PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

Transkript

1 PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 119 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Psykologiens historie Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Emnekode PSYK111 Vurderingsform PSYK111 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :11 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 12 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK111 V17 Praktisk informasjon PSYK111 - Innføring i psykologi og psykologiens historie 27. februar Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 2 av 3 oppgaver i DEL 1 (Innføring i psykologi) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Psykologiens historie). Du skal totalt svare på 3 av 5 oppgaver. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur Kunngjøring av sensur er senest 20. mars på Studentweb. Du får e-post med informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister senest denne datoen. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 2 av 12

3 1 OPPGÅVE DEL 1 Innføring i psykologi DEL 1 - Innføring i psykologi Kandidaten skal besvare 2 av 3 oppgaver. Begge oppgavene må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilke oppgaver du svarer på. 1. Gjør rede for det fenomenologisk-humanistiske perspektivet i personlighetspsykologien. 2. Gjør rede for Piagets stadiemodell for kognitiv utvikling. 3. Gi en kort beskrivelse av komponentene i emosjoner. Gjør deretter rede for sentrale emosjonsteorier, og vis hvordan disse har ulike syn på forholdet mellom de ulike komponentene. Svar på 2 av 3 oppgaver her: LEVERING 2. Gjør rede for Piagets stadiemodell for kognitiv utvikling. Utvikling er et stort emne innenfor psykologien i dag. Utviklingsstudiet tar for seg de tidsbundne endringene i en persons liv som omhandler både det fysiske, psykiske og tilpasning til miljøet rundt. Vi snakker i dag om fysiske endringer ved mennesket, kognitiv utvikling, emosjonell utvikling og sosial utvikling som sentrale emner innenfor dette studiet. Utviklingsstudier har noen sentrale spørsmål som man ser på når man tar fr seg ulike teorier. Er prosessen diskontinuerlig eller kontinuerlig? arv og miljø, hvilken av de har størst påvirkning? Er det stabilt gjennom livet eller ikke? Dette er sentrale spørsmål som en hver utviklingspsykologi vi spørre seg selv når de forsker på menneskets utvikling. Piaget var opptatt av menneskets kognitive utvikling.kognitiv utvikling handler om hvordan menneskets mentale prosesser som evne til å tenke og resonnere forandrer seg gjennom livet. Piaget demonstrerte dette i sin 4 stadieteori Denne oppgaven vil svare på følgende problemstillinger Hvordan er Piaget sin stadieteori? Hvilken kritikk eller tilvenninger kan vi se på ved stadieteorien? PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 3 av 12

4 Hvordan er paiget sin stadieteori? Piaget stadiemodell for kognitiv utvikling tar for seg fire stadier for menneskets kognitive utvikling. Alle de viktigste endringene foregår i tidlig alder mente Piaget. Han mente at det skjedde stadievis og dette vil si at dette er en diskontinuerlig prosess. Teorien hans var også stabil mente Piaget. Et viktig prinsipp knyttet til kognitiv utvikling er mentale skjemaer. Dette er en teori på hvordan mennesker gir mening til verden og omgivelsene rundt og hvordan barn utvikler seg. Gjennom mentale skjemaer sortere vi inntrykk, nye ord og objekter som vi ser i skjemaer som passer sammen. Nye elementer assimileres inn i skjemaene eller fører til akkomodasjon. Slik vil nye opplevelser for barn tas med videre som erfaringer og være med på utvikle de kognitive skjemaene. Det første stadiet kalt Paiget for Senmotorisk stadie for utvikling. Dette stadiet går over en tidsbundne periode fra barna er født til de er ca 2 år. Her vi barna først og fremst oppfatte verden gjennom sansene. De har ingen oppfatning om selve sitt eller sine egne kroppsdeler. De bruker hendene til å føle og gripe rundt seg. Barn er også født med mange ulike reflekser som de bruker til å utforske verden med. Dette varer helt frem til de har lært å krabbe, kan tilslutt gå og uttale noe få ord og lyder. De kommunisere med mennesker gjennom smil og gråting for det meste. Forskning som er gjennomført på dette stadiet om barnas kognitive evner er blant annet det å holde objekter opp foran barna. Man mener da at dersom barna stirrer lenge på objektene er de spennende og nye. Objekter de har sett på før stirrer de kortere på. Dette tolke som at barna allerede som små kan skille mellom enkelte objekter og gjenstander. Andre studier viser også til at barn i tidlig alder kunne bedre skille mellom ape ansikt enn det en vanlig voksen person kan, men at dette tilpasses etter som det vokser opp, da vil de heller kunne skille mellom menneskeansikt. Senere i dette stadiet vil barna lære å gå, de vil få en følelse av sin egen kropp og en bedre forståelse av verden rundt, de vil da få en bedre mulighet til å utforske omgivelsene sine og lære mer. Barna vil i dette stadiet etterhvert også forstå at gjenstander som fjernes ikke nødvendigvis er helt borte, men de kan begynne å lete etter gjenstanden. Pre-operasjonelt stadie er fra barna er ca 2 år til de blir nærmere 6-7 år. Her han barna etterhvert både gå og snakke. Når de er rundt 3-4 år vil de få en oppfattelse av selvet. Et forsøk som har blitt gjort på barna i dette stadiet handler om at barna gjetter i hvilken av de to boksene det ligger fyrstikker i, barna gjetter den boksen som ser ut som en fyrstikk bok, men fyrstikkene er flyttet til den andre boksen. Så spør den voksne om hva bamsen ville svart. Barna svarer da den andre boksen. Prinsippet her handler om at barna ikke helt skjønner her at andre mennesker har et annet perspektiv enn de og ikke tenker det samme som de gjør. Spør du en av barna senere i dette stadiet, vil de vise at de får en oppfattelse av selvet og svare at bamsen vil tro at fyrstikkene ligger i fyrstikkesken. Barna vil også få en bedre forståelse av omgivelser, framtid og fortid og kan være med på late-som lek. Et annet forsøk som har blitt gjennomført på slutten av dette stadiet er forsøket med hvor ville du plassert et tredje øye. De fleste barna vil ikke klare å tenke abstrakt eller strategisk og plassere øyet i pannen sin. Svarte på dette vil endre seg i neste stadie. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 4 av 12

5 Konkret operasjonelt stadie går fra barna er rundt 6-7år til de blir rundt Disse barna utvikler i dette stadiet en enkel og konkret form for abstrakt tenking og resonnering. Når forsker spurte barn i dette stadiet om hvor de ville plassert et tredje øye, sier barna at de ville plassert det for eksempel i håndflaten slik at de kunne se rundt hjørnet på en bygning. Dette viser en stor utvikling i de kognitive evnene til barn. De vil være bedre til å kunne tenke fremover og tilbake i tid. De vil også forstå prinsippet om konstant mengde. Dette ble testet i forsøk hvor det blir plassert to beholdere med like mye vann i foran barna. Deretter vil vannet helles over i en annen beholder. forskerne vil spørre barna hvilken beholder som har mest vann eller om det er like mye. Barn i dette stadiet vil forstå at vannmengden er lik. Formelt operasjonelt stadie er fra barna er rundt 12 år og helt ut livet. Her snakker man om at man utvikler evnen til abstrakt tenking og resonnering. Det handler om tenking og resonnering om nye problemer og ved bruk av kreativitet kan en tenke på og løse problemer ved bruk av tidligere erfaringer, kunnskap til å løse ukjente problemer. Jo eldre man blir jo mer utvikles dette. Han mente at ved en tolv års alder, vil de fleste kognitive konsepter være utviklet. Hvilken kritikk eller innvendinger kan vi se på ved stadieteorien? Paiget sin stadieteori har vist seg å være nok så riktig når det kommer til barns utvikling. Noe kritikk er knyttet til forskningsmetoden. Fordi barn ikke kan kommunisere det de føler og tenker, må de ta i bruk andre metoder som observasjoner. Det konseptet med å observere hvor lenge barn ser på et objekt og derifra vurdere om barnet kan gjenkjenne objekter kan være vanskelig å gjøre på en objektiv måte. Her vil eksperimentator bias spille inn. Flere andre av Piaget sine forsøk fikk også kritikk for validitet i forsøket. Annen kritikk for dette forsøket er rett og slett det at enkelte av de stadiene til paiget forekommer på ulike tidspunkt. Noen mener at enkelte kognitive evner forekommer tidligere enn det Paiget antok. I tillegg kan et annet spørsmål handle om arv og miljødebatten? Vil det være forskjeller mellom barn med enkelte gener og vil miljøet spille stor rolle for utviklingen for barna. Dette kan jo vise resultater. Kultur er også en betinging. Dersom man vokser opp i en stammekultur i regnskogen, kan det hende at de mentale ferdigheten der er forskjellige fra de Paiget forsket på. Mennesker som har bod inne i skogen i all sin tid og kommer ut i et åpnet område vil kanskje oppleve falske persepsjoner. Et tilfelle viste at en mann som hadde bod all sin tid inne i regnskogen som kom ut i det åpne, opplevde at en ku som sto langt ute på jorde, var et insekt. Hans dybdeperspepsjon var ikke vandt til slike forhold. All på oppfatning av miljøet rundt oss vil ha påvirkning i vår kognitive utvikling. Dermed kan kultur være en påfallende naturlig årsak til forskjeller i kognitiv utvikling. Paiget snakket ikke særlig mye om hvordan våre kognitive evner utvikler seg sener i livet i det formelle operasjonelle stadiet. Her kan man knytte intelligens til de kognitive prosessene i forsøk om å belyse dette. Vi har to former for intelligens som kan være relevant koblet til kognitiv utvikling. Flytende og krystallisert intelligens. Krystallisert intelligens er den intelligensen du har ved bruk av tidligere erfaringer og kunnskaper, mens flytende intelligens er når du står ovenfor et nytt problem og må ty til problemløsning om et problem PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 5 av 12

6 som du ikke har erfaring om. Utviklingen av kognitive evner blir ofte uttrykt i det at jo mer kunnskap jo mer krystallisert intelligens, dette vil utvikle seg gjennom hele livet. Flytende intelligens handler om arbeidshukommelsen. Om hvor mye du klarer å tenke på, organisere, hvor avansert din kognitive tenking er. Dette sies at denne reduseres når du blir eldre. Dette var ikke noe Piaget eller hans modell tok for seg i utviklingen av kognitive evner. En annen forsker ved navn Vygotsky forsket også på barn. Han mente som kritikk mot Piaget at for å finne ut hvordan barns kognitive evner utvikler seg må man også tenke på på læringssonene til barn. Han mente det var forskjell på hva barn kunne akkurat der og da alene, og hva de vil klare ved hjelp av voksne. Dette er viktig å ta til betraktning. Dersom et barn skal pusle alene, vil det være mer krevende enn dersom man får hjelp de første gangene. En voksne som kan hjelpe barnet med noen viktige brikker i puslespillet,kan vise at barnet egentlig kan pusle bare ved hjelp til å plassere den første brikken. Avslutning Utviklingspsykologien er stadig i utvikling. Hvordan kognitiv utvikling foregår har vært et svært aktuelt emne innenfor psykologien. Hvilken betydning har vår barndom for videre utvikling senere i livet er generelt tema i psykologien. Blant annet innenfor tilknytning i utviklingspsykologi så snakker man om at tilknytning tidlig i livet mellom barn og voksne er svært viktig. Andre innvendinger har derimot snakke om at denne tilknytningen er en illusjon og at hvordan vår tilknytning er som barn, har svært liten betydning for hvordan tilknytning til andre mennesker blir senere i livet. Angående kognitiv utvikling vil det være aktuelt å spørre om det er noen kritisk periode for kognitiv utvikling som vil påvirke oss senere i livet? Vil det være slik at vi aldri vil bli gode på resonnering og problemløsning dersom vi ikke får utforske verden og vår kognitive utvikling foregår saktere, eller er det noe som ikke er betinget til noen alder, men heller knytte til arv og gener? Selvom Piaget dannet en god teori om kognitiv utvikling som forteller mye om hvordan vi kan forstå barn, er det fortsatt mange spørsmål som må besvares. 3. Gi en kort beskrivelse av komponentene i emosjoner. Gjør deretter rede for sentrale emosjonsteorier, og vis til hvordan disse har ulike syn på forholdet mellom de ulike komponentene. Ekman kom med teorien om at mennesker har 7 grunnleggende emosjoner som er universelle og som kan gjenkjennes over tid og kultur. Emosjoner er viktig for det sosiale hos mennesker. Vi bruker emosjoner som en del av kroppsspråket vår, og som en reaksjon miljøet rundt oss. Hvordan vet vi om det er en emosjon og ikke bare en følelse eller humøret vår? Hverdagsbruk av emosjoner, følelser og humør er ikke det samme som innenfor psykologi. For at et konsept skal kunne studeres må man ha en operasjonell konkret definisjon. For å skille mellom ulike hverdagsbegreper og for å kunne forske på emosjoner har forskere satt klare begrensinger for hva en emosjons teori skal inneholde. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 6 av 12

7 Denne oppgaven vil ta for seg følgende problemstillinger: Hva er komponentene i emosjoner? Hvilke sentrale emosjonsteorier har vi og hvordan har disse ulikt syn på forholdet mellom komponentene? Hva er komponentene i emosjoner? En emosjon kan defineres som en bestemt fysiologisk, psykologisk og atferdsrespons på miljøet rundt oss. Det har i lang tid være spekulasjoner på hvilke emosjonsteorier vi har i dag og hvordan vi kan gjenkjenne emosjoner og skille dem fra humør og følelser. Forskere har i lang tid vær uenige, men mer at emosjoner har noen komponenter som er like og som vi kan gjenkjenne og som gjør de forskjellige fra humør og følelser. Hvordan rekkefølgen på disse komponentene forekommer er ulike fra de ulike emosjonsteoriene. Disse komponentene er: Oppdagelse av stimuli, en fysisk reaksjon i kroppen, en tolkning av emosjonen og en atferdstendens som er gjenkjennelig ettersom hvilken emosjon vi føler. Oppdagelse av stimuli foregår gjennom sanser, det er stimuli som utløser reaksjoner i mennesket, ente om det handler om atferd eller om fysiske prosesser. Fysiske reaksjoner i kroppen skjer automatisk når vi blir utsatt for ulike situasjoner. Dersom vi bli stresset vil hjerne begynne å slå fortere og pulsen vil gå opp, vi vil kjenne at kroppstemperaturen øker og at svetteperlene kommer i panna. Dette er en naturlig og automatisk prosess som styres av det autonome nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet øker hjerterytmen, mens det parasympatiske nervesystemet vil roe ned hjerterytmen. Alt dette reguleres av kroppen selv. De ulike emosjonsteorien har ulike begrunnelser for hvorfor dette skjer. Tolkning av emosjonen forekommer også. Føler vi oss glad, er vi stresset eller er vi lei oss? Deretter kommer det en atferdstendens, dette er en tendens som forekommer dersom vi blir glade vil vi uttrykke dette med glede, et smil om munnen. Dette mener man at en kan gjenkjenne. Hvilke sentrale emosjonsteorier har vi og hvordan har disse ulik syn på forhold mellom komponentene? I dag har vi i psykologien 3 sentrale emosjonsteorier som har ulik syn på forholdet mellom komponentene. Den ene teorien ble dannet av to forskere James og Lange og blir kalt James-Lange teorien. Den andre ble dannet av to nye forskere som kritiserte James-Lange teorien og disse har teorien Cannon-Bard teorien. Den siste mest sentrale teorien er Shatcher og Singer sin to-komponent teori. Teoriene vil under bli forklart og demonstrert, og illustrasjonen vil ta utgangspunkt i en situasjon hvor en person møter en slange. James-Lange teorien kan enkelt forklares gjennom at sansene våre oppfatter en slange, et stimulus, deretter vil denne stimulusen utløse nerveimpulser i sanseorganene som vil sende en beskjed til hjernens kontrollsenter om hva vi har oppfattet. Videre vil dette utløse fysiske responser i kroppen, disse fysiske responsene kommer først. Deretter vil disse fysiske responsene fortelle kroppen at den emosjonen du opplever er frykt og deretter vil atferdstendensen forekomme. Enkelt oppsummert vil stimulus komponentet PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 7 av 12

8 forekommer først, deretter vil de fysiske komponenten representeres, så vil emosjonen utløses og til slutt vil atferdstendensen komme. Deres teori ble kritisert av Cannon og Bard som mente at det ikke var mulig at de fysiske responsene forte til emosjonen. Dette demonstrerte de i et forsøk på en person som var hardt skadet og hadde blitt lammet i kroppen. Da mente de at de fysiske prosessene ikke ville forekomme. Etter James-Lange teorien vil denne personen ikke ha mulighet til å vise følelser. Likevel kan en lammet person uttrykke følelser i ansiktet og de mente dermed at de fysiske prosessene hos mennesket ikke var det som utløste emosjonen. Emosjonen måtte ha en annen opprinnelse Cannon-Bard teorien kan forklares ved at stimuli oppdages av sansene våre, vi ser slangen, og deretter vil de sende nerveimpulser til hjernens kontrollsenter om hva vi ser. Deretter vil dette det utløse både en fysisk reaksjon i kroppen, hvor de autonome nervesystemet vil sette i gang prosesser i kroppen. Samtidig vil dette utløse en emosjonell reaksjon direkte og uavhengig av de fysiologiske prosessene, som en tolkning av hva vi har sett. Dette skulle demonstrer og forklare hvorfor en lammet person likevel kunne uttrykke følelser. Gjennom et eksperimentet kalt høy bro/lav bro demonstreres det at Cannon-Bard ikke nødvendigvis har klart å plassere komponentene riktig. Eksperimentet gikk ut på at en dame skulle stå på en høy bro og en lav bro og spørre ulike mannlige figurer som gikk forbi om de kunne svare på noen spørsmål. Etter de var ferdig med spørsmålene ga hun dem nummeret sitt og sa at de skulle ringe dersom det var noe de lurte på. Resultatet viste at flere av de mannlige deltakerne som sto på den høye broen ringte tilbake enn de som sto på den lave broen. Dette ble begrunnet med at aktiveringen som foregår i kroppen når man står på en høy bru blir mistolket, de tolket aktiveringen i kroppen som at de syntes at damen var svært attraktiv, selvom det delvis bare skyldtes at de sto på en høy bru og at kroppens fysiske reaksjoner var satt i gang på grunn av høyden. Shatcher og Singer sin teori er basert på at stimuli, slangen oppdages, deretter sender sanseorganene beskjed gjennom nervesignaler til hjernes kontrollsenter, hypothalamus, som videre sender beskjed til kroppens autonome nervesystemet. Samtidig som dette skjer vil vår persepsjon gjøre en Bottom-up prosessering ved å analysere og sette sammen alle sanseinntrykkene og deretter gjøre en top-down prosessering ved å bruke tidligere erfaringer og opplevelser til å gjøre en vurdering av det vil opplever. Vurdering vil også inneholde de fysiologiske responsene til å gjøre en vurdering av hvilken emosjon vi opplever. Det illustrer tilfellet ved høy bro/lav bro. Den fysiske responsene kommer først sammen med en rask vurdering av hva vi opplever. Vi gjør altså en kognitiv vurdering av hva som foregår. Deretter handler vi og der kommer atferdstendensen, vil løper og tramper bort fra slangen. Avslutning PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 8 av 12

9 De ulike teorien for emosjoner i dag demonstrer hvordan emosjoner oppstår og hvordan vi kan gjenkjenne disse. Men hvorfor er dette relevant i psykologien? Psykologien ønsker å få en bedre forståelse av mennesket. Emosjoner er en av de fenomenene som er naturlig ved mennesket. Kan det kalles instinkter tenker kanskje noe? Det å bli rett for en slange, menneskers umiddelbare reaksjon er svært naturlig og veldig lite gjennomtenkt, for å reagere raskt, må det også skjer noe raskt. De fysiologiske prosessene har blitt vist ved forskning på nervesystemet og kroppslige prosesser som noe som er svært lite kontrollerbart. Det at man kan bruke løgndetektorer for å finne ut om noen lyver, kan vise at de kroppslige prosessene er lite kontrollerbare, samtidig som at ved øvelse, så vil noen kunne klare å kontrollere sine emosjoner og ikke uttrykke at de har løyet. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 9 av 12

10 2 OPPGÅVE DEL 2 Psykologiens historie DEL 2 - Psykologiens historie Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Hugs å merke tydeleg kva oppgåve du vel å svare på. 1. Beskriv kjenneteikn ved funksjonalismen innan psykologien. 2. Diskuter bakgrunnen for og utviklinga av behaviorismen. Svar på 1 av 2 oppgåver her: LEVERING 1. Beskriv kjennetegn ved funksjonalismen innen psykologien. Psykologien var fra tidlig historie kun i slekt med filosofien mente mange. Det var ingen konkret definisjon på hva man skulle studere, ingen metode. Dette endret seg rundt 1850-tallet hvor laboratoriet i Leipzig ble opprettet av Wundt opprettet. Dette kunne han fordi psykologien endelig hadde fått en definisjon: Studiet skulle være studiet av bevisstheten og metoden skulle være innsamling av empiri. Nå ble psykologien på lik linje med de andre naturvitenskapene en selvstendig retning. Her begynte man å gjennomføre de første forsøkene, men likevel var man usikker på skulle studere. Funksjonalismen oppstod da som et resultat av eksperimentalpsykologien empiriske tradisjon, definisjonen av studiet og Darwin teori om artenes opprinnelse og degenerasjonslære. Fokuset her ble funksjon over struktur. Denne oppgaven vil ta for seg følgende problemstillinger: Hva var bakgrunnen for funksjonalismen? Hvilke endringer medførte dette og hvilke kjennetegn ved funksjonalismen ser vi på i dag? Hva var bakgrunnen for funksjonalismen? Charles Darwin utarbeidet en grundig begrunnet teori om artenes opprinnelse og om tilpasning. Han hadde forsket på dyr og mennesket og funnet ut at vi mennesker er evoluert og forandres oss til å bli bedre tilpasset PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 10 av 12

11 omgivelsene rundt oss. Mennesket var i slekt med dyrene mente han. For å finne ut mer om mennesket kunne man også studere dyrene fordi mennesket var bare høyere i dyrerekken. Han fant prinsippet om naturlig utvalg. Prinsippet sier at de som er best egnet til å overleve, de vil overleve. Det betyr at de som overlever ha de beste genen og vil overføre disse til neste generasjon. Den neste generasjonen vil reprodusere disse igjen. På denne måten er vi mennesket tilpasset omgivelsene og kun de genen som har vær best egnet, vil overleve. På denne måten fikk menneskenes tilpasningsevne en rolle i psykologien. Menneskets atferd var styrt av tilpasning til miljøet rundt og en skulle nå se på menneskets tilpasning som en funksjon for overlevelse. For å studere tilpasning skulle man se på det en kunne observere. I tillegg til Darwin sin teori om artenes opprinnelse, fikk også eksperimentalpsykologien en viktigst rolle for utviklingen av funksjonalismen. Eksperimentalpsykologien hadde satt et rammeverk for hvordan psykologiens metode og studie skulle fungere. Den nye tradisjonen for empirisk forskning satte en standard for metoden innenfor funksjonalismen. Hvilke endringer medførte dette og hvilke kjennetegn ved funksjonalismen ser vi på i dag? I funksjonalismen skulle man må gå bort i fra bevissthetens struktur, dette hadde ingen betydning lenger. I stedenfor skulle man se på hvilken funksjon bevisstheten hadde for menneskets atferd, og dette kunne man gjøre ved å studere mennesket, eller ved å studere dyr. Dyrepsykologien fikke en stor rolle her. Fordelen ved å studere dyr var at de hadde kortere levealder, som gjorde det enklere å studere dyrene gjennom flere generasjoner, dette gjorde at man kunne se på gener og arv. I tillegg var dyrene enklere å kontrollere. Eksperimentell kontroll var noe som hadde spor fra eksperimentalpsykologien og som var viktig for gode resultater i forsøkene. Tilpasning ble som nevnt et viktig emne emne og er er en av de sentrale kjennetegnene på funksjonalismen i dag. Man delte nå tilpasning inn i tre emner. Medfødt tilpasning - ytre tilpasning - indre tilpasning. Medfødt tilpasning var instinkter og reflekser som dyr og mennesker var født med. Dette ble sett på som sentrale elementer og artens automatiske tilpasning for overlevelse. Instinkter var miljøbetingede reflekser. Ytre tilpasning var vanen, tilpasning ved prøving og feiling og tilpasning ved betinging. William James var mannen som sto bak teorier om vanen. Han mente at det var atferd som ble så naturlig at det krevde tilslutt mindre energi for å utføre handlingen. Tilpasning ved prøving og feiling ble utviklet av Thorndike. Thorndike forsket på katter og lagde et bur med en spak. Han plasserte katten i buret og så på hvordan kattene ved å prøve og feile til slutt ville finne utløsningsmekanismen som ville løse ut mat. Jo flere ganger katte gjorde dette, jo raskere gikk det. Dette ble en form for læringsprosess, og er i dag en del av det vi kaller operant betinging, men som Thorndike kalte instrumentell læring på denne tiden. Han så på det som menneskets tilpasning til miljøet. Den siste formen for læring var tilpasning ved betinging og dette ble utarbeidet av Ivan Pavlov. Han forsket egentlig på hunder, men oppdaget at da han kom med mat til hundene begynte de å sikle bare ved lyden av fortrinnene hans. Han begynte å ringe med en bjelle hver gang han kom med mat og hundene begynte etterhvert å sikle kun ved lyden av bjellen. Han så på dette som en tilpasning som ble knytte til enkelte stimulus og som førte til overlevelse for individet. Indre tilpasning, handlet om intellekt og fornuft. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 11 av 12

12 Intellekt var knytte til kunnskap som man bruker til tilpasning, mens fornuft handler om å bruke alle sanser og erfaringer og kunnskaper til å tilpasse seg miljøet rundt. Darwin sin teori satte også fokus på individuelle forskjeller. Man ønsket nå å studere barn og se på deres evne til å tilpasse seg og hvordan barn var forskjellige. Denne interessen var ny i funksjonalismen og oppstod fordi man så at individer og reproduksjon var sentralt. Hvordan kunne man da få flere til å reprodusere seg eller fremme en type av arten? De første studiene om intelligens kom her. Alfred Binet ble interessert i å måle barnas mentale alder for å se på de ulike evner og hvordan man kunne tilpasse læring for barn som hadde lærevansker. Han utviklet de første intelligenstesten og målte mental alder til barn. Det ble også interesse for lek. Lek hadde fra et tidlig tidspunkt blitt sett på som barnas måte å fordrive tiden på, men må ble det sett på som barnas utvikling og tilpasning til miljøet rundt. Avslutning Funksjonalismen oppstod dermed som en funksjon av eksperimentalpsykologien og Darwin sin teori. Dette ga et nytt menneskesyn. Mennesket og dyrene var i slekt. Dyrene ble dermed interessante å studere, og dette ble starte på dyr i psykologisk forskning. Fokuset på tilpasning ledet også videre inn på behaviorismen. Watson sitt program var inspirert av funksjonalistene og dette førte til at atferd ble foretrukket fremfor de mentale prosessene. Dette kan videre har ført til den lange prosessen innenfor psykologi hvor de mentale prosessene, som ses på som svært viktige i dag, falt av dagsordenen. Det at biologien fikk en så stor rolle for psykologien bør også reflekteres over. Det at andre emner fikk innvirkning på psykologien, har ledet til at vi i dag når vi snakker om psykologi, både snakker om samfunnet, vi snakker om hjerne og nervesystemet, vi er opptatt av medisiner og dens innvirkning og vi har tillatt andre fagområder får innvendinger i psykologifaget. Mennesket som tema er et så stort spekter at disse retningene er bare noen av de vi må se på når vi skal se på mennesket som et individ som en del av en gruppe og som en del av samfunnet. Studiet av mennesket er enormt og i alle fagområder i dag. Fremgang kommer ved samarbeid mellom de ulike vitenskapene. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 12 av 12