Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke"

Transkript

1 Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

2 Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer Hvorfor? Arealbruk og avlinger i Norge Internasjonale trender Hvordan? Hva har forskning bidratt med Hva planlegges/settes i gang av forskning Hva skal til for å lykkes?

3 Arealbruk og avlinger i Norge Norges samla fastlandsareal= 304Mdaa Av Norges totale dyrka jordbruksareal i dag (9,8 Mdaa) brukes ca. 90 % til fôr (fôrkorn, beite, gras) Grovfôrproduksjonen utgjør nær 70 % av arealet 2013: Totale kornareal= 2,89 Mdaa, (ned 3,6 % fra 2012) Samlet kornavling historisk lavt

4 Kornavlinger (ned 25 % siste 5 åra)

5 Fôrbehovet øker Stor befolkningstilvekst i Norge (fra dagens 5.05 M til 6 M i 2030) Økt kjøttforbruk per innbygger (ca. 70 kg/år/innb, 20 % opp på 15 år) Akvakulturproduksjonen øker og andel soyaprotein i fôret har økt (60 %) 1 Mt/år soya går til akvakultur, 0,4 Mt/år går til de andre husdyra Trender: Mer høgtytende dyr høyere proteinandel i fôret mindre andel grovfôr og mer kraftfôr Begrenset tilgang på fiskemjøl og annet beinmjøl (BSE) Redusert tilgang på GMO-fritt fôr på verdensmarkedet Importerte fôrråvarer dekker i dag % av Norges totale kraftfôrbehov Nesten alt proteinfôr (soya) importeres

6 Andel norsk fôrkorn siste 15 år

7 Fôrråvarer: Internasjonale trender Befolkningstilvekst og høyere levestandard mer mat, energi og kjøtt Større konkurranse om jordbruksarealene mer til direkte matkonsum Større årsvariasjoner på avlinger og priser Færre internasjonale fôrråvare-eksportører (Norge importerer nesten alt proteinfôret fra én leverandør Amaggi i Brasil) Konklusjoner: Importen av fôrråvarer vil bli meget sårbar Billig import fortrenger grovfôret (storfe/småfe) Billig import truer distrikslandbruket Billig import reduserer Norges mål om sjølforsyningsgrad Matsikkerheten vår er truet

8 Aftenposten april 2013: «Båten som berger oss»

9 Vi må bli mer uavhengige av importert fôrråvarer hvordan? 1.a Utnytte dagens fôrressurser bedre både importerte og nasjonale: øke grovfôrandelen til drøvtyggere bedre prosessert fôr mer individtilpassa, mindre svinn bedre genetisk tilpassa dyr 1.b Øke fôravlinger (gras, korn, raps og erter): utvikle bedre klimatilpassa sorter agronomiske tiltak/maskinpark presisjonsdyrking 2. Utvikle nye fôrråvarer fra utradisjonelle kilder: Makroalger (Tang/tare) Mikroalger Bakterie/naturgass Gjærsopp/cellulose Biprodukter fiskeri/slakteri

10 Forskningsresultater: bedre utnyttelse av tilgjengelige fôrmidler (noen smakebiter): «Mer og bedre grovfôr» ( ) høyverdig tidlighøsta grassurfôr kan erstatte stor andel kraftfôr til storfe/alt til småfe FôrTek: Forskning og utvikling på fôr og fôringredienser bedre fôrutnyttelse og bedre teknologiske egenskaper Bygg- og havrekvalitet, klima og prosessering fôrindustrien Mykotoxiner i norskprodusert korn varslingssystem, nye sorter Mjølkeroboter og fôrautomater individtilpassa fôrrasjoner Måltidshyppighet, smakelighet, fôrstruktur mindre svinn Avlsforskningen: breie avlsmål, fôreffektive husdyr (ink. laks) Graminor: sortsutvikling korn og engfrø, Nordisk samarbeid på prebreeding raigras og bygg- sorter tilpasset norske forhold

11 Forskning på tilgjengelige fôrmidler II: : smakebiter på nye prosjekter «Bedre agronomi» økte avlinger/daa : FeedMilage: «Effektiv bruk av fôrressursene for en bærekraftig norsk matproduksjon» nye fôrtyper av grovfôr, raps, korn «Belgfrukter (og tang) som alternative proteinkilder til sau» «Økt bruk av norske fôrressurser til geit» «Fôring for livskraftige lam»

12 Oppsummering: Forskning har vist at det er mulig å øke andelen norsk fôr på lokale fôrråvarer uten redusert kvalitet eller avling Vi har midlene for å lykkes: fremragende forskningsmiljøer på både akvakultur og andre husdyr gode forsøksfasiliteter/infrastruktur nasjonalt avlsarbeid offentlig nasjonal planteforedling (Graminor) godt organiserte primærprodusenter i samvirkebedrifter en helhetlig verdikjede fra jord til bord offentlige støtteordninger godt internasjonalt nettverk Hvorfor skjer det ikke?! Manglende lønnsomhet i dag, men endringer på gang

13 Trofiske nivåer i næringskjedene

14 Makroalger (tang & tare) (Ca 480 ulike arter i Norge) Norges lange kyst gir store fortrinn for dyrking av makroalger Lang tradisjon for forskning og utnyttelse i alginat- og tangmelindustrien Tidligere brukt som fôr til drøvtyggere På verdensbasis dyrkes det makroalger som anvendes til mat, fôr, kjemikalier, medisin, helsekost, kosmetikk og gjødsel. I Norge har vi både naturgitte og teknologiske forutsetninger for en langt større aktivitet enn den vi har i dag: Norge har sterk biologi- og bioteknologisk kompetanse er verdensledende på å utvikle og drifte havbrukskonstruksjoner kan utvikle effektiv dyrkingsteknologi som gir oss biomasse med skreddersydde egenskaper har mulighet til å utvikle prosesseringsteknologi som ivaretar alle de viktige komponentene i råstoffet Store innovasjons- og eksportmuligheter

15 Høsting av makroalger

16 Makroalger brukt i fôr Noen makroalger har et relativt høyt proteininnhold (20-40%) råstoff i fôrproduksjon Noen mikroalger immunstimulerende komponenter innblanding i fiskefôr gunstige helseeffekter på tarmhelse og økt resistens mot lakselus og infeksjonssykdommer (Vist i forsøk med laks) Høyt karbohydratfraksjonen i makroalger substrat for mikrobiell produksjon av encelleproteiner anvendes i fôr Makroalger representerer et betydelig potensiale til framtidig bærekraftig fôrproduksjon

17 «(Belgvekster og) Tang som alternativ proteinkilde til sau» Nytt prosjekt fra 2014: «Fôring med grønn- og rødtang som erstatning for importert soya» Teste: fordøylighet tilvekst på lam anti-parasitt effekt metanutslipp Stort potensiale, men vil det være kommersielt lønnsomt? Prosjektet skal derfor kartlegge samfunnsfaglige forutsetninger (regelverk, forvaltning, holdninger)

18 Mikroalger Mange arter ( ) Kun er beskrevet, Stort spenn av egenskaper stort potensiale til bioenergi & fôr Må dyrkes i veksthus i Norge, krever CO2, sollys og store areal Kan regulere veksthastighet, biomasseproduksjon og innhold av bioaktive molekyler Sintef & NMBU: «Mikroalger som fôr til fisk og enmaga dyr» mest lovende som ingrediens i fiskefôr, stor variasjon mellom de ulike typer alger som er testet «Kommersielt norsk mikroalgeproduksjon i regulert klima»

19 Bakteriemel som proteinfôrstoff APC ( )& NorZymeD ( ): Bakterie (Methylococcus capsulatus) vokser på naturgass ved å utnytte metan som energikilde. Tilføres ammoniakk (N-kilde) + mineraler høyverdige proteiner høstes, tørkes og males til bakteriemel i fiskefôret god tilvekst og god helseeffekt (hindret tarmbetennelse)

20 Produksjon av protein frå naturgass Methylococcus capsulatus Naturgass Oksygen Ammoniakk Mineral Kun 1% av norsk naturgass-eksport kan dekka heile proteinbehovet til norsk oppdrettsnæring i dag Bakteriemel

21 Husdyrfôr frå låg-verdi biomasse Grantre Fôr Bioraffineri BioKjemikaliar Halm BioDrivstoff Bagasse frå sukkerroer

22 Gjærsopper som proteinfôrstoff APC ( )& NorZymeD ( ): Gjærsopper utnytter biomasse fra skog. Flis blir først omdannet til fermentert sukker vha enzymer. Gjærcellene vokser deretter på dette sukkeret høstes, tørkes og males til fôringrediens god effekt på laks Planlagte videre forsøk: Senter for Forskerdrevet Innovasjon = SFI

23 Senter for forskningsdriven innovasjon (SFI): Foods of Norway Prof. Margareth Øverland Tiltenkt prosjektleder 23

24 Foods of Norway Arbeidspakkar ( ): 1. Utvikling av nye fôrmidlar og teknologi 2. Nytt fôr næringsverdi og fôrutnytting hos dyra 3. Effekt på fiske- og dyrehelse 4. Produktkvalitet 5. Mål for fôrutnytting hos dyr og fisk 6. Økonomi og miljøpåverknad

25 Raps I dag Soya Norsk korn Gras 25

26 Raps Framtida Bioprotein Soya Skog Norsk korn Gras Tang og tare 26

27 Oppsummering utradisjonelle nye fôrmidler på norske ressurser Foreløpig mest forskningsaktivitet på fôr til laks Flere større forskningsprosjekter er i gang eller planlegges på både fisk og andre husdyr Viktig med kunnskapsoverføring blå-grønt (begge veier) Stort potensiale for mer bærekraftig fôrproduksjon på lokale ressurser uten å legge beslag på dyrkbar jord Nødvendig med tverrfaglig tilnærming (biologi-, teknologi-, meteorologi- og samfunnsfag) Bidrar til å sikre Norges beredskap og framtidige matsikkerhet

28 Ta kunnskapen i bruk Et stort steg fra forskningsresultatene foreligger til kommersiell anvendelse nødvendig med utprøving, testing samt økonomiske- og markedsmessige analyser. Krever: Human kapital Risikovillig kapital IPR-avklaringer (Arbeidstakeroppfinnerloven) Kommersialiseringshjelpere (TTO er) Offentlig incentiver: Nærings-PhD, Skattefunn, NFR-program, Horisont2020 God industriinvolvering: gode fellesarenaer akademia næring- rådgivning Stabile rammebetingelser) Politisk vilje på både overordnet og individnivå

29 Svaret er ja, men det krever: Stor forskningsinnsats som er relevant og anvendbar Krever brede konsortier mellom det offentlige virkemiddelapparatet, akademia og næringsliv. Norsk Landbrukssamvirke ønsker å spille en nøkkelrolle for å forsterke samarbeidet og engasjementet mellom de tre sektorene

30 Takk for meg!

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,

Detaljer

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Gris på 100% norske fôrråvarer

Gris på 100% norske fôrråvarer Gris på 100% norske fôrråvarer Fra visjon til realitet Olav Eik-Nes Norsvin Utvikling av bærekraftig svineproduksjon er å ta globalt ansvar De globale utfordringene Bioøkonomi er den nye økonomien hvor

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon

Detaljer

Nye norske råvarer til fôr er mulig!

Nye norske råvarer til fôr er mulig! Nye norske råvarer til fôr er mulig! Margareth Øverland, Norges miljø og biovitenskaplige universitet, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Matsikkerhet

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Næringskonferanse. Inderøy. 9. juni 2016 Hva er egentlig det grønne skiftet, og hvilke muligheter gir dette? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS Innhold Slekta mi bio-økonomi Hva er bio-økonomi? Norge

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet

Detaljer

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold Innovasjon og næringsutvikling Per Olav Skjervold Kan landbruks- og matindustrien redde norsk økonomi? 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien Halvor Hektoen 27, januar, 2016 Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU 12000 kvm, ferdig våren 2015 De nye veterinærbyggene, 63.000

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri

Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri Disposisjon Innledning Hva er rammevilkårene i dag? På overordnet plan hva vektlegger vi? Kvalitetsparametere

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi BIOVIT Fakultet for Biovitenskap Strategi 2018-2023 Om oss.. Fakultet for Biovitenskap bidrar med forskning, utdanning og innovasjon innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk. Institutt for husdyr-

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Liv Torunn Mydland Odd Helge Romarheim, Thor Landsverk, Anders Skrede, Fabian Grammes, Stanko Skugor, Trond Storebakken, Anne- Helene Tauson, Karl Shearer,

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært?

Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært? Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært? Erfaring kommer fra utvikling av Norferm prosessen for produksjon av høykvalitets protein(bioprotein) basert på naturgass. En klassisk gassbasert fermenteringsprosess.

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Framtidas fôring. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018

Framtidas fôring. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018 Framtidas fôring Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Mære, 17. januar 2018 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of Management 1999 48 år Gift, 3 barn Bor på Vikhammer i Malvik Kommune Arbeidserfaring

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Hvor går landbruket i Trøndelag?

Hvor går landbruket i Trøndelag? Hvor går landbruket i Trøndelag? Trøndelagsrådet, 21. mars 2014 Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med NTNU 33

Detaljer

-Går vi over bekken etter vann?

-Går vi over bekken etter vann? -Går vi over bekken etter vann? Hvem er vi? Litt fakta: Skriftet navn fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening til Sjømatbedriftene i mai 2018. En landsdekkende politisk uavhengig arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjon

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass

Detaljer

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter Colin Murphy Nestleder Forskningsavdelingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er bioøkonomi? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Tenke globalt, handle lokalt

Tenke globalt, handle lokalt Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge

Detaljer

«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo

«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo «Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring

Detaljer

Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida?

Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida? Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida? Einar Risvik, Forskningsdirektør Nofima De store utfordringene Nok mat til alle

Detaljer

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» Girl geek dinner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 «Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» «NMBU er et universitet

Detaljer

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Makroalger- fremtidens såkorn

Makroalger- fremtidens såkorn Bergen, 12.02.2014 Makroalger- fremtidens såkorn Christian G. Bruckner Bilder fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt I dag er 132 642 algearter kjent... Makroalger Mikroalger

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer