Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert"

Transkript

1 PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 142 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Emnekode PSYK113 Vurderingsform PSYK113 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :20 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 11 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK113 H16 Praktisk informasjon PSYK113 - Innføring i metode 16. november Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på 1 av 2 oppgaver i DEL 1 (Vitenskapsteori) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Metode). Du skal totalt svare på 2 av 4 oppgaver. Begge oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 7. desember. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK113 0 Innføring i metode Page 2 av 11

3 1 OPPGÅVE DEL 1 Vitenskapsteori DEL 1 - Vitenskapsteori Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Oppgaven må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Hvorfor er vitnesbyrd og kasusstudier problematiske i en vitenskapelig sammenheng? 2. Hvorfor kan ikke korrelasjoner brukes som grunnlag for kausale slutninger? Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppggave 2 Innledning Innenfor både dagliglivet og innenfor forskning viser det seg at korrelasjoner og årsakssammenhenger er interessante og viktige. Ved skoler og universiteter kan det for eksempel være interessant å undersøke undervisningsmetoder og resulter på eksamen for å forbedre undervisning og tilrettelegging for elever og studenter. Forskning vil dermed kunne hjelpe å tilrette legge dette. Forskning kan også knyttes opp til sosiale faktorer, slik som holdninger, grupper og aggresjon. Det kan for eksempel være nyttig og interessant å studere effekten av media på individers holdninger og atferder. Samfunnet har nytte av undersøkelser av korrelasjoner og årsakssammenhenger i forskning. Innenfor psykologisk forskning studerer forskere dermed variabler og relasjoner mellom disse. En variabel er en karakteristikk som kan variere, med to eller flere nivåer eller verdier. Eksempler på variabler er kjønn, lengde, temperatur osv. Mange av de variablene som forskere studerer vil ofte være abstrakte begreper som ikke direkte kan observeres og begreper som vanlige mennesker bruker i dagligtalen. Dette gjør at forskere må definere variablene operasjonelt. Operasjonalisme er ideen om at variabler og konsepter må være forankret i eller koblet til observerbare hendelser, noe som gjør dem offentlig. En operasjonell definisjon av en variabel er koblet til prosedyrer som brukes for å produsere, manipulere og måle variabelen. Operasjonelle definisjoner gjør abstrakte variabler og konsepter om til noe observerbart og målbart, noe som dermed gjør det mulig for forskere å undersøke disse variablene. En variabel må ha en operasjonell definisjon med høy reliabilitet og validitet. Reliabilitet handler om stabilitet og nøyaktighet, og begrepsvaliditet handler om hvorvidt måleinstrumentet måler det som er ment å måle. Det handler om målet reflekterer riktig PSYK113 0 Innføring i metode Page 3 av 11

4 operasjonalisering av konseptet, at operasjonaliseringen samsvarer med det teoretiske konseptet. For å studere variabler og relasjonene mellom disse bruker forskere både ikke - eksperimentelle metoder og eksperimentelle metoder. Ikke - eksperimentell metode og korrelasjon Ikke - eksperimentelle metoder, også kalt korrelasjonsmetoder kjennetegnes ved studier av individer, atferder og hendelser i naturlige settinger. Slike metoder kan være naturalistisk observasjon, kasusstudier, spørreskjemaer og intervjuer. Disse metodene studerer individer i deres naturlige setting, hvor forskeren foretar notater og deretter tolker og analyserer disse. Slike metoder belager seg på forkerens subjektive tolkning av notatene og analysen. Korrelasjon vil si at to variabler samvarierer, noe som vil si at verdier ved den ene variabelen forårsaker verdier ved den andre variabelen. Det vil si at variablene varierer sammen. Ved korrelasjoner brukes korrelasjonskoeffisiente, statistiske tall som viser styrke og retning av en korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienter varierer fra til hvor + og - viser retning av korrelasjon, enten positiv eller negativ. Den absolutte verdien viser styrken av korrelasjon, det vil si, desto nærmere + eller -, desto sterkere er korrelasjonen. En positiv korrelasjon vil si at økninger i en variabel fører til økninger i den andre variabelen. En negativ korrelasjon vil si at økninger i en variabel fører til nedgang i den andre variabelen. En kurvelineær korrelasjon vil si at økninger i en variabler fører til økninger i den andre til en viss grad, og deretter nedgang. En null korrelasjon vil si at det ikke eksisterer en korrelasjon mellom to variabler. Ikke - eksperimentelle metoder kan si noe om mulige korrelasjoner etter observasjoner og undersøkelser, men ikke noe om årsakssammenhenger. Korrelasjon er dermed ikke det samme som årsakssammenheng. En årsakssammenheng (kausalitet) vil si at det er et påvirkningsforhold mellom to variabler, den ene påvirker den andre. For at et påvirkningsforhold skal eksistere må 1) årsaken komme temporalt før virkningen, 2) variablene må samvariere og 3) alle utenforliggende variabler elimineres som virkning. Dette blir vanskelig å gjøre ved de ikke - eksperimentelle metodene siden forskeren ikke kan ha kontroll over variablene, siden forskeren bare undersøker og observerer variabler. Dermed eksisterer det svakheter ved disse metodene for å undersøke årsakssammenhenger, der det spesielt er fokusert på to store svakheter; retningsproblem og tredjevariabel problem. Retningsproblemet vil si at forskeren ikke kan være sikker på hvilken av variablene som påvirker den andre. Variabel X kan påvirke variabel Y, eller variabel Y kan påvirke variabel X. Det kan også forekomme at begge påvirker hverandre. Samtidig vil det være vanskelig å si noe om det faktisk er disse variablene som påvirker hverandre, eller om de bare samvarierer på grunn av en annen utenforliggende variabel som forskeren ikke har undersøkt, noe som kalles tredjevariabels problemet. Det vil si at det ekisterer en variabel Z, som påvirker både variabel X og variabel Y. Slike utenforliggende variabler kan påvirke korrelasjoner, og forskeren vil ikke alltid være sikker på hvilke variabler som påvirker hverandre. Når slike utenforliggende variabler er kjent, kalles de ofte konfunderende variabler. Dermed ser vi at korrelasjoner ikke kan brukes som grunnlag for kausale slutninger. Et annet problem med korrelasjoner er at forskere og individer ofte ser det de PSYK113 0 Innføring i metode Page 4 av 11

5 ønsker å se, og vil dermed legge mye vekt på en sammenheng som kanskje ikke eksisterer. Det er imidlertid lurt å bruke ikke - eksperimentelle metoder for å undersøke sammenhenger mellom variabler, som kan føre til videre forskning, for å kunne finne sikre konklusjoner om årsakssammenhenger. Eksperimentelle metoder og årsaksammenhenger Forskere bruker eksperimentelle metoder for å kunne finne og foreta konklusjoner om årsakssammenhenger. Ved eksperimentelle metoder vil forskeren bruke manipulasjon og kontroll for å studere variabler og relasjoner mellom disse. To viktige begrep innen ekperimentelle metoder er uavhengig variabel og avhengig variabel, som er begrepsfestet i et årsaks - virknings forhold. En uavhengig variabel er en variabel som forskeren manipulerer og ses på som en årsak, mens en avhengig variabel ses på som virkning av manipulasjon. Ved eksperimentelle metoder vil forskere plukke ut et utvalg fra en populasjon. En populasjon vil være en mengde av individer av interesse, f.eks. studenter på Vestlandet. Det er imidlertid ikke mulig å studere alle studenter på Vestlandet, dermed vil forskere plukke ut et representativt utvalg av denne populasjonen. Et representativt utvalg vil si at utvalget representerer populasjonens karakteristikker best mulig, slik at det er mulig å generalisere funnene. For at forskere skal kunne trekke årsakssammenhenger fra eksperimenter og undersøkelser må forskere unngå problemene ved de ikke - eksperimentelle metodene; retningsproblem og tredjevariabels problemet. Dette gjøre ved det som kalles eksperimentell kontroll og tilfeldig tildeling (random assignment). Eksperimentell kontroll vil si at forskeren prøver å holde alle utenforliggende variabler konstant. Den eneste variabelen som ikke holdes konstant ved ekperimentelle metoder er den uavhengige variabelen, som forskeren manipulerer. Dette gjøres for å kunne se at den uavhengige variabelen er den eneste variabelen som skaper en effekt og virkning på den avhengige variabelen. Forskeren vil også tildele deltakere ved eksperimenter inn i grupper, såkalte eksperimentgrupper og kontrollgrupper. Kontrollgrupper vil kunne sees på som standarder som eksperimentgruppen måles opp mot. For at forskeren best mulig skal kunne kontrollere mulige effekter på den avhengige variabelen ønsker forskeren at deltakerne i de ulike skal være tilsvarende like ved alle karakteristikka ved begynnelsen av studiet. Dette gjøres ved det som kalles tilfeldig tildeling, hvor hvert individ har samme mulighet til å bli tildelt enhver av gruppene. Deltakerne vil da bli målt ved den uavhengige variabelen i den gruppen de er tildelt og forskeren kan da sammenligne resultater fra gruppene. Dette kalles uavhengig gruppe design, hvor hver deltaker tildeles til en av gruppene. En annen måte å tildele deltakerne på er å tildele de samme individene til alle gruppene, og deretter sammenligne målinger ved den uavhengige variabelen i samme gruppe, kalt repetert målingdesign. Ved eksperimentell kontroll og tilfeldig tildeling forsikrer forskeren seg om en høy indre validitet. Indre validitet vil si at vi kan trekke sikre konklusjoner om årsak - virkningsforhold. Forskere må imildertid også passe på at eksperimentator forvetningseffekter og skjevheter ikke forekommer, for å sikre best mulig konklusjon om årsak - virkning. Eksperimentator forventingseffekt vil si at forskere og eksperimentatorer kan utilsiktet påvirke resultatet ved å fremvise ulike forventinger til deltakerne. Dette kan unngås ved at eksperimentator ikke har innsikt i studiens formål og dermed ikke kan påvirke resultatet eller deltakerne. PSYK113 0 Innføring i metode Page 5 av 11

6 Eksperimentelle metoder måler årsakssammenhenger ved ulike design; bare posttest design, pretest - posttest design og Solomon 4 - gruppe design. Bare posttest design vil si at forskeren har to ulike grupper ut fra tilfeldig tildeling, hvor de utsettes for uavhengige variabeler, der forskeren etterpå undersøker effekten av manipulasjonen på den avhengige variabelen. Dette er det enkleste designet for å måle årsakssammenhenger. Ved pretest - posttest design vil den eneste forskjellen fra bare posttest design være at forskeren foreta en pretest før h*n utsetter deltakerne for uavhengige variabler. Dette gjøres for å kunne sjekke at deltakerne faktisk er tilsvarende like fra starten. Pretester vil også være lurt ved risiko for at deltakere dropper ut av studier etterhvert, noe som hjelper forskeren å se på resultater og sammenligne om pretest har noe å si. Samt at resultatene kan bli mer verdifulle siden forskeren har testet de allerede en gang. Solomon 4 - gruppe design brukes når det kan være problematisk med pretester, det vil si, at pretester kan forårsake problemer ved resultatet. Ved dette designet vil halvparten av deltakerne bare tildeles til postdesign, mens den andre halvparten vil tildeles til pretest - posttest design. *Legger ved tegninger av designene ved innlevering. Avslutning Korrelasjoner viser bare noe om variabler varierer sammen. Det vil si at en korrelasjon kan si at det å se voldelig film og oppføre seg aggressivt samvarierer. Det å se voldelige filmer og tv - programmer i barndommen kan forårsake at et barn viser aggressive holdninger og atferder som voksen. Korrelasjonen mellom disse sier imidertid ikke noe med sikkerhet. Ved å studere disse variablene eksperimentelt kan vi med mer sikkerhet, etter hver studie, si noe om relasjonen mellom dem. En forsker ved eksperimentelle metoder vil holde alle variablene utenom filmvalg konstant, og dermed manipulere og kontrollere forholdene, for å se om det har en effekt på atferd og aggressive tendenser. Vi kan dermed med slike studier foreta konklusjoner om årsakssammenhenger. PSYK113 0 Innføring i metode Page 6 av 11

7 2 OPPGÅVE DEL 2 Metode DEL 2 - Metode Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Du må svare tilfredsstillande på oppgåva for å få greidd på eksamen. Hugs å merke tydeleg kva oppgåve du vel å svare på. 1. Kva meinast med omgrepsvaliditet? Gjer greie for korleis ein kan undersøkje omgrepsvaliditeten til eit måleinstrument. 2. Grei ut om ulike typar utval som vert nytta i spørjeundersøkingar, og fordelar og ulempar med desse. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1) Innledning Forskere innenfor psykologisk forskning studerer variabler og relasjoner mellom disse. En variabel er en karakteristikk som kan variere, med to eller flere nivåer eller verdier. Eksempler på variabler er kjønn, lengde, temperatur osv. Mange av de variablene som forskere studerer vil ofte være abstrakte begreper som ikke direkte kan observeres og begreper som vanlige mennesker bruker i dagligtalen. Dette gjør at forskere må definere variablene operasjonelt. Operasjonalisme er ideen om at variabler og konsepter må være forankret i eller koblet til observerbare hendelser, noe som gjør dem offentlig. En operasjonell definisjon av en variabel er koblet til prosedyrer som brukes for å produsere, manipulere og måle variabelen. Operasjonelle definisjoner gjør abstrakte variabler og konsepter om til noe observerbart og målbart, noe som dermed gjør det mulig for forskere å undersøke disse variablene. En variabel må ha en operasjonell definisjon med høy reliabilitet og validitet. Metodene som undersøker disse variablene må imidlertid også ha gode måleinstrumenter. En god måling har høy validitet, høy reliabilitet, lav reaktivitet og høy sensititivitet. Validitet og reliabilitet Validitet vil si gyldighet. Begrepsvaliditet kan sees på som en overordnet validitet, men andre validiteter under seg. Innenfor validitet finner vi generelt tre hovedtyper; begrepsvaliditet, indre validitet og ytre validitet. Begrepsvaliditet handler om hvorvidt måleinstrumentet måler det som er ment å måle. Det handler om målet reflekterer riktig operasjonalisering av konseptet, at operasjonaliseringen samsvarer med det teoretiske PSYK113 0 Innføring i metode Page 7 av 11

8 konseptet. En variabels operasjonelle definisjon bør samsvare med variabelens teoretiske begrep. Det vil si at dersom vi skal måle intelligens, bør vi måle IQ, og ikke depresjon. Indre validitet handler om hvorvidt forskeren kan trekke sikre konklusjoner om årsak - virkning. Ved høy indre validitet kan vi si at det eksisterer en årsakssammenheng mellom to variabler. Ved en lav indre validitet kan vi ikke trekke sikre konklusjoner grunnet for dårlig eksperimentell kontroll og tilfeldig tildeling. Eksperimentell kontroll vil si at forskeren kontrollerer og holder konstant alle utenforliggende variabler som kan ha en effekt på den avhengige variabelen. Tilfeldig tildeling vil si at forskeren tildeler deltakerne tilfeldig for å skape gjevne likheter mellom gruppene. En indre validitet krever 1) årsaken komme temporalt før virkningen, 2) variablene må samvariere og 3) alle utenforliggende variabler elimineres som virkning. Ytre validitet vil si at forskeren kan generalisere funnene til populasjonen, andre settinger, tidsepoker og replikasjoner. Både indre og ytre valdiditet vil ha en påvirkning på begrepsvaliditeten. Det er imidlertid ikke mulig å snakke om validitet uten å snakke om reliabilitet. Reliabilitet handler om stabilitet og sikkerhet av målinger. Reliabilitet uttrykkes ofte med sanne scorer (faktiske score) og målingsfeil. For å kunne trekke konklusjoner om validitet, må forskeren imidlertid vite at det eksisterer høy sikkerhet. Reliabilitet måler nøyaktigheten, stabiliteten og sikkerheten ved en variabel. Et reliabelt mål vil si at målingen måler sikkert, og et valid mål vil si at målingen måler korrekt. Et mål som er reliabelt, men ikke valid vil kun måle sikkert, men ikke det måleinstrumentet er ment å måle. Et mål som ikke er reliabelt, vil ikke måle sikkert og dermed ikke det måleinstrumentet er ment å måle. Dermed ser vi at for å oppnå validitet, må også målet ha reliabilitet. Målinger For å måle begrepsvaliditeten til en variabel brukes det ulike målemetoder; overflate (face), innhold, kriterium, prediktiv, nåværende, konvergerende og diskriminerende. Overflate validitet handler generelt om det på overflaten ser ut til at måleinstrumentet måler det som er ment å måle. Innholdsvaliditet handler om måleinstrumenter måler det univers av innhold det er ment å måle. Det vil si at dersom måle instrumentet skal måle depresjon, må det se ut til at det faktisk har innhold som måler depresjon, slik som symptomer på depresjon. Måleinstrumenter vil også måle atferd i forhold til andre mål på atferd, noe som kalles kriteriumsvaliditet. Innenfor kriteriumsvaliditet finner vi prediktiv validitet, nåværende validitet, konvergerende validitet og diskriminerende validitet. Prediktiv validitet handler om måleinstrumentet kan prediktere/forutsi atferd (ekstern til måleinstrumentet), som ikke eksisterer når måleinstrumentet blir brukt. Det vil si at dersom måle instrumentet måler depresjon, så skal det kunne predikere hvilke individer som iløpet av et år f.eks. er innlagt. Nåværende validitet handler om måleinstrumentet måler en atferd (ekstern til måleinstrumentet), og om denne atferden vil forekomme når måleinstrumentet brukes. Konvergerende validitet handler om at måleinstrumentet skal konvergere med andre måleinstrument som måler samme atferd, de skal ha en høy korrelasjon. Det vil si at dersom to måleinstrument skal måle intelligens, bør de begge faktisk måle intelligens. Diskriminerende validitet handler om at måleinstrumentet ikke skal konvergere med andre måleinstrumenter, de skal ha en negativ korrelasjon. Det vil si at dersom et måleinstrument skal måle intelligens, og et annet skal måle depresjon, bør de ikke måle det samme. PSYK113 0 Innføring i metode Page 8 av 11

9 For å måle reliabiliteten til en variabel brukes det statistiske målinger, det vil si korrelasjonskoeffisienter. Korrelasjonskoeffisienter viser styrke og retning av en korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienter varierer fra til hvor + og - viser retning av korrelasjon, enten positiv eller negativ. Den absolutte verdien viser styrken av korrelasjon, det vil si, desto nærmere + eller -, desto sterkere er korrelasjonen. Ved målinger av flere individer må korrelasjonskoeffisientene være høyt positivt korrelert ved målinger for at det skal eksistere høy reliabilitet. Høy reliabilitet er et viktig kriteritum for at begrepsvaliditet faktisk skal være mulig. For å teste reliabilieten til variabler brukes det ulike metoder; test - retest, indre konsistens og interbedømmer. Test - retest vil si at forskeren studerer individer på to ulike tidspunkt. Individene vil foreta en test en uke, og en ny test en uke eller to etter. Forskeren vil deretter se på de ulike scorene til individene, hvor to scorer bør ha høy korrelasjon for at måleinstrumentet skal ha høy reliabilitet. Det imidlertid oppstå problem med at de samme individene foretar samme test to ganger, dermed kan forskeren bruke alternede tester for å unngå skjevheter. Indre konsistens reliabilitet vil si at forskeren studerer individer ved bare et tidspunkt. De fleste tester har mange spørsmål osv, kalt elementer. Siden alle elementene skal reflektere samme variabel, kan forskeren dermed undersøke individer på alle disse for å se om det finnes en høy korrelasjon. Ved split - half reliabilitet, en indre konsistens reliabiliets indikator, vil forskeren studere scorerer ved en halvdel av testen, med den andre halvdelen av testen, som utgjør et bredere og mer helhetlig reliabilitetsmål, enn hva scorer på hver av halvdelene. Dette kan gjøres ved Spearman - Brown. Ved Cronbach's alp, en indre konsistens reliabiliets indikator, vil forskeren studere gjennomsnittet ved alle elementene. Forskeren kan også undersøke element - total reliabiliteten ved å studere totalen av elementer opp mot hver enkelt element. Interbedømmer reliabilitet handler om at vurderinger av observasjoner, hvor to eller flere observatører studerer samme atferd/fenomen. En slik vurdering fra flere observatører bør være konvergerende, det vil si, ha en høy korrelasjon. Det handler om hvorvidt de samsvarer med hverandre. Ved å undersøke reliabiliteten, vil forskeren også få en bedre forståelse for begrepsvaliditeten, siden vi ikke kan ha validitet uten reliabilitet. Reaktivitet handler om at individer er bevisste på at de studeres og måles ved ulike variabler. Dette er ofte noe som fører til at individene enten ubevisst eller bevisst endrer atferd og holdninger, noe som påvirker deres responser ved målinger. For å sikre en høy begrepsvaliditet er det viktig at reaktiviteten er så lav som mulig, slik at forskeren sitter igjen med resultater uten skjevheter og feileffekter. Sensitivitet handler om at måleinstrumentet skal være sentitivt nok til å kunne skille mellom ulike målinger. Avslutning For at målinger av en variabel skal være valide, må de dermed også være reliable, ha lav reaktivitet og høy sensitivitet. Det holder ikke bare å måle for ulike typer av validitet, men også merke seg at scorene på en variabel er sikre og stabile som oppnås ved reliabilitet. Det er også viktig at individene ikke skaper skjevheter ved målinger. PSYK113 0 Innføring i metode Page 9 av 11

10 Kandidat 142 har levert ei fil i tillegg til svara over. Fila er vist på dei neste sidene. PSYK113 0 Innføring i metode Page 10 av 11

11 PSYK113 0 Innføring i metode Page 11 av 11

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 120 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 123 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 126 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Eksperimentelle design

Eksperimentelle design Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder PED228 1 Forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering PED 228 Intro Dokument Automatisk poengsum 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Vitenskapsteori og forskningsetikk

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Sosialpsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Sosialpsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK112 0 Sosial- og personlighetspsykologi Kandidat 139 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Sosialpsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2016 Tid for eksamen: 10.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato:15. desember 2016 Eksamenstid:

Detaljer

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning

Detaljer

PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 148 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave

Detaljer

PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 140 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Fra spørreskjema til skalaer og indekser Fra spørreskjema til skalaer og indekser Forelesning 12 (1. time) 1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer Operasjonell definisjon Datamatrise Måleinstrument Virkligheten 2 Hva skal måles? Direkte

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, 2017. ANALYZING QUALITATIVE DATA I en solid kvalitativ analyse er man avhengig av presist definerte konsepter som kan brukes som kategorier for å utforske og sortere dataene

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1b Vitenskapsteori

Detaljer

NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,

Detaljer

PSY Anvendt kvantitativ forskningsmetode

PSY Anvendt kvantitativ forskningsmetode PSY4020 1 Anvendt kvantitativ forskningsmetode Oppgaver Oppgavetype Vurdering Informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 Oppg 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppg. 1 b) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

IS Introduksjon til informasjonssystemer

IS Introduksjon til informasjonssystemer IS-100 1 Introduksjon til informasjonssystemer Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside Automatisk poengsum 2 * Forretningsprosess (Maks 10 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 * Kvalitetssikring (Maks

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. Automatisk poengsum Levert. 2 * Forretningsprosess (Maks 10 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. Automatisk poengsum Levert. 2 * Forretningsprosess (Maks 10 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IS-100 1 Introduksjon til informasjonssystemer Kandidat 5033 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Automatisk poengsum Levert 2 * Forretningsprosess (Maks 10 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

Kandidat-ID: 396. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. ME-108 G Dokument Automatisk poengsum Levert

Kandidat-ID: 396. ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. ME-108 G Dokument Automatisk poengsum Levert ME-108 G Samfunnsvitenskaplig metode Kandidat-ID: 396 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status ME-108 G Dokument Automatisk poengsum Levert 1 ME-108 G Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 ME-108 G Skriveoppgave

Detaljer

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse

NHB100 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave

Detaljer

JUR103 1 Kontraktsrett I

JUR103 1 Kontraktsrett I JUR103 1 Kontraktsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR103, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR103, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

SV Samfunnsvitenskapelige emner

SV Samfunnsvitenskapelige emner SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer TIØ11 Kvantitativ metode Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap Operasjonell definisjon Måleinstrument Datamatrise 1 Virkligheten 4 Plan

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE 0. mars 009 (4 timer Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen

Detaljer

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Om utvikling av tester og bruk av testresultat 11/11/2006 Oslo Utgangspunkt: Osloprøven i digital kompetanse for 5. trinn (år 2008) Rammeverk: læreplan

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

84 % er fornøyde med det tilbudet de får OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN. november 007 (4 timer Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 3. november kl.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED228 1 Forskningsmetoder Kandidat-ID: 9220 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status PED 228 Intro Dokument Automatisk poengsum Levert 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

1. De fleste blir mer vennlige av å drikke alkohol Mange blir mer aggressive av å drikke alkohol

1. De fleste blir mer vennlige av å drikke alkohol Mange blir mer aggressive av å drikke alkohol EKSAMEN i PSYC3101/ PSY4510 Høst 2009 Kvantitative metoder II 15. desember kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler tillatt Alle oppgavene skal besvares OPPGAVE 1: a) Forklar hva som menes med begrepet

Detaljer

Høsten Skriftlig skoleeksamen, 23. Oktober, kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker.

Høsten Skriftlig skoleeksamen, 23. Oktober, kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker. Psykologisk institutt Eksamen PSY4020 - Anvendt kvantitativ forskningsmetode Eksamen PSYC3101 - Kvantitativ metode II (3. Semester) Eksamen PSYC3101 - Kvantitativ metode II (6. Semester) Høsten 2015 Skriftlig

Detaljer

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1%

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1% Thor Arnfinn Kleven Institutt for pedagogikk 19.09.2013 Effektstørrelse Tradisjonelt har signifikanstesting vært fremhevet som den viktigste statistiske analyseformen i pedagogisk og psykologisk forskning.

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Kandidat 102 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Sensorveiledning SOS1120 vår

Sensorveiledning SOS1120 vår Sensorveiledning SOS1120 vår 2003 1 Oppgave 1: a) MÅL: Test av evne til å vurdere samsvaret (validiteten) mellom en operasjonell definisjon og en teoretisk variabel. Spørsmålet måler et sentralt aspekt

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Kandidat-ID: 1003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL102 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 REL102 Flervalg Automatisk

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap

NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-149, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat-ID: 8004 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 04/12-15 - Vitenskapsfilosofidelen Skriveoppgave

Detaljer

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum 2 Del A - Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del A - Spørsmål 2 Skriveoppgave

Detaljer

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Ingrid Steen Rostad Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 29.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori)

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM

Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM Kyrre Breivik Uni Research Helse, RKBU-Vest RKBU-Vest Pasientrapporterte data Flere statistiske utfordringer ved analyse av PROM (f.eks. missing, validitet,

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 13. oktober 2010. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor

ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor Oppgaver Oppgavetype Vurdering Dokument Ikke vurdert Dokument Ikke vurdert 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Filopplasting Manuell poengsum ORG929 1 Styringsverktøy

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 - Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg

Detaljer