PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

Transkript

1 PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 140 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Psykologiens historie Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Emnekode PSYK111 Vurderingsform PSYK111 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :12 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 11 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK111 H16 Praktisk informasjon PSYK111 - Innføring i psykologi og psykologiens historie 24. november Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 2 av 3 oppgaver i DEL 1 (Innføring i psykologi) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Psykologiens historie). Du skal totalt svare på 3 av 5 oppgaver. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 15. desember. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 2 av 11

3 1 OPPGÅVE DEL 1 Innføring i psykologi DEL 1 - Innføring i psykologi Kandidaten skal besvare 2 av 3 oppgaver. Begge oppgavene må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilke oppgaver du svarer på. 1. Gjør rede for forholdet mellom holdninger og handlinger. 2. Gjør rede for representativitets- og tilgjengelighets heuristikkene. 3. Gjør rede for sentrale psykometriske standarder for intelligenstester. Svar på 2 av 3 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1 Gjør rede for forholdet mellom holdninger og handlinger Holdninger er antagelser eller følelser som predisponerer oss til visse reaksjoner. Holdninger deles inn i en kognitiv, en emosjonell og en atferdskonponent. Det at holdninger predisponerer oss til visse reaksjoner betyr at holdninger kan påvirke atferden vår. Holdningskampanjer prøver å endre holdningen vår til noe slik at det også endrer atferden vår. F.eks. en holdningskampanje om å bruke bilbeltet vil forsøke å få oss til å få en tanke om at å bruke bilbeltet er viktig. Dette skal igjen påvirke atferden vår i forhold til dette. Oppgaven vil ta for seg ulike forutsetninger som har blitt funnet for at holdning skal kunne påvirke atferd. Deretter vil det redegjøres for ulike situasjoner hvor atferd kan påvirke holdning. Til slutt vil oppgaven se på teorier på dette forholdet utviklet av sosialpsykologer. 1.1 Hvordan kan holdninger påvirke atferd? Forskning på 1960-tallet viste at de tre komponentene i holdning ikke alltid er konsistente med hverandre. Det finnes situasjoner hvor holdning og handling blir frakoblet. Det er satt tre forutsetninger for at holdning skal være i samsvar med handling. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 3 av 11

4 Holdningene våre vil påvirke atferden vår når det ytre presset er minimalt. Er det mye sosial påvirkning vil vi lett kunne følge forventningene andre har til oss, og bli konforme istedenfor å følge egen hodlning. En annen forutsetning for at holdning påvirker handlinger er når holdning er spesifikk knytta til handling. F.eks. vil en spesifikk positiv holdning til å jogge føre til større sjanse for å jogge enn en diffus holdning om at det er bra å holde seg i form. Hvis vi er bevisste på holdningene våre er det større sjanse for at holdning påvirker atferd. Å være klar over hva man selv tenker, mener og føler vil øke sannsynligheten for at man handler deretter. Som sagt er ikke alle disse forutsetningene tilstede i alle situasjoner og holdning vil ikke alltid påvirke atferd. F.eks. hvis det er mye ytre press vil atferd styres mer av situasjon enn person. Konformitet er individets tilpasning til gruppa og man endrer holdning, antagelse eller atferd for å være i samsvar med gruppa. Konformitet er et eksempel på ytre press og mye sosial påvirkning vil derfor gjøre at holdningen vår ikke er en god prediksjon for atferd. 1.2 I hvilke situasjoner kan atferd påvirke holdning? En rolle er et sett av forventninger til et individ om hvordan han/hun skal oppføre seg i bestemte situasjoner. En rolle legger til rette for hva som er forventet atferd og denne forventa atferden kan påvirke holdninger. Empiri for denne antagelsen er Zimbardos eksperiment: Stanford Prison. Forsøkspersonene ble tilfeldig tildelt en rolle som enten fange eller fangevokter og i eksperimentet gikk alle inn i rollen sin. Fangevokterene begynte å være aggressive og fiendtlige mot fangene. Fangene slet mye og ble deppressive. Fangene hadde det helt forferdelig. De måtte avslutte forsøket mange dager før det egentlig skulle avsluttes blant annet fordi det var altfor emosjonelt belastende for de fleste. Dette skjedde på grunn av rollen som gjorde at de endret holdning. Overtalelsesteknikken foot in the door fenomenet er et eksempel på hvordan atferd kan endre holdning. Det går ut på at å si ja til en liten tjeneste eller forespørsel øker sjansen for å si ja til en større tjeneste. Dette ble forsket på i et eksperiment hvor forsøkslederne spurte mennesker om de kunne feste klistermerke på bilruta hvor det stod "kjør forsiktig" De som var villige til å gjøre dette var også mer sannsynlig villige til å si ja til å sette et skilt i hagen hvor det stod "kjør forsiktig" De som hadde sagt nei til klistermerke sa også nei til skiltet. Foot in the door fenomenet ser vi også i Stanley Milgram sitt studie om lydighet. Hensikten med studie hans var å studere hvor langt personer var villige til å gå i forhold til å skade noen ved at de fikk direkte ordre fra en autoritær person. Det var tre personer med i forsøket. En forsøksleder som var kledd i hvit frakk og som fremstod som streng og autoritær. En elev som ga seg ut for å være forsøksperson, men som egentlig var skuespiller. Og en forsøksperson som skulle spille lærer. Forsøkspersonen trodde hensikten var å studere hvilken effekt straff hadde på læring, og han trodde at han skulle gi elektrosjokk til eleven hvis han/hun svarte feil på et spørsmål. Læreren skulle gi mer og mer støt for hver gang eleven svarte feil og det meste var 450 volt. Eleven skulle skrike og uttrykke smerte. Hvis forsøkspersonen skulle begynne å bli skeptisk til å fortsette ga forsøkslederen ordre om å fortsette. Han sa at eksperimentet forlangte at han skulle fortsette. Hele 65% PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 4 av 11

5 gikk helt til 450 volt og ble sett på som 100% lydige ovenfor autoriteten som ga ordre. En måte å forklare dette på er foot in the door fenomenet. Det hadde vært mindre sannsynlig at forsøkspersonen hadde gitt 450 volt med en gang, og det var mer sannsynlig når de økte i grad av støt litt etter litt. Lydighet er en form for ytre press og dette er derfor et eksempel som illustrerer at mye ytre press fører til at man ikke følger holdningen sin. Holdningen til forsøkspersonen var at det er uetisk å skade folk med elektrosjokk, men på grunn av mye ytre press (sosial påvirkning) og foot in the door fenomenet som overtalelsesteknikk fra forsøksleder ga de fleste elektrosjokk helt opp til 450 volt. En forsker var interessert i hva som forårsaket at folk sa ja til visse personer. Det ble funnet at det var lettere å gå med på en annen ting når man først hadde gått med på en ting. Det ble gjort en studie hvor forsøksleder begynte å jobbe med blant annet bilsalg for å studere dette. Han studerte en versjon av foot in the door fenomenet som kalles low ball teknikken. Det er en overtalelsesteknikk hvor forutsetningene blir endret underveis. Forsøkslederen forhandlet med kjøperen og fikk han til å gå med på å kjøpe bilen for en billig pris. Når kjøperen var iferd med å fylle ut salgsskjemaene stoppet forsøkslederen han og sa at han måtte høre med sjefen først. Sjefen sier noe om at salget hadde ført til at selskapet hadde tapt penger og at han derfor ikke tillater å selge bilen så billig. Kjøperen ender likevel opp med å kjøpe bilen, på tross av at den stiger i pris igjen. Resultatene viste at kjøper med low ball teknikk har større sjanse for å kjøpe bilen til full pris enn en kjøper hvor man ikke endrer forutsetningene slik. Atferd mot andre mennesker fører også til at vi endrer holdning. De vi hjelper vil vi få en positiv holdning til. De vi skader eller er frekke mot vil vi få en negativ holdning til. Det sies at vi skader ikke bare de vi misliker, men vi misliker også de vi skader. F.eks. i Stanford Prison var fangevokterene først fiendtlige mot fangene fordi de spilte rollen sin, men etter hvert kan de ha fått en negativ holdning til fangene på grunn av denne atferden mot dem. Denne negative holdningen gjorde det lettere å fortsette med denne aggressive atferden. 1.3 Hvordan forklarer sosialpsykologer dette forholdet? Leon Festinger kom med en teori på hvordan atferd kan endre holdning og kalte den for kognitiv dissonans. Festinger påsto at hvis det ikke er samsvar mellom holdning og handling vil det oppstå dissonans. Dette er ubehagelig, og for å oppnå balanse og velbehag må man endre noe. Atferd er ikke mulig å endre, så det vil være mest sannsynlig å endre holdning. Han gjorde selv et eksperiment på dette hvor studenter (forsøkspersoner) skulle svare på en kjedelig og trettende oppgave. Deretter ble de fortalt at de skulle lyve til de andre deltakerne og si at det var en interessant oppgave. Festinger antok at de fleste har en negativ holdning til å lyve og ville se hvordan det å lyve ville endre holdning til oppgaven. Noen forsøkspersoner fikk 1 dollar for å lyve, mens de andre fikk 20 dollar for å lyve. Etterpå spurte Festinger studentene hva de synes om oppgaven. De som hadde fått 1 dollar sa da at oppgaven ikke var så kjedelig, men at den faktisk var litt interessant. Festinger antok at de følte de måtte rettferdigjøre for seg selv at de hadde løyet og endret derfor holdning til oppgaven. De som fikk 20 dollar holdt fast ved holdningen om at oppgaven var kjedelig. Dette antok han var fordi de hadde fått såpass stor belønning for å lyve at de trengte ikke å rettferdiggjøre det med å endre holdning. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 5 av 11

6 Kognitiv dissonans teorien forklarer overtalelsesteknikkene foot in the door fenomenet og low ball teknikken at når en person først har gått med på en ting, holder han ved holdningen ved å gå med på en annen lignene ting også for å unngå dissonans. F.eks. studiet med klistermerke vil personene som sa ja til klistermerke også si ja til skiltet for å unngå dissonans. Bem kom med en annen teori på hvordan atferd påvirker holdning. Han kalte den for selvpersepsjonsteorien. Dette bruker vi når vi er usikre på hvilken holdning vi har. Vi observerer oss selv, ser på atferden vår og lager holdninger utifra det. Om en person lurer på om han har en negativ eller positiv holdning til f.eks. det å ta vare på miljøet vil han se tilbake på handlingene sine for å finne ut av dette. Han kan tenke at han er miljøbevisst fordi han f.eks. er veldig god på å resirkulere og han forsøpler aldri. Selvpersepsjonsteorien kan forklare det at vi endrer holdning utifra hvordan vi behandler folk. Hvis vi er usikre på om vi liker en person, om vi har en positiv holdning til den personen vil vi spørre oss om hvordan vi behandler den personen. Hvis vi tenker tilbake og kommer fram til at vi utfører positive handlinger mot personen vil vi konkuldere med at vi liker denne personen. Oppgave 3 Gjør rede for sentrale psykometriske standarder for intelligenstester Galton var den første som studerte intelligens. Han studerte familietrær og så at intelligens lå i familier. Dette måtte bety at det var arvelig. Han var interessert i individuelle forskjeller og han ønsket å kvantifisere forskjellene i intelligens. Han kom med en måte å måle intelligens, men det var ikke holdbart. Han inspirerte derimot Alfred Binet som var den første til å utvikle intelligenstester, og de danner utgangspunkt for alle senere intelligenstester. Binet studerte mentale evner hos barn og hjalp skolen med å finne de som hadde behov for ekstra hjelp. William Stern studerte også mentale evner til barn og kom med begrepet IQ. For å finne IQ måtte man dele den mentale alderen med den faktiske alderen (kronologisk alder) og multiplisere det med hundre. Hvis den mentale alder stemte overens med den kronologiske ville IQ komme på 100, og dette ble derfor sett på som den vanligste. Det var derimot lettere å måle IQ til barn enn voksne. Intellekt er personens forstand og fornuft. Det er evne til rasjonell tenkning og derfor sett på som stor del av intelligens. Oppgaven vil se på ulike definisjoner av intelligens og gjør rede for ulike kjente personer i intelligensforskningen. Deretter vil det redegjøres for psykometriske standarder for intelligenstester. 3.1 Hva er intelligens? Intelligens er et begrep som er vanskelig å definere og som har blitt definert ulikt. En måte å definere det på er menneskers generelle evne til å løse nye problem. Andre vil påpeke viktigheten av hvordan et problem løses. Et tredje perspektiv vil si at intelligens ikke kun handler om problemløsing, men at det er evnen til å tenke logisk, til å skaffe seg ny kunnskap og til å tilpasse seg til miljøet. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 6 av 11

7 Det finnes to ulike metoder for å måle intelligens. Psykometri som er å finne oversikt over intellektets struktur og individuelle forskjeller i mentale evner ved å måle psykologiske egenskaper. Det handler om å finne grunnleggende faktorer for mentale evner. Den kognitive tilnærmingen er å analysere mentale prosesser som ligger til grunn for intelligent tenkning. Spearman definerte intelligens som en generell evne. En G-faktor. Han studerte korrelasjon mellom karakter i ulike fag som f.eks. matte og norsk og fant høy korrelasjon. Dette var to helt forskjellige fag og dette måtte derfor bety at intelligens var en generell evne. Cattell og Horn delte intelligens inn i flytende intelligens som var å løse problem uten tidligere erfaring og kunnskap (kreativ problemløsing) og krysstalisert intelligens som var å bruke tidligere erfaringer og kunnskap til å løse nåværende problem. Thurstone og Burt etablerte mer kompliserte metoder for å studere korrelasjoner og kalte det faktoranalyse. Thurstone påpekte at korrelasjonene til Spearman ikke var perfekte og at det derfor var snakk om spesifikke evner. Han mente mennesker hadde 7 spesifikke evner og hadde funnet det ved hjelp av psykometri. John Carroll var inspirert av disse tre teoriene og lagte et kart over intellektets struktur som inneholdt alle. Han satte de forskjellige i en hierarkisk struktur med ulike nivå. Nivå 3 var intelligens som generell evne, nivå 2 var flytende og krystallisert intelligens, samt læring persepsjon og hukommelse. Nivå 1 var spesifikke evner. 3.2 Hvilke krav er det satt til gode psykometriske egenskaper ved en intelligenstest? En intelligenstest er et måleinstrument for intelligens og det blir stilt krav til ulike psykometriske egenskaper ved et måleinstrument i den vitenskapelige psykologien. Måleinstumentet skal ha høy reliabilitet, høy validitet, lav reaktivitet og høy sensitivtet. En psykometrisk standar for intelligenstest er høy relibalitet. Det betyr at målet er stabilt og pålitelig. Det skal bli det samme hver gang man måler. For å vurdere reliabliteten til en intelligens test kan man bruke testretest reliabilitet. Det er to mål på to ulike tidspunkt. Det er å sammenligne skårene på den første testen og skårene på den andre testen, og se om skårene korrelerer. Hvis det er høy korrelasjon, altså at de to testene samvarierer betyr det at testen har høy reliabilitet. Andre måter å vurdere reliabilitet er indre konsistens og interrater (interbedømmer). En form for indre konsistens er split-half. Man deler da intelligenstesten i to deler og sammenligner de to delene for å vurdere reliabilitet. Her måler man bare på et tidspunkt. I frenologien brukte de hodeskallens omkrets til å måle intelligens. Det var et stabilt mål fordi hodeskallens omkrets er relativt stabil over lengre tid. I dag vet vi jo at form på hodeskallen ikke sier noe om hvor intelligente vi er, og det målte derfor ikke det som var hensikten å måle. Det er her validitet kommer inn. Validitet betyr gyldighet, og handler om måleinstrumentet måler det som er ment å måle. I dette tilfelle handler det om i hvilken grad intelligenstesten måler intelligens. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 7 av 11

8 Variablene som blir målt i vitenskapen må ha gode operasjonelle definisjoner. Det betyr å gjøre abstrakte begrep konkrete og dermed målbare. Spørsmålene i intelligenstesten er den operasjonelle definisjonen på intelligens fordi det er det som måler intelligens. I hvilken grad den operasjonelle definisjonen reflekterer den teoretiske betydningen av begrepet kalles begrepsvaliditet. En psykometrisk standar for intelligens er derfor gode operasjonelle definisjoner slik at måleinstrumentet oppnår høy begrepsvaliditet. To måter å vurdere begrepsvaliditet er innholdsvaliditet og overflatevaliditet. Innholdsvaliditet handler om testen måler det den skal måle. I frenologien f.eks. var det lav begrepsvaliditet og det kunne man se på innholdet i målet. Det målte ikke det det skulle måle. Alle spørsmålene i intelligenstesten må handle om ulike deler av intelligens, og ikke om andre fenomen. Overflatevaliditet er umiddelbar validitetsvurdering. Man vurderer begrepsvaliditet ved første øyekast. Det er derfor mange mener at det er nødvendig med en ekspert for å vurdere validitet slik. Mål i psykologi som ikke er reliable eller valide vil være irrelevant for vitenskapen fordi det fører ikke til framvekst. Et mål uten validitet vil ikke ha mening og det ser man i eksempelet om hvordan de målte intelligens i frenologien. Dette målet førte ikke til progresjon i psykologi i forhold til intelligens fordi det målte ikke det som var hensikt å måle. Reliable og valide mål er derfor avgjørende psykometriske standarder for intelligenstester. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 8 av 11

9 2 OPPGÅVE DEL 2 Psykologiens historie DEL 2 - Psykologiens historie Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Hugs å merke tydeleg kva oppgåver du vel å svare på. 1. Beskriv viktige element ved den nye eksperimentalpsykologien på slutten av 1800-talet. 2. Grei ut om gestaltpsykologien. Svar på 1 av 2 oppgåver her: LEVERING Oppgave 1 Beskriv viktige element ved den nye eksperimentalpsykologien på slutten av 1800-tallet Psykologien har blitt definert på ulike måter gjennom tidene, og det har vært uenighet om hva psykologi skal handle om. Det har heller ikke alltid blitt definert som et vitenskapelig studie. I Antikken ble psykologi definert som læren om sjelen, og Platon, Aristoteles og Sokrates var med å sette sjelen i sentrum. På 1800-tallet ble det vanligere å snakke om psykologi uten sjel, og det ble etterhvert studiet om bevisstheten. Descartes lagte denne definisjonen på psykologi, og han mente at bevisstheten var det eneste man kunne være helt sikre på eksisterte. "Jeg tenker derfor er jeg" påpekte Descartes. Eksperimentalpsykologien ble etablert på tallet i Tyskland. Oppgaven vil presentere hvilken rolle bevissthetspsykologien hadde for etableringen av eksperimentalpsykologien. Deretter vil det redegjøres for hvordan eksperimentalpsykologien var inspirert av sansefysiologien. Ulike retninger som vokste ut fra Wilhelm Wundts arbeid vil også nevnes. 1.1 Hvordan var eksperimentalpsykologien påvirket av bevissthetspsykologien? Det ble utviklet ulike definisjoner på bevissthet. Bevissthet som tilstand som er det å være bevisst. Bevissthet som refleksjon som er å være bevisst eller oppmerksom på noe. Definisjonen som er mest relevant er bevissthet som fellessnavn; bevissthet som alle de mentale hendelser vi er bevisst. Definisjonene på bevissthet var grunnleggende for etableringen av psykologi som et eget fagfelt. Bevissthet var et studieobjekt som var observerbart, imotsetning til sjelsevnene som hadde vært populært tidligere. Empiristene la til rette for dette. Empirisme handler i dag om vi kan stole på observasjonene. I historien PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 9 av 11

10 hadde empiristene som mål å kvitte seg med uobserverbare sjelsevner som hadde vært i Antikken og i fakultetspsykologien fordi de var ikke pålitelige. Man hadde direkte tilgang på bevisstheten ved å bruke introspeksjon som metode. Denne direkte tilgangen gjorde at psykologi ble likestilt med andre naturvitenskaper, og var ikke lenger en gren av filosofien. Det at psykologi nå hadde et eget studieobjekt skilte psykologi fra andre naturvitenskaper og var et eget og selvstendig fagfelt. Psykologi ble derimot ikke definert som et vitenskapelig fag før de begynte med eksperimentell metode. Bevisstheten var analytisk som er at man kunne analysere den. Den er elementarisk som er at den består av enkle og elementære deler. Den er empirisk som betyr at den er observerbar. Og den er assosiasjonistisk. Eksperimentalpsykologien var påvirket av bevissthetspsykologien og brukte bevisstheten som studieobjekt Hvordan var eksperimentalpsykologien påvirket av sansefysiologi? Sansefysiologi studerte sansene og sansene ble sett på som inngangen til bevisstheten. Sansefysiologien studerte derfor noe som var relevant for psykologien. Det ble gjort ulike funn i sansefysiologien som hadde påvirkning på psykologien. Helmoltz studerte syn, hørsel og reaksjonstid. Weber etablerte den første kvantitative lov og kalte den Webers lov. Fechner arbeidet videre med Webers lov og etablerte psykofysikken. Psykofysikk er forholdet mellom psykisk og fysisk intensitet og han etablerte dette i Noen vil påstå at dette er fødeåret til eksperimentalpsykologien. Det som er mer kjent som fødeåret til eksperimentalpsykologien er året 1879 som var når Wilhelm Wundt etablerte det første psykofysiske laboratoriet i Leipzig. Wundt var påvirket av både sansefysiologien og bevissthetspsykologien, og han blir omtalt som grunnlegeren av den nye vitenskapelige psykologien. Han var opptatt av det samme som Helmoltz (persepsjon) og Fechner (sanser). Wundt mente at man skulle studere bestanddeler av bevisstheten, og studerte blant annet persepsjon og sanser. Dette ser man fra bevissthetspsykologien som sa at den var elementarisk. Han brukte eksperimentell introspeksjon som metode. Den eksperimentelle metoden skilte vitenskapelig psykologi fra før-vitenskapelig psykologi, og det er derfor Wundt blir sett på som grunnleggeren av den eksperimentale psykologien. Ved eksperimentell introspeksjon observerer forsøksperson seg selv og beskriver egne erfaring, tanker og følelser og rapporterer disse til forsøksleder. Forskningsmetoden hans ble kalt Leipzigmodellen. Forsøksperson og eksperimentator var kolleger. De kjente hverandre godt og byttet ofte roller. Noen ganger var Wundt selv forsøkspersonen. Det var få forsøkspersoner og noen ganger kun en. Wundt mente at mange observasjoner hos en forsøksperson var den beste løsningen for å studere bevisstheten fordi det gav høy indre validitet. Samme forsøksperson gikk derfor gjennom introspeksjon flere ganger. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 10 av 11

11 Leipzigmodellen har fått kritikk, blant annet for å ikke være generaliserbar. Den har altså blitt kritisert for å ha lav ytre validitet. Problemstillingen er om man hadde fått samme resultat med andre forsøkspersoner og forsøksledere. Alle forsøkspersoner var også selv forskere og de kunne jo lett bli påvirket av sin egen teori. 1.3 Hvilke retninger kom senere? Thitchener var Wundts elev og han reiste til USA og videreførte Wundts arbeid.han var, i likhet med Wundt, opptatt av delene til bevisstheten. Han etablerte en assosiasjonistisk bevissthetspsykologi som han kalte strukturalismen. Han var altså inspirert av assosiasjonismen som var et eksempel på empirisme. Assosiasjonismen mente at vi passivt setter sammen sanseinntrykk. Assosiasjonistene sa at bevisstheten var bestående av ulike forestillinger og at disse forestillingene kunne assosieres med hverandre. På den andre siden stod William James og funksjonalismen. Han mente at funksjon til bevisstheten var viktigere enn strukturen. Funksjonalismen var inspirert av Darwin og evolusjonsteorien, og tilpasning var derfor et nøkkelbegrep i funksjonalismen. Hovedbidraget til denne retningen var de tre tilpasningsmekanismene de kom med. Det var instinkt og refleks som var medfødt og et biologisk grunnlag for tilpasning. Det var læring som var den mest populære og viktigste tilpasningsmekanismen, hvor James selv kom med teorien om vanenes makt. Den tredje var intelligens. Når de studerte læringsprosesser ble det mer vanlig å studere atferd og dyr. Funksjon var viktigere enn struktur, og det ble mer fokus på atferd enn bevissthet. Behaviorismen er den neste epoken i psykologiens historie og var på mange måter en videreføring av funksjonalismen. Psykologi som studet av bevissthet var i krise. Det var uenighet om hvordan eksperimentell introspeksjon skulle utføres, og det var uenighet om innholdet til bevisstheten. Studiet av bevissthet var ikke holdbart og John B. Watson etablerte på grunnlag av dette det han kalte behaviorismen. Psykologi ble definert som studiet av atferd, og bevissthet skulle forkastes. Som man ser har det vært mye uenighet om hva psykologi skal studere og handle om. Studieobjekt, tema og metode har forandret seg over tidene på grunn av dette. Før-vitenskapelig psykologi var først læren om sjelen for så å bli studiet av bevissthet. Dette var grunnlaget av den nye eksperimentalpsykologien fordi det skilte seg fra og likestilte det med andre naturvitenskaper. Mye diskusjon om studieobjekt og metode førte til at psykologi ble definert som studiet av atferd og det var en radikal endring i faget. I dag er psykologi det vitenskapelige studiet av atferd og mentaleprosesser. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 11 av 11