Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Kandidat 131 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Temaområde 2 - Biologisk psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Emnekode PSYK114 Vurderingsform PSYK114 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :47 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 11 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK114 V17 Praktisk informasjon PSYK114 - Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi 22. mai Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 3 av 6 essayoppgaver - en oppgave fra hvert av de tre temaområdene. Du får to valgoppgaver frå hvert temaområde. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 13. juni på Studentweb. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 2 av 11

3 1 OPPGÅVE Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Forklar hva som menes med representativitets-heuristikken (engelsk the representativeness heuristic ) og beskriv hvordan eksperimentelle funn tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning. 2. a) Forklar hvilken sammenheng man har funnet mellom tvetydige figurer (engelsk ambiguous figures ) som for eksempel and-eller-hare-illusjonen og visuelle forestillingsbilder (engelsk visual imagery ). b) Forklar også hvilke implikasjoner dette har for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 2 - Visuelle forestillingsbilder og tvetydige figurer. Visuelle forestillingsbilder er kognitive representasjoner av visuell stimuli. Innen kognitiv psykologi hersker det en debatt om måten visuelle forestillinsbilder lagres på. De to konkurerende tilnærmingene er analogi teori og proposisjonal teori. I forskning på visuelle forestillingsbilder har en blant annet benyttet seg av tvetydige figurer for å studere hvordan forestillingsbilder lagres. Oppgaven vil først gjøre rede for den analoge og den proposisjonalsiden tilnærmingene til visuelle forestillingsbilder. Deretter vil perspektivene drøftes i sammenheng med den tvetydige and-eller-hare illusjonen. Til slutt vil oppgaven gjøre rede for hvilke implikasjoner dette har for vår forståelse av visuelle forestillingsbilder. Den analoge tilnærmingen til visuelle forestillingsbilder hevder at forestillinger lagres som persepsjonslignende mentale bilder. Bildene er like, men ikke identiske med visuell persepsjon. En rekke PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 3 av 11

4 studier støtter den analoge tilnærmingen. Dette vil oppgaven komme tilbake til senere. Et konkurrerende perspektiv er kjent som den proposisjonale tilnærmingen. Proposisjonale teoretikere hevder at visuelle forestillingsbilder lagres som en abstrakt verbal kode. Det er ikke snakk om en ren språklig lagring, men heller lagring i form av et abstrakt "hjernespråk" som en så henter frem om en skal fortolke visuelle forestillingsbilder. En rekke studier støtter den analoge tilnærmingen. Et eksempel er studien på mental rotasjon sammenlignet med fysisk rotasjon. I fysisk rotasjon bruker en mer tid på å rotere en figur 180 grader, sammenlignet med å rotere en figur 90 grader. Hypotesen ble da at om visuelle forestillingsbilder er lik persepsjon, vil en også trenge mer tid på å mentalt rotere en figur 180 grader. Studier støtter hypotesen. Jo mer figuren måtte mentalt roteres, jo mer tid brukte deltakerne i studien. Studien støtter at visuelle forestillingsbilder minner om persepsjon. Andre studier støtter den proposisjonale tilnærmingen. En har blant annet forsket på mentale forestillingsbilder i sammenheng med tvetydige figurer. En tvetydig figur er en figur som kan tolkes på to eller flere forskjellige måter. Et eksempel er gammel-dame/ung-dame illusjonen, der bildet kan vise en gammel eller en ung dame avhengig av tolkning. Et mer kjent eksempel på tvetydige figurer er and-eller-hare illusjonen. Ved første blikk kan en tolke bildet som en hare, men om en fokuserer mer på bildet ser en at figuren også kan tolkes som en and. Det er imidlertid vanskelig å se begge tolkningene samtidig. En av grunnene til det er vanskelig å se de to tolkningene samtidig er at det krever delt oppmerksomhet. Under delt oppmerksomhet vil en naturlig fokusere mer på en tolking, på bekostning av den andre tolkningen. Hjernens neuroner kan spille en rolle i evnen til å tolke samme bilde på to ulike måter. Neuronene tillater oss å veksle mellom to figurer, ettersom de blir kjent med en representasjon av bildet. Derfor leter etter andre mulige representasjoner. And-eller-hare illusjonen kan ses i sammenheng med visuelle forestillingsbilder. Spesielt fortolkning har fått mye fokus. Oppgaven vil først gjøre rede for en studie på and-eller-hare illusjonen. Deretter vil det illusjonen drøftes i sammenheng med den proposisjonale tilnærmingen til visuelle forestillingsbilder. Til slutt vil oppgaven gjøre rede for hvilke implikasjoner dette har for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder. I en studie skulle forsøkspersonene først se på et bilde av and-eller-hare illusjonen. De skulle danne seg en visuell representasjon av bildet. Bildet ble så fjernet, og deltakerne ble stilt spørsmål om figuren. En oppgave ba deltakerne om å gi en alternativ tolkning av bildet. Få klarte dette. De som hadde dannet et visuelt forestillingsbilde av en and klarte ikke å finne haren, og de som tolket haren klarte ikke se anden. Om de igjen ble presentert et bilde av figuren, klarte de fleste å finne en alternativ tolkning. Studien antyder at visuelle forestillingsbilder allerede er ferdigtolket når de lagres. Den visuelle forestillingen kan derfor ikke gjentolkes kun ved bruk av det mentale bildet. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 4 av 11

5 Studier av vår evne til å fortolke og gjentolke tvetydge bilder, som and-eller-hare illusjonen, har viktige implikasjoner for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder. For det første gir den støtte til den proposisjonale tilnærmingen til visuelle forestillingsbilder. Om illusjonen hadde blitt lagret som en analog kode, burde deltakerne vært i stand til å gi en alternativ tolkning. Siden de færreste klarte dette, tyder det på at bilder ikke nødvendigvis må lagres som analoge koder. I enkelte tilfeller vil en proposisjonal kode være bedre egnet til å forklare visuelle forestillingsbilder. En annen implikasjon av studier på tvetydige figurer er at komplekse figurer og enkle figurer kan ha ulike lagringsmekansimer. Studien på mental rotasjon viste at den analoge tilnærmingen var godt egnet til å forklare enkle oppgaver, som rotasjon. Om figurene derimot blir mer komplekse, kan en proposisjonal tilnærming være bedre egnet. En sterk proposisjonal kode kan altså overskygge en svak analog kode. Oppsummert kan en si at det eksisterer to konkurrerende tilnærminger til visuelle forestillingsbilder. Den analoge tilnærmingen ser på visuelle forestillingsbilder som lik persepsjon, mens den proposisjoanle tilnærmingen hevder at forestillingsbilder blir lagret i abstrakte verbale koder. Studier på mental rotasjon støtter den analoge tilnærmingen, mens studier på tvetydige figurer støtter den proposisjoanle tilnærmingen. Implikasjoner av dette kan være at lagrede forestillingsbilder allerede er ferdigtolket. Det blir derfor vanskelig å gjentolke bildene. Om oppgaven er enkel, som i mentale rotasjonsoppgaver, vil den analoge tilnærmingen være best egnet. Som i de fleste debatter mellom konkurrerende tilnærminger vil sannsynligvis både den proposisjonale tilnærmingen og den analoge tilnærmingen være delvis korrekt. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 5 av 11

6 2 OPPGÅVE Temaområde 2 - Biologisk psykologi Temaområde 2 - Biologisk psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Hva er stress? Beskriv den fysiologiske reguleringen av stressrespons. Hvilke helsemessige konsekvenser kan oppstå ved en langvarig aktivering? 2. Saken om pasient «HM» viser at hippocampus har en svært viktig rolle i behandling av minner. Beskriv hva denne rollen er med hensyn til typer minner som er involvert. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 2 - Hippocampus og minner. Hippocampus spiller en sentral rolle i behandling av minner. Mye av kunnskapen vi har om hippocampus stammer fra studier på personer med skadet eller manglende hippocampus. Oppgaven vil første gjøre rede for hukommelse, så hippocampus rolle i hukommelse. Deretter vil pasient HM og Clive Wearing brukes som eksempel på hva som kan skje når hippocampus skades, og viktige implikasjoner av studiene. Til slutt vil oppgaven gjøre rede for amesi. Hukommelse er evnen til å huske, manipulere, lagre og hente frem igjen informasjon. Hukommelse kan deles inn i tre hoveddeler; sensorisk hukommelse, korttidshukommelse og langtidshukommelse. Sensorisk hukommelse er lagring av inntrykk i svært kort tid. Hvis en for eksempel ser på et bilde i få sekunder, så lukker øynene, vil en klare å se for seg en representasjon av bildet. Inntrykkene i sensorisk hukommelse forsvinner raskt om de ikke bearbeides. De inntrykkene en velger å fokusere på havner i korttidshukommelsen. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 6 av 11

7 Korttidshukommelsen har begrenset kapasitet, og objekter en ikke aktivt øver på eller manipulerer vil bli glemt. En kan bare holde objekter i korttidshukommelsen i rundt 30 sekunder uten bearbeiding. Et sentralt navn innen forskning på korttidshukommelsens begrensning er Miller. Miller er kjent for "det magiske tallet 7 pluss/minus 2" som refererer til antall objekter en kan huske på en gang. Mer informasjon kan lagres om en benytter seg av chunking, altså at man slår sammen flere objekter til en chunk eller bit. En underdivisjon i korttidshukommelse er arbeidshukommelse. Arbeidshukommelse er når en aktivt manipulerer og arbeider med objektene i korttidshukommelse. Arbeidshukommelsen er også begrenset, og en kan kun arbeide med rundt 5 objekter av gangen. Objekter som er blitt innøvd eller manipulert kan havne i langtidshukommelse. Langtidshukommelsen har evnen til å lagre enorme mengder informasjon. Om informasjonen, eller minnene, senere trengs, kan de hentes frem ved å bruke gjenkjenning (recognition) eller gjenhenting (recall). Også langtidshukommelsen er delt inn i flere underkategorier. Semantisk hukommelse refererer til hukommelse for teoretisk informasjon, som navn på byer. Autobiografisk hukommelse refererer til personlige minner om hendelser en har opplevd. Prosedural hukommelse er lagring av praktiske ferdigheter, som hvordan man sykler eller spiller et instrument. Hippocampus er en en hjernestruktur som er sentral i behandling og lagring av minner. Strukturen er lokalisert omtrent midt i hjernen. Hippocampus er ikke alene om å ha ansvar for minner, men arbeider med andre strukturer. Amygdala involveres for eksempel i lagring av emosjonelle minner. En antar at hippocampus' hovedansvar er langtidshukommelse. Mye av kunnskapen vi har om hippocampus' rolle stammer fra kasusstudier på individer som har skadet eller fjernet hippocampus. To sentrale navn innen studier på langtidshukommelse er Clive Wearing og pasient HM. Clive Wearing pådro seg en alvorlig form for herpes encefalitt som resulterte i store skader på hippocampus. Etter skaden mistet Wearing evnen til å danne nye minner. Wearing kunne derfor bare huske omtrent 30 sekunder av gangen. Skaden påvirket imidlertid ikke Wearings prosedurale hukommelse. Han kunne fremdeles spille piano, en ferdighet han lærte før sykdommen. Pasient HM, også kjent som Henry Molaison, led av alvorlig epilepsi. Han hadde gjentatte anfall hver dag, noe som førte til drastisk nedsatt livskvalitet. Antiepileptiske medisiner hadde liten effekt på sykdommen, og Molaisons lege foreslo derfor en operasjon som en mulig løsning. Under operasjonen skulle de fjerne hippocampus og noen nærliggende hjernestrukturer. Operasjonen var en suksess i den forstand at HMs epilepsi ble bedre, men operasjonen resulterte også i uante konsekvenser; HM mistet evnen til lagring av minner i langtidshukommelsen. I likhet med Wearing, kunne HM kun huske korte tidsperioder av gangen, før han så glemte alt igjen. Forskere benyttet seg av Molaisons situasjon, og gjennomførte en rekke forsøk for å studere hippocampus' rolle i lagring av minner. Studier på HM fokuserte ikke bare på lagring av minner, men også prosedural hukommelse. En oppgave som HM gjennomførte en rekke ganger er stjerneoppgaven. I stjerneoppgaven skal man tegne en sammenhengende linje innenfor et avgenset område. En får ikke se sin egen hånd mens man utfører PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 7 av 11

8 oppgaven, en benyttet seg heller av speil. HM så altså et speilvendt bilde av stjernen og sin egen hånd mens han utførte oppgaven. Det er vanlig å prestere dårlig første gang man forsøker stjerneoppgaven, men med øving går det bedre. Første gang HM prøvde oppgaven presterte han dårlig, som forventet. Oppgaven ble imidlertid gitt til ham ved flere anledninger, og prestasjonen økte for hver gang. Dette til tross for at HM ikke hadde noen minner av å ha gjennomført oppgaven tidligere. Studier på HM og Clive Wearing har resultert i viktig informasjon om hippocampus rolle i hukommelse. For det første demonstrerer begge kasusstudiene at hippocampus er nødvendig for lagring av minner i langtidshukommelse. En annen viktig implikasjon av kasusstudiene er at hippocampus ikke er alene om å ha ansvar for hukommelse. Sensorisk hukommelse, korttidshukommelse og prosedural hukommelse var intakt hos både Wearing og HM. Det nevrologiske grunnlaget for hukommelse baserer seg på flere hjernedeler, og ulike hjernestrukturer er involvert i ulike hukommelsesprosesser. Både HM og Wearing demonstrerer alvorlige former for amnesi. Amnesi er en lidelse karakterisert av problemer med lagring eller gjenhenting av minner. Anterograd amnesi refererer til manglende evne til å lagre nye minner etter en skade. Retrograd amnesi er manglende evne til å huske hendelser som skjedde før skade. Både HM og Wearing led av anterograd amnesi. Oppsummert kan en si at hippocampus spiller en sentral rolle i dannelse av minner. Om hippocampus blir fjernet eller alvorlig skadet, kan en miste evnen til å lagre minner i langtidshukommelse. Pasient HM og Clive Wearing demonstrerer dette. En viktig impliasjon av studiene på disse to, er at hippocampus ikke er alene i ansvaret for hukommelse. Selv om HMs og Wearings langtidshukommelse ble skadet, behold de sin prosedurale hukommelse. Dette tyder på at hukommelse ikke er lateralisert til kun en hjernedel, men heller handler om et samspill mellom ulike strukturer. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 8 av 11

9 3 OPPGÅVE Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Gjør rede for kjernekunnskapsperspektivet («core knowledge») på kognitiv utvikling. Drøft hvorvidt perspektivet har støtte i forskning. 2. Hva er intelligens? Diskuter ulike faktorer som påvirker utviklingen av intelligens. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 2 - Intelligens Gjennom barndom og ungdomsår utvikles intelligens gradvis. Små barn starter med få kognitive ferdigheter, før de over tid utvikler mer avanserte evner. Utviklingen er gradvis, ikke trinnvis. Oppgaven vil først diskutere begrepet intelligens og IQ-tester. Deretter vil oppgaven gjøre rede for intellektuell utvikling med utgangspunkt i Piagets utviklingsteori, så sosiale forskjeller. Til slutt vil bruk av begrepet IQ problematiseres med utgangspunkt i etniske forskjeller. Begrepet intelligens er omdiskutert, og det hersker ingen enighet om hva som bør regnes som intelligens. Enkelte teoretikere vektlegger abstrakte og teoretiske ferdigheter, mens andre argumenterer for at praktiske, emosjonelle og sosiale ferdigheter bør inkluderes. En mulig måte å betrakte inntelligens på er som en g- faktor (generell faktor) satt sammen av en rekke underfaktorer. Skår på underfaktorene kan ses på som ferdigheter innenfor et tema, mens de sammensatt danner en generell intelligensskår. En annen måte å definere intelligens på er som det som måles på en IQ-test. Binet og Simon regnes som opphavsmennene til IQ-testing. Binet og Simon skapte den første IQ-testen for barn, etter at de oppdaget at det var behov for å identifisere barn med lærevansker. Ved å teste en rekke barn kom de frem til en skala med en normalfordeling. Gjennomsnittlig intelligens regnes som 100 pluss/ minus 15 poeng. Barn som faller utenfor normalen ville ha behov for ekstra oppfølging eller større PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 9 av 11

10 utfordringer. Binet-Simon tok også hensyn til alder, og testene ble tilpasset til flere alderstrinn. I USA ble testen tilpasset amerikanske barn, og der er den kjent som Stanford-Binet. Piagets teori om barns utvikling er biologisk basert og tar utgangspunkt i at barn beveger seg gjennom fire stadier fra fødsel til ungdomsårene. Teorien forsøker å forklare kognitiv utvikling, men også brukes til å forklare utvikling av intelligens. Første stadie, fra 0 til 2 år, er kjent som det sensormotoriske stadiet. I denne perioden lærer barn ferdigheter ved først å ubevisst utføre en handling, før de så forsøker å gjennskape handlingen. Dette illustrerer at små barn har kunnskap om egen kropp og bevegelser. I det preoperasjonelle stadiet, fra 2 til 7 år, forbereder barn seg på mer konkret og abstrakt tenking. Tenkning er fremdeles begrenset, og de består for eksempel ikke konserveringsoppgaver. To aspekter viser barns utvikling i denne periden. For det første kan en se på tegning. I starten av perioden er barns tegninger kruseduller, med symbolsk mening for barnet. Gjennom perioden blir tegningene mer og mer realistiske, som et forsøk på å gjenspeile virkeligheten. Også lek endrer seg. Barn kan delta i late-som lek, og de kan bruke ting som symboler for andre ting. En kasserolle kan for eksempel bli en tromme. Utviklingen innen tegning og lek illustrerer at barn blir mer bevisst på omgivelsene og sin egen rolle. I det konkret-operasjonelle stadiet utvikler barn evnen til mer logisk tenkning, men kun om det gjelder konkrete hendelser. Abstrakt resonnering er ikke på plass enda. I den siste stadie, fra rundt 11 års alderen, mestrer barn også abstrakt tenkning. De kan resonnere om begreper og ting som ikke er fysisk til stede. Piagets teori om barns utvikling illustrerer at barn over tid utvikler flere og mer komplekse kognitive ferdigheter. Intelligens er en av disse ferdighetene. Tenkning blir mer abstrakt og en utvikler evnen til logisk tenkning og resonnering, ferdigheter som ofte regnes som en del av IQ. Piagets teori har imidlertid også blitt møtt med kritikk. Piaget hevdet at utvikling foregår i definerte stadier, men sannsynligvis er det mer flytende overganger. Kritikken er også rettet mot at Piaget delvis undervurderer spedbarn, og overvurderer eldre barn. Teorien er likevel sentral også i dag, og den kan brukes til å vise hvordan barns intelligens og kognitive ferdigheter utvikles gjennom barndom og ungdomsår. Sosialle faktorer spiller også inn på barns utvikling av intelligens. To aspekter er verdt å se nærmere på; viktigheten av familie og skolegang, og kjønnsforskjeller. Hjemmet er barns første sosialiseringsarena. Foreldre danner derfor grunnlaget for tidlig utvikling av intelligens. Varme, responderende foreldre som bidrar med positiv stimulering og oppmuntring kan gi barn et godt utgangspunkt for videre utvikling. Ettersom barn blir eldre opplever de flere sosialiseringsarenaer, og skolen spiller en større og større rolle. På skolen er det viktig at barn møtes med trygge og responderende voksne, som motiverer og oppmuntrer læring. Det er i tillegg viktig at nivået på læringen tilpasses barnet. Barnet burde utfordres, men oppgaven må ikke være så utfordrende at barnet gir opp. Sammarbeid mellom PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 10 av 11

11 barn og voksne kan også resultere i at en sammen kommer frem til løsninger. Mestring på skolen er viktig for utvikling av lyst til å lære, og tro på egne ferdigheter. Mange av ferdighetene som læres på skolen måles også på IQ-tester, og en finner derfor ofte en korrelasjon mellom år på skolen og IQ-skår. Barn uten skolegang presterer dårligere. Dette kan skyldes at IQ tester måler ferdigheter som læres på skolen, og barn uten skolegang får derfor ikke utviklet sitt fulle potensiale. En del forskning er dedikert til å studere kjønnsforskjeller i intelligens. Kvinner og menn skårer likt på generell intelligens, men en kan finne kjønnsforskjeller i noen underkategorier. To aspekter som har fått mye oppmerksomhet er spatielle ferdigheter og verbale ferdigheter. Spatielle ferdigheter handler om blant annet orientering i rom, og her presterer gutter bedre enn jenter. I verbale ferdigheter, som språk, skårer jenter bedre. Det er blitt debattert om forskjellene skyldes genetikk eller miljø. Sannsynligvis presterer gutter bedre i spatielle ferdigheter som følge av at de har mer erfaring med sport enn jenter. Om jenter får mer øving, presterer også de bedre. Når det gjelder verbale ferdigheter kan det være at jenter presterer bedre fordi de får mer verbal stimulering fra foreldre. Svaret på arv-miljø spørsmålet blir derfor at begge deler spiller inn. Intelligens er delvis genetisk, noe som fører til lik generell skår for begge kjønn, mens ulikt miljø fører til at noen får utviklet ferdighetene sine mer enn andre. IQ-tester er blitt beskyldt for å være diskriminerende. Kritikken skyldes at i studier av hvite og svarte amerikanere, skårer ofte hvite bedre enn svarte. Studiene er blitt brukt for å begrunne rasisme, forskjellsbehandling og "den hvite manns overlegenhet". Det er imidlertid viktig å merke seg at IQ-testene gjerne er tilpasset hvite amerikanere i den forstand at de måler ferdigheter som hvite legger mer vekt på og får mer øving i. I tillegg er det en stor andel afro-amerikanere med lav sosioøknomisk status, noe som fører til at en del ikke får utviklet ferdighetene sine like mye som hvite amerikanere. IQ-testing skaper derfor et bilde av at det er etniske forskjeller i IQ, men forskjennele kan i høy grad forklares av miljømessige forskjeller. Oppsummert kan en si at IQ er et omdiskutert begrep. Akkurat hva som bør regnes som intelligens er det liten enighet om. Intelligens blir derfor ofte definert som det som måles på IQ tester. IQ-testings opprinnelse var Binet og Simon som forsøkte å identifisere barn med lærevansker. Nå har IQ testene også spredt seg til den voksne befolkningen. En rekke faktorer påvirker utvikling av intelligens. Oppgaven har fokusert på utvikling med utgangspunkt i Pigets utviklingsteori, og sosiale faktorer som spiller inn på utviklingen. Bruk av IQ-tester er omdiskutert, ettersom de har fått kritikk for å være diskriminerende. Etniske forskjeller i IQ skyldes imidlertid sannsynligvis miljømessige faktorer, heller en genetiske forskjeller. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 11 av 11