Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
|
|
- Sunniva Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Kristin Syverud Prosjekt trefiber 15. mai 2014
2 Innhold Bakgrunn Skogsråvaren hva består den av? Egenskaper til komponenter fra trær Teknologiske og næringsmessige muligheter Forskningsbehov
3 Bakgrunn Forventning om at antall mennesker som bor i Norge vil øke med ca 20% fram til 2030 matproduksjonen må økes tilsvarende. Fram til 2050 vil det trolig være behov for å doble den globale husdyrproduksjonen fra 2007 (FAO, 2007) Prioritert nasjonal målsetning om at mest mulig av fôr til norske husdyr skal være produsert innenlands / bedre sjølforsyning ved å redusere import Produksjon av laks og ørret har et potensial for å øke fra ca. 1,3 mill tonn i 2012 til 5 mill tonn i 2050 (Øverland et al.) Til dette trengs 6 mill tonn tørrfôr; 1,2 mill fra ikke definerte kilder Tilveksten av skog i Norge er 25 mill m 3, hvorav ca. 40 % avvirkes
4 Skogsråvaren Hovedkomponentene i tre: Cellulose (ca. 45 %) Hemicelluloser (ca. 25 %) Lignin (ca. 30 %)
5 Mest valige biopolymer i verden. Cellulose Lange, rette kjeder av glukose med mange tusen enheter (kan være mer enn ) i hver kjede Ikke løselig i vann eller vanlige organiske løsningsmidler Kan brytes ned til monosakkarider ved hjelp av sterk syre eller enzymer Korte kjeder er løselige i vann Smak- og luktfri
6 Cellulose Isogai, A., T. Saito, and H. Fukuzumi, TEMPO-oxidized cellulose nanofibers. Nanoscale, (1): p
7 Vedfiber Vedfiber er en kompositt av cellulose, hemicelluloser og lignin Copyright Dennis Kunkel at
8
9 Hemicelluloser Polysakkarider som ligner på cellulose, derav navnet Flere typer, f.eks. xylan, glukomannan Kortere kjeder enn cellulose, typisk 200 monosakkarider Forgrenete Bygget opp av ulike monosakkarider, pentoser og heksoser Ulike treslag har forskjellige varianter av hemicelluloser Xylose mannose arabinose galaktose
10 Lignin Utgjør ca. 30 % av ved Nest mest valige biopolymer Heterogen biopolymer Hydrofob Det er kun noen innsektog sopparter som kan nyttegjøre lignin som næringsmiddel (i sin opprinnelige form) After Nimz 1974
11 Eksempler på bruk Cellulose og cellulosederivater er i bruk som emulgeringsmidler og fortykningsmidler : Powdered cellulose/microcrystalline cellulose (E460) Methyl cellulose (E461) Ethyl cellulose (E462) Hydroxypropyl cellulose (E463) Hydroxypropyl methyl cellulose (E464) Ethyl methyl cellulose (E465) Carboxymethyl cellulose (E466) Ethyl hydroxyethyl cellulose (E467) Xylitol Søtningsmidler fra hemicelluloser Vanilin smakstilsetning framstilt fra lignin Vanilin
12 Muligheter
13 Muligheter - tekniske Bindemiddel Redusert støving fra fôrpellets Synkehastighet i fiskeoppdrettsanlegg Holdbarhet i forhold til mekanisk slitasje Rheologikontroll Kontroll av hvor lett pellets løses opp i vann (hydrofob / hydrofil) Eksempel : mineralpartikler bundet i papir med cellulosefibriller, Hii et al. (2012).
14 Muligheter
15 Muligheter - ernæringsmessige Cellulosse og hemicelluloser er karbohydrater Binde ernæringsmessige viktige komponenter i fôret for å frigi dem optimalt i tarmsystemet (prebiotika, vitaminer og/eller lignende) Fôrsammensetninger som bidrar til bedre dyrehelse og fôrutnyttelse, økt metthetsfølelse og aktivitetsnivå, og redusert stress; løselig fiber, god tarmhelse, styrt vektutvikling (kylling), utnyttelse av mineraler/næringsstoffer
16 Muligheter - ernæringsmessige Eksempel: Introduksjon av antimikrobiell funksjonell gruppe, Octadecyldimethyl-(3- trimethoxysilyl-propyl)- ammonium chloride (ODDMAC) Antimikrobiel funksjon (f.eks. overflater) kan inkorporeres i materialet Andre funksjonelle molekyler kan bindes fast på samme måte MeO Si Cl - + OMe OMe C 18 H 37 N Andresen, M., Møretrø, T., Stenstad, P., Syverud, K., Stenius, P. Nonleaching antimicrobial films prepared from surface modified microfibrillated cellulose, Biomacromolecules 8 (7), , 2007
17 Muligheter - ernæringsmessige Utnytte muligheter som finnes i byggesteinene i treråvaren Eksempler: Mannitol: medisinsk effekt Polyfenoler: antioksidanter
18 Effektiv separasjon av komponentene i vedråstoff Studier av ulike råstoff Nedbrytning til definert polymerisasjonsgrad Separasjon av monosakkarider og oligosakkarider Effekter på applikasjoner Tekniske Næringsmessige Dyrehelse Behov for forskning
19 Muligheter Klimatilpasset bærekraftig fôrproduksjon Fiske- og husdyrproduksjon basert på ny utnyttelse av nasjonale fôrressurser Dyrevelferd og helse gjennom utviklling av fôrkvaliteter anriket på sentrale fôrkomponenter (prebiotika, vitaminer og / eller lignende)
20 Takk for oppmerksomheten! Følg oss i elektroniske media:
Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,
Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, 20.04.2017 Innhold PFIs forskningsfokus Fôrnæringen utfordringer og muligheter Skogbasert råstoff muligheter
DetaljerMikrofibriller i cellulose gir nye anvendelser
Mikrofibriller i cellulose gir nye anvendelser TREFF Tre For Framtiden, Gardermoen 21.og 22. okt. 2008 Kristin Syverud Innhold Mikrofibriller hva er det? Produksjon av fibriller Hvor står forskningen?
DetaljerMulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS
Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerNye produktmuligheter Hvor kan trefiberbaserte produkter være om 10-20 år? Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS
Nye produktmuligheter Hvor kan trefiberbaserte produkter være om 10-20 år? Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Treet En unik ressurs for fremtidens biobaserte samfunn Gjødsel Fôr Næringsmidler Konstruksjons
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerKarbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
DetaljerFra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk
DetaljerHvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerInnspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier
Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerOPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE
OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE Kristin Syverud Forskningssjef RISE PFI Mære Landbruksskole, 19. juni 2019 RISE PFI AS RISE PFI Hva er nanocellulose? Anvendelser
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerVedens og fibrenes oppbygning
1 Vedens og fibrenes oppbygning Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Våren 2006 2 versikt Ved og vedstruktur Ulike typer ved ppbygning, celletyper Fiberdimensjoner Lengde Fiberveggtykkelse
DetaljerFiberen er en kompositt. Trekjemi. Tre hovedkomponenter. Ulik fordeling i fiberen. Barved kontra løvved. Cellulose (karbohydrat) 40-42% 40-45%
1 2 Fiberen er en kompositt Trekjemi Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Veden er en kompositt av fibre som er limt sammen i den ligninrike midt-lamellen Fiberveggen er igjen en kompositt
DetaljerALT KAN LAGES AV SKOGEN!
ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k
DetaljerJohn Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi
John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerMakromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
DetaljerLaksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS
Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever
DetaljerBygg er sunnest. Einar Risvik, Nofima
Bygg er sunnest Einar Risvik, Nofima Tusen takk for invitasjonen til bygdekvinnelaget Jeg har dyp respekt for jobben dere har gjort gjennom mange generasjoner Det holder Norge sammen og befolkningen sunn
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerSkogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap
Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerBIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment
BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Detaljer1 million tonn laks, - og hva så?
TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,
DetaljerProteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi
Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling AS MPN Fagdag 14.02.19 Disposisjon Fôrproduksjon og råvarebruk
DetaljerProdukter fra raffinering av
TREFF Gardermoen 22 oktober 2008 Produkter fra raffinering av Gudbrand Rødsrud 1995 2006 Global Forskningsdirektør Borregaard LignoTech 2006 Teknologi Direktør Borregaard Forretningsutvikling Bioraffineri,
DetaljerBærekraftige fôrressurser
Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger
DetaljerMer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?
Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?
DetaljerSatsing på bærekraftig industri i Norge
Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning
DetaljerDe aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først
1 2 3 De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først vurdere om en øl treffer den øltypen den utgir seg
DetaljerPROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN
BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT PROSESSKUNNSKAPEN I PRODUKSJONEN bestemmer fôrets ytelsespotensiale Hva er BioMar Retention Technologi? Fiskefôr er en konsentrert pakke av næringsstoffer og energi designet
DetaljerSpørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett
Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som
DetaljerOppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder
8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling
DetaljerRask, rød laks. Anne Vik Mariussen
Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best
DetaljerKostfiber og helse definisjon, struktur, effekter i tarmen, ernærings- og helsepåstander, prosessering
Kostfiber og helse definisjon, struktur, effekter i tarmen, ernærings- og helsepåstander, prosessering Kjemi Fysiologi/Biologi Bruk Anne Rieder Post Doc. ved Nofima 07.04.2016 Hva er kostfiber? «ufordøyelig»
DetaljerFISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS.
FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS. Fiskeblod er en ressurs om per i dag ikke utnyttes. Årsaken til at denne verdifulle komponenten ikke har funnet noe større kommersiell anvendelse, er at oppsamlingen av lakseblod
DetaljerSkogbasert biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri -
Skogbasert biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri - Kystskogkonferansen 2015, Stjørdal 16.04.2015 Karin Øyaas, (PFI) Innhold Kort om PFI hvem og hva? PFIs forskningsområder Muligheter for bruk
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerBIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi
BIOVIT Fakultet for Biovitenskap Strategi 2018-2023 Om oss.. Fakultet for Biovitenskap bidrar med forskning, utdanning og innovasjon innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk. Institutt for husdyr-
DetaljerPRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)
PRODUKTARK Appetitt Cat Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006) 4487 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber
DetaljerBIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking
BIO-DRIVSTOFF Morten Simonsen Vestlandsforsking 8/3/2010 Innhold Innledning... 4 Etanol... 4 Transport... 4 Sukkerroe... 4 Sukkerrør... 6 Hvete... 7 Mais... 9 Etanolestimat fra DeLucchi... 10 Oppsummering...
DetaljerPRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)
PRODUKTARK Appetitt Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006) 4445 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber
DetaljerDetaljert innsikt i måltider, fiskearter og segmenter
Detaljert innsikt i måltider, fiskearter og segmenter Aktiveringsworkshop Alexander Staubert & Ingrid Andreassen 12. Mars 2018 1 Måltidene Fiskens andel av konsumet og potensiale per måltid Middag Lunsj
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerFoods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?
Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Margareth Øverland, NMBU Hvete Bygg Havre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Foods of Norway aims to feed fish and farm
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerNorsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?
Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn
DetaljerMuligheter for ny bruk av trefiber innen byggsegmentet. Lars Johansson og Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS
Muligheter for ny bruk av trefiber innen byggsegmentet Lars Johansson og Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Treet En unik ressurs for fremtidens biobaserte samfunn Gjødsel Fôr Næringsmidler Konstruksjons
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerKostfiber, beta-glukan og helse
Kostfiber, beta-glukan og helse definisjon, struktur, effekter i tarmen, ernærings- og helsepåstander Anne Rieder Post Doc. ved Nofima 10.09.2014 23.10.2014 1 Hva er kostfiber? Fysiologisk definisjon «ufordøyelig»
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerHavet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerFoods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU
Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
Detaljereuropeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2194968 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 9/00 (06.01) A61K 33/14 (06.01) A61K 3/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.08.19 (80)
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerFramtidig marked for norsk korn
Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel 05.02.2018 Lars Fredrik Stuve Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte
DetaljerGrønn biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri Nye muligheter for verdiskapning
Grønn biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri Nye muligheter for verdiskapning Røroskonferansen 2015, Røros 13.-14. Oktober 2015 Karin Øyaas, (PFI) Innhold Kort om PFI hvem og hva? PFIs forskningsområder
DetaljerKommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerEvaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for
DetaljerLa skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016
La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel
DetaljerStatens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter
Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter Lignosulfonat/Lignin Ett grønt og bærekraftig kjemikalium
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerHavbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012
«Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har
DetaljerForord. Ås, 14.mai 2012. Ragnhild Sandnes. iii
Fiberrike ingredienser i fôr til fjørfe: effekt av bygg på produksjonsresultater for slaktekylling og erteskallfiber på energiverdi for voksne haner. Ingredients rich in fiber in feed for poultry: Effect
DetaljerKyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerMarine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.
Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner. Seniorforsker Ivar Storrø SINTEF Fiskeri og havbruk Ivar.Storro@sintef.no FHL FAGDAG, TORSDAG 29. NOVEMBER 2012 1 Smak
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol
(Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no
DetaljerSkogforum Honne 5.11.2014
SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerKan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke
Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerHelsepåstander i praksis
Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala
DetaljerIndustriell bioraffinering av tremasse og makroalger
Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders
DetaljerFordeler og ulemper ved råfôring FORDELER OG ULEMPER VED RÅFORING
FORDELER OG ULEMPER VED RÅFORING VI SKAL GJENNOM: Generell del Fordeler og ulemper Vom og Hundemat Bruksegenskaper Bare en fade-diett? Hundens utgangspunkt Fordøyelsessystemet Vann Karbohydrater Proteiner
DetaljerKjemi i hver bit. Hovedtittel settes hvit på farge The Sans B5 Plain 24/30 punkt. Brosjyre til Forskningsdagene
Hovedtittel settes hvit på farge The Sans B5 Plain 24/30 punkt Kjemi i hver bit Brosjyre til Forskningsdagene Valgfri undertittel over to linjer 2011 Bare sukker? Forskning for bedre mat Smak og vaner
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerNødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat
Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat Vibeke Videm Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avd. for immunologi
DetaljerUtslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak
Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak Eirik Nordhagen Norsk institutt for skog og landskap Pb 115, NO-1431 Ås T (+47) 64 94 89 07 (+47) 452 83 839 Drift og vedlikehold
Detaljer22. april 2010 Gaute Hartberg
22. april 2010 Gaute Hartberg Personlig overbevisning og engasjement Omgivelsene krever og forventer det Det lønner seg 7 av 10 mellom 15 og 30 år sier at miljøog samfunnsansvar er av vesentlig betydning
DetaljerUTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK. Katrin Zimmer, NIBIO
UTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK Katrin Zimmer, NIBIO SKOG OG TRE 2019 Ny verdiskaping i skogen GROT og bjørk 24.05.2019 BRUK AV BJØRK I DAG Ressurs (2017): Stående volum: ~200 mill m 3 Tilvekst:
Detaljer