Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 120 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Emnekode PSYK113 Vurderingsform PSYK113 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :52 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 7 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK113 V17 Praktisk informasjon PSYK113 - Innføring i metode 3. mars Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på 1 av 2 oppgaver i DEL 1 (Vitenskapsteori) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Metode). Du skal totalt svare på 2 av 4 oppgaver. Begge oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 24. mars. Du får e-post med informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister senest denne datoen. PSYK113 0 Innføring i metode Page 2 av 7

3 1 OPPGÅVE DEL 1 Vitenskapsteori DEL 1 - Vitenskapsteori Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Oppgaven må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Gjør rede for begrepet falsifiserbarhet. 2. Diskuter begrepet operasjonell definisjon i psykologien. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 2 Diskuter begrepet operasjonell definisjon i psykologien. Vitenskapelig psykologi består av en systematisk tilnærming. For å kunne oppnå denne tilnærmingen er særlig operasjonell definisjon, replikering, validitet, reabilitet, falsifiserbarhet og vertifisering viktig. Det er et gjensidig forhold mellom disse. Operasjonell definisjon vil si at en definerer et psykologisk fenomen/konsept gjennom hvilket målingsinstrument som skal brukes for å måle fenomenet. Et eksempel på dette er: "IQ er det som måles gjennom en intelligenstest". Oppgaven kommer hovedsaklig til å gjøre rede for opreasjonell definisjon og dens innvirkning i vitnskapen. Operasjonell definisjon og begrepsvaliditet henger også sammen i stor grad. All relevant forskning legges ut offentlig, og før dette skjer foregår det en prosess hvor forskningen gjennomgås av forskere med høy ekspertise på det gitte feltet. Deres oppgave er å evaluere teorien, og deretter avgjøre om den skal offentliggjøres, arbeides videre på eller avslås. Operasjonell definisjon er et av de viktigste kriteriene for offentlig publisering av en teori. Dette gjør så andre forskere kan replikere forsøket, og dermed måle reabiliteten, for så og deretter falsifisere eller vertifisere teorien. For å kunne gjenta forsøket er det viktig å vite hva fenomenet er definert som og hvilket måleinstrument som er brukt til det gitte studiet. Dette fordi et fenomen kan ha ulike operasjonelle definisjoner basert på for eksempel et biologisk, kognitivt eller sosialt grunnlag. Dette kan for eksempel være at intelligens kan bli sett på som både akademiske kunnskaper, men også sosial tilpasning. Dermed kan det være ulike intelligenstester/observasjoner som PSYK113 0 Innføring i metode Page 3 av 7

4 måler et individ sine akademiske ferdigheter eller ferdigheter når det kommer til sosial tilpasning. En operasjonell definisjon gjør det altså mulig å gjenta studiet på eksakt samme måte. Ved replikering blir reabiliteten (påliteligheten) til resultatet testet. Dersom det samme resultatet forekommer gjentatte ganger ved replikering, vil det si at resultatet er stabilt, og dette forsterker påliteligheten til resultat. På denne måten blir teorien vertifisert. Dersom det forkommer ulike resultater ved replikering (ustabilt), er ikke resultatet pålitelig, og dermed blir teorien falsifisert. begrepsvaliditeten måles også ved replikering. Begrepsvaliditet vil si om det brukes riktig måleinstrument til å forske på det gitte fenomenet/variabel. En bruker for eksempel ikke en linjal til å måle intelligens, men intelligenstester. Dermed har operasjonell definisjon og begrepsvaliditet stor sammenheng. Siden oparesjonell definisjon definerer hvilket instrument som skal brukes for å studerer det gitte fenomenet, mens begrepsvaliditet går ut på om måleinstrumentet som blir brukt er gyldig i forhold til hva som skal bli målt. Den vitenskapelige pykologien baserer seg altså på operasjonalisme, og ikke essensialisme. Det er dette mange missforstår med psykologien, at de tror de kan få svar på essensielle spørsmål i psykologien. Men psykologien er svært opptat av å forstå verdens natur ved å bruke vitenskapelig tilnærming, slik at resultatene blir mer korrekte. Essensielle spørsmål vil si store spørsmål som meningen med livet og eksistensen, denne retningen retter seg mer mot filosofien. Slike spørsmål er ikke noe man kan forske empirisk på. Mange tidligere forskere har sett seg fristet til å komme med teorier som er svært generelle, som tar for seg det meste ved mennesket eller naturen i en teori. Dette booster egoet deres, og de tror de har kommet med sannheten om mennesket. Men slike teorier blir sett på som en stagnasjon. Popper mente at jo mer innsnevra en teori er mot et konsept ved menneskets natur, jo sterkere blir den operasjonelle definisjonen og muligheten til å falsifisere teorien. Mulighet til falsifisering, som er det som utgjør en testbar teori, er et av de viktigste kriteriene til en god teori. Forskere skal alltid være ute etter å falsifisere sin egen teori, slik at de kan endre på den til det bedre eller komme med en ny teori som er mer korrekt. Popper mente at de med svært generelle teorier ikke ville sette seg i den posisjonen hvor teorien deres kunne bli falsifisert, mens teorier med en god operasjonell definisjon gjorde så vitenskapelig forskning gikk fremover. Freud sin psykoanalyse er et eksempel på en slik stagnert teori. Operasjonelle definisjoner er altså svært viktig for den vitenskapelige forskningen. Opreasjonelle definisjoner gjør så det kan foretas replikeringer som enten kan forsterke eller svekke teorier. Dermed vil disse være med på å videreføre forskningen ved at man får mer sikker kunnskap om et fenomen, viderebygger på teorier for å få et mest korrekt bilde eller at det rett og slett fører til at det blir utarbeidet en ny teori som stemmer mer overens med verden. PSYK113 0 Innføring i metode Page 4 av 7

5 2 OPPGÅVE DEL 2 Metode DEL 2 - Metode Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Du må svare tilfredsstillande på oppgåva for å få greidd på eksamen. Hugs å merke tydeleg kva oppgåve du vel å svare på. 1. I eksperimentell forsking skil ein mellom uavhengig gruppedesign og repetert målingsdesign. Grei ut om desse designa, inklusive deira fordelar og ulemper. 2. Korleis kan forventingar hjå forsøksleiar og hjå forsøkspersonar true den indre validiteten til eksperiment og kva kan bli gjort for å kompensere for dette? Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1 I eksperimentell forskning skilles det mellom uavhengig gruppedesign og repetert målingsdesign. Gjør rede for disse designene, inklusiv deres fordeler og ulemper. I eksperimentell forskning foregår er det ulike design for hvordan et studie skal foregå. Her kan man skille mellom pre og post test, post test og Solomons 4 design. pre og post test vil si at de samme individene utsettes for både den uavhengige variabelen umanipulert og manipulert. Ved kun post test så utsettes forsøkspersonene i den eksperimentelle gruppen kun for den manipulerte uavhengige variabelen, mens kontrollgruppen kun utsettes for en umanipulert uavhengig variabel. Mens Solomons 4 design er en blanding av disse to, her utsettes to grupper for både pre og post test, og to grupper for kun en post test med tilhørende kontrollgrupper. Dette skaper sammenligningsgrunnlag, og her kan vi se om pre test fører til en annen reaksjon på den manipulerte uavhengige variabelen enn reaksjonen til de som kun har gjennomgått en post test får. Ut i fra dette kan det oppstå ulike gruppedesign som uavhengig gruppedesign, repetert målingsdesign og matched gruppedesign, men denne teksten kommer hovedsaklig til å gå inn på uavhengig gruppedesign og repetert målingsdesign. Uavhengig gruppedesign går ut på at en forsøksperson bare blir utsatt for en manipulasjon av den uavhengige variabelen, som hovedsaklig er post test. Dersom det brukes uavhengig gruppedesign i eksperimentell design er det vanlig at individer blir valgt ut enten ved tilfeldig utvalg eller representativt PSYK113 0 Innføring i metode Page 5 av 7

6 utvalg. Ved tilfeldig utvalg er det like stor sjanse for at hvilket som helst individ innen en populasjon blir valgt, mens i repsesentativt utvalg deles det inn i bolker hvilke individer man ønsker i eksperimentet, dette kan for eksempel baseres på kjønn, alder og karakterer. Ut i fra representativt utvalg er det like stor sjanse for at et hvilket som helst individ innenfor en viss klynge blir valgt. Det finnes også andre utvalg som for eksempel klynge-, hassard- og proposal- og kvote utvalg. Etter et tilfeldig utvalg foregår det så en tilfeldig innedelig i forhold til om et individ skal bli plassert i kontrollgruppen eller eksperimentgruppen, deretter utsettes de for en manipulering hver. Mens ved representativt utvalg foregår det ofte matched- pairing inndeling, det vil si at de for eksempel først deler inn de to smarteste tilfeldig på hver sin gruppe, så de nest smarteste på hver sin gruppe, og slik fortsetter det, men dette er også et eget gruppedesign. Dersom eksperimentet går ut på hvordan lydstøy påvirker prestasjon, vil kontrollgruppen ikke bli utsatt for noe støy mens de løser en test, mens eksperimentgruppen blir kun utsatt for en type støy, kan for eksempel være musikk på midterste volum. Deretter sammenlignes prestasjonenene til de to gruppene. Det er svært viktig at alle andre variabler i begge gruppene holdes konstant, som for eksempel lik belysning, samme rom, like mange vinduer, samme temperatur, samme tid på døgnet osv, slik at ingen konfunderende variabler spiller inn. Repetertmålingsdesign vil si at de samme forsøkspersone blir utsatt for flere manipuleringer av den uavhengige variabelen. Her velges også forsøkspersoner ut i fra de ulike sannsynlighetsutvalgene. Her kan også forsøkspersonene gå igjennom både pre og post design, som vil si at de blir utsatt for studiet både når den uavhengige variabel ikke er manipulert og når den er manipulert, bare at her gjennomgår individet flere manipuleringer. Et eksempel kan være at de samme personene først tar testen uten støy, så med rolig instrumental musikk, så popsanger med litt høyere volum, så rockesanger med veldig høy volum, og så kan det være andre lyder som trafikkbråk. Deretter sammenlignes de ulike prestasjonene til samme individ, for å se i hvor stor grad de ulike støynivåene har påvirket prestasjonene deres. Fordeler og ulemper ved uavhengig gruppedesign og repetert målingsdesign: Ved uavhengig gruppedesign kan det være både en ulempe og en fordel at man ikke kan se hvordan et individ reagerer på ulike grader av manipuleringer, som fører til at man ikke kan sammenligne individets egne reaksjoner og se hvordan ulike påvirkninger kan variere i respons/atferd. Reaksjoner på ulike manipulasjoner kan man derimot se på repeterende målingsdesign. Dette kan være en ulempe dersom individet allerede er påvirket fra forrige manipulasjon eller er bevisst på at manipulasjonen skal foregå i ulike nivåer, det kan være med på å påvirke hvordan de oppfører seg/responderer til stimuliet de blir utsatt for, som er manipulasjonen. Her kommer Solomons 4 design inn. Det kan være lurt å bruke både grupper som blir utsatt for ulike manipuleringer og grupper som kun blir utsatt for en manipulering, grunnet at man da får mer sammenligningsgrunnlag. Dersom rekasjonen deres på et nivå er helt like, så har ikke tidligere manipulasjoner hatt noen effekt på hvordan en reagerer på neste manipulasjon. Dette forsterker også reabiliteten og den indre validiteten til studiet, som også er en fordel. PSYK113 0 Innføring i metode Page 6 av 7

7 Dersom det har seg slik at ulike manipulasjoner på samme forsøkspersoner i et studie har innvirkning på deres reaksjoner, så er det en fordel å bruke uavhengig gruppedesign. Da kan man heller bruke ulike grupper med forsøkspersoner til ulike manipulasjoner av den uavhengige variabelen, og deretter sammenligne de ulike forsøkspersonene sine reaksjoner. Da kan man si noe om hvordan ulike nivåer av støy for eksempel kan resultere i ulike presteringer, og med sikkerhet vite at forsøkspersonen ikke var påvirket av en tidligere manipulasjon. Jo færre manipulasjoner en forsøksperson går igjennom, jo mindre blir de utsatt for kunstige omgivelser, og dermed kan man til en viss grad konstatere at den ytre validiteten er sterkere. PSYK113 0 Innføring i metode Page 7 av 7