Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/1871 / FMAAINO

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Arendal lufthavn Gullknapp AS C/O Arendals Fossekompani ASA Postboks ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/1871 / FMAAINO Oversendelse av tillatelse til bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp Fylkesmannen i Aust-Agder har ferdigbehandlet søknaden fra Arendal lufthavn, Gullknapp, C/O Arendals Fossekompani og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad av om tillatelse til bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp etter forurensningsloven. Videre viser vi til møte den og notat med tilleggsinformasjon til søknad om utslippstillatelse av Vedtak om tillatelse Fylkesmannen i Aust-Agder gir med dette, tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Tillatelsen omfatter utslipp fra generell lufthavnvirksomhet og tillater håndtering av overvann, forurenset med fly- og baneavisningskjemikalier og diffuse utslipp til vann av avisningskjemikaliene som av sikkerhetshensyn må benyttes. Arendal Lufthavn Gullknapp skal gjennomføre målinger av utslipp til vann og skal til enhver tid ha et kontroll- og overvåkingsprogram for utslipp til grunnvann og vassdrag. Det skal etableres måleprogram for utslipp til både overflatevann og grunnvann. Arendal Lufthavn Gullknapp skal gjennom sitt overvåkingsprogram dokumentere utslipp fra flyplassens område og vannkvalitet i nærliggende resipienter. Utslipp fra flyplassen skal ikke føre til negativ påvirkning på resipientene. 1.1 Grunnlag for avgjørelsen Følgende er lagt til grunn for utslippstillatelsen Bedriftens redegjørelse for sin prosess og utslipp i søknad av E-post: fmaapost@fylkesmannen.no, Tlf.: , Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal

2 Resipientovervåking ved Arendal lufthavn, Gullknapp, Asplan Viak, Notat av , utarbeidet av Asplan Viak. Historisk kunnskap og status for elvemuslingen Margaritifera margaritifera i Aust- Agder, NIVA, rapport L.NR Tilleggsinformasjon med kost/nytte-vurdering i e-post av , Asplan Viak Lovgrunnlag: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med tilhørende forskrifter Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Lov 19. juni 1970 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Fylkesmannen i Aust-Agder har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen i Aust-Agder videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Støy fra flyaktivitet er ikke omfattet av utslippstillatelsen ettersom forurensning fra lufttransport er unntatt fra forurensningslovens bestemmelser, jf. forurensningsloven 5. Det er luftfartsloven som regulerer dette og luftfartsverket som er myndighet. Klimagassutslipp fra fly reguleres heller ikke av denne tillatelsen etter forurensningsloven. Alle lufthavner, som kan påvirke lokal luftkvalitet, er ansvarlig for å gjennomføre tiltak slik at de ikke bidrar til å overstige de grenser som er gitt i forurensningsforskriften kapittel 7. Kommunen som ansvarlig myndighet skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Brannøvinger skal gjennomføres på annen flyplass og denne tillatelse regulerer dermed ikke drift av brannøvingsplass. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette fylkesmannen.no/aa Side 2

3 er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 2 Bakgrunn Arendal Lufthavn Gullknapp AS (ALG) søker den om tillatelse etter forurensningsloven til å håndtere forurenset overvann med fly- og baneavisingskjemikalier og diffuse utslipp til vann av avisingskjemikaliene som av sikkerhetshensyn må benyttes. Asplan Viak (AV) har vært engasjert av ALG for å beregne behov for bruk av fly- og baneavisingsmidler og vurdere samt prosjektere tiltak for nedbryting av avisingsmidler. AV har utarbeidet løsninger for overvannsdrenering, vurdert resipient og utslippsforhold samt gitt forslag til overvåkning av resipienter. Utbygging av flyplassen vil skje i flere faser. Det er planlagt åpning av lufthavnen for 4 daglige avganger (8 flybevegelser) med 9-seters fly høsten 2015 (start fase 1). Søknaden gjelder for drift i fase 2, som innebærer seks daglige avganger (12 flybevegelser) med fly med inntil 50 seter. Fjerning av snø og is fra rulle- og taksebaner og øvrige tette flater med trafikk vil i størst mulig grad gjøres med mekanisk utstyr. I tillegg vil det være behov for kjemisk baneavising. Til dette vil ALG benytte formiatbaserte kjemikalier i fast form og væskeform. ALG søker om et forbruk av 28,6 tonn formiat per sesong, som tilsvarer ca. 10 tonn oksygenforbruk, målt som KOF (kjemisk oksygenforbruk). ALG vil benytte Aviform L50 (kaliumformiat) og Aviform Solid (natriumformiat). Produktene inneholder ikke miljøskadelige tilsetningsstoffer. ALG vil så langt som mulig benytte varmt vann til avising av fly. Det vil imidlertid være nødvendig å bruke kjemisk flyavising. ALG vil benytte produkter som er glykolbaserte (monopropylenglykol) med innhold av noen miljøskadelig tilsetningsstoffer (additiver). ALG fylkesmannen.no/aa Side 3

4 søker om årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke. Sesongforbruket av glykol tilsvarer et oksygenforbruk på 8,4 tonn målt som KOF. Avising av fly i fase 2 vil skje på eget område på flyoppstillingsområdet og området for snødeponi. I neste fase vil det etableres plattform for flyavising med oppsamling av glykolholdig vann for transport til renseanlegg. Det er planlagt snødeponi for glykolholdig snø med tilretteleggelse for nedbrytning av utsmeltet snø. Det er foreslått infiltrasjonsanlegg for nedbryting av avisingskjemikalier langs rulle- og taksebaner i form av et cm tykt jordlag ut til 20 m fra alle banekanter. Det vil dog bli avrenning av overvann fra ALG som skal skje via små bekker med liten til moderat resipientkapasitet. Eventuelt restutslipp vil gå til Nidelv-vassdraget via overvannssystemet og/eller Lilleelv-vassdraget. 3 Saksgang Søknaden om utslippstillatelse ble sendt på høring med kommentarfrist Uttalelsene ble oversendt til ALG for eventuelle kommentarer den Fylkesmannen mottok kommentar fra ALG i e-post av Det ble avholdt arbeidsmøte den for å avklare bl.a. spredningsforhold, overvåking og reguleringsplanens bestemmelser innenfor miljøområdet. 3.1 Høring Søknaden ble kunngjort i lokalavisene Agderposten, Frolendingen og på Fylkesmannens hjemmeside. Fylkesmannen har mottatt syv høringsuttalelser. Naturvernforbundet i Vest-Agder mener at det er stor usikkerhet om den omsøkte løsningen for overvannshåndtering som kun er basert på nedbrytning av avisingskjemikaliene langs rulle- og taksebane. Videre tilfører Naturvernforbundet at tiltaket kan medføre en uakseptabel risiko for permanent skade i Lilleelv-vassdraget. Naturvernforbundet mener derfor at utslipp til Lilleelv-vassdraget av overvann fra rulle- og taksebaner, flyoppstillingsplass og område for flyavising er uakseptabelt, og krever at det etableres egen plattform for flyavising før åpning av ALG, og at avisingsvæske blir samlet opp for behandling. Naturvernforbundet fremhever nødvendigheten av en grundig miljøovervåking i de sårbare resipientene rundt flyplassen. Olav Seljåsen grunneier påpeker at Stord og Haugesund lufthavn, som referanselufthavn i søknaden, ikke er klimamessig likt til Froland. Gullknapp har kaldere klima som medfører at det blir brukt mer avisingskjemikalier og større avrenning enn på Stord og Haugesund. Videre gjør han oppmerksom på at naturmangfoldet er stort på Leikmyr, som også er naturområde med naturstier. Han uttrykker stor skepsis mot utslipp fra flyavising til vassdraget, og krever at overvann samles opp, samt overvåkingen gjennomføres av uavhengig bedrift. fylkesmannen.no/aa Side 4

5 NJFF-Aust-Agder henviser til «føre-var prinsippet» og mener at det er risiko for at utslipp av avisingsmidler når vernet vassdrag (Lilleelv). Det påpekes i tillegg at det ble brukt betydelige ressurser for å etablere anadrom fisk i Nidelva. De foreslår derfor bredere og tykkere jordlag langs rulle- og taksebane. De ber om at anlegg for oppsamling av avisingsvæske bygges før flytrafikken er i gang. NJFF krever at vannprøver tas av uavhengig organ. Olav Lyngroth og Ingunn R. Lyngroth grunneier mener at jordlaget langs rulle- og taksebane bør være bredere. Prøvetaking som kan avdekke ev. forurensning skal utføres av uavhengig organ. De tilfører at anlegg for oppsamling av avisingsvæske etter flyavising skal bygges i fase 1. Froland JFF mener at det bør bygges oppsamling av overvann fra avising av rulle- og taksebane. De uttrykker skepsis til avrenning av forurensning etter avising av fly til vernet vassdrag (Assevvann/Lilleelv). Det anmodes at det bygges lukket anlegg som samler opp kjemikalier etter flyavising. De minner om at det ble brukt store summer for å restaurere Nidelva som lakseførende vassdrag. Froland kommune finner det som akseptabelt at flyavising blir gjort på egnet sted med oppsamling i egen tank. Kommunen fremhever betydningen av kontinuerlig prøvetaking av vannet i Lilleelv og overvåking av vannkvalitet. Aust-Agder fylkeskommune plan- og naturseksjonen viser til vannforskriften og det pågående arbeidet med Regional vannforvaltningsplan i vannregion Agder. Plan- og naturseksjonen viser også tii vannforskriften 4 første ledd: "Tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII." Plan- og naturseksjonen forutsetter at det settes ev. vilkår i tillatelse for tiltak som ivaretar målene i vannforskriften. Kommentarer fra Arendal Lufthavn Gullknapp til høringsuttalelser Når det gjelder oppsamling av avisingsvæske etter flyavising, er ALG enig i at lukket anlegg er miljømessig sikrere enn den valgte løsningen. ALG står likevel for den valgte løsningen og mener at nedbrytningen vil bli god nok. Når det gjelder avising av rulle- og taksbaner henviser ALG til erfaringer fra andre lufthavner der størrelse på jordlaget har vært testet. Forsøk og oppfølging på felt har også vist at nedbryting foregår i øverste jordlag, og at tykkere jordlag ikke vil ha noen vesentlig funksjon. Basert på erfaringer er det ikke sannsynlig at baneavising vil spres mer enn 20 m ut fra banekant. Overvåkning av vassdragene er tilstrekkelig godt egnet til å fange opp tegn til belastning fra avisingsmidler ut fra lufthavnsområdet, dvs. i øvre del av vassdraget. Begge de aktuelle vassdragenes videre forløp har god selvrensingskapasitet for organisk stoff. fylkesmannen.no/aa Side 5

6 3.2 Møte med ALG, AV, Arendal kommune og Froland kommune den 23. september Fylkesmannen inviterte ALG, AV og Arendal og Froland kommuner til et møte, der vi tok opp bl.a. avrenning og spredningsforhold ved flyplassen. Det ble også tatt opp ev. påvirkning på grunnvann. Videre har vi bedt om avklaring knyttet til avrenning til det vernede vassdraget Lilleelv. Siden det forelå detaljreguleringsplan med bestemmelse at Lilleelv ikke skal utsettes for avrenning fra flyplassen har vi bedt virksomheten å ta kontakt med planmyndighetene i kommunene. 3.3 Endring i detaljreguleringsplan for lufthavnen Området er regulert til flyplass og det foreligger detaljreguleringsplan for lufthavnen, jf. vedtak av ved Froland kommunestyre og ved Arendal bystyre. Når det gjelder miljøoppfølging lydde bestemmelsen slik: 11.2 Vannforekomstene i Lilleelv skal ikke utsettes for avrenning fra flyplassområdet. Fylkesmannen har på møte av 23. september 2014 gjort oppmerksom på at Lilleelv er vernet vassdrag og at avrenning fra ALG mot Lilleelv-vassdraget er i strid med reguleringsplanens bestemmelse. Det står i forurensningsloven 11 fjerde ledd følgende: «Hvis virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndigheten.» Saken ble derfor tatt på nytt til behandling hos både Arendal kommune og Froland kommune. Kommunestyret i Froland kommune endret bestemmelsen slik i vedtak av : «Vannkvaliteten i Lilleelv skal ikke påvirkes negativt av overvann eller grunnvann fra flyplassområdet ( )» Kommunestyret i Arendal kommune har i vedtak av endret bestemmelsen slik: «Vannforekomsten i Lilleelv -vassdraget skal ikke påvirkes negativt av overvann eller grunnvann fra flyplassområdet.» 3.4 Supplerende informasjon om akseptgrenser, overvåking og kost/nytte-vurdering Asplan Viak har i e-post av sendt supplerende grunnlag til søknaden. Det er gitt forslag til akseptgrenser i resipientene og overvåkingsplan for grunnvann. Det er i tillegg gjennomført kostnadsvurderinger for etablering av avisingsplattform. Etter Fylkesmannens anmodning har Asplan Viak supplert kost/nytte-vurderingen i e-post av Fylkesmannen har vurdert uttalelsene og ALG sine svar samt tilleggsinformasjon i behandlingen av saken. 3.5 Kommentar til utkast til utslippstillatelse Utkast til utslippstillatelse ble sendt til ALG i e-post av Fylkesmannen har mottatt kommentar til utslippstillatelsen den Innspill fra virksomheten gjelder i hovedsak biologisk forundersøkelse og oppsamling av glykol i fase 2. fylkesmannen.no/aa Side 6

7 Om biologisk forundersøkelse ALG bemerker at kravet om en biologisk forundersøkelse for å dokumentere miljøtilstand i Nidelva og Lilleelva er lite operativt og derfor urimelig ut fra det forhold at begge vassdragene og i særdeleshet Nidelva, påvirkes av mange andre kilder enn evt. utslipp fra ALG via bekkene derfra. Videre tilfører ALG at det er vanskelig å se for et scenario der utslipp ved lufthavna vil påvirke hovedvassdragene med virkning på biologisk mangfold. Fylkesmannen viser til rettsprinsippene i naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet). Kravet i 8 innebærer at virksomhet skal dokumentere økologisk tilstand i de aktuelle resipientene og vurdere hvordan det aktuelle tiltaket kan påvirke resipientene med særskilt vekt på prioriterte, truede, eller nær truede arter. Videre skal beskrivelse av effekter av tiltaket være etterprøvbar. I utslippstillatelsen er det stilt krav om overvåking av resipientene. Gjennom overvåking av utslippet vil virksomheten avdekke om KOF bidrar til å hindre at vannforekomstene oppnår god tilstand innen For å se hvilke påvirkninger tiltaket vil medføre, må virksomheten ha kunnskap om dagens tilstand. Vi anser derfor at det er nødvendig å dokumentere resipientenes økologisk tilstand før tiltaket igangsettes. For øvrig viser vi til vurderingene nedenfor. Om oppsamling glykol og avisingsplattform ALG fremhever at overvåkingsprogrammet vil gi en god kontroll for utslipp til resipient. ALG ønsker derfor at kravet om etablering av avisingsplattform vurderes på nytt etter 3 år og da på bakgrunn av observasjoner av forbruk, målinger i resipienten og erfaring med sammenhengen mellom forbruk og utslipp. Fylkesmannen viser til vurderinger og begrunnelse for kravet om etablering av avisingsplattform. Vi vil påpeke at dette kravet blir gjeldende om 3-5 år når aktiviteten vil bli utvidet og dermed øke kjemikaliebruket. Vi viser i denne sammenheng til at Fylkesmannens vurderinger og krav om avisingsplattform også er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr. 3, naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder samt naturmangfoldlovens 9, føre-varprinsippet. 4 Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis og ved fastsetting av vilkårene, har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sett i sammenheng med de fordelene og ulempene som tiltaket vil medføre. Søknaden er behandlet etter forurensningsloven, naturmangfoldloven og vannforskriften. I alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal rettsprinsippene i naturmangfoldlovens 8-12, jf. 7 legges til grunn for beslutningen. Forholdet til naturmangfoldet er vurdert i konsekvensanalyse for Gullknapp flyplass, datert 6. september Analysen har tatt for seg aktuelle lokaliteter i og rundt planområdet. Utgangspunktet for konsekvensutredningen var at det ikke skal være avrenning fra flyplassen til Lilleelvvassdraget. For landskapsøkologiske trekk er konsekvensgraden vurdert for å være lite negativ. For annen natur er konsekvensgraden vurdert for å være lite negativ. For naturtypelokalitetene som er funnet er konsekvensen vurdert som ubetydelig. Oppsummert er fylkesmannen.no/aa Side 7

8 virkningen for naturmiljøet vurdert som lite negativ. Fylkesmannen vurderer likevel betydningen av de enkelte rettsprinsippene i naturmangfoldloven i forbindelse med behandling av søknad om utslippstillatelse. Disse rettsprinsippene omfatter vurdering i forhold til kunnskapsgrunnlaget, «føre-var-prinsippet», samlet belastning, og at kostnader bæres av tiltakshaver, og miljøforsvarlige teknikker for drift og rensning samt best mulig lokalisering. Vi mener at virksomheten må ta utgangspunkt i teknikk, driftskostnader og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater. Ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen derfor lagt stor vekt på hva som kan oppnås med miljøforsvarlige teknikker, jf. naturmangfoldloven 12. Fylkesmannens vurderinger er basert på opplysninger i virksomhetens søknad og tilleggsnotater samt opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 4.1 Lokalisering og resipientforhold Flyplassen vil drenere via bekker til Nidelv-vassdraget og delvis til Lilleelv-vassdraget. All drenering til Nidelva mot nordvest vil gå via Øygardstjern og Horvedalstjern før avrenning videre til Nidelva. All drenering til Lilleelv-vassdraget vil gå via Lindåstjern og videre til Assevvannet (på vann-nett Assævann). Vi har vurdert den forventede påvirkningen av utslippet i forhold til målene i rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). De nasjonale målene i vannforskriften 4 sier at tilstanden i både overflatevann og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand før Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Miljømålene skal også sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Ny påvirkning i form av f.eks. utslipp kan i hovedsak tillates dersom vannforekomsten ikke får redusert sin økologiske miljøtilstand, og miljømålene nås, jf. 12 i vannforskriften. Avrenning fra flyplassen vil i hovedsak gå til vannforekomstene Nidelvavassdraget. Noe avrenning vil også nå Lilleelv-vassdraget. Nidelva ( R Eivindstad Rygene) bekkefelt er i dag klassifisert til å ha dårlig miljøtilstand som et resultat av høye verdier av totalnitrogen og jern. Pålitelighetsgrad er imidlertid lav og det er behov for oppdatering av data når det gjelder økologisk tilstand. Avrenningen vil også gå gjennom Assevvannet ( L) som har moderat miljøtilstand, videre til Lilleelv-vassdraget (019- R-20). Lilleelv er i dag vurdert til å ha moderat økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand. Lilleelv-vassdraget har mange innsjøer, og flere av vannene er viktige for fritidsfiske samt har et stort potensial som sjøørretelv. Lilleelv-vassdraget regnes også som viktig for elvemusling, jf. NIVA rapport Elvemuslingen er plassert i kategorien sårbar i Norsk Rødliste (Sneli mfl. 2010). Elvemusling er gjennom Naturmangfoldloven gitt betegnelsen prioritert art, kategori sterkt truet på IUCN sin globale rødliste 2010, jf. artsdatabankens faktaark ISSN nr. 22 utgitt I tillegg er Lilleelv-vassdraget vernet og vil dessuten være langt mer sårbart for eventuell avrenning og utslipp fra flyplassområdet enn delvassdraget i nordvest, fylkesmannen.no/aa Side 8

9 som etter relativt kort avstand drenerer til Nidelva. Fylkesmannen mener derfor at avrenning fra flyplassen skal så langt som mulig ledes til Nidelva-vassdraget. På bakgrunn av ovennevnte setter Fylkesmannen skjerpet krav til utslippskontroll og overvåking. Vannforekomstene i Nidelv- og Lilleelv-vassdraget er registrert med risiko for at miljømålet ikke nås innen Det er risiko for ikke å oppnå miljømål pga. høye nivåer av jern, totalnitrogen og totalfosfor i Nidelv-vassdraget. Det er påpekt at det er lite sannsynlig at utslipp av glykol vil påvirke hovedvassdraget negativ. Det foreligger imidlertid en viss usikkerhet om ev. utslipp fra flyplassen vil vanskeliggjøre oppnåelse av god tilstand i vannforekomsten innen Derfor mener Fylkesmannen at tiltak i form av avvisingsplattform og oppsamling er nødvendig når flybevegelser økes i fase 2. Selv om Nidelv-vassdraget og Lilleelv har henholdsvis dårlig og moderat miljøtilstand, mener vi at vannforskriftens bestemmelser ikke er til hinder for å tillate ev. restutslipp avisingskjemikalier som omsøkt. God drift av infiltrasjonsanlegg og oppsamling av flyavisingskjemikalie basert på best tilgjengelig teknologi, gjør det mulig at utslipp til vann vil bli på et akseptabelt nivå for de ovennevnte resipientene. 4.2 Baneavising Det er planlagt en banelengde på 1460 m med en bredde på 30 m. Det vil bli brukt kaliumformiat og natriumformiat for baneavising. Baneavisingsvæske, basert på formiat betraktes som mest miljøvennlig pga. det laveste kjemiske og biologiske oksygenforbruket. AV har vurdert spredning og belastning av baneavisingsmidlene. Avrenning fra bane vil gå til sidearealene gjennom direkte avrenning og via brøytet snø. Det er vurdert at baneavisingsmidler vil spres til begge banesider inntil 20 m fra banekant. Det er foreslått utlegging av løsmasser og jord langs rullebanen i m bredde for naturlig nedbrytning av formiat. Jorddekket skal tilsås med egnede grasarter. Overvann vil til sist gå til både Nidelva og Lilleelv-vassdraget. Ut i fra erfaringer fra flyplasser i Norge mener Fylkesmannen at det er relativt lite risiko for negativ påvirkning på resipientene dersom infiltrasjonsanlegg for naturlig nedbrytning vedlikeholdes slik som er beskrevet i søknaden. Det skal være rutiner for kontrollog vedlikehold (gjødsling og drift) av infiltrasjonsanlegget som skal inngå i virksomhetens internkontroll. 4.3 Avising av fly og snødeponi Det vil bli brukt glykol for flyavising. Glykolholdig snø fra området for flyavising vil bli fjernet etter hver avising og lagres på eget område som er egnet til nedbrytning av glykol. Det er i tillegg planlagt å lage brøyteplan for flyoppstillingsområdet og taksebaner. Omfanget av flyavising i denne aktuelle fasen (fase 2) er begrenset. Virksomheten mener derfor at bygging og drift av en avisingsplattform ikke er økonomisk forsvarlig. I søknaden er det foreslått at avising av fly skal skje på et avgrenset område på flyoppstillingsplassen. Det er imidlertid opplyst at det i neste fase vil etableres en avisingsplattform. Det er i notat av redegjort for at avising av fly vil foregå på fast asfaltdekke og at avrenning av smeltevann og nedbør vil samles i sluk og ledes i tette rør under rullebanen til fylkesmannen.no/aa Side 9

10 utslipp i Nidelv-vassdragets nedslagsfelt. Det kan også forekomme avising av fly i område for snødeponiet. Snø som inneholder rester av avisingskjemikalier vil bli plassert slik at avrenning ledes mot Nidelv-vassdraget. Smeltevann fra dette området kan være en relativt stor punktkilde i enkelte perioder ved snøsmelting. Fylkesmannen forutsetter derfor at det blir etablert tiltak for nedbrytning av rester av avisningskjemikalier i form av infiltrasjonsanlegg, lufting, eller annet tilegnet renseløsning. Det fremkommer av notat, datert , at Gullknapp lufthavn kan sammenlignes med forholdene ved Førde flyplass, der det ble etablert oppsamlingssystem for utslipp av glykol fra flyavising i Kostnaden var kr. 4,2 mill., inkludert sugebil. ALG fremhever i notatet at et slikt tiltak ved Gullknapp flyplass ikke bør etableres i fase 2 basert på kost/nytte forholdet. Fylkesmannen mente at kost/nytte-vurderingen var mangelfull, og ba om supplerende vurderinger. I e-post av supplerer AV kost/nytte-vurderingen med driftskostnader som antas å være kr Videre mener AV at det er en lav og akseptabel risiko for at det havner mindre mengder glykol i bekkeresipienten. Det er imidlertid ikke vurdert konsekvenser nærmere dersom det ikke blir bygget oppsamling. Dette innebærer at det er usikkerhet knyttet til hvordan resipientene vil bli påvirket dersom oppsamlingen ikke blir etablert. Vi viser til søknaden der AV beskriver resipientene med liten til moderat resipientkapasitet. Søkeren mener at et ev. uakseptabelt utslipp vil oppdages gjennom utslippskontroll, og at det vil være mulig å etablere avisingsplattform og system for oppsamling av flyavisingsvæske innen neste avisingssesong. Det er imidlertid ikke redegjort for alle konsekvenser og effektene på resipientene i et slikt scenario. Basert på «føre-var-prinsippet» og at resipientenes miljøtilstand er henholdsvis dårlig og moderat, anser vi at oppsamling av flyavising er et nødvendig forebyggende tiltak, jf. 9 naturmangfoldloven. I søknaden er det henvist til Haugesund lufthavn, Stord lufthamn og Førde lufthamn som har omtrent samme størrelse og samme antall flybevegelser som er planlagt på Gullknapp. Vi viser til at både Haugesund lufthavn og Førde lufthamn har krav om at flyavising skal skje på avisingsplattform der avisingsvæsker fanges opp i vinterhalvåret. Nedbrytningen av glykol i resipienten kan medføre oksygensvikt og dermed være negativt for vannmiljøet. Erfaringer viser at det meste av glykol renner av flyet umiddelbart på avisingsområdet. Avisingsmidlet inneholder 1 til 2 % tilsetningsstoffer som kan ha toksiske egenskaper for vannlevende organismer. Etter avising av fly kan glykol også inneholde metaller (kadmium, zink, kobber, krom og bly). Vi mener derfor oppsamling av avisingsvæske er et nødvendig tiltak for å unngå/begrense negative påvirkninger i resipienten. Fylkesmannen anser likevel at oppsamling av kjemikalier etter flyavising ikke nødvendig i fase 1. Det fremkommer av søknaden at utvidelse av flyplassen, fase 2, trolig vil bli startet opp 3-5 år etter oppstart av fase 1. For å forhindre forringelse i vannkvaliteten i resipientene, vurderer Fylkesmannen at oppsamling av flyavisingsmidler er nødvendig senere, ved oppstart av fase 2, og stiller derfor krav om dette i tillatelsen, jf. naturmangfoldloven 9 «før-var-prinsippet». Når det gjelder grunnvann er det viktig at alt utslipp av glykol forhindres med tanke på begrenset oksygenomsetning i grunnvann. I tillegg til overvåking av overflatevann stiller Fylkesmannen derfor krav om overvåking av grunnvann. Etter vår vurdering er det tilstrekkelig å etablere 2 grunnvannsbrønner, tilsvarende det som er beskrevet i notat av fylkesmannen.no/aa Side 10

11 4.4 Utslippskontroll og overvåking av resipienter Utslipp fra flyplassaktiviteten kan påvirke både Nidelva- og Lilleelv-vassdraget. Søker har i søknaden og notat av redegjort for mulige miljøpåvirkninger i resipientene. Forringelse av vannkvaliteten kan forekomme pga. forbruk av oksygen som følge av saprobiering, dvs. vekst av heterotrofe bakterier og sopper. Oksygensvikt i berørte bekker kan medføre dårlig leveforhold for fisk samt mange bunndyrarter, og det biologiske mangfoldet i resipientene kan bli vesentlig redusert. Utslippskontroll og overvåking av resipientene vil dog fange opp om nedbrytning av avisingsvæske har påvirket resipientene. Det er derfor viktig at overvåking av begge resipienter pågår i henhold til et overvåkingsprogram, jf. vannforskriften vedlegg V. og tilhørende veileder fra Direktoratsgruppen (Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vi legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig og/eller pålitelig kunnskap om vannkvaliteten i resipientene. Vi anser dermed at det er nødvendig å oppdatere data og ev. å klassifisere på nytt de berørte resipientene med tanke på den lave pålitelighetsgraden i vannmiljø/vann-nett. Resipientene skal undersøkes før oppstart for å gi best mulig grunnlag for å bevokte ev. påvirkning fra flyplassen. En biologisk forundersøkelse skal derfor gjennomføres før flyplassaktiviteten er i gang. Vi setter krav om utslippsmåling og måleprogram i utslippstillatelsen. I avisingssesongen (1. oktober 30. april) skal ALG ta prøver med analyse av spesifikke parametre: glykol, formiat, BOF 5 og KOF. Det skal i tillegg måles oksygeninnhold og ledningsevne. En utvidet analyse foretas 4 ganger i året av generelle forurensningsparametre og stoffer som kan relateres til flyplassaktivitet. Utvidet analyse omfatter: Tot-N, Tot-P, TOC, jern, mangan, kobber, sink, bly, BTEX og THC (olje). I søknaden fremkommer det at flyavisingskjemikaliene ikke lenger inneholder alkoholetoksilater, eller andre potensielt miljøskadelige additiver (triazoler mm.). Det er dog usikkert hvilke andre tilsetningsstoffer som ligner på, eller erstatter alkoholetoksilater. Det er i søknaden redegjort for akseptgrense for tilsetningsstoffer såkalt S3 og S13. Fylkesmannen har foreløpig ikke satt akseptgrenseverdi for øvrige additiver, men vi forventer at ALG vurderer tilsetningsstoffer i måleprogrammet og foreslår grenseverdi. Det er resipientenes tålegrenser som avgjør mengden av tillat glykolutslipp. Overskridelse av resipientens tålegrense kan føre til oksygensvinn og toksiske virkninger med skade på vannlevende organismer. Vi foreslo derfor på møte av 23. september at de påvirkede vassdragene skal undersøkes med hensyn til den reelle belastningen som kommer fra overvann og avising fra fly. AV redegjør i notat av for nye parametere i måleprogrammet. Det vil bli målt bl.a. oksygeninnhold og foreslått noen grenseverdier i resipientene. Det er dog ikke foreslått grenseverdi for oksygeninnhold, målt som døgnmiddel, og heller ikke for øvrige additiver (tilsetningsstoffer). Fylkesmannen har foreløpig derfor ikke satt akseptgrenseverdi for additiver, og døgnmiddel for glykol og formiat. Vi forventer at ALG vurderer disse parameterne i måleprogrammet og foreslår grenseverdi. Vurderingen bør gjennomføres på bakgrunn av økotoksikologiske tester. Alternativt kan samme verdi i en lignende sårbar resipient ved en annen flyplass benyttes. fylkesmannen.no/aa Side 11

12 5 Konklusjon I høringsuttalelsene har naboene uttrykt bekymring og påpekt at det ikke er godt nok at renseløsningen kun er basert på nedbrytning av avisingskjemikaliene. Fylkesmannen er enig i at forurenset overvann og spredning av avisingsmidler kan innebære risiko for vannlevende organismer i resipientene. Vi mener likevel at beste tilgjengelige tekniske tiltak for den type bedrift, og riktig drift/vedlikehold, inkludert oppsamling av flyavisingsmidler hindrer spredning av ev. miljøskadelige stoffer som kan gi negative effekter for naturmiljøet, jf. naturmangfoldloven 12 beste tilgjengelige teknikker. Vi mener at omsøkte utslipp ikke medfører at tilstanden i resipientene forringes dersom tiltakene blir gjennomført i henhold til kravene i utslippstillatelsen. I denne sammenheng legger vi også stor vekt på at utslippskontroll i kombinasjon med overvåking av resipientene. 6 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Henvisning til Frist vilkår Årsrapport 1. mars årlig Internkontroll d.d Miljørisikovurdering Vurdering av kjemikalier Revidert måleprogram og Overvåkingsprogram Energiledelse Biologisk forundersøkelse Før oppstart Rapportering til vannmiljø Alle data fra prøvetaking i vann og biota som gjøres før, under og etter tiltak skal legges inn i fagsystemet Vannmiljø. Vannmiljø er et nettbasert kartsystem hvor data om tilstanden i norsk vann kan registreres og analyseres. Informasjon om hvordan dette gjøres finnes her: 8 Vedtak om risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jf. forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklasse angir forurensningspotensialet til en virksomhet. Ved fastsettelse av risikoklasse skal det tas hensyn til utslippets art og størrelse og til resipientforholdene. Virksomhet ved Arendal lufthavn, Gullknapp har et potensiale for utslipp til vann. Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra flyplassen er moderat, og at vannresipientene er sårbare. Det er dog utslipp til et følsomt område, og resipientene har forholdvis moderat og dårlig tilstand. Fylkesmannen plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3. Plasseringen i risikoklasse bestemmer tilsynshyppighet og størrelse på gebyr ved tilsyn. fylkesmannen.no/aa Side 12

13 Fylkesmannen i Aust-Agder fatter med dette vedtak om fastsettelse av risikoklasse 3 for Arendal lufthavn, Gullknapp. Plassering av risikoklasse fattes i medhold av forurensningsloven, jf. forurensningsforskriftens kap. 39 Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. 9 Vedtak om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om endring av utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning. ALG skal betale et gebyr på kr ,- for behandling av søknaden, jf. forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39. Ressursbruk knyttet til saksbehandlingen er lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrsats. Herunder hører gjennomgang av søknaden, møter og korrespondanse med søker, høring av saken samt endelig ferdigstillelse av tillatelsen. Miljødirektoratet vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 10 Klageadgang Vedtaket om utslippstillatelse, herunder også plasseringen i gebyrklasse og risikoklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk, eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den, eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannens miljøvernavdeling. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning, eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute, eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Øystein Djupedal Ingunn Løvdal fylkesmiljøverndirektør Saksbehandler: Ildiko Nordensvan, telefon: Kopi til: Froland kommune Osedalen 4820 Froland Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL fylkesmannen.no/aa Side 13

14 Asplan Viak Tollbogt Kristiansand S Adresseliste Vedlegg 1 Utslippstillatelse til bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp 2 Adresseliste 3 Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak fylkesmannen.no/aa Side 14