Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?"

Transkript

1 Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Margareth Øverland, NMBU Hvete Bygg Havre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0

2 Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter at NMBU: ved NMBU: Biosciences Biovitenskap Chemistry, Kjemi, Biotechnology Bioteknologi and og Matvitenskap Food Science Veterinary Veterinærhøgskolen Medicine

3

4

5 Skogen et fôrkammer Norsk skog er vår største bioressurs ~ 43% av norsk landareal Stående biomasse: ~ 912 mill. m 3 Foto: Skogen i Ås

6 Slik lager vi fôr av trær Lignin Biomasse fra trær Forbehandling Cellulose og hemicellulose Enzymatisk hydrolyse C5 & C6 sukker Tørking Centrifugering & filtrering Fermentering Gjær som fôr 5

7 Nye enzyme gjør grønne ressurser tilgjengelige Ny oppdagelse for økt enzymaktivitet ved NMBU Lytic Polysaccharide Monooxygenases Kilde: Vaaje-Kolstad, Westereng, Horn, Liu, Zhai, Sørlie, Eijsink. Science, 2010

8 Kilde: Øverland & Skrede 2016, J. Sci. of Foods and Agriculture Gjær fra trær som fôr Inneholder ~ 50-60% protein Proteinkilde Gunstig aminosyreprofil God smakelighet Gir god tarmhelse

9 Bruk av gjær i husdyrfôr: - Gir mer plass til norsk korn i fôret - Konkurrerer ikke med landbruksarealer til dyrking av korn - Høgt innhold av livsviktige aminosyrer som lysin, treonin, og tryptofan sammenlignet med protein i korn - Aminosyrene i gjær har en høg fordøyelighet Fremtidsfestivalen

10 Tang og tare som fôr Fôr Mat Kjemikalier Makroalgebiomasse Bindeog fortyknin gsmidler Kosttilskudd Dyrking av tare Høg produksjon av fornybar biomasse Krever ikke landbruksareal, gjødsel, eller fersk vann Kan dyrkes i sjøvann Resirkulerer næringsstoffer fra akvakultur Bioenergi Gjødsel 9 Norges miljø- og biovitenskapelige

11 Prosessering av tare til fôr Biomasse fra brunalger Hydrolyse Bioaktive stoffer Husdyrfôr Lavmolekulære fraksjoner: Eks. Sukker, N-kilder, mineraler Høgmolekulære fraksjoner: Eks. Proteiner Gjærfermentering Husdyrfôr Husdyrfôr

12 Produksjon ~ pr hektar: Tonn tørrstoff 26 1 hektar taredyrking kan gi: 170 tonn våtvekt* 26 tonn tørrstoff 15 tonn karbohydrater 3,8 tonn proteiner 2,3 5,3 4,5 4,5 SOYABØNNER HVETE BYGG HAVRE SUKKERTARE Kilder: *SINTEF; SSB korn statistikk ; FAO stat;

13 Økt næringsverdi av grassurfôr 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyelighet: Kan redusere kraftfôrmengden med 2,7% Dette tilsvarer tonn kraftfôr 12 NMBU i stikkord

14 MÅL FeedMileage - NFR , Budsjett 54 Mill NOK Lokale Lokale fôrressurser fôrressurser Mål: Øke selvforsyningsgraden Øke andelen av norske råvarer i fôr til husdyr Redusere miljøpåvirkning Øke bærekraften av norsk husdyrproduksjon

15 Bruk av rapsmel i fôr til gris og kylling Proteininnhold 35% Gunstig aminosyresammensetning Proteininnhold 23% (35% i rapsmel) Høgt fiberinnhold 25% Gunstig aminosyreprofil Høgt fiberinnhold 25% Antinæringsstoffer tanniner, glukosinolater, sinapiner, fytinsyre Antinæringsstoffer tannin, glukosinolat

16 Innhold av protein, energi og fiber i korn og proteinråvarer, Gjennomsnittsverdier fra Norge Protein (%) Fiber (%) Energi (FEn svin) Bygg 9,4 3,5 1,07 Hvete 11,9 2,3 1,14 Havre 9,8 9 0,99 Soyamel 47 5,5 0,91 Rapsmel, ekspeller 31,5 12 0,97 Kornstatistikk fra 2016

17 Materials and Methods Finmaling og luftklassifisering av rapsmel Finfraksjon, 38% protein Rapsmel 34% protein Grovfraksjon, 25% protein Kilde: FeedMileage, Øvrum Hansen m fl., 2017; Anim. Feed Sci & Techn

18 Maling og fraksjonering Rapsmel 34% protein Fraksjonering/sikting μm Finfraksjon 40% protein μm Grovfraksjon 31% protein Kulemølle Kilde: FeedMileage, Øvrum Hansen m fl., 2017, Anim. Feed Sci & Techn

19 Oppgradere næringsverdi av åkerbønner Hele bønner 28% protein Kjerner+skall Knusing og fraksjonering Maling og luftklassifisering Stivelsesfraksjon ~68% stivelse Avskalla kjerner Proteinfraksjon ~58% protein Skall Bioraffeneri prosess? Kilde: FeedMileage, Jon Øvrum Hansen, et al., 2018, ikke publisert

20 OUTLINE Konklusjon Foods of Norway - Nye fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Redusert bruk - Økt bruk av raps og åkerbønner - Økt næringsverdi av grassurfôr Økt bruk - Bruk av gjær - Nye fôrressurser basert på ny teknologi

21 Takk! Synergier med andre prosjektet finansiert fra Norges forskningsråd - BIOFEED; FeedMileage; NorZymD Biovitenskap Margareth Øverland Gro Steine Gunnar Klemetsdal Liv Torunn Mydland Jon Øvrum Hansen Felipe Reveco Adrijana Skugor Hanne Dvergedal Ingrid Mari Håkanåsen Ana Cruz Laidy Lagos Peng Lei Alemayehu Kidane Sagaye Stine Vhile Nils Petter Kjos Egil Prestløkken Birger Svihus Milena Bjelanovic Ricardo Tavares Benicio Ragnhild Ånestad Web Page: Facebook: Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Vincent Eijsink Svein Jarle Horn Kiira Vuoristo Line Degn Hansen Sandeep Sharma Bjørge Westereng M fl. 18 industri og innovasjonspartnere Veterinærmedisin Charles Press Henning Sørum Caroline Piercey Åkesson Randi Sørby Alexander Kashulin Aleksandra Bodura Göksu Özgün Candan Onarman Umu Stanislav Lakhno M fl.

Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU

Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon

Detaljer

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,

Detaljer

Nye norske råvarer til fôr er mulig!

Nye norske råvarer til fôr er mulig! Nye norske råvarer til fôr er mulig! Margareth Øverland, Norges miljø og biovitenskaplige universitet, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Matsikkerhet

Detaljer

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling AS MPN Fagdag 14.02.19 Disposisjon Fôrproduksjon og råvarebruk

Detaljer

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?

Detaljer

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi

Detaljer

Framtidas fôring. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018

Framtidas fôring. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018 Framtidas fôring Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of Management 1999 48 år Gift, 3 barn Bor på Vikhammer i Malvik Kommune Arbeidserfaring

Detaljer

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Frokostmøte. 15. Juni Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Frokostmøte. 15. Juni Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS Frokostmøte 15. Juni 2018 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of Management 1999 49 år Gift, 3 barn Bor på Vikhammer i Malvik Kommune Arbeidserfaring

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Gris på 100% norske fôrråvarer

Gris på 100% norske fôrråvarer Gris på 100% norske fôrråvarer Fra visjon til realitet Olav Eik-Nes Norsvin Utvikling av bærekraftig svineproduksjon er å ta globalt ansvar De globale utfordringene Bioøkonomi er den nye økonomien hvor

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Margareth Øverland, Aquaculture Protein Centre, CoE Innhold Kort introduksjon av APC Utfordringer ved ruk av planteråvarer Resultater ved ruk av planteråvarer

Detaljer

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse

Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse MARGARETH ØVERLAND 1,2, ANDERS SKREDE 1,2, LIV TORUNN MYDLAND 1,2, METTE SØRENSEN 1,2,

Detaljer

Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås «Protein Engineering and Proteomics» (PEP) gruppen ved IKBM

Detaljer

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, 20.04.2017 Innhold PFIs forskningsfokus Fôrnæringen utfordringer og muligheter Skogbasert råstoff muligheter

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Fiber i brød hvordan øke andelen fiber

Fiber i brød hvordan øke andelen fiber Fiber i brød hvordan øke andelen fiber Cerealfagdagen 7. April 2016 Stefan Sahlstrøm Disposisjon Bakgrunn. Ulike måter å øke mengden fiber i mel fraksjoner. Konklusjon. 08.04.2016 Kornkvalitet 2 Hvorfor

Detaljer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn

Detaljer

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Nye lokaler.....med et meieri og et pilotannlegg. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 1 Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Kartlegging av restråstoff fra jordbruket

Kartlegging av restråstoff fra jordbruket ANIMALSK RESTRÅSTOFF CEREALER OLJEVEKSTER Kartlegging av restråstoff fra jordbruket FRUKT & BÆR Diana Lindberg Kjersti Aaby Grethe Iren Andersen Borge Astrid Nilsson Rune Rødbotten Stefan Sahlstrøm samt

Detaljer

Helsepåstander i praksis

Helsepåstander i praksis Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala

Detaljer

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM

Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM Grunnleggende og anvendt biovitenskap Are Halvor Aastveit IKBM Grunnleggende og anvendt biovitenskap Grunnleggende biovitenskap -Biologi -Økologi -Kjemi/biokjemi -Mikrobiologi -Genomikk -Kvantitativ analyse

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NATURGASS SOM RÅSTOFF VED PRODUKSJON AV PROTEIN John Vidar Koren Trondheim, desember

Detaljer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og

Detaljer

Trude Ulven, Felleskjøpet Agri. Blir det mer norsk korn om svinefôret blir 100% norsk?

Trude Ulven, Felleskjøpet Agri. Blir det mer norsk korn om svinefôret blir 100% norsk? Trude Ulven, Felleskjøpet Agri Blir det mer norsk korn om svinefôret blir 100% norsk? Norsvins visjon februar 2016 «Norske griser på 100% norsk fôr innen 5 år» - Fra dagens resept på ca. 70% norsk til

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Vår enzymforskning: Bioprospektering Enzym engineering og karakterisering Råstoff & prosess

Detaljer

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst 1 2 3 17 mål - én global felles arbeidsplan frem mot 2030 Hvorfor er det viktig for oss og hvor møter vi utfordringene?

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre s visjon Sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med integrert grunnleggende

Detaljer

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Kristin Syverud Prosjekt trefiber 15. mai 2014 Innhold Bakgrunn Skogsråvaren hva består den av? Egenskaper til komponenter fra trær Teknologiske

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene 160 Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene Unni Abrahamsen 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Wendy M. Waalen 1 & Hans Stabbetorp 1 1 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NMBU wendy.waalen@nibio.no, unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» Girl geek dinner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 «Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» «NMBU er et universitet

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» «Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien Halvor Hektoen 27, januar, 2016 Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU 12000 kvm, ferdig våren 2015 De nye veterinærbyggene, 63.000

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri. www.mabit.no MABITs hovedmål Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri. Parasittsjørose Virke som aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og næringsutvikling

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

NMBU Forskningsutvalget

NMBU Forskningsutvalget Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MØTEPROTOKOLL NMBU Forskningsutvalget Dato: 15.12.2017 kl. 9:00 Sted: Gult rom, Økonomibygget, campus Ås Tilstede: Øystein Johnsen, Ragnhild Solheim, Odd

Detaljer

Utprøving av droner ved NMBU

Utprøving av droner ved NMBU Utprøving av droner ved NMBU Ivar Maalen-Johansen Bruk av droner Ny teknologi og nye muligheter Fagdag, GIS-samarbeidet, Drammen 13. mars 2015 Utprøving av droner ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler

Detaljer

Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni 2016 Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS Innhold Slekta mi bio-økonomi Hva er bio-økonomi? Norge

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB Forskning på hanngris, NFR 16.04.2009 Nils Petter Kjos og Margareth Øverland Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer