Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier"

Transkript

1 Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1

2 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle produksjonsprosesser Prosessutvikling - produkter Enzymer Antibiotika Biodrivstoff (etanol, butanol) Biopolymerer Aminosyrer Stammeutvikling Klassisk mutagenese og screening "Metabolic engineering" Syntetisk biologi Bioprospektering Antibiotika, anticancer, ω3-pufa, pigmenter Teknologi for et bedre samfunn 2

3 Fra gen til produkt ved SINTEF Stammeutvikling Dyrking i brønnplater Fermentorer for prosessoptimalisering Pilotanlegg Robotisert koloniplukking og væskebehandling "High-throughput screening" og analyser Produktisolering og rensing Teknologi for et bedre samfunn 3

4 Brunalger som karbonkilde Attraktive egenskaper Høyt karbohydratinnhold ( 60 % av ts) Ikke lignin Krever ikke landareal eller ferskvann men også ulemper og utfordringer Høyt vanninnhold Store sesongvariasjoner Andre karbohydrater enn i landbasert biomasse Kunnskap ikke overførbar Teknologi for et bedre samfunn 4

5 Aktuelle produkter Motivasjon: Erstatte fossile råstoff med biomasse Drivstoff Bulkkjemikalier Seaweed biorefinery Biofuels Currently petrochemical based: High-volume, low price Andre produkter: Bedre lønnsomhet Alternative kilder til mat og fôr Food and feed ingredients Bulk chemicals Platform chemicals / building blocks Currently biobased: Medium volume, medium price High-value products Current biotech-products: Low-volume, high price Teknologi for et bedre samfunn 5

6 Produkter fra fermentering av karbohydrater Drivstoff Etanol Velkjent og veletablert prosess Produseres fra rørsukker (Brasil) og maisstivelse (USA) Produksjon fra lignocellulose er satt i drift Butanol Høyere energitetthet enn etanol Ikke (el. i liten grad) blandbar med vann, kan benytte samme infrastruktur som bensin, og høyere innblanding i bensin er mulig FoU pågår, foreløpig lave produktiviteter... Mer avanserte drivstoff Høyere alkoholer, hydrokarboner, fettsyrer FoU innen stammeutvikling pågår Teknologi for et bedre samfunn 6

7 Plattformkjemikalier 3-hydroksypropionsyre Itakonsyre Adipinsyre Fôringredienser Aminosyrer (også relevant som plattformkjemikalier) ω3-pufa Høyverdiprodukt Alle typer produkter som produseres ved fermentering, forutsatt minst like god produktivitet som fra glukose Teknologi for et bedre samfunn 7

8 FoU-utfordringer Seaweed biomass Uavhengig av produkt Storage Pre-treatment - Milling - Release of polysaccharides Bioprocessing Enzymatic hydrolysis Fermentation of mono- and oligomers Separation Product Teknologi for et bedre samfunn 8

9 Årstidsvariasjoner Laminaran og mannitol er opplagsnæring som akkumulerer vår og sommer, med maksimum i septemberoktober => Lagring nødvendig Høyt vanninnhold, lett utsatt for mikrobiell degradering (FMC konserverer med formalin) => Alternativ teknologi er nødvendig Komponent Innhold [% av tv] Laminaran 5-30 Mannitol 0-20 Alginat Andre karbohydrater 5-10 Samarbeidsprosjekt SES SINTEF Statoil Eller er løsningen et produksjonsanlegg som kan håndtere flere typer råstoff, f. eks. både tare og lignocellulose? Teknologi for et bedre samfunn 9

10 Forbehandling og hydrolyse Frigjøring av polysakkaridene Laminaran er vannløselig Alginat er viskøst! Delvis hydrolyse nødvendig som del av forbehandlingen? Hydrolyse (separat, simultan, eller "kombinert" ("consolidated")) Laminaran: β-1,3-glukanaser Alginat: Lyaser med forskj. spesifisitet Drar nytte av mange års alginatforskning ved NTNU / SINTEF Konsernsatsing SINTEF (og søknader FR) Teknologi for et bedre samfunn 10

11 Andre karbohydrater enn i landbasert biomasse Landbasert biomasse: Sukrose, stivelse Cellulose og hemicellulose (pentoser) Brunalger Laminaran => Glukose, dvs. kan fermenteres av alle relevante mikroorganismer til alle relevante produkt Mannitol Aerob omsetning: Utbredt - omsettes av mange organismer Anaerob omsetning: Færre organismer. Utbytter og produkttyper begrenses av krav til red-ox-balansering Teknologi for et bedre samfunn 11

12 Brunalger forts. Alginat (og alginat oligo- og monomerer) Aerob omsetning: Utbredt i marine mikroorganismer, men ikke i industrielle produksjonsorganismer Anaerobt: Enda færre organismer. Utbytter og produkttyper begrenses av krav til red-ox-balansering Strategier Modifisere alginatdegraderende bakterier til å produsere ønsket produkt Klone lyaser, opptakssystem og enzymer for videre omforming i organisme som produserer ønsket produkt Klone "alt" i en robust, industriell produksjonsorganisme (syntetisk biologi) Teknologi for et bedre samfunn 12

13 Framtid Tror vi på dette? Råstoffkostnadene er den største utfordringen prosesseringen er billigere enn for lignocellulose Volum og areal 100 km 2 -> tonn sukker -> tonn etanol eller ω3-pufa tilsv tonn fiskeolje For sammenligning: km 2 produktiv skog i Norge - Det tas ut 3 mill tonn tv trevirke årlig (ca. 40 % av tilveksten), tilsvarende ca. 2 mill. tonn sukker Norsk forbruk av bilbensin: 1,4 mill m 3 (1 mill. tonn) -> 1600 km " autodiesel: 3,6 mill m 3 (3 mill. tonn) -> 5000 km 2 (Vestfold: 2200 km 2 ; Østfold: 4200 km 2 ) Teknologi for et bedre samfunn 13 13

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

INNSPILL TIL NASJONAL BIOØKONOMISTRATEGI SINTEF MATERIALER OG KJEMI

INNSPILL TIL NASJONAL BIOØKONOMISTRATEGI SINTEF MATERIALER OG KJEMI 1 INNSPILL TIL NASJONAL BIOØKONOMISTRATEGI SINTEF MATERIALER OG KJEMI INNLEDNING Bioøkonomi står sentralt i svært mange internasjonale og nasjonale forskningspolitiske planer og strategier og vurderes

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for bioteknologi Deres dato Deres referanse 1 av 6 Nærings- og fiskeridepartementet Thomas Malla Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Vi ved Institutt

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Energiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader

Energiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader Energiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy ~ 50 partners Budget ~270 MNOK, 8 years Ambisjon med Bio4Fuels

Detaljer

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose

Detaljer

Bioprospektering i Trondheim Status, muligheter og utfordringer Trond Ellingsen SINTEF/NTNU

Bioprospektering i Trondheim Status, muligheter og utfordringer Trond Ellingsen SINTEF/NTNU Dialogmøte om marin bioprospektering Norges forskningsråd 5. februar 2010 Bioprospektering i Trondheim Status, muligheter og utfordringer Trond Ellingsen SINTEF/NTNU 1 Satsingsområder og involverte miljøer

Detaljer

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Skog og Tre 2014 28. Mai 2014 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes Skogbasert biodrivstoffproduksjon Ås 4.5.2017 Trond Værnes Hvorfor Mindre utslipp av klimagasser Mer fornybar energi Energi- og klimasatsingen er fortsatt ikke en godt integrert satsing I EU mer mot hverandre

Detaljer

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE Gustav Vaaje-Kolstad Proteomikk and Protein Engineering gruppa (PEP) Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap HVA VIL FREMTIDEN BRINGE? Kilde: Chang

Detaljer

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER -

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER - FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER - TRE FOR FREMTIDEN 25/10-2006 KARIN ØYAAS, PAPIR- OG FIBERINSTITUTTET (PFI) AGENDA Hvorfor biodrivstoff? 1. og 2. generasjons biodrivstoff Lignocellulose

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler

Detaljer

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE?

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE? Norsk Skogforum Honne 4. Nov. 2009 BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE? Gudbrand Rødsrud Teknologi Director Business Development Biorefinery,

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Agenda Borregaard (kort) Litt historie (mye av dette

Detaljer

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, 20.04.2017 Innhold PFIs forskningsfokus Fôrnæringen utfordringer og muligheter Skogbasert råstoff muligheter

Detaljer

Nasjonal Strategi for Bioteknologi

Nasjonal Strategi for Bioteknologi Nasjonal Strategi for Bioteknologi Statoil s tilnærming Presenter: Hans Kristian Kotlar Title: R&D manager Biotechnology Competence Senior Specialist Biotechnology Biotech conference September 21. Peak

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping

Detaljer

Biodrivstoff fra tare - Fermentering av alginat til etanol

Biodrivstoff fra tare - Fermentering av alginat til etanol Biodrivstoff fra tare - Fermentering av alginat til etanol Ida Maria Evensen Bioteknologi Oppgaven levert: Hovedveileder: Biveileder(e): Mai 2011 Kjetill Østgaard, IBT Inga Marie Aasen, SINTEF Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

Norsk industri i bioøkonomien

Norsk industri i bioøkonomien Norsk industri i bioøkonomien Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi Oslo Kongressenter Folkets Hus, 21 September 2010 Ole Jørgen Marvik Satsingsansvarlig, Helse og Bioteknologi www.innovationnorway.no

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri

Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri Hvem er vi? Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri Teknologiutvikling Utvikle innovative løsninger for industriell taredyrking Biologi Avlsprogram, klekkeri og påsåingsteknikker

Detaljer

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel Anette Æsøy Yaras forretningsområder Upstream Downstream Industrial Foretningsområder med sterk synergi Downstream Omsetning: NOK 32.9 mrd EBITDA: NOK 1.98

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Er bioenergi den beste bruken av trevirke? ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1 Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production

Detaljer

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Mikroalge-biomasse som marint råstoff Mikroalge-biomasse som marint råstoff Protein og omega-3 fettsyrer-bruk av industrielt bioteknologi verktøy Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Inst. Biologi & Inst. Bioteknologi i samarbeid

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til alt Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi

Detaljer

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SFH80 A092036 Åpen RAPPORT Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Aleksander Handå, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo, Kjell Inge Reitan

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 FAGLIGE INNLEGG 1. Innledning, Ola Ween, Møreforsking AS Pekte på behov i den biomarin klyngen. Hovedhensikt med workshopen er sondering

Detaljer

Tremasse til mer enn papp og papir

Tremasse til mer enn papp og papir Tremasse til mer enn papp og papir Øyvind W. Gregersen, NTNU (med betydelig hjelp fra Størker Moe, NTNU) NTNU 2 Petroleum raffineriet Størker Moe, Department of Chemical Engineering, NTNU 3 Bioraffineriet

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi Clarion Hotel & Congress Trondheim, 28.Mai 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi PROGRAM 09:30 Velkommen og kort om status for SIG Seaweed Jorunn

Detaljer

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Borregaard Miljøvennlige kjemikalier og drivstoff

Borregaard Miljøvennlige kjemikalier og drivstoff Borregaard Miljøvennlige kjemikalier og drivstoff Gudbrand Rødsrud Bioenergi og bio-ccs seminar Gardermoen 28 Nov 2013 Technology Director Business Development Borregaard Industries Ltd, Norway Mest innovative

Detaljer

Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden

Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden Walid Mustapha Stipendiat 04.05.2017 0 Sentrale spørsmål Hvilke teknologier er mest aktuelle i Norden? Hva er produksjonskostnadene for skogbasert biodrivstoff

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff

Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff NVF seminar Gardermoen 25.03.15 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Direktør Fine Chemicals Borregaard: Norges eneste

Detaljer

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT PROSESSKUNNSKAPEN I PRODUKSJONEN bestemmer fôrets ytelsespotensiale Hva er BioMar Retention Technologi? Fiskefôr er en konsentrert pakke av næringsstoffer og energi designet

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring?

Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring? Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring? Stortare en stor og lite utnyttet fornybar ressurs i Norge 50-60 mill tonn biomasse og i vekst Storm

Detaljer

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Tare vår nye store kystnæring? I rapporten VERDISKAPING BASERT PÅPRODUKTIVE HAV

Detaljer

Fra trevirke til diesel Transportforskning 2012

Fra trevirke til diesel Transportforskning 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fra trevirke til diesel Transportforskning 2012 Edd A. Blekkan Institutt for kjemisk prosessteknologi NTNU Name, title of the presentation Not a new idea:

Detaljer

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås «Protein Engineering and Proteomics» (PEP) gruppen ved IKBM

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger CO 2 to Bio God CO 2 bruk dyrking av mikroalger Cermaq Bærekraftig havbruk Utfordringer og løsninger Oslo 24.mai 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research, Senter for anvendt bioteknologi Mikroalger

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking BIO-DRIVSTOFF Morten Simonsen Vestlandsforsking 8/3/2010 Innhold Innledning... 4 Etanol... 4 Transport... 4 Sukkerroe... 4 Sukkerrør... 6 Hvete... 7 Mais... 9 Etanolestimat fra DeLucchi... 10 Oppsummering...

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET SIG Seaweed Workshop 2 MARKET Clarion Hotel & Congress Trondheim, 9. December 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Special Interest Group Seaweed Start-up workshop 19.september 2014 2 Seaweed

Detaljer

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Kristin Syverud Prosjekt trefiber 15. mai 2014 Innhold Bakgrunn Skogsråvaren hva består den av? Egenskaper til komponenter fra trær Teknologiske

Detaljer

Produkter fra raffinering av

Produkter fra raffinering av TREFF Gardermoen 22 oktober 2008 Produkter fra raffinering av Gudbrand Rødsrud 1995 2006 Global Forskningsdirektør Borregaard LignoTech 2006 Teknologi Direktør Borregaard Forretningsutvikling Bioraffineri,

Detaljer

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien Halvor Hektoen 27, januar, 2016 Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU 12000 kvm, ferdig våren 2015 De nye veterinærbyggene, 63.000

Detaljer

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders

Detaljer

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Nye muligheter i havet Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Tidshorisont og muligheter spådommer? Utvikling av industri inn i (fremtidens) bioøkonomien

Detaljer

Formålene til Norsk Algeforening

Formålene til Norsk Algeforening 29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen

Detaljer

Samspill langs verdikjeden Lansering av program for marin bioprosektering Forskningsrådet 22.september 2010

Samspill langs verdikjeden Lansering av program for marin bioprosektering Forskningsrådet 22.september 2010 Samspill langs verdikjeden Lansering av program for marin bioprosektering Forskningsrådet 22.september 2010 Ole Jørgen Marvik Satsingansvarlig Helse og Bioteknologi www.innovationnorway.no Hvordan utløse

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden

Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden Walid Mustapha Stipendiat 07.06.2017 0 Nordic Forest Sector Model (NFSM) Partiell likevektsmodell profittmaksimering Verktøy for å analysere investeringer

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NATURGASS SOM RÅSTOFF VED PRODUKSJON AV PROTEIN John Vidar Koren Trondheim, desember

Detaljer