Protokoll, parlamentsmøte, P3 2017

Transkript

1 Protokoll, parlamentsmøte, P Dato: Sted: Pilestredet 42 Tilstede ved bordet: Alexander Koch, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, Vilde Henningsgård, silje Christine Fløgstad Økland, Silje Selboe, Jeanett Paulsen, Vegard Henden, Ida Sparsås, Andreas Gullhav Hagen, Andreas Hagg Bratsberg, Henry Mutebe, Ida Karoline Kjærnåsen, Mariulina Dietenhofer, Marius Toresen, Ina Marie Abrahamsen, Julie Størholdt Iversen, Line Ursula Helgar, Lone Wanderås Fossum, Rune Keisuke Kosaka, Johanna Celinda Åhrberg, Birger Bekk Christoffersen, Egle Juodziukynaite, Pia Marie Næss Johansen, Stian Lindmoen og Tobias Haustreis Tønnessen Konstituering PSak 00/17 a, b, c, d og e a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Vedtak: - Jørgen Ringen Andersen og Kine Nossen velges til ordstyrere - Jannicke Døvre velges til referent - KK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Kontrollkomiteen hadde meldt inn en mulig sak til Studentparlamentet og informerte om sin vurdering i saken. Dersom SP ønsket å diskutere dette kunne de melde saken inn på sakslisten og dersom de gjorde det kan KK sin vurdering overprøves med et 2/3 flertall i parlamentet. Det ble åpnet for spørsmål. Saken ble stemt inn på sakslisten. Vedtak: 26 Innkalling og saksliste godkjennes med tillegg av en sak c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Vedtak: - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet d) Orienteringssaker 1

2 AU: Leder har vært på ledersamling med NSO og jobbet med valget. Nestleder har jobbet med en engasjer deg kampanje og Læringsmiljøansvarlig med internasjonalisering. VT: Det har skjedd litt siden sist. Velferdstinget har jobbet litt med saken i forhold til kunstgressbanen som skal endres til studentboliger. De har gjennomført seminar og jobbet med planer. De har delt ut velferdsprisen og SIO har hatt en omdømmeundersøkelse, der skåret de 4,3 totalt og 5,1 på om de var relevante på en skala på 6. Valgkomiteen: De har begynt å forberede seg til valg og håper mange vil stille. De har blogget i dag og håper alle leser innlegget deres på SP sin blogg. Der ligger all informasjonen dere trenger om prosessen og de ulike vervene. Oppfordr gjerne hverandre og hjelp de med arbeidet med å rekruttere. Man kan også gjerne dele informasjon om valget og om dere vil stille på Facebook dersom man ønsker det. Fristen for å stille til VK er 30. mars juni burde dere holde av om dere skal stille til leder av AU. Valgkomiteen er alltid tilgjengelige for spørsmål. Konsulatet: De har neste møte på torsdag kl: 17.00, etter møtet er det en workshop om ViE som Steinar og Beate arrangerer. Vedtak: - Sakene tas til orientering. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Det er ikke foretatt valg, oppnevninger eller høringssvar siden forrige møte. 49 2

3 Regnskap for 2016 PSak 11/17 Drift: I 2016 var rammen fra HiOA på ,-. Driftsregnskapet viser et underforbruk på ,70,- i forhold til budsjett. Den største differansen er på «Kurs og konferanse». Dette skyldes at vi fremdeles ikke har mottatt hovedfaktura på opplæringsturen for AU. Andre avdelinger ved HiOA har betalt flere deltageravgifter og reiser for AU. Det er ellers flere mindre avvik, noe som er helt vanlig. Velferd/Drift av studentdemokratiet: «Drift av Studentdemokratiet» viser et underforbruk på ,- i forhold til budsjett. Det ble brukt ,74,- av egenkapitalen i Avvik på «bespisning» og «Andre tjenester» skyldes jubileum/alumnifest. Ellers er det som forventet noe avvik på «egne konferanser» og «informasjon og profilering», noe som i stor grad styres av påmeldinger til seminar og generelt aktivitetsnivå. Studenttieren: Studentparlamentet vedtok i Psak 16/16 tildelingskriterier for HiOA potten og «Studenttieren». Budsjett for 2016 var ,-. Totalt fikk 6 foreninger/studentgrupper innvilget støtte på tilsammen , ,- ble betalt ut i ,- blir etter avtale utbetalt i Vedtak: Parlamentet er orientert om Regnskap for

4 Budsjett for 2017 PSak 12/17 Vurdering: Etter at tildelingsordningen til Velferdstinget(VT) ble avviklet sommeren 2015, er det nå institusjonenes eget ansvar å finansiere studentdemokratiene. Det har lenge vært et ønske fra HiOA at medlemskontingenten de har betalt til VT på om lag ,- heller skulle gå direkte til SP HIOA. Tidligere ble den betalt til VT, og SP måtte søke om å få noe igjen. Etter sammenslåingene av OAS/ SiO og HiO/HiAk stod det ca 2,5 millioner på bok. Vi har forsøkt å trappe ned på disse midlene, samtidig som vi har fått noe fra VT. Når VTs tildelingsordning ble avviklet, laget vi en avtale med HiOA om å fremdeles trappe ned på disse midlene over flere år, samtidig som tilskuddet fra HiOA skulle øke. Etter samtaler med økonomiavdelingen har vi valgt å forenkle prosessen. Vi er nå fullfinansiert fra HiOA, tilsvarende VT- medlemskontingent på ,- etter 2015 nivå. Drift: Den totale rammen til SP er for ,2 millioner. Ca. 2,73,- av dette går til lønn. Resterende midler, ,- går til drift av studentdemokratiet. Vi har kuttet litt på flere poster. Dette er fornuftige kutt, på poster som har hatt underforbruk over flere år. Det bør ikke gå utover aktivitetsnivået. Vedtak: Parlamentet vedtar forslag til Budsjett

5 Strategi for studentinvolvering PSak 13/17 I høst begynte Studentparlamentet å lage en strategi for å øke studentinvolveringen her på HiOA. Dette fordi vi tror det er et stort potensiale for å øke studentinvolveringen og fordi vi tror at det å øke denne vil gi positive konsekvenser innenfor flere områder. Strategien er tenkt som et politisk verktøy for å kunne jobbe aktivt med å øke studentinvolveringen på HiOA Etter diskusjonssaken i høst har innspillene blitt tatt med inn i strategien. Det er ønskelig at Studentparlamentet diskuterer strategien og kommer med eventuelle endringsforslag nå som strategien skal vedtas Det er særlig to punkter i strategien som må diskuteres og tas stilling til. Disse er: Skal Studentparlamentet arbeide for å innføre et register for studenter som engasjerer seg eller for å få innført studiepoeng? Dersom Studentparlamentet ønsker at det skal arbeides for at HiOA skal opprette et register bør Studentparlamentet ta stilling til om dette registeret skal være åpent for alle aktiviteter eller om for eksempel betalte verv, der det ofte gis egen attest, skal holdes utenfor Dersom Studentparlamentet ønsker studiepoeng, skal alle aktiviteter få samme antall studiepoeng eller ikke? Det ble åpent for diskusjon. På linje , jeg er uenig i at profilen må endres, den burde heller spisses. Linje 259, Vi har allerede bestemt at det skal komme et eget dokument om ViE, kanskje vi skal holde oss til det temaet i det egne dokumentet, fremfor å ha litt om det også i dette dokumentet. Det er med fordi vi ikke er sikre på at vi blir ferdige med ViE dokumentet denne våren, men det er klart dere kan velge å ha det med eller ikke. Det forstår jeg godt, men vi må jobbe i et lengere perspektiv enn fra AU til AU. Hele greia med studiepoeng fra linje 298, jeg er litt skeptisk til å gi studiepoeng for å engasjere seg. Man må gjøre mer enn å studere i studietiden, men jeg er usikker på om studiepoeng er veien å gå. Både om register og studiepoeng, om de er tenkt som gulrøtter for å få noen til å engasjere seg. Ved å innføre dette vil det bli vanskeligere å engasjere seg. Vi må heller markedsføre det som spennende og gøy. Tiltak for et slikt register er for eksempel at studentene selv registrerer seg og at da en kan administrerer det ved å godkjenne disse innføringene, da vil man få en bekreftelse på vervet , at alle skal være tilstede på åpen dag. Burde man kanskje ha en egen stand for alle foreninger og muligheter til å engasjere seg ved siden av studiene. Det burde være fokus på fag, men at en stand gjerne kan ha dette fokuset. Frie timer for å kunne engasjere seg, vi burde ikke sette et konkret tall siden det er lite fleksibelt og vi mener jo at obligatorisk undervisning kun skal være det som alle må igjennom for å få en grad. Det er ikke det at man skal kunne søke om det, men at må skal kunne få muligheten til å søke innenfor en viss ramme. Det må være en del av en helhetsvurdering og det er da bedre å si at det skal gjøres en fleksibel helhetsvurdering. 5

6 Studiestart, dette er ikke det beste tidspunktet å legge inn mer informasjon. Kanskje man heller burde legge denne typen informasjon til femte til syvende uke etter studiestart. Om man får til et register over verv og ting man kan gjøre kan man dele ut en link til dette allerede i fadderuken. Verv uten tidsfrister eller hvor fristene kommer senere kan godt komme senere i løpet. Grunnen til at det er satt 16 timer er at jeg ønsker det skal gjelder alle studenter og at de skal ha like muligheter til å søke. Det står også for eksempel fadderukene nettopp fordi informasjon også kan komme senere. Det er viktig å ha i bakhodet at det er lett å samle studentene i den første uken, men man kan også gi informasjon flere ganger. Studiepoeng er jeg imot fordi det skal knyttes opp mot akademia. Det vil komme et strykningsforslag på det. Jeg er enig i at man burde stryke det med studiepoeng og heller legge fokus på kvaliteten i studentorganisasjonene. Fokuset burde ligge på støtteapparatet rundt. Mange som er gode på slike ting er de som for eksempel deltar i konkurranser og er gode på det. Kanskje man burde ha et apparat som kan bidra til dette og hjelpe til. Innkomne forslag: Forslag 1. Vedtatt Fra: Rune Keisuke Stryk, sak 13, linje: Stryk fra: "Det vil også være mulighetsrom..." Forslag 2: Vedtatt Fra: Tobias Linje 189 Tillegg Studentparlamentet ønsker at HiOA har et stort fokus på å høyne kvaliteten på studentinvolverings arenaen, feks gjennom økt fokus på gode støtteordninger. Forslag 3. Falt Fra: Rune Keisuke Stryk, sak 13, linje:

7 Stryk hele kapittelet Forslag 4: Falt Fra: Lone Fossum Linje , side 16. Stryk Studentparlamentet ønsker ikke å ha et register for aktive studenter. Forslag 5. Vedtatt Fra: Jeanett Side 16, linje 285 Tillegg Studentparlamentet vil at HiOA skal opprette et internt register Forslag 6. Vedtatt Fra: Jeanett Linje 16, linje Endring Dette registeret skal kunne deles opp utifra hva slags aktiviteter studenten har engasjert seg i og studenten skal selv registrere. Hvor aktuell kontaktperson sender en bekreftelse. Forslag 7: Vedtatt Fra: Lone Fossum Linje, , side 16 Stryk Studentparlamentet ønsker ikke å ha studiepoeng for verv Forslag 8. Vedtatt 7

8 Fra: Rune Keisuke Endring, sak 13, linje Endre til: Studentparlamentet mener at det skal jobbes for at alle studenter skal ha mulighet til å søke om fritak fra obligatorisk undervisning i tilfeller der man kan fremlegge program, sakspapir eller annet slik at fraværet kan dokumenteres. Forslag 9. Vedtatt Fra: Vilde Henningsgård Side 17, linje, Endring På åpen dag skal alle arenaene studentene kan involvere seg i på HiOA være representert og ha mulighet for deltakelse, slik at videregående elever får innsikt i hvilke tilbud de har ved siden av studier Vedtak: SP vedtar Strategi for studentinvolvering med de endringer som fremkommer på møtet AU får fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer. 8

9 Innspill til høringssvar om Campus Lillestrøm PSak 14/17 Leder innledet og det ble åpnet for debatt. Det er fint om vi ikke kan diskutere dette utifra at Lillestrøm er en kjip plass og at alle egentlig vil være i Oslo, det blir et feil fokus i debatten. Vi må klare å se en helhet i hva vi vil at campus Lillestrøm skal være. Dette vil ikke påvirke oss personlig, men det vil kunne påvirke fagmiljøet. Om man tenker å samlokalisere TKD burde man for eksempel tenke på muligheter for at dramastudentene kan forbli i Oslo i nærheten av teatrene. Jeg tror alle er enige om at man vil være i Oslo, siden Lillestrøm ikke er hovedstaden. Om vi skal støtte en av disse forslagene mener jeg vi burde støtte et helseteknologi forslaget, siden her vil det bli minst mulig nedbryting av fagmiljøene. Det er ikke mer enn seks år siden dagens fakultetsmodell ble ølaget og den burde vi bevare så langt som mulig. Jeg vil oppfordre flere til å ta ordet i denne debatten. Det er vanskelig for meg å ta stilling til forslagene som er lagt frem siden jeg ikke går på en av utdanningene som er nevnt, men akkurat nå veier det mot helseteknologi for meg. Dette er kanskje det mest fremtidsrettede forslaget. Men jeg vil gjerne høre fra dere som går på disse utdanningene. Denne grunnpakka vil jeg også si litt om. Der flytter man veldig miljøer bort fra fagmiljøene som omhandler de samme temaene. Når man snakker om at man ikke vil flytte til Lillestrøm. Vi som har studert på Kjeller har overlevd det og å flytte til Lillestrøm er bedre og mye lettere i forhold til kollektivtrafikk. Det blir ikke så lang reise fra Lillestrøm til Oslo. Produktdesign har løyst til å samarbeide tettere med andre institutter spesielt med helsefagene. Så et helseteknologi campus vil kunne være bra. Å samarbeide mellom helse og teknologi vil kunne være bra. Men man må tenke godt over hvor man plasserer sykepleierstudentene, det er mange studenter. Det er vel ikke snakk om å flytte alle sykepleierstudentene til Lillestrøm eller alle helsefagene. Alle forslagene er det sykepleiere i Lillestrøm. Det er et tydelig ønske fra sykehusmiljøene i Akershus at noen sykepleierstudenter er det. Det jeg reagerer litt på i rapporten er at man ikke tenker langt nok. Man bygger noe som skal tas i bruk om seks år uten noen utvidelse av kapasitet. Jeg ønsker at vi som studenter burde ønske å oppskalere prosjektet siden det 9

10 trolig vil være behov for det. Den andre tingen jeg savner i rapporten er at vi bare snakker om campus Lillestrøm, man må også se på hva som skjer med fagmiljøene som blir igjen i Oslo og Sandvika. Jeg skal utarbeide et høringssvar på bakgrunn av denne debatten, så det er fint om flere tegner seg til debatt. Jeg kommer til å sende inn et vedtaksforslag for å se om det er noe dere vil fatte et vedtak på. Det går på studentantall. Når er fristen for høringssvaret og er det mulig å komme med innspill etter dette også. Høringsfristen er i løpet av mars så før neste SP møte, men kom gjerne innom kontoret om dere har spesifikke innspill. Prosessen videre vil bli lang så det kan nok komme tilbake igjen som sak. Av de tre forslagene er det bare helseteknologi som gir noe særlig god mening, vi har allerede et godt miljø for helsefag på Kjeller og det kan lett videreføres. De andre forslagene er mer upraktiske. Kunstfagene, etter forrige møte med ledelsen der var det snakk om flyttingen. I Oslo er det en urban nærhet, nærhet til gallerier, praksisplasser, teater og materialtilgang, dermed er det bra å bli i Oslo. Bygningen er det lite snakk om. Hvor mye plass de ulike utdanningene trenger er det vanskelig å si noe om. Men det enkleste for studentene er kanskje at et fagmiljø slås sammen, kanskje det letteste er at flere helselinjer flyttes inn dit. Det er minst kvadratmeter det er snakk om. Når vi snakker om hvem som skal flyttes må vi se på studieprogram om hvilke studier som har muligheter for å samarbeide. Kanskje det også er mulig å endre noen studieprogram slik at man får flere samarbeidsprosjekter. Ikke alle fra TKD eller alle fra helsefag må nødvendigvis flyttes. Praksisnærhet er det viktig å ha i bakhodet. I sakspapiret kommer det frem at det kan bli en kobling med Romerike helsebygg i tillegg til at man allerede har et helsefagmiljø og godt samarbeid på Kjeller. Journalistikk vil for eksempel trolig ha mer nærhet i Oslo, det samme med kunst og design. Det er interessant at Romerike helsebygg trekkes frem i forhold til praksis, det er ikke så mange muligheter der og det er ikke så innbydende. Om seks år har man trolig et ønske om utvidelse av tjenestene i Romerike helsebygg, kanskje studentene også kan være med på en utvidelse av dette eller andre instanser på Romerike. Når det gjelder arealer og bygg. Det er litt rart å diskutere noe som ligger seks år frem i tid i et bygg som ikke eksisterer. Her er det snakk om å bygge noe nytt og da kan man bygge noe som er skreddersydd til behovene vi har. Først må vi finne ut hva bruken skal være, så må vi ta høyde for endringer som kan komme. Hva skal foregå på Lillestrøm må vi finne ut også må man sekundert se på om det er plass. Praksisnærhet, de fleste studentene vil bo i Oslo og pendle til Lillestrøm, så ikke heng dere så mye opp i hvor praksisen er. Noen studenter må reise i hele landet for å få praksis og det går også fint. Jeg tror ikke vi burde ønske noe konkret, men hvordan vi ønsker å bygge opp fagmiljøer for å tenke strategisk om oppbygging av fagmiljøer i fremtiden. Vi burde heller samle enn å splitte. 10

11 Antall studenter er laget på bakgrunn av tall fra Kunnskapsdepartementet, men vi kan fortsatt ønske at vi søker om flere studieplasser. Praksisnærhet, i dag er det mange som må reise opptil en time hver vei. Så dette vil ikke endre seg med å flytte til Lillestrøm. Når vi snakker om et helse teknologisk campus er det blant annet snakk om at mitt studie skal ære der. Vi er ikke avhengig av dette fagmiljøene, men vi trenger nok studieplasser, grupperom etc. Dere er kanskje ikke avhengig av oss, men vi er veldig avhengige av dere. Alle vil være i Oslo, men alle kan ikke. Da er det lett å flytte de fra Kjeller til Lillestrøm enn å flytte andre ut. Vi må huske på at det er leseplasser og grupperom. Det jeg tenker om forslaget om økt studentmasse og at sykepleie ligger i alle forslagene. Jeg vil ikke at all sykepleie i Pilestredet skal bli borte, jeg synes det er fint at vi har ulike muligheter for studiesteder. Hvorfor tror man at alle på Kjeller vil til Oslo? Studentboliger i Oslo koster mye mer, i Oslo er alt dyrere. Når vi snakker om å ville til Oslo snakker vi ikke om enkeltpersoner, men ofte de tilsatte. Man må huske på at det som foregår relatert til studiet burde foregår i nærhet til der vi lokaliserer fagmiljøene. Prøvevotering. Det var ønskelig at man kan ha flere fakulteter representert på Lillestrøm. 3 vant over 2 og 1 vant over 3, dermed prioriterte parlamentet forslagene som følger 1, 3, 2, med et klart flertall til forslag 1. Debatten fortsatte. Er det andre alternativ vi ikke har vært innom og som rapporten ikke tar opp? Vi har snakket litt om dette tidligere, det er vanskelig å komme med konkrete forslag om fagsammensetninger. Det viktigste er at man ikke splitter sterke fagmiljøer for mye. Vi er midt i en prosess hvor vi ønsker å bli universitet og da må man ha sterke fagmiljøer som sitter tett på hverandre. Så for eksempel det som står om at man burde flytte et doktorgradsprogram ut dit burde vi ikke støtte. Det vil ikke være bra at noen stipendiater flyttes vekk fra alle de andre stipendiatene. Hva med et forslag med de studentene som jobber med barn, slik at utdanningene som gjør det kan få et tverrfaglig miljø der. Arbeidsgruppen har sett på innspillene og de har blitt tatt med til for eksempel rektor, denne prosessen har ført til at disse tre forslagene er de som er igjen. 11

12 Votering på ønsket antall studenter på campus Lillestrøm. SP ønsker at man utformer campuset for å kunne ha en studentmasse på , Falt Vedtatt Vedtak: AU utformer et høringssvar med utgangspunkt i Studentparlamentets innspill SP ønsker at man utformer campuset for å kunne ha en studentmasse på studenter Overprøving av Kontrollkomitéens tolkning av vedtekter vedrørende tidligere fagpolitisk ansvarlig sin plass i Utdanningsutvalget og Forsknings- og utviklingsutvalget PSak 19/17 Saken ble stemt inn i sakslisten i starten av møtet, leder av kontrollkomiteen (KK), Christoffer innledet. Som et medlem i AU har man mange råd og utvalg man sitter i i kraft av sitt verv. Det vi nå skal ta stilling til er utdanningsutvalget, i vedtektene står det at fagpolitisk ansvarlig skal sitte der og han ble valgt inn i det som en konsekvens av at han ble fagpolitisk ansvarlig. KK tolker derfor det at dette utvalget er noe man sitter i som fagpolitisk ansvarlig og derfor faller det også bort når man mister vervet som fagpolitisk ansvarlig. Det ble åpnet for debatt. Det er en del ting her. Tolkningen til KK og tidligere praksis. Det dere forslår at det er en nødvendig konsekvens av mistilliten at han mister vervet. Dere sier også at varaen rykker opp, noe som da blir i strid med vedtektene. Gjeldene praksis, i høst fikk en i høgskolestyret sitte i vervet selv om han ikke var student, dermed kan man diskutere hva praksisen var. Han fikk fast plass som fagpolitisk ansvarlig, når den faste plassen åpnes opp rykker vara opp. Dere kan ikke tolke det dit hen når det ikke er spesifisert i debatten om mistillit. Hva har man tenkt å gjøre med disse rollene og vervene som nå åpnes opp. Om man mener at noen fra AU skal ta posisjonen i utdanningsutvalget er man åpne for det. Eventuelt legger man i så fall opp til at SP tar et nytt valg og ikke at AU supplerer inn. På grunn av årets fordeling har man kommet frem til at det ikke er hensiktsmessig å velge en ny fagpolitisk ansvarlig nå. AU har derfor fordelt noen av arbeidsoppgavene hans og noe har blitt prioriter ned. 12

13 Når det gjelder høgskolestyret er de oppnevnt av kunnskapsdepartementet og dermed ble det vanskeligere å endre. Den gangen sa KK at det var uproblematisk å la en representant som ikke er valgbar fortsette å sitte i vervet. Dermed kan man ikke nå si at det er praksis. Man kan ikke nå gå tilbake å si hva som var intensjonen til daværende parlament. Høgskolestyret er et annerledes verv siden det kun er kongen i statsråd som kan kaste de representantene. Det KK har lagt i ordet praksis er å se på utdanningsutvalget og hvordan det velges til dette. Det velges samtidig som man velges til fagpolitisk ansvarlig. Det er ikke slik at vi ønsker å kvitte oss med noen. SP kan også gå imot sine egne vedtekter om man ønsker det med 2/3 flertall. Dere har mange muligheter, William kan ha vervet, varaen kan få det, noen nye kan velges, plassen kan stå tom, ja det er mange muligheter og dere må bare bestemme hva dere vil. Dette vervet fulgte med et annet og da er det naturlig at det faller fra når det vervet faller fra. Hva er konsekvensen ved at AU ikke er representert der? Det jeg tenker er intensjonen med at AU skal være representert er at vi skal ønske å få inn SP sin politikk der og dersom det nå ikke blir en fra AU som sitter der kan vi ha formøter med den som sitter med den. Dette er en sensitiv sak og dermed burde KK kunne be om rådgivning fra andre, slik at vi vet at det vi gjør er korrekt. Spesielt siden det er en sensitiv sak. Det at AU skal være representert, KK har tolket det dit hen at nå er det ingen fagpolitisk ansvarlig og da burde en ny person velges av SP. Vi har vært tydelige tidlig i prosessen på at dette skal være en åpen sak og KK har forsøkt å tolke vedtektene etter beste evne, men ønsker åpenhet rundt det. Jeg skjønner godt hvor dere kommer fra, men det er en forskjell på følgeverv og verv som kommer som en konsekvens av. Så lenge det ikke var en del av den forrige diskusjonen om mistillit er det feil å tolke i ettertid. Vi er nok uenige om tolkningen. Forslaget til KK er at mannlig vara rykker opp, dette strider mot premisset om at AU skal sitte der. Kanskje vi ikke trenger diskutere alle detaljene nå, men bestemme hva SP vil gjøre i denne saken. Hvis det er sånn at fagpolitisk ansvarlig får et ansvar som fører med stillingen vil den arbeidsoppgaven falle bort om stillingen gjør det. Jeg forstår ikke hvorfor vi argumenterer for at en arbeidsoppgave som representant for AU i et utvalg skal forbli etter at vervet har falt bort. Det er separate verv, men man får frikjøpt deler av tiden som fagpolitisk ansvarlig for å gjøre disse oppgavene. 13

14 Det var en som ønsket å stille og siden fagpolitisk ansvarlig får det vervet var det ingen som opplyste om at SP kunne overprøve det på valgmøtet. Dette ble mer komplisert enn jeg trodde det skulle være. Det er litt rart med denne varaen som burde rykke opp når det er AU som skal representeres i utvalget. Jeg forstår at det er et verv som føler av et annet verv, men det var ikke de vervene vi behandlet mistillit mot. Vedtak: KK sin tolkning står siden forslaget til vedtak falt. 14

15 Studentparlamentets prioriteringer fra kvalitetsmeldinga PSak 15/17 Leder innledet. Det har kommet en stortingsmelding om kvalitet i utdanning. Den har mye studentperspektiv og gir rom for at vi nå kan få jobbet mye med kvalitet i utdanning på HiOA. Det er noen krav i meldingen som HiOA må forholde seg til og noen forslag til forbedringer. Oppsummering: Under er det ramsa opp dei ulike tiltaka, verktøya og rammene som er nemnd i kvalitetsmeldinga som legg hovudvekt på der institusjonen skal ta ansvar. AU ønskjer Studentparlamentets innspel på kva tre tiltak ein ønskjer å prioritere for gjennomslag på HiOA. a) HiOA skal jobbe for å redusere uønska fråfall for å betre gjennomføringa av studiene b) HiOA skal sørge for betre heilheit og samanheng i våre studieprogram, og sørge for utanlandsopphald og arbeidslivskontakt c) HiOA skal auke bruken av studentaktive læringsformer d) HiOA skal i større grad bruke digitale verktøy å støtte læring og forankre bruken av det i fagplanar, emneskildringar og arbeidskrav e) HiOA skal auke den kontinuerlege utviklinga av den pedagogiske kompetansen for dei vitskaplege ansatte i kombinerte stillingar f) HiOA skal jobbe for å minske variasjonen i faglege standardar, ved å utarbeide tydelege sensorveiledningar og stille høgare krav til studentane g) HiOA skal legge til rette for at ein mangfaldig studentpopulasjon skal lukkast i sine studiar h) HiOA skal jobbe for ein god dialog med Oslo kommune og SiO for å førebygge einsemd [ensomhet] og psykiske problem i) HiOA sitt styre skal legge vekt på å utvikle utdanningar først og fremst der dei har ein tilstrekkeleg forskingsbase j) HiOA sine fagmiljø skal lage velfungerande og forpliktande skildringar av dei kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse studentane skal oppnå etter fullført utdanning 15

16 k) HiOA skal jobbe for at alle studieprogram (bachelor og master) skal gi studentane innsikt i korleis kunnskapen utviklast i dei ulike faga og kva som kjenneteiknar anerkjend akademisk og vitskapleg praksis i dei relevante fagdisiplinane l) HiOA skal samhandle med samfunns- og arbeidsliv på studieprogram- og institusjonsnivå, og utvikle studieprogram og læringsutbytte i samarbeid med arbeidslivet m) HiOA skal sikre at lærings- og vurderingsformer som nyttast understøtter dybdelæring og er eigna for at studentane skal nå det fastsette læringsutbyttet n) HiOA skal løfte utvikling av digitale løysingar til eit strategisk nivå og definere mål og tiltak knytt til digitalisering av læringsprosessar o) HiOA skal auke andelen studentar som reiser på utveksling p) HiOA skal utvikle tilbod for dei mest talentfulle og motiverte studentar, til dømes med bruk av forskarlinjer i enkelte studiar q) HiOA skal ta i bruk en stilling som «praksisprofessor» r) HiOA skal i større grad prioritere utdanningskvalitet i ressursfordeling, strategi og kommunikasjon s) HiOA skal jobbe for at fagleg verksemd og studietilbod har tilstrekkeleg fagleg nivå, og at styret sørger for samanslåing av fagmiljø der det er nødvendig t) HiOA skal tilgjengeleggjere informasjon om sine studieprogram u) HiOA skal investere meir i forsking på og utvikling av eigen utdanning og undervisningspraksis v) HiOA skal auke samarbeid og deling av læringsressursar på tvers av universitet og høgskular Det ble åpnet for debatt. Praksisprofessor er et begrep det er litt uklart hva betyr kom det frem. Det viktigste punktet er kanskje forslag f. Mange av kravene vi stiller til høgskolen inneholder også studentene og det er på tide at vi står på disse kravene. Jeg har skrevet ned de tre jeg tenker vi burde prioritere, det er f, e og u. Dette kommer det er forslag på. Punkt e har vi snakket om lenge og det er viktig at foreleserne har evnen til å lære bort. Punkt k henger også sammen med studiekvalitet, det er det ikke alle punktene som nødvendigvis gjør. 16

17 Jeg ønsker å fremme punkt j, dette har HiOA vært litt dårlige på før. Det er viktig at høgskolen er nøye på hvordan de beskriver sine studier og hva de skal sitte igjen med etterpå. Studentene må kunne vite godt hvem de er når de er ferdige. Punkt i, det er veldig viktig i en universitetsprosess å ha et tydelig forskningsfundament i alle utdanningene våre. Slik at alle utdanningene våre er på et basisnivå. Sånn som jeg som går yrkesfaglærer, hos oss er det begrenset hvor mye forskning som kan knyttes til det. Det er manglende kunnskap oppover som fører til dårlige krav på bachelornivå. Pedagogikk er vi flinke på og dette har man mange muligheter innenfor. Forslaget på å prioritere j er jeg enig i. Det er ikke alle som vet hva de skal bli av utdanningen sin heller ikke godt ut i andre året. Står det noe mer om praksis i denne Stortingsmeldingen? Med forbehold om noe jeg har oversett tror jeg dette er alle punktene fra meldingen. Man er fornøyd med mange av punktene, men ikke alle og det er en del punkter man kunne tenkt seg at var lagt til. Det kom inn ønske om å prioritere f, h og j. Når vi får muligheten til å vise HiOA hva vi mener er viktigst i forhold til studiekvalitet må vi holde prioriteringene og kanskje ikke her fokusere på ensomhet, selv om det er viktig. Tydeligere sensorveiledninger er jeg veldig enig i. Når det gjelder psykisk helse er det et veldig viktig punkt for studenter, for de sliter med det, men dette er en melding om kvalitet i utdanningen og da burde vi fokusere på det. VI skal senere vedta et velferdspolitisk dokument og vi jobber opp mot dette i Velferdstinget. Jeg er litt uenig i punkt p, da starter vi en eliteskole og vil forskjellsbehandle studentene. Vi burde heller bygge opp de som ikke er like flinke istedenfor å bidra til økte forskjeller. Jeg skal også snakke ned et punkt, punk t, ja skal vi ikke det uansett og det blir dekt av punkt j. Jeg er enig i punkt p, men også litt uenig. Det er fint å prøve å ha studenter på likt nivå, men det er dumt å ikke gi muligheter til at de flinke skal bli enda flinkere. Det er viktig å også ha et system for å fremheve de dyktigste blant oss, spørsmålet er hvor mye ressurser som skal gå til det. Jeg tror de kan fremmes i dagens system. Om man skal bruke mye ressurser på noen studenter kan de brukes bedre på helhetlig studiekvalitet. Det ble fremmet forslag om å prioritere punkt d. 17

18 Bruk av digitale verktøy er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel og vi burde snakke om hvordan vi skal bygge opp gode studieprogram. Og der er det et verktøy og ikke et mål. Jeg er enig i at det er et verktøy og her kan vi prioritere et verktøy. U og i er ikke det litt av det samme, bare litt annet språk? Jeg vil fremme e, f og j fordi jeg tror det kan skape en solid grunnpillar for HiOA sin videre utvikling. Her får vi god pedagogisk utvikling og minsket variasjonen i faglig standard. Når det gjelder forskerlinja og tanken om å bli universitet, da er det vel viktig å få et forskningsmiljø som involverer studenter. Jeg skal snakke ned forslag a, jeg tror at om vi gjør alle tingene vi ønsker riktig så vil man ha nedgang i frafallet. Forslag e, dette er noe vi ikke burde ha som en hovedprioritering siden vi uansett skal lage et system for pedagogisk merittering. Også ønsker jeg å fremme forslag om i. Pedagogisk kompetanse, det er viktig å huske på at man skal være gode på å undervise. Vi trenger et system som belønner alle som satser på undervisning. Jeg vil fremme punkt l, dette er veldig viktig. Samarbeid med arbeidslivet allerede tidlig er viktig for en relevant utdanning. Forskningsfundamentet er viktig for å skille oss fra fagskoler og den skjer her og ikke på arbeidsstedene. Det kom inn ti forslag til prioriteringer. Det ble gjennomført et preferansevalg i forhold til de foreslåtte punktene: A, D, E, F, H, I, J, L og U Studentparlamentets tre prioriterte tiltak fra stortingsmeldinga Kultur for kvalitet i høyere utdanning: - F - J - E Forslag til vedtak: Studentparlamentet vedtar de prioriterte tiltakene (F, J og E). 18

19 Fellesemne på HiOA PSak 16/17 Leder innledet i saken. Ledelsen på HiOA er veldig positive til et fellesemne, kanskje et teknologisk emne, techfil. Jeg synes techfil er et gøy navn. Istedenfor å tenke at teknologi er noe som inder HiOA sammen, så burde man tenke at profesjonene er det som binder oss sammen. Hva med å be senter for profesjonsstudier hva som er fellesnevnerne i profesjonsutdanningen og lage et emne av det. Teknologi er viktig, men det kommer best inn i grunnutdanningen. Innovasjon og det å starte en bedrift kan være et slikt fag. Dette faget burde først og fremst inneholde yrkesetiske utfordringene generelt, slike emner må være generelle. Jeg synes ikke det er en dum tanke med et felles fag, men det som er vanlig praksis i fellesemner på universitetene er at modellene tilpasses gjerne til de ulike fakultetene. Man kan vurdere å videreutvikle etikken. Sikter man med dette til UiO og ta over dannelsesfagene er det det man ønsker? Eller skal vi satse på profesjonene. Det har blitt brukt ordet Exphil, men grunntanken er ikke å gå til disiplinfagene, men man skal se om det er emner eller temaer på HiOA som er spesifikke for våre samfunnsutfordringer. Det er fint at man vurderer hva man har til felles, det er ikke dumt å ta utgangspunkt i etikk eller metodefag, men man burde se på hva som er spesifikt for oss og hva som gjør oss bedre. Jeg er for fellesfag, da dette for eksempel gjør det lettere å bytte studium, men det er viktig å ikke bestemme seg for å ha fellesfag bare for å ha det. Det må være en god grunn til det. På vegne av mitt fakultet heller jeg mot et technofag. Jeg er enig i at teknologi er veldig viktig i utdanningene våre, men det er mer en ting og derfor burde man ikke ha tekniske fag som omhandler teknologi generelt. Når det kommer til exphil og exfac, om HiOA skal stille på lik linje som andre universiteter, hvorfor finne opp hjulpet på nytt? Når det kommer til de emnene må man huske på at HiOA er veldig yrkesretta. De emnene kan være nyttig for deg som student, men personlig mener jeg det er ubrukelig senere i livet, så for vår studentmasse er det kanskje ikke veien å gå. Jeg hatet exphil når jeg tok det, men jeg ser verdien i det og ser at det var nyttig. Jeg synes ikke det er et dumt fag, men vi har en profesjonsrettet profil og det er det viktig å ha i bakhodet når man snakker om felles emner. 19

20 Er det noe vi alle har bruk for? Ja, det er det selvsagt. For eksempel evnen til å tenke kritisk, studentene burde blir opplært til å tenke hvorfor. Vi kunne hatt en emne som het «hvorfor». PÅ sykepleie har vi en spesifikt emne om etikk i vårt fagfelt, hvilke emner i vår utdanning vil bli borte om vi får et fellesemne som er mindre spesifikt. Logikken i å bruke PC kan være fint å lære. Det å søke og bruke PC effektivt kan også være gode verktøy i det faget. Jeg går bibliotek og informasjonsvitenskap, jeg mener alle burde ha informasjonskompetanse i grunnsteinen. En del fag som ikke har etikk burde også hatt det. Informasjonskompetanse har vi en resolusjon om som vi vedtok i høst. Det med fellesemne kan være problematisk. Vi har en del utdanninger som må følge en rammeplan. Hvor skal de studiepoengene tas fra de fagplanene som ligger i dag. Og en del av fagplanene er nasjonalt bestemt, skal da et fellesemne legges oppå? Tenk litt over det. Etikk og samfunnsutvikling burde være temaer vi tenker på i et slikt fellesemne. Vi har mange kurs på høgskolen som lærer oss hvordan å søke etter kunnskap. En kompetanse for å følge med på forskning også etter vi er ferdig utdannet, det ville vært fint. Det burde ligge inne i et fag at du vet hvordan du skal søke. Informasjonskompetanse er viktig for alle fagmiljøer. Det å stille spørsmål om hvorfor er også en del av dette, det er en forutsetning for å komme seg gjennom høyere utdanning å ha kompetanse om dette. Intensjonen til ledelsen med et teknologisk fag er ikke et IKT kurs, men et overordnet prinsipielt kurs. Teknologi i omstilling, som har fokus på endringene teknologi fører til og etikken som teknologien fører til spørsmål rundt. Det er ikke sagt noe om form i dette. Kanskje ikke det skal gi studiepoeng, men at man setter av en dag, at det er et kurs eller et frivillig emne som de som ønsker det tar. Kanskje det skal bakes inn i hvert enkelt studie. Ikke tenkt for mye på formen, men hva som er felles tema eller hva man trenger i arbeidslivet. Dette er bra, men kanskje kompetansen til foreleserne innenfor IT må heves først. Dette med studiepoeng, det er ikke en tradisjon for enkeltemner på høgskolen. Hva skal man bruke de ekstra studiepoengene til? Jeg synes det er viktig å belyse at om dette emnet skal være felles for alle utdanningene på HiOA vil det være veldig vanskelig å finne noe som er helt felles. Kanskje det da er mer hensiktsmessig å tilpasse de til fakulteter eller institutter. 20

21 Det har vært mye snakk om digitale ferdigheter og informasjonsbruk. For å komme inn på høgskole må man også ha generell studiekompetanse og derifra skal man ha ferdigheter om enkle digitale hjelpemidler og kildekunnskap. Det er krav til videregående skole. Jeg er enig i at det skal være en del av videregående opplæring, men det er allikevel ikke alle som kan det etter det. Vi har en veldig stor andel som ikke kommer rette fra videregående, kanskje ikke de hadde de kravene når de gikk der. Jeg forstår poenget ditt og skulle ønske at det stemmer, men alle er ikke kompetente på dette området. Hvor skal vi sette det inn og hvilke fag skal eventuelt tas ut. Jeg synes ikke vi skal ha det bakt inn i studiet, for eksempel på mitt studie er alt allerede obligatorisk og om noe tas ut mister vi noe av læringen som skal være i mitt studie. Om det skal være et frivillig kurs kan man heller henvise til læringssenter og bibliotek har allerede de mange gode kurs som er frivillige og tilgjengelige. Vi ser at mange ikke da benytter seg av muligheten. Hvor man skal få plass til et kurs er den vanskeligste delen av dette. Skal det ha en reell verdi må det innbakes i graden og da må alle undervisningsplanene på HiOA tilpasses. Skal det være må det være for en grunn. Derfor må vi finne ut hva som er felles og fordype oss i det. Informasjonskompetanse er noe først og fremst bibliotekarer har, kildekritikk burde alle ha ikke nødvendigvis informasjonskompetanse. Jeg har studert i Tyskland og der hadde vi en grunnpakke med felles emner som kan kunne velge blant og man kunne tilpasse til sitt studie. Man kunne altså velge mellom en grunnpakke av ulike fag. Jeg er innstilt på at det ikke er en oppgave som kan være relevant for alle. Derfor støtter jeg opp under kildekritikk og forskningsetikk, dette er viktig for eksempel mitt studie og vi ser ikke mye på det før det siste året. Felles utfordringer, hva ligger til grunn, hva er de felles utfordringene i forbindelse med at vi skal møte arbeidslivet? Hva møter oss og hva er det vi mangler. Det er viktig å se på hva som allerede finnes i studiene, mange studieløp er allerede presset på tid. Hva finnes i studiene allerede, finnes det noe der vi kan jobbe videre med? Vedtak: AU tar med seg Studentparlamentets innspill i det videre arbeidet med ordninga 21

22 Struktur for Politisk dokument om velferd PSak 17/17 Sunniva innledet i saken. Det burde legges til Velferdstingene i Norge og ikke bare VT i Oslo og Akershus. Det burde være helhetlig og snakke litt om alt uten å gå for mye i detalj. Dette fordi vi ikke skal tråkke VT for mye i føttene. Vi burde derfor ha en del generell politikk som AU kan bruke ved behov. Med mindre man vil vedta konkret politikk som skal lobbes inn i VT. Det er nå mulig å komme med tilleggspunkt eller uenigheter til det som foreligger. Punktene under perspektiver og kvaliteter er det vanskelig å si noe om siden det er veldig mange ord, men ingenting konkret om hva de inneholder, så de står ikke i en kontekst. Det er vanskelig å diskutere hva vi ønsker i et dokument når det er så stor ord som helse. Derfor burde vi heller senere diskutere hva vi ønsker at det skal inneholde etter det foreligger et mer utarbeidet forslag. For eksempel det at punktene er fine, men at vi ikke skal gå for dypt inn i de er et innspill som er fint å ha med videre i prosessen. Jeg ønsker å snakke mer om denne saken når vi har litt mer å gå på. Dette er vanskelig å være uenige i og disse punktene er studentvelferd. Men bare spør om det er noe dere lurer på rundt hva studentvelferd er. AU sitt mål er at det skal foreligge et mer utarbeidet utkast til neste møte. Det er noen ord jeg ikke forstår hva som menes med og noen er veldig like, for eksempel mangfold og inkludering. Hva mener vi med bærekraftighet og nærhet (er det til ting eller mennesker)? I VT bruker man bærekraftighet ofte og relativt bredt. Kanskje vi ikke trenger å ha med nærhet videre. Jeg ønsker meg et mer konkret utkast før vi går videre med diskusjonen. Jeg tror det som menes med nærhet er at studentvelferden skal være der studentene er. Sånn som jeg forstår dette vil han at vi skal lage et dokument om hva HiOA kan gjøre i forhold til velferd. Hva legges i dette med økonomi, studiestøtte etc. Dette finnes jo allerede. Dette går ikke bare på hva vi skal mene opp mot HiOA, men også de. Der det står aktører ser dere hvilke aktører som er med i saken. En del av velferden er også økonomisk trygghet. Økonomisk trygghet er en del av studentvelferd. Vi har også Lånekassen og dette er et eget punkt fordi vi for eksempel kan komme til å ønske mer studiestøtte eller en annen semesteravgift. 22

23 Sånn som det er nå har ikke AU noe bakgrunn når de skal uttale seg om velferdspolitikk, representantene i VT har heller ikke noe å se til. Dette blir derfor et fundament for deres grunnleggende tanker om studentvelferd. Dere må derfor lage et dokument som ivaretar dere som studentmasse og som gir studentpolitikerne noe å lene seg på. Vi må også se på hvordan informasjonen kommer nedover. Hvordan får studentene vite om tilbud og mulighetene for å engasjere seg. Kanskje vi kan forholde oss til dette som en orienteringssak også kan vi senere diskutere utkast til dokumentet som blir laget på disse punktene. Jeg vil oppsummere litt. Vi har vedtatt at vi skal utarbeide et velferdspolitisk dokument, dette skal fungere som en retningslinje for de i AU og VT for å vite hva vi ønsker for våre studenter og hva er viktig for de. Jeg ønsker meg et utkast som da er litt lettere å diskutere. Vedtak: Læringsmiljøansvarlig tar med seg tilbakemeldingene fra Studentparlamentet i det videre arbeidet med utviklingen av Politisk dokument om velferd 23

24 Presentasjon av vedtektsendringsforslag PSak 18/17 Kontrollkomiteens leder, Christoffer innledet. I henhold til vedtektene skal vedtektsendringsforslag legges frem skriftlig på et møte og diskuteres og stemmes på neste. Det er noen ting de ønsker å kommentere i forhold til forslagene. Forslag 6: Her har det blitt en feil, i ny tekst skal det stå kalenderår og ikke studieår. Forslag 15: Dette ønsker KK å trekker og det vil dermed ikke bli diskutert på neste møte. forslag 1 Forslag 2 Forslag 3 endring Endringsforslag endringsforslag Strykningsforslag Linjenummer hele teksten hele teksten linje 24 gammel tekst tall skrevet numerisk, korrekt bruk av én og ett SP 12. SP skal ha minst 6 ordinære møter, samt et valgmøte. Endring Alle henvisninger til tall i tekst skives om så det står likt i hele dokumentet, samt å korrekt bruk av én og en, samt et og ett henvise til studentparlamentet som Studentparlamentet i hele teksten ny tekst tall skrevet fonetisk og numerisk ( én (1)) Studentparlamentet begrunnelse konsekvent og korrekt bruk. Vi har en oversikt konsekvent det står i paragraf også. Det trenger ikke å stå to steder 24

25 628 forslag 4 forslag 5 Forslag 6 endring Strykningsforslag Endringsforslag Endringsforslag Linjenummer linje 33 linje 30 Linje 38 Gammel tekst... som det er faste representanter.. Fakulteter som har flere studiesteder skal være representert fra to studiesteder Studentparlamentet skal ha minst 6 ordinære møter, samt et valgmøte pr studieår. Endring Ny tekst... som det er representanter.. Fakulteter som har flere studiesteder skal ha representanter fra alle studiesteder Studentparlamentet skal ha minst 6 ordinære møter, samt et valgmøte pr studieår. Begrunnelse faste, valgte og representanter brukes om hverandre i dokumentet vi har ikke lenger to studiesteder, men tre; Da dette kan endre seg i fremtiden formulerer vi det mer tidløst Møteåret følger parlamentet og ikke arbeidsutvalget, det burde reflekteres i vedtektene

26 631 Forslag 7 Forslag 8 Forslag 9 endring Endringsforslag Endringsforslag Tilleggsforslag Linjenummer linje 39 linje 41 Linje 45 Gammel tekst Valgmøtet skal avholdes før 10. mai...., Høgskolestyrerepresentanter Alle Studentparlamentets møter skal føres for åpne dører. Endring Legge til ", med unntak av mistillitssaker, jmf " Ny tekst Valgmøtet skal avholdes før 10. mai, og etter NSO sitt landsmøte..., Høgskolestyret,... Alle Studentparlamentets møter skal føres for åpne dører, med unntak av mistillitssaker, jmf Begrunnelse Dette er i dag praksis Setningen beskriver hvilke utvalg og komitéer det skal velges til. Greit å være konsekvent Det er greit å nevne unntak for reglen og referere til hvor i vedtektene man finner regler for dette

27 634 Forslag 10 Forslag 11 endring Tilleggsforslag Endringsforslag Linjenummer etter linje 88 linje Gammel tekst ingen tekst 6.1 Dersom personer valgt av Studentparlamentet bryter vedtektene, bryter med taushetsplikt, er økonomisk utro,, bryter med taushetsplikt, er økonomisk utro, eller på annen måte ikke skjøtter sitt verv kan det stilles mistillit ovenfor personen. Endring bytte ut på annen måte ikke skjøtter sitt verv med, av andre grunner mister parlamentets tillit Ny tekst Begrunnelse 6. Én person kan kun sitte i Arbeidsutvalget tre(3) år av gangen KK mener at det burde være en maks grense for hvor mange år man kan representere studentene uten å selv være student 6.1 Semesterregistrerte studenter ved HiOA og personer valgt av Studentparlamentet kan fremme mistillit mot personer valgt av Studentparlamentet. 6.2 Mistillitsforslag skal fremmes til Arbeidsutvalget. Om mistillitsforslaget stilles mot Arbeidsutvalget skal mistillitsforslaget fremmes til Kontrollkomitéen 6.3 Mistillitsforslag skal behandles på ekstraordinært møte senest tre(3) uker etter at det er blitt fremmet. 6.4 M istillitsforslag behandles i lukket møte. Saken skal behandles i åpent møte dersom personen det gjelder krever det.innkalling til ekstraordinære møter skal følge saksgangen til ordinære møter

28 637 Forslag 12 Forslag 13 endring strykningsforslag endringsforslag Linjenummer linje linje Gammel tekst 7.1. Arbeidsutvalget har gjennom leder eller leders stedfortreder arbeidsgiveransvaret for de tilsatte knyttet til Studentparlamentet I saker som behandles av Studentparlamentet og dets organer skal forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelde. Representanter som berammes av denne fratas stemmerett i den angjeldende sak. Endring Ny tekst ingen tekst 9.1. I saker som behandles av Studentparlamentet og dets organer skal forvaltningslovens bestemmelser Begrunnelse Nei, det har de ikke. Konsulentene er ansatt av HiOA og er underlagt HR-avdelingen Korrekt gramatikk

29 640 Forslag 14 Forslag 15 endring endringsforslag Endringsforslag Linjenummer linje 168 Hele dokumentet Gammel tekst /3 absolutt flertall: Mer enn 2/3 av de valgte representanter i Studentparlamentet stemmer for. Endring Ny tekst /3 absolutt flertall: Mer enn 2/3 av representantene i Endre komiteer til komitéer, en til én der det omtaler den numeriske Begrunnelse valgte og faste brukes om hverandre i dokumentet, vi ønsker å fjerne begge da de er overflødige Fordi Eventuelt Resolusjonen som ikke gikk gjennom forrige gang. Jeg er glad vi startet denne debatten og som internasjonal student kan jeg fortelle dere at vi er bekymret for mangfoldet. Noen av professorene har snakket om dette og skrevet om dette, men vi som studenter må også bry seg om saken. Ved mitt universitet har vi norske studenter flere måneder hvert år, det er derfor synd at ikke noen fra Uganda skal kunne komme hit. Jeg ønsker derfor at dere skal komme til meg, diskutere saken med meg og hjelpe meg slik at vi kan komme med et forslag og at SP kan uttale seg om dette. 650 Møtekritikk 29