SANDEFJORD LUFTHAVN AS Miljørapport Miljørapport

Transkript

1 SANDEFJORD LUFTHAVN AS Miljørapport 4 Miljørapport

2 Innhold: Forord 3 Miljøstyring, politikk og mål 4 Miljøstyringssystem 6 Utslippstillatelse for Sandefjord Lufthavn AS 7 Avising av fl y 9 Brannøvelse 10 Baneavising 10 Miljøovervåkingsprogram 10 Støy 13 Energi 13 Avfall 13 Andre miljøaspekter 13 Nøkkeltall 14 Forord Sandefjord Lufthavn AS er en betydelig aktør i det regionale næringsliv. Ikke bare er vi et knutepunkt for nasjonal og internasjonal lufttrafi kk, men vi er også en stor regional arbeidsplass, en viktig faktor i regionens videre utvikling og vi har både direkte og indirekte betydning for nærmiljøet, ved at fl ytrafi kken til og fra lufthavnen har miljømessige konsekvenser. Når det gjelder det siste forholdet har det hele tiden vært en klar forutsetning for lufthavnens drift og utvikling at vi har kontroll på de miljømessige konsekvensene av vår virksomhet. Vi har derfor prioritert arbeidet med å minimalisere de negative miljøeffektene av vår virksomhet. Det er investert svært mye penger i teknologi og infrastruktur knyttet til oppsamling av fl yavisingsvæske. Støyproblematikken har også vært høyt prioritert. Vi er den eneste lufthavnen i Norge som er miljøsertifi sert etter den internasjonale miljøstandarden ISO Dette betyr imidlertid ikke at vi har lykkes med alt vi har foretatt oss vedrørende ytre miljø. Vi har hatt et tilfelle av lekkasje på avisingsplattformen, som førte til at vi fi kk avrenning av avisingsvæske ut over det konsesjonen ga oss tillatelse til. For dette ble vi i 5 ilagt en bot som vi har valgt å akseptere. En annen konsekvens av dette uhellet er at vi har strammet inn på våre rutiner både når det gjelder oppsamling av avisingsvæske og overvåking av systemene, samt at vi har hevet kompetansenivået hos alle involverte. Vi har også et svært omfattende program som fanger opp eventuelle miljøkonsekvenser i områdene langs rullebanen og i resipienten. Samarbeid med lokale miljøer, forskningsorganisasjoner, Sandefjord kommune og andre offentlige myndigheter når det gjelder miljøaspektene ved vår virksomhet, er viktig. Sandefjord Lufthavn AS har satt i gang et omfattende energisparingsprogram som vi allerede ser positiv effekt av. Vi har de siste par årene klart å holde forbruket av elektrisk kraft stabilt, til tross for at arealet som trenger varme og lys har økt betydelig. I tillegg til egen virksomhet er Sandefjord Lufthavn AS også base for en rekke andre virksomheter. Det er en del av vårt miljøarbeid å påse at også disse holder de miljøkrav vi stiller til aktivitet på området. Dette arbeidet vil bli ytterligere prioritert. Sandefjord 5. april 5 Alf-Reidar Fjeld Administrerende direktør 3

3 Miljøstyring, politikk og mål Sandefjord Lufthavn AS (SL) ble miljøsertifi sert i henhold til ISO14001 av Det Norske Veritas AS (DNV) i april 2, og ble resertifi sert i februar 5. Det at vi er en ISO sertifi sert bedrift innebærer at vi skal drive etter en føre var politikk når det gjelder fl yplassens innvirkning på miljøet. Det vil si at vi skal gå lenger enn bare å oppfylle regelverket; vår fokus skal være å oppnå kontinuerlige forbedringer av våre miljømål. Hovedelementene i standarden er: Miljøpolitikk Planlegging Iverksettelse og drift Kontroll og utbedring Ledelsesevaluering Sandefjord Lufthavns AS miljøpolitikk: Sandefjord Lufthavn AS skal drive sin forretningsmessige virksomhet slik at den overholder lover, forskrifter, andre myndighetspålagte krav, selvpålagte krav og i minst mulig grad virker belastende på miljøet. Sandefjord Lufthavn AS skal oppfattes som en foregangsbedrift innen sin bransje i Norge når det gjelder å minimalisere negative miljøkonsekvenser ved vår virksomhet. For å lykkes med dette skal Sandefjord Lufthavn AS: Være sertifi sert i henhold til ISO 14001: Øke ansattes miljøbevissthet gjennom informasjon og opplæring slik at miljømessige hensyn vektlegges i det daglige arbeidet. Ha miljøforbedringsmål for støyskapende aktiviteter og avising. Velge løsninger som forebygger forurensing. Sammen med brukerne av lufthavnen skape kontinuerlige forbedringer og minimalisere forurensingen. Ha en åpen og aktiv dialog og samarbeid med berørte enkeltpersoner, interessegrupper og myndigheter som påvirkes av miljørelaterte aktiviteter. Vektlegge miljøaspektene i planlegging, utbygging og drift. Informere både internt og eksternt om miljøstatus og miljømål. Ansvarsforhold Administrerende direktør har hovedansvaret for miljøarbeidet, og er i henhold til utslippskonsesjonen direkte ansvarlig for at utslippsvilkårene overholdes. Det er etablert en tverrfaglig miljøgruppe bestående av en lufthavnbetjent (leder), fi nanssjef og markedssjef. I tillegg deltar miljøansvarlig på møtene. Miljøgruppen er ansvarlig for å gjennomføre idédugnader, vurdere de innkommende idéforslagene og legge frem forslag til nye miljømål for miljøansvarlig. Miljømål fremkommer som et resultat av at de innkommende miljøaspektene som vektes mot bestemte parametere. Miljøaspektene blir vurdert i forhold til sårbarhet/giftighet, mengde/styrke og eksponeringsgrad. I tillegg blir alle miljøaspektene som er omfattet av lover og krav fra myndighetene automatisk defi nert som betydelige. Sandefjord Lufthavns driftssjef var i første halvdel 4 miljøansvarlig og ansvarlig for den daglige oppfølgingen. Fra og med august 4 er det prosjektsjef som har dette ansvaret. 4 5

4 Miljøstyringssystem Utslippstillatelse for Sandefjord Lufthavn AS For å ha best mulig kontroll over mulige negative miljøeffekter har Ledelsens gjennomgang Glykol/kjemisk oksygenforbruk (KOF) I tillegg forutsetter den nye tillatelsen at Sandefjord Lufthavn AS: Sandefjord Lufthavn AS etablert et miljøstyringssystem. Ledelsens gjennomgang er basert på resultatet bl.a. fra de forskjellige Sandefjord Lufthavn AS er i henhold til utslippstillatelse for glykol- skal regelmessig vurderer ulike alternativer når det gjelder drifts- Hensikten er å ha instrukser og prosedyrer som fanger opp miljø- og overvåkingsprogram og internrevisjoner. Gjennomgangen holdig overvann, pålagt å etablere oppfølgingsprogram for å over- og rensemetoder for å minimere utslippene. miljøpåvirkninger. gir en god oversikt av lufthavnens miljøprestasjon og miljøstyrings- våke at utslippstillatelsens ulike krav og begrensninger overholdes. overvåker resipienten og grunnvannet, for å kartlegge mulige systemets egnethet. Tillatelsen omhandler i hovedsak volum og metode for de ulike negative konsekvenser med hensyn til utslipp av glykolholdig Miljøstyringsprogram måleprogrammene, samt krav og retningslinjer for overvåking av til- overfl atevann. Sandefjord Lufthavn AS har i løpet av 4 hatt fi re aktive miljø- Myndighetskontakt standen i grunn, grunnvann og resipienter. Oppfølgingsprogrammene har etablert systemer for løpende å vurdere fare for skadelige styringsprogram med følgende mål; I tillegg til diverse korrespondanse med Fylkesmannens miljøvern- har vært aktive hele 4. effekter på helse og miljø, forårsaket av de kjemikalier som 1) Oppnå penere utearealer med fokus på miljøfl yplass. avdeling i forbindelse med ny utslippssøknad, er det også avholdt et Høsten 3 ble det søkt om endring av den opprinnelige ut- benyttes. 2) Prøveprosjekt for kunstig å fjerne tåke og lave skyer. eget møte i forhold til tidsfastsettelse for ny konsesjon og overut- slippstillatelsen, fordi det viste seg at denne tillatelsen ikke var i størst mulig grad skal forebygge og begrense dannelsen av 3) Felles avfallshåndtering for alle brukere/tjenesteytere på fl yplassen. slippet for første halvdel av 4. Det ble også klarlagt hvordan årlig tilstrekkelig for å opprettholde driften av fl yplassen under strenge avfall som følge av virksomheten ved lufthavnen. 4) Samle opp all avisingsvæske på avisingsplattformen. rapportering skal foregå, i forhold til at det var ulike konsesjonsbet- vinterforhold. Den nye søknaden tok høyde for strenge vinterforhold i størst mulig grad hindre at det oppstår unormale driftsforhold, ingelser for første og annet halvår 4. og ikke en gjennomsnittsvinter slik den gamle tillatelsen la opp til. som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides. 1) Store deler er gjennomført våren 4, resterende gjennomføres Påfølgende vinter er et eksempel på at dette var nødvendig. Perioden våren 5. Sandefjord Lufthavn AS har beplantet hele vollen på øst- Revisjoner januar til mars 4 var en vinter med svært stort behov for bruk Aviform Solid siden av innfartsveien med gress, trær og blomster. Vollen på motsatt DNV reviderte Sandefjord Lufthavn AS etterlevelse av kravene av avisingsvæske. I tillegg viste det seg at mer av avisingsvæsken Sandefjord Lufthavn AS har tillatelse fra Fylkesmannen til å bruke side i svingen vil bli oppgradert på tilsvarende måte våren 5. i ISO standarden i mars 4. Revisjonen avdekket 7 avvik enn tidligere antatt ble ført bort fra avisingsplattformen, og dermed inntil 60 tonn per år Aviform Solid til banepreparering. Bruk av og 5 observasjoner. Før disse ble lukket, ble Sandefjord Lufthavn AS var det nærmest umulig å oppnå kravet om 80 % oppsamling. Først preparatet skal inngå i lufthavnens kontrollprogram og i den årlige 2) Prøveprosjektet er et samarbeid med AntiFog Systems AS og går miljøsertifi sering suspendert på grunn av brudd på konsesjonen i høsten 4 mottok Sandefjord Lufthavn AS den nye utslippstilla- rapporteringen fra lufthavnen. i korte trekk ut på å skyte ladninger med et hygroskopisk materiale forbindelse med overutslipp av avisingsvæske. Suspensjonen ble telsen. som omdanner tåke til vann, slik at sikten bedres. Prosjektet har opphevet i desember 4. Kaliumformiat vært testet i 4 og avsluttes våren 5 med en skriftlig rapport Kort oppsummert inneholder den nye tillatelsen: Sandefjord Lufthavn AS har tillatelse fra Fylkesmannen til å bruke til Fylkesmannen. Sandefjord Lufthavn AS har utført én revisjon av Widerøe s Flyve- Anledning til et diffust utslipp på 29 tonn 100 % glykol. inntil 600 kg per år i 3 år, for å fjerne tåke og lave skyer på visse selskap ASA (WF) i 4, hvor miljø var et av temaene. Krav til oppsamling er 70 %. vilkår. 3) Prosjektet er i en startfase og brukerne informeres Anledning til å benytte såkalt preventiv avising på fl yoppstillings- Det er utført én intern revisjon av miljøstyringssystemet i 4. Dette plassen, noe som kan være med på å redusere det totale forbruk 4) Oppsamlingskravet i ny konsesjon gitt høsten 4 er 70 %. Kravet hadde i hovedsak fokus på rutiner og overvåking av avisingsposi- av glykol. i den opprinnelige konsesjonen var 80 %. Totalt for året ble oppsam- sjonen for sesongen 4/5. Den nye konsesjonen gjelder for sesongen 4/5 og fram til lingsgraden 68 %. Siste halvdel av 4 var oppsamlingsgraden bedre og med enn 75 %, mens første halvdel var den vesentlig dårligere. 6 7

5 Avising av fly Av sikkerhetsmessige årsaker må fl yene være fri for snø og is når de tar av fra rullebanen. Det er den enkelte kaptein som bestemmer hvorvidt det er behov for avising eller ikke. Man benytter særskilte avisingsvæsker for å fjerne snø og is. Når væsken renner av fl yene og ned på bakken, kan dette bidra til å skape miljømessige ulemper, bl.a. endringer i naturmiljøet for dyr, planter og luktulemper. Sandefjord Lufthavn AS arbeider for å minimalisere disse ulempene. Flyene blir vanskelige å manøvrere om ikke snø og is fjernes. Fastfrosset is kan også løsne i luften og påføre store skader på fl yenes motorer og styremekanismer på vinger og haleror. Det er størst behov for avising når temperaturen er mellom 0 og 3 grader. Er det kaldere er stort sett lufta noe tørrere, og da er ikke avisingsbehovet like stort Fordeling antall avisinger per måned i 4 og jan feb3mars april okt nov des 3 4 Flyavisingsvæskene Hovedbestanddelen i fl yavisingsvæsken er vann og glykol i ulike 150 konsentrasjoner. Glykol brytes i utgangspunktet lett ned, men det har Det antas at det aller meste av den diffuse spredningen blir brutt 100 et høyt oksygenforbruk ved nedbryting. Avisingsvæsken innholder 50 også tilsetningsstoffer som blant annet skal hindre at elektriske komponenter blir gjenstand for skadelig påvirkning i forbindelse med jan feb mars april okt nov des selve avisingsprosessen. Disse er først og fremst fl ammehemmere jan feb mars april okt nov des eller korrosjonsinhibitatorer. Tilsetningsstoffene opptrer i så lave konsentrasjoner at de ikke er merkepliktige iht. produktkontrolloven. Oppsamling og behandling av flyavisingsvæske All avising utføres på en dedikert avisingsposisjon på østsiden av rullebanen. Denne posisjonen har et ledningsnett i bakken som skiller glykolholdig overvann fra rent overvann. Det glykolholdige overvannet ledes til en oppsamlingskum hvor det pumpes opp i 3 stk 100 m 3 nedgravde lagertanker. Behandlingsmåter Det er fl ere alternative måter å behandle oppsamlet glykol på: Naturbasert behandlingsløsning. Gjenvinning. Transport av oppsamlet glykol til biologisk renseanlegg. Rensebehandling av oppsamlet glykol. Oppsamlet avisingsvæske kjøres bort og leveres til kommunale renseanlegg som har biologisk rensing. Her benyttes væsken som en del av selve renseprosessen. Generelt kan det sies at all væske som renner av på avisingsposisjonen samles opp, mens det årlige utslippet skyldes såkalt diffus spredning, dvs. væske som forblir på fl yene og spres fra avisingsposisjon til rullebaneendene. Meteorologiske forhold gjorde at sesongen 4 startet med hele 240 aviste fl y i januar, mot 178 fl y for hele annet halvår. 4 Det er i den nye utslippstillatelsen lagt til grunn at nærmere 25 % av den forbrukte avisingsvæsken renner av som såkalt diffus spredning. ned organisk i grunnen langs rullebanen/taksebanen kort tid etter spredning, men noe vil nå resipienten via områdets dreneringssystem. Om lag 5 % blir værende på flykroppen og spres under flygning. I 4 var det totale forbruket av glykol 90.3 tonn, dvs. over 30 tonn mer enn fjoråret. Dette illustrerer igjen de store sesongvariasjonene. Av dette ble det samlet opp 61.4 tonn eller 68 % av forbrukt væske. Utslippet for første halvår utgjorde 22.9 tonn, mens det for annet halvår kun er sluppet ut 5.9 tonn. For å samle opp den angitte mengden glykol, er det samlet opp og kjørt bort hele 1.7 million liter brukt avisingsvæske blandet med vann. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig glykolinnhold på 3.6 %. Tilsvarende tall for 3 var 1.3 millioner liter og 2.3 %. Sandefjord Lufthavn AS vurdering: Etter at lufthavnen nå har fått på plass en ny konsesjon som i langt større grad enn tidligere tar høyde for variasjon i meteorologiske forhold, er sannsynligheten for å overholde konsesjonsrammene meget store. I tillegg er det i konsesjonen gitt anledning til såkalt preventiv avising på stand, noe som også kan bety at forbrukt mengde avisingsvæske reduseres under spesielle værforhold. Ved bestemte temperaturer benyttes varmt vann for å fjerne snø og is på fl yet før avisingsvæsken pålegges. Dette for å redusere forbruket av avisingsvæske. Til syvende og sist er det imidlertid fl yets kaptein som tar den endelige beslutningen om avising i relasjon til fl ysikkerhet, basert på oppgitte meteorologiske data. Som det fremgår i et senere avsnitt er det opprettet et omfattende miljøovervåkingsprogram som skal påse at det ikke skjer uhell, og at vi til enhver tid har kontroll på tilstanden i resipienten. Det er også utarbeidet årlig vedlikeholdsrutiner for avisingsplattformen med tilhørende kummer, ventiler og ledningssystem, slik at vi er trygge på at vi nå har kontroll på utslippene. De faktiske tall for høsten 4 er gode, og denne trenden ser ut til å fortsette utover i

6 Brannøvelser Baneavising Brann- og redningstjenesten ved Sandefjord Lufthavn AS gjennomfører Av sikkerhetsmessige årsaker må rullebanen holdes ren for snø og alle pålagte brann- og røykdykkerøvelser på Borre havarivernskole i is når fl y skal lande og ta av. Dette er spesielt viktig for å sikre tilfredsstillende friksjonsforhold ved landing. Snø og is fjernes mekanisk Horten. Luftfartstilsynet krever at alt personell skal øve med varme minimum én gang per måned. Slike øvelser krever i stor utstrekning ved hjelp av spesialkjøretøy som snøfreser og/eller sopemaskiner. bruk av fossilt brensel og er et potensielt miljøproblem. På denne I tillegg benyttes av og til kjemikalier. bakgrunn gjennomføres alle disse øvelsene på havarivernskolen. På bakgrunn av gunstige miljømessige vurderinger har Sandefjord I tillegg til den faglige gevinsten gir dette også muligheter for å øve Lufthavn AS kun benyttet det formiatbaserte kjemikaliet Aviform til i sikre omgivelser både for ansatte og for miljøet. avising av rullebanen. Som et resultat av erfaringer fra siste vinter, vurderes det for Miljøovervåkingsprogram Hovedresipienten for avisingsvæske er Rovebekken. Hovedtyngden av overvåkingsprogrammet er relatet til denne bekken. Enkelte neste avisingssesong å benytte Aviform i fl ytende form, i kombinasjon med Aviform granulat som benyttes i dag. Det forventes at dette vil kunne gi hurtigere effekt, som igjen vil gi bedre regularitet og dermed redusert forbruk. prøver blir likevel tatt i de to andre resipientene: Fromsbekken/ Unnebergbekken og Vårnesbekken. Miljøovervåkingsprogrammet for sesongen 4/5 er betydelig utvidet, og det er investert i diverse måleutstyr som kontinuerlig overvåker avrenning fra plattformen. Tiltak Prøvetakingsfrekvens Sted Ansvarlig Bunndyrsundersøkelse Hvert år april/mai Rovebekken Sandefjord kommune Ørretundersøkelse Hvert år august Rovebekken Naturplan Vannkvalitetsundersøkelse 5 ganger per år Rovebekken SL i samarbeid med Jordforsk i avisingssesongen 5 ulike steder Gradientanalyse for 1 gang per år feb/mars Rovebekken Næringsmiddeltilsynet Oksygenmålinger Grunnvannsundersøkelse 5 ganger per år 1 kum syd for avising SL i samarbeid med Jordforsk Diffus spredning 1 gang i avisingssesongen Langs rullebane/taksebane SL i samarbeid med Jordforsk Overvåking mengde/ konsentrasjon ved utløp fra plattform Kontinuerlig Kum v/plattform SL i samarbeid med Jordforsk Vannprøver Det mest interessante er prøvenes innhold av propylenglykol, samt Kartutsnittet på neste side viser punkter i resipient hvor det tas ut Kjemisk Oksygen Forbruk (KOF). Prøvenes ph-verdi, samt konduktivitet vannprøver. Dette programmet er utvidet siden forrige rapport, og er ikke påvirket av glykol, og sier derfor svært lite om glykolens det tas nå fl ere prøver på et økt antall steder (se tabellen over for påvirkning av resipienten. antall prøvepunkter og hyppighet). Noen av følgende parametere Ved stasjon R og K viser prøvene 3-4 mg/l propylenglykol og kan si noe om glykolens påvirkning av resipienten: mg/l KOF, med andre ord godt akseptable verdier. Alle prøver Propylenglykol i mg/l analyseres og tolkes av Jordforsk, som også avlegger endelig rapport total organisk karbon i mg/l ved avslutning av hver avisingssesong. total nitrogen i mg/l og KOF Cr i mg/l ph-verdi Definisjon av faste prøvestasjoner: (se kartutsnitt under) St.0 = Oppstrøms i Rovebekken før fl yplassen. Referansestasjon. St.01 = Prøvekum etter oppstilling vest for rullebane. St.G1= Kum syd for avisingsplattformen mellom taksebane og gjerde. Grunnvannstrøm fra avisingsområde. St.AV = Dreneringsvann fra avisingsområde. Kum på plattform. St.K = Rovebekkens kulvertutløp etter fl yplassområdet, før avløp fra avising. St.G = Parallellgrøft til Rovebekken syd for avising. Grunnvannstrøm fra avisingsområde. St.R = Prøvekum nedstrøms i Rovebekken. Kvalitet på vannet etter passering av hele fl yplassområdet. Rørføring av bekk gjennom fl yplassområdet Rovebekken Dreneringssystem som samler opp diffus spredning av glykol System til lukket tank for oppsamlet glykol Øvrige avvanningssystem for overfl atevann St.0 Flyoppstillingsplass St.01 Rullebane Taksebane Avvisingsplatform St.G1 St.AV St.K St.G St.R Oksygenprøver I tillegg til det omfattende prøveprogrammet som er anført ovenfor, tar Næringsmiddeltilsynet i Sandefjord oksygenprøver på 6 ulike steder i resipienten. Disse prøver angir oksygenmetning i % og oppløst oksygen angitt i mg/l. Prøvene viser fra % oksygenmetning og mg/l oppløst oksygen og samsvarer godt med tall fra tidligere år. Det er ingen særlig forskjell på prøver tatt oppstrøms fl yplassen (referansepunkt, upåvirket av glykol) og prøver tatt nedstrøms fl yplassen. Prøvene viser at Rovebekken har tilfredsstillende oksygenverdier. Grunnvannsprøver Da det ikke ble funnet spor av glykol i spesielle grunnvannsbrønner tatt i sesongen 3 og heller ikke i prøver fra diffus spredning langs rullebanen, er det ikke tatt prøver i disse brønnene i 4. Prøvetakingsprogrammet er utvidet slik at forholdet når det gjelder grunnvannsprøver dermed er ivaretatt. Langs rullebanen ble det heller ikke i 4 påvist glykol i prøvene. Fiskeprøver Også for 4 er det gjennomført fi skeundersøkelser i Rovebekken. Denne undersøkelsen som er utført av Naturplan viser at det på en bestemt stasjon i bekken nå er like mye fi skeyngel som ved en undersøkelse så langt tilbake som 1990, og langt mer enn ved prøver tatt i perioden 0-3. Ved en befaring langs bekken i desember 4 i regi av Sandefjord kommune med deltakere fra grunneierlag, velforeninger og jakt og fi skeinteresser, var det også enighet om at tilstanden i bekken var i ferd med å bedre seg. Etter anbefaling fra Naturplan vil det være aktuelt å utvide og forbedre fi skeundersøkelsen for neste år i 5, for å kunne ha en enda bedre kontroll på hvordan aktiviteten ved Sandefjord Lufthavn AS påvirker resipienten. Bunndyrsundersøkelse Sandefjord kommune har også i 4 gjennomført en undersøkelse om miljøtilstanden i Rovebekken. Miljøtilstanden beskrives ved hjelp av bunndyrsanalyser som er en anerkjent metode for å vurdere vannkvaliteten i bekken. Sammenlignet med tilsvarende tidligere undersøkelser, gir derfor denne undersøkelsen et godt grunnlag for å kunne si noe om eventuelle endringer i bekken fra år til år. Resultatet av årets undersøkelse, viser som tidligere at tilstanden i Rovebekken generelt er dårligere enn sammenlignbare bekker i kommunen for øvrig. Det antydes i rapportens konklusjon at årsaken til dette kan være utslipp fra fl yplassen før det var krav om konsesjon. Det blir også antydet at den generelt dårlige tilstanden kan skyldes utslipp i forbindelse med forsvarets virksomhet her. Denne er nå helt borte. Hvorvidt forholdene i bekken er i ferd med å bedres, gir årets undersøkelse ikke noe entydig svar på

7 Støy Sandefjord Lufthavn AS har oppfylt alle formelle krav vedrørende kartlegging av støy fra lufthavnen i lufthavnens nærområde. Resultatene fra disse kartleggingene viser at ingen er eksponert for mer støy enn hva som er tillatt. I henhold til Grenseverdiforskriften skulle alle kartlegginger og tiltak vært oppfylt senest 1. januar 5. Sandefjord Lufthavn AS har over fl ere år arbeidet systematisk med å redusere det ubehag nærområdene opplevde fra bl.a. skolefl ygning med helikopter, og avganger med store jetfl y. Konkret ble det innført strengere kontroll med områder det er tillatt å drive skolefl ygning med helikopter og begrensninger for skolefl y med store fl y. Resultatet har vært at lufthavnens nærområder utsettes for mindre støy fra denne aktiviteten enn tidligere. Fra 3 til 4 har det vært en liten nedgang i antall fl ybevegelser. En av de utfordringene Sandefjord Lufthavn AS står ovenfor i tiden som kommer, er å sørge for at alle operatørene benytter dedikert rusegrop for motortesting. Under spesielle værforhold på vinteren, krever Dash et større område foran fl yet enn hva som er tilgjengelig. Dette betyr at motorkjøring til tider har forekommet på andre steder på lufthavnen. For rute- og chartertrafi kk ble det som støyforebyggende tiltak innført strengere utfl ygningstraseer fra og med høsten 2. Alle jetdrevne fartøy skal ved utfl yging følge en rett sør utfl ygning til de har passert radiofyr SF ved Hollenderåsen på Vesterøya. Flyets kaptein har anledning til å avvike fra dette når meteorologiske forhold gjør det hensiktsmessig. I hovedsak skal støysonekart revideres i forbindelse med revidering av kommuneplanen, hvilket betyr at eksisterende støysonekart skal revideres i løpet av de to neste årene. Sandefjord Lufthavn AS vil vurdere å gjøre dette tidligere dersom det skulle vise seg at det er forhold som skulle tilsi at dette er nødvendig. Sandefjord Lufthavn AS har også i 4 mottatt enkelte uformelle henvendelser vedrørende støy. I all hovedsak gjelder disse for helikoptertrafi kk og de fl este gjelder områder som er utenfor Sandefjord Lufthavns myndighetsområde. Konklusjonen er at Sandefjord Lufthavn AS har kontroll på støyproblematikken og kan konsentrere seg om å jobbe proaktivt i forhold til utfordringer som kan/vil komme de nærmeste årene. Energi Det benyttes foreløpig kun elektrisk energi for oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning. Som et ledd i en effektiviseringsprosess der målet er bedre effektutnyttelse, ble det i 3 tatt i bruk et sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg), der forbruket av energi overvåkes kontinuerlig og justeres etter behov. Dette anlegget er videreutviklet og utbygget i 4. Innsparingspotensialet (ENØK) vurderes som betydelig, og Sandefjord Lufthavn AS har så langt gode resultater med dette anlegget. I tillegg vurderes kontinuerlig andre kontrollsystem som et supplement til SD-anlegget. Disse to mulighetene satt i system kombinert med tilstrekkelig opplæring, vil gi kunnskap om når og hvordan Sandefjord Lufthavn AS skal styre effektuttaket for bedre utnyttelse, mindre forbruk og reduserte kostnader. De tiltakene som har vært i drift er; takvifter som presser den varme luften ned i terminalen, dagslysdemping av belysning innendørs og redusert utendørs belysning om natten. I 4 er det foretatt nye investeringer av varmegardiner ved den gamle hovedinngangen, for å redusere trekk inne. Dette er tiltak som har vist seg effektive både med hensyn til effektforbruk og det innvendige arbeidsmiljøet. Store svingninger i temperaturen som følge av hurtig utskifting av varmluft og på grunn av gjennomtrekk, er begrenset. Hensynet til fl ysikkerheten krever godt lys på alle plasser hvor fl y er parkert. Det begrenser mulighetene for hvor mye disse lysene kan dempes under den mørke årstiden. Til tross for at det er gjort mye, er det innenfor dette området rom for ytterligere forbedringstiltak, selv om siste årets forbruk viser en nedgang i forhold til fjoråret. Årsaken til dette er nok delvis innføring av nevnte sparetiltak, men også at SD-anlegget etter hvert fungerer bedre, og utvides på fl ere områder. Avfall Sandefjord Lufthavn AS har etablert og drifter en miljøstasjon for å kunne håndtere avfallprodukter som klassifi seres som farlig avfall. Andre miljøaspekter tåkefjerning Tåkefjerningsprosjektet har som målsetting å kunne fjerne tåke når det er marginale siktforhold. Lykkes dette prosjektet, kan det bety at fl y kan lande uten å ligge og vente på bedret siktforhold. Miljøgevinsten kan være betydelig mindre forurensing fra motorene og mindre vedvarende støy, som et resultat av fl y som venter på å kunne lande. Sandefjord Lufthavn AS er av Fylkesmannen i Vestfold gitt tillatelse til å benytte inntil 600 kg kaliumformiat per år over en treårsperiode ( tom ). Hvis dette prosjektet lykkes vil forbruket nødvendigvis øke, og Sandefjord Lufthavn AS vil derfor søke om en utvidelse av konsesjonen. Når prosjektet er avsuttet skal en sluttrapport oversendes Fylkesmannen. All bruk skal registreres. Eventuelle klager og merknader fra nærmiljøet skal registreres. Systemet har vært utprøvd og testet i 4 og en rapport vil være klar våren 5. Det har i dette prosjektet vært benyttet 220 kg kaliumformiat i

8 Nøkkeltall Flytrafikk Passasjerer antall innland antall utland antall Flybevegelser antall Engergi GWh 4,71 5,2 4,43 Vannforbruk TRF m Spillvannsmengde lufthavn m Avisingskjemikalier Forbruk av fl yavisingskjemikalier: Totalt forbruk avisingsvæske tonn 90,3 62,1 62 Spesifi kk forbruk 100 % glykol l/fl y 147,6 101,6 55 Oppsamlingsgrad avisingsvæske % 68 % 52 % 40 % Antall avisinger antall * Forbruk av baneavisingsvæske: Totalforbruk formiat tonn 52, Totalforbruk urea tonn Kaliumformiat kg Avfall Spillolje tonn 0,2 0,181 0,315 Oljeholdig tonn 0,192 0,135 0,161 Maling, lakk og lignende tonn 0 0 0,315 Kontorpapir tonn 0,23 0,39 0,953 Bølgepapp tonn 0,47 0,25 14,18 Brunt papir tonn 16,63 29,6 14,18 Blandet avfall tonn 125, ,67 Metall tonn 2,7 6 * bare nov/des var over

9 scanpartner Foto: Bård Gudim SANDEFJORD LUFTHAVN AS Torpveien 130, 3241 Sandefjord. Tlf: Fax: