Brukarane tar over. Den digitale revolusjonen er i gang. nr , årgang 5

Transkript

1 Brukarane tar over Den digitale revolusjonen er i gang nr , årgang 5

2 leiar Petter Bae Brandtzæg Marika Lüders eborger 2.0 Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon eborgaren «Et hovedproblem er imidlertid manglende åpenhet og tilgjengelighet til offentlige data. Åpenhet og enkel tilgang til offentlige data er nødvendig om de skal kunne gjenbrukes og gjøres nyttig i andre kontekster. Per i dag holdes offentlige data i stor grad skjult for den enkelte borger. Enten fordi åpenhet koster penger, på grunn av gamle holdninger, eller fordi dataene er lagret på en slik måte at de ikke er tilgjengelige eller søkbare for et større publikum.» SINTEF: Petter Bae Brandtzæg/Marika Lüders: eborger 2.0 Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon ISBN: Reglane for kommunikasjons- og informasjonsspreiing er i ferd med å bli fullstendig omdefinert. I prinsippet kan alle borgarar no både produsere og dele informasjon. Ein ny SINTEF-rapport viser at det er stor skilnad i alder og bruksmåte. Google-generasjonen brukar Internett mest heile tida, deltek i nettsamfunn, deler og kommenterer. Men det er også denne generasjonen som er minst tilfreds med kva det offentlege tilbyr av informasjon. Kultur- og reisetips ligg høgt på trefflista over kva brukarane i nettsamfunna finn nyttig. Den unge eborgaren utfordrar abm-institusjonane. Samlingsforvaltarane eller skrankepavane som dei har vorte kalla på eit meir folkeleg mål er i ferd med å få ei ny og hissig brukargruppe som ikkje godtek kvifor dei ikkje finn ut kva samlingane faktisk inneheld. Denne månaden legg ABM-utvikling ut søknadene om utviklingsmidlar på Internett. Kven som helst, kor som helst, kan ved nokre tastetrykk skaffe seg innsyn i kva det er søkt midlar om og kven som får pengar. Det bør vere av stor offentleg interesse kva norske arkiv, bibliotek og museum syslar med av utviklingsplanar og korleis ABM-utvikling prioriterer og fordelar 26 millionar kroner av skattebetalarane sine midlar. Det kjem sikkert reaksjonar. Både frå søkjarar som ikkje hadde tenkt at det dei skreiv skulle bli tilgjengeleg for Gud og kvar mann, frå konkurrentar som vil vite meir om det som står og som blir skuffa når dei ikkje får innsyn i intern saksbehandling, og frå andre statsinstitusjonar som får søkelys på korfor ikkje også dei gjer arkivjournalen gjennomsiktig. Rapporten rår det offentlege til å tenke fundamentalt nytt i forhold til distribusjonsmekanismane for offentleg informasjon og tenester. Mitt råd til statsråd Heidi Grande Røys er enkelt: Lytt til dei unge! eborgar2.0 = «ein borgar som produserer og deler offentleg informasjon med andre på Internett» 2 abm Atle Faye Framsidefoto: Heine Pedersen/Scanpix I dette nummeret har vi valgt å la den ungdommelige hånda som stikker opp av folkehavet på Roskildefestivalen symbolisere hovedtemaet vårt: Den digitale revolusjonen. Institusjonene, slik de har vært vant til å framstå, er i ferd med å bli satt ut av spill. Og ingen er mer glad og entusiastisk for dette enn en gammel talsmann for en hederskront institusjon, fylkesarkivet i Sogn og Fjordane: Gunnar Urtegaard. Urtegaard er i dag direktør for den nystarta avdelinga Digitalt ABM i ABM-utvikling. Han opptar, som naturlig er, stor plass i dette bladet.

3 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 Innhald ABM Paradigmeskifte side 6 25 «Det skjer eit paradigmeskifte i ABMsektoren», skriver Gunnar Urtegaard i dette bladet. «Dette vil utfordra arkiv, bibliotek og museum i eit omfang som saknar sidestykke». Det er dette skiftet som danner hovedtemaet vårt denne gangen. Da verden kom til Oslo side En ny bok viser, i bilder, hvordan livet i Oslo lot seg påvirke av internasjonale strømninger på 60 og 70-tallet Hvor mange etasjer har Deichman? side 30 Ja, svarer Vaktmesteren i denne utgavens Stillingsbeskrivelse. ABM nr årgang 5 Utgjevar: ABM-utvikling Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Direktør Leikny Haga Indergaard. Ansvarleg redaktør: Atle Faye Redaksjon: Anna Benedicte Stigen, Siv Bente Grongstad (permisjon), Harald Skeie, Chris Erichsen Formgjeving: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Zoom Grafisk Opplag: ABM-utvikling Postboks 8145 Dep Oslo Tlf: post@abm-utvikling.no ISSN: Arkivereren side 32 Jens Christian Hauge var den tilbaketrukne grå eminensen. Ingen fikk innsyn i hva som drev han og hvordan han utøvde makt, før nå. Det har vist seg at han arkiverte så godt som alt, fra flørtelapper på gymnaset til hemmelige brev vedr tungtvannssalg til Israel. ABM-ABONNEMENT Pantone 459 c6 m7 y55 k0 r242 g255 b140 Pantone c0 m43 y87 k0 r249 g161 b58 Pantone c0 m87 y83 k30 r179 g52 b40 Pantone #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 ABM er gratis og vert sendt til alle arkiv, bibliotek og museum. Ønskjer du 7547 c72 m64 y62 k59 r47 g49 b50 å abonnere på bladet, send e-post til abm-blad@abm-utvikling.no med namn, adresse, postnummer og stad abm 3 Pantone Pantone Pantone Pantone Cool Gray 1M

4 Foto: Bjørn Djupvik Pris til EFN Prisen for fremme av fri programvare gikk i år til Elektronisk forpost Norge (EFN) for deres arbeid med åpne standarder. Norwegian Unix User Group (NUUG) og Høgskolen i Oslo (HiO) står bak prisen på kroner. Formålet er å øke oppmerksomheten rundt fri programvare og åpne standarder, og belønne enkeltpersoner eller grupper i Norge som utmerker seg med sin innsats. I 2008 deles prisen ut for sjuende gang. I sin begrunnelse skriver juryen bl.a.: «Vinneren har etablert seg som en ledende forkjemper og premissleverandør i den norske samfunnsdebatten på vegne av åpne standarder, for frie lisenser, liberal opphavsrett, vern av bruker- og forbrukerrettigheter, og for brukereid og brukerstyrt programvare, som først og fremst vil si fri programvare. Årets vinner står bak mange artikler, høringsdokumenter, pressemeldinger, åpne brev og annet som har påvirket oppfatningene til både massemedias representanter, meningsdannere og mannen på gata.» Sats på pensjonistene! Framtidens vinnere blant publikumsjagerne er de som satser på pensjonister. Det er den gruppen som vokser mest. Stein Andreassen, tidligere leder for Norsk Rockforbund, har rådet klart til kulturinstitusjoner som sliter med publikumskontakten. På et møte for kulturinstitusjoner i Stavanger presenterte han en undersøkelse om institusjonenes kulturarbeid, på bestilling fra Stavanger kommune. Det er en enorm forskjell på virkemidlene til for eksempel Checkpoint Charlie (rockklubb red anm) og Arkeologisk Museum. Likevel er det mange elementer og metoder som kan overføres, sier Andreassen til Aftenbladet. Direktør for Stavanger Symfoniorkester (SSO), Thorstein Granly, ble tydelig inspirert av Terje Harlo fra Studentersamfunnet Folken sin presentasjon om hvordan Facebook, Myspace, Underskog og andre internettforum kan brukes som informasjonskanaler. Vi får presentert helt nye virkemidler som vi kan ta i bruk. Myspace og Facebook som Folken viste til her, er kanaler også andre institusjoner må utvikle, sier SSO-direktøren, og legger til: Som institusjon er man nødt til å tilpasse seg virkeligheten i dagens samfunn. Jeg tror først og fremst på det personlige møtet, men for dem under 30 år er det digitale møtet minst like viktig. Men dette sa han altså før Andreassen rådet institusjonene til å satse på pensjonistene 4 abm

5 ISBN ISBN Skrift-#47-omslag-ss.indd :54:41 Google inngår forlik Google melder at de har inngått et forlik som løser alle juridiske problemer knyttet til prosjektet Google Book Search. Prosjektet innebærer å digitalisere millioner av bøker og gjøre dem søkbare over Internett. Det ble kritisert av forfatterorganisasjoner og forlag som mente at den krenket opphavsretten. I USA førte dette til at Google ble saksøkt av forfatterforeningen Authors Guild og av forleggerforeningen Association of American Publishers. Forliket gjør at organisasjonene trekker sine søksmål, forutsatt at det godkjennes i retten. Google betaler til sammen 125 millioner dollar. Disse skal gå til å etablere et eget register for opphavsrett til bøker, «Book Rights Registry», kompensere forfattere og forlag i samsvar med innleverte krav, og til å dekke opphavsrettshavernes saksomkostninger. Forliket gjelder bare USA. Figurteatermuseum Petrusjka Teater ble etablert i 1978 som Trondheims første frie teater med figurteater som scenespråk. I forbindelse med teaterets 30års-jubileum åpnet det nylig en utstilling på Trøndelag folkemuseum. Teaterets ønske er at det store materialet som de har samlet på seg gjennom sin eksistens skal bli tilgjengelig for flest mulig. Derfor blir nå Petrusjka Teaters samling av dukker og figurer, kostymer, scenografi, fotos og arbeidsskisser, film, video og musikk, i sin helhet gitt som gave til Trøndelag Folkemuseum. Forutsetningen for gaven er at museet forvalter og formidler samlingen i et eget Figurteaterhus. Utstillingen som skal vises fram til påske 2009 viser bare en liten forsmak på hva Figurteaterhuset engang skal romme. Det gamle Gråbygget som engang var museets administrasjonsbygg, skal bli et eventyrlig hus fullt av uventede opplevelser, forhåpentligvis om ikke altfor lenge. Her skal hele samlingen av teateropplevelser fra Petrusjka Teater gjøres levende igjen, gjennom spektakulære og skiftende utstillinger, omvisninger og workshops, her skal en liten bit av trøndersk teaterhistorie bygges opp og synliggjøres. abm-skrift #50 abm-skrift #47 abm-skrift # abonnér på abm-skrift! viktig og vakkert utvalgsprinsipper for fotografi #51 les for meg, pliiis! om barn, litteratur og språk REDAKSJON: TRUDE HOEL, LIV BEATHE BRÅTHEN OG MONICA KAASA #47 PÅ NETT? TILGJENGELIGHET OG WEB I abm-sektoren ABM-skrift blir gitt ut av ABMutvikling. Skriftserien inneholder fagrelevant stoff for hele abmsektoren og fås gratis standard FOR GJENSTANDSKATALOGISERING #48 ved henvendelse til ABM-utvikling, post@abm-utvikling.no. Alle er også tilgjengelige i pdf-format på # :10: abm 5

6 Digital revolusjon Foto: Kristin von Hirsch «Tendensen er tydeleg. Det skjer eit paradigmeskifte i abm-sektoren. Dette vil utfordra arkiv, bibliotek og museum i eit omfang som saknar sidestykke. Om nokre år, når me ser attende, vil me tydeleg sjå styrken i dette skiftet. Me vil snakka om tida før og tida etter. Me vil og sjå at endringane gagna alle; brukarane, institusjonane, abm-sektoren og fagtradisjonane. Endringane og konsekvensane er så store at berre ein samla nasjonal politikk som involverer alle forvaltningsnivå kan sikra at utviklinga går i rett retning. I dette ligg det og ein grunnleggjande demokratisk rett til kunnskap.» Gunnar Urtegaard 6 abm

7 Digitalpredikanten abm 7

8 digital revolusjon Digitalisering er viktig, meiner Gunnar Urtegaard. Men berre som ein reiskap for å få innhaldet i arkiva, biblioteka og musea tilgjengeleg for alle, utan hindringar. Men når han reiser rundt og forkynner bodskapen, går det ikkje alltid som planlagt. Av Harald Skeie Men sjå, der er Gunnar! Møteleiar Inge Strand har nett oppdaga avdelingsdirektør for digitalt ABM, Gunnar Urtegaard, der han har snike seg inn og stilt seg opp langs veggen. Vi er i eit møterom i femte etasje på Thon hotel Nordlys i Bodø. Nordland fylkeskommune arrangerer startseminar om «ABM-samarbeid og nettbasert formidling». Fylket har fått pengar frå ABM-utvikling til å setje i gang eit arbeid med regionale planar for digitale satsingar i abm-sektoren og har invitert Gunnar til å halde foredrag. Men då seminaret starta, var ikkje Gunnar der. Han dukkar ikkje opp før dei andre nesten har pakka saman, tre timar for seint. Beklagar, mumlar han. Lokalpatrioten Men dagen hadde byrja bra. Gunnar hadde vakna klokka kvart på fem i Balestrand, bygda ved Sognefjorden der han blei fødd i Garden til foreldra har broren overteke, men røtene til Balestrand har ikkje blitt rivne opp av det. Balestrand er ein bra plass å bu, seier han sjølv. Det må vere eit stort understatement, for mannen er meir enn normalt oppteken av heimbygda. Ein ting er at han skreiv ei bok til Balestrand idrettslags 50-årsjubileum i Men Balestrand-interessa har ikkje stoppa med det. Temaet for houvdoppgåva hans i historie, som blei levert året etter, var Jordbruksdrift og sosial lagdeling i Balestrand frå 1500 til I tillegg har han skrive gard- og ættesoga til Balestrand, gjeve ut lokalbladet Gulleple, og skrive historia om grunnskulen i Balestrand. Han står opp, et to skiver med chevre og drikk ein kopp svart kaffi. Det kvitmåla huset frå 1884 ligg i Balestrand sentrum. Han har gjort svært mykje av oppussinga sjølv. På veggene heng måleri av Balestrand-kunstnarane Adelsteen Normann og Hans Dahl. Målararar av Düsseldorfskulen frå førre hundreåret. Romantikarar. Gitar og piano er det og i huset. Han skal Brukaren i 2014 Gunnar Urtegaard har skissert nokre enkle brukarsituasjonar i eit tenkt Desse illusterer vonarleg kva som er mogeleg med felles digital tenestebygging. Vi trykker nokre av dei på desse sidene. 8 abm

9 Brukarane er viktigast, meiner Gunnar Urtegaard, her i køen på Gardermoen flyplass. Foto: Kristin von Hirsch kunne traktere dei på ein habil måte, men nektar på det sjølv. Hah, heilt feil. Kven har du snakka med? Og er dette interessant? Vi har avtalt eit intervju eit par veker etterpå. Gunnar er skeptisk til å snakke om hus og heim. Han vil helst snakke om Saka. Fylkesarkivaren Han set seg inn i bilen, ein metallic Saab 95 og byrjar på dei 70 kilometrane til Sogndal lufthamn. Slik han pleier kvar måndag morgon, vekependlar som han er. Det er framleis mørkt. Han køyrer riksveg 55, kan så vidt skimte Potetsteinen, Skitrahammaren og Sa- Vanleg brukar, pensjonert gardbrukar frå Trøndelag. Går til ABM-søk og søkjer etter bilete av ein traktor han kjøpte i Denne finn han på eit museum i Nord-Trøndelag med foto, arkivmateriale og eit par artiklar. Har andre museum same traktoren? Finn ein i Finnmark og ein i Hardanger. Her ligg det og intervju med eigarane, om erfaringar og problem, utstyr og kvifor dei gjekk til ei slik investering. Gardbrukaren markerer alt dette inn i si virtuelle museumssamling på nettet, legg inn eigne kommentarar, lastar opp bilete som han har, les inn eit par gode historiar, mellom anna om korleis traktoren vekte merksemd som den første traktoren i bygda abm 9

10 digital revolusjon Tilsette på fylkesarkivet i Sogn og Fjordane i Frå venstre: Bjørn Bering, Ingrid Bjørkum, Anna Bergset, Ragnar Albertsen, Berit Selseng, Hermund Kleppa og Gunnar Urtegaard. Foto: Ragnar Albertsen/Fylkesarkivet tansteinen. Tre av minst stadnamn som Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane sette i gang med å samle inn i Det byrja i åringen Urtegaard hadde livnært seg og familien som snikkar, lektor og bygdebokforfattar nokre år. Ein dag i desember blei han oppringt av fylkeskultursjefen i Sogn og Fjordane, Lidvin Osland. Spørsmålet var om han ville etablere eit fylkesarkiv for Sogn og Fjordane. Over ein kaffi på Knausen hotell i Leikanger blei dei einige. Fylkeskultursjefen ville ha ei fylkessoge. Viss ikkje både skriftlege og munnlege kjelder skulle forsvinne, måtte ein gjere noko, og ein Skuleelev skal arbeida med ein kunstarkoloni på heimstaden i mellomkrigstida. Han søkjer opp foto, kunstverk, artiklar, gjenstandar, bøker, arkivtilfang etter auksjonar, branntakstar, skifte, privatarkiv med meir. Søkjer vidare i nasjonale institusjonar etter verk av dei lokale kunstnarane der, søkjer i kunstnarleksikon som ligg på Kulturnett Norge som ein del av ABM-søk, navigerer i kunnskapstreet og finn meir om dei ulike kunstnarane på heimstaden. I oppgåva legg han linkar i teksten til sentrale funn han gjorde på ABM-søk, slik at læraren og medelevar kan sjå korleis han nytta kjelder som han fann i ABM-institusjonane. 10 abm

11 måtte gjere det no. I byrjinga var det berre Gunnar, men det blei etter kvart fylt på med fleire stillingar i det som var det første fylkesarkivet i Noreg. Stadnamnprosjektet blei finansiert med såkalla rettedalsmidlar. 26 arbeidsledige i Sogn og Fjordane blei sende rundt i fylket for å samle inn stadnamn. Og det var i dette prosjektet Gunnar fann sin arbeidsmåte, nemleg nettverksbygging. Nettverk er utruleg viktig. Det tar tid å byggje opp, og kan øydeleggjast på ein dag. Ikkje alle kommunane var like villige til å bli med på prosjektet. Då reiste Gunnar ut og snakka med rådmenn og ordførarar, inviterte seg inn på formannskaps- og heradsstyremøte. For har han først bestemt seg for noko, gir han ikkje opp. Ein stabeis og ein tøffing, seier andre. Og det er meint positivt. Får han eit nei, går han berre ein runde til, kjem tilbake med nye vinklingar på saka, heilt til han får gjennomslag. Han er ikkje så oppteken av dei negative. Viss femten er postive og femten negative, arbeider han heller med dei positive og vonar at dei til slutt klarar å overtale dei andre. Viss ikkje det går, kjem han tilbake og viser fram eit konkret resultat: - Sjå her, slik blir det. Men eg har respekt for andre sine meiningar, altså, presiserer han. Som ein samarbeidspartnar seier, så er Gunnar god på å få kommunar og fylkeskommunar til å innsjå sitt eige beste, og det er som oftast samanfallande med Gunnars idear. Og med Stadnamnprosjektet fekk Fylkesarkivet ein flying start. Plutseleg var Sogn og Fjordane eit frontfylke i kulturarbeidet. Og etter kvart blei namna digitaliserte og kartfesta. På nitti-talet kom dei ut på nettet, også det ein pionerjobb. Men ei av dei viktigaste årsakene til suksessen meiner Gunnar er at kommunane fekk så rask respons. Sogn og Fjordane registrerte nemleg stadnamna inn i ein database etter kvart som dei blei samla inn. Arbeidslause sat og puncha inn namna i eit dataprogram som Gunnar hadde utvikla sjølv. For denne mannen er nemleg og ein slags datanerd. Den første datamaskina si kjøpte han så tidleg som i Med grøn skjerm og to diskettstasjonar. Og ho kosta kroner. I ettertid erkjenner Lidvin Osland at det var eit lykketreff at valet fall på Gunnar. Han hadde fått ein spelar på laget som mange andre ville ha. Men Gunnar har vore trufast mot fylkesarkivet. Etter stadnamnprosjektet blei neste store prosjektet innsamling og ordning av eldre kommunearkiv. Kommunearkivordninga i Sogn og Fjordane vart etablert i Også dette blei ein suksess og alle dei 26 kommunane vart med. Fylkesarkivet fann arkivmateriale brukt som isolasjon i vegger, og ein Fotoansvarleg i ABM-utvikling loggar seg inn på analysedelen i ABM-søk. Han søkjer etter foto på nettet og får tabell for kvart fylke. Dette viser han som grafiske søyler i fylkeskart, analyserer det same fylkesvis, men no søyler på kommunenivå. Fotoansvarleg analyserer alle foto på nettet frå abm-institusjonar, viser dei i tidsline, kva bolkar er godt dekka og kva er det ikkje? Kva institusjonar har mykje, lite, ingen foto? Han søkjer etter bilete om mangfald og innvandring og får opp fylkeskart som viser bilete pr. fylke, institusjonar med flest, institusjonar utan. Dette nyttar han som basis for ein artikkel om innsamlingsplanar abm 11

12 digital revolusjon stad hadde vatnet flomma inn slik at materialet låg og skvulpa. Men den mest oppfinnsame varianten var kanskje dei som hadde sett fotoplater saman til eit drivhus. For å få sollyset skikkeleg gjennom hadde dei skrubba dei så godt dei kunne. Opplevingar, opplevingar, opplevingar Ferja frå Hella til Dragsvik går fem over seks. Ti minutt tek det over Sognefjorden. Han går ikkje ut av bilen. Les faglitteratur, om Dublin Core denne dagen. Høyrer på Beethoven. Kulturnett Sogn og Fjordane var ein av Gunnars idear og endå eit prosjekt i prosjektrekkja til Fylkesarkivet. I periodar hadde arkivet fleire folk tilsette på prosjektmidlar enn fast tilsette. Og det var ikkje arkivkunnskapen som gjorde Gunnar til ein dyktig sjef. Eg var ein elendig arkivar, tilstår han. Og eg er heller ingen vernefanatikar. Det er møtet mellom innhaldet og ein brukar som er viktig. Drivkrafta er å ta vare på noko, få det fram i lyset og gjennom til ein brukar. Viss det kjem nokon til meg og seier: I går såg eg eit bilete på Kulturnett Sogn og Fjordane som ga meg ein klump i halsen, då har me lukkast. Det er opplevinga og kunnskapen som er viktig, ikkje alt det andre rundt. I studietida var Gunnar redaktør for Gulleple, eit lokalblad i Balestrand. I ettertid meiner han at denne måten å arbeide på er den som fengjer han mest. Å snuse opp saker og ting som har skjedd, og få det ut til folk. Og med oppleving i sentrum er det uinteressant om arkiv, bibliotek eller museum sit på innhaldet. Det viktigaste er å gi brukaren tilgang. Med sin bakgrunn var han eit naturleg val då ABM-utvikling skulle tilsetje sjef for den nyoppretta avdelinga Digitalt ABM. Med den nye jobben følgjer det og pendling. Derfor parkerer Gunnar bilen sin utanfor flyplassen i Sogndal denne måndagen, som han gjer dei fleste måndagar. Flyplassen ligg i tussmørke. Eit par bilar, nokre menneske og ute på rullebana eit Dash 8. Det skal ta av 7.38, men det er lite som tyder på det no. Det er teknisk feil på flyet. Me må få teknikarar frå Oslo eller Bergen, så de må i alle tilfelle vente eit par timar, seier dei i skranken. SMS-ane ramlar inn til dei andre frå ABM-utvikling som skal til Bodø. 0745: Hei! Tekniske problem med flyet. Blir minst to timar sein. Eit par timar seinare. 0945: Har gjeve beskjed til Inge. På veg til Bergen og vonar å vere på seminaret ca Eit fly med teknikarar hadde kome og skulle vidare til Bergen. Frå Bergen går turen via Trondheim til Bodø. Presis går han inn døra for å overtyde Forskar arbeider med ungdomslagrørsla i 50-åra. Loggar seg inn i analysedelen av ABM-søk. Søkjer fram materiale frå arkiv, bibliotek og museum som handlar om dette i 1950-åra. Navigerer fylke for fylke og får eit oversyn over kva som finst. Navigerer berre gjennom arkiv fylke for fylke, foto fylke for fylke, gjenstandar fylke for fylke, artiklar fylke for fylke, intervju/lydmateriale fylke for fylke. Ut i frå dette vel ho ut område for punktstudiar. 12 abm

13 30 deltakarar frå Nordland om at nettformidling og digitale tenester er framtida. Brukarar og innhald Då, værsågod Gunnar Urtegaard. Han er avdelingsdirektør i ABM-utvikling, men kanskje mest kjend som ein drivande fylkesarkivar i Sogn og Fjordane, seier møteleiaren. Gunnar går opp og styrer litt med pc-en. Får opp biletet på letteretet. Tittelen er «Vegen til eit digitalt ABM-landskap». Fysst vil eg beklaga at eg e litt sein, men da e ofta slek me Vestlandet og Widerøe. Gunnar knotar ikkje. Neste powerpoint, Kva forventar brukarane? Brokaradn, seier Gunnar. Det seier han mange gonger i løpet av dei neste førti minutta. Brokaradn, brokaradn, brokaradn. Det er vanskeleg å gjengi det syngjande sognemålet utan noteark. Utan ein klar visjon er det ikkje noko poeng i å reise rundt i Noreg for å overtyde folk om at det digitale er vegen å gå. Og visjonen til Gunnar er at brukaren er viktigast. Med digitalisering skal vi fjerne hindringane som står mellom brukarane og innhaldet i arkiv, bibliotek og museum. Møtet mellom eit godt bilete eller ein viktig tekst og ein brukar er drivkrafta. Sjølve digitaliseringsteknologien er heilt uinteressant. Det er berre ein reiskap for å gjere innhaldet i arkiv, bibliotek og museum tilgjengeleg, på same måte som pc-en han kjøpte i 1983 berre var ein reiskap for å arbeide meir effektivt med gards- og ættesoga for Balestrand, som han skreiv på då. Før, seier Gunnar, før hadde me kanskje tusen brukarar innom lesesalen i løpet av eit år. I dag har me kanskje på Internett. Brukarane forventar å finne alt på Internett som dei før kunne få på lesesalen. Og me må vekk frå den smakebitkulturen som herskar i delar av sektoren. Alt me kan klara, må ut! Han viser ein ny powerpoint. Eit isfjell og ein kork som ligg og flyt på vatnet skal illustrere tilstanden i dag og den ønska tilstanden i I dag er isfjellet det typsike. Berre ti prosent av innhaldet i abm-institusjonane er tilgjengeleg, seier han. Korken er idealet. Alt skal vere tilgjengeleg. Sagt med andre ord. Alt skal finnast på Internett og kunne brukast heimifrå. Dermed kan og brukarane lage sin eigen historie. Vi må få vekk hindringane mellom brukaren og innhaldet, seier Gunnar. Digitalisering og tilgjengeleggjering er demokratisk. Det er respektlaust at det skal sitje ein konservator i eit museum og berre vise fram akkurat det han eller ho vil at folk skal sjå. Han ser ut i salen, skiftar til ny powerpoint. Kvifor skal vi ha abm-samarbeid? Jau, fordi Konservator arbeider med skurd/mønster på tre og bein. Han loggar seg inn i analysedelen av ABM-søk og søkjer fram alle gjenstandane som har dette. Han navigerer i typar av materiale, typar av mønster, tid og ser samanheng mellom geografi, tid, mønster og materiale. Han samanliknar norsk materiale med materiale i andre basar, t.d. midtvesten i USA. Finst det overføring av mønster og tradisjonar? Kva område i landet er godt dekka med slik dokumentasjon, kva område er det ikkje? abm 13

14 digital revolusjon Lansering av boka På god veg Veghistorie i Sogn og Fjordane, oktober Frå venstre: Forlagssjef i Seljar forlag Torkjell Djupedal, dåverande vegsjef Signe Eikenes og Gunnar Urtegaard. spora etter ei hending er spreidde i fleire institusjonar og sektorar. Med digital teknologi kan me samle dei att. På lerretet er det eit virvar av piler og boksar. I den midterste boksen står det «Bygging av Flåmsbana/Livet til eit menneske». Frå denne går det piler til boksar der det står «Kommunale arkiv», «Privatarkiv», «Bibliotek lokalt og regionalt», «Museum», mellom anna. Poenget hans er enkelt. Viss ein skal finne noko om bygginga av Flåmsbanen eller livet til eit menneske, nyttar det ikkje å berre gå til ein institusjon eller sektor. Ein må gå til alle. Og det er her det digitale kjem inn som ein frelsar. For med digital teknologi kan ein samle alle desse spora att, og fortelje heile historia. Men for å få til dette må ein samle alt i databasar. Dette let seg gjere med dei ulike systema for arkiv, bibliotek og museum. Er Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket med på dette, spør ein frå salen. Ja, svarar Gunnar. Og han er klar på at det ikkje er nok berre med desse to institusjonane, og kanskje eit par store museum i tillegg. Kjernen vil tvert imot vere det regionale og lokale museet, biblioteket eller arkivet. Han har halde dette foredraget før, i ulike variantar. Som ein vekkelsespredikant skal han predikere den nye verda, den digitale verda. Men det er lite fakter over han. Han står rett opp og ned og snakkar. Peikar på lerretet der powerpointane skiftar i raskt tempo, ser av og til ut i salen. Er innom dei fleste tema som er mogleg å snakke om. Digitalt fortalt her, Infrastruktur der. For dei som har sete i dette møterommet i tre og ein halv time, med eit kvarters pause og eit klimaanlegg som har slått seg av og på etter eige forgodtbefinnande, byrjar dagen å bli lang. 40 minutt og 101 lysbilete seinare står det på lerretet: «Men korleis lukkast? 1. Innhald Kirkenes kommune går inn på ABM-søk, definerer eit eige søkeutval som har relevans til kommunen og legg dette inn på kommunen sine heimesider. Her kan innbyggjarane lett finna stoff frå abm-sektoren i heile landet som gjeld Kirkenes kommune frå eldste tider til i dag. Utvalet fungerer som kulturhistorisk base for Kirkenes. 14 abm

15 2. Innhald 3. Innhald» Dermed er det slutt. Fisk og smalahove Tre fiskebitar ligg på den kvite tallerkenen. Det raudlege fiskekjøtet har krølla seg. Gunnar fyller på med mandelpoteter, kvit saus og baconbitar. Etter førti minuttars foredrag og ni timar på reisefot, er han klar for middag. I Bodø er det surt og kaldt, men inne på Svengårds er det varmt. Restauranten er tom, og i løpet av dei neste tre timane kjem det heller ikkje fleire. Gamalsalta sei er bestilt spesielt for høvet. Fisken har lege i salt i fleire år, men er vatna ut før koking. Men framleis er han meir enn salt nok. Vanskeleg å velje vin til denne. Det blir øl. Gunnar likar tradisjonsmat. Heime i Balestrand serverer han smalahove. Før svei han dei sjølv, men no kjøper han dei frå Voss. For ein inngrodd lokalpatriot må det vel vere eit nederlag å kjøpe noko frå nabofylket? Men ølet bryggjar han sjølv, saman med kompisar i Balestrand. Akkurat nok humla, slik at det blir ein god karamellsmak. Andre er ikkje like sikre på kvaliteten. Ein kallar det til og med suppe, men Gunnar fnys når han høyrer det. Hah! Kven er det du har snakka med? Jau, det er godt! Han er faktisk ein glimrande smalahoveetar, seier ein av dei som har blitt innvigd i ritualet. Ein gong det berre var han og Gunnar til middag, stussa han over at Gunnar hadde lagt 4 5 heile smalahove i gryta. Er ikkje det litt mykje til oss to, lurte gjesten på. Men nei. Medan han sjølv heldt på med det første hovet, såg han plutseleg at det låg tre skjelett på fatet til Gunnar. Og dei var reine. Berre dei kvite beina låg der og lyste. Rute SK4127 til Oslo skal gå kvart på ni. Og denne gongen går det som det skal. Så var det på han igjen Mandag 13. oktober sit 60 personar i eit møterom i Oslo. Det er ei veke etter Bodø-turen. Her skal den glade bodskapen om Digitalt fortalt, ABM-utviklings flaggskip i Kulturminneåret 2009 forkynnast. Gunnar skal opne møtet. Men når klokka passerer 10, har enno ingen Gunnar vist seg. Dårleg ver på Vestlandet. Det går ikkje utan Widerøe og Widerøe gjekk ikkje i dag heller. Norsk Rutebilhistorisk forening har eigne heimesider. Dei vil at rutebilhistorisk materiale som finst i abm-institusjonane i landet lett skal kunna finnast på heimesida deira. Dei går inn i ABM-søk, definerer eit søk som filtrerer ut aktuelt materiale frå alle arkiv, bibliotek og museum i landet og legg dette inn som ei ny teneste. Brukaren opplever det som ein eigen base med eit uvanleg rikt materiale om deira interessefelt abm 15

16 digital revolusjon Norwegian Sea Sagaene på nett Er du interessert i de gamle islandske ættesagaene? Klikk deg inn på der du kan studere digitale kopier av alle manu-skripter publisert før Saganet er et samarbeidsprosjekt mellom det islandske Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket og Árni Magnússon-instituttet, og Cornell University (Fiske Icelandic Collection) i USA. Det inneholder ca digitaliserte håndskrevne manuskripsider og trykte sider. Se: North Atlantic Ocean Digitale smakebiter fra kulturkartet Det felles nettstedet Europeana åpnes i november, men digitalisering av kultur er ikke noe helt nytt fenomen. Hver for seg har mange land gjort en fremragende jobb med å legge kulturarv ut på det digitale kartet, enten det gjelder innhold fra arkiv, bibliotek eller museum. Her er noen utvalgte smakebiter. Tekst: Anna Benedicte Stigen Attraktivt og ambisiøst The British Museum i Storbritannia har på mange måter satt en standard for hvordan det skal gjøres. Museet fører brukeren via pedagogiske og attraktive nettsider inn i de ufattelig store samlingene. Nettsidene er ordnet slik at man som publikum eller forsker kan komme inn i materialet på ulike måter. For eksempel via navn på historiske personer, geografi, materiale (stein, tre, stoff, papir osv.) eller ulike kulturer/epoker. Se: North Sea På kryss og tvers i Danmark ArBiMus er en dansk samsøkbase for flere regioner. Rundt 35 arkiver, bibliotek og museer er samlet her. Du kan søke i over kulturhistoriske arkivregistreringer, bilder, bøker, gjenstander, utklipp og annet. Se: Gu of Both Balti English Channel Tyskland tidlig ute BAM (Bibliotheken, Archive, Museen) er en felles samsøk-portal som startet i BAM gir tilgang til kataloger, kunstverk og digitalisert kulturarv-materiale fra utvalgte tyske delstater og institusjoner. Innholdet ligger i arkiv, bibliotek og museer over hele landet. Sidene er finansiert av Deutsche Forschungsgemeinschaft og innholdet er kun på tysk. På enkelte av søkeresultatene får du opp parallelt søk i Wikipedia. Se: Bay of Biscay Virtuelle Venus I det verdenskjente Uffizi-galleriet som blant annet huser Botticellis «Venus' fødsel», kan du klikke deg rundt i rom etter rom på et oversiktskart på nettet. Her kan du få opp lister og bilder over hva de ulike salene inneholder. Du kan også få en virtuell rundtur med film gjennom korridorer og etasjer. Det italienske Polo Museale Fiorentino har samlet Firenzes 20 største museer, slott og biblioteker på et felles nettsted. Til sammen katalogiserte verk finnes i samlingene, og over fem millioner mennesker besøker museene fysisk hvert år. Se: 16 abm

17 Satser i Finland Finland satser stort på digitale samlinger. Et nytt nasjonalt prosjekt som kalles National Digital Library of Finland skal koste finnene ca. 40 millioner kroner. Prosjektet skal vare fram til Det digitale biblioteket i Finland omfatter: digitisering av kulturarv-samlinger fra arkiv, biblioteker og museer tilgang til digitale kulturressurser lf langtidsbevaring av digital kulturarv Målet er å legge de mest brukte finske samlingene ut for brukerne, både digitalisert og nia søkbare gjennom en felles søkebase innen Dessuten ønsker man å skape en bærekraftig løsning for langtidsbevaring av det digitale materialet. Les mer: MinnaKarvonen.ppt c Sea Ny europeisk filmbase The European Film Gateway er en ny europeisk filmbank som vil gi tilgang til rundt digitaliserte filmer og andre filmrelaterte dokumenter (plakater, stillbilder, tegninger, lydfiler og tekstdokumenter). I dag ligger dette materialet spredt i hele Europa i filmarkiver og cinemateker. Dette har gjort det vanskelig for filmforskere og andre interesserte å bruke materialet som faktisk er tatt vare på. Prosjektet startet i september i år og skal vare i tre år fremover. Filmbasen skal lenkes sammen med det store digitale biblioteket Europeana som åpner i november. The European Film Gateway er finansiert av EU-kommisjonen og koordineres av det tyske filminstituttet i Frankfurt. Les mer: Statistikk og tv-programmer John von Neumann Digitale Bibliotek og Multimediasenter i Ungarn har spesialisert seg på digitalisert og brukervennlig offentlig informasjon. Arbeidet ble startet så tidlig som i Tanken er at alle data som er innsamlet eller håndtert av staten, skal være fullt tilgjengelig for publikum. Dette gjelder både statistisk materiale og ulike typer kulturelt innhold. Multimediasenteret har digitalisert alle tv- og radioprogrammer produsert i Ungarn fra Det audiovisuelle materialet er søkbart og kan oppleves gratis på autoriserte steder som skoler, biblioteker og liknende. Se: Black Sea abm 17 Caspian Sea

18 digital revolusjon Brukarane tar over Eit paradigmeskifte i abm-sektoren Av Gunnar Urtegaard 18 abm

19 Deichmanske bibliotek. Foto: Hilde Lillejord Tendensen er tydeleg. Det skjer eit paradigmeskifte i abm-sektoren. Det er enno tydelegare i andre land. Nye digitale tenester vert sydde etter brukarane sine mål, ikkje etter institusjonane eller fagmiljøa. Dette vil utfordra arkiv, bibliotek og museum i eit omfang som saknar sidestykke. Om nokre år, når me ser attende, vil me tydeleg sjå styrken i dette skiftet. Me vil snakka om tida før og tida etter. Me vil og sjå at endringane gagna alle; brukarane, institusjonane, abm-sektoren og fagtradisjonane. Endringane og konsekvensane er så store at berre ein samla nasjonal politikk som involverer alle forvaltningsnivå kan sikra at utviklinga går i rett retning. I dette ligg det og ein grunnleggjande demokratisk rett til kunnskap. Brukarane må få digital tilgang til den informasjonen som dei opplever som mest relevant og interessant for dei. Det unike og verdfulle for ein brukar ligg like gjerne i det lokale museet som i Nasjonalbiblioteket eller Riksarkivet. Det føreset at alle abm-institusjonane, små og store, i heila landet må få høve til å ta del med sitt innhald, sin kunnskap og sine tenester. Dei nye brukarane Abm-sektoren har i alle år hatt snille, takksame og lite krevjande brukarar. Dei har og vore lojale mot institusjonane og kome til dei med album, dokument og gjenstandar. No ser me at dette kanskje endrar seg. I staden for å gå til museet, biblioteket eller arkivet med fotosamlingane, så handlar dei sjølve. Dei opprettar kanskje eige fotoarkiv for kommunen på Flickr, utanfor museet eller arkivet sin kontroll. Brukarane vil etter kvart koma sterkare og sterkare inn i sjølve innsamlinga og verta innhaldsprodusentar. Det er noko nytt. La oss tenkja oss at eit museum i Steinkjer får inn ein gamal traktor. Me snakkar om mekaniseringa i landbruket på 50-talet. Museet gjer godt fagleg arbeid. Dei tek foto, intervjuar og registrerer. Bilete og opplysningar vert lagde inn i gjenstandsbasen og kjem på nettet. Museet har gjort jobben sin. Produksjonsfasen er ferdig. «Traktorinteresserte brukarar i Trøndelag eller andre stader kan gleda seg over utviklinga. Ho kjem dei i møte.» Virtuelle samlingar I den analoge verda ville traktoren vore tilvekstført, registrert og parkert. I den nye digitale verda, byrjar traktoren no eit nytt liv og ei ny reise. Det utspelar seg i tett dialog med brukarane. Museet har vore fødselshjelpar, men må sjå resten av ferda på avstand. Interesserte personar finn traktoren på nettet. Dei abonnerer på nyhende frå gjenstandsbasen gjennom RSS, SMS, MMS eller e-post. Dei hadde same traktoren sjølv. Dei hentar bilete, gamle rekningar og skriv inn merknadar. Dette legg dei inn i basen saman med opplysningane frå museet. Dei sender melding til vener, kjende og til foreiningar som har ei sterk interesse for mekaniseringa av landbruket. Traktoren vert dregen ut av sin samanheng på museet, men inn i nye. Han reiser vidare saman med brukarane. Han samlar no si historie på eiga hand, uavhengig av institusjonen. Han vert ein del av nye virtuelle samlingar på nettet. Museet kunne ikkje skapa desse sjølv, men har nytte av dei. Størst nytte har brukaren. Slik vil kanskje ein abm-institusjon samhandla med brukarane i framtida. Me treng etter kvart brukarar som stiller strengare krav til oss, utfordrar oss og samhandlar med oss. Me får dei om me gjer oss fortent til det abm 19

20 digital revolusjon Asker bibliotek. Foto: Bjørn Djupvik Europeana felles inngang til ABMinnhald Traktorinteresserte brukarar i Trøndelag eller andre stader kan gleda seg over utviklinga. Ho kjem dei i møte. I november 2008 skal nettstaden opnast. Europeana skal verta den store, vide og høge digitale stasdøra inn til all europeisk kulturarv. Kulturarven skal strøyma i digitale straumar frå dei mange tusen små og store arkiv, bibliotek og museum i kulturrike Europa. EU satsar store summar på forsking på dette feltet. Tenesta vert mellom anna omtala slik: To pull together disparate sources, languages and formats to create a unique search experience for the user through the portal AND in other environments such as learning and tourism. Bak Europeana står i dag eit nettverk av 145 kulturinstitusjonar, mellom desse er Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling. Her finn me elles arkiv, bibliotek, museum, lydarkiv, forskingsinstitusjonar, organisasjonar med meir. Ei lang rekkje nasjonale institusjonar er med. Europeana skal bli ein felles, fleirspråkleg inngang til europeiske abm-institusjonar. Her skal brukarane finna digitale objekt som filmmateriale, foto, målarstykke, lyd, kart, manuskript, bøker, aviser, arkivmateriale, kulturhistoriske gjenstandar, kunsthistoriske gjenstandar, arkeologiske gjenstandar med meir. Det ligg eit enormt unytta tilfang i abminstitusjonane. Berre ein liten del av samlingane har nokon gong sett eller møtt ein brukar. Det er ikkje fordi det ikkje finst grunnlag for eit slikt møte. Det er fordi det meste av samlingane ikkje har vore tilgjengelege. Før var det praktisk vanskeleg å gjera noko med dette. Ny teknologi og Internett har endra stoda. Tenestebygging, ikkje sentralisering Målet med Europeana er ikkje å kopiera alt digitalt innhald inn i ein stor, felles europeisk base. Målet er å samla inn eller hausta inn nok informasjon til å visa samanhengar mellom innhald og tenester frå mange ulike institusjonar. Det skal bli mogeleg å sjå samanhengar i tema, tid, geografi og personar. Sjøfart i mellomalderen kan t.d. studerast over institusjonsgrenser, landegrenser og språkgrenser. Ein kan studera folkedrakter frå land til land eller sjå korleis kulturtrekk har flytta seg over landegrenser og vorte tilpassa nye tradisjonar. Mattradisjonar kan samanliknast frå land til land. Snøgt finn me ut kva land i Europa som har tradisjon for å eta svidde sauahovud. Det finst enorme mengder informasjon om Noreg i arkiv, bibliotek og museum i andre land. Gjennom Europeana vil dette stoffet verta synleg og brukarane i Noreg kan samanstilla det med stoff frå eigne institusjonar. Det er viktig å understreka at det er eit utval av data som kvart objekt som vert hausta inn. Det tyder at om du som brukar søkjar fram eit foto frå heimstaden din i Europeana, så er det link tilbake til din lokale eller regionale institusjon. Der kan du sjå biletet med 20 abm