Protokoll, parlamentsmøte, P4 2017

Transkript

1 Protokoll, parlamentsmøte, P Dato: Sted: Pilestredet 42 Tilstede ved bordet: Andreas Bratsberg, Mariulina Dietenhofer, Lena Larsen, Kjerstin Brede Teigen, Ida Karoline K. Kjønsberg, Ansar Qadeer, Vilde Henningsgård, Silje Selboe, Tina Sørensen (innvilget permisjon fra 19.30), Hanna Eide, Jeanett Paulsen, Egle Juodziukynaite, Yana Bartsel, Marius Toresen, Alexander Koch, Lone Wanderås Fossum, Ane Mjøen, Pia Marie Næss Johansen, Rune Keisuke Kosaka, Line Helgar, Julie Størholdt Iversen, Fride Hovde Hoff, Birger Bekk Christoffersen, Simen Sjølie, Silje Christine Fløgstad Økland, Tobias Tønnessen, Andreas Gullhav Hagen, Elisabeth Tretten, Tina Jeanette Løwer, Ina Marie Abrahamsen Bakbenk: AU, Ane Larsen Mjøen (VK), Karoline Kaldråstøyl (SAIH), Trygve Monclair Bøe (VT), William Sæbø, Philip Stampe (Høgskolestyret) KK: Christoffer S. T. Alsvik, Solveig Ulvsløkk Ordstyrerbord: Jørgen Andersen, Jens Folland, Edvard Bjørnson Konstituering PSak 00/17 a, b, c, d og e a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps - Jørgen Ringen Andersen og Jens Folland velges til ordstyrere - Edvard Bjørnson velges til referent - KK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Det er kommet inn to saker etter fristen. Den første er en resolusjon, som er kommet inn etter fristen. Den blir utsatt til neste ordinære parlamentsmøte. Det andre er en sak om valg og valgbarhet, som blir tatt under eventuelt. - Innkalling og saksliste godkjennes med tillegg av én sak under eventuelt. c) Godkjenning av protokoll fra siste møte - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet 1

2 d) Orienteringssaker AU: Sunniva orienterer. Orienteringen som er vedlagt er ganske utfyllende. Utover denne har vi jobbet en del med å forberede valgmøte, og det er mange kandidater som stiller til valg. I tillegg har debatten om Campus Lillestrøm fortsatt, bl.a. i Radio Nova. Vi har også fortsatt arbeidet videre med studenthuset P52, der er en del planer begynt å komme på plass, bl.a. at studentforeningene får det meste av A-fløyen og noe av tredje etasje. Det blir også scene og shuffleboard og mye gøy. I tillegg vil vi orientere om at AU vil prøve ut noe nytt med hvordan vi inkluderer Kjeller. Vi får ingen henvendelser på kontordagene vi har der nå, så vi vil heller velge hvilke dager vi er der basert på når vi har en funksjon der, f.eks. om vi skal stå på stand, møte studentråd, e.l. Kom gjerne med kommentarer om dere ikke vil at vi skal prøve ut en ny ordning. Høgskolestyret: Philip orienterer. Jeg skal orientere fra forrige styremøte i mars, kan starte med at HiOA skal iverksette en langsiktig slankeplan av administrativt ansatte, og heller satse på vitenskapelig tilsatte. Det er noe studentene har vært pro tidligere, vet ikke hva parlamentet mener nå. Utfra den informasjonen vi har fått på bordet virker det veldig positivt at man har en såkalt slankeplan. Jeg vil oppfordre de som er interessert i debatten om å hive dere på, det er til tider ganske hett. Vi hadde besøk av BLU og TKD som skulle forklare oss hvilke problemer vi hadde og hvilke løsninger som var foreslått, det gjorde de ikke. Skulle komme tilbake til dette. Vi har fått en ny direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, Tore Hansen. Denne gangen ble alt gjort riktig og etter boka. Vi diskuterte strategi framover (strategi 2024), og hva HiOA skal gjøre framover når man blir universitet. Jeg ser også at Studentparlamentet med AU i spissen har kommet med et høringssvar, det kan jeg gjerne utfordre dere på. Man bør foreslå en spissing, det er blant annet foreslått å fokusere på lærerutdanning og sykepleie, det er våre to største linjer, og kan bli vanskelig å spisse med et fokus der. LMU: Læringsmiljøansvarlig Einar orienterer. Siden sist parlamentsmøte har det vært møte i LMU. Vi hadde én diskusjonssak oppe på dette møtet, og det var at vi har fått inn en del meldinger om misnøye med prosess rundt Kroa i P35. Der OTS og TKD har hatt en konflikt rundt hva Kroa skal brukes til. Vi ble spurt om å ta stilling til dette, det har vi gjort. Det skal snart velges nye kandidater til LMU, vi oppfordrer alle til å oppfordre andre til å stille, vi trenger gode kandidater fra alle fakulteter og læringssteder. Velferdstinget: Sist gang jeg var her snakket jeg om en fotballbane. Den saken har vi nå fått en konklusjon på. Sist VT-møte var det 40 OSI-medlemmer med banner og aksjon, og det ble vedtatt et vedtak som ivaretar litt av alles interesser. Fotballbanen blir stående til kommunen finner et annet område som kan brukes. Vi har fått inn et vedtak om at det må opprettes en midlertidig bar på Kringsjå etter at den ble stengt. Alle i salen mente det var rimelig. Leder i Kulturstyret har fast dag på onsdager hos oss, så da er det lettere å ta kontakt med henne om man har spørsmål. Avslutningsvis kommer valgmøtet vårt opp, jeg sender ut et ark for de som vil ha et påfyllsmøte om velferd der man kan tenke på å stille hos oss. SAIH: Karoline orienterte. Siden sist har vi hatt en kampanje om akademisk frihet, som jeg håper en del av dere har fått det med dere. Et av hovedmålene var å få Students at Risk til som en permanent ordning. Nå 2

3 begynner det politiske arbeidet. I lokallaget pågår arbeidet med årsmøte, der har Studentparlamentet mulighet til å ha en delegat. Ta kontakt med Sunniva om du kunne tenke dere det, det er dessverre samme helg som dere har valgmøte. Valgkomiteen: Ane orienterte. Som Trygve sa er vi veldig fornøyd med at det er kommet så mange kandidater. Vi vurderer klageutvalget, skikkethetsnemnda og kontrollkomiteen nå, og AU og Høgskolestyret etter påske, da de jobber med caseoppgaver nå. Det er fortsatt mulig å stille til disse vervene, selv om man ikke blir vurdert av komiteen. Sofaprat 25. april. Dagen etter blir de offentlig. Vi i valgkomiteen innstiller slik vi ønsker å innstille. Vi innstiller folk der vi mener de gjør den beste jobben, f.eks. kan kandidater innstilles til et annet verv enn SFR SAM: Vi har jobbet med Kroa i P35, og har fått dekanen til å tilbakestille prosessen noe, så vi får mulighet til å delta. Vi skal ha allmøte i uke 19, samme som de andre fakultetsrådene. Har hatt møte med forskjellige studentråd, og for SFR samla. Konsulatet: Andreas innledet. Vi har ikke hatt noen store demonstrasjoner eller kampanjer. Vi har hatt valgmøte/årsmøte/generalforsamling. Vi har fått inn en ny leder, nestleder og to styremedlemmer. Styret har fått fullmakt til å supplere inn et styremedlem, en økonomiansvarlig. - Sakene tas til orientering. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Det åpnes for spørsmål til AU. Keisuke: Når man legger ved et høringssvar er det mye lettere for oss å ta stilling til om det er et bra eller dårlig høringssvar om man legger ved notatet. AU tar dette til orientering. - Høringssvar om Retningslinjer for engelsk informasjon godkjennes. - Høringssvar om Campus Lillestrøm godkjennes. 3

4 Valgprosess PSak 19/17 Komiteen, ved Sunniva innleder. Siste parlamentsmøte før jul valgte man en valgprosesskomite. Vi har hatt få, men effektive og gode møter. Der har vi kommet fram til følgende. Hva som er utfordringene til valgene til SP i dag, og hva som fungerer. Det er lav oppslutning i valgene. Det er tre forskjellige ting SP kan velge å gjøre. Det første er å gjøre ingen endringer, det andre er å gjøre noen mindre endringer, eller man kan gjøre større endringer, som går inn på vedtektene. En av de større endringene går på valgperiode. Utfordringen i dag er høyt frafall, både før konstituering og på sommeren. Ulike alternativer for valgperiode legges frem. Det andre går på valgmodeller. Her kan man velge mellom fakultetsvalg, og listevalg. Det ble åpnet for spørsmål. Hvorfor har ikke valgprosesskomiteen innstilt på hva de ønsker? Finnes det en grunn til at studieårsperiode fungerer på UiO? Hva kan vi gjøre? Det er få av studentene som er engasjert i politikken? Er det noen konkrete eksempler på hva som forbedrer det? Grunnen til at komiteen ikke har innstilt er at det er nytt for parlamentet. Det er sprikende alternativer som har store konsekvenser. I tillegg må det endres i vedtektene. I mandatet til komiteen går det på at de skal foreslå en god valgmetode for parlamentet, derfor ønsker vi nå å hente inn hva parlamentet mener. Vi kan ikke direkteoverføre UiOs modell til HiOA, man må se ting i lys av om vi tror det fungerer på HiOA. Om vi nå endrer valgperiode, vil vi bli sittende lenger? Hvordan går prosessen videre? Hvis man går for å velge studieår til studieår, så må man ha et nytt valg der man velger et parlament for en kort periode, før man har et nytt valg igjen. Dersom man ønsker en oktobermodell, så må parlamentet velge om man skal velges for en kortere periode, eller skal man la vedtektsendringene komme senere. Alt dette må parlamentet selv ta stilling til. Om parlamentet ønsker store endringer vil det komme endringsforslag til vedtekter som blir behandlet på P5 og P6. Det ble åpnet for diskusjon. Den ble delt i; valgmetode, valgperiode, og komiteens videre arbeid. 4

5 Valgmetode Hvordan kan nye studenter gå inn i lister ved listevalg? Det blir enklere å fange nye studenter med fakultetsvalg enn ved listevalg. Listevalg er en metode som gjenspeiler samfunnet for øvrig, på en bedre måte enn fakultetsvalg. Det vil ikke være så ukjent, i tillegg til at listene selv driver med rekruttering. Som Sunniva var inne på var det mange statsvitere på parlamentet på UiO, det er flere studieretninger som tar for seg politikk. Det som er fint med HiOA er at selv om studentene ikke er politisk aktive er de med i studentpolitikken. Jeg er redd for at det blir mer partipolitisk, og at «vanlige studenter» faller ut. På UiO er det direktevalg på fakultetene også, dessverre uten personvalg. Det er mulig å lage en hybridmodell. Det er mulig å kombinere de to funksjonene, der noen er valgt direkte fra fakultetene, og noen fra lister. Når studentdemokratiet er såpass dyrt synes jeg ikke det er et godt argument at folk vil være med på det sosiale. Kvaliteten slik det er nå er ikke dårlig, så jeg tenker at politikken ikke blir noe bedre om vi forandrer. Vi samarbeider bedre med fakultetsmodellen, man hører ofte om konflikter der det er lister. Parlamentet er samla. I tillegg favner vi bredere når vi er fra fakultetene, og får med flere synspunkter. At det er dramatikk på UiO er ikke egentlig et argument, det har vært nok dramatikk her på HiOA også. Uavhengig av modell er det ofte drama. Husk at det systemet vi har nå skaper et godt parlament. Men kan de som stemmer på representanter, kaste stemmen på en god måte. Har vi en etterprøvbarhet? Det er ikke noe system for å fange opp om vi jobber for saker. Vanskeligere å vite for studenter hvem de ønsker. Vi har ikke prøvd alle mulighetene for å jobbe med etterprøvbarhet. Ved fakultetsvalg stemmer man på personer, ikke på saker. Med listevalg får du større mulighet til å stemme på saker. Replikk: Tror ikke det skyldes valgmetoden, men heller hvordan vi får folk til å stemme. Svar: Systemet vi har nå er hvordan vi får folk til å stemme, hvis listevalg går gjennom vil listene promotere sine saker i et politisk program. Hvorfor har problemene vi har noe å gjøre med fakultetsmodellen? Det høres heller ut som om vi har en dårlig politikkultur på høyskolen. Burde vi heller jobbe med det? Lister rekrutterer selv, og jobber for høyere oppslutning selv. Det fungerer bra fordi de har en politisk agenda folk kjenner seg igjen i. 5

6 Lister er ikke politiske partier, det burde sammenlignes mer med studentforeninger med en studentpolitsik agenda. Det opplyses om at det ikke er en klar sammenheng mellom oppslutning og valgmetode. Om man begynner med listevalg, kan det være det blir veldig enkle, populære saker. Det er en fare for at det dukker opp useriøse lister, men det er også lister som kjemper på bakgrunn av ideologiske forskjeller. Dette handler om hvordan man skaper et eierskap til parlamentsvalg hos studentene, og da handler det vel så mye om nivå som metode. Det er et lokalt valg på fakultetene. Kanskje kunne instituttene og studentrådene fronte kandidater fra instituttene. Vi har et problem når det kommer til rekruttering, og jeg tror ikke listevalg vil gjøre det bedre. Hvordan forsvinner utfordringen med at man bruker tid til å få folk til å stille, om man endrer til listevalg? Det er fordi man har et nettverk, og ser man på listene på UiO, så ser man at listene selv holder nettverket ved like. Ved listevalg støtter man en felles listemening, og det blir mindre plass for ens personlige mening. Hva hvis man har en sterk mening som ikke passer inn hos en liste? Da får du ikke lov til å stå alene? Lister har møter seg imellom, hvor de velger sine kandidater og hvilken politikk de vil fremme. Det er ikke sånn at man ikke får sagt sin mening, man møtes i mindre fraksjoner. Man har fortsatt mulighet til å skrive forslag og ytre seg. Det som er bra med dagens modell er at vi får tak i nye studenter og nytt engasjement. Man kan kanskje ikke ta studentene på om de har jobbet for den saken de stilte på men er ikke det den tilliten vi gir de vi velger? Tomme varaplasser har vært et symptomatisk problem. Listevalg fikser ikke alt, og dette er ikke nødvendigvis et problem som går på valgmetode. Er det en ting vi må gjøre, så er det å ha en etterprøvbarhet. Et reelt valg er ikke bare at man har nok kandidater, men man må kunne ta et valg der man vet hvorfor man stemmer de man stemmer på. Listevalg blir en stor forandring, og vi mister mange førsteårsstudenter. Det blir dårligere valgoppslutning, for det blir for mange ting å velge mellom. Intensjon bak listevalg er å gjøre det lettere for de som velger. Heller enn å velge mellom 40 studenter på fakultetet, så trenger du bare å sette inn i programmet til de ulike listene. Vi bør fokusere på å forbedre fakultetsvalget, heller enn listevalg. 6

7 Valgperiode Det blir mange ulemper ved studieår, men vi kan endre på rutinene ved kalenderår. Viktig å tenke på at arbeidsmengde for arbeidsutvalget også har noe å gjøre med hva slags valgmetode man har. Vi bør følge studieårsmodellen, for alt annet følger studieår. Folk faller fra i midten av kalenderåret. Det kan også være frafall i et studieårsvalg. Hvorfor valgte komiteen oktober-oktober? Grunnen til det er at her kan man utnytte tiden man bruker i studiestart på å rekruttere, som man allerede bruker på å informere om hva SP er. Frafall er noe man kan møte på uansett. Er det ikke mulig at det gamle parlamentet velger det nye AU på sitt siste møte? Det finnes mange måter man kan gjøre det valget på, det går an å flytte. Tanken er at SP får velge sitt eget AU. Med kalenderår får man bra overlapp mellom gamle og nye representanter. Valgperioden vil ikke løse problemer med frafall og oppslutning. Jeg har veldig lite lyst til å ekskludere førsteårsstudentene og mener metoden vi har nå, er bra. Komiteens arbeid videre - Store, mindre eller ingen endringer? Vi bør endre noe med hvordan vi jobber med rekruttering, utover det ingen større endringer. Vi bør ha store endringer, vi har hatt den samme modellen siden vi starta, og det er på tide å prøve noe nytt. Man tilsidesetter komiteens arbeid om man ikke ønsker større endringer. Vi har ikke en kultur for store endringer, vi bør prøve ut listevalg før vi vedtar det. Man kan ikke vedta en kultur, men man kan gjøre ting gjennom vedtektsendringer, og starte med radikale grep. Det viktigste vi kan gjøre er å skape en kulturendring. Noen strukturelle endringer kan fornuftig gjøres uansett. Hvorfor kan hver enkelt person stemme på alle personene på fakultetet? Man kan øke representasjonen ved å gjøre grep der. Man kan gjøre små grep i tillegg til å forandre kultur og organisasjon. Forslag om ingen endringer legges til grunn. Dette settes opp mot store endringer. Falt. Dette settes opp mot mindre endringer. Vedtatt. 7

8 Studentparlamentet velger at valgprosesskomiteen jobber videre med mindre endringer i SPs valgprosess 8

9 Valg av vararepresentanter til utdanningsutvalget PSak 20/17 Sunniva innledet. Vi skal velge to varaer fordi antall studentrepresentanter er blitt endret. Det påpekes at det er skeiv kjønnsbalanse i utvalget. AU orienterer om at dette skyldes prioriterte vara og forrige parlamentsmøtets vedtak. Jeanett Paulsen presenterer sitt kandidatur. William Sæbø presenterer sitt kandidatur. Det foreslås at kandidatene internkonstituerer prioritert rekkefølge. Det vedtas ved akklamasjon. SP velger Jeanett Paulsen som 2. vara og William Sæbø som 3. vara til Utdanningsutvalget 9

10 Endringer, tildelingskriterier aktivitetsmidler PSak 21/17 Einar innledet. Disse midlene kom fra studenttier-midlene. Man ønsker å gjøre noen endringer på hvordan man søker, sammensetningen av tildelingskomiteen, og fristen. Det leveres et tilleggsforslag (forslag 4). Forslagsstiller: Vilde Henningsgård Tillegg (linje nr 328): AU får fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer Forslag 1: Vedtatt Forslag 2: Vedtatt Forslag 3: Vedtatt Forslag 4: Vedtatt - SP vedtar endring av tildelingskriteriene - AU får redaksjonell fullmakt 10

11 Politisk dokument om Velferd, 1. utkast PSak 22/17 Sunniva innledet. Dette er det første møtet hvor vi behandler politisk dokument om velferd. AU har laget et utkast basert på tidligere debatt og workshops. Vi har lagt inn noen diskusjonsspørsmål i utkastet. Det kan også være nødvendig med tillegg og strykninger. Vi håper på en bred diskusjon, så vi får et godt dokument å debattere på parlamentsmøte 6. Det ble et spørsmål om folketrygdens grunnbeløp G, som ble besvart. Debatten deles inn i kapitlene. Nasjonalt Hvorfor har man valgt å ikke inkludere velferdstingene i Norge? Umiddelbart tenker jeg at det er fordi det ikke er en aktør vi i dag jobber opp mot, dette handler om de aktørene parlamentet jobber opp mot. Det kan være lurt å nevne dem som en nyopprettet aktør. Samskipnadsrådet bør komme inn i dette dokumentet, det er de største velferdsaktørene. Det er riktig å mene at det skal være en inntektsgrense, for de ordningene vi har i dag skal favne bredt, samtidig som det skal være en slags grense for hvor mye vi bør gi i støtte til de som allerede har mest. På linje 387 vil jeg har med et tillegg for der det er store materiellutgifter ifbm studiene. Jeg vil gjerne ha med retten til sykestipend. Per i dag har vi kun rett til sykestipend 4 mnd og 15 dager, mens hvis man er deltidssykemeldt over en lenger periode, så har man ikke mulighet til å dra til nav. Da ender man opp med å ta masse lån. Vi bør ha minst ett år der man kan være deltidssykemeldt. Studiestøtte og stipend avhenger av inntekt, er viktig, så det ikke går utover de studentene som jobber med skole istedenfor å ha en inntektsjobb. 387: Jeg tenker heller at vi må kjempe for studielån på 1.5G, så bør studieprogrammene heller justeres til å være heltidsstudier. Vi bør mene at en større andel av studentboliger bør tilfalle SiO. 387: Enig i at man ikke bør bruke penger på materiell, men hvordan vurderer man hvor mye tid studenter bruker? Man må se på gjennomsnitt, f.eks. obligatorisk tilstedeværelse på campus, og ved å se på studiebarometer. 11

12 Hvis man ser på studiebarometeret diskriminerer man studenter som går på studier der de andre studerer lite. Regionalt I avsnitt 2.3. og 2.4 står det at tilbud skal være tilknyttet HiOAs campus. Dette bør være behovsprøvd, eller ved avtale med andre aktører om det er billigere. Til transport: Aldersgrensen på studentrabatt på kollektivt bør heves eller forsvinne (for heltidsstudenter). Til kulturkort: Man bør presisere hva man legger i kultur og hva det handler om. Det er et bredt begrep. Vi har en aldergsruppe som er eldre enn gjennomsnittet på HiOA. De som er over 35 år får ikke de samme tilbudene fra SiO, så man bør kunne søke studentbolig uavhengig av alder (eller behovsprøvd), eller semesteravgiften til samskipnaden bør reduseres. Har man noen tanker om hvor mange studentboliger man ønsker til Oslo- og Akershusregionen? Under helsetilbud er det spesifisert at vertskommunen har et ansvar, men man bør etterstrebe et interkommunalt samarbeid mellom vertskommune og hjemkommune. Lokalt Mat og drikke: Ligger under SiO. Da er det rart at det kommer på lokalt, selv om kafeene ligger på campus. Her bør det legges til «bærekraftig» i tillegg til variert og næringsrikt. Til foreningsliv står det (474) at parlamentet ønsker en studentlivskoordinator. Det bør spesifiseres at vi ønsker det som en permanent ordning. Til 487: Faddere skal også skape et sosailt fellessakp og folk skal bli kjent med hverandre Parlamentet bør ikke gripe inn på fakultets fadderuker og si at ting må være gratis. Vi trenger ikke spesifisere dette fordi vi ikke ser noen trend med store dyre arrangement. Foreningsliv: Ønsker et større kapittel, det mangler litt. Kanskje man kan skrive om f.eks. konsulatet som gjør en god og viktig jobb. Ha med at ansatte på HiOA må være klar over tilbudene som finnes for studenter, uansett om det er SiO eller studentforeninger. Faddere bør gjennomgå et kurs, det er slik det foregår i dag, men det bør stå der. Lokale veiledning- eller mentorordninger bør det stå noe om. Studentdemokrati bør være et eget underkapittel, det er viktig for studentvelferd. 12

13 Vi har en del om mentorordninger i politisk dokument om utdanning. Tilleggsforslag (Pia Marie Johansen): Linjenr 387: «og hvor mye materialkostnader som det enkelte studiet krever.» AU tar med seg innspillet - AU tar med seg innspillene fra debatten til et endelig utkast til Politisk dokument om Velferd 13

14 Pedagogisk merittering Psak 23/17 Helene innledet. Jeg og SFR har samarbeidet om hva som kjennetegner en god underviser. Alle institusjoner skal innføre et slikt system innen de neste to årene. Derfor bør vi diskutere det. Videre finnes det ulike forslag til hvordan pedagogisk merittering skal fungere, og på hvilket nivå det skal gjelde. Det åpnes for debatt, først om kriterier, så om krav. Man må ha pedagogisk basiskompetanse for å bli ansatt i dag. Dette vil gjelde ansatte på HiOA. Det er ikke noe grunnlag for å si at arbeidserfaring har noe å si for undervisningskvalitet. Linje 553 bør konkretiseres mer. Det er forskjellig typer tilgjengelighet, men vi kan ikke forvente at professorer er tilgjengelig utafor vanlig arbeidstid. Studentparlamentets krav 559: Å si at man må ha undervist på alle nivåene, gjør at veldig mange ikke har muligheten til å bli pedagogisk merittert. Kravet bør være at man kan vise til undervisning på et nivå vesentlig høyere enn basiskompetanse. Er det motstridende at man vil ha undervisningsfri for å undervise? Nei, det trenger det ikke å være. Endringsforslag 1 (Rune Keisuke Kosaka) falt Stryke linje Endringsforslag 2 (Lone Wanderås Fossum) vedtatt Linje : Fjerne «En god underviser» fra alle punktene og heller ha det stående overordnet. Endringsforslag 3 (Mariualina Dietenhofer) vedtatt Linje 536: endre «arbeidserfaring» til «innblikk og/eller arbeidserfaring» Endringsforslag 4 (Vilde Henningsgård) vedtatt Linje 534: Endre «til» til «for» 14

15 Endringsforslag 5 (Lone) vedtatt Endre linje 559 «udnervist på bachelor, master, phd-nivå» med «kunne vise til kvalitetssikret undervisning» Endringsforslag 6 (Keisuke) vedtatt 565: Endre til «Denne mappen skal vurderes av en gruppe som består av både interne, eksterne og studenter, og skal kunne vise til undervisning av høy kvalitet over basiskompetansen over tid» Endringsforslag 7 (Ansar) vedtatt 568: stryke «fakultetet» - SP vedtar innspillene til pedagogisk merittering med de endringer som fremkommer av møtet. - AU får fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer. 15

16 Høyringssvar om strategi PSak 24/17 Sunniva innledet. HiOA har søkt om å bli universitet, og nå må vi vite hvordan vi vil videreutvikle oss som universitet. Jeg la ut høringsbrevet på søndag eller mandag, beklager at det kom seint. Fristen er på fredag, det er derfor vi har foreslått et ferdig utkast som dere gjerne må komme med endringsforslag til. Vi behandler dette bolk for bolk. Den største endringen AU har foreslått er å slå sammen to dimensjoner, og legge til «studenten som samfunnsborger», for å ha et studentperspektiv med mål om at studenten skal lykkes. Linje 631, endre «eg» til «studentparlamentet» Det foreslås at AU får redaksjonell endringsmakt. Forslag om å stryke 4.1., flytte flere av punktene derfra til nytt 4.6. «ansatte, og studenter, som muliggjør strategien», og ikke si at 4.4. er tverrfaglig. Til dimensjon 1 bør vi støtte opp om lærer- og helseutdanning, for det er noe av det HiOA utmerker seg med. Er dette for stort, skal man prioritere vidt eller ikke? Kanskje burde man løfte alle de største utdanningene fra alle fakultetene? Det er vanskelig å vedta et høringssvar på denne formen. Keisuke ønsker at vi vedtar et intensjonsforslag. Nytt navn på dimensjon 5 (med student). Flytte tre av punktene i det originale forslaget inn i dimensjon 5. AU får fullmakt til å innarbeide en intensjon inn i høringssvaret. AU får fullmakt til å føre følgende intensjon i pennen for parlamentet: Stryker linje Linje 677 endre tittel til «ansatte og studenter som muliggjør strategien». Flytter 649, 650, 651 og 652 i det nye punktet. Forandre teksten i , for å synliggjøre at vi ikke lenger ønsker å stryke og inkorporere dimensjon 3 i dimensjon 2. Det må rettes opp i følgefeil av dette. Det blir gjort en prøvevotering på intensjonen foreslått til Keisuke. Prøvevoteringen viser til at man ønsker denne vedtatt. Forslag 1 (Vilde Henningsgård) vedtatt Linje 616: Legge til kulepunkt «fremtidens viten og praksis» Forslag 2 (Julie Iversen) vedtatt Linje 655: Endringsforslag: «Studentparlamentet støtter et hovedfokus på lærer, helse- og sosialfagutdanningene» 16

17 Forslag 3 (Mariulina Dietenhofer) vedtatt Linje 671: Legge til «og Akershus». Forslag 4 (AU) vedtatt Redaksjonell fullmakt Studentparlamentet gir Arbeidsutvalget fullmakt til å innarbeide intensjonene vedtatt på møtet i sitt endelige høringssvar. Studentparlamentet vedtar dokumentet i sin helhet 17

18 Resolusjon om automatisk begrunnelse på eksamen Psak 25/17 Dette er en kort resolusjon. Bakgrunnen for saken er at studiedirektør ønsker å utrede mulighetene for automatisk begrunnelse på eksamen. Vil det fremdeles være mulig å klage for å få en sensorbegrunnelse? Koster det mer, hvor mye mer koster det? Jeg har inntrykk av at det er noen som ikke har lyst til å få begrunnelse. Hvis man begynner å få automatisk begrunnelse, kan det gå utover undervisning? Begrunnelsen vil være fra sensor. Prosessen gjør at man ikke skal trenge å bruke tid på begrunnelse senere, så det ikke skal gå utover undervisning eller økonomi. Det er lurt å ikke være for detaljert, siden dette er en intensjon, og ikke et endelig vedtak om et endelig system. Dette er et verktøy der man går gjennom et skjema når man går gjennom eksamen, som genererer en tekst. Det vil fortsatt være to sensorer på en eksamen. Dette sikrer en likere begrunnelse på eksamen. Klagemengden har økt, og det er å forvente når alle får kvalitativ tilbakemelding. Endringsforslag 1 (Jeanett Paulsen) Falt Linje 696: Legge til «Studenten kan videre søke om muntlig begrunnelse om det er nødvendig.» Endringsforslag 2 (Lone Wanderås Fossum) Vedtatt Linje 697: Legge til «Eller kvaliteten på undervisning.» Vedtak - Studentparlamentet vedtar Resolusjon om automatisk begrunnelse på eksamen, med de endringer som fremkommer av møtet. 18

19 Vedtektsendringsforslag Psak 18/17 Kontrollkomiteen redegjør for at forslag 11 går på å endre hele kapittel 6, ikke bare 6.1. Ordstyrerbordet foreslår å behandle redaksjonelle forslag (1, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 12) i en bolk. Det godtas. KK, ved Christoffer Alsvik orienterer. KK har gått gjennom vedtektene og gjort noen redaksjonelle endringer, og andre ting går på endringer i parlamentet. For eksempel forslag 5 om antall studiesteder som bør være representert. Forslag 7 som fester en praksis på tidspunkt for valgmøtet. Forslag 10 går på å feste en maksperiode i AU. Forslag 11 hvor vi ønsker å få en tydeligere saksgang i mistillitssaker. Det åpnes for debatt. AU innstiller på å ikke vedta 5 og 7. Det kan være en stor belastning for AU å finne ekstra studenter, spesielt fra Sandvika, som skal kvoteres inn på de to fakultetene det gjelder. Til forslag 7 synes AU at det ikke er lurt å knytte sin organisasjon opp til andre organisasjoner. AU har gjort en god vurdering i innstillingen, men uenig i forslag 10. Det bør velges av parlamentet hvem man vil ha i AU, ikke hvor mange år man har sittet i grunn. Redaksjonelle forslag (1, 2, 3, 4, 6, 8, 9 og 12) Vedtatt Forslag 5: avvist Forslag 7: avvist Forslag 10: avvist Forslag 11: avvist Forslag 13: ikke behandlet Forslag 14: ikke behandlet 19

20 Eventuelt En person ønsker å stille til Høgskolestyret. Hun er ikke valgbar i henhold til Studentparlamentets vedtekter, da hun ikke er semesterregistrert student. Da må parlamentet fravike vedtektene på valgmøtet. Valgkomiteen vil ha en prøvevotering på om parlamentet ønsker å fravike sine vedtekter. Det blir orientert om at permisjonen hennes fra studier er over fra høsten av. Et klart flertall ønsker å fravike vedtektene på valgmøtet. Møtekritikk: Alle er flinke. Håper alle får en fin påskeferie. Det har vært et fint møte, god debatt, gode innspill, godt jobba av AU med 1. utkast av velferdspolitisk dokument. Fint møte, ålreit diskusjon og saker. For lite brus. Ordstyrerbordet må slå ned på kjip retorikk. God påske. Takk for møtet. Det er lettere å forholde seg til høringsuttalelser jo tidligere de kommer. Takk for bra møte. Litt hersketeknikker her i dag. Det var for lite brus. Takk for fint møte. Håper folk er med å rydde på plass. Drikk vann, ikkje brus! Ordstyrer er imponert over debattutviklingen siden første møte. Takk for kjempebra møte, masse gode innspill som er kommet. Neste gang vi sees er sofaprat tysdag 25. april, håper alle kan være der! Event kommer imorra. Møtet heves