Brukarane tar over. Den digitale revolusjonen er i gang. nr , årgang 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukarane tar over. Den digitale revolusjonen er i gang. nr. 3 2008, årgang 5"

Transkript

1 Brukarane tar over Den digitale revolusjonen er i gang nr , årgang 5

2 leiar Petter Bae Brandtzæg Marika Lüders eborger 2.0 Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon eborgaren «Et hovedproblem er imidlertid manglende åpenhet og tilgjengelighet til offentlige data. Åpenhet og enkel tilgang til offentlige data er nødvendig om de skal kunne gjenbrukes og gjøres nyttig i andre kontekster. Per i dag holdes offentlige data i stor grad skjult for den enkelte borger. Enten fordi åpenhet koster penger, på grunn av gamle holdninger, eller fordi dataene er lagret på en slik måte at de ikke er tilgjengelige eller søkbare for et større publikum.» SINTEF: Petter Bae Brandtzæg/Marika Lüders: eborger 2.0 Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon ISBN: Reglane for kommunikasjons- og informasjonsspreiing er i ferd med å bli fullstendig omdefinert. I prinsippet kan alle borgarar no både produsere og dele informasjon. Ein ny SINTEF-rapport viser at det er stor skilnad i alder og bruksmåte. Google-generasjonen brukar Internett mest heile tida, deltek i nettsamfunn, deler og kommenterer. Men det er også denne generasjonen som er minst tilfreds med kva det offentlege tilbyr av informasjon. Kultur- og reisetips ligg høgt på trefflista over kva brukarane i nettsamfunna finn nyttig. Den unge eborgaren utfordrar abm-institusjonane. Samlingsforvaltarane eller skrankepavane som dei har vorte kalla på eit meir folkeleg mål er i ferd med å få ei ny og hissig brukargruppe som ikkje godtek kvifor dei ikkje finn ut kva samlingane faktisk inneheld. Denne månaden legg ABM-utvikling ut søknadene om utviklingsmidlar på Internett. Kven som helst, kor som helst, kan ved nokre tastetrykk skaffe seg innsyn i kva det er søkt midlar om og kven som får pengar. Det bør vere av stor offentleg interesse kva norske arkiv, bibliotek og museum syslar med av utviklingsplanar og korleis ABM-utvikling prioriterer og fordelar 26 millionar kroner av skattebetalarane sine midlar. Det kjem sikkert reaksjonar. Både frå søkjarar som ikkje hadde tenkt at det dei skreiv skulle bli tilgjengeleg for Gud og kvar mann, frå konkurrentar som vil vite meir om det som står og som blir skuffa når dei ikkje får innsyn i intern saksbehandling, og frå andre statsinstitusjonar som får søkelys på korfor ikkje også dei gjer arkivjournalen gjennomsiktig. Rapporten rår det offentlege til å tenke fundamentalt nytt i forhold til distribusjonsmekanismane for offentleg informasjon og tenester. Mitt råd til statsråd Heidi Grande Røys er enkelt: Lytt til dei unge! eborgar2.0 = «ein borgar som produserer og deler offentleg informasjon med andre på Internett» 2 abm Atle Faye Framsidefoto: Heine Pedersen/Scanpix I dette nummeret har vi valgt å la den ungdommelige hånda som stikker opp av folkehavet på Roskildefestivalen symbolisere hovedtemaet vårt: Den digitale revolusjonen. Institusjonene, slik de har vært vant til å framstå, er i ferd med å bli satt ut av spill. Og ingen er mer glad og entusiastisk for dette enn en gammel talsmann for en hederskront institusjon, fylkesarkivet i Sogn og Fjordane: Gunnar Urtegaard. Urtegaard er i dag direktør for den nystarta avdelinga Digitalt ABM i ABM-utvikling. Han opptar, som naturlig er, stor plass i dette bladet.

3 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 Innhald ABM Paradigmeskifte side 6 25 «Det skjer eit paradigmeskifte i ABMsektoren», skriver Gunnar Urtegaard i dette bladet. «Dette vil utfordra arkiv, bibliotek og museum i eit omfang som saknar sidestykke». Det er dette skiftet som danner hovedtemaet vårt denne gangen. Da verden kom til Oslo side En ny bok viser, i bilder, hvordan livet i Oslo lot seg påvirke av internasjonale strømninger på 60 og 70-tallet Hvor mange etasjer har Deichman? side 30 Ja, svarer Vaktmesteren i denne utgavens Stillingsbeskrivelse. ABM nr årgang 5 Utgjevar: ABM-utvikling Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Direktør Leikny Haga Indergaard. Ansvarleg redaktør: Atle Faye Redaksjon: Anna Benedicte Stigen, Siv Bente Grongstad (permisjon), Harald Skeie, Chris Erichsen Formgjeving: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Zoom Grafisk Opplag: ABM-utvikling Postboks 8145 Dep Oslo Tlf: ISSN: Arkivereren side 32 Jens Christian Hauge var den tilbaketrukne grå eminensen. Ingen fikk innsyn i hva som drev han og hvordan han utøvde makt, før nå. Det har vist seg at han arkiverte så godt som alt, fra flørtelapper på gymnaset til hemmelige brev vedr tungtvannssalg til Israel. ABM-ABONNEMENT Pantone 459 c6 m7 y55 k0 r242 g255 b140 Pantone c0 m43 y87 k0 r249 g161 b58 Pantone c0 m87 y83 k30 r179 g52 b40 Pantone #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 ABM er gratis og vert sendt til alle arkiv, bibliotek og museum. Ønskjer du 7547 c72 m64 y62 k59 r47 g49 b50 å abonnere på bladet, send e-post til med namn, adresse, postnummer og stad abm 3 Pantone Pantone Pantone Pantone Cool Gray 1M

4 Foto: Bjørn Djupvik Pris til EFN Prisen for fremme av fri programvare gikk i år til Elektronisk forpost Norge (EFN) for deres arbeid med åpne standarder. Norwegian Unix User Group (NUUG) og Høgskolen i Oslo (HiO) står bak prisen på kroner. Formålet er å øke oppmerksomheten rundt fri programvare og åpne standarder, og belønne enkeltpersoner eller grupper i Norge som utmerker seg med sin innsats. I 2008 deles prisen ut for sjuende gang. I sin begrunnelse skriver juryen bl.a.: «Vinneren har etablert seg som en ledende forkjemper og premissleverandør i den norske samfunnsdebatten på vegne av åpne standarder, for frie lisenser, liberal opphavsrett, vern av bruker- og forbrukerrettigheter, og for brukereid og brukerstyrt programvare, som først og fremst vil si fri programvare. Årets vinner står bak mange artikler, høringsdokumenter, pressemeldinger, åpne brev og annet som har påvirket oppfatningene til både massemedias representanter, meningsdannere og mannen på gata.» Sats på pensjonistene! Framtidens vinnere blant publikumsjagerne er de som satser på pensjonister. Det er den gruppen som vokser mest. Stein Andreassen, tidligere leder for Norsk Rockforbund, har rådet klart til kulturinstitusjoner som sliter med publikumskontakten. På et møte for kulturinstitusjoner i Stavanger presenterte han en undersøkelse om institusjonenes kulturarbeid, på bestilling fra Stavanger kommune. Det er en enorm forskjell på virkemidlene til for eksempel Checkpoint Charlie (rockklubb red anm) og Arkeologisk Museum. Likevel er det mange elementer og metoder som kan overføres, sier Andreassen til Aftenbladet. Direktør for Stavanger Symfoniorkester (SSO), Thorstein Granly, ble tydelig inspirert av Terje Harlo fra Studentersamfunnet Folken sin presentasjon om hvordan Facebook, Myspace, Underskog og andre internettforum kan brukes som informasjonskanaler. Vi får presentert helt nye virkemidler som vi kan ta i bruk. Myspace og Facebook som Folken viste til her, er kanaler også andre institusjoner må utvikle, sier SSO-direktøren, og legger til: Som institusjon er man nødt til å tilpasse seg virkeligheten i dagens samfunn. Jeg tror først og fremst på det personlige møtet, men for dem under 30 år er det digitale møtet minst like viktig. Men dette sa han altså før Andreassen rådet institusjonene til å satse på pensjonistene 4 abm

5 ISBN ISBN Skrift-#47-omslag-ss.indd :54:41 Google inngår forlik Google melder at de har inngått et forlik som løser alle juridiske problemer knyttet til prosjektet Google Book Search. Prosjektet innebærer å digitalisere millioner av bøker og gjøre dem søkbare over Internett. Det ble kritisert av forfatterorganisasjoner og forlag som mente at den krenket opphavsretten. I USA førte dette til at Google ble saksøkt av forfatterforeningen Authors Guild og av forleggerforeningen Association of American Publishers. Forliket gjør at organisasjonene trekker sine søksmål, forutsatt at det godkjennes i retten. Google betaler til sammen 125 millioner dollar. Disse skal gå til å etablere et eget register for opphavsrett til bøker, «Book Rights Registry», kompensere forfattere og forlag i samsvar med innleverte krav, og til å dekke opphavsrettshavernes saksomkostninger. Forliket gjelder bare USA. Figurteatermuseum Petrusjka Teater ble etablert i 1978 som Trondheims første frie teater med figurteater som scenespråk. I forbindelse med teaterets 30års-jubileum åpnet det nylig en utstilling på Trøndelag folkemuseum. Teaterets ønske er at det store materialet som de har samlet på seg gjennom sin eksistens skal bli tilgjengelig for flest mulig. Derfor blir nå Petrusjka Teaters samling av dukker og figurer, kostymer, scenografi, fotos og arbeidsskisser, film, video og musikk, i sin helhet gitt som gave til Trøndelag Folkemuseum. Forutsetningen for gaven er at museet forvalter og formidler samlingen i et eget Figurteaterhus. Utstillingen som skal vises fram til påske 2009 viser bare en liten forsmak på hva Figurteaterhuset engang skal romme. Det gamle Gråbygget som engang var museets administrasjonsbygg, skal bli et eventyrlig hus fullt av uventede opplevelser, forhåpentligvis om ikke altfor lenge. Her skal hele samlingen av teateropplevelser fra Petrusjka Teater gjøres levende igjen, gjennom spektakulære og skiftende utstillinger, omvisninger og workshops, her skal en liten bit av trøndersk teaterhistorie bygges opp og synliggjøres. abm-skrift #50 abm-skrift #47 abm-skrift # abonnér på abm-skrift! viktig og vakkert utvalgsprinsipper for fotografi #51 les for meg, pliiis! om barn, litteratur og språk REDAKSJON: TRUDE HOEL, LIV BEATHE BRÅTHEN OG MONICA KAASA #47 PÅ NETT? TILGJENGELIGHET OG WEB I abm-sektoren ABM-skrift blir gitt ut av ABMutvikling. Skriftserien inneholder fagrelevant stoff for hele abmsektoren og fås gratis standard FOR GJENSTANDSKATALOGISERING #48 ved henvendelse til ABM-utvikling, Alle er også tilgjengelige i pdf-format på # :10: abm 5

6 Digital revolusjon Foto: Kristin von Hirsch «Tendensen er tydeleg. Det skjer eit paradigmeskifte i abm-sektoren. Dette vil utfordra arkiv, bibliotek og museum i eit omfang som saknar sidestykke. Om nokre år, når me ser attende, vil me tydeleg sjå styrken i dette skiftet. Me vil snakka om tida før og tida etter. Me vil og sjå at endringane gagna alle; brukarane, institusjonane, abm-sektoren og fagtradisjonane. Endringane og konsekvensane er så store at berre ein samla nasjonal politikk som involverer alle forvaltningsnivå kan sikra at utviklinga går i rett retning. I dette ligg det og ein grunnleggjande demokratisk rett til kunnskap.» Gunnar Urtegaard 6 abm

7 Digitalpredikanten abm 7

8 digital revolusjon Digitalisering er viktig, meiner Gunnar Urtegaard. Men berre som ein reiskap for å få innhaldet i arkiva, biblioteka og musea tilgjengeleg for alle, utan hindringar. Men når han reiser rundt og forkynner bodskapen, går det ikkje alltid som planlagt. Av Harald Skeie Men sjå, der er Gunnar! Møteleiar Inge Strand har nett oppdaga avdelingsdirektør for digitalt ABM, Gunnar Urtegaard, der han har snike seg inn og stilt seg opp langs veggen. Vi er i eit møterom i femte etasje på Thon hotel Nordlys i Bodø. Nordland fylkeskommune arrangerer startseminar om «ABM-samarbeid og nettbasert formidling». Fylket har fått pengar frå ABM-utvikling til å setje i gang eit arbeid med regionale planar for digitale satsingar i abm-sektoren og har invitert Gunnar til å halde foredrag. Men då seminaret starta, var ikkje Gunnar der. Han dukkar ikkje opp før dei andre nesten har pakka saman, tre timar for seint. Beklagar, mumlar han. Lokalpatrioten Men dagen hadde byrja bra. Gunnar hadde vakna klokka kvart på fem i Balestrand, bygda ved Sognefjorden der han blei fødd i Garden til foreldra har broren overteke, men røtene til Balestrand har ikkje blitt rivne opp av det. Balestrand er ein bra plass å bu, seier han sjølv. Det må vere eit stort understatement, for mannen er meir enn normalt oppteken av heimbygda. Ein ting er at han skreiv ei bok til Balestrand idrettslags 50-årsjubileum i Men Balestrand-interessa har ikkje stoppa med det. Temaet for houvdoppgåva hans i historie, som blei levert året etter, var Jordbruksdrift og sosial lagdeling i Balestrand frå 1500 til I tillegg har han skrive gard- og ættesoga til Balestrand, gjeve ut lokalbladet Gulleple, og skrive historia om grunnskulen i Balestrand. Han står opp, et to skiver med chevre og drikk ein kopp svart kaffi. Det kvitmåla huset frå 1884 ligg i Balestrand sentrum. Han har gjort svært mykje av oppussinga sjølv. På veggene heng måleri av Balestrand-kunstnarane Adelsteen Normann og Hans Dahl. Målararar av Düsseldorfskulen frå førre hundreåret. Romantikarar. Gitar og piano er det og i huset. Han skal Brukaren i 2014 Gunnar Urtegaard har skissert nokre enkle brukarsituasjonar i eit tenkt Desse illusterer vonarleg kva som er mogeleg med felles digital tenestebygging. Vi trykker nokre av dei på desse sidene. 8 abm

9 Brukarane er viktigast, meiner Gunnar Urtegaard, her i køen på Gardermoen flyplass. Foto: Kristin von Hirsch kunne traktere dei på ein habil måte, men nektar på det sjølv. Hah, heilt feil. Kven har du snakka med? Og er dette interessant? Vi har avtalt eit intervju eit par veker etterpå. Gunnar er skeptisk til å snakke om hus og heim. Han vil helst snakke om Saka. Fylkesarkivaren Han set seg inn i bilen, ein metallic Saab 95 og byrjar på dei 70 kilometrane til Sogndal lufthamn. Slik han pleier kvar måndag morgon, vekependlar som han er. Det er framleis mørkt. Han køyrer riksveg 55, kan så vidt skimte Potetsteinen, Skitrahammaren og Sa- Vanleg brukar, pensjonert gardbrukar frå Trøndelag. Går til ABM-søk og søkjer etter bilete av ein traktor han kjøpte i Denne finn han på eit museum i Nord-Trøndelag med foto, arkivmateriale og eit par artiklar. Har andre museum same traktoren? Finn ein i Finnmark og ein i Hardanger. Her ligg det og intervju med eigarane, om erfaringar og problem, utstyr og kvifor dei gjekk til ei slik investering. Gardbrukaren markerer alt dette inn i si virtuelle museumssamling på nettet, legg inn eigne kommentarar, lastar opp bilete som han har, les inn eit par gode historiar, mellom anna om korleis traktoren vekte merksemd som den første traktoren i bygda abm 9

10 digital revolusjon Tilsette på fylkesarkivet i Sogn og Fjordane i Frå venstre: Bjørn Bering, Ingrid Bjørkum, Anna Bergset, Ragnar Albertsen, Berit Selseng, Hermund Kleppa og Gunnar Urtegaard. Foto: Ragnar Albertsen/Fylkesarkivet tansteinen. Tre av minst stadnamn som Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane sette i gang med å samle inn i Det byrja i åringen Urtegaard hadde livnært seg og familien som snikkar, lektor og bygdebokforfattar nokre år. Ein dag i desember blei han oppringt av fylkeskultursjefen i Sogn og Fjordane, Lidvin Osland. Spørsmålet var om han ville etablere eit fylkesarkiv for Sogn og Fjordane. Over ein kaffi på Knausen hotell i Leikanger blei dei einige. Fylkeskultursjefen ville ha ei fylkessoge. Viss ikkje både skriftlege og munnlege kjelder skulle forsvinne, måtte ein gjere noko, og ein Skuleelev skal arbeida med ein kunstarkoloni på heimstaden i mellomkrigstida. Han søkjer opp foto, kunstverk, artiklar, gjenstandar, bøker, arkivtilfang etter auksjonar, branntakstar, skifte, privatarkiv med meir. Søkjer vidare i nasjonale institusjonar etter verk av dei lokale kunstnarane der, søkjer i kunstnarleksikon som ligg på Kulturnett Norge som ein del av ABM-søk, navigerer i kunnskapstreet og finn meir om dei ulike kunstnarane på heimstaden. I oppgåva legg han linkar i teksten til sentrale funn han gjorde på ABM-søk, slik at læraren og medelevar kan sjå korleis han nytta kjelder som han fann i ABM-institusjonane. 10 abm

11 måtte gjere det no. I byrjinga var det berre Gunnar, men det blei etter kvart fylt på med fleire stillingar i det som var det første fylkesarkivet i Noreg. Stadnamnprosjektet blei finansiert med såkalla rettedalsmidlar. 26 arbeidsledige i Sogn og Fjordane blei sende rundt i fylket for å samle inn stadnamn. Og det var i dette prosjektet Gunnar fann sin arbeidsmåte, nemleg nettverksbygging. Nettverk er utruleg viktig. Det tar tid å byggje opp, og kan øydeleggjast på ein dag. Ikkje alle kommunane var like villige til å bli med på prosjektet. Då reiste Gunnar ut og snakka med rådmenn og ordførarar, inviterte seg inn på formannskaps- og heradsstyremøte. For har han først bestemt seg for noko, gir han ikkje opp. Ein stabeis og ein tøffing, seier andre. Og det er meint positivt. Får han eit nei, går han berre ein runde til, kjem tilbake med nye vinklingar på saka, heilt til han får gjennomslag. Han er ikkje så oppteken av dei negative. Viss femten er postive og femten negative, arbeider han heller med dei positive og vonar at dei til slutt klarar å overtale dei andre. Viss ikkje det går, kjem han tilbake og viser fram eit konkret resultat: - Sjå her, slik blir det. Men eg har respekt for andre sine meiningar, altså, presiserer han. Som ein samarbeidspartnar seier, så er Gunnar god på å få kommunar og fylkeskommunar til å innsjå sitt eige beste, og det er som oftast samanfallande med Gunnars idear. Og med Stadnamnprosjektet fekk Fylkesarkivet ein flying start. Plutseleg var Sogn og Fjordane eit frontfylke i kulturarbeidet. Og etter kvart blei namna digitaliserte og kartfesta. På nitti-talet kom dei ut på nettet, også det ein pionerjobb. Men ei av dei viktigaste årsakene til suksessen meiner Gunnar er at kommunane fekk så rask respons. Sogn og Fjordane registrerte nemleg stadnamna inn i ein database etter kvart som dei blei samla inn. Arbeidslause sat og puncha inn namna i eit dataprogram som Gunnar hadde utvikla sjølv. For denne mannen er nemleg og ein slags datanerd. Den første datamaskina si kjøpte han så tidleg som i Med grøn skjerm og to diskettstasjonar. Og ho kosta kroner. I ettertid erkjenner Lidvin Osland at det var eit lykketreff at valet fall på Gunnar. Han hadde fått ein spelar på laget som mange andre ville ha. Men Gunnar har vore trufast mot fylkesarkivet. Etter stadnamnprosjektet blei neste store prosjektet innsamling og ordning av eldre kommunearkiv. Kommunearkivordninga i Sogn og Fjordane vart etablert i Også dette blei ein suksess og alle dei 26 kommunane vart med. Fylkesarkivet fann arkivmateriale brukt som isolasjon i vegger, og ein Fotoansvarleg i ABM-utvikling loggar seg inn på analysedelen i ABM-søk. Han søkjer etter foto på nettet og får tabell for kvart fylke. Dette viser han som grafiske søyler i fylkeskart, analyserer det same fylkesvis, men no søyler på kommunenivå. Fotoansvarleg analyserer alle foto på nettet frå abm-institusjonar, viser dei i tidsline, kva bolkar er godt dekka og kva er det ikkje? Kva institusjonar har mykje, lite, ingen foto? Han søkjer etter bilete om mangfald og innvandring og får opp fylkeskart som viser bilete pr. fylke, institusjonar med flest, institusjonar utan. Dette nyttar han som basis for ein artikkel om innsamlingsplanar abm 11

12 digital revolusjon stad hadde vatnet flomma inn slik at materialet låg og skvulpa. Men den mest oppfinnsame varianten var kanskje dei som hadde sett fotoplater saman til eit drivhus. For å få sollyset skikkeleg gjennom hadde dei skrubba dei så godt dei kunne. Opplevingar, opplevingar, opplevingar Ferja frå Hella til Dragsvik går fem over seks. Ti minutt tek det over Sognefjorden. Han går ikkje ut av bilen. Les faglitteratur, om Dublin Core denne dagen. Høyrer på Beethoven. Kulturnett Sogn og Fjordane var ein av Gunnars idear og endå eit prosjekt i prosjektrekkja til Fylkesarkivet. I periodar hadde arkivet fleire folk tilsette på prosjektmidlar enn fast tilsette. Og det var ikkje arkivkunnskapen som gjorde Gunnar til ein dyktig sjef. Eg var ein elendig arkivar, tilstår han. Og eg er heller ingen vernefanatikar. Det er møtet mellom innhaldet og ein brukar som er viktig. Drivkrafta er å ta vare på noko, få det fram i lyset og gjennom til ein brukar. Viss det kjem nokon til meg og seier: I går såg eg eit bilete på Kulturnett Sogn og Fjordane som ga meg ein klump i halsen, då har me lukkast. Det er opplevinga og kunnskapen som er viktig, ikkje alt det andre rundt. I studietida var Gunnar redaktør for Gulleple, eit lokalblad i Balestrand. I ettertid meiner han at denne måten å arbeide på er den som fengjer han mest. Å snuse opp saker og ting som har skjedd, og få det ut til folk. Og med oppleving i sentrum er det uinteressant om arkiv, bibliotek eller museum sit på innhaldet. Det viktigaste er å gi brukaren tilgang. Med sin bakgrunn var han eit naturleg val då ABM-utvikling skulle tilsetje sjef for den nyoppretta avdelinga Digitalt ABM. Med den nye jobben følgjer det og pendling. Derfor parkerer Gunnar bilen sin utanfor flyplassen i Sogndal denne måndagen, som han gjer dei fleste måndagar. Flyplassen ligg i tussmørke. Eit par bilar, nokre menneske og ute på rullebana eit Dash 8. Det skal ta av 7.38, men det er lite som tyder på det no. Det er teknisk feil på flyet. Me må få teknikarar frå Oslo eller Bergen, så de må i alle tilfelle vente eit par timar, seier dei i skranken. SMS-ane ramlar inn til dei andre frå ABM-utvikling som skal til Bodø. 0745: Hei! Tekniske problem med flyet. Blir minst to timar sein. Eit par timar seinare. 0945: Har gjeve beskjed til Inge. På veg til Bergen og vonar å vere på seminaret ca Eit fly med teknikarar hadde kome og skulle vidare til Bergen. Frå Bergen går turen via Trondheim til Bodø. Presis går han inn døra for å overtyde Forskar arbeider med ungdomslagrørsla i 50-åra. Loggar seg inn i analysedelen av ABM-søk. Søkjer fram materiale frå arkiv, bibliotek og museum som handlar om dette i 1950-åra. Navigerer fylke for fylke og får eit oversyn over kva som finst. Navigerer berre gjennom arkiv fylke for fylke, foto fylke for fylke, gjenstandar fylke for fylke, artiklar fylke for fylke, intervju/lydmateriale fylke for fylke. Ut i frå dette vel ho ut område for punktstudiar. 12 abm

13 30 deltakarar frå Nordland om at nettformidling og digitale tenester er framtida. Brukarar og innhald Då, værsågod Gunnar Urtegaard. Han er avdelingsdirektør i ABM-utvikling, men kanskje mest kjend som ein drivande fylkesarkivar i Sogn og Fjordane, seier møteleiaren. Gunnar går opp og styrer litt med pc-en. Får opp biletet på letteretet. Tittelen er «Vegen til eit digitalt ABM-landskap». Fysst vil eg beklaga at eg e litt sein, men da e ofta slek me Vestlandet og Widerøe. Gunnar knotar ikkje. Neste powerpoint, Kva forventar brukarane? Brokaradn, seier Gunnar. Det seier han mange gonger i løpet av dei neste førti minutta. Brokaradn, brokaradn, brokaradn. Det er vanskeleg å gjengi det syngjande sognemålet utan noteark. Utan ein klar visjon er det ikkje noko poeng i å reise rundt i Noreg for å overtyde folk om at det digitale er vegen å gå. Og visjonen til Gunnar er at brukaren er viktigast. Med digitalisering skal vi fjerne hindringane som står mellom brukarane og innhaldet i arkiv, bibliotek og museum. Møtet mellom eit godt bilete eller ein viktig tekst og ein brukar er drivkrafta. Sjølve digitaliseringsteknologien er heilt uinteressant. Det er berre ein reiskap for å gjere innhaldet i arkiv, bibliotek og museum tilgjengeleg, på same måte som pc-en han kjøpte i 1983 berre var ein reiskap for å arbeide meir effektivt med gards- og ættesoga for Balestrand, som han skreiv på då. Før, seier Gunnar, før hadde me kanskje tusen brukarar innom lesesalen i løpet av eit år. I dag har me kanskje på Internett. Brukarane forventar å finne alt på Internett som dei før kunne få på lesesalen. Og me må vekk frå den smakebitkulturen som herskar i delar av sektoren. Alt me kan klara, må ut! Han viser ein ny powerpoint. Eit isfjell og ein kork som ligg og flyt på vatnet skal illustrere tilstanden i dag og den ønska tilstanden i I dag er isfjellet det typsike. Berre ti prosent av innhaldet i abm-institusjonane er tilgjengeleg, seier han. Korken er idealet. Alt skal vere tilgjengeleg. Sagt med andre ord. Alt skal finnast på Internett og kunne brukast heimifrå. Dermed kan og brukarane lage sin eigen historie. Vi må få vekk hindringane mellom brukaren og innhaldet, seier Gunnar. Digitalisering og tilgjengeleggjering er demokratisk. Det er respektlaust at det skal sitje ein konservator i eit museum og berre vise fram akkurat det han eller ho vil at folk skal sjå. Han ser ut i salen, skiftar til ny powerpoint. Kvifor skal vi ha abm-samarbeid? Jau, fordi Konservator arbeider med skurd/mønster på tre og bein. Han loggar seg inn i analysedelen av ABM-søk og søkjer fram alle gjenstandane som har dette. Han navigerer i typar av materiale, typar av mønster, tid og ser samanheng mellom geografi, tid, mønster og materiale. Han samanliknar norsk materiale med materiale i andre basar, t.d. midtvesten i USA. Finst det overføring av mønster og tradisjonar? Kva område i landet er godt dekka med slik dokumentasjon, kva område er det ikkje? abm 13

14 digital revolusjon Lansering av boka På god veg Veghistorie i Sogn og Fjordane, oktober Frå venstre: Forlagssjef i Seljar forlag Torkjell Djupedal, dåverande vegsjef Signe Eikenes og Gunnar Urtegaard. spora etter ei hending er spreidde i fleire institusjonar og sektorar. Med digital teknologi kan me samle dei att. På lerretet er det eit virvar av piler og boksar. I den midterste boksen står det «Bygging av Flåmsbana/Livet til eit menneske». Frå denne går det piler til boksar der det står «Kommunale arkiv», «Privatarkiv», «Bibliotek lokalt og regionalt», «Museum», mellom anna. Poenget hans er enkelt. Viss ein skal finne noko om bygginga av Flåmsbanen eller livet til eit menneske, nyttar det ikkje å berre gå til ein institusjon eller sektor. Ein må gå til alle. Og det er her det digitale kjem inn som ein frelsar. For med digital teknologi kan ein samle alle desse spora att, og fortelje heile historia. Men for å få til dette må ein samle alt i databasar. Dette let seg gjere med dei ulike systema for arkiv, bibliotek og museum. Er Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket med på dette, spør ein frå salen. Ja, svarar Gunnar. Og han er klar på at det ikkje er nok berre med desse to institusjonane, og kanskje eit par store museum i tillegg. Kjernen vil tvert imot vere det regionale og lokale museet, biblioteket eller arkivet. Han har halde dette foredraget før, i ulike variantar. Som ein vekkelsespredikant skal han predikere den nye verda, den digitale verda. Men det er lite fakter over han. Han står rett opp og ned og snakkar. Peikar på lerretet der powerpointane skiftar i raskt tempo, ser av og til ut i salen. Er innom dei fleste tema som er mogleg å snakke om. Digitalt fortalt her, Infrastruktur der. For dei som har sete i dette møterommet i tre og ein halv time, med eit kvarters pause og eit klimaanlegg som har slått seg av og på etter eige forgodtbefinnande, byrjar dagen å bli lang. 40 minutt og 101 lysbilete seinare står det på lerretet: «Men korleis lukkast? 1. Innhald Kirkenes kommune går inn på ABM-søk, definerer eit eige søkeutval som har relevans til kommunen og legg dette inn på kommunen sine heimesider. Her kan innbyggjarane lett finna stoff frå abm-sektoren i heile landet som gjeld Kirkenes kommune frå eldste tider til i dag. Utvalet fungerer som kulturhistorisk base for Kirkenes. 14 abm

15 2. Innhald 3. Innhald» Dermed er det slutt. Fisk og smalahove Tre fiskebitar ligg på den kvite tallerkenen. Det raudlege fiskekjøtet har krølla seg. Gunnar fyller på med mandelpoteter, kvit saus og baconbitar. Etter førti minuttars foredrag og ni timar på reisefot, er han klar for middag. I Bodø er det surt og kaldt, men inne på Svengårds er det varmt. Restauranten er tom, og i løpet av dei neste tre timane kjem det heller ikkje fleire. Gamalsalta sei er bestilt spesielt for høvet. Fisken har lege i salt i fleire år, men er vatna ut før koking. Men framleis er han meir enn salt nok. Vanskeleg å velje vin til denne. Det blir øl. Gunnar likar tradisjonsmat. Heime i Balestrand serverer han smalahove. Før svei han dei sjølv, men no kjøper han dei frå Voss. For ein inngrodd lokalpatriot må det vel vere eit nederlag å kjøpe noko frå nabofylket? Men ølet bryggjar han sjølv, saman med kompisar i Balestrand. Akkurat nok humla, slik at det blir ein god karamellsmak. Andre er ikkje like sikre på kvaliteten. Ein kallar det til og med suppe, men Gunnar fnys når han høyrer det. Hah! Kven er det du har snakka med? Jau, det er godt! Han er faktisk ein glimrande smalahoveetar, seier ein av dei som har blitt innvigd i ritualet. Ein gong det berre var han og Gunnar til middag, stussa han over at Gunnar hadde lagt 4 5 heile smalahove i gryta. Er ikkje det litt mykje til oss to, lurte gjesten på. Men nei. Medan han sjølv heldt på med det første hovet, såg han plutseleg at det låg tre skjelett på fatet til Gunnar. Og dei var reine. Berre dei kvite beina låg der og lyste. Rute SK4127 til Oslo skal gå kvart på ni. Og denne gongen går det som det skal. Så var det på han igjen Mandag 13. oktober sit 60 personar i eit møterom i Oslo. Det er ei veke etter Bodø-turen. Her skal den glade bodskapen om Digitalt fortalt, ABM-utviklings flaggskip i Kulturminneåret 2009 forkynnast. Gunnar skal opne møtet. Men når klokka passerer 10, har enno ingen Gunnar vist seg. Dårleg ver på Vestlandet. Det går ikkje utan Widerøe og Widerøe gjekk ikkje i dag heller. Norsk Rutebilhistorisk forening har eigne heimesider. Dei vil at rutebilhistorisk materiale som finst i abm-institusjonane i landet lett skal kunna finnast på heimesida deira. Dei går inn i ABM-søk, definerer eit søk som filtrerer ut aktuelt materiale frå alle arkiv, bibliotek og museum i landet og legg dette inn som ei ny teneste. Brukaren opplever det som ein eigen base med eit uvanleg rikt materiale om deira interessefelt abm 15

16 digital revolusjon Norwegian Sea Sagaene på nett Er du interessert i de gamle islandske ættesagaene? Klikk deg inn på der du kan studere digitale kopier av alle manu-skripter publisert før Saganet er et samarbeidsprosjekt mellom det islandske Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket og Árni Magnússon-instituttet, og Cornell University (Fiske Icelandic Collection) i USA. Det inneholder ca digitaliserte håndskrevne manuskripsider og trykte sider. Se: North Atlantic Ocean Digitale smakebiter fra kulturkartet Det felles nettstedet Europeana åpnes i november, men digitalisering av kultur er ikke noe helt nytt fenomen. Hver for seg har mange land gjort en fremragende jobb med å legge kulturarv ut på det digitale kartet, enten det gjelder innhold fra arkiv, bibliotek eller museum. Her er noen utvalgte smakebiter. Tekst: Anna Benedicte Stigen Attraktivt og ambisiøst The British Museum i Storbritannia har på mange måter satt en standard for hvordan det skal gjøres. Museet fører brukeren via pedagogiske og attraktive nettsider inn i de ufattelig store samlingene. Nettsidene er ordnet slik at man som publikum eller forsker kan komme inn i materialet på ulike måter. For eksempel via navn på historiske personer, geografi, materiale (stein, tre, stoff, papir osv.) eller ulike kulturer/epoker. Se: North Sea På kryss og tvers i Danmark ArBiMus er en dansk samsøkbase for flere regioner. Rundt 35 arkiver, bibliotek og museer er samlet her. Du kan søke i over kulturhistoriske arkivregistreringer, bilder, bøker, gjenstander, utklipp og annet. Se: Gu of Both Balti English Channel Tyskland tidlig ute BAM (Bibliotheken, Archive, Museen) er en felles samsøk-portal som startet i BAM gir tilgang til kataloger, kunstverk og digitalisert kulturarv-materiale fra utvalgte tyske delstater og institusjoner. Innholdet ligger i arkiv, bibliotek og museer over hele landet. Sidene er finansiert av Deutsche Forschungsgemeinschaft og innholdet er kun på tysk. På enkelte av søkeresultatene får du opp parallelt søk i Wikipedia. Se: Bay of Biscay Virtuelle Venus I det verdenskjente Uffizi-galleriet som blant annet huser Botticellis «Venus' fødsel», kan du klikke deg rundt i rom etter rom på et oversiktskart på nettet. Her kan du få opp lister og bilder over hva de ulike salene inneholder. Du kan også få en virtuell rundtur med film gjennom korridorer og etasjer. Det italienske Polo Museale Fiorentino har samlet Firenzes 20 største museer, slott og biblioteker på et felles nettsted. Til sammen katalogiserte verk finnes i samlingene, og over fem millioner mennesker besøker museene fysisk hvert år. Se: 16 abm

17 Satser i Finland Finland satser stort på digitale samlinger. Et nytt nasjonalt prosjekt som kalles National Digital Library of Finland skal koste finnene ca. 40 millioner kroner. Prosjektet skal vare fram til Det digitale biblioteket i Finland omfatter: digitisering av kulturarv-samlinger fra arkiv, biblioteker og museer tilgang til digitale kulturressurser lf langtidsbevaring av digital kulturarv Målet er å legge de mest brukte finske samlingene ut for brukerne, både digitalisert og nia søkbare gjennom en felles søkebase innen Dessuten ønsker man å skape en bærekraftig løsning for langtidsbevaring av det digitale materialet. Les mer: MinnaKarvonen.ppt c Sea Ny europeisk filmbase The European Film Gateway er en ny europeisk filmbank som vil gi tilgang til rundt digitaliserte filmer og andre filmrelaterte dokumenter (plakater, stillbilder, tegninger, lydfiler og tekstdokumenter). I dag ligger dette materialet spredt i hele Europa i filmarkiver og cinemateker. Dette har gjort det vanskelig for filmforskere og andre interesserte å bruke materialet som faktisk er tatt vare på. Prosjektet startet i september i år og skal vare i tre år fremover. Filmbasen skal lenkes sammen med det store digitale biblioteket Europeana som åpner i november. The European Film Gateway er finansiert av EU-kommisjonen og koordineres av det tyske filminstituttet i Frankfurt. Les mer: Statistikk og tv-programmer John von Neumann Digitale Bibliotek og Multimediasenter i Ungarn har spesialisert seg på digitalisert og brukervennlig offentlig informasjon. Arbeidet ble startet så tidlig som i Tanken er at alle data som er innsamlet eller håndtert av staten, skal være fullt tilgjengelig for publikum. Dette gjelder både statistisk materiale og ulike typer kulturelt innhold. Multimediasenteret har digitalisert alle tv- og radioprogrammer produsert i Ungarn fra Det audiovisuelle materialet er søkbart og kan oppleves gratis på autoriserte steder som skoler, biblioteker og liknende. Se: Black Sea abm 17 Caspian Sea

18 digital revolusjon Brukarane tar over Eit paradigmeskifte i abm-sektoren Av Gunnar Urtegaard 18 abm

19 Deichmanske bibliotek. Foto: Hilde Lillejord Tendensen er tydeleg. Det skjer eit paradigmeskifte i abm-sektoren. Det er enno tydelegare i andre land. Nye digitale tenester vert sydde etter brukarane sine mål, ikkje etter institusjonane eller fagmiljøa. Dette vil utfordra arkiv, bibliotek og museum i eit omfang som saknar sidestykke. Om nokre år, når me ser attende, vil me tydeleg sjå styrken i dette skiftet. Me vil snakka om tida før og tida etter. Me vil og sjå at endringane gagna alle; brukarane, institusjonane, abm-sektoren og fagtradisjonane. Endringane og konsekvensane er så store at berre ein samla nasjonal politikk som involverer alle forvaltningsnivå kan sikra at utviklinga går i rett retning. I dette ligg det og ein grunnleggjande demokratisk rett til kunnskap. Brukarane må få digital tilgang til den informasjonen som dei opplever som mest relevant og interessant for dei. Det unike og verdfulle for ein brukar ligg like gjerne i det lokale museet som i Nasjonalbiblioteket eller Riksarkivet. Det føreset at alle abm-institusjonane, små og store, i heila landet må få høve til å ta del med sitt innhald, sin kunnskap og sine tenester. Dei nye brukarane Abm-sektoren har i alle år hatt snille, takksame og lite krevjande brukarar. Dei har og vore lojale mot institusjonane og kome til dei med album, dokument og gjenstandar. No ser me at dette kanskje endrar seg. I staden for å gå til museet, biblioteket eller arkivet med fotosamlingane, så handlar dei sjølve. Dei opprettar kanskje eige fotoarkiv for kommunen på Flickr, utanfor museet eller arkivet sin kontroll. Brukarane vil etter kvart koma sterkare og sterkare inn i sjølve innsamlinga og verta innhaldsprodusentar. Det er noko nytt. La oss tenkja oss at eit museum i Steinkjer får inn ein gamal traktor. Me snakkar om mekaniseringa i landbruket på 50-talet. Museet gjer godt fagleg arbeid. Dei tek foto, intervjuar og registrerer. Bilete og opplysningar vert lagde inn i gjenstandsbasen og kjem på nettet. Museet har gjort jobben sin. Produksjonsfasen er ferdig. «Traktorinteresserte brukarar i Trøndelag eller andre stader kan gleda seg over utviklinga. Ho kjem dei i møte.» Virtuelle samlingar I den analoge verda ville traktoren vore tilvekstført, registrert og parkert. I den nye digitale verda, byrjar traktoren no eit nytt liv og ei ny reise. Det utspelar seg i tett dialog med brukarane. Museet har vore fødselshjelpar, men må sjå resten av ferda på avstand. Interesserte personar finn traktoren på nettet. Dei abonnerer på nyhende frå gjenstandsbasen gjennom RSS, SMS, MMS eller e-post. Dei hadde same traktoren sjølv. Dei hentar bilete, gamle rekningar og skriv inn merknadar. Dette legg dei inn i basen saman med opplysningane frå museet. Dei sender melding til vener, kjende og til foreiningar som har ei sterk interesse for mekaniseringa av landbruket. Traktoren vert dregen ut av sin samanheng på museet, men inn i nye. Han reiser vidare saman med brukarane. Han samlar no si historie på eiga hand, uavhengig av institusjonen. Han vert ein del av nye virtuelle samlingar på nettet. Museet kunne ikkje skapa desse sjølv, men har nytte av dei. Størst nytte har brukaren. Slik vil kanskje ein abm-institusjon samhandla med brukarane i framtida. Me treng etter kvart brukarar som stiller strengare krav til oss, utfordrar oss og samhandlar med oss. Me får dei om me gjer oss fortent til det abm 19

20 digital revolusjon Asker bibliotek. Foto: Bjørn Djupvik Europeana felles inngang til ABMinnhald Traktorinteresserte brukarar i Trøndelag eller andre stader kan gleda seg over utviklinga. Ho kjem dei i møte. I november 2008 skal nettstaden opnast. Europeana skal verta den store, vide og høge digitale stasdøra inn til all europeisk kulturarv. Kulturarven skal strøyma i digitale straumar frå dei mange tusen små og store arkiv, bibliotek og museum i kulturrike Europa. EU satsar store summar på forsking på dette feltet. Tenesta vert mellom anna omtala slik: To pull together disparate sources, languages and formats to create a unique search experience for the user through the portal AND in other environments such as learning and tourism. Bak Europeana står i dag eit nettverk av 145 kulturinstitusjonar, mellom desse er Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling. Her finn me elles arkiv, bibliotek, museum, lydarkiv, forskingsinstitusjonar, organisasjonar med meir. Ei lang rekkje nasjonale institusjonar er med. Europeana skal bli ein felles, fleirspråkleg inngang til europeiske abm-institusjonar. Her skal brukarane finna digitale objekt som filmmateriale, foto, målarstykke, lyd, kart, manuskript, bøker, aviser, arkivmateriale, kulturhistoriske gjenstandar, kunsthistoriske gjenstandar, arkeologiske gjenstandar med meir. Det ligg eit enormt unytta tilfang i abminstitusjonane. Berre ein liten del av samlingane har nokon gong sett eller møtt ein brukar. Det er ikkje fordi det ikkje finst grunnlag for eit slikt møte. Det er fordi det meste av samlingane ikkje har vore tilgjengelege. Før var det praktisk vanskeleg å gjera noko med dette. Ny teknologi og Internett har endra stoda. Tenestebygging, ikkje sentralisering Målet med Europeana er ikkje å kopiera alt digitalt innhald inn i ein stor, felles europeisk base. Målet er å samla inn eller hausta inn nok informasjon til å visa samanhengar mellom innhald og tenester frå mange ulike institusjonar. Det skal bli mogeleg å sjå samanhengar i tema, tid, geografi og personar. Sjøfart i mellomalderen kan t.d. studerast over institusjonsgrenser, landegrenser og språkgrenser. Ein kan studera folkedrakter frå land til land eller sjå korleis kulturtrekk har flytta seg over landegrenser og vorte tilpassa nye tradisjonar. Mattradisjonar kan samanliknast frå land til land. Snøgt finn me ut kva land i Europa som har tradisjon for å eta svidde sauahovud. Det finst enorme mengder informasjon om Noreg i arkiv, bibliotek og museum i andre land. Gjennom Europeana vil dette stoffet verta synleg og brukarane i Noreg kan samanstilla det med stoff frå eigne institusjonar. Det er viktig å understreka at det er eit utval av data som kvart objekt som vert hausta inn. Det tyder at om du som brukar søkjar fram eit foto frå heimstaden din i Europeana, så er det link tilbake til din lokale eller regionale institusjon. Der kan du sjå biletet med 20 abm

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013. Innhald Kva har vi gjort i læringsnettverket... 2

ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013. Innhald Kva har vi gjort i læringsnettverket... 2 Interkommunalt IKT-samarbeid Balestrand, Leikanger, Luster og Sogndal Vår ref 10/3794-29 Eining/avd/saksh. REGIKT//CARNYB Arkiv Dykkar ref Dato 28.11.2012 ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013 Innhald Kva har

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

DIGITAL REISELIVSHISTORISK FORMIDLING BASERT PÅ SEMANTISK TEKNOLOGI

DIGITAL REISELIVSHISTORISK FORMIDLING BASERT PÅ SEMANTISK TEKNOLOGI DIGITAL REISELIVSHISTORISK FORMIDLING BASERT PÅ SEMANTISK TEKNOLOGI Norsk Reiselivsmuseum Oppretta som eiga stifting i Balestrand i 1986 Konsolidert med De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum 2007, og

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv Kart i Google earth Bø 19. april 2012 Arne Hjeltnes, Bø Turlag Bøelva-Gvarvelva, Breisås, Bryggefjell, Folkestadåsane, Gygrestolen, Høyslass-Bruskor,

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368)

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Søknadssum: 299000 Kategori: Leseløftet Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Osterøy bibliotek / 974774682 senter 5282 http://osteroy.bibliotekivest.no/

Detaljer