NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS
|
|
- Greta Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NATURGASS SOM RÅSTOFF VED PRODUKSJON AV PROTEIN John Vidar Koren Trondheim, desember 2008 i
2 NATURGASS SOM RÅSTOFF VED PRODUKSJON AV PROTEIN ii
3 Sammendrag Naturgass er en allsidig ressurs med mange bruksområder. Den kan brukes til produksjon av elektrisitet, varme og transport. Den kan også brukes som råvare ved produksjon av gjødsel og bioprotein. Utbyttet ved produksjon av bioprotein av naturgass er høyt. Ved bruk av ett tonn naturgass får en 630kg bioprotein. Ved produksjon av nitrogengjødsel vil ett tonn naturgass gi 1142kg gjødsel. Ved dyrking av soyabønner er det vanskelig å anslå effekten av nitrogengjødsel. I noen tilfeller vil det medføre økt produksjon, mens i andre tilfeller vil gjødslingen ikke ha noe effekt. Likevel blir det ofte gjødslet selv om jordsmonnet er godt nok. Energiinnholdet i bioprotein er på 418kcal, mens energiinnholdet i soyabønner er på 147kcal. Det er nesten tre ganger så høyt energiinnhold i bioprotein som i soyabønner. Det er ennå mange betenkeligheter til bruk av bioprotein, også i fôr. Det finnes mange skeptikere, og de fleste foretrekker mat produsert på en naturlig måte, men dette er noe som kan forandre seg i fremtiden. Mesteparten av maten vi spiser i dag er jo unaturlig fremstilt på et eller annet tidspunkt i produksjonsrekka. iii
4 Innhold Sammendrag...iii Innhold...iv 1 Innledning Bioproteinfabrikken på Tjeldbergodden Prosessbeskrivelse Fermentor Sentrifugering Ultrafiltrering og varmebehandling Tørkeprosessen Bakterien methylococcus capsulatus Bioprotein Smak Produksjon av gjødsel Sammenligning av naturgassforbruk Konklusjon Kilder Vedlegg iv
5 v
6 1 Innledning Med et stadig større folketall og økende forbruk blir kampen om verdens ressurser stadig større. Naturgass er en av dem, og den er en ikke fornybar ressurs. Naturgass er en allsidig ressurs som kan benyttes til mange forskjellige formål. Det kan være kraftproduksjon, varmeproduksjon eller som energikilde i transportsektoren. Naturgass kan også benyttes som råvare i produksjon av gjødsel eller i produksjon av bioproteiner. I denne oppgaven blir naturgass brukt som råvare til produksjon av bioprotein nærmere undersøkt. Først gir oppgaven et innblikk i historien til verdens første bioproteinfabrikk. Videre kommer en innføring i produskjonsprosessen og litt informasjon om hva bioprotein er og hva det kan brukes til. Så kommer en sammenligning av utbyttet ved bruk av naturgass som råvare til bioprotein og som råvare til gjødselsproduksjon ved dyrking av soyabønner. 1
7 2 Bioproteinfabrikken på Tjeldbergodden Bioproteinfabrikken på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal ble offisielt åpnet i 1998, men den første sekken med bioprotein ble ikke produsert før 6. februar En av grunnene til dette var problemer med sirkulasjonspumpa i fermentoren 1. Fabrikken benyttet naturgass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken i sin produksjon av bioprotein. Teknologien som gjør det mulig å omsette naturgass til bioprotein ble utviklet i selskapet Dansk Bioprotein AS. I 1990 refinansierte Statoil og Hafslund Nycomed selskapet. I 1994 etablerte de selskapet Norferm DA for å kommersialisere denne teknologien. Statoil var fra 1999 eneeier av både Dansk Bioprotein AS og Norferm fram til 2003 da DuPont Bio Based Materials, et amerikansk bioteknologisk firma, kjøpte 50 prosent av det Statoil eide selskapet. 1 En fermentor er en innretning som opprettholder optimale forhold for vekst av mikroorganismer 2
8 Bilde 1: Bioproteinfabrikken på Tjeldbergodden Kilde: Anlegget på Tjeldbergodden har en årlig produksjonskapasitet på tonn bioprotein. En vesentlig del av dette blir brukt til tilsetning i fôr. Fabrikken ble på generalforsamlingen i bioteknologiselskapet Norferm 21. November 2005 besluttet nedlagt 1. mars 2006 på grunn av sviktende salg, skepsis i markedet og manglende EUgodkjenning for bruk av bioprotein i mat. 3
9 3 Prosessbeskrivelse 4
10 Norferm DA har utviklet en industriell prosess som omdanner naturgass til bioprotein. I denne prosessen benyttes bakterien Methylococcus capsulatus 2 som bruker metan som karbon og energikilde. Produksjonen av bioprotein er utviklet som en kontinuerlig fermenteringsprosess hvor organismen Methylococcus capsulatus tilføres næringsstoffer i en rørsløyfefermentor. Disse næringsstoffene består blant annet av metangass, oksygen, ammoniakk og ulike næringssalter. Figur 1: Prosessoversikt av fremstilling av bioprotein Kilde: 2 Mer om denne bakterien i kapittel 4 5
11 3. 1 Fermentor En fermentor er en innretning som opprettholder optimale vekstvilkår for mikroorganismer. Fermentoren består av en 100 meter lang rørsløyfe som inneholder vann ved en temperatur på 45 C. En propellpumpe sørger for sirkulasjon av væsken. Fermentoren har et volum på 300 kubikkmeter, og kan produsere opptil tonn bioprotein per år. 3.2 Sentrifugering Væsken som tappes ut av fermentoren består av vel to prosent biomasse, resten er vann og noe gass. Denne væsken føres så inn i sentrifuger som roterer med 6000 omdreininger per minutt. Sentrifugene reduserer vanninnholdet ned til ca 85 prosent. Det utskilte vannet føres tilbake til fermentoren. Den konsentrerte fermenteringsmassen som gjerne kalles konsentratet ledes videre til to mellomlagringstanker før den går videre til filtreringsanlegget. 3.3 Ultrafiltrering og varmebehandling For å redusere vanninnholdet ytterligere benyttes ultrafiltrering (UF). UF anlegget består av et stort antall finmaskede membranposer fordelt i en rekke sylindere som filtrerer biomassen. Vannet som passerer filtrene går tilbake til fermentoren. Konsentrasjonen av biomasse i væsken er nå på ca 22 prosent. Denne massen kalles retentat og føres videre til varmebehandlingsanlegget. 3.4 Tørkeprosessen Tørkeprosessen foregår i en silo hvor vannet i biomassen reduseres til fem prosent. Siloen har en diameter på 10 meter og er 20 meter høy. Biomassen sprøytes inn på toppen av siloen. Luft 6
12 oppvarmet ved hjelp av en gassfyrt brenner føres inn i bunn av siloen. Denne lufta har en initial temperatur på 300 grader og når den forlater siloen er temperaturen redusert til 80 grader. Produktet føres ut av bunnen av spraytørken hvor det videre blir avkjølt og ført til en annen silo for pakking i storsekker. 7
13 4 Bakterien methylococcus capsulatus Bakterien methylococcus capsulatus brukes til produksjon av bioprotein av naturgass. Denne bakterien er metanotrop som betyr at den benytter metan som eneste karbon og energikilde. Bakterien er også termofil, det vil si at den trives i høye temperaturer. Optimal veksttemperatur for methylococcus capsulatus er 45 C. Generasjonstiden er den tiden det tar for en bakterie å dele seg. Generasjonstiden for methylococcus capsulatus er på 2 3 timer, avhengig av miljøet og livsbetingelsene. Bilde 2: bakterien methylococcus capsulatus Kilde: 8
14 5 Bioprotein Den spraytørkede biomassen er et lysebrunt, lett flytende granulat 3 med høyt proteininnhold. Bilde 3: Bioprotein Kilde: Sammensetningen av bioprotein er vist i tabellen nedenfor. Næringsstoff Andel Protein 70 % Karbohydrater 12 % Fett 10 % Mineraler 7 % 3 Granulat er et stoff formet som et korn eller gryn 9
15 Fiber 1 % Tabell 1: Næringsinnhold i bioprotein Kilde: Bioprotein er godkjent i EU/EØS området som proteintilsetning i fôr til laks og husdyr. Forsøk med bioprotein har vist gode vekstresultater og helsetilstand for husdyr som kylling, gris og kalv og for laks. Bioproteinet kan videreforedles ved at det homogeniseres. Ved homogenisering brytes celleveggen opp ved at cellene presses gjennom en dyse ved høyt trykk. Dette fører til at alle proteinene fra cellens indre frigjøres. Når cellenes proteiner er frigjort, fjernes uløselige partikler av cellevegger og membraner. Disse fjernes ved sentrifugering eller filtrering. Prosessen kalles fraksjonering. Produktene får da bedre funksjonalitet og bedre smak. Disse funksjonelle proteinene kan benyttes som tilsetningsstoffer i pølser, kjøttdeig og sauser. 5.1 Smak Hele proteiner har ingen smak. Det er først når proteinet brytes opp i aminosyrer at smaken kommer frem. Nedbrytningsprosessen kalles for hydrolyse. Dette kan skje ved hjelp av sterke syrer eller proteinnedbrytende enzymer. Norferm har utviklet to ulike enzymhydrolysater fra bioprotein. Bakterien kan bruke egne enzymer, eller tilsatte enzymer. Produktene kan brukes som smaksangivere i næringsmidler. 10
16 6 Produksjon av gjødsel Naturgass benyttes i gjødselsproduksjonen for å danne ammoniakk. Det er metan som benyttes. Naturgassen fra Heidrunfeltet inneholder opp mot 90 prosent metan. Metan benyttes som hydrogen kilde (H 2 ). Dette skjer gjennom dampreforming. CH 4 + H 2 O CO + 3H 2 Videre benyttes Haber prosessen for dannelsen av ammoniakk. N 2 (g) + 3H 2 (g) 2NH 3 (g), ΔH o = 92.4 kjmol 1 Naturgass lager altså nitrogenholdig gjødsel. 11
17 7 Sammenligning av naturgassforbruk Ved framstilling av bioprotein benyttes metan. Naturgassen fra Heidrunfeltet inneholder som tidligere nevnt 90 prosent metan. Av ett tonn metan kan en produsere 700 kg bioprotein 4. Det vil si at ett tonn naturgass gir 630kg bioprotein. Ved produksjon av gjødsel gir ett tonn naturgass 1142kg gjødsel 5. Anbefalt tilførsel av nitrogengjødsel ved dyrking av soyabønner ligger på 11,22 kg per mål 6. Optimal avling er forventet å være på 327kg per mål. Det vil si at per kg gjødsel vil en få 29kg soyabønner. Men det store spørsmålet her er hvor mye vil tilførselen av gjødsel virke på produksjonen av gjødsel. Hvis jordsmonnet er bra vil produksjonen være den samme med eller uten tilførsel av nitrogengjødsel gjøre noe forskjell på produksjonen. I dette tilfelle vil produksjonen per kg gjødsel være 0 kg soyabønner. Det er med andre ord svært vanskelig å anslå hvor mye tilførselen av nitrogengjødsel vil utgjøre av den totale produksjonen av soyabønner. 4 Kilde: 5 Beregning i vedlegg, kilde: 6 Beregninger i vedlegg, kilde: og 12
18 8 Konklusjon Direkte produksjon av bioprotein er det som gir best utnyttelse av naturgass i det formål å skaffe mest mulig næring. 100 gram bioprotein gir 418kcal 7, mens 100 gram soyabønner gir 147kcal. Utnyttelsen av naturgassen ved produksjon av bioprotein er høy. Men det er mye som gjenstår for at det kan benyttes som mat. Mye må godkjennes samt at folk flest er skeptisk til at proteiner benyttes i mat. Dette gjelder også for bruk av bioproteiner i fôr. 7 Kilde: 13
19 9 Kilder crops use fertilizers from natural gas suppliesinvesting in commodities.htm doc
20 10 Vedlegg Beregning for mengde naturg. for prod. av nitrogengj kubikk feet naturgass gir 1 ton gjødsel 1 feet 0,3048 m 1 feet^3 0, m^ feet^3 934, m^3 934, m^3 naturgass gir 907,18 kg gjødsel 1030,06673 m^3 naturgass gir 1000 kg gjødsel 0,85 kg/sm^3 875, kg naturgass gir 1000 kg gjødsel 1000 kg naturgass gir 1142,13 kg gjødsel 1 ton 907,18 kg Beregning av mengde gjødsel 100 pounds per 1 acre 1 pound 0,454 kg 100 pund 45,4 kg 1 acre 4046,86 m^2 1 acre 4,04686 mål 45,4 kg per 4,04686 mål 11,22 kg per 1 mål Beregning av produksjon 48 bu per 1 acre 1 bu 27, kg soya 1306,34603 kg per 4,04686 mål 48 bu 1306,34603 kg soya 322,80 kg per 1 mål 15
Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært?
Industrieventyret som forsvant. Hva har vi lært? Erfaring kommer fra utvikling av Norferm prosessen for produksjon av høykvalitets protein(bioprotein) basert på naturgass. En klassisk gassbasert fermenteringsprosess.
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerBioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon
BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerGasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerProteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi
Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling AS MPN Fagdag 14.02.19 Disposisjon Fôrproduksjon og råvarebruk
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerBiogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold
Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor
DetaljerYaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy
Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel Anette Æsøy Yaras forretningsområder Upstream Downstream Industrial Foretningsområder med sterk synergi Downstream Omsetning: NOK 32.9 mrd EBITDA: NOK 1.98
DetaljerKort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
DetaljerJohn Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi
John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerDelprosjekt i ProLocal: BIOGASS POTENSIAL I TALLE AV BJØRKEFLIS OG TORV. Roar Linjordet, Roald Aasen and Christian Uhlig. Bioforsk
Delprosjekt i ProLocal: BIOGASS POTENSIAL I TALLE AV BJØRKEFLIS OG TORV Roar Linjordet, Roald Aasen and Christian Uhlig. Bioforsk Hva er biogass? Biogass er en brennbar gassblanding av metan (CH4) og karbondioksid
DetaljerBiogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt
Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Green Highway Östersund 04.02.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor er LBG aktuelt
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerFra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk
DetaljerECOPRO AS. v/tore Fløan
ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerForskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
DetaljerCustomer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.
AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerSlam - sirkulær økonomi i praksis.
1 Slam - sirkulær økonomi i praksis. 2 Hvordan sikre mat til alle på en bærekraftig måte? Verdens matbehov øker Slampant - sirkulær økonomi i praksis praksis. Prosjekt er et samarbeid mellom Scanship,
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerPresentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS
Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerRessurser Ren forbrenning Resirkulering
Ressurser Ren forbrenning Resirkulering 3R NÆRVARME LOKALT FRA LOKALE ENERGIKILDER 3R Bærekraftig kollektiv varmeforsyning lokalt fra lokale energikilder 3R varmeservice er den eneste varmeforsyningen
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerProduksjon av biogass og biogjødselrealisering
Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerBioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST
Avfallsforum Rogaland 16.11. 2017 Erik Norgaard, HØST * Hvilken biorest er det vi snakker om? * Kvalitet og forutsigbarhet * Regelverk og fremtidig fokus * Anvendelser i Dag * Anvendelser i Morgen 2 Hvilken
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerNorsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?
Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerGass og dens plass i et mangfoldig energilandskap
Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om
DetaljerGår den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?
Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerAKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI
AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerOppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder
8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling
Detaljer3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.
Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember
DetaljerBakgrunn og formål med virksomheten
ECOPRO AS Bakgrunn og formål med virksomheten «Motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk
DetaljerKarbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger
Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerPRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)
PRODUKTARK Appetitt Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006) 4445 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber
DetaljerForspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil
Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerPurasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks
Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks Purasana Myseprotein pulver Whey Natural 400 g boks 6388 Ingen forbindelse Økologisk, lettopptagelig, naturlig proteinpulver av myse, uten tilsatt smak,
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt
ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerBIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?
BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av
DetaljerFakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn
Innhold Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Om kornartene 1 3 Korn består av 1. : Inneholder mye næringsstoffer og spesielt mye kostfiber.. : Inneholder karbohydrater/stivelse og
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerProteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling
Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %
DetaljerVEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn
1 / 7 Vår dato Rev. pr 03.02.2017 Til Kopi til VEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn 1 Introduksjon Yara Porsgrunn er en del av Yara Norge AS, som er underlagt Yara International ASA.
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerRudolf Meissner. Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerBruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!
Bruk av biorest Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar 2011 Ivar Sørby Re Bioconsult Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hva er biogassproduksjon Hva er biorest Næringsinnhold
DetaljerRENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk
RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerNyskapning som grunnlag for vekst og utvikling. Hans Thorn Wittussen
Nyskapning som grunnlag for vekst og utvikling Hans Thorn Wittussen 61,0 % 60,0 % 59,0 % 58,0 % NORTURA Merkevare kjøttpålegg, pølser og bearbeidet 60,0 % 59,8 % 59,5 % 59,3 % 59,0 % 58,7 % 58,3 % 58,1
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerPraktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
DetaljerLab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen
Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen
DetaljerPRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)
PRODUKTARK Appetitt Cat Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006) 4487 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber
DetaljerFra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre
Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Produksjon av laksefisk i Norge og globalt 2,5 Produksjon og verdi av laks og regnbueørret
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
Detaljer1. Gå inn på og finn næringsverdier for hver råvare. 2. Multipliser næringsverdiene med mengde av hver av ingrediensene:
Eksempel: Bringebærsyltetøy Oppskrift 10 kg bringebær 7,5 kg sukker 1. Gå inn på www.matvaretabellen.no og finn næringsverdier for hver råvare. 2. Multipliser næringsverdiene med mengde av hver av ingrediensene:
DetaljerSkogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap
Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?
DetaljerRankekompostering. Hørthe 18. februar 2015
Rankekompostering Hørthe 18. februar 2015 Kompostering Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerScanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?
Scanbio Bjugn AS Kan KAT II materiale fra oppdrett erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Februar 2010 Page 1 BAKGRUNN - Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 - Hva betyr dette
DetaljerSKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS
SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS AGENDA 1. Nøkkelinformasjon om Ecopro AS 2. Biogass 3. Utfordringer knyttet til økt satsning på biogass 4. Nytt tankesett 5. «Kortreist
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerLitt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
Detaljer