Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn"

Transkript

1 Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn aquateam Jordforsk rapport nr. 11/01, Aquateam rapport Mars 2001

2 2 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Avd. Bodø Vågønes forskningsstasjon 8001 Bodø Tel Fax Tittel: Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn Forfatter(e): Lars J. Hem, Per Kraft, Mona Weideborg og Roger Roseth Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Lukket Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 11/01 ISBN 9 3 Oppdragsgiver: Luftfartsverket Stikkord: Avising, lufthavn, miljø Kontaktperson(er): Tone Bjerkestrand Fagområde: Miljøgeologi Sammendrag: Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn. Vurderingene er basert på erfart og antatt framtidig forbruk av flyavisingsmidler. Det benyttes pr. i dag ikke baneavisingsmidler. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong. Forventet middelforbruk av glykol er 0,4 tonn glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 0,8 tonn glykol/sesong. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Dagens bruk av flyavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienter. Det er ikke behov for tiltak ved Honningsvåg lufthavn. Dersom det ikke gjennomføres tiltak, vil nedbrytningskapasiteten mhp. baneavisingskjemiaklier tilsvare et forbruk på ca 3,1 tonn formiat. Land/fylke: Finmark Kart 1:50 000: Målestokk Kommune: Honningsvåg Økon. kart 1:5 000: Økonomisk kart Sted/Lokalitet: Honningsvåg lufthavn UTM-koordinater UTM-koordinat Ansvarlig leder Prosjektleder Øistein Vethe Per Kraft

3 INNHOLD 3 1. INNLEDNING GENERELT HONNINGSVÅG LUFTHAVN FORBRUK AV AVISINGSKJEMIKALIER BANEAVISING FLYAVISING SPREDNING OG AVRENNING BANEAVISING FLYAVISING RESIPIENTBESKRIVELSE VURDERINGER AV FORURENSNING OG MILJØRISIKO VED FORVENTET FORBRUK OG UTSLIPP AV AVISINGSMIDLER VURDERING AV TÅLEGRENSER FOR BANEAVISINGSMIDLER FORSLAG TIL TILTAK... 9 VEDLEGG VEDLEGG 1: OM ULIKE AVISINGSMIDLER (PRODUKTER, STOFFER, ADDITIVER, VIRKNINGER I RESIPIENTEN) VEDLEGG 2: GENERELT OM SAMMENHENGER MELLOM FORBRUK/SPREDNING OG BELASTNING/NEDBRYTING I LØSMASSER VEDLEGG 3: REFERANSER... 20

4 Forord 4 Foreliggende rapport er utarbeidet av Jordforsk i samarbeid med Aquateam etter oppdrag fra Luftfartsverket. Opplysninger og data er fremskaffet av Luftfartsverket (Miljøavdelingen, miljøkoordinator i region Finnmark og kontaktpersonen ved lufthavnen) og oppdragstakere i fellesskap.

5 5 Sammendrag Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljømessige forhold og behov for tiltak ved bruk av fly- og baneavisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn. Avisingskjemikaliene er basert på glykol (flyavising) og formiat (baneavising). Flyavisingskjemikaliene inneholder i tillegg enkelte giftige tilsetningsstoffer. I vurderingen er det lagt til grunn antatt gjennomsnittlig forbruk og antatt maksimalforbruk per sesong av flyavisingskjemikalier. Forventet middelforbruk av glykol er 0,4 tonn glykol/sesong og antatt maksimalforbruk til 0,8 tonn glykol/sesong. Det benyttes pr. i dag ikke baneavisingsmidler ved lufthavnen. Luftfartsverket har likevel ønsket en miljøvurdering av et evt. fremtidig forbruk av baneavisingskjemikalier. Da man ikke har særlig erfaring med bruk av avisingskjemikalier ved lufthavnen, har vi valgt å ikke stipulere et evt. fremtidig forbruk av baneavisingskjemikalier. I stedet er det beregnet hvor mye kjemikalier som kan benyttes før resipientens tålegrense overskrides. Dersom det ikke gjennomføres tiltak, vil nedbrytningskapasiteten tilsvare et forbruk på ca 3,1 tonn formiat. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og løsmasser samt tilførsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på grunnlag av mulige negative virkninger i resipientene. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/løsmasser og klimaforhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingskjemikaliene. Flyene avises på et eget område av oppstillingsplattformen foran terminalbygget. Flyavisingsvæske derfra vil ha direkte avrenning til dreneringsgrøfter, og videre til Skipsfjorden, nærmere bestemt en liten vik vest for lufthavnen. All avrenning fra lufthavnen til sjøresipienten vil foregå innenfor lufthavnområdet. Dagens bruk av flyavisingsmidler er ikke i konflikt med andre brukerinteresser i området, og vil ikke skade resipienten. Det er ikke behov for tiltak ved Honningsvåg lufthavn.

6 6 1. Innledning 1.1. Generelt I 1997 overtok Luftfartsverket 26 regionale flyplasser som fram til da hadde vært i kommunal eie. De fleste av disse flyplassene har ikke utslippstillatelser i tilknytning til sine aktiviteter. Luftfartsverket har satt seg som mål å søke Statens forurensningstilsyn (SFT) om nødvendige utslippstillatelser innen utgangen av Som et underlag for dette har Luftfartsverket engasjert Jordforsk og Aquateam til å foreta en vurdering av miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved ovennevnte flyplasser samt flyplassene Båtsfjord, Alta, Kirkenes og Svalbard. Vurderingene er i utgangspunktet gjort som rene skrivebordsstudier basert på bl.a. informasjon om antatt fremtidig kjemikalieforbruk, utslipps- og resipientforhold og brukerinteresser tilknyttet resipientene. Det er foretatt befaring til de flyplassene hvor dette var ansett som nødvendig. Det er ikke foretatt befaring ved Honningsvåg lufthavn. Der hvor resipientenes tålegrenser er lavere enn dagens/antatt fremtidig kjemikalieforbruk, er det utarbeidet forslag til tiltak for å kunne bruke de nødvendige mengdene kjemikalier Honningsvåg lufthavn Honningsvåg lufthavn ligger nord for Honningsvåg tettsted og syd for Skipsfjorden som vist på figur 1. Figur 1: Kartutsnitt Honningsvåg lufthavn m/omegn M 1 : Widerøe trafikkerer lufthavnen. Antall flybevegelser er 8 pr. dag. Lengden på rullebanen er ca. 900 m. Grunnen på flyplassen består av steinfylling og fjell. Fra flyplassen er det naturlig

7 7 avrenning til Skipsfjorden. Det er ingen brukerinteresser knyttet til løsmasser eller grunnvann ved lufthavnen. Det er ingen verneområder ved lufthavnen eller spesielle brukerinteresser til Skipsfjorden. 2. Forbruk av avisingskjemikalier 2.1. Baneavising For å gi mest mulig sikker avgang og landing må rullebanene ha en tilfredsstillende friksjon. For å oppnå dette vinterstid, benytter Luftfartsverket baneavisingskjemikalier i tillegg til brøyting og kosting. Tidligere ble urea brukt til dette formålet. Luftfartsverket har i de senere år gått over til å benytte andre baneavisingskjemikalier ved de flyplassene hvor urea har hatt en negativ miljøeffekt (Gardermoen, Fornebu, Sola og Evenes). Disse baneavisingskjemikaliene er basert på acetat og formeat og bruker vesentlig mindre oksygen enn urea ved nedbrytning. De virker heller ikke som gjødselsstoffer. Bruken gir derfor mindre negative miljøvirkninger. Av operative/sikkerhetsmessige hensyn besluttet Luftfartsverket i 1999 at også øvrige flyplasser skulle fase ut bruken av urea til fordel for ovennevnte kjemikalier fra og med vintersesongen 1999/2000. På det nåværende tidspunkt benyttes de to formeatbaserte kjemikaliene Safeway SF (fast stoff) og Aviform (væske) ved Luftfartsverkets flyplasser. Ingen av disse kjemikaliene inneholder tilsetningsstoffer som betraktes som miljøskadelige. I fremtiden kan det imidlertid være aktuelt å benytte andre baneavisingskjemikalier, basert på formeat, acetat eller urea. Baneavisingsmidler benyttes normalt ikke på rullebanen på Honningsvåg lufthavn, kun sand. Luftfartsverket har likevel ønsket en miljøvurdering av et evt. fremtidig forbruk av baneavisingskjemikalier. Da man ikke har særlig erfaring med bruk av avisingskjemikalier ved lufthavnen, har vi valgt å ikke stipulere et evt. fremtidig forbruk av baneavisingskjemikalier. I stedet er det beregnet hvor mye kjemikalier som kan benyttes før resipientens tålegrense overskrides Flyavising Av sikkerhetsmessige grunner må fly være fri for snø og is når de tar av. Derfor avises flyene med egne flyavisingsvæsker før avgang. Det er Widerøe som foretar flyavisingen ved lufthavnen. For øyeblikket er det Kilfrosts type I-væske som benyttes til dette. Årsmiddelforbruket er anslått til 0,4 tonn glykol/sesong basert på de siste årsforbruk, og maksimalt ukeforbruk er anslått til 0,14 tonn. Maksimalt sesongforbruk anslås til 0,8 tonn glykol. I vurderingene er det forutsatt en økning i flytrafikken på 10 % i forhold til dagens nivå. Dette innebærer et forbruk i en normalsesong på ca. 0,45 tonn glykol, et forbruk i en maksimalsesong på 0,9 tonn glykol, og et maksimalt ukeforbruk på 0,15 tonn glykol. 3. Spredning og avrenning Vurdering av spredning og belastning er gjort på bakgrunn av lokale forhold sammenholdt med resultater fra spredningsstudier gjennomført ved andre lufthavner, først og fremst ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Generelle forhold omkring spredning og naturlig nedbryting er

8 8 beskrevet i vedlegg 2. Vurdering og beregning av forhold omkring spredning, fortynning og naturlig nedbryting vil være det viktigste grunnlaget for å vurdere forurensning og miljørisiko ved bruk av avisingmidlene. Figur 2 viser området hvor flyavisingen foregår samt deponi for glykolholdig snø og dreneringsveiene for fly- og baneavisingskjemikalier Baneavising Hele rullebanen vil avises og avisingsmidlene vil fordele seg relativt jevnt i banens lengderetning. Baneavisingsmidler vil spres til begge banesider og i stor grad følge med brøytet og frest snø og fordeles ut til inntil m fra banekant (fresebredde). Baneavisingsmidler vil spres til begge banesider og i stor grad følge med brøytet snø. Baneavisingsmidler som følger regn eller smeltevann fra rullebanen vil infiltrere langs baneskulder. Som en sannsynlig forutsetning for en belastningsberegning har vi antatt at 50 % av tilført formiat infiltrerer på en sone med 10 m bredde langs begge banesider. Resterende avisingsmidler infiltrerer over en vesentlig større bredde. Infiltrasjonen langs baneskulder vil foregå gjennom sand/grus akkumulert langs banen (strøsand spredt med sweeper). Kantarealene langs banene har et usammenhengende og til dels sparsomt vegetasjonsdekke av gras. Infiltrert vann vil drenere gjennom underliggende steinfylling og renne av på fjell mot Skipsfjorden. All drenering/avrenning til sjøresipienten vil foregå innenfor lufthavnområdet Flyavising Flyene avises på et eget område av oppstillingsplattformen foran terminalbygget. Tidligere spredningsstudier har vist at % av glykol forbrukt ved flyavising følger flyet og spres under taksing samt under og etter avgang. Hoveddelen av dette vil spres diffust over et stort område, og ca. 5 % vil spres langs rullebanen. Miljøeffekten av flyavisingsvæsken som spres under taxing og avgang vurderes som neglisjerbar og er ikke nærmere omtalt i rapporten. Andelen som følger brøytesnø vil variere betydelig med værforholdene. Som en sannsynlig forutsetning for en belastningsberegning vil vi anslå at opptil 5 % av glykolforbruket følger brøytesnøen. De øvrige 80 % vil renne av flyene på avisingsplassen sammen med smeltet sne. Flyavisingsvæske derfra vil ha direkte avrenning til drensgrøfter som går parallelt rullebanen og som munner ut i Skipsfjorden, nærmere bestemt en liten vik vest for lufthavnen. Drensgrøftene ligger innenfor lufthavnområdet. 4. Resipientbeskrivelse Grunnen på flyplassen består av steinfylling og fjell. Grunnen på flyplassen betraktes som et medium for nedbrytning av avisingsmidler. Også myr/våtmark og drensgrøfter innenfor lufthavnas område betraktes som deler av et rensesystem ved spredning, fortynning og nedbryting av avisingsmidler, og ikke som en resipient med vannkvalitetsmål. Primærresipient for overvann inneholdende fly- og baneavisingskjemikalier er Skipsfjorden. Vannutskiftingen er god, med en tidevannsforskjell på ca. 2 m. Resipientens tilstand er ikke klassifisert, men utenfor havneområdene i Honningsvåg og Kamøyvær er tilstanden god (Huru, 1995). Det samme antas å være tilfelle i Skipsfjorden ved lufthavnen, da det ikke er vesentlige utslipp fra fiskeindustri eller kommunal kloakk.

9 9 5. Vurderinger av forurensning og miljørisiko ved forventet forbruk og utslipp av avisingsmidler Avrenning fra flyavisingen vil i et maksimalår utgjøre 800 kg BOD 5, noe som tilsvarer et utslipp fra ca. 35 pe. Et overslag over hvor mye som kan slippes ut i fjorden vil være meget usikkert uten støtte i en resipientundersøkelse (tålegrensevurdering). Det er imidlertid all grunn til å anta at utslippet kan være vesentlig høyere enn i et maksimalår uten at dette vil utgjøre noen fare for miljøet, men noen kvantifisering er ikke mulig. Tilførselen av tilsetningsstoffer i flyavisingsmidlene vil følge glykol til utslipp i sjøresipienten. Her vil de fortynnes og spres. PEC/PNEC-verdien vil ligge under 1 for de to aktuelle tilsetningsstoffene (S3 og S4) ved 10 gangers fortynning i sjøresipienten også for perioder med forbruk opp mot antatt maksimalforbruk av flyavisingsmidler. Det er derfor ingen fare for miljøskadelig virkning av utslippet. 6. Vurdering av tålegrenser for baneavisingsmidler Forutsatt at områdene langs rullebanen sås til med gress og gjødsles, anslås det at områdene har kapasitet til å bryte ned maksimalt ca. 0,2 kg BOD 5 /m 2 pr. sesong (0,3 kg COD/m 2 pr. sesong). Dette tilsvarer 5,4 tonn COD pr. sesong på et areal som utgjøres av 10 meter på hver side av rullebanen. Maksimal nedbrytingskapasitet tilsvarer et forbruk på 31 tonn formiat, 10 tonn acetat eller 5 tonn urea pr. sesong (ved nedbrytning av urea er det forutsatt at kapasiteten for nedbrytning av COD er den samme som ved nedbrytning av lett nedbrytbart organisk materiale). Med gjødsling, men uten tilsåing, anslås nedbrytningskapasiteten til 0,2 kg COD/m 2 pr. sesong. Uten gjødsling vil nedbrytningskapasiteten være begrenset av tilgangen på næringssalter i grunnen, og trolig være ca 10 % av maksimal kapasitet, dvs ca 3,1 tonn formiat. Et overslag over hvor mye baneavisingsmidler som kan slippes ut i fjorden vil være usikkert uten støtte i en resipientundersøkelse (tålegrensevurdering). Det er imidlertid all grunn til å anta at utslippet kan være i størrelsesorden 400 kg BOD 5 (tilsvarer 200 pe.) i et maksimalår uten at dette vil utgjøre noen fare for miljøet, men noen kvantifisering er ikke mulig. Et utslipp på 400 kg BOD 5 tilsvarer ca 1,5 tonn formiat. 7. Forslag til tiltak Det er ikke behov for tiltak ved Honningsvåg lufthavn.

10 10 Vedlegg Vedlegg 1: Om ulike avisingsmidler (produkter, stoffer, additiver, virkninger i resipienten) Generelt om miljørisikovurderinger En miljørisikovurdering av et stoff er en sammenlikning av den beregnede terskelen for biologiske skadeeffekter (PNEC: Predicted No Effect Concentration) og de reelle miljøkonsentrasjonene av kjemikaliet/ulike komponentene i stoffet (PEC: Predicted Environmental Concentration). PEC/PNEC er det matematiske uttrykket for miljørisiko. Dersom forholdet har en verdi høyere enn 1, er det uakseptabel risiko forbundet med utslippene. Ved PEC/PNEC < 1 anses risiko for miljøeffekter å være tolererbar. Ved utførelse av en miljørisikovurdering av et stoff behøves både spesifikke opplysninger om kjemikaliet, om utslippsforhold og tilhørende resipient. Der man har målte verdier for PEC i utslippet, benyttes disse. Hvis ikke brukes beregnede verdier. Der utslippet allerede pågår, brukes målte verdier. Ved planlagte utslipp er det en stor fordel med pilotforsøk. Har man ikke dette, kan verdiene beregnes, men de blir da mer usikre og sikkerhetsfaktorer inkorporeres. På grunnlag av alle de testresultatene som er tilgjengelig for et stoff, beregnes den maksimale konsentrasjonen som ikke forventes å gi skadeeffekter på miljøet (PNEC: Predicted No Effect Concentration). Som PNEC verdier benyttes resultater fra standardiserte økotoksikologiske tester, fortrinnsvis resultater fra kroniske tester. Her benyttes testresultatet fra den mest følsomme organismen man har testet på, samt en sikkerhetsfaktor hvor man tar høyde for at det finnes organismer som er mer følsomme enn dem man har brukt i laboratorietester. Generelt gjelder at sikkerhetsfaktoren blir lavere jo flere organismer man har testet. Dersom man kun har resultater fra akutte giftighetstester, men mangler kroniske data, vil sikkerhetsfaktoren bli høy. Normalt benyttes da en sikkerhetsfaktor på EU har detaljerte prosedyrer for beregning av PNEC (EU s Technical Guidance Documents, 1996). I en miljørisikovurdering inngår også vurderinger av: stoffets mobilitet i miljøet: hvorvidt stoffet vil fordele seg til luft, vann eller jord stoffets nedbrytbarhet enten ved opplysninger om halveringstider eller resultater fra bionedbrytbarhetstester potensiale for akkumulering i en organisme og evne til å oppkonsentreres i næringskjeden (biomagnifisering)

11 11 Ulike avisingsmidler Det foreligger per i dag en rekke avisingsmidler. De mest aktuelle er ført opp i tabell 1. Handelsproduktene Kilfrost er basert på glykol som frysepunktnedsettende stoff. De øvrige produktene benyttes til baneavising og er basert på acetat eller formiat. Tabell viser prosentinnholdet av glykol, acetat eller formiat i handelsproduktet. Tabell 1 : Frysepunktsnedsettende stoffer i avisingsmidler Produkt Hovedforbindelse % oksygenforbrukende virkestoff Kilfrost I Monopropylenglykol 80% glykol Kilfrost II Monopropylenglykol 50% glykol Clearway 1 Kaliumacetat 30% acetat Clearway 2 Natriumacetat trihydrat 44% acetat Clearway 3 Kaliumacetat 30% acetat Aviform L50 Kaliumformiat 26,5 % formiat Safeway SD Kaliumacetat 60 % acetat Safeway SF Natriumformiat 64 % formiat Safegrip Kaliumacetat 30% acetat Monopropylenglykol (MPG) (C 3 H 8 O 2, molvekt 76,11) er fullstendig løselig i vann, er lett biologisk nedbrytbart, har ikke potensiale for bioakkumulering og har meget lav toksisitet. Stoffet tas likevel med i denne vurderingen ettersom utslippet i vassdraget vil være betydelig, og nedbrytning av dette kan tenkes å føre til anaerobe forhold i sedimentene ved utslippet samt redusert oksygeninnhold i elva nedstrøms utslippet. PNEC er beregnet til 19 mg/l. For MPG er kjemisk oksygenforbruk 1,69 g COD/g MPG og biokjemisk oksygenforbruk 0,9 g BOD/g MPG. MPG brytes ned via andre organiske forbindelser som melkesyre og pyrodruesyre under aerobe forhold. Mellomproduktene ved aerob nedbrytning anses også å ha lav giftighet og brytes lett ned. Dersom MPG brytes ned under anaerobe forhold kan mellomprodukter som n- propanol, propionat, acetat, merkaptaner og metan dannes. Av disse mellomproduktene er merkaptan mest uheldig fordi dette er en giftig gass som kan gi luktulemper (råtten løk). Oversikt over egenskaper for ulike nedbrytingsprodukter er summert i tabell 1. Acetat (Ac) og formiat er begge små, lettnedbrytbare organiske molekyl med lav giftighet. Begge er organiske anioner som opptrer i likevekt med sin respektive syre; acetat med eddiksyre og formiat med maursyre (som er en sterkere syre enn førstnevnte). Begge komponentene er vannløselige og vil ikke adsorberes til partikkeloverflater i særlig grad, bioakkumulering er derfor ikke forventet. Både acetat og formiat opptrer i naturlige jordprofil. Potensialet for adsorpsjon er liten for de organiske forbindelsene fordi de har negativ ladning. For formiat er biokjemisk oksygenforbruk i størrelsesorden 0,02 0,27 mg BOD 5 /mg formiat og kjemisk oksygenforbruk 0,35 mg COD/mg formiat. I våre beregninger har vi benyttet 0,27 mg O/mg formiat som BOD 5 verdi, noe som samsvarer best med våre forsøk og erfaringer fra Gardermoen. PNEC for kaliumformiat er beregnet til 0,54 mg/l på bakgrunn av resultater fra en 48 timers Daphnia magna test (LC 50 = 540 mg/l). Den målte toksisiteten til dette stoffet i laboratorietester skyldes antakelig oksygenforbruk eller lav ph-verdi heller enn rene

12 12 toksiske effekter. Dette betyr at man ved vurdering av tålegrenser for dette stoffet bør vurdere oksygenforbruket heller enn PNEC-verdien. For acetat er kjemisk oksygenforbruk 1,07 mg COD/mg acetat og biokjemisk oksygenforbruk 0,7 mg BOD 5 /mg acetat. Resultater fra toksisitetstester i laboratorieskala viser svært varierende resultater. Som for formiat skyldes den målte toksisiteten til acetat i laboratorietester antakelig oksygenforbruk eller lav ph-verdi heller enn rene toksiske effekter. Dette betyr at man ved vurdering av tålegrenser for dette stoffet bør vurdere oksygenforbruket heller enn PNEC-verdien. Urea har meget lav toksisitet, er bioakkumulerbar og brytes lett ned. PNEC for urea er beregnet til 9,1 mg/l på bakgrunn av resultater fra en 96 timers fisketest (Barillius barna) test (LC 50 = 9100 mg/l). I basisk miljø vil det imidlertid kunne dannes ammoniakk (NH 3 ) som er toksisk i meget lave konsentrasjoner, spesielt overfor fisk. F.eks. ved ph 9, vil fra 10 til 35% av ammonium i vannet foreligge som ammoniakk. PNEC for ammoniakk er beregnet til 0,4 µg/l basert på NOEC (4 µg/l) fra en kronisk fisketest med ørret, Salmo trutta. Det er imidlertid lite sannsynlig at man vil få så høye ph-verdier at NH 3 dannes ved nedbrytning av urea. Teoretisk oksygenforbruk vil være 2,13 mg ThOD/mg urea, men målt kjemisk oksygenforbruk er 0. Det skjer innledningsvis en nedbrytning til ammonium/ammoniakk som ikke krever oksygen, men videre skjer det omdanning til nitrat ved hjelp av nitrifiserende bakterier dersom slike bakterier er tilstede i miljøet. Biologisk oksygenforbruk er 2,0 mg BOD 5 /mg urea. Et utslipp av urea vil øke innholdet av nitrogen i resipienten. Nitrogen er normalt det næringssaltet som er begrensende for algevekst i sjøvann, og i enkelte tilfeller også i ferskvann, og et økt nitrogeninnhold i vannet kan derfor medføre en økt algevekst. Ved nedbryting av avisingsmidler kan det dannes og akkumuleres nedbrytingsprodukter i jord og vann. Tabell 2 gir en oversikt over egenskaper for avisingskjemikaliene og de mest aktuelle nedbrytingsproduktene. Tabell 2: Oversikt over egenskapene til avisingskjemikalier, og deres nedbrytningsprodukter Stoff Betydning ved utslipp Propylenglykol Kan ha betydning ved utslipp fordi nedbrytningen krever mye oksygen, ikke bioakkumulerende, lav giftighet, bionedbrytbart. n-propanol*? propionat*? merkaptan* Nedbrytningsprodukt ved anaerobe forhold, ikke bioakkumulerende?, giftig, oksideres raskt dersom oksygen gjøres tilgjengelig. metan*? Formiat Kan ha betydning ved utslipp fordi nedbrytningen krever oksygen, ikke bioakkumulerende, lav giftighet, bionedbrytbart. Acetat* Kan ha betydning ved utslipp fordi nedbrytningen krever mye oksygen, ikke bioakkumulerende, lav giftighet, bionedbrytbart. * mulige nedbrytningsprodukter av propylenglykol under anaerobe forhold Tilsetningsstoffer

13 13 Generelt De av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæskene som benyttes, og som kan tenkes å ha miljømessig betydning, er beskrevet i tabell 3. Tabell 3 Oversikt over egenskapene til stoffene i de glykolholdige avisingsvæskene som kan ha miljømessig betydning. Stoff Miljørisikoklasse 1) Betydning ved utslipp S3 R51/53 Kan ha betydning ved utslipp, kan ikke utelukke at stoffet er bioakkumulerende, giftig, men bionedbrytbart over tid. S4 R51/53 Kan ha betydning ved utslipp. Giftig, ikke bionedbrytbart, ikke bioakkumulerende. S8 R51/53 Kan ha betydning ved utslipp, kan ikke utelukke at stoffet er bioakkumulerende, giftig, men bionedbrytbart over tid, nedbrytningsproduktene kan være giftige. 1) Klassifisert i henhold til EU (Pedersen et al., 1994). Ingen av baneavisingskjemikaliene (Safeway SF og Aviform) som benyttes av Luftfartsverket inneholder tilsetningsstoffer som betraktes som miljøskadelige. Tabell 4 viser en oversikt over økotoksikologiske data for de tre miljøskadelige tilsetningsstoffene i flyavisingsvæskene som bakgrunn for beregning av PNEC-verdiene.

14 14 Tabell 4 Oversikt over økotoksikologiske data for tilsetningsstoffer i flyavisingsvæskene som kan ha miljømessig betydning. S3 Tilsetningsstoff Vannløselighet g/l Bionedbryt ning 5 >80% (OECD 302B) 1) 71% (OECD 306) 2) Fullstendig nedbrytbart 3) Bioakkumule ring log P ow =1,86 1) logp ow = 0 2) BCF >100 6) Toksisitet Bakteri Alge er EC 50 EC 50 mg/l mg/l 160 1) Pelagisk krepsdyr EC 50 mg/l Bentisk krepsdyr LC 50 mg/l 0,7 2) 2,0 2) 872 mg/kg 2) Fisk LC 50 mg/l Sikkerhetsfak tor PNEC mg/l 1,6 1) ,0016 (overfl.v) 0,002 (gr.v) S4 20 Ikke nedbrytbart (OECD 302B) 1,3) S8 37% (BODIS) 2) 4) ca. 10% 3) log P ow =1,44 1) log P ow = 0-1,2 2) BCF >100 6) log P ow = 0-2,4 2) >100 1) 20 1) 41 7) 69,9 2) 122 2) NOEC = 3 5) 1,9 2) 4) 2) 4) 7,1 NOEC = 0,1 5) ) mg/kg 2) 759 mg/kg 2) 4) ,02 0,06 (revidert verdi) 0,0019 0,002 (revidert verdi) 1) Data fra leverandøren (SwedaKjemi, 1998). Tester av tilsetningsstoffene utført ved Fresenius (GLP godkjent laboratorium). 2) Data fra Det Norske Veritas (1997), gjelder marine organismer. Tester utført ved Terra Environment (GLP godkjent laboratorium). 3) Data fra nedbrytningsforsøk i anaerobt miljø, Aquateam (Hem og Weideborg, 1999). 4) En blanding av 40% av S8 i glykol er analysert. 5) Data fra kronisk Daphnia magna test, Aquateam (Sverdrup&Fürst, 1999a,b). Tester utført ved KM Lab (GLP godkjent laboratorium). 6) Generell beskrivelse i NIVA-rapport (Tobiesen, 1996). 7) Data fra Mictotox-testing (Cancilla et al., 1997). S3 Ved beregning av PNEC er det tatt utgangspunkt i data fra leverandøren. Testene er utført i henhold til GLP (OECDs prosedyre for Good Laboratory Practice ). Den beregnede PNEC-verdien er usikker, ettersom den bare er basert på resultater fra akutte tester, men vi regner med at det kan aksepteres å bruke disse verdiene med så vidt høy sikkerhetsfaktor som Dette er i henhold til EUs retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier. PNEC-verdien er beregnet til 1,6 μg/l ved utslipp til overflatevann, og 2,0 μg/l ved utslipp til grunnvann. S3 er lett bionedbrytbart ifølge resultater fra ready og inherent bionedbrytbarhetstester. Stoffet er også nedbrytbart i anaerobt miljø (Hem og Weideborg, 1999). Data fra måling av oktanol-vann-fordelingskoeffisient (log P ow ) på det aktuelle stoffet antyder at stoffet ikke er

15 15 bioakkumulerbart, mens uspesifiserte data fra bioakkumuleringsforsøk med fisk (BCF) på denne typen stoffer antyder at disse kan akkumuleres i vannlevende organismer. Data fra akutte toksisitetstester viser at stoffet er akutt toksisk. Stoffet klassifiseres etter miljørisikosetning R51/53: Giftig for vannlevende organismer/kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. S4 Ved beregning av PNEC ble det først gjort en beregning på bakgrunn av akutte toksisitetsdata fra leverandøren. PNEC ble da beregnet til 0,02 mg/l. Denne verdien ble så revidert til 0,06 mg/l på bakgrunn av resultatene fra en kronisk Daphnia magna test (Sverdrup & Fürst, 1999a). Bruk av resultater fra kronisk test vil gi en sikrere PNEC-verdi enn data fra akutt test, og foretrekkes i henhold til EU (1996). Daphnia magna reproduksjonstest går over 3 uker (OECD 211). I en slik test vil man bestemme en NOEC-verdi (no observed effect concentration), og vil således benytte lavere sikkerhetsfaktorer ved beregning av PNEC. Ettersom det i tillegg til kronisk test også finnes NOEC-data fra algetest (DNV, 1997) samt akutte data fra andre tester, benyttes sikkerhetsfaktor 50 ved beregning av PNEC. S4 er ikke funnet å være bionedbrytbar i aerobt miljø. Data fra måling av oktanol-vannfordelingskoeffisient (log P ow ) på stoffet antyder at stoffet ikke er bioakkumulerbart. Data fra akutte toksisitetstester viser at stoffet er akutt toksisk. Stoffet klassifiseres etter miljørisikosetning R51/53: Giftig for vannlevende organismer/kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. S8 Leverandøren har hittil ikke fremskaffet data for testing. Ved beregning av PNEC ble det først gjort en beregning på bakgrunn av akutte toksisitetsdata fra Det Norske Veritas (DNV). PNEC ble først beregnet til 0,0019 mg/l. Denne verdien ble så bekreftet (PNEC = 0,002 mg/l) på bakgrunn av resultatene fra en kronisk Daphnia magna test (Sverdrup & Fürst, 1999b). Bruk av resultater fra kronisk test vil gi en sikrere PNEC-verdi enn data fra akutt test, og foretrekkes i henhold til EU (1996). Daphnia magna reproduksjonstest går over 3 uker (OECD 211). I en slik test vil man bestemme en NOEC-verdi (no observed effect concentration), og vil således benytte lavere sikkerhetsfaktorer ved beregning av PNEC. Ettersom det i tillegg til kronisk test også finnes NOEC-data fra algetest (DNV, 1997) samt akutte data fra andre tester benyttes sikkerhetsfaktor 50 ved beregning av PNEC. PNEC er beregnet til 0,002 mg/l. S8 er en noe upresis beskrivelse av en gruppe stoffer. En må kunne forvente at toksisiteten og nedbrytbarheten til de ulike komponentene varierer betydelig. S8 er en stoffgruppe med flere likheter med lineære alkylbenzensulfonater (LAS). Det ser ut til at S8 er mindre nedbrytbare enn LAS. S8 er ikke funnet å være lett bionedbrytbar. Data fra måling av oktanol-vann-fordelingskoeffisient (log P ow ) på det aktuelle stoffet antyder at stoffet ikke er bioakkumulerbart, mens data fra bioakkumuleringsforsøk med fisk (BCF) på denne typen stoffer antyder at denne typen stoffer kan akkumuleres i vannlevende organismer. Data fra akutte toksisitetstester viser at stoffet er akutt toksisk. Stoffet klassifiseres etter miljørisikosetning R51/53: Giftig for vannlevende organismer/kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

16 16 Tålegrenser for tilsetningsstoffer i grunnvann Aquateam har gjennomført miljørisikovurderinger for tilførsel/utslipp av tilsetningsstoffer fra avisingsmidler til Gardermoen renseanlegg, renseanlegget HIAS samt direkte utslipp til resipientene Leira og Sogna (Hem og Weideborg, 1999, Weideborg og Hem, 1999, Weideborg og Hem, 2000, Nordal et al., 2000). Det aksepteres ikke at konsentrasjonen i en resipient (innblandet ved utslippspunktet) overstiger PNEC-verdien. Ved vurdering av toksisiteten av utslipp til grunnvann burde det ideelt sett benyttes organismer som lever i grunnvann. Resultater fra slike tester foreligger imidlertid ennå ikke for disse stoffene. Vi regner derfor med at PNEC fra tester med krepsdyr i ferskvann kan være representative for grunnvann. For de tre tilsetningsstoffene er PNEC for S4 og S8 basert på krepsdyrtester. PNEC for S3 er basert på fisketest. Som vist i tabell 2, ligger NOEC fra krepsdyrtest imidlertid i samme område som for fisk. De høyeste konsentrasjonene i vann som kan aksepteres uten risiko for miljøet er : S3: 2 µg/l S4: 60 µg/l S8: 2 µg/l

17 17 Vedlegg 2: Generelt om sammenhenger mellom forbruk/spredning og belastning/nedbryting i løsmasser Baneavising Baneavisingsmidler vil spres jevnt langs rullebanens lengde. De fleste rullebaner har takfall med lik avrenning/snøbrøyting til begge sider. Videre spredningsmønster til arealene langs banekant vil avhenge av terrengutforming og rutiner for brøyting samt klimatiske variasjoner. Undersøkelser ved Gardermoen har vist at hoveddelen av baneavisingsmidlene vil spres med brøytesnø/snøfresing ut til m fra banekant, avhengig av aktuell kastelengde ved snøfresing. Deler av baneavisingsvæsken vil renne av banen og eventuelt infiltrere langs baneskulder. Dette gjelder særlig for områder der deler av vinternedbøren kommer som regn. Sekundærspredning som følge av overflateavrenning på tett mark/is/tele er utbredt og skyldes begrenset infiltrasjonskapasitet i snøsmeltingsperioden. Det er vanlig med betydelig isdannelse langs rullebanen som følge av fortynning og innfrysing av overvann med avisingsvæske ved temperaturer like under nullpunktet. Overvann med baneavisingsmidler vil normalt spres over et stort areal. God spredning/fortynning gir normalt gunstige betingelser for naturlig nedbryting i jordsmonn og underliggende løsmasser. Flyavising Avising av fly foregår vanligvis på eget, avgrenset område i tilknytning til flyoppstillingsplass og gate-området. Ved de regionale lufthavner er det ingen separasjon og gjenvinning av glykol fra avisingen. Undersøkelser ved Gardermoen har vist at ca 5-10 % av forbrukt glykol følger flykroppen bort fra avisingsområdet og spres diffust over et stort område. Det meste av glykol som spres diffust vil drive av flyene langs rullebanen og spres relativt jevnt ut til m fra banekant. For mindre fly, som benyttes ved regionale lufthavner, kan dette forholdet være noe ulikt forholdene ved Gardermoen. Etter vår vurdering vil ikke diffust spredt glykol utgjøre noen miljømessig betenkelig belastning ved de regionale lufthavnene. Glykol som renner av flyene på avisingsområdet vil drenere i væskeform til kanten av tett flate ved avisingsområdet eller transporteres bort med brøytesnø. Andelen som følger brøytesnø ved hver avisingsepisode vil bla avhenge av nedbørsmengde, temperatur og type avisingsvæske (I eller II). Forholdet vil derfor variere betydelig mellom de ulike lufthavner og mellom de ulike år. Andelen av forbrukt glykol som følger brøytesnø må vurderes for hver enkelt lufthavn. Glykol som renner av fra avisingsområdet vil, der det ikke er tekniske installasjoner og oppsamling/transport, infiltrere langs kanten av tette flate. Glykol som følger brøytesnøen vil følge smeltevann og infiltrere eller renne av fra snølager. Belastning og nedbryting Hoveddelen av avisingsmidler som renner av med overvann gjennom vintersesongen vil danne et islag langs banesystemene eller innlagres i telelaget fram til vårsmelting og teleløsning. Avisingsvæske som følger brøytesnø vil smelte ut i forbindelse med vårsmelting

18 18 eller også ved selektiv utsmelting i mildværsperioder. Hoveddelen av glykolen i et snølager vil smelte ut med det første smeltevannet om våren. Fullstendig nedbrytning (det vil si nedbrytning til karbondioksid og vann) av organiske forbindelsene krever at en viss mengde oksygen eller andre oksyderende stoffer (mangan- og jernoksyder, sulfat, nitrat) er tilgjengelige. I umettet sone er det rikelig tilgang på oksygen fordi porene i denne sonen inneholder både luft og vann. I mettet sone vil alle porene være vannfylte. Fordi diffusjonen av oksygen ned i grunnvannet er langsom vil det lettere kunne oppstå oksygenmangel i denne sonen. Oksygenbehovet, for fullstendig nedbrytning (KOF, kjemisk oksygenforbruk), til avisingskjemikalier er vist i tabell 5. Dette er også en omregningstabell for å omsette verdier oppgitt som mengde organisk forbindelse, DOC (løst organisk karbon), biokjemisk oksygenforbruk (BOF 5 ), og kjemisk oksygenforbruk (KOF, dette er det samme som COD, chemical oxygen demand, og ThOD theoretical oxygen demand). Tabell 5: Oksygenbehov ved fullstendig nedbrytning av 1 mg/l løsning av ulike organiske forbindelser. Omregningstabell. Organisk forbindelse Molvekt (g/mol) Mengde (mg/l) DOC (mg/l) BOF 5 (mg/l) Oksygenbehov, KOF, mg/l Propylenglykol 76 1,00 0,47 0,9 1,68 Formiat 60 1,00 0,40 0,27 0,35 Acetat 46 1,00 0.,26 0,7 1,07 Urea 1,00 2,0 2,13 Hvordan jorda langs rullebane og flyoppstillingsplattform fungerer som rensemedium for organiske forbindelser i avisingsmidler er avhengig av flere faktorer enn oksygentilgang. Viktige forhold vil være; tilgjengelighet av næringsstoffer (nitrogen, fosfor) temperatur kornstørrelse og strømningforhold i jorda oppholdstid i umetta sone over grunnvannsnivå For all vekst, også mikrobiell, må det være et visst forhold mellom karbon, nitrogen og fosfor. Dersom karbontilførselen er for stor i forhold til tilgjengeligheten av nitrogen og fosfor vil nedbrytningseffektiviteten hemmes og man kan eventuelt få andre negative effekter som økt slimproduksjon med fare for tiltetting av porer. Som en tommelfingerregel regner man at forholdet mellom korbon, nitrogen og fosfor børe være: 100:10:1. Mikroorganismer som finnes naturlig i jord har vist seg å være i stand til å bryte ned avisingskjemikalier. Nedbryting i umettet sone i jord er en biofilmprosess der mikroorganismene er festet på mineralkornene. For på en enkel måte å estimere hvor stor andel av avisningskjemikaliene som nedbrytes under ulike forutsetninger trenger vi enkle modeller. På grunnlag av empiriske målinger av nedbrytning av både acetat og glykol i undergrunnsjord fra Gardermoen har vi kommet fram til at man kan tillate seg å beskrive nedbrytningen som en 1.ordens reaksjon: Ct () = Ct ( ) e kt 0

19 19 Der C(t) er restmengder i jord ved tiden t, k er nedbrytningskoeffisienten (utrykk for nedbrytningshastigheten, enhet for eksempel dag 1 ), t 0 er starttiden. Nedbryting av formiat følger en annen nedbrytingsveg enn acetat. Rent teoretisk vil nedbrytingen av formiat gå noe langsommere, men laboratorieforsøk har vist rask nedbryting av formiat. Det er behov for å undersøke dette nærmere. Forhold omkring naturlig nedbryting og tålegrenser for formiat er til vurdering/utredning ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Naturlig nedbryting vil foregå i vegetasjonsdekket, i jordsmonn og underliggende løsmasser. Nedbrytingen vil i hovedsak foregå på våren etter vårsmelting og teleløsning. Nedbrytingskapasiteten må vurderes avhengig av vegetasjonsdekket, næringstilstanden i jorda, løsmassenes sammensetning og tykkelse over underliggende grunnvann. For beregning av prosent nedbrytning under feltforhold har vi forutsatt belastning med mineralnæring (nitrogen og fosfor) til stede. Vi forutsetter med andre ord at det tilføres tilstrekkelig mineralsk N til å unngå begrensning av mikrobiell tilvekst. Undersøkelser har vist at nedbrytingskapasitet i jord/løsmasser (grasdekke over sand) ved Gardermoen er i størrelsesorden 0,5-0,7 kg KOF/m 2 pr. sesong (0,2 0,3 kg DOC/m 2 ). Dette tilsvarer 0,3-0,5 kg BOD 5 /m 2 pr. sesong. Mellomprodukter i nedbrytningen av de ulike stoffene vil også påvirke valg av "tålegrenser" (= naturlig nedbrytingskapasitet). Det er lite som tyder på at dette er et problem i forhold til propylenglykol, acetat og formiat. For tilsetningsstoffene (se tabell vedlegg 1) er dette mer uvisst. Ingen av tilsetningsstoffene ser, ved aktuelle konsentrasjoner, ut til å ha en negativ virkning på nedbrytningen av de aktive komponentene i avisingskjemikaliene.

20 20 Vedlegg 3: Referanser Cancilla, D.A., Holtkamp, A., Matassa, L. and Fang, X. (1997): Isolation and characterization of Microtox active components from aircraft de-icing/anti-icing fluids. Environmental Toxicology and Chemistry, Vol. 16, No. 3, pp Cornell JS, Pillard DA, Hernandez MT (2000) Comparative measures of the toxicity of component chemicals in aircraft deicing fluid. Env Tox Chem 19: Det Norske Veritas (1997): Ecotoxicological results from testing on additives. Vedlegg til møtereferat av EPA (2000): Airport deicing operations preliminary data summary. EPA 821-R EU (1996): "Technical Guidance Documents in Support of the Commission Directive 93/67/EEC on Risk Assessment for New Notified Substances and the Commission Regulation (EC) 1488/94 on Risk Assessment for Existing Substances", Part I-IV, Luxembourg. French, H. (1999): Transport and degradation of deiceing chemicals in a heterogeneous unsaturated soil, PhD thesis, Agricultural University of Norway, 136p. Glomnes, R. (1997): Assessment of aerobic biodegradability in sea water of additive Sodium petroleum sulphonate. Terra Environment Test Report 60346/1052/biodeg. Hem, L.J., og Weideborg, M. (1999): Tester og miljørisikovurderinge av glykol med tilsetningsstoffer ved tilførsel til Gardermoen renseanlegg. Aquateam-rapport Hem, L. J. and Weideborg, M. (1999): Degradation and toxicity of additives to de-icing fluids. Test performed to see the effect of discharge of water containing de-icing fluids to Gardermoen wastewater treatment plant. Aquateam report (open). Hem, L. J., Weideborg, M. and Schram E. (2000): Degradation and toxicity of additives to deicing fluids; the effect of discharge of such fluids to municipal wastewater treatment plants. Proceedings, WEF and Purdue industrial wastes technical conference, St. Louis, May Huru, H. (1995): Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark. Rapport nr , Prosjektet gode sjøresipienter, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark. Kraft, P. og Roseth, R. (1997): Rensekapasitet for avisingskjemikalier i jord. Søyleforsøk og fullskala feltforsøk. OSL-rapport RA Kraft, P. og Roseth, R. (1999): Spredning av avisingskjemikalier langs takse- og rullebaner ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Jordforskrapport 27/99. Nordal, O., Roseth, R., Weideborg, M. og Hem, L.J. (2000): Tålegrenser for Sogna. Belastning fra avisingskjemikalier i overvann. Jordforsk rapport nr. 31/2000. Pedersen, F., Tyle, H., Niemelä, J.R., Guttmann, B., Lander, L.. and Wedebrand, A. (1994): Environmental Hazard Classification. Data collection and interpretation guide. TemaNord rapport 1994:589.

21 21 Roseth, R. og Kraft, P. (1999). Nedbryting av avisingskjemikalier tålegrenser i jord. Oppsummering av erfaringer fram til sommer Jordforsk notat 13/99, 1/ Roseth, R. (1999): Nedbrytingskapasitet i jord langs bane øst- Oslo Lufthavn. Teknisk Jordforsknotat 19/99. SFT (1997): Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Sverdrup, L. E. & Fürst, C.S. (1999a): Final report prepared for Aquateam AS. Chronic toxicity test results with Daphnia magna for the test substance benzotriazole. KM Lab report R Sverdrup, L. E. & Fürst, C.S. (1999b): Final report prepared for Aquateam AS. Chronic toxicity test results with Daphnia magna for the test substance sodium petroleum sulphonate. KM Lab report R SwedaKjemi (1998): Dokumentasjon vedr. økotosikologisk testing av tilsetningsstoffer. Town, C. & al. (1993). "Distribution of 1-aminobenzotriazole in male rats after administration of an oral dose." Xenobiotica, 23:4, Tobiesen, A. (1996): Miljøvurdering av tilsetningsstoffer i avisingsprodukter for fly og flyplasser. NIVA rapport LNR Weideborg, M. og Hem, L.J. (2000): Tålegrenser i Leira ved direkte utslipp av glykolholdig overvann fra Gardermoen. Aquateam-rapport Weideborg, M. og Hem, L.J. (1999): Miljørisikovurdering av glykol med tilsetningsstoffer ved tilførsel til Hedemarken Interkommunale VAR-selskap (HIAS). Aquateam-rapport

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune.

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Cees Bronger 07.01.2004 Sak 2004/131

Detaljer

Hvordan bestemme miljøkvaliteten. andre kjemikalier. Gjennomføring av miljørisikovurderinger. anskaffelsesprosessen for kjemikalier

Hvordan bestemme miljøkvaliteten. andre kjemikalier. Gjennomføring av miljørisikovurderinger. anskaffelsesprosessen for kjemikalier Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:51 Side 74 Hvordan bestemme miljøkvaliteten til avisingsvæsker og andre kjemikalier. Gjennomføring av miljørisikovurderinger som en del av anskaffelsesprosessen for

Detaljer

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle Fylkesmannen i Nordland 10. JAKZ066 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 06.01.2006 2005/1450 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark.

Tillatelse etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Espen Schram 5.6.2003 og Sak 2003/4776.2007

Detaljer

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Brønnøysund lufthavn

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Brønnøysund lufthavn Fylkesmannen i Nordland. JKT. 2005 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 28.10.2005 2005/1451 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Dersom det er behov for med utdypning av grunnlaget for søknaden eller andre faglige spørsmål knyttet til søknaden, kan disse rettes til undertegnede.

Dersom det er behov for med utdypning av grunnlaget for søknaden eller andre faglige spørsmål knyttet til søknaden, kan disse rettes til undertegnede. file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/381147_fix.html Side 1 av 1 25.02.2014 Fra: Per Kraft[Per.Kraft@Asplanviak.no] Dato: 24.02.2014 15:37:06 Til: FMAA Postmottaket Kopi: Stokke, Bjørn Tittel: Søknad

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune.

Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune. Iz JUN. 2003 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vårdato Cees endinger 07.012004 Sak

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Banak flystasjon, Lakselv

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Banak flystasjon, Lakselv Vår dato 25.04.2016 Vår referanse Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Tore Joranger, tlf. 47482698 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Banak flystasjon, Lakselv

Detaljer

Utslippstillatelse for Lakselv flyplass i Porsanger kommune.

Utslippstillatelse for Lakselv flyplass i Porsanger kommune. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Cees Bronger 07.01.2004 Sak 2004/131

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG

Detaljer

Arendal Lufthavn Gullknapp AS Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp. Utgave: 1 Dato: 2014-02-11

Arendal Lufthavn Gullknapp AS Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp. Utgave: 1 Dato: 2014-02-11 Arendal Lufthavn Gullknapp AS Bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved Arendal Lufthavn, Gullknapp Utgave: 1 Dato: 2014-02-11 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS

Detaljer

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008 Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum 14.10.2008 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen

Detaljer

Vi viser til søknad om utslippstillatelse for Røst lufthavn datert

Vi viser til søknad om utslippstillatelse for Røst lufthavn datert Fylkesmannen i Nordland 16.,ij;d. t) Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 06.06.2006 2005/6351 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis Forord Borregaard Synthesis henvendte seg i april 1997 til NIVA for å få utført en økotoksikologisk karakterisering av tre avløpsvannsprøver.

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Utslippstillatelse for Lakselv flyplass i Porsanger kommune.

Utslippstillatelse for Lakselv flyplass i Porsanger kommune. w FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen NT/ FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Cees Bronger 07.01.2004 Sak 2004/131

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

Notat: Miljøvurdering av bruk av kaliumformiat i Statens vegvesen

Notat: Miljøvurdering av bruk av kaliumformiat i Statens vegvesen Notat: Miljøvurdering av bruk av kaliumformiat i Statens vegvesen Kjersti Wike Kronvall, Vegdirektoratet, 20.02.2008 Innledning Salt SMART vurderer alternative kjemikalier til NaCl i vintervedlikeholdet

Detaljer

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo

Detaljer

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 68 2013 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2012 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 92 2014 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2013 Roger Roseth, Øyvind Rise, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

HMS-DATABLAD. Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket. Del 2: Fareidentifikasjon

HMS-DATABLAD. Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket. Del 2: Fareidentifikasjon Side: 1 Utarbeidelsesdato: 13/11/2012 Revisjonsdato: 10/05/2013 Revidert utgave nr.: 3 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: 1.2. Relevante,

Detaljer

Arbeidsseminar om klassifisering og merking av stoffblandinger

Arbeidsseminar om klassifisering og merking av stoffblandinger 1 Arbeidsseminar om klassifisering og merking av stoffblandinger TID: 28. JANUAR KL. 0930-1500 STED: MILJØDIREKTORATET I GRENSESVINGEN 7 PÅ HELSFYR I OSLO Oppgaver Oppgave Tema 1 Helsefare 1.1 Klassifisering

Detaljer

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 83 2006 Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp Vurdering av erfaringer og resultater for avisingssesongen 2005/06 Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

AdBlue 2015-10-01. Sikkerhetsdatablad

AdBlue 2015-10-01. Sikkerhetsdatablad Sikkerhetsdatablad 1. NAVNET PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/BEDRIFTEN 1.1 Identifikasjon av stoffet eller stoffblandingen AdBlue 1.2 Bruk av stoffet/stoffblandingen Noxreduksjon 1.3 Identifikasjon

Detaljer

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Narvik lufthavn

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Narvik lufthavn Fylkesmannen i Nordland i. JtS. 2005 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 1568 20.12.2005 2005/5676 461.3 hra@fmno.no Deres dato Deres referanse

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nordland 20. SEF? 2005 Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Sten D. Bruaas, 75 53 15 53 14.09.2005 2005/74 sbr@fmno.no Deres dato Deres referanse Vår arkivkode

Detaljer

Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10

Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10 Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10 Dato: 2. mars 2012 INNHOLD 1 MAGNAFLOC 10... 3 2 FORBRUK AV MAGNAFLOC 10... 4 3 AKRYLAMID I MILJØET... 5 3.1 PERSISTENS... 5 Nedbrytning i atmosfæren... 5 Egenskaper

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Utslippstillatelse for Kirkenes flyplass i Sør-Varanger kommune.

Utslippstillatelse for Kirkenes flyplass i Sør-Varanger kommune. tm. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN GLac 01(1", f Deres ref Deres dato Vår ref Cees Bronger 07.01.2004 Sak

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Miljøovervåking Trondheim lufthavn

Miljøovervåking Trondheim lufthavn Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 99 2012 Miljøovervåking Trondheim lufthavn Overvåking av overvann og grunnvann i 2011/12. Roger Roseth, Lasse Weiseth og Øistein Johansen Bioforsk Jord og Miljø og Bioforsk

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

HMS-datablad Dette HMS-databladet er i overensstemmelse med direktiv 91/155/EU og med NF ISO 11014-1 Produktnavn: Freshpro desinfeksjonsog

HMS-datablad Dette HMS-databladet er i overensstemmelse med direktiv 91/155/EU og med NF ISO 11014-1 Produktnavn: Freshpro desinfeksjonsog 1. Produkt: Desinfeksjons- og FRESHPRO for sportshjelmer Ref.nr. 55-100-787 - PRODUSENTENS NAVN: CLADE S.A. 39, route d'avignon F-30490 MONTFRIN - NØDTELEFONNUMMER: INRS TLF. : + 33 (0)1 45 42 59 59 -

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

57963701-NOR-04 2006-07-19 2010-11-30 3 Jeanette Hasseson 1 av 6 Alpacon Multicip Super. Alpacon Multi-CIP Super ALFA LAVAL Tumba AB INVEKTA GREEN AB

57963701-NOR-04 2006-07-19 2010-11-30 3 Jeanette Hasseson 1 av 6 Alpacon Multicip Super. Alpacon Multi-CIP Super ALFA LAVAL Tumba AB INVEKTA GREEN AB Sikkerhetsdatablad Dokumentnummer 57963701-NOR-04 2006-07-19 2010-11-30 3 Jeanette Hasseson 1 av 6 1. Identifikasjon av materialet/preparatet og selskapet/foretaket Handelsnavn: Leverandør: Produsent:

Detaljer

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Hege Rasmussen, 75 53 15 68 hra@fm-no.stat.no Vår dato Vår referanse 23.08.2004 2003/10851 Deres dato Deres referanse 02.07.2003 200302936

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven Deres ref.: Vår dato: 20.12.2011 Vår ref.: 2007/1021 Arkivnr.: 461.3 Eigersund kommune Postboks 580 4379 Egersund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 31/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 25/04/2006

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 31/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 25/04/2006 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab. bruk Modifisert av HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Nasjonal Produsent / Importør Foretak Camac Kjemikalier AS Adresse Postboks

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. DSD/DPD.

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. DSD/DPD. Side: 1 Utarbeidelsesdato: 15/10/2012 Revidert utgave nr.: 1 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: Produktkode: 5798 Synonymer: OTHER

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. CLP.

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. CLP. Side: 1 Utarbeidelsesdato: 23/05/2014 Revidert utgave nr.: 1 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: Produktkode: 89 1.2. Relevante, identifiserte

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/1871 / FMAAINO 12.02.2015

Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/1871 / FMAAINO 12.02.2015 Miljøvernavdelingen Arendal lufthavn Gullknapp AS C/O Arendals Fossekompani ASA Postboks 280 4803 ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/1871 / FMAAINO 12.02.2015 Oversendelse

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. FYLKESMANNEN I TROMS Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 461.3 26.04.04 03/4483-16 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Nina Skjegstad 77642215 13.06.03 2003/00390-3/600/N Avinor Tromsø

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

1796900-NOR-04 2006-07-19 2009-02-23 3 Jeanette Hasseson 1 av 5. Alpacon Multicip

1796900-NOR-04 2006-07-19 2009-02-23 3 Jeanette Hasseson 1 av 5. Alpacon Multicip Sikkerhetsdatablad Dokumentnummer 1796900-NOR-04 2006-07-19 2009-02-23 3 Jeanette Hasseson 1 av 5 1. Identifikasjon av materialet/preparatet og selskapet/foretaket Handelsnavn: Leverandør: Produsent: Alpacon

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Oversendelse av rapport fra utrykningstilsyn ved glykolutslipp fra Avinor AS avd. Stavanger Lufthavn

Oversendelse av rapport fra utrykningstilsyn ved glykolutslipp fra Avinor AS avd. Stavanger Lufthavn Deres ref.: Vår dato: 25.03.2015 Vår ref.: 2015/2021 Arkivnr.: 463 Avinor AS avd Stavanger Lufthavn Postboks 150 2061 GARDERMOEN Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Kontroll Tromsø lufthavn oversendelse kontrollrapport

Kontroll Tromsø lufthavn oversendelse kontrollrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 25.09.2008 2007/491-16 461.3 Magne Nesse 77 64 22 27 Deres dato Deres ref. Avinor Tromsø lufthavn Postboks 2254 9269 Tromsø Kontroll Tromsø lufthavn 01.09.08

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Kontakt lege. IKKE fremkall brekninger (mulig fare for kveling pga skumdannelse). Vis dette sikkerhetsdatabladet.

Kontakt lege. IKKE fremkall brekninger (mulig fare for kveling pga skumdannelse). Vis dette sikkerhetsdatabladet. 1. NAVNET PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/FIRMAET Salgsnavn Leverandør Presto Gateadresse Värmbolsvägen 2 Postboks 315 641 23 Katrineholm Sverige Telefon +46 (0)150-760 00 Faks +46 (0)150-760 30 Produsent

Detaljer

AVFETTNING CLASSIC 2015-10-05. Sikkerhetsdatablad

AVFETTNING CLASSIC 2015-10-05. Sikkerhetsdatablad 20151005 Sikkerhetsdatablad 1. NAVNET PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/BEDRIFTEN 1.1 Identifikasjon av stoffet eller stoffblandingen AVFETTNING CLASSIC 1.2 Bruk av stoffet/stoffblandingen Avfettingsmiddel

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006 LCN 543. SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006 LCN 543. SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen og anvendelser som

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

MILJØOVERVÅKING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES 2013/2014

MILJØOVERVÅKING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES 2013/2014 Oppdragsgiver Avinor AS Rapporttype Hovedrapport 2014-06-13 MILJØOVERVÅKING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES 2013/2014 3 (45) Oppdragsnr.: 6131649 Oppdragsnavn: Miljøovervåking Trondheim lufthavn Værnes 2013/2014

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Utslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule

Utslippstillatelse for drift av foredlingsanlegg - Ytterøykylling AS avd. Mule Saksbehandler: Kristine Molde Deres ref.: Vår dato: 25.02.2014 Tlf. direkte: 74 16 80 65 E-post: fmntkrm@fylkesmannen.no Vår ref.: 2013/6889 Arkivnr: 461.3 Ytterøykylling AS Jørstad 7629 YTTERØY Utslippstillatelse

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer