og mål 4 Miljøstyringssystem 6 Utslippstillatelse for Sandefjord Lufthavn AS 7 Avising av fl y 9 Brannøvelse

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Innhold Litt om vannforskriften og vannforvaltningsplanene Hvordan en ravinedal dannes Egenskaper til leirvassdrag Påvirkning

Detaljer

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Utslippstillatelse for Stokmarknes lufthavn, Skagen, Hadsel kommune

Utslippstillatelse for Stokmarknes lufthavn, Skagen, Hadsel kommune FYLKESMANNEN I NORDLAND Utslippstillatelse for Stokmarknes lufthavn, Skagen, Hadsel kommune Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet i samsvar med vilkårene gitt her. For enkelte vilkår er det

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Lars Aksnes Vegdirektør Hvorfor salter vi? Vi salter for å berge liv og helse på vegene, og for å få folk fram. Hvordan

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Store Lerresfjord - tillatelse til utslipp fra oppdrett av laks ved Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS - i Alta kommune.

Store Lerresfjord - tillatelse til utslipp fra oppdrett av laks ved Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS - i Alta kommune. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS Lille Lerresfjord 9536 KORSFJORDEN Deres ref Deres dato Vår ref

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: REC Wafer Norway AS Rapportnummer: I.KLIF

Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: REC Wafer Norway AS Rapportnummer: I.KLIF Inspeksjonsrapport Svaradresse: Klima- og forurensningsdirektoratet Tilsynsavdelingen Statens Hus, 3708 Skien Telefon: 35 58 61 20 Telefaks: 22 67 67 06 Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

Detaljer

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune.

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune. Iz JUN. 2003 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vårdato Cees endinger 07.012004 Sak

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer