Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 SRE-100 spm 1a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Kandidat-ID: 4483 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status SRE-100 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 SRE-100 spm 1a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 SRE-100 1b Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke besvart 3 SRE-100 2a Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke besvart 4 SRE-100 2b Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke besvart SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode SRE100 Vurderingsform SRE100 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :08 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 SRE-100 Eksamen Emnekode: SRE-100 Emnenavn: Samfunn, religion, livssyn og etikk Dato: 1. juni 2015 Til - fra Antall sider inkludert forside 2 Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver Merknader: Studenten skal enten svare på oppgave 1 eller oppgave 2. Både A og B under hver oppgave må være bestått for at eksamen samlet sett skal kunne minst vurderes til karakteren E. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 2 av 12

3 1 OPPGAVE SRE-100 spm 1a Svar enten på oppgave 1 eller 2. Studenten må besvare både spørsmål A og B. Oppgave 1 A. Gjør rede for hva sosialisering er, og drøft barnehagens muligheter som sosialiseringsarena. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Sosialisering: Det finnes en rekke definisjoner på hva sosialisering er. Noen definerer det som at "Jeget" sammenflettes med omverden, mens den definisjonen jeg velger å bruke, er: Sosialisering er en livslang prosess der indivitet tilegner seg hverdagskunnskap, samfunnskunnskap og utvikler egen identitet. Barnet blir født inn i en allerede eksisterende, objektiv verden. Denne prosessen fra barnet er nyfødt, mens barnet vokser opp og til barnet er blitt et eldrende menneske, er sosialisering. Barnet skal tilegne seg kunnskap om hvordan samfunnet er bygd opp, samt utvikle seg til å bli ett selvstendig individ, men dette kommer ikke av seg selv. Barnet er avhengig av autoritære personer for denne kunnskapsbyggingen. Innenfor sosialisering inngår det lek og læring, danning og kunnskapsbygning. Jeg vil først ta for meg sosialingsproresser, hvordan sosialisering foregår, hva som inngår i sosialisering, samfunnet bygget opp av roller og hvordan barnehagen kan være en gunstig sosialiseringsarena. Primær- og sekundærsosialisering: Det skilles mellom to typer sosialisering: Primærsosialisering og sekundærsosialisering. Primærsosialisering foregår fra barnet kommer inn i verden, og det omhandler de som har primærkontakt med barnet. Denne formen for sosialisering er preget av en emosjonell identifikasjon med signifikante andre i spissen. De signifikante andre, er de personer som barnet mener er betydningsfulle. De har en funksjon med å utvikle barnet både til å bli ett selvstendig individ og legge til rette for grunnleggende kunnskap for hvordan samfunnet fungerer. I primærsosialiseringen, finnes det forskjellige sosialiseringsarenaer. En sosialiseringsarena er steder som inngår i barnets hverdagsliv. Eksempler på disse arenaene som inngår i primærsosialiseringen, er familie, jevnaldrene, barnehage, skole, media og kirke. I følge Mead slutter primærsosialiseringen når den generaliserte andre er internalisert. Barnet tar til seg holdninger og væremåte fra den signifikante andre, imiterer dem og gjør dem til sine egne. Når barnet forstår at den generaliserte andre også har samme funksjon for andre barn, er primærsosialiseringen slutt, og barnet begever seg inn i sekundærsosialiseringen. Sekundærsosialisering består av mindre emosjonelt preget forhold til barnet. Sosialiseringsarenaer som inngår i denne fasen, er blant annet religion, livssynstolking, teknologi og samfunnskunnskap. Barnet beveger seg fra å utvikle selvet i primærsosialisering og danne grunnleggende samfunnskunnskap, til å være SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 3 av 12

4 i direkte møte med hvordan samfunnet er bygd opp og bli en samfunnsborger. Primærsosialiseringen skjer fra barnet blir født, mens sekundærsosialiseringen foregår når den kognitive utviklingen til barnet har nok kapasitet til å ta samfunnet innoverseg. Kan primærsosialisering og sekundærsosialisering foregå samtidig? Etter hvordan jeg tolker det, kan disse prosessene foregå parallelt. Når barnet har blitt eldre, er det fremdeles avhengig av en emosjonell identifikasjon fra både familie og jevnaldrene, og disse signifikante andre kan være betydningsfulle for å få nødvendig kunnskap om samfunnet. De signifikante andre vil i nesten alle tilfeller fungere som utøvere for barnet, hvor barnet kan tilegne seg holdninger og væremåte fra de som er mer kompetente enn seg selv. Familie Barnet Primærsosialisering: Familie, jevnaldrene, kirke, barnehage, skole, media Samfunn Sekundærsosialisering Livssynstolking, livssyn, samfunnskunnskap, fellesviten Fig. 1 sosialiseringsprosesser Figur 1. illusterer primær og sekundærsosialiseringen. I modellen ser man piler fra barnet til familien, fra familien til barnet, og fra familie til samfunn og fra samfunn til familien. Primærsosialiseringen velger jeg å se på hva som påvirker barnet. Jeg har tidligere nevnt de signifikante andre. Disse signifikante andre blir påvirket av samfunnet de lever i, som igjen påvirker barnet. Barnet påvirkes av omverden, men barnet påvirker også omverden. Modellen illustrerer forholdet mellom barnet, familie og samfunn. Hvordan foregår sosialisering: Til nå har jeg gjort rede for primær og sekundærsosialisering, men hvordan tilegner barnet seg kunnskap og hvordan kommer denne kunnskapen til liv hos barnet? Berger og Luckmann har sin teori på viktige momenter i sosialiseringen. De deler det inn i 3 punker: Eksternalisering, objektivering og internalisering. Disse begrepene rommer felleskunnskap, samfunnskunnskap og utvikling. Eksternalisering er det som allerede eksisterer. Det er alt det mennesker uttrykker via verbalt og nonverbalt språk og via materialistisk utbygging. Eksepler på verbalt og nonverbalt språk, er alt det mennesker sier og det de gjør, mens materialistiske uttrykk er bygninger, gater og veier. Når barnet blir født inn i verden, møter det alt disse, det er observerbare uttrykk. Disse uttrykkene danner objektivering. Det er konkrete objekter barnet møter. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 4 av 12

5 Internalisering er en prosess hvor barnet observerer for eksempel signifikante andre og prøver ut holdningene vedkommende viser. I denne prosessen prøver barnet ut rollen selv, og gjør den til sin egen. Barn kopierer ikke, de imiterer. Mens de imiterer, gjerne via rollelek, får barnet førstehåndserfaring med hva de føler seg komfortabel med og kan velge å ivareta en holdning, eller forkaste den. Lekens betydning i internaliseringsprosessen er viktig. Barnet får utforske i trygge rammer hvem det får lov til å være, og hvem det har lyst til å være. Barnet erfarer selv ved utprøving hva som kjennes riktig for seg selv. Ved å ta i bruk Berger og Luckman sin teori om disse tre prosessene, ser man hvordan barnet møter verden, tilegner seg verden og gjør den forståelig gjennom sitt hverdagsliv. Bare sosialisering? Sosialisering kan ikke ses på ene og alene. I denne prosessen finnes det mye man må ta hensyn til når det gjelder barnet, blant annet barnets utviklingsnivå og kompetansenivå. Uavhengig av alder, så blir barnet sosialisert, men spørsmålet er hva de har mulighet for å tilegne seg i en gitt alder. Mens barnet sosialiseres, blir det dannet, det lærer og det utvikles. Danning: Likt som sosialisering, er danning også en livslang prosess. Jeg velger å ta med danning, siden prosessene skjer parallelt. Individualisering Sosialisering Danning Fig. 2. G.Biestas - Danning. I figur 3 ser man hvordan at danning ikke er sosialisering eller individualisering, men inngår i begge prosessene. Mens barnet sosialiseres, dannes det, og mens det blir ett selvstendig invidid, dannes det. Humbolt deler danning i 4 områder: Kulturell danning, etisk danning, livssynsmessig danning og språkelig danning. SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 5 av 12

6 Kulturell danning Etisk danning Danning Språkelig danning Livssynsmessig danning Fig. 3. Humbolts inndeling av danning. Ut i fra Humbolt sin modell, kan man si at barnet tilegner seg kultur og livssyn og utvikler språk og etikk. Kultur blir barnet født inn i. Familien til barnet har sin kultur, enten via religion eller familiekultur. Livssynsmessig danning resulterer i hvordan barnet ser på verden og tilegner seg nødvengige svar for å finne sin plass i egen hverdagsvirkelighet. I språkelig danning lærer barnet seg hvordan man kommuniserer med omverden på en akseptabel måte, mens i etisk danning erfarer barnet hva som er rett og galt, og via rette utvikler sin egen moral. Figur 3 viser at man ikke kan se på sosialisering og invidualisering alene, uten å referere til danning. Læring og lek: En uttalelse som kan stilles spørsmål ved, er:"når barn leker, lærer de". Jeg har tidligere skrevet om at barna internaliserer og at lekens funksjon er et viktig hjelpemiddel i sosialiseringsprosessen. Sitatet ovenfor stemmer ikke overens med realiteten. Piaget sa at lekens betynding kunne ses på som et hjelpemiddel for å forholde seg "Fornuftig til omverden". Hverdagslivet til barna er preget av lek, og leken forandrer ser ut i fra modenheten til barnet og barnets alder, men allerede fra 2 års alderen kan man finne hint av at barna lager mat på kjøkkenet, snakker i telefonen og med andre ord imiterer sine signifikante andre. I denne prosessen blir det ikke noe barnet lærer. Det imiterer og internaliserer. For at det skal kunne klassifiseres som læring, må det komme nye ferdigheter og kunnskaper inn i leken og leken må bli rikere. Ved en årvåk mer kompetent jevnaldrende eller voksen person, kan vedkommende stimulere til læring ved å tilføre leken noe nytt. Hvis man tar jenta som lager mat på kjøkkenet og utfordrer hennes vokabulær med begreper som omhandler mat, fører dette til språklæring. Barna sosialiseres også inn i leken og tilegener seg de normer og regler som gjelder for å kunne leke sammen med andre barn. Det er av betydning at barn leker sammen med andre barn. Det sies at de barn som ikke leker, ikke har det noe godt. Så leken i seg selv kan ses på som en sosialiseringsprosess, samt en arena for læring og utfoldelse. Samfunnet bygd opp av roller: Barnet møter mennesker inndirekte eller direkte i løpet av sitt hverdagsliv. Disse personene kan ses på som mer kompetente andre med kunnskap om hvordan samfunnet er bygd opp. Den kunnskapen de har inne, SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 6 av 12

7 kalles hverdagskunnskap. Hverdagskunnskap er fellesviten og kan i denne sammenhengen ses på som samfunnskunnskap, som er intersubjektiv. For at barnet skal bli en god samfunnsborger, må barnet erfare og tilegne seg denne fellekunnskapen. Man skiller mellom hverdagskunnskap, hverdagsvirkelighet og hverdagsliv. Mens hverdagskunnskap er noe alle har tilgang på, utegner hverdagsvirkeligheten seg som noe subjektivt. Det er noe man gjerne tar for gitt. Barnet har sin egen forståelse av hvordan verden utspiller seg, mens et annet barn har sin forståelse av verden. Denne hverdagsvirkeligheten er noe eget for barnet, som kommer i uttrykk i hverdagslivet. Den forståelsen barnet har om hverdagsvirkeligheten, verden, viser seg i hverdagslivet, hverdagen, til barnet. Denne hverdagskunnskapen kan betegnes som typologi. Den er felles for alle, og det kan bli sett i lys av de rollene som befinner seg i samfunnet. En typologi er vanemessige handlinger som danner mønstre. Hvis man skal se på disse typologiene i helhet, danner de forskjellige roller, grupperinger i samfunnet. Siden typoligiene er vanemessige handlinger, virker de til å være stablie og trege i sin helhet. Når barn møter disse, vil disse være gjeldene. Rollene bisitter normer og regler for atferd og holdninger, man kan si at rollene har et kontrollerende vesen. Berger og Luckman mener man kan møte disse på to måter: 1. Være delaktig i rollen 2. Møte roller inndirekte Barnet har allerede sin rolle fra det blir født. Barnet er enten sønn eller datter. Rollen har allerede sine egne normer og regler for atferd, og de signifikante andre korrigerer hvis en uønsket adferd opptrer. Barnet er delaktig i denne rollen. I møte med andre mennesker, får barnet mulighet til å møte forskjellige roller inndirekte. En hver rolle har sine normer for atferd og ved å møte disse inndirekte, får barnet en gunstig mulighet til å erfare og gjøre seg kjent med normene som tilhører en gitt rolle. En teoretiker, Parson, har delt samfunnet i roller. Han deler inn i økonomiske og politiske roller, slektsskap og kultur og fellesskap. kultur og System Økonomisk Politisk Slektskap fellesskap Subsystem Banker Politiske Ekteskap Kirke aktører partnerskap Frivillige Landbruk Forvaltning samboerskap organisasjoner. Aktører og Roller Roller Roller Roller roller Regler for Regler for Regler for regler for Normer atferd atferd atferd atferd Fig. 4. Deler av Parsons rolleinngeling i samfunnet. Denne modellen viser til kunnskap om samfunnet og hvordan man kan møte disse rollene. Min mening med å trekke fram denne modellen, er å vise til at hver rolle har sin funksjon, samt rolleinndeling i samfunnet. "Man kan forstå samfunnet ved å lese de rollene samfunnet er bygd opp av". SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 7 av 12

8 Barnehagen som sosialiseringsarena: Barnehagen som samfunnsinstutisjon: Barnehagen er en arena som barna begfinner seg store deler av i sin hverdag. Barnehagen i seg er en samfunnsinstutisjon og har et samfunnsmandat og foreldremandat. Disse mandatene stiller krav til barnehagen som organisasjon. I disse mandatene ligger det retningslinjer fra samfunnet som barnehagen må følge, samt plikter og ønsker fra foreldrene i ønske om en best mulig hverdag for sitt barn. Disse mandatene gjør at barnehagen får en autonomi, en selvstendighet i sin utførelse av hva dagene skal innholde. Alle barnehager er forbliktet til å følge rammeplanen, som er et jurdisk dokument. Rammeplanen er vedtatt i stortinget og inneholder tre paragrafer: 1. Etiske verdier og samfunnsmandag 2. Barnas rettigheter 3. Barnehagens arbeidsmåte. Første ledd kan variere, mens andre og tredje ledd står sentralt uavhengig om det er en privat eller offentlig barnehage. Norge har skrevet under FN's konvensjon om barns rettigheter, som også gir stort utslag i hvordan barnehagen skal arbeide for å ivareta barna og fremme gunstig utvikling. Barnehagen har en suplimenterende, komplimenterende og erstattende funksjon for barna i barnehagen og de skal legge vekt på omsorg, danning, læring, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling(rammeplanen, 2006). I retningslinjene for barnehagen, står det hva de skal legge vekt på når det gjelder læring og for å fremme gunstig utvikling. Barnehager praktiserer forskjellig, men er forpliktet til å følge de rammene som gjelder for barnehager. Barnehagen som primærsosialisering: Som tidligere nevnt, tilhører barnehagen primærsosialiseringen til barnet. Barnet befinner seg i barnehagen store deler av hverdagen sin, og det stilles krav til hvordan ansatte og persoal i barnehagen skal forholde seg til barna mens de er det. Personalet har retningslinjer og forholde seg til. Barna velger seg signifikante andre. Det kan være en barnehageansatt, en assistent eller en pedagogisk leder. Barnehagen gir fantastiske muligheter som legger tilrette for lek og læring hos barnet. En viktig aktør i priærsosialiseringen er også jevnaldrene som barnet omgås med. I ulike situasjoner i barnehagehverdagen møter barnet nye utfordringer, aktuelle læringsmuligheter og barnet beveger seg i trygge rammer. Barnehagen har en viktig funksjon når det gjelder kunnskapsbygging hos barnet. Barnehagen skal sette rammer for enkelte roller, men i dagens samfunn legger de fleste barnehager vekt på lekends betydning. Barna kan erfare samfunnet via lek, eller pedagogiske opplegg. Det jeg velger å fokuserer på i å bevare barnehagen som sosialiseringsarena, er nærmiljø og lokalsamfunn. Nærmiljø og samfunn: Barnehagen har syv kompetanseområder, hvor et av dem er "Nærmiljø og lokalsamfunn". Betydningen av dette fagområdet er viktig for barns kunnskapsoppbygging om samfunnet. Er barna kun innenfor gjerdet i barnehagen, har det ikke like stor mulighet til å få førstehåndserfaring med lokalsamfunnet det er en del av. Kompetanseområdet har to intensjoner: SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 8 av 12

9 1. Styke gleden av å bo på valgt sted, utvikle stedsidentitet og sosial kontekst 2. Vise til samfunnskunnskap, erfare hvordan samfunnet fungerer. Et lokalsamfunn kan ses på som et mindre samfunn. Man finner de samme elementene her, som man gjør i et større samfunn. Ut i fra Parsons rolleinndeling, finnes de samme rollene i det lokale, som det gjør i det nasjonale. Ved at barnet får erfare disse mulighetene som finnes i lokalsamfunnet, kan det bidra til at barnet danner seg en større forståelse av hvordan samfunnet er bygd opp. En banebryter på dette området, var Dewey med sin teori:"learning by doing". Teroien hans kom på begynnelsen av 1900-tallet og stilte spørsmål ved hva barn trenger og lære, og hvorfor de skal lære det. En annen sentral person i forhold til barns læring og sosialisering, er Gagel. Ved hans modell for læring sett i forhold til eleven, er det mulig å føre dette inn i barnehagen også. I stedet for å stille spørsmål kun basert på hva og hvorfor, tok han i betrakning eleven i seg selv, hva trenger eleven å vite, hvordan skal den få tilstrekkelig informasjon, og hvordan skal den lærende organisasjonen legge til rette for dette? Spørsmål, Kriterier Vitenskapsfag / Basisfag Hva? For hva? Hvorfor? Fagområde Basisfag Didaktikk Ekstensielle problemer Samfunn Barnehage Barnet Nødvendig informasjon Hvordan? Lærende organisasjon Fig. 5. Gagels modell SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 9 av 12

10 Hvorfor? Hva? Forventinger Hvor? Når? Hvem? Muligheter/begrensninger Hvordan? Medvirkning Fig. 6. Gagels modell tilpasset fagdidaktisk arbeid med fagområdet Nærmiljø og Samfunn For at barnehagen skal fungere som en sosialiserinsarena i samfunnet, er det nødvendig at personalet har nødvendig kunnskap om lokalsamfunnet barnehagen befinner seg i. Figur 6 viser til hvordan man kan jobbe systematisk i møte med lokalsamfunnet. Hvem inneholder roller, Hvordan inneholder vurderinger og planer, hvor inneholder lokalsamfunnet mens hva inneholder tematisk innhold. Hva ønsker vi å oppnå ved at barnet ferdes i lokaksamfunnet? For å besvare hvordan barnehagen kan opprettholde gode sosialiserings muligheter i samfunnet, må man vite til hva fagdidaktikk er. Fagdidaktikk er fagområdets teori i praksis. Gagels modell viser til fagdidaktikk både med teori og hvordan man vil gjennomføre det. Fagområdet nærmiljø og samfunn kan også ses på i dimensjoner; Den sosiale dimensjonen, den estetiske dimensjonen og den kulturaktivitiske dimensjon. Den sosiale dimensjonen bisitter samfunnskunnskap og kan deles inn i de rollene og akørene som inngår i lokalsamfunnet. Et eksempel på dette, er forskjellige arbeidsyrker. Den estetiske dimensjonen er det som er vakkert. Det er det barn kan observere mens de ferdes i lokalsamfunnet. Det kan være landskap, bygninger og steder. Den kulturaktivitiskiske dimensjonen er det som foregår i lokalsamfunnet. Det kan være konserter, sammenkomster og lignende. Nærmiljø og lokalsamfunn kan også ses på som en løk. Utpå løken ligger de observerbare utrykkene som er tilgjengelig for barnet, det kan være bygninger, steder, gater og veier. Under laget til løken ligger historien til lokalsamfunnet, som stedsnavn, fortellinger, sagn og myter. Innerst i løken, finner man det kollektive meningsunivers, hvor lokalsamfunnets normer og verdier, roller og aktører og fellesviten ligger. Hvis en barnehagelærer har kjenskap til dette i sosialiseringsprosessen til barnet, vil det kunne føre til stolthet for barnet å bo på akkurat den plassen. Kjennskap til fortellinger er aktualt. Fortellinger blir i en hver sammenheng en passende måte å formidle noe videre til barnet. Konklusjon: I denne oppgaven har vi sett på sosialisering og alle aspenkektene ved det. Barnet sosialiserer til å bli ett selvsentid individ, samt en samfunnsborger. For å oppnå dette, må man vite om hvordan barn lærer, hvordan barn dannes og hvordan de utvikles. Barnehagelærere og personal i barnehagen må fungere som gode SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 10 av 12

11 rollemodeller for barna, slik at de får betydning for barna. Ved å være gode rollemodeller, får barna muligheten til å imitere de signifikante andre og tilegne seg viktig kunnskap. Utvikling skjer ilag med danning og læring og barna sosialiseres på de ulike arenane de ferdes på i hverdagen. Barnehagen tilhører primærsosialiseringen og er styrt av retningslinjer gitt fra foreldre og staten. I retningslinjene ligger samfunnets normer og verdier, som personalet også skal videreformidle til barna. Kummunitasisme understreker betyrningen av linjer mellom individ og samfunn, og fagområdet Nærmiljø og samfunn skal være med på å bygge opp indivitets tilhørighet til samfunndet. Med andre ord, barnehagen er med på å sosialisere barnet inn i verden. 2 OPPGAVE SRE-100 1b B. Gjør rede for hva som menes med «barns livsspørsmål» og drøft hvordan barnehagelæreren kan møte disse. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave 3 OPPGAVE SRE-100 2a Du skal svare på enten oppgave 1 eller oppgave 2. Både A og B skal besvares. Oppgave 2 A. Gjør rede for noen hovedpunkter i utviklingen av barnehagelærerprofesjonen i Norge. Drøft profesjonens status i dag i lys av pensum. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 11 av 12

12 4 OPPGAVE SRE-100 2b B. Gjør rede for og drøft hvordan religionenes fortellinger kan brukes i barnehagen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave SRE100 1 Samfunn, religion, livssyn og etikk Page 12 av 12