Allmenndel - Oppgave 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmenndel - Oppgave 2"

Transkript

1 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme. Hovedtrekkene i kvalitativ metode er deltagende observasjon (forskeren er med i prosessen av observasjonen, er til stede), uformell intervjuing (faste spørsmål, men ikke faste svaralternativer) og kvalitativ innholdsanalyse. Kvalitativ metode er både fleksibel og prosessorientert, man kan gjøre forandringer under forskningsprosessen. Målet med denne metoden er å avdekke flest mulig egenskaper (kvaliteter) ved et begrenset antall enheter. Andre mål er å etablere åpen relasjon til aktører (gi og få innsikt), forstå samspill og endring, få et helhetlig perspektiv over en begrenset situasjon og å få spesielt relevant data (dybdeinformasjon, fokus på individet). Det gjelder forskning som ikke kan tallfestes. I kvalitativ metode bruker man ofte (personlig) intervju, enten ansikt til ansikt eller over telefon, eller/og ved å delta i det man observerer (forskeren har ikke avstand fra deltageren). Man spør faste spørsmål med åpen svaralternativ. På denne måten får man mye informasjon om enhetene man observerer og forsker på. Man kan spørre oppfølgningsspørsmåli kvalitativ metode, som er en fordel. En annen fordel ved kvalitativ metode kan brukes som selvstendig kilde til informasjon. Kvalitativ metode kan også brukes til å teste hypoteser, være hjelpefunksjon og å få et helhetlig perspektiv over en begrenset situasjon. Utfordringene ved kvalitativ metode er om utvalget av enhetene er representativt. For eksempel om man skulle forsket på om barn som begynner på barnehagen, tidligere enn anbefalt, får atferdsproblemer senere i livet, i Norge. Da velger man en liten gruppe (kanskje 10 barn), som man skal observere. Denne gruppen må da være representativt av befolkningen i Norge (samfunnet), slik at man kan få et bedre helhetlig bilde. En annen utfordring er om tolkningene er subjektive, i og med at de skal helst være objektive. Med kvalitativ metode kan det være vanskelig å få kritisk-utenfra blikk. Man får en dybdeforståelse av enhetene, men det kan være vanskelig å se hvordan det er om man skulle se "utenfra". Et av de størte ulempene ved kvalitativ metode er at det er tidskrevende, under, i og etter forskningen. Kort oppsummert, så må man først ha en ide av det man skal forske på, deretter bestemme seg for hvordan, hvor, hvem/hva og hvorfor (men siden kvalitativ metode er fleksibel og prosessorientert kan man forandre underveis). Deretter observerer man, som vanligvis tar lang tid. Man må analysere data (bruke tolkning og hermeneutikk - forstå, sette seg inn i det, justere på fordommer for å se meningen i "verket", handlinger og/eller personer), og tilslutt få en konklusjon (et helhetlig perspektiv av den begrensede situasjonen). Kvalitative metoder går ofte ut over flere år - som eksempelet nevnt ovenfor, om barn som begynner for tidlig i barnehagen og om de får atferdsproblemer senere. Om man skulle forske på dette, måtte man fulgt med på enhetene gjennom hele livet, så å si, for å se om de som begynner tidligere opplever atferdsproblemer senere eller ikke. En annen ulempe er at det ikke er avstand mellom forsker og studieobjektet (deltagerne). Forskeren er i nærhet med studieobjektet og blir dermed det viktigste redskapet i kvalitativ metode. Resultatene/data avhenger av forskerens perspektiv og er påvirket av hans horisont (forforståelse/taus kunnskap/fordommer, styrer vår interesse), hvordan han oppfatter ting. Hovedtrekkene i kvantitativ metode er strukturert observasjon, strukturert utspørring og kvantiativ innholdsanalyse. Her er det alt forhåndsstrukturert og konsekvent, altså man kan ikke forandre på noe under forskningsprosessen, og om man ved feiltagelse skulle gjøre det, må man utelatte det data man fikk på grunn av den forandringen. Det skal være faste spørsmål og faste svaralternativer, dermed bruker kvantitativ metode ofte spørreundersøkelser, skriftlig, på data eller over telefon. Her skal det være avstand mellom forsker og studieobjekt/enhetene. Det er fokus på generalisering og

2 statistikk, altså det som kan tallfestes. Her er målet å avdekke få egenskaper ved mange enheter, for eksempel at lav utdannede har dårligere helse enn de med lengre utdanning, eller at fattige har bedre helse enn rike. Andre mål kan være å teste hypoteser, få oversikt over fenomener (for eksempel om fattige har dårligere helse enn rike), utvikle entydige data og statistiske sammenhenger, og å komme til generelle fenomen/slutninger om individet i samfunnet (for eksempel om lav utdannende har dårligere helse enn de med lang utdanning). Her er det fokus på gruppedynamikken, statistikk og tall. Fordelene med kvantitativ metode er at det er lett å analysere data (statistikk) senere, man kan sammenligne med andre resultater, det er avstand mellom forsker og studieobjekt og det er lav kostnad. Ulempene ved kvantitativ metode er at man må ha faste spørsmål og faste svaralternativer, slik at om deltagerne mistforstår spørsmål eller hvordan å svare, kan man ikke hjelpe til med dette, fordi det skal være avstand til forskeren - altså forskeren kan ikke forklare for å sikre at deltakeren forstår. Derfor er det viktig at alt er forhåndsstrukturert og skrevet på riktig måte, med minst mulig sjans for at det oppstår misforståelse. Kvalitativ og kvantitativ metode - metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme Kvalitativ metode henger sammen med metodologisk individualisme og idealisme. Metodologisk individdualisme forklarer dannelsen av sosiale fenomen, ved at man fokuserer på individene i samfunnnet. I følge den metodologiske individualisten Weber må man forstå individet for å forstå samfunnet. Hvert menneske har sin plass og mening. Menneske som fritt og rasjonelt og samfunnet som en arena for selvrealisering. Man må forske på individer, for å forklare sosiale fenomen. For eksempel det med at lav utdannede har dårligere helse enn de med høyere utdannelse. For å forstå hvorfor det er slik, kan man forske på hvordan lav utdannede har det. Man kan deretter finne at de har færre ressurser og mindre kunnskap om hva som er godt og vondt for helsen, at de ikke forstår hvor helseskadelig det er å røyke, spise usunt, ikke trene osv. Man finner kanskje ut at de ikke bryr seg om "ryktet" sitt, fordi den er ikke så bra fra før av. Man kan intervju høy utdannede og forstå at de bryr seg mer om helse og "ryktet" sitt, fordi de har en god en, og vil ikke miste det. Kvantitativ metode henger sammen med metodologisk kollektivisme og materialisme. Metodologisk kollektivisme får oversikt over sosiale fenomen i samfunnet og utvikler entydig data, (generaliserer fenomen ved å observere gruppedynamikken i samfunnet), i forhold til fag som bruker tolkning. Det ser sammenhenger, som for eksempel at lav utdannede og av de med lav sosioøkonomisk status har dårligere helse enn de med høy utdanning og høyere sosioøkonomisk status (altså de som er høyere i samfunnets hierarki, klassefordeling). Kvantitativ metode trekker generelle slutninger fra de avdekkede egenskapene av å studere gruppedynamikken, som eksempelet jeg nevnte akkurat. I følge August Comte får vi positiv (sikker) viten ved å formulere de lover som regulerer samfunnet. Mens Karl Marx mente samfunnet er delt inn i klasser, individet er påvirket av samfunnet. Man er altså påvirket av oppdragelsen sin. Her er individet ufritt og samfunnet er en konfliktsone. Dette er jeg enig med, fordi slik vi ser det i dag, er det samfunnet bygd opp slik at f.eks. de med lav utdanning og lav inntekt ligger nederst på lista av å være fornøyd med helsen sin og i å ha god helse. Mens de med høy utdanning og høyere inntekt har bedre selvrapportert helse og bedre helse generelt. Kvalitativ og kvantitativ metode utfyller hverandre og er oftere brukt sammen nå, i samfunnsfagene, enn før. Man prøver å forstå individet, i tillegg til gruppedynamikken. Slik kan man komme frem til generelle slutninger og få et helhetlig perspektiv over en begrenset situasjon. Altså det kvalititativ metode "ikke har", har kvantitativ metode, og motsatt. Positivismestriden, for eksempel, sies å være metodestriden, mellom kvalitativ og kvantitativ metode. Er det individet som påvirker samfunnet eller er det samfunnet som påvirker individet? I dag vet vi vel at svart er begge deler. Individer former samfunnet vi har i dag, ved å ha sine interesser (religion, hobbyer, drømmer, politiske meninger osv.) og samfunnet påvirker individet ved at man er født inn i et system som er bygd opp på en bestemt

3 måte. Vitenskapsfilosofi-delen - Oppgave 3 Gjør rede for hovedtrekkene i hypotetisk-deduktiv metode (HDM). Kan man ved hjelp av HDM en gang for alle bevise at en gitt hypotese er usann? Begrunn svaret. HDM likner på den aksiomatiske metoden, men istedet for å bruke aksiomer (sikre påstander/utsagn/fenomen som vi ikke stiller spørsmålstegn ved), så bruker vi hypoteser. Dette er fordi hypoteser er noe vi ikke er sikker på, som vi kan teste og som vi vil finne svar på. HDM kom på alvor i naturvitenskapen på ca tallet. Hypotetisk-deduktiv metode (HDM) formuleres slik: 1) Formuler en hypotese. 2) Utled empiriske konsekvenser av hypotesen. 3) Test de empiriske konsekvensene mot data. HDM består av en hovedhypotese, hjelpehypotese(r), empiriske konsekvenser og data. Dette skal jeg forklare nedenfor. Hovedhypotese i HDM er en påstand eller antagelse som vi vil teste, fordi vi er usikker på om den er sann eller ikke. Hovedhypotesen sier mer enn observasjonene og må kunne utlede empiriske konsekvenser, i tillegg være testbar og intersubjektiv. En god hovedhypotese er enkel, presis, testbar, intersubjektiv og har forklaringspotensial. En hovedhypotese kan for eksempel være "Det er liv på mars". Hjelpehypoteser er nødvendige for å utelde empiriske konsekvenser, men de skal være uuttalte og kunne tas for gitt. Disse har vi ikke vår oppmerksomhet på, vi vil ikke teste dem. Hjelpehypoteser er fagets grunnleggende teorier og oppfatninger i samfunnet, altså en slags taus kunnskap. Det er to betingelser ved hjelpehypoteser, nemlig: -Testbetingelsen: hjelpehypoteser skal hjelpe å sikre av vi måler det vi skal måle, på riktig måte. At den kunnskapen vi samler inn er relevant for hovedhypotesen vi tester. -Utledbarbetingelsen: hjelpehypotesene skal kunne logisk utlede empiriske konsekvenser. Hjelpehypoteser gjør derfor data teoriavhengig. Hjelpehypoteser kan sammenlignes med det som kalles "horisont". Hjelpehypoteser er en slags førforståelse, som nevnt ovenfor - grunnleggende teorier og oppfatninger i samfunnet. Eksempler på hjelpehypotser, som følge av eksempelet jeg har gitt ovenfor i hovedhypotesen er: 1) Liv er avhengig av vann. 2) Liv er avhengig av oksygen. 3) Liv er avhengig av å være i temperaturer fra x til y. Empiriske konsekvenser følger logisk etter hovedhypotesen eller/og hjelpehypotesen(e). Om hypotesen er sann, så er de empiriske konsekvensene sanne. Empiriske konsekvenser har observasjonskrav og utledbarskrav; de skal kunne observeres, altså sanses (empiri - sanse), og følge logisk av hypotesen. De skal kunne testes mot data, for å så komme fram til om hypotesen er "bevist" eller "motbevist" (grunnen jeg bruker "" skal forklares til sist).

4 Eksempler på empiriske konsekvenser som følge av eksemplet jeg har gitt til nå, er: 1) Det er vann på Mars. 2) Det er oksygen på Mars. 3) Temperaturen er mellom x og y. Data er ubegrunnede påstander som samles inn fra virkeligheten. Data må være intersubjektive og relevante for hypotesen vi setter på prøve. Data er teoriavhengig (vi samler inn data etter hypotesen vi har - vi ser det vi VIL se) og utstyrsavhengig (vi ser det vi KAN se). Når vi samler inn data er det lett å bortforklare feil, altså om noe står imot hypotesen, ved bruk av ad-hoc hypoteser (bortforklaringer av feilen, ofte justeringer av hjelpehypotese(r)). I tillegg har vi lett for å slutte å lete/samle inn data når vi har funnet det vi var ute etter. Data er observasjoner av virkeligheten. Det er sansbart. Kvalitativ og kvantitativ er metoder for å samle inn data (kvalitativ for dybdeinformasjon og kvantitativ for statistikk og generaliseringer). Data for eksempelet jeg har nevnt ovenfor kan være: 1) Det er vann på Mars. 2) Det er ikke oksygen på Mars. 3) Temperaturen er ikke mellom x og y. Her ser vi at premiss 1) styrker hypotesen (støtter de empiriske konsekvensene) om at det er liv på Mars, mens premiss 2) og 3) svekker hypotesen (støtter ikke de empiriske konsekvensene). På denne måten kan vi si at hypotesen om at det er liv på Mars er svekket og usannsynlig. Det kan også være konkurrerende hypoteser, som for eksempel 1) Det er liv på Mars, og 2) Det er ikke liv på Mars. Når vi har to konkurrerende hypoteser kan vi si at de er motsatt av hver andre og når en blir svekket, blir den andre styrket (fordi data vil støtte de empiriske konsekvensene av en av dem, siden de er motsatt). Det kan også være supplementerede hypoteser, som utfyller hverandre. Om den ene styrkes, styrkes sannsynligvis den andre også, eller om den ene svekkes, svekkes sannsynligvis den andre også. Kan HDM bevise at en hypotese er helt usann, en gang for alle? HDM bruker hovedsakelig modus tollens, en logisk gyldig form: (H = Hypotese, EK = Empirisk Konsekvens) Premiss 1: Hvis H, så EK. Premiss 2: Ikke EK. Konklusjon : Ikke H. Når data ikke støtter de empiriske konsekvensene, kan vi være sikker på at data ikke støtter hypotesen. På denne måten er modus tollens kilde til sikre konklusjoner. Den deduserer. HDM bruker ikke modus ponens (Hvis H, så EK. H, dermed EK), selv om det er en logisk gyldig form, fordi det bare standfester hypotesen, vi lærer ingenting og det er ikke kilde til sikre konklusjoner. Men HDM kan bruke bekrefte konsekvens (Hvis H, så EK. EK, dermed H). Dette er derimot en logisk ugyldig form, fordi bare fordi de empiriske konsekvensene er sanne, betyr ikke at hypotesen er sann. For eksempel: (H = Det snør, EK = Det er kaldt) P1) Hvis det snør, så er det kaldt.

5 P2) Det er kaldt. K) Det snør. Altså det kan jo være kaldt utenom det snør. Men bekrefte konsekvens brukes i HDM fordi om data støtter de empiriske konsekvensene over lang tid, kan vi ha god grunn til å si at hypotesen er styrket, selv om det strengt tatt ikke er god logikk. Som for eksempel "Alle svaner er hvite". Vi har jo ikke sett svaner som er annet enn hvit, men det betyr ikke at vi ikke ser en svart, lilla, gul eller blå i fremtiden. Tilslutt, vi kan ikke ved hjelp av HDM si en gang for alle at en hypotese er bevist å være usann (eller sann forsåvidt). Fordi: 1) Om data ikke støtter de empiriske konsekvensene får vi en svekket hypotese og et logisk gyldig argument (modus tollens). 2) Om data støtter de empiriske konsekvensene får vi en styrket hypotese og et logisk ugyldig argument (bekrefte konsekvens). Altså vi kan si at en hypotese er sannsynligvis sann eller sannsynligvis usann, men kan ikke sikre 100%. HDM kan bare brukes til å styrke eller svekke en hypotese, fordi: 1) Forskeren kan gjøre feil. 2) Data er utstyrsavhengig - feilen kan ligge her. Vi ser det vi kan se (på denne måten kan det være data vi ikke ser som kunne vært relevant eller så kan data forandre seg i fremtiden). 3) Hjelpehypotesene gjør data teoriavhengig - vi ser det vi vil se (vi går i en viss retning og det kan hende vi ikke legger merke til andre ting som kan påvirke resultatene, fordi vi er så fokusert på det teoriene våre. Likevel sies det at en god forsker bør være obs på at han er i et vis "paradigme"/har en viss horisont, i en viss tid og har visse meninger og forforståelse i sin samtid). Om det oppstår feil vet vi ikke om det ligger i hjelpehypotesen(e) eller i hovedhypotesen. 4) Data kan forandre seg over tid. (Vi kan få et "paradigmeskift" slik Thomas Kuhn kalte det, ved å få et nytt sett briller, en ny horisont. Vi kan da se ting fra et nytt perspektiv, med historien som bakgrunn - vi begynner ikke fra scratch. Vi kan få nytt utstyr i fremtiden og nye omgivelser som da kan forandre på de tidligere resultatene). Eks: Det er liv på Mars (ovenfor). Premiss 1) støttet teorien, mens premiss 2) og 3) svekket den. Men vi kan likevel ikke si at den er helt feil, fordi det kunne oppstått feil med utstyret som målte temperaturen og oksygennivået eller så kan det kanskje bli tilpasset temperatur i fremtiden osv.

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat-ID: 8004 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 04/12-15 - Vitenskapsfilosofidelen Skriveoppgave

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn: Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

KARL POPPER (1902-1994)

KARL POPPER (1902-1994) ES KARL POPPER (1902-1994) 1. Noen verk. Poppers vitenskapsteoretiske hovedverk er Logik der Forschung (1934) (oversatt til engelsk i 1959 under tittelen The Logic of Scientific Discovery). Ei anna viktig

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave: To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Evolusjonen - egentlig vitenskap?

Evolusjonen - egentlig vitenskap? Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen

Detaljer

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark I Might Be Wrong I might be wrong Installasjon fra 2007. 56 silketrykkplakater i størrelse 70 x 100 cm Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark Tittelen av verket I Might Be Wrong henviser til relativitet

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a)

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) En enhet er det som vi skal studere i en undersøkelse, det kan for eksempel være individer, skoler, kommuner, fylker osv. I denne oppgaven hvor man skal undersøke om det

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

Deduksjon i utsagnslogikk

Deduksjon i utsagnslogikk Deduksjon i utsagnslogikk Lars Reinholdtsen, Universitetet i Oslo Merknad Dette notatet om deduksjon er ikke pensum, og den behandlingen som Goldfarb gir av emnet fra 33 og utover dekker fullt ut det som

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Samfunnsvitenskapelig metode innføring Samfunnsvitenskapelig metode innføring Forelesning 28/8 2014 Formål og pensum Kjenne til grunnleggende begreper og teknikker i samfunnsvitenskapelig metode Kunne anvende teknikkene i arbeidet med masteroppgaven

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04 Elevens stemme Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04 Eleven som aktør Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle elever danner seg subjektive

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Forskningsprosessen & metodelære

Forskningsprosessen & metodelære Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

1 ME-107, forside. Nei. Riktig. 0 av 0 poeng. 2 ME-107, del 1: Kortsvarsoppgaver

1 ME-107, forside. Nei. Riktig. 0 av 0 poeng. 2 ME-107, del 1: Kortsvarsoppgaver 1 ME-107, forside Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 ME-107, del 1: Kortsvarsoppgaver 1/6 2) Enheter, verdier og variabler En enhet er hva eller hvem vi ønsker å si noe om. En enhet har en bestemt verdi på

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,

Detaljer

Samarbeid eller styring i forskning? Marianne Hedlund prof. Nord universitet/prof.ii NTNU

Samarbeid eller styring i forskning? Marianne Hedlund prof. Nord universitet/prof.ii NTNU Samarbeid eller styring i forskning? Marianne Hedlund prof. Nord universitet/prof.ii NTNU Bakgrunn Ulike typer anvendte forskningsprosjekt Ulike formål Fellesnevner I medvirkning til forskningens resultat

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Forsker på hestens termoreguleringsevne

Forsker på hestens termoreguleringsevne Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer