Arendal Lufthavn Gullknapp AS Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Arendal Lufthavn Gullknapp AS Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Utgave: 1 Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Rapporttittel: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Lagringsnavn: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn Gullknapp Oppdrag: Reguleringsplan Gullknapp Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan for utvidelse av Gullknapp flyplass Oppdragsleder: Jan Petter Laugen Fag: Plan og urbanisme Tema Flyplass Skrevet av: Intern Kvalitetskontroll: Ekstern Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Per Ingvald Kraft Tore Terkelsen Roger Roseth, Bioforsk www. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 1

3 FORORD Asplan Viak (AV) har vært engasjert av Arendal Lufthavn Gullknapp AS for å beregne behov for bruk av fly- og baneavisingsmidler, vurdere og prosjektere tiltak for nedbryting av avisingsmidler, prosjektere løsninger for overvannsdrenering, vurdere resipient og utslippsforhold og planlegge overvåkning av resipienter. Per Kraft har utarbeidet rapporten og vært kontaktperson for oppdraget i AV. Tore Terkelsen og Marianne Grigson hos AV har også deltatt i arbeidet. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver ALG har vært Rolf Knutsen og Jan Morten Myklebust. Oppdragsgiver har bidratt med grunnlagsmateriale og nødvendig infomasjon, vurderinger og synspunkter som grunnlag for løsning av oppgaven. Ekstern kvalitetssikring av rapporten er utført av forsker Roger Roseth ved Bioforsk. Roseth har mange års erfaring med vurdering av avisingsmidler fra laboratorieforsøk, feltforsøk og en rekke relevante oppdrag for OSL og Avinor. Jan Petter Laugen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Arendal, 11/02/2014 Jan Petter Laugen Oppdragsleder Tore Terkelsen Kvalitetssikrer Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 2

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn Overvann og hydrologi Avising og overvann Rullebane Spredning av baneavisingsmidler Forbruk av baneavisingsmidler Nedbryting av baneavisingsmidler Taksebane og oppstillingsområde Tiltak, baneavising Utlegging av løsmasser Tilsåing Drifting av sidearealene Flyavising Forbruk av flyavisingsmidler Spredning og oppsamling av flyavisingsvæske i fase Oppsamling av flyavisingsvæske i neste fase Utslipp til resipient Øvrige arealer Vaskeplass for fly og verkstedareal Fylling av drivstoff Overvåkning Hydrologi og resipienter Lilleelv Beskrivelse og verdivurdering Utslipp til resipient Overvåkning av resipienter Bakgrunnsnivå Aktuelle miljømål Forslag til prøvetakingsprogram Aktuelle avbøtende tiltak Flyavising Alternativ eller suplerende areal for disponering av glykolholdig brøytesnø Fordrøyning av glykolholdig overvann i området vest for rullebanen...24 VEDLEGG 1: Generelt om risikovurderinger for stoffer til vann og sediment... 1 VEDLEGG 2: Miljøvurdering av aktive stoffer i aktuelle avisingsmidler... 1 VEDLEGG 3: Miljøvurdering av tilsetningsstoffer i avisingsmidler... 1 VEDLEGG 4: Generelt om spredning og nedbryting av avisingsmidler... 1 VEDLEGG 5: Vannanalyser overvåkning punkt 1 og 2, figur 8. prøvetatt Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 3

5 1 SAMMENDRAG Asplan Viak (AV) har vært engasjert av Arendal Lufthavn Gullknapp AS for å beregne behov for bruk av fly- og baneavisingsmidler, vurdere og prosjektere tiltak for nedbryting av avisingsmidler, prosjektere løsninger for overvannsdrenering, vurdere resipient og utslippsforhold og planlegge overvåkning av resipienter. Omfanget av utbygging og drift av systemer relatert til avising og overvann er basert på drift i fase 2, dvs. seks daglige avganger med fly med inntil 50 seter. Hovedutfordringen ved bruk av avisingskjemikalier er forbruk av oksygen ved nedbryting ved utslipp til sårbare resipienter. Avrenning av overvann fra ALG skjer via små bekker med liten til moderat respientkapasitet. Lufthavnområdet vil drenere via bekker til Nidelv-vassdraget og mot Lilleelv-vassdraget. Fjerning av av snø og is fra rulle- og taksebaner og øvrige tette flater med trafikk vil i størst mulig grad gjøres med mekanisk utstyr. I tillegg er det behov for kjemisk baneavising. Til dette benyttes formiatbaserte kjemikalier i fast form og væskeform. Det søkes om et forbruk per sesong på inntil 10 tonn målt som KOF. Det tilsvarer ca 28,6 tonn formiat. Aktuell handelsprodukter for baneavising inneholder ikke miljøskadelig tilsetningsstoffer (additiver). Det er lagt til rette for nedbryting av avisingskjemikalier langs rulle- og taksebaner ved utlegg av et cm tykt jordlag ut til 20 m fra alle banekanter. Beregninger basert på forsøk i laboratorie og felt, samt oppfølging av Avinors regionale lufthavner, har vist at aktuelt tiltak vil føre til fullstendig nedbryting av tilførte baneavsingsmidler. Det forutsettes at alle kantarealene med jordlag tilsås og gjødsles som anvist i denne rapporten. Til avising av fly benyttes i størst mulig utstrekning varmt vann. I tillegg er det behov for kjemisk flyavising, også preventiv avising. Til dette benyttes glykolbaserte produkter (monopropylenglykol). Ved ALG er det planlangt brukt Clariant produkter av type Safewing MP I ECO Plus (80) til flyavising. Aktuell handelsprodukter for flyavising inneholder i noen grad miljøskadelig tilsetningsstoffer (additiver), men i mindre grad enn tidligere. Det søkes om årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke. Sesongforbruket av glykol tilsvarer et oksy genforbruk på 8,4 tonn målt som KOF. Forbruk av flyavisingsmidler er svært moderat i denne fasen, men vil sannsynligvis øke vesentlig ved et høyere antall flyvninger i neste fase. Avising av fly i denne fasen vil skje på egen område på flyoppstillingsområdet. I neste fase vil det etableres plattform for flyavising med oppsamling av glykolholdig vann for transport til renseanlegg. Glykol som ikke samles opp vil drive av flyene og i noen grad følge brøytesnø langs takse- og rullebane. Glykol vil på denne måten spres til kantarealer og brytes ned på samme måte som formiat. Konseptet i denne fasen baseres på fortynning og naturlig nedbryting av avisingsmidlene formeat og glykol. Eventuelt restutslipp vil gå til Nidelv-vassdraget via overvannssystemet og Nidelv-vassdraget og/eller Lilleelv-vassdraget fra brøytesnø. Vi vil anbefale at denne løsningen velges og beholdes i denne fasen (fase 2) dersom der ikke observeres virkninger i resipienten i form av glykol eller reduksjon i oksygeninnholdet i bekkevannet. Dersom det oppstår uønsked virkninger i resipientene, må det gjennomføres tiltak som reduserer restutslipp av avisingsvæske eller nedbrytingsprodukter av disse. Det er lagt opp til overvåkning av utslipp til bekkeresipientene der disse renner ut fra lufthavnområdet. Selvrensing i myr og bekk innenfor lufthavna vil være en del av det naturlige rensesystemet. Forslag til omgang av overvåkning er beskrevet i rapporten og det er foretatt prøvetaking for fastsetting av naturlig bakgrunnsnivå. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 4

6 2 BAKGRUNN Arendal Lufthavn Gullknapp AS (ALG) har engasjert Asplan Viak AS (AV) til arbeidet med å vurdere mulige løsninger for overvann med for Arendal lufthavn. Hovedutfordringen ved håndtering av overvann fra lufthavna er å unngå utslipp av avisingsmidler til sårbare resipienter. Overskridelse av resipientens tålegrense kan føre til oksygensvinn og toksiske virkninger med skade på vannlevende organismer. Det er behov for bruk av avisingsmidler til baneavising og preventiv avising av fly. Ved de fleste norske lufthavner er kjemiske midler til avising av rullebane ledet til terreng for naturlig nedbryting. Kjemiske midler til flyavising samles i størst mulig utstrekning opp for transport til renseanlegg. Unntak fra dette er lufthavner med svært gode sjøresipienter eller små lufthavner med lavt forbruk av flyavisingsmidler. Det er utfordrende å avklare nødvendig og forventet forbruk av avisingsmidler da dette vil variere fra sted til sted og fra år til år avhengig av klima. Behovet for avisingsmidler vil også i stor grad avhenge av omfanget av flybevegelser og størrelsen på lufthavnområdet. For å avklare forhold mot myndighetene mhp. utslippssøknad, ble det avholdt møte i Froland 18.mars 2013 med representanter fra Froland kommune og Fylkesmannen. Foreliggende rapport er revidert på grunnlag av avholdte møter med oppdragsgiver og videre kommunikasjon per tlf. og mail. I foreliggende rapport er det utarbeidet løsninger basert på drift i fase 2 mhp omfang av flybevegelser. Fase 2 vil omfatte to daglige avganger med 50 seters fly. Foreliggende rapport omfatter forbruk av avisingsmidler, spredningsforhold og tiltak for å hindre og redusere utslipp til resipient. I vedlegg er det beskrevet forhold knyttet til aktuelle handelsprodukter for avising og aktive stoffer i disse. Et sentralt tema for videre arbeid og valg av hovedløsninger for overvann er hydrologien for området. Det omfatter naturlige vannløp, endring i vannløp ved utbyggingen, vannmengder og resipientforhold. På figur 1 er vist topografi og i grov trekk vannskillet som går gjennom flyplassområdet. Kartet er hentet fra NVE og grønn linje viser skille mellom Nidelv-vassdraget og Lilleelvvassdraget. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 5

7 3 OVERVANN OG HYDROLOGI Lufthavnområdet har i utgangspunktet naturlig drenenering til Nidelva og delvis til Lilleelvvassdraget som vist på figur 1. All drenering til Nidelva mot nordvest vil gå via Øygardstjern og Horvedalstjern før avrenning videre til Nidelva. All drenering til Lilleelv-vassdraget vil via Lindåstjern og videre til Assævannet. Nebørsmengden i området registreres på Meteorologisk institutts vær- og klimadata ved Arendal brannstasjon. Årsmiddelnedbør ligger her på ca 1050 mm. Det er sannsynlig at nedbørsmengden ved ALG er noe høyere og anslagsvis 1100 mm/år. Overflateavrenning vil utgjøre minst 50 % av dette, dvs. minst ca. 600 mm/år. Lilleelv-vassdraget er vernet og vil være langt mer sårbart for eventuell avrenning og utslipp fra flyplassområdet enn delvassdraget i nordvest som etter relativt kort avstand drenerer til Nidelva. Figur 1: Vannskillet mellom Lilleelv i sørøst og Nidelva i nordvest vist med grønn strek. Flyplass vist med sort linje Hydrologisk forhold er avgjørende for valg av overvannsløsning for avrenning fra tette flater (rulle- og taksebaner) og utslippspunkt for overvann fra flyavising. Også for baneavising, som delvis vil få avrenning mot Lilleelv, vil dreningsretning påvirke omfang av avbøtende tiltak. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 6

8 Vannskillet vist på figur 1 har, etter undersøkelser i felt, vist seg å være noe misvisende. Figur 2 viser vannskillet på større kart der faktisk vannskille er vist med blå linje, dvs. avvikende fra grønn linje for vannskille. All nedbør og avrenning sør for blå linje går til Lilleelvvassdraget. Figur 2: Topografisk kart over flyplassområde med korrigert nedbørfeltgrense inntegnet med blå linje 4 AVISING OG OVERVANN Overvann fra lufthavna omfatter vann fra alle tette flater. Overvannsløsninger skal hindre at vann forurenset og påvirket av avisingsvæsker eller andre stoffer knyttet til driften av lufthavna havner i lokale resipienter og påvirker disse negativt. Det er planlagt og igangsatt overvåkning av tilstanden i aktuelle resipienter. 4.1 Rullebane Rullebanen skal være fri for snø og is når fly lander eller tar av. Fjerning av is og snø skjer med to metoder mekanisk fjerning (brøyting, skjær, sweeper) og med kjemiske avisingsmidler. Ved nedbør som snø blir rulle- og taksebaner brøytet med skjær, deretter kostes banen med sweeper. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 7

9 Ved store snømengder og når det blir for mye snø og slaps langs rullebanen brukes hjullaster til å dosere snøkanten utover på sikkerhetsområde langs banekanter (område som er tilrettelagt for nedbryting av avisningsmidler). Fjerning av snø og is langs rulle- og taksebaner vil gjøres med sweeper og hjullaster samt kost for rengjøring av kantlys. Til kjemisk avising av rullebanen vil det benyttes formiatbaserte produkter. Formiat blir brukt både i fast form og væskeform. Det er Aviform L50 (kaliumformiat) og Aviform Solid (natriumformiat) som skal brukes ved ALG. Aviform er basert på et organisk salt (natrium/kaliumsaltet av maursyre) og ingen av kjemikaliene (handelsproduktene) inneholder tilsetningsstoffer som betraktes som miljøskadelige. Formiat er Svanemerket og er det mest miljøvennlige baneavisingskjemikaliet på markedet Spredning av baneavisingsmidler Vurdering av spredning og belastning er gjort på bakgrunn av lokale forhold sammenholdt med resultater fra spredningsstudier gjennomført ved andre lufthavner. Baneavisingsmidler vil spres jevnt langs rullebanens lengde. Rullebanen har takfall med lik avrenning/snøbrøyting til begge sider. Videre spredningsmønster til arealene langs banekant vil avhenge av terrengutforming og rutiner for brøyting samt klimatiske variasjoner. Undersøkelser ved flere lufthavner har vist at hoveddelen av baneavisingsmidlene vil spres med brøytesnø/snøfresing ut til m fra banekant, avhengig av aktuell kastelengde ved snøfresing. En andel av baneavisingsvæsken vil renne av banen og eventuelt infiltrere langs baneskulder. Dette gjelder særlig for områder der deler av vinternedbøren kommer som regn. Ved bruk av skjær spres snø, is og slaps fra asfaltkant og ut ca. 20 m. Ved brukt av fres spres det fra 0-25 m ut fra banekant. Ved bruk av sweeper blir banen børstet og det kastes ut til siden. Erfaringer med sweeper fra Stord og Notodden tilsier at denne ikke kaster snøen langt utenfor banekant. Det kan konkluderes med brøytesnø i all hovedsak vil ligge fra 0 20 m ut fra asfaltkant. Det vil ikke benyttes utstyr som sprer snø utover 25 m fra banekant. Formiat vil delvis renne av rullebanen sammen med smeltevann og nedbør og delvis bli kastet ut på sidearealet i forbindelse med snøbrøyting. Overvann fra bane vil derfor inneholde rester av baneavisingsmidler (formiat). Avrenning fra bane vil gå til sidearealene via direkte avrenning og via brøytet/frest snø. Overvann vil gå til begge aktuelle vassdrag (se fig 1 og 2). Sekundærspredning som følge av overflateavrenning på tett mark/is/tele er utbredt og skyldes begrenset infiltrasjonskapasitet i snøsmeltingsperioden. Det er vanlig med betydelig isdannelse langs rullebanen som følge av fortynning og innfrysing av overvann med avisingsvæske ved temperaturer like under nullpunktet. Overvann med baneavisingsmidler vil normalt spres over et stort areal. God spredning/fortynning gir normalt gunstige betingelser for naturlig nedbryting i jordsmonn og underliggende løsmasser. Etter våre vurderinger er det betydelig risiko for at aktuelle maksimale mengder avisingsmidler overskride naturlig nedbrytingskapasitet langs rullebanen slik forholdene er uten tiltak med grove masser uten vegetasjon. Overskridelse av nedbrytingskapasiteten kan føre til at tålegrensen for primærresipienten (bekker) mot nordvest (Nidelvas nedbørfelt) overskrides. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 8

10 Det er størst risiko knyttet til at overskridelse av nedbrytingskapasiteten fører til at tålegrensen for primærresipienten (bekker) mot sørøst (Lilleelvas nedbørfelt) overskrides. Det er derfor behov for tiltak som i tilstrekkelig grad gir nedbryting av baneavisingsmidler før disse når resipienten Forbruk av baneavisingsmidler Mengden formiat som forbrukes er avhengig av arealet som skal avises (banelengde og bredde) værforholdene og antall flybevegelser. Total aktiv banelengde ved ALG i fase 2 vil bli 1460 m og bredden er 30 m. Målene er de samme som for bl.a. Stord lufthavn Ved vurdering av antatt behov og omfang for bruk av baneavisingsmidler er det hentet data fra Notodden Flyplass og Stord Lufthavn. Som et utgangspunkt for aktuell fase er det relevant å sammenligne med disse flyplassene som begge har relativt liten aktivitet. Vinteren 2012/13 ble det ved Notodden Flyplass brukt 9,8 m 3 Aviform L50 samt 1,5 tonn Aviform Solid og 1,5 tonn urea. Vinteren 2010/2011 og 2011/2012 ble det ved Stord lufthavn brukt 11,15 m 3 Aviform L50 samt 2 tonn Aviform Solid. Det tilsvarer ca 4,9 tonn ren formeat. Vi har også innhentet informasjon om forbrukstillatelser fra Haugesund lufthavn som er noe større. Det er her tillatt et forbruk på inntil 12 tonn målt som KOF per sesong. Det tilsvarer ca 34 tonn formeat. Ved Stord er det tillatt brukt 5 tonn målt som KOF per sesong, noe som tilsvarer ca 14,7 tonn formeat. Tabell 1 viser til sammenligning forbruket av baneavising ved Sandefjord lufthavn, Torp i perioden Tabell 1: Forbruk av baneavisingsmidler (tonn handelsvare) ved Sandefjord lufthavn, Torp i perioden Forbruk formiat granulert Forbruk formiat flytende Som et resultat av erfaringer fra andre lufthavner, vil vi anta at det også ved ALG er aktuelt å benytte Aviform i flytende form, i kombinasjon med Aviform granulat. Det forventes at dette vil kunne gi best effekt på avisingsprosessen. Hvorvidt det vil benyttes Aviform i flytende form avhenger av hvilke investeringer som gjøres i spredeutstyr. Aviform granulat som benyttes i dag er enklere å spre. Værforholdene og behovet for kjemisk avsising av bane ved Gullknapp vil, som for øvrige lufthavner, variere betydelig fra år til år. Viktige faktorer mhp. værforhold er lengden på frostperioden, mengden vinternedbør og omfang av vekslinger rundt 0-termeperatur. På grunnlag av data om vintertemperatur, vinternedbør og normale vekslinger vil vi anta at behovet for forbruk av baneavisingsmidler i fase 2 ved ALG enkelte år vil være betydelig større enn for Stord lufthavn. Det er derfor aktuelt å søke om et forbruk på inntil 10 tonn målt som KOF per sesong (tilsvarer 28,5 tonn formeat). Alternativt kan det søkes om et forbruk på inntil 10 tonn målt som BOF 5 per sesong (tilsvarer 37 tonn formeat) Nedbryting av baneavisingsmidler Avisingsvæske vil i stor grad følge brøytesnø og smelte ut i forbindelse med vårsmelting eller også ved selektiv utsmelting i mildværsperioder. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 9

11 En stor del av avisingsmidlene vil renne av med overvann gjennom vintersesongen vil danne et islag langs banesystemene eller innlagres i telelaget fram til vårsmelting og teleløsning. Mikroorganismer som finnes naturlig i jord, har vist seg å være i stand til å bryte ned avisingsmidler. Fullstendig nedbrytning (det vil si nedbrytning til karbondioksid og vann) av organiske forbindelser som formeat krever at en viss mengde oksygen eller andre oksyderende stoffer (mangan- og jernoksyder, sulfat, nitrat) er tilgjengelige. I vedlegg 4 er beskrevet forhold som gjelder nedbryting av aktuelle avisingskjemikalier. I umettet sone er det rikelig tilgang på oksygen fordi porene i denne sonen inneholder både luft og vann. I mettet sone vil alle porene være vannfylte. Fordi diffusjonen av oksygen ned i grunnvannet er langsom vil det lettere kunne oppstå oksygenmangel i denne sonen. Oksygenbehovet, for fullstendig nedbrytning av avisingskjemikalier er vist i vedlegg 4. Her er også vist en omregningstabell for å omsette verdier oppgitt som mengde organisk forbindelse, DOC (løst organisk karbon), biokjemisk oksygenforbruk (BOF 5 ), og kjemisk oksygenforbruk (KOF), og ThOD (theoretical oxygen demand). Tabellen nedenfor viser oksygenbehov ved fullstendig nedbrytning av 1 mg/l formeat. Molvekt Mengde DOC BOF 5 Oksygenbehov, Organiskforbindelse (g/mol) (mg/l) (mg/l) (mg/l) KOF, mg/l Formiat 60 1,00 0,40 0,27 0,35 Hvordan jorda langs rullebane og flyoppstillingsplattform fungerer som rensemedium for organiske forbindelser i avisingsmidler er avhengig av flere faktorer enn oksygentilgang. Viktige forhold vil være; tilgjengelighet av næringsstoffer (nitrogen, fosfor) temperatur kornstørrelse og strømningforhold i jorda oppholdstid i umetta sone over grunnvannsnivå Mikroorganismer som finnes naturlig i jord har vist seg å være i stand til å bryte ned avisingskjemikalier. Nedbryting i umettet sone i jord er en biofilmprosess der mikroorganismene er festet på mineralkornene. For all vekst, også mikrobiell, må det være et visst forhold mellom karbon, nitrogen og fosfor. Dersom karbontilførselen er for stor i forhold til tilgjengeligheten av nitrogen og fosfor vil nedbrytningseffektiviteten hemmes og man kan eventuelt få andre negative effekter som økt slimproduksjon med fare for tiltetting av porer. Som en tommelfingerregel regner man at forholdet mellom karbon, nitrogen og fosfor børe være: 100:10:1. Det er utført teoretiske beregninger av nedbryting av acetat. Nedbryting av formiat følger en annen nedbrytingsveg enn acetat. Rent teoretisk vil nedbrytingen av formiat gå noe langsommere, men laboratorieforsøk har vist rask nedbryting av formiat. Naturlig nedbryting vil foregå i vegetasjonsdekket, i jordsmonn og underliggende løsmasser. Nedbrytingen vil i hovedsak foregå på våren etter vårsmelting og teleløsning. Nedbrytingskapasiteten må vurderes avhengig av vegetasjonsdekket, næringstilstanden i jorda, løsmassenes sammensetning og tykkelse over underliggende grunnvann. For beregning av prosent nedbrytning under feltforhold har vi forutsatt belastning med mineralnæring (nitrogen og fosfor) til stede. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 10

12 Vi forutsetter at det tilføres tilstrekkelig mineralsk N til å unngå begrensning av mikrobiell tilvekst. Undersøkelser har vist at nedbrytingskapasitet for formeat i jord/løsmasser (grasdekke over sand) ved Gardermoen er i størrelsesorden 0,5-0,7 kg KOF/m 2 pr. sesong (0,2 0,3 kg DOC/m 2 ). Dette tilsvarer 0,3-0,5 kg BOF 5 /m 2 pr. sesong. Mellomprodukter i nedbrytningen vil også påvirke valg av "tålegrenser" (= naturlig nedbrytingskapasitet). Det er lite som tyder på at dette er et problem i forhold til nedbryting av formiat Taksebane og oppstillingsområde Taksebane og oppstillingsplattform, totalt ca. 20,5 da, blir brøytet med skjær/hjullaster og planlagt snødeponi er myra rett nord for oppstillingsplass. Denne drenerer til Lilleelv. Vi antar at det blir aktuelt å avise også dette arealet. Vurdering av forbruk, spredning, nedbryting og tiltak blir som for rullebanen. Også her er det vurdert hvilke arealer som skal tilføres jorddekke, tilsåes og gjødsles. 4.2 Tiltak, baneavising Vurderingene av tiltak og løsning for å unngå negativ virkning av baneavising omfatter spredningsforhold, selvrensing i jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasse/klima-forhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipientene. Hele rullebanen avises og avisingsmidlene vil fordele seg jevnt i banens lengderetning. Baneavisingsmidler vil spres til begge banesider og i stor grad følge med brøytet og frest snø og fordeles ut til inntil 20 m fra banekant. Baneavisingsmidler som følger regn eller smeltevann fra rullebanen vil infiltrere langs baneskulder. Arealene langs rullebanen heller svakt ut fra baneskulder og det kan ikke forventes, og det er heller ikke observert, avrenning av overvann direkte til resipienter i nevneverdig omfang. Infiltrasjonene vil i utgangspunktet foregå gjennom grove masser langs banen (stein, pukk). Overvann som infiltrerer grunnen drenerer sannsynligvis til i fyllmassene under rullebanen og videre til forsenkninger og via våtmarksområder innenfor lufthavnområdet til bekker som leder til de to vassdragene. Figur 3: Typiske kantarealer med pukk over sprengsteinsfylling. Håndtering av overvann fra bane må foregå lokalt basert på tilrettelegging for nedbryting, spredning og fortynning. Eneste realistisk renseløsning er tilrettelegging for nedbryting av baneavisingsmidler på sidearealene. Her er det mulig å tilpasse tiltakene i Fase 2, slik at det ikke gjennomføres tiltak som må omarbeides i neste fase. Omfanget av bruken av kjemikalier til baneavising må maksimalt føre til et kjemisk oksygenforbruk som ligger innenfor nedbrytingskapasiteten til områdene langs rullebanen. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 11

13 Tilfredsstillende nedbryting (bakteriologisk nedbrytning) kan oppnås ved utlegging av egnede løsmasser og jorddekke på sidearealene langs rullebanen i m bredde. Jorddekket (filterlaget) må tilsås med egnede grasarter, gjødsles og driftes. Massene som legges ut kan bestå av ulike fraksjoner, men må inneholde tilstrekkelig mengde finstoff til å ha tilfredsstillende vannhusholdning (tilstrekkelig tørkesterk) og noe organisk materiale. Massene under filterlaget må være tilstrekkelig drenerende Utlegging av løsmasser Ved Arendal lufthavn er stedlige masser som består av tynt husmusdekke over sandig morene, gravd bort før sprenging og utplanering og lagret i flere jorddeponier. Disse massene er nå soldet og siktet og fraksjoner fra sand og finere. Massene er blandet med oppmalt trevirke (kvist, røtter, mindre vegetasjon) og noe torv/myr og såldet. Ut fra stedlige blandede masser er det produsert et homogent jordmateriale med gode egenskaper mhp kornfordeling (silt/finsand-dominert) og mengde organisk material. Figur 4: Solding og sikting av stedegne løsmasser Figur 5: Ferdig jordprodukt produsert ved Arendal lufthavn. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 12

14 Total banelengde er på 1460 m. Med jorddekke til 20 m til hver side er det tilført masser til et areal på 64 da. Det er lagt ut et jordlag på cm (løst lagret) ut til 20 m fra banekant. Foreløpig erfaring viser at massene vil komprimere med ca 30 %. Det er lagt mye vekt på å etablere en jevn jordoverflate for mest mulig jevn fordeling av overvann uten konsentrasjon i forsenkninger. Dette gir også en mulighet for høy hastighet på klippeutstyret ved drifting av grasarealene. Etter vår vurdering er det, ved utlegg av mer enn m 3 egnede jordmasser, lagt til rette for tilfredsstillende nedbryting av baneavisingsmidler. Figur 6: Kartutsnitt med rullebane, taksebane og område for flyoppstilling alle med kantarelaer Tilsåing Kantarealene med tilførte jordmasser må tilsås med egnede grasarter. Disse bør bl.a. ha størt mulig biomasse (rotsystem) og være robuste og tørkesterke. Utfordringen er lite humus/matjord, grov tekstur, dvs. tørkesvak, begrenset vannhusholdning mm. Formål med tilsåing er å skape et miljø for nedbryting av avisingsmidler langs rulle- og taksebaner ved bruk av såfrøblandinger av gras. Agnar Kvalbein er forsker innen frøavl og gras til grøntanlegg ved Bioforsk Øst Landvik og har den siste arbeidet spesifikt med gras til på flyplasser. Han har gitt verdifull bistand til valg av frøblanding, drifting, gjødsling og krav til utlegg av jordmasser mm. Bioforsk v/agnar Kvalbein har vurdert aktuelle jordmasser og vurderer disse som gunstige mhp sammensetning og tykkelse. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 13

15 Bioforsk v/agnar Kvalbein anbefaler at det ved tilsåing satses på svingler med lavt produksjonspotensial men med mye biomasse og godt utviklet rotsystem. Til såfrøblanding anbefales en blanding av svingel med stiv-, saue- og rød-svingel. Det beste er å sprøyteså, noe som gir rask etablering og liten innblanding av andre arter og ugras. For i størst mulig grad å unngå innblanding av ugras, vil det være gunstig å sprøyteså så tidlig som mulig etter utlegg av jorda, dvs. våren Såing kan også utføres med vanlig såmaskin da massene er relativt steinfrie og røtter, kvist og annet materale er kuttet og malt ned Drifting av sidearealene For å utnytte og forbedre nedbrytingskapasiteten i kantarealene langs banesystemene bør forholdene optimaliseres gjennom årlig gjødsling. Ved gjødsling vil nedbrytingskapasiteten bli større enn belastningen av formiat også for sesonger med forbruk opp mot antatt maksimalforbruk. Første sesong etter tilsåing gjødsles med 30 kg fullgjødsel pr. dekar ut til 20 m fra rullebanekant. Dette for å gi riktig C:N-forhold i en jord med mye flis og oppmalt organisk materiale. Gjødslingen kan med fordel fordeles i sesongen med gjødsling i tre etapper med 1 mnd mellomrom og da med 10 kg fullgjødsel pr. dekar per gjødsling. For videre drift vil vi anbefale 10 kg fullgjødsel pr. dekar ut til 15 m fra rullebanekant i starten av vekstsesongen. Klipping av gras bør gjøres relativt hypping. Avklipp legges igjen på stedet for nedbryting og derved oppbygging av mer organisk materiale. Vi anbefaler klippehøyde ca 8 cm. 4.3 Flyavising I planen for lufthavnområdet er det planlagt og satt av eget område for flyavising. I denne fasen av utbygging og drift (fase 2) vil omfanget av flyavising bli så begrenset at dette ikke forsvarer en så stor investering. Prosjektering, bygging og drifting av en avisingsplattform er omfattende og kostnadskrevende. I denne fasen med svært begrenset bruk av flyavisingsvæske, vil flyavising vil skje på et særskilt avgrenset område på flyoppstillingsområdet. I neste fase av utbygging og drift av lufthavna bør avising av flyene vil foregå på egen avisingsplattform på vei ut til rullebane. Det vil bl.a. kreve et regime for omkobling fra oppsamling til bortleding av overvann og oppsamling med bortkjøring eller lokal rensing. Lokalisering av planlagt avisingsplattform er vist på figur Forbruk av flyavisingsmidler Til avising av flykroppen benyttes normalt varmt vann og glykol. Blandingsforhold og medgått mengde pr. fly avhenger av flyets størrelse og værforhold, men også av kompetansen til personellet. I fase 1 vil det ikke bli brukt profesjonelle avisingsutstyr for avisning, kun håndsprøyte og etter avtale med flyger. Mengde avisingsvæske for fly vil i fase 1 (9 seters fly av typen BE- 20) være minimal. Det brukes erfaringsvis et volum på maks 50 liter væske pr. deicing. Flyet står inne i hangar hver natt så det blir trolig ingen deicing på første avgang om morgenen. Totalt anslås behov for 50 deicinger pr. vintersesong. Med et volum av 50 liter skulle dette utgjøre liter pr. år. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 14

16 I fase 2 er det bruk av større fly og avising vil foregå ved bruk av deicingbil. Totalt forbruk vil avhenge av antall flyavganger i vintersesongen og klimaforholdene ved ALG spesifikt. Antatt forbruk av avisingsmidler er basert på inntil 6 daglig flyavganger og en avisingssesong på inntil 5 mnd. Vi har hentet inn data fra flere andre lufthavner, bl.a. Haugesund og Stord lufthavn som har i størrelseorden samme antall flybevelgelser. Stord lufthavn har tillatelse til årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke. Ved Haugesund lufthavn er årlig tillatt forbruk 25 m 3 ren glykol og i tillegg 5 m 3 ren glykol til preventiv avising. Ved ALG er det planlangt brukt Clariant produkter av type Safewing MP I ECO Plus (80) til flyavising. Det søkes om årlig å forbruke 5 tonn glykol og inntil 1 tonn per maksimaluke. Figur 7: Kartutsnitt med område for flyoppstilling og framtidig plattform for flyavising. Aktuelt område for deponering av glykolholdigsnø fra flyavisingsområdet vist med gult (ca. 5 da) Spredning og oppsamling av flyavisingsvæske i fase 2 Erfaringer fra andre lufthavner har vist at det meste av glykolen renner av flyet umiddelbart (70-80 %) på område for avising, noe renner av på taksebanen og rullebanen (15 20 %) og en mindre andel driver av i lufta (5 %). Flyavising vil skje på et særskilt avgrenset område på flyoppstillingsområdet og inntil ca 4 tonn glykol vil renne av flyene innenfor dette området i løpet av en vintersesong. Avising vil i hovedsak foregå i perioder med frost, dvs snøvær og/eller is på bakken. Andelen som følger brøytesnø ved hver avisingsepisode vil bla avhenge av nedbørsmengde, temperatur og type avisingsvæske. Snø fra området for flyavising fjernes etter hver avising og legger på et grøntområde som er tilrettelagt for nedbryting av glykol. Øvrig snø på flyoppstillingsområdet og taksebane legges opp på asfaltflaten for drenering til overvannssystemet. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 15

17 Flere forsøk har vist at nedbrytingskapasitet i jord/løsmasser (grasdekke over sand) er i størrelsesorden 1,5-2 kg KOF/m 2 pr. sesong (0,6 0,9 kg DOC/ m 2 ). Dette tilsvarer 0,9-1,5 kg BOF5/ m 2 pr. sesong. Dersom 60 % av forbrukt glykol (3 tonn) følger brøytesnøen, medfører dette et oksygenforbruk på ca 5 tonn KOF. Nødvendig spredeareal vil ut fra dette være i størrelsesorden 3,5 da. Grøntområde som tilrettelegges deponering av snø og nedbryting av glykol fra flyavisingsområdet, etableres innenfor område vist med gult på figur 7. Det bør opparbeides et areal på minst 4 da til dette formålet. Opparbeiding av området blir som for kantarealene langs rullebanen, dvs. terrengplanering med sprengstein og utlegging av 40 cm jord av samme opphav og kvalitet som langs rullebanene. Området tilsås og driftes på samme måte som beskrevet for kantarealene langs rullebanen, dvs. med bruk av tørkes. Snø som kan inneholde avisingskjemikalier skal i størst mulig grad plasseres på areal med avrenning til grasdekte kantarealer og/eller drenering til samme myr/våtmarksområde som planlagt for avløpsvann vist med rød pil, fig 8. Det bør lages en brøyteplan for flyoppstillingsområdet og taksebaner. Når det ikke foregår avising vil regnvann skylle med seg rester av glykol som er blitt liggende på overflaten på område for flyavising og fra takse/rullebaner, men konsentrasjonen vil være ganske lav. Overvann fra område for flyavising vil, i perioder uten flyavising og glykolforbruk, ledes til samme myr/våtmarksområde som planlagt for avløpsvann vist med rød pil, fig 8. Dette er et myrområder det foregår naturlige prosesser med nedbrytning av organisk materiale Oppsamling av flyavisingsvæske i neste fase Ved videre utbygging av lufthavna og mer omfattende flyavising og større forbruk av glykol, bør det etableres egen plattform for flyvising. Denne utformes slik at avisingsvæske og vann med høyt innhold av glykol som renner av blir samlet opp og ført til renseanlegg (lokalt eller kommunalt). Flyavisingsvæske som samles opp ved flyavisingsplattform vil erfaringsmessig innholde 2 5 % glykol. Arealet der avising skal foregå må ha fast dekke med fall mot sluk som leder avrenningen videre til oppsamling eller behandling. Erfaring fra andre flyplasser tilsier at det er mulig å samle opp ca. 70 % av forbrukt glykol. Ledningsanlegg, basseng og liknende for oppsamling av glykolholdig vann skal utgjøre et tett system fram til renseanlegg. Det bør primært legges opp til å lede oppsamlet glykol til lokalt renseanlegg for avløpsvann. Dette er er biologisk anlegg som sannsynligvis vil kunne motta en viss mengde glykolholdig vann og der i størrelsesorden 80 % av glykolen nedbrytes fullstendig i aerobe prosesser. Renseanlegget vil uformes og dimensjoneres for effektiv fjerning av organisk materiale i avisingskjemikaliene før utslipp til resipient. Et biologisk anlegg på stedet kan bygges med flere parallelle linjer som kobles til og fra i takt med sesongvariasjonene og vil også kunne utvides dersom behovet øker. Denne løsningen må kombineres med lagring og fordrøyning av glykolholdig vann i lukket tank. Det er relativt langt til det eksisterende offentlige avløpsnettet og renseanlegget i Froland kommune har ikke biologisk rensetrinn. Det er antagelig mest hensiktsmessig å rense i biologisk anlegg på stedet eller frakte med bil til eksisterende biologisk anlegg dersom den årlige mengden er liten. I noen kommunale renseanlegg med bio-p rensing og/eller nitrogenfjerning kan kontrollert tilsetning av glykol som en karbonkilde være positivt for renseprosessen. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 16

18 Valg av renseløsning for glykolholdig vann må baseres på en nærmere undersøkelse av effekten i lokalt renseanlegg og kostnader ved lagring og transport til eksternt renseanlegg Utslipp til resipient Miljøbelastningen ved bruk og restutslipp av flyavisingsmidler er vurdert ut fra resipientenes tålegrense for de ulike stoffer og nedbrytingseffekten av disse. Glykol som spres langs takse- og rullebane vil utgjøre totalt maks ca 750 kg (15 % av total forbruk). Dette vil spres over et stort område og over en lang sesong. I likkhet med formiat er glykol lett nedbrytbart har lite potensiale for å akkumuleres i sedimenter, dyr og planter over tid. Etter vår vurdering har sidearelalene som mottar aktuell mengde glykol kapasitetet til å bryte dette ned før glykol når grunnvannet og bekkeresipienter. Glykol som renner av fra område for flyavising på oppstillingsområdet vil følge overvann fa hele terminalområdet som omfatter hangarområdet, flyoppstillingsområde, terminal og taksebaner. Det vil gi svært god fortynning før utslipp til myr/våtmarksområde som vist med rød pil, fig 8. Avrenning fra område for deponering av brøytesnø vil sannsynligvis ha avrenning mot vest, dvs. mot Nidelv-vassdraget (jfr fig 2). Det er imidlertid en mulighet for at overvann og evt. grunnvann fra dette området drenerer mot Lilleelv-vassdraget. Det er derfor lagt stor vekt på tilstrekkelig lav belastgning og god tilretteleggelse for nedbryting av utsmeltet glykol under snødeponiet. 4.4 Øvrige arealer Overvann fra tett flater rundt terminalbygg, for flyoppstilling, drivstoffylling, etc. vil ledes til utslipp i samme myr/våtmarksområde som anbefalt for avløpsvann vist med rød pil, fig Vaskeplass for fly og verkstedareal Det blir ikke etablert permanent vaskeplass for fly. Flyvask forekommer veldig sjelden. De få gangene fly skal vaskes, vil dette utføres inne i hangaren. I tillegg til olje og vaskestoffer har det vist seg at avrenning fra vasking av fly kan inneholde tungmetaller, mye antas å være partikulært bundet og kan fjernes ved å lede vaskevannet gjennom sedimenteringsbasseng før videre behandling. Ved flyvask i hangar vil vaskestoffer og evt. andre stoffer bli fanget opp av systemet for oppsamling av olje (ojeavskiller) som alt er etablert for avløp fra hangar. Eventuelle verkstedarealer vil knyttes til hangar med systemet for oppsamling av olje (ojeavskiller). Lager for avisingskjemikalier vil etableres i hangar med systemet for oppsamling ved uhell eller lekkasjer Fylling av drivstoff Fylling av drivstoff vil bli foretatt fra tankanlegg. Det er strenge krav til tankanlegget når det gjelder sikring av det ytre miljø. Et alternativ kan på sikt være å i tillegg benytte seg av tankbil. Grunnet faren for søl og forurensing av grunnen vil alt arealet der fylling skjer ha fast dekke og avrenningen blir ledet gjennom oljeutskiller før påslipp til overvannssytemet for hele området. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 17

19 5 OVERVÅKNI NG I arbeidet med å vurdere mulige løsninger for bl.a. renset avløpsvann og overvann ved lufthavna inngår overvåkning av utslipp til resipientene som mottar vann fra lufthavnområdet. Utslipp til resipient vil omfatte renset avløpsvann og rester av avisingsmidler og evt. nedbrytingsprodukter av disse. Det legges opp til oppsamling av flyavisingsvæske og transport av glykolholdig vann for rensing/nedbryting i renseanlegg for avløpsvann. Det tilrettelegges for nedbryting av baneavisingsmidler langs rullebanen og øvrige banesystemer. Eventuelle restutslipp vil skje til relativt små og delvis sårbare resipienter innenfor Lilleelvvassdraget som er vernet vassdrag og også til Nidelvvassdraget. Mulig påvirkning på resipienter bør overvåkes for utvalgte prøvetakingspunkter. 5.1 Hydrologi og resipienter Hydrologiske forhold er beskrevet i kapittel 2. Nedbørfelt med dreneringsretninger og resipienter er vist på figur 1 og 2. Her tas opp de viktigste forhold relatert til resipienter. Lufthavna vil delvis drenenere til Nidelva og delvis til Lilleelv-vassdraget. All drenering til Nidelva mot nordvest vil gå via Øygardstjern og Horvedalstjern før avrenning videre til Nidelva. All drenering til Lilleelv-vassdraget vil via Lindåstjern og videre til Assævannet. Lilleelv-vassdraget er vernet og vil være langt mer sårbart for eventuell avrenning og utslipp fra flyplassområdet enn delvassdraget i nordvest som etter relativt kort avstand drenerer til Nidelva Lilleelv Beskrivelse og verdivurdering Lilleelv er et vernet vassdrag, og for Lilleelva sin del, er vernegrunnlaget begrunnet slik (NOU 1991:12 B Verneplan for vassdrag IV): Objektet er representativt for vassdrag i midtre kystsone med relativt lite jordbruksareal. I vassdraget er det flere eldre reguleringsinnretninger. Vassdraget er meget langstrakt, har relativt mange vann og inneholder de karakteristiske landskapstypene for regionen med tilhørende vegetasjon og dyreliv. Nedbørfeltet er et meget viktig nærrekreasjonsområde for Arendalsregionen. Flere av vannene er viktige for fritidsfiske og elva har et meget stort potensial som sjøørretelv og oppvekstområde for laks i Nidelva. En dam nær utløpet hindrer fiskeoppgang, men denne kan forseres med fisketrapp som er under prosjektering. Nedbørfeltet har meget stor verdi for naturvern, friluftsliv og fisk. Begrunnelsen vektlegger at vassdraget er del av et variert landskap som er relativt lite påvirket av jordbruksareal og at det er stort biologisk mangfold knyttet til vannfaunaen, samt at Lilleeleva er viktig som et ledd i verneplanens intensjon om å dekke ulike typer norske vassdrag. Friluftsliv er viktig bruk. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 18

20 5.2 Utslipp til resipient Det vil være utslipp til resipient av overvann fra rullebane, taksebaner, flyoppstillingsplass og område for flyavising. I tillegg vil det slippes ut renset avløpsvann. Hydrologisk forhold og resipientforhold har vært avgjørende for valg av overvannsløsninger, tiltak for overvannsbehandling og rensemetode for avløp og avisingsmidler. Resipientforholdene er styrende for og utslippspunkt for avløp og overvann fra flyavising. For baneavising, som delvis vil få avrenning mot Lilleelv, vil dreningsretning påvirke omfang av avbøtende tiltak. Overvann fra rullebanen vil gå som avrenning via baneskulder og videre til våtmark og bekk. Det midtre område av rullebane (se fig 1) vil drenere til bekk i Lilleelvvassdraget via Langemyr. Søndre og nordre del av rullebanen vil drenere til Nidelvvassdraget. Vann fra terminalområde, hangarområdet, flyoppstillingsplass og område for flyavising vil via fall på tette flater, ledes til bekk i Nidelvvassdraget via Leikmyr. Vann med glykol fra område for flyavising vil følge overvann fra alle tette flater i terminalområdet og ledes under og vest for rullebanen. Sanitæravløp vil renses i biologisk/kjemisk anlegg med utslipp i myr/våtmarksområde (Leikmyr) som leder videre til bekk i Nidelvvassdraget. Aktuelt område for utslipp fra renseanlegg for avløpsvann og overvann med glykol er vist med rød pil, fig Overvåkning av resipien ter Mulige rester av flyavisingsmidler, ikke-nedbrutte baneavisingsmidler og restutslipp av avløpsvann vil i all hovedsak kunne gå til to myrområder, Langemyr i Lilleelv-vassdraget og Leikmyr i Nidelvvassdraget, med tilhørende bekkeløp. Påvirkning på resipient vil i all hovedsak kunne være belastning av lett nedbrytbart organisk stoff. Dette kan komme fra både fly og baneavisingsmidler samt fra avløpsvann. Aktuell miljøvirkning i resipienten er saprobiering, dvs. vekst av heterotrofe bakterier og sopper som forringer vannkvaliteten gjennom forbruk av oksygenet i vannet. I verste fall kan overbelastning føre til produksjon av illeluktende nedbrytningsgasser. Ved periodevise oksygenfrie forhold i bekker, vil det ikke være tilfredsstillende leveforhold for fisk samt mange bunndyrarter, og det biologiske mangfoldet i resipientene vil bli vesentlig redusert. Eventuelle utslipp kan fanges opp ved prøvetaking av utløpet fra Leikmyr og Langemyr. Forslag til prøvetakingspunkter er vist på kartutsnitt figur 8. Prøvetaking bør helst utføres i forbindelse med kraftig avrenning etter bruk avisingsmidler. Normalt kan dette oppstå i perioden desember mars. Alternativt kan det prøvetas 3 ganger i løpet av og umiddelbart etter sesongen for avising, for eksempel januar, mars og april. Vi vil anbefale at det analyseres mhp organisk stoff (LOC og KOF), ph, ledningsevne, nitrogen (tot N og ammonium), fosfor, jern, mangan, glykol, formiat, olje (THC), BTEX og evt. tilsetningsstoffer (additiver) i flyavisingsvæske. Analyseomfang mhp additiver må justeres ihht aktuelle stoffer i handelsprodukt som benyttes. Det mest aktuelle per i dag med ny handelsprodukter for flyavising er analyser av etoksilat. Overvåkning av aktuelle resipienter bør starte så raskt som mulig for å fastsette bakgrunnsforholdene/naturtilstand under forhold med så liten påvirkning som mulig. Det bør da analyseres på organisk stoff (LOC og KOF), ph, ledningsevne, nitrogen (tot N og ammonium), jern, mangan og fosfor. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 19

21 2 1 Figur 8: Kartutsnitt med utslippspunkt for renset avløpsvann, vann fra flyavisingsområdet og overvann fra terminalområdet. Prøvetakingspunkter i resipient er vist med blå stjerne. Resultatene av overvåkningen bør vurderes mhp. behovet for utvidet undersøkelse og overvåkning. Funn av glykol eller formiat vil avdekke om ikke-nedbrutte rester av avisingsvæske lekker ut i resipienten. Funn av forhøyet innhold av organisk materiale vil avdekke om det tilføres nedbrytingsprodukter av avisisingsvæske til resipienten. Forhøyet innhold av jern, mangan eller høy ledningsevne vil avdekke om nedbryting av avisingsvæske har påvirket resipienten mhp oksygenforhold (red/oks). Forhøyet innhold av nitrogen og fosfor kan indikere påvirkning fra renseanlegg for avløpsvann. Funn av oljekomponenter (THC) kan indikere lekkasje eller uhell knyttet til flydrivstoff og lignende. Aktuell utvidet undersøkelse kan omfatte sedimenter i bekkene/innsjøene med analyser av tungmetaller og PAH. Aktuell utvidet undersøkelse kan også omfatte oksygenforholdene i bekkene og de nærmest nedenforliggende tjern/innsjøer i vassdraget. Det kan også være andre forurensningskilder i nedbørfeltet nedstrøms lufthavna. Ved Mårvann ligger det et gammelt deponi og det er registrert påvirkning her. Mårvann drenerer til Assævannet (Lilleelvvassdraget), se fig 6. Det er også flere gamle gruver og dagbrudd i området. Vi har vurdert å undersøke oksygenforholdene i Øygardstjern og Lindåstjern før oppstart av lufthavna. Risikoen for påvirkning fra lufthavna er imidlertid neglisjerbar på grunn av svært gode lufting av vannet i bekkesystemet mellom lufthavna og vannene. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 20

22 5.4 Bakgrunnsnivå Som grunnlag for framtidig overvåkning i driftsfasen, er det tatt prøver av de aktuelle resipientene før oppstart av lufthavna. Prøvetaking er utført i punktene 1 og 2 vist på figur 8, dvs. i innløpet til bekk fra de to myrområdene som antas i størst grad å kunne påvirkes av utslipp. Analysene omfatter bl.a. tungmetaller, organisk stoff (DOC, KOF Cr, BOF 5 ) og nitrogenforbindelser samt fargetall og ph. Resultatene av prøvetaking er vist i vedlegg 5. Bakgrunnsverdier i upåvirket tilstand er en referanse i driftsfasen. Det må bemerkes at det allerede har vært omfattende anleggsvirksomhet med bl.a. sprengningsarbeider og masseforflytning. Det er forhold som kan ha påvirket resipientene noe allerede bl.a. mhp organisk stoff, turbiditet og nitrogen. Analyseresultatene indikerer at bekken i prøvepunkt 1 er noe påvirket av utslipp av nitrogen med verdier minst 2 3 ganger høyere enn forventet bakgrunnsnivå. Verdien for metaller og organisk stoff er normale for myrpåvirkede bekker. Verdien for BOF ligger svært lavt og dette er en viktig indikatorparameter ved eventuelle restutslipp. Det er ikke målt på oksygen i bekkeresipientene. 5.5 Aktuelle miljømål Etter vår vurdering er det mest aktuelt å knytte miljømål til resipientene der bekkeløpene går ut fra lufthavnområdet. Våtmarksområder og bekkeløp innenfor lufthavnområdet betraktes da som en del av rensesystemet. Det er her store områder som kan tas i bruk i mer aktiv vannbehandling (lufting, filtrering, fortynning) dersom det viser seg nødvendig. Det er knyttet miljømål til resipienter ved bl.a. regionale lufthavner. For sammenlignbare resipienter skal tiltak iverksettes ved registrering av oksygenkonsentrasjon lavere enn 7 mg/l i bekken ut fra lufthavnområdet og grenseverdien for glykol er satt til 6 mg/l (inntil 100 mg/l i mindre enn 10 dager) Forslag til prøvetakin gsprogram Foreliggende forslag til prøvetakingsprogram bør gjennomføres de to første driftsårene. På bakgrunn av resultater og funn, revideres programmet etter 2 år med mulighet for reduksjon i omfang og frekvens. I avisingssesongen (15. nov 15. april) bør det prøvetas hver 14.dag med analyse av spesifikke parametre: glykol, formiat, BOF-5 og KOF. Ved prøvetaking utføres målinger av oksygeninnhold og ledningsevne i felt eller dette gjøres i lab. En utvidet analyse foretas 4 ganger i året av generelle forurensningsparametre og stoffer som kan relateres til flyplassaktivitet. Utvidet analyse omfatter: Tot-N, Tot-P, TOC, jern, mangan,kobber, sink, bly, BTEX og THC (olje). Fra høsten 2009 inneholder ikke lenger flyavisingskjemikaliene alkoholetoksilater eller andre potensielt miljøskadelig additiver (triazoler mm). Det er usikkert hvorvidt de aktuelle flyavisingskjemikaliene fortsatt ineholder tilsettingsstoff som ligner på eller erstatter alkoholetoksilater. Analyser av tilsetningsstoffer er foreløpig ikke tatt med i overvåkingsprogrammet. Notat: Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Side 21