REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier

Transkript

1 REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Kandidat-ID: 1003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL102 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 REL102 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 REL mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Emnekode REL102 Vurderingsform REL102 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :54 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 REL102 Generell informasjon Eksamen i REL Varighet/varigheit: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler/tillatne hjelpemiddel: Ingen 2 OPPGAVE REL102 Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? (Du kan gå tilbake og endre svaret senere hvis ønskelig, så lenge du ikke har levert eksamenen.) Velg ett alternativ Ja Nei Er du lektorstudent eller disiplinstudent? (Lektorstudent = student ved femårig lektorprogram; disiplinstudent = student ved årsstudium eller bachelorstudium, evt. enkeltemnestudent) Velg et alternativ Lektorstudent Disiplinstudent REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Page 2 av 7

3 REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Page 3 av 7

4 3 OPPGAVE REL mai 2015 Skriv enten oppgave 1 eller oppgave Hvordan har "det religiøse kartet" i Norge endret seg fra ca tallet og fram til i dag? Her skal du blant annet skrive om endringer som gjelder tro og rituelle og symbolske praksiser. Drøft to eller tre ulike typer av religiøs og kulturell ritualisering som er vanlig i Norge, gjerne med noen praktiske eksempler. Bruk relevante teoretiske perspektiver fra religionspsykologi, religionssosiologi og/eller religionspedagogikk. 2. Gjør rede for hvordan Sigmund Freud og William James så på religionens betydning og funksjon for mennesker (og samfunn). Gjør også rede for et par religionspsykologiske og religionssosiologiske teorier hvor begrepene mening og tilhørighet (engelsk: meaning and belonging) er sentrale. Pek på ulike vektlegginger i de to fagfeltene. Gi gjerne noen eksempler som illustrerer det teoretiske. Skriv ditt svar her... BESVARELSE OPPGAVE 2 Sigmund Freud og William James er begge pionerer innenfor religionspsykologi. De deler et felles utgangspunkt i sin forståelse av menneskers religiøsitet, nemmelig at mennesker har et grunnleggende behov for trygghet og beskyttelse som forsøkes å dekkes. Menneskets natur gjør at man kan oppleve livet og verden som overveldende til tider. Dette gir oss fornemmelsen av å være svake og sårbare, noe som fører til søken etter høyere makter og styrke for å hjelpe oss igjennom turbulente tider i livsløpet. Men til tross for et felles utgangspunkt har Freud og James utviklet veldig ulike teorier i religionspsykologi. Sigmund Freud fokuserte på opphavet til religion hos mennesker, altså hva var årsåken til at så mange mennekser ble religiøse. Selv var Freud ateist og kritikere til Freud vil påstå at han var ontologisk REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Page 4 av 7

5 reduksjonistisk i sin religionspsykologiske forskning. Hans empiri ble nemmelig hentet fra klinisk psykologi, ofte psykoanalyse-terapi-situasjoner. Metoden hans var kvalitativ og gikk grundig til verks, i dybden, på få individers religiøsitet. Freud er psykoanalysens far, og han forsket på pasienters religiøsitet nærmerst som et symtom på mennesklig svakhet. Empirien ble samlet inn over lengre tid med pasienter i langvarige terapirelasjoner, og har bidratt til spennede innsikt i og teorier om menneskets religiøsitet. Men en svakhet ved kvalitativ metode det er viktig å være bevist på er muligheten for forskerens innflytelske i fortolkningen av materialet. Resultatene kan ikke bli etterprøvd på nøyaktig vis. Freud med sin sykeliggjøring av religiøsitet kan bli kritisert for å generalisere funn han har gjort hos pasienter (altså en selektert gruppe mennesker) til å gjelde alle mennesker. Hans teori går ut på at mennesker i møte med truende opplevelser søker etter høyere makt, nærliggende en farsfigur, for å oppleve en form for beskyttelse. Som barn søker man trøst, trygghet, kjærlighet, støtte og beskyttelse hos foreldrene våre når livet byr på utfordringer. Farsfiguren representerer både beskyttelse fra det som gjør vondt og en maktposisjon som dommer over dine handlinger, gjerne i form av å gi straff for dårlig oppførsel og belønning for god oppførsel. Når man som voksne ikke lenger opplever at foreldrene våre er i stand til å fylle disse posisjonene i livene våre, så projekserer man ut disse egenskapene til en relasjonell Gud, ifølge Freud. Gud blir en "ny farsfigur" med høyere makt til å dømme, og enestående evne til å gi beskyttelse. Ifølge Freud er Gud kun en illusjon som svake mennesker bruker som støttekrykke når de ikke er sterke og selvstendige nok til å stå i vanskeligheter på egne bein. Han mente det var viktig å modnes ut av gudetro (hans referanse til gudetro er tro på den kristne personlige Gud) og å bruke vitenskap til komme nærmere sannheter i verden. Religion var, ifølge Freud, kun en flykt fra den virkelige verden, en regressjon som holdt mennesker i et fangenskap av illusjoner. William James på den andre siden fokuserte på konsekvensene av religiøsitet, altså hvordan religiøsitet påvirket menneskets liv og deres livsmestring. James hadde et mye mer optimistisk og åpent syn på religiøsitet enn Freud. I hans forskning blir det gjort et skille mellom to ulike typer for religiøsitet. Religiøsitet kan være konvensjonelt eller autentisk. Konvensjonell religiøsitet er når man kun følger normer og ritualer gitt av andre. Ofte kjennetegnes det ved at religiøsiteten blir brukt som middel for å oppnå andre goder enn religiøsiteten selv (Allport sin ide om 'extrinsic orientation'), for eksempel tilhørighet i en meninghet. Autentisk religiøsitet er er opplevelsen av direkte kontakt med noe guddommelig, en form for vekkelsesopplevelse eller åpenbaring. Denne typen kjennetegnes gjerne ved at religion blir målet i seg selv (Allport sin ide om 'intrinsic orientation'). James var interessert i mennesker som hadde autentisk religiøsitet, ettersom han mente det kun var den typen som var ekte religiøsitet og kunne gi svar på hva religion gjorde med mennesker. James brukte fenomenologisk-kvalitativ metode i sin forskning. Det empiriske materialet han brukte var allerede eksisterende beretninger om mystiske opplevelser (vekkelser eller åpenbaringer fra Gud) fra hans fortid og samtid. Han fokuserte altså på et fenomen (vekkelsesfenomen) som han samlet inn empiri om og brukte dette som grunnlag for å utvikle sine teorier. James fant i sin forskning at autentisk religiøsitet fikk positive ringvirkninger for mennesker. Disse menneskene ville for eksempel oppleve bedre livsmestring og vise mer altruisme. Han mente at disse menneskene var gode forbilder og kunne veilede andre i positiv retning. Ifølge James hadde autentisk religiøsitet en positiv kraft for både individet og samfunnet som helhet. Og verdiene av disse som lå i denne religiøsiteten var enestående og positive for mennesker, konkluderte han. Både Sigmund Freud og William James var forskere i det religionspsykologiske fagfeltet. Religonspsykologi og religionssosiologi er overlappende fagfelt. Begge feltene forsker på religionens funksjon og virkning for REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Page 5 av 7

6 mennesker, ved bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Distinksjonen mellom de to er forenklet fortalt at religionspsykologien fokuserer på individets religiøsitet, mens religionssosiologi interesserer seg for samfunnets religiøsiet. Religionspsykologien studerer indre beviste og ubeviste prosesser hos mennesket, hva som er årsaken for religiøsitet på individnivå, og hvordan religiøsiteten påvirker videre utvikling og mennesklige prosesser. Teoriene til James og Freud var noen av de første teoriene som forsøkte å gi innsikt i disse spørsmålene. Religionssosiologien studerer individet i samspill med samfunnet. For eksempel interesserer det seg for hvordan samfunnets religiøse normer og bølger påvirker individets religiøsitet, og det omvendte, hvordan individets religiøsitet påvirker samfunnet. I hvilken grad går påvirkningen den ene eller den andre veien? Fokus er også rettet mot samspillet mellom samfunnets styremakter og religiøse autoriteter, og utviklingen av religonens rolle i det offentlige rom. I vår samtid er et viktig forskningsområde for religionssosiologi hva innvandring og mulitikulturelle innflytelser gjør med religionsbildet vårt. Begrepet 'mening' handler om hvordan mennesket tilskriver forklaringer til hendeler som i mer eller mindre grad gir hendelsen bestemt betydning. Mennesker utvikler meningssystem som er med på å forklare tidligere hendlers i livet og er med på å forme fremtidige hendelser. For at mennesker og samfunn skal kunne fungere, ikke gå i oppløsning, er vi avhenging av denne dannelsen av meningssystem. Mister mennesket evnen til å tilskrive noe mening så betyr jo ikke handlingene en selv og andre gjør noen ting. En meningsløs tilværelse leder raskt til spørsmål som "hva er vitsen med å ta en selv i bruk, når der ikke finnes noe mål å jobbe mot?", eller "hva er vitsen med å leve i det hele tatt?". Et individ og et samfunn trenger en drivkraft som får dem til å arbeide mot et mål. 'Mening' er med på å styrke denne drivkraften og danne mål å jobbe mot. Meningssystem blir skapt i sosiale relasjoner. Igjennom livsløpet kan et individs meningssystem formes og bearbeides igjennom akseptering og avvisning av ulike sosiale innspill. Meningssystem kan være religiøse eller sekulære. Innenfor samfunnsvitenskapelig forskning kan religion bli sett på som både er "buffer" (står i veien for eller hindrer) mot anomie (som betyr "without meaning"/ opplevelse av meningsløshet), og som en redning ut av en tilstand i anomie. For at et meningssystem skal opprettholdes må individet oppleve en viss grad av støtte for sitt meningssystem fra andre mennesker. Religionssosiologisk forskning har vist at det i et homogent religiøst samfunn, hvor religion, kultur, nasjonalitet og politikk i stor grad er overlappende blir religion nesten en form for pseudo-etnisitet. For mennesker som vokser opp i slike samfunn blir det en selvfølge å høre til den gitte religionen og å identifisere seg selv som medlem av dette meningssystemet. Sekulariseringsteorier tyder på nedgang eller privatisering av religiøse meningssystem til fordel for sekulære, gjerne i møte med vitenskap og i møte med flere alternative livssyn som oppleves i multikulturelle samfunn. Meningssystem kan bli truet av hendelser traumatiske hendeler som folkelig sagt "ikke gir mening". Opplevelser som for eksempel uventet død i familien eller lignende kan føre til en fornying av meningssystemet (slik at hendelsen gir mening innenfor rammene av forklaringer) eller det kan føre til en forkastning av det gamle meningssystemet ettersom det ikke var brukbart til å gi mening til opplevde hendelser. Meningssystem er med på å forme menneskers selvbilde og identitet. Man søker gjerne mot sosiale arenaer som gir positive tilbakemeldinger på ens identitet. Og vil også til en viss grad justere seg selv til å passe de sosiale miljø man omgås. Positive bekreftelser er viktig for menneskets behov for tilhørighet. Tilhørighet, er ifølge Maslow (forsker i religionspsykologi, etterfølger av William James), et grunnleggende behov hos mennesker. Maslow mente at mennesker hadde noen grunnleggende behov som kjælighet, REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Page 6 av 7

7 trygghet, fysiologiske behov og tilknyningsbehov. Dersom disse ble møtt ville det oppstå nye behov som går ut på ideen om selaktualisering, hvor selvrealiseringsprosesser blir igangstartet av en indre drivkfraft. Mennesker som kommer langt i denne prosessen vil kunne oppleve et 'peak-moment'. En slik opplevelse vil, ifølge Maslow, føre til dyp innsikt i den mennesklige natur. Kontakten med noe genuint og vakkert vil bli opprettet, og være med på gi selvaktualiserte mennesker en ny mening til tilværelsen. 'Selvet' blir oppløste i slike opplevelser, og det meningsbærende vil ikke bestå i hva som er til gagn for ens eget ego. REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Page 7 av 7