Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode"

Transkript

1 Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man skal beskrive hermeneutikk, er å vise til faget historie, så det er dette jeg kommer til å jobbe ut ifra. Hermeneutikk brukes når det er noe du ikke forstår, eller det er noe du vil tolke. Historiefaget handler om å beskrive hvordan ting egentlig var i de forskjellige epokene, altså korrekte fakta. Gjenstandsområdet til historie er kilder i form av verk, meningsfullt materiale, kunst osv. Når du skal tolke et meningsfullt verk, f.eks. en tekst, er det mange ting som spiller inn. Hvis teksten er gammel, må du sette deg inn i samtiden for å kunne forstå hva som menes med teksten. Dette kalles historisme, som er en viktig del av hermeneutikken. Poenget til historikeren er jo å finne ut hvordan det egentlig var, og her må han ta i bruk historismen. Du må også kunne endre din horisont/dine fordommer, og på bakgrunn av dette har forskerne en metode som de jobber etter, nemlig den hermeneutiske sirkel. Det finnes to forskjellige versjoner av denne: Den tradisjonelle sirkel, og Gadamers sirkel. Den tradisjonelle handler om verket selv, mens Gadamers handler om forskeren, og hans eller hennes utviklende forståelse gjennom prosessen. I dag blir det nok lagt mest vekt på den tradisjonelle sirkelen når en tolker, mens Gadamers poeng ligger i bakhodet, og er vel så viktig. Når du leser en tekst, leser du først hele teksten. Da har du et førsteinntrykk av hva den handler om, men du har kanskje et par punkter som er uklare. Da går du tilbake til disse delene, og leser dem på ny, i lys av hele teksten. Kanskje du forstår litt mer av hva delen nå handler om, men dette kan også igjen virke inn på din forståelse av hele teksten. Da må du lese hele teksten på nytt, med denne nye forståelsen. Og slik er det et frem-og-tilbake arbeid, eller altså en sirkel. Sirkelen begynner med helhet på toppen, går videre til del, ny helhet, ny del, og så er du på toppen igjen. Dette er en beskrivelse av den tradisjonelle sirkelen. Når du arbeider på denne måten, jobber du deg "innover" i teksten. Du endrer hele tiden din oppfatning av hva det handler om, etter hvert som du tolker delene og helheten. Til slutt vil du sitte igjen med et litt annet inntrykk enn det du begynte med. Når du går gjennom denne sirkelen, jobber du også med deg selv og dine begreper, din egen samtid og din forståelse. Det er dette Gadamer legger vekt på i sin sirkel. Han fokuserer på din egen utvikling under arbeidet. Men før jeg forklarer denne sirkelen, må jeg forklare et par begreper først. Horisont er et ord som blir mye brukt i hermeneutikk. Dette handler om din bakgrunnskunnskap, både faglig og fra oppvekst/erfaring. Et annet ord som kan bli brukt om dette er fordommer. Dette er ikke fordommer i "almen" forståelse (altså negativt), men helt enkelt oppfatninger som du har, og tar med deg inn i forskningen. Når du skal tolke en tekst, er det viktig å være klar over disse fordommene, og å være villig til å endre på dem om nødvendig. Det å være kritisk til sine egne fordommer, er svært viktig innenfor hermeneutikk. Når du leser en gammel tekst, så kan du ikke tolke den ut i fra "din egen hverdag". Du må sette deg inn i epoken som teksten ble skrevet i - altså tolke den ut fra sin samtid (historisme). Din horisont i dag, passer nok ikke helt inn med forfatterens horisont. Begrepene som blir brukt i teksten, kan bety noe annet enn det vi kjenner dem som i dag. Ting som skjedde den gang, ble kanskje oppfattet helt annerledes enn hvis det hadde skjedd i vår tid. Enkelte ting i teksten kan menes bokstavelig, mens andre ting kanskje er ment mer som en myte. Nettopp derfor må du være kritisk til din egen horisont, for å oppfatte alle disse "fellene" som det er lett å gå i. For å endre din horistont, må du altså sette deg inn i fakta fra samtiden, om f.eks. kultur, klima, andre hendelser osv. I tillegg endrer du din horisont etter hvert som du tolker teksten, fordi den også forteller deg noe om hvordan det egentlig var. Den prosessen du går gjennom når du endrer på din horisont, er den Gadamer legger vekt på. Dette er en viktig del av forskingen, og bruk av hermeneutikk som metode. Etter en lang prosess med å tolke på ny og på ny, samtidig som du endrer din egen horisont, har du kanskje nærmet deg en riktig forståelse av teksten. Når din og verkets horisont smelter sammen, har du oppnådd forståelse. Da har du brukt den hermeneutiske sirkel, og hermeneutikk som metode. Gadamer sa at "når du lærer deg å forstå, lærer du om deg selv. Du er også en del av historien".

2 Er hermeneutikk en metode? Det finnes flere meninger om hermeneutikk som metode. Enkelte mener til og med at Gadamer selv ikke så på det som en metode i det hele tatt, men heller som en hjelp til forskningen. Debatten om hermeneutikk som metode har eksistert lenge, og eksisterer fremdeles. Den trekker inn flere vitenskaper; ikke bare humaniora, men også naturvitenskapen og sammfunsfagene. Mye av debatten handler om metoden som naturvitenskapen og noen av samfunnsfagene bruker - nemlig HDM (Hypotetisk-deduktiv metode). Naturvitenskapene hadde en rask vekst og fremgang ved bruk av HDM, og gikk derfor foran som et forbilde for de andre vitenskapene. Fra 1800-tallet, gjennom positivismestriden og opp til i dag har det vært stor debatt om bruk av metode i de forsjellige fagene; om det finnes en eller flere metoder, hvem som skal bruke hva, osv. Samfunnsfagene spesielt er fremdeles i strid med om de skal bruke HDM eller hermeneutikk, hva som gir best resultat, eller om de to kan kombineres. Det som er sikkert i denne debatten, er at HDM er en god metode som gir gode resultater. For å sammenlikne hermeneutikk med HDM, må jeg først gjøre rede for hva HDM er. Kort fortalt bruker forskerne denne fremgangsmåten: 1. Stille opp en hypotese 2. Utlede empiriske konsekvenser 3. Teste de empiriske konsekvensene mot data. En hypotese er en påstand som sier mer enn det vi har belegg for, altså at vi påstår noe som vi enda ikke vet om er sant eller ikke. De empiriske konsekvensene utledes av hjelpehypoteser, som er teorier i faget, og som blir tatt for gitt. Når du har stilt opp disse to, samler du inn data i en eller annen form, før du tester disse dataene mot de empriske konsekvensene du har satt opp. Det er denne testingen som gjør HDM til en god metode, fordi den bruker logikk. Det finnes to forskjellige former for logikk som blir brukt i forskning: deduktiv (modus tollens) eller induktiv (bekrefte konsekvensen). Dette er en svært kort beskrivelse av HDM, men viser likevel hovedtrekkene i metoden. Det finnes både likheter og forskjeller mellom HDM og hermeneutikk. Mens HDM er en forklarende metode, er hermeneutikk en forstående metode. Måten en jobber på er også noe forskjellig: I hermeneutikk deltar en selv i forskningen, fordi det er du selv som tolker. I HDM er forskeren mer en tilskuer, hvis meninger ikke skal ha innvirkning på forskningen. Når man tolker f.eks. mennesker ved bruk av hermeneutikk, "møter" man mennesket og setter seg inn i dets situasjon. I HDM kan man også møte under innsamling av data, men ikke i samme forstand som i hermeneutikken. Horisonten i hermeneutikk kan sammenliknes med hjelpehypotesene som blir brukt under hypotetiskdeduktiv metode. Det er likevel en forskjell her også: Hermeneutikkens horisont er personlig, og en må kunne være kritisk til den. I HDM derimot er "horisonten" faglig, og en må kunne stole på den. Også når det kommer til forståelse, er det visse forskjeller: Forståelse i hermeneutikk er noe som skjer oss, mens i HDM er det noe vi forsker oss frem til. Likevel er det som sagt også likheter mellom hermeneutikk og HDM. Begge stiller opp en hypotese, de bruker kilder og samler inn data for å teste dem opp mot teorien sin. De bruker begge to hjelpehypoteser som vi så, selv om de blir definert forskjellig. Så hvordan skal vi komme frem til et svar her? Jeg setter opp de to vanligste oppfatningene av debatten (her ser jeg bort i fra meningen om at hermeneutikk ikke er en metode i det hele tatt). 1. Hermeneutikk er et "spesialtilfelle" av HDM. Det finnes bare en metode. 2. Hermeneutikk er en egen metode som blir brukt innenfor humaniora og enkelte samfunnsfag, mens HDM blir brukt i naturvitenskapen og i samfunnsfagene. De er altså to forskjellige metoder. Jeg har allerede vist en del forskjeller mellom de to metodene. Men det trenger likevel ikke å bety at det er en ferdig sak. Jeg vil gjerne vise til noen argumenter som tilhengere av nr. 2 ovenfor kommer med, og å svare på disse. "HDM krever empirisme, og dette er ikke mulig i hermeneutikk". - Selv om empirisme er en stor del av naturvitenskapens bruk av HDM, er ikke dette et fastsatt krav. I hermeneutikk kan man oppnå selvrefleksjon og intuisjon, og dette er en like viktig del som empirisme.

3 "HDM består bare av hvis-så-setninger". - Det er riktig at i testingen av data, bruker en "hvis-så-setninger" for å kunne bruke de logiske formene. Men dette er heller ikke et krav i den forstand. Det kan vises til et eksempel fra astrologien (som jo er en naturvitenskap): "Neptun er en planet". Og det er heller ikke noe problem å bruke "hvisså-setninger" i hermeneutikken: "Hvis DaVinci malte Maria Magdalena inn i bildet av Nattverden, så finnes det en hemmelig orden". (Dette ville forøvrig blitt et eksempel på modus tollens, fordi data vil avkrefte påstanden) "HDM består kun av eksperimentell forskning". - Dette stemmer ikke, og kan tilbakevises med astrologi, som ikke er eksperimentell. "Det er ikke mulig å bekrefte en hypotese i hermeneutikk". - Det å få bekreftet at noe skjedde for f.eks år siden, er selvsagt svært vanskelig. Men det er mulig å styrke eller svekke hypotesen sin. Og det er akkurat dette HDM gjør også. De kan heller aldri bekrefte eller avkrefte, fordi det enten blir logisk ugyldig, eller fordi det kan være noe feil med hjelpehypotesene. "Mens hermeneutikk er forstående, er HDM forklarende". - Dette argumentet har jeg nevnt tidligere, og det stemmer jo. Men det behøver likevel ikke å være et "problem". Hermeneutikk utleder også konsevenser hypotetisk-deduktivt, og jobber ganske likt som HDM. Mot denne påstanden vil jeg svare som tilhengerne av oppfatning nr.1: Hermeneutikk er et "spesialtilfelle" av HDM: Den forstår i stedet for å forklare, og er HDMs måte å tolke meningsfullt materiale på. I tillegg til disse påstandende, har jeg allerede trukket frem likheter mellom hermeneutikk og HDM. Jeg kan oppsummere det slik: Horisont er et annen begrep for hjelpehypoteser. De blir brukt litt forskjellig, men de går ut på det samme. Hermeneutikk bruker også hypotetisk-deduktiv metode under forskningen, ved å sette opp en hypotese, og å teste den. Forskeren vil jo frem til noe ved å studere f.eks. en tekst, og da har han allerede satt opp en hypotese, selv om den kanskje ikke alltid er like klar som ved HDM. Begge to bruker data på samme måte. Mens forskere i HDM er klar over at data er teori- og utstyrsavhengige, er kildekritikk en del av historikerens metode. De er altså begge kritiske til data, men stoler på dem så lenge det er grunn til det. Disse argumentene, sammen med "diskusjonene" ovenfor, konkluderer med at hermeneutikk og HDM er samme metode, anvendt i forskjellige vitenskaper. Som jeg har nevnt er det en del forskjeller mellom dem, men det er derfor jeg vil kalle hermeneutikk for et "spesialtilfelle" av HDM. Arbeidsmetoden er i hovedsak den samme, og meningen bak dem er lik: Vi vil komme frem til sannheten, og vi vil forstå verden, enten ved å styrke eller å svekke sin hypotese. Vitenskapsdel opg 4 - De logiske empiristene og Popper De logiske empiristene var en gruppe mennesker som ønsket å vise veien til den beste vitenskapelige metoden, og oppsto på slutten av 1920-tallet. De hadde stor innvirkning frem til Selv om de ikke var særlig populære i sin samtid (å bli kalt logisk empirist var som å bli kalt for kommunist i enkelte studentsamfunn), har de hatt stor innvirkning på forskningen. Popper var enig i mye av det de logiske empiristene kom med, men hadde også mange innvendinger. Denne debatten skal jeg nå gjøre rede for. LE (de logiske empiristene) var stor tilhenger av HDM, med særlig vekt på empiri og logikk. De ønsket å samle alle vitenskapene, slik at de brukte samme metode og samme logikk. Dette var et slags "opprydningsarbeid", for å luke ut pseudo-vitenskaper. Dette skapte noen problemer for bl.a. humaniora, som slet med å bruke "rendyrket" HDM som metode. LE satte opp en rekke krav for at en teori skulle få kalle seg en vitenskap. Du skulle bruke HDM, med kognitiv mening og elementærsetninger i hypotesene, og logisk form i testing av data. I tillegg så de på fysikken som "vitenskapens mor", og mente at alle vitenskaper kom fra fysikken. Eks: Psykologi kom fra biologi, og biologi kom fra fysikken. Dette førte til en form for reduksjonisme, hvor alt leder tilbake til en bestemt vitenskap, og mange av de andre vitenskapene ble luket ut.

4 Det var viktig for LE å ha vitenskapelige fremskritt. Det er hovedsaklig dette debatten mellom Popper og LE går ut på; hvordan kan vi best mulig sikre oss vitenskapelig utvikling? Både LE og Popper var tilhengere av HDM. I HDM er logisk testing av data svært viktig. Den består i dag av to logiske former: "Modus Tollens" og "Bekrefte Konsekvensen". Modus Tollens ser slik ut: P1: Hvis H, så Ek P2: Ikke Ek K: Ikke H Dette er en deduktiv metode, som går fra premisser til konklusjon. Den vil falsifisere hypotesen din, og er noen ganger logisk gyldig. "Bekrefte Konsekvensen" ser slik ut: P1: Hvis H, så Ek P2: Ek K: H Dette er en induktiv metode, som går fra sanseerfaring, og vil styrke hypotesen din. Den er ikke logisk gyldig. Som vi ser, vil du få en styrket hypotese med en ulogisk argumentasjon ved bruk av "Bekrefte Konsekvensen". Du vil få en svekket hypotese med en logisk argumentasjon ved bruk av "Modus Tollens". Mens LE var tilhenger av begge deler, mente Popper at Modus Tollens var den eneste gyldige måten. Som tidligere nevnt handler dette mye om vitenskapelige fremskritt. LE mente at hvis du bare falsifiserer hypoteser, så vil du aldri komme frem til hva som egentlig er riktig. Så selv om Bekrefte Konsekvensen er logisk ugyldig, stoler de på den så lenge alle data stemmer overens. Dette har noe bakgrunn med hvilken sannhetsteori de tilhørte, nemlig korrespondanseteorien: Noe regnes for å være sant så lenge det stemmer overens med virkeligheten. Popper derimot støttet seg på Humes induksjonsproblem: Uansett hvor mange ganger du får bekreftet en hypotese, kan du aldri være sikker på at den er sann. Derfor var han en tilhenger av falsifikasjon, og altså Modus Tollens. Hans teori var at så lenge en konsekvens viser seg å ikke stemme overens med hypotesen, så skal hypotesen forkastes. Hvis da en hypotese ikke vil la seg falsifisere, er denne "herdet" og har vist seg motsandsdyktig. Da er det smart å satse på denne hypotesen, fordi den er mye mer sikker nå når den har "bestått testen". Likevel er det bare slik hypotesen oppfører seg i dag, og det er dermed ikke gitt at den kommer til å oppføre seg slik i fremtiden. Det er også et par andre grunner til at Popper var tilhenger av denne teorien. Enkelte ganger er det vanskelig for en forsker å forkaste en hypotese som viser seg å ikke være sann. Da brukes ofte adhoc-hypoteser. Disse er forskjellige fra hjelpehypoteser, fordi de innføres for å redde hypotesen. Dette er en svært dårlig måte å drive forskning på, og dette ville Popper utrydde. Han kalte dette for et illegitimt forsøk på å redde hypotesen. Det er likevel et problem med denne teorien. Når en utleder empiriske konsekvenser, så bruker man hjelpehypoteser. Da kan det være at det er noe feil med hjelpehypotesen, i stedet for hypotesen i seg selv. Det betyr altså at en kan ha rett når det gjelder hypotesen, og at denne derfor ikke bør forkastes. Hvis en da falsifiserer en hypotese med en gang du finner noe feil, så kan du kaste bort en god teori. Eller for å si det på en annen måte: Det blir som å rive ned et helt hus, fordi det er lekkasje i et vannrør. Derfor var også LE uenige med Popper, fordi dette setter en stor stopper for vitenskapelige fremskritt. Det er derfor vi sier at vi aldri kan bekrefte eller avkrefte en hypotese, den vil heller bli styrket eller svekket. Popper selv var klar over denne problemstillingen. Hvis en var så heldig og fant en feil ved hjelpehypotesene, ville han kalle det et legitimt forsøk på å redde hypotesen. Likevel ville han ikke godta Bekrefte Konsekvensen. En annen teori Popper hadde for vitenskapelige fremskritt, var såkalte avgjørende eksperimenter. Det går ut på å stille to teorier opp mot hverandre, som handler om det samme, men som har forskjellige konklusjoner. Hvis disse to teoriene finnes, betyr det at en av dem er feil. Da kan en se på konsekvensene, og finne ut hvilken som stemmer. Dette vil da være den "foreløpige vinneren". Likevel kan den ikke anses som helt korrekt, fordi den mest sannsynlig vil bli erstattet av en ny teori senere. Her er en viss likhet mellom Popper og LE: Vitenskapene vil aldri komme frem til en sannhet, fordi den vil fortsette å utvikle seg hele tiden. Likevel legger LE vekt på at de hypotesene som er bekreftet, bør kunne stoles på.

5 Popper var også uenig når det gjelder reduksjonismen til LE. Han var klar over at det fantes en del pseudo-vitenskaper, men mente at kravet om kognitiv mening og elementærsetninger var for stort. Filosofien kunne komme med svært interessante spørsmål som ikke burde forkastes, selv om det ikke oppfylte disse kravene. Vi har sett at det var en del uenighet mellom Popper og LE. Likevel hadde de mange av de samme oppfatningene; som at vitenskapelige fremskritt var viktig; å legge stor vekt på empiri var viktig; og at logikken bak HDM gjorde den til den beste metoden. Fungerer Poppers teori i praksis? Vi har sett på både fordeler og ulemper med falsifiseringsteorien, men jeg vil gjerne oppsummere dem raskt: - Ved å falsifisere en teori, vil den som "overlever" være særlig styrket - Det er en god innstilling å ha for å slippe ad-hoc hypoteser - Avgjørende eksperimenter er en god måte å stille to teorier opp mot hverandre på - Du vil ikke komme frem til hva som faktisk er riktig, bare ved å falsifisere hypoteser - Det er et problem å falsifisere en hypotese, fordi det kan være noe feil ved hjelpehypotesene. På bakgrunn av disse argumentene vil jeg gjøre rede for om Poppers teori gir et realistisk bilde av dagens forskning. Jeg kan med en gang si at dagens forskere ikke vil henge seg 100% på Poppers teori. I dag godtas også Bekrefte Konsekvensen, fordi den regnes som sann så lenge alle data stemmer overens, og hypotesen blir bekreftet gang etter gang. Likevel er det et par ting ved Bekrefte Konsekvensen som Popper har rett i. Når en forsker skal sette opp en hypotese og teste den, skal han være objektiv. Likevel er det lett å "bli glad i" hypotesen sin, og derfor slutter en gjerne å lete så lenge man har fått den bekreftet. Da kan du gå glipp av data som faktisk ikke stemmer overens med hypotesen, og den er da feilaktig godtatt. Derfor er det viktig at forskningen drives på en god måte, hvor en er objektiv, kritisk til sin egen hypotese, prøver å falsifisere den, og er villig til å forkaste den hvis den ikke støttes av data. Hvis du klarer dette, har du egentlig bestått første "test" i Poppers teori: Hypotesen har overlevd falsifikasjoner, og den er derfor styrket. Men det er også viktig å få bekreftelse på at hypotesen er riktig, og dette får en kun gjennom Bekrefte Konsekvensen. Derfor er Poppers teori ikke helt korrekt i fht. hvordan det fungerer i dag. Av dette kan vi også trekke inn ad-hoc hypoteser. Hvis du går inn med den rette innstillingen, altså med en "Popper-innstilling", vil du ikke bli fristet til å føre inn ad-hoc hypoteser til forskningen din. Du må altså være villig til å forkaste hypotesen hvis det viser seg nødvendig, i stedet for å "klenge seg til den". Her er Poppers holdning til falsifikasjon viktig. God forskning som nevnt ovenfor vil også unngå ad-hoc hypoteser. Avgjørende eksperimenter er en fin måte å teste teorier skikkelig ut på. Den krever at forskningen blir gjort ordentlig, og viser til feil og mangler hos de enkelte teoriene, men også hva som er bra med dem. Popper vil ta med de gode konsekvensene fra "taperen", inn i den nye teorien, og derfor beholde de positive sidene ved begge teorier. Da vil den jo bli særlig styrket! Men også her er det et problem, som likner på de vi har sett på tidligere. Vi kan ta lysbølge-teori som et eksempel. Her var det to teorier som ekstisterte side om side, hvor den ene "vant" til slutt. Likevel, idag opererer vi med begge de to teoriene, fordi det viste seg å være noe riktig med "taperen" likevel. Falsifisering av "taperen" er altså ikke alltid like smart - det kan være mye riktig ved teorien, og den bør derfor få en sjans til å overleve. Men Poppers poeng kommer likevel klart frem her: Hvis det eksisterer to teorier, er det mest sannsynlig klart at den ene er feil. Hvis vi skal la begge overleve, vil nok den ene inneholde ad-hoc hypoteser. Poenget med forskning er jo å komme frem til sannheten, og med adhoc hypoteser vil det bli mer forvirring enn avklaring. Det å falsifisere hypoteser med en gang noe er feil, er som sagt ikke lurt. Det kan være noe feil med hjelpehypotesene som brukes. Her vil jeg gjerne trekke inn Kuhn, som la stor vekt på paradigmeskifte. Kort forklart vil en vitenskaps hjelpehypoteser bli "oppdatert" etter en stund, hvor det blir plass til nye forskere og nye teorier. Dette reduserer sjansen noe for feil i hjelpehypotesene,

6 og vil derfor styrke Poppers falsifikasjonsteori. Likevel kan det fremdeles være feil i hjelpehypotesene, og man bør være forsiktig med å forkaste en hypotese med en gang data ikke stemmer overens. Samtidig må man passe på å ikke innføre ad-hoc hypoteser, fordi man ikke vil forkaste teorien sin. I bunn og grunn handler det om god forskning, med riktig innstilling. Popper viste oss den riktige innstillingen, med å være kritisk til sin egen hypotese, og ikke være avhengig av at den blir bekreftet. De logiske empiristene viste oss at det er greit å stole på sin egen hypotese, hvis den har blitt bekreftet gang etter gang. Vi har altså lært at vi ikke skal gi oss med en gang vi får et svar, enten den blir falsifisert eller bekreftet. I tillegg vet vi at en hypotese aldri kan bli bekreftet eller avkreftet, men heller styrket eller svekket, takket være diskusjonen som har foregått. Jeg vil gjerne konkludere med at vi har fått det beste fra begge sider. Verken Poppers teori eller LEs teori blir rendyrket den dag i dag, men de har fått frem noen viktige poeng som vi har tar med oss videre inn i forskningen.

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat-ID: 8004 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 04/12-15 - Vitenskapsfilosofidelen Skriveoppgave

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn: Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

KARL POPPER (1902-1994)

KARL POPPER (1902-1994) ES KARL POPPER (1902-1994) 1. Noen verk. Poppers vitenskapsteoretiske hovedverk er Logik der Forschung (1934) (oversatt til engelsk i 1959 under tittelen The Logic of Scientific Discovery). Ei anna viktig

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Evolusjonen - egentlig vitenskap?

Evolusjonen - egentlig vitenskap? Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 1 V2008 I et planteforsøk med drivhusproduksjon av tomater skal vi finne den beste gjødslingsmetoden for nitrogen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat 3101 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 31/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 31/05-16 - Allmennvariant-delen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8

Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Løsningsskisser og kommentarer. Oppgave 1 Oppgave 2 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi, og prøver å beskrive

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Algebra Vi på vindusrekka

Algebra Vi på vindusrekka Algebra Vi på vindusrekka Utsagn... 2 Åpne utsagn... 3 Den ukjente... 4 Likhetstegnet... 5 Likninger... 6 Løs likninger... 7 Matematiske uttrykk... 8 Formel... 9 Tilordning... 10 Funksjon... 11 Koordinatsystem...

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Helse og vitenskap. Vitenskap om helse? Hvilke vitenskaper kommer til anvendelse innen helsefagene? Vitenskap: ulike typer

Helse og vitenskap. Vitenskap om helse? Hvilke vitenskaper kommer til anvendelse innen helsefagene? Vitenskap: ulike typer Helse og vitenskap Universitetet i Oslo 14. august 2003 Vitenskap om helse? Vitenskap om evne til å oppnå egne mål? Vitenskap om menneskelig lykke? = filosofi? Bjørn Hofmann, førsteamanuensis, Senter for

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Essay- skriving til ExPhil

Essay- skriving til ExPhil Essay- skriving til ExPhil På seminarvarianten av ExPhil ved UiO skal du lære å skrive to typer tekst som vi kaller «analyserende tekst» og «argumenterende tekst». I dette notatet forklarer vi hva vi legger

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)

Detaljer

Studieprogram: Examen Philosophicum

Studieprogram: Examen Philosophicum Studieprogram: Examen Philosophicum Kode/emne/studiepoeng: EXP101 Examen Philosophicum (10 studiepoeng) Dato: Mandag 23.05.2016 kl. 09.00. Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen

Detaljer

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte Ut å forske Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk Elevhefte 1 Innhold UT Å FORSKE? 3 NATURVITENSKAP OG ARBEIDSMÅTER 3 VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER I SKOLEN 6 EN OVERSIKT OVER ARBEIDSPROSESSEN

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Ikonoklastisk om intuisjoner

Ikonoklastisk om intuisjoner Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Mappeoppgave om sannsynlighet

Mappeoppgave om sannsynlighet Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon EX Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon EX Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-102 1 Examen facultatum humanioravariant Kandidat 2505 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon EX-102 20.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-102 20.12.2016 - humanvitenskapelig

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Robert West med Chris Smyth og Jamie West. Røykfrimetoden. Stump røyken nå! En revolusjonerende løsning

Robert West med Chris Smyth og Jamie West. Røykfrimetoden. Stump røyken nå! En revolusjonerende løsning Robert West med Chris Smyth og Jamie West Røykfrimetoden Stump røyken nå! En revolusjonerende løsning Til min kjære Susan Takk til Jeg skylder alle de titusenvis av røykere og tidligere røykere som har

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 123 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status

EX Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status EX-110 1 Examen facultatum, allmennvariant på Lesbos Kandidat-ID: 5704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert Oppgavetekst Dokument Automatisk poengsum

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Praktisk informasjon Endringer

Detaljer

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet. INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Praktisk informasjon Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Endringer

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Å studere samfunnet. Hva er sant? UTFORSK

Å studere samfunnet. Hva er sant? UTFORSK Dette innledningskapitlet handler om hvordan forskere går fram når de studerer samfunnet. Det dreier seg om hvor viktig det er å velge metoder som kan gi rimelig sikre svar, og ikke slå seg til ro med

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

SAKSBEHANDLER Peer, fortell meg hva du har drevet med i det siste? (Peer svarer ikke)

SAKSBEHANDLER Peer, fortell meg hva du har drevet med i det siste? (Peer svarer ikke) Hei, velkommen til dette møtet. Mitt navn er Sten Købber og jeg skal holde dette møtet i dag. Vi alle i dette rommet har taushetsplikt. Det er viktig at du trygge på oss. Peer Gynt, du er her, fordi din

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 120 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer