Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har vi flere timer norsk og matematikk enn vi har praktiskestetiske

Transkript

1 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hvorfor har vi flere timer norsk og matematikk enn vi har praktiskestetiske fag på skolen? Forskere: 7A ved Jåtten skole (Stavanger, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

2 Forord Læreren vår har gjennomført Nysgjerrigper- prosjekt med en klasse før, og hadde kjempegode erfaringer med det. Hun var på et kurs i høst i Oslo, og etter det satte vi i gang med vårt prosjekt. Det er gøy å forske. Det er så mange ting man lurer på, som man ikke alltid kommer på at det kan være gøy å finne en løsning på, eller et svar på. Vi er 25 nysgjerrige barn, og hadde mange gode ideer underveis på ting vi lurer på. Vi endte opp med en problemstilling som vi tror er veldig aktuell i dag. Ikke minst fordi vi har gått på skolen i 7 år og ser hvor mye norsk og matematikk vi faktisk har i forhold til de praktisk- estetiske fagene. Det er spennende å gruble på hvorfor det er sånn, og vi synes vi har gjort et kjempebra arbeid for å forsøke å finne svar på spørsmålet vårt. Veileder Kristin Forland Deltakere Andreas M., Anzor S., Arxhina H., Balder S., Christina J., Eirik S., Elias R., Elias S., Erik S., Falk H., Fredrik Christian R., Hani A., Jesper I., Johannes N., Juni S., Maren I., Mathias L., Michael A., Regine P., Sander B., Sanna Sophie M., Sofie Emilie N., Sonja A., Toni Marie G., Vegard W. Side 2 av 31

3 Innhold Dette lurer jeg på - SELVE PROSESSEN - ENDELIG PROBLEMSTILLING - AVKLARING AV BEGREPER Hvorfor er det slik - HYPOTESER Legg en plan - TESTING AV HYPOTESENE Ut å hente opplysninger - UNDERSØKELSENE - INTERVJUER - SPØRREUNDERSØKELSER Dette har jeg funnet ut - HYPOTESE 1: Vi tror at det er viktigere med teoretiske fag dersom man skal få seg en god jobb. - HYPOTESE 2: Vi tror at vi har mer bruk for teoretiske fag senere i livet, spesielt når man skal studere på universitet/ høyskole. - HYPOTESE 3: Vi tror at vi bruker de teoretiske fagene mer enn de praktisk- estetiske i hverdagen. - SVAR PÅ PROBLEMSTILLINGEN Fortell til andre - HVORDAN SKAL VI SPRE ORDET TIL ANDRE? - AVSLUTNING Vedlegg Side 3 av 31

4 Trinn 1 - Dette lurer jeg på SELVE PROSESSEN Vi startet så smått den 12. september da vi lagde en nysgjerrigper postkasse. Hele klassen lot fantasien løpe løpsk, og la en lapp med det de lurte på oppi. Læreren presenterte tidligere Nysgjerrigper- prosjekter for å hjelpe oss på vei. Vi kunne og invitere foreldre, søsken og ansatte på skolen til å legge oppi en lapp dersom de hadde noen gode forslag. Her kan du se postkassen vår: Den 24. oktober begynte vi sakte men sikkert å åpne postkassen. Vi begynte å sortere mellom ting vi kunne forske på, ting vi kanskje kunne forske på, eller ting det ikke gikk an å forske på. I november bestemte læreren vår seg for å vise oss Nysgjerrigpermetoden. Etter dette ga hun oss en problemstilling som vi skulle undersøke. Problemstillingen var at vi skulle finne ut hvorfor matpappir krøllet seg i hånda. Vi delte oss i grupper og forsøkte å finne hypoteser som kunne forklare problemstillingen. Et par dager etterpå gikk vi på undringsjakt i skolens område. Vi skulle da forsøke å finne ting vi lurte på, ting vi syntes var interessant og kanskje litt rart. Etterpå presenterte vi dette for de andre i klassen. Dette skulle hjelpe oss å finne flere problemstillinger til postkassen. Den 28. november ble klassen enige om 10 problemstillinger som vi faktisk kunne forske på. Vi hadde da sortert alle lappene i postkassen, og satte oss i grupper for å finne ut hvilke problemstillinger som kunne være interessante for oss i 7A. Vi landet da på 10 stk. Under vises de markert med gult. Side 4 av 31

5 Den 12. desember fikk hver av oss stemme på tre av disse 10 problemstillingene. Dette gjorde vi i Google skjema. Etterpå fikk vi se på en tabell at det var overveldende flertall for denne problemstillingen: Hvorfor er såkalte skrivefag viktigere enn K&H, Musikk og gym i skolen?. Tre elever stemte to ganger pga feil, men det hadde ingen innvirkning på det endelige resultatet. Side 5 av 31

6 ENDELIG PROBLEMSTILLING Etter å ha sett en del på problemstillingen vår, bestemte vi oss for at denne måtte endres litt. Såkalte skrivefag er litt vanskelig å definere. I tillegg er det ikke alle slike skrivefag som har flere timer enn de praktisk- estetiske. Vi ble derfor enige om at vi heller ville kalle problemstillingen for Hvorfor har vi flere timer norsk og matematikk enn vi har praktisk- estetiske fag på skolen?. Vi ser på fag,- og timefordelingen for elever på trinn at vi i løpet av grunnskolen har 1770 timer norsk og 1201 timer med matematikk, mens praktisk- estetiske fag som kunst,- og håndverk har 623 timer, mat og helse har 197 timer og musikk har 368 timer. Ut fra dette mener vi at det ser ut som at regjeringen mener det er viktigere med norsk og matematikk enn de praktisk- estetiske fagene. Dette vil vi forsøke å finne ut i løpet av prosjektet vårt. Vi hadde og tenkt å se litt på hvorfor vi har så få timer engelsk i grunnskolen, med tanke på at vi har nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. På grunn av mangel på tid, og fordi vi så at prosjektet kunne bli litt omfattende, så valgte vi å ikke fokusere på dette. Det samme gjelder spørsmål om hva fokus på teorifag heller enn praktisk- estetiske fag kan gjøre med verdiene i samfunnet vårt. Dette hoppet vi og over etter hvert som vi så hvilken vei oppgaven gikk, og hvor tidkrevende det ville vært å forske mer på dette. Det hadde vært kjempeinteressant å se hva vi kunne fått ut av slike problemstillinger, men det får bli en annen gang. Side 6 av 31

7 AVKLARING AV BEGREPER Vi har noen begreper og uttrykk i rapporten vår som vi mener det er viktig å forklare. Disse er: Praktisk- estetiske fag: Dette ordet er satt sammen av ordene praktisk og estetisk. I norsk ordbok på nett står det at praktisk betyr motsatt teoretisk; som går ut på eller gjelder handling, utøvelse det praktiske liv / ha praktiskerfaring, mens estetisk betyr stemmer overens med estetikkens regler; som gjelder estetikk; smakfull filmen var en estetisk nytelse / legge estetiske kriterier til grunn / ha estetisk sans. Det står også at estetiske fag betyr kunst- og formingsfag. Ut fra dette mener vi at praktisk- estetisk betyr fag der man bruker ulike kroppsdeler i arbeidet, og lager et produkt som ser fint ut. Teorifag: Dette definerer vi som fag der vi leser og skriver mye. For eksempel matematikk, norsk, engelsk. God jobb : Med dette mener vi en jobb som gjør at du kan nok tjene penger til livets opphold, at du har en fast jobb å gå til og at du trives med det du gjør. For noen handler også en god jobb om status. Side 7 av 31

8 Trinn 2 - Hvorfor er det slik? HYPOTESER Den 9. januar begynte vi å lage hypoteser til denne problemstillingen. Vi arbeidet både i grupper og par. Først skulle vi sitte sammen to og to og prøve å finne mulige svar på problestillingen vår. Vi skulle prøve å tenke ut hva svaret kunne være. Senere jobbet vi sammen i grupper, og hver gruppe skull lage minst tre hypoteser. Hypotesene samlet vi i et skjema. Se under. Dette er de hypotesene vi klarte å komme frem til. Noen av dem lignet litt på hverandre, og kunne derfor slås sammen til en hypotese. Etter mye diskusjon og avstemming endte vi opp med tre hypoteser vi ønsket å teste: 1. Vi tror at det er viktigere med teoretiske fag dersom man skal få seg en god jobb. 2. Vi tror at vi har mer bruk for teoretiske fag senere i livet, spesielt når man skal studere på universitet/ høyskole. 3. Vi tror at vi bruker de teoretiske fagene mer enn de praktisk- estetiske i hverdagen. Side 8 av 31

9 Trinn 3 - Legg en plan TESTING AV HYPOTESENE Vi satt i grupper og diskuterte hvordan vi kunne teste de ulike hypotesene. Etterpå hadde klassen en idemyldring der vi la frem det vi hadde diskutert i gruppen. Her kan du se noen av forslagene som kom frem: Side 9 av 31

10 Etter at vi hadde hatt en idemyldring, sendte vi en søknad til Nysgjerrigperforndet. Vi fant ut at vi ville trenge noen penger til bussbilletter til Stavanger sentrum for å intervjue skolesjefen, og å gjennomføre spørreundersøkelser i byen. I tillegg trengte vi noen penger til buss til Universitetet i Stavanger. På bakgrunn av forslagene over la vi så en plan for hvordan vi skulle gjennomføre undersøkelsene. I tillegg fikk vi alle komme med ønsker om hva vi hadde mest lyst til å gjøre. Læreren trakk deretter lodd om hvem som skulle gjøre hva. Det var viktig at det ble mest mulig rettferdig og at alle fikk bidra. 1. Vi tror at det er viktigere med teoretiske fag dersom man skal få seg en god jobb. Her fant vi ut av Johannes, Vegard og Balder skulle lage spørsmål til intervjuene med skolesjefen i Stavanger kommune og skolefaglig rådgiver i Sandnes kommune. Vi ble enige om at vi kunne bruke de samme spørsmålene i begge intervjuene. Hani, Sofie, Regine og Erik ble trukket ut til å dra til Stavanger sentrum for å intervjue skolesjefen. Eirik og Mathias skulle intervjue skolefaglig rådgiver. Sander og Fredrik hadde veldig lyst å dra ned i Stadionparken for å intervjue noen Vikingspillere, trenere, fysioterapeuter eller lignenede. De fikk lov til å dra ned dit og avtale eventuelle tidspunkt for intervjuer. I tillegg laget de spørsmål de skulle bruke i intervjuene. Sanna, Toni og Arxhina dro til Jåttå videregående skole for å se om de kunne få lov til å intervjue noen ansatte der. De fikk avtalt seks intervjuer med ulike avdelingsledere og rektor. Jåttå videregående er en skole som tilbyr både yrkesfaglig og studieforberedende opplæring. Sonja, Andreas, Juni, Elias B, Elias R og Jesper ble trukket ut til å gjennomføre en spørreundersøkelse blant vanlige folk på gata både i Stavanger sentrum og i Stadionparken i Jåttåvågen. Side 10 av 31

11 Christina og Maren ringte til musikk, dans og drama-linjen på Stavanger katedralskole for å høre om de kunne få intervjue noen elever eller ansatte der. Dette er en videregående skole som ligger i Stavanger sentrum. Anzor og Michael fant mailadressen til både Statsministeren og Kunnskapsministeren, og læreren hjalp oss med å sende en mail til dem. Vi håpet å få en uttalelse fra dem om problemstillingen vår. I tillegg avtalte de intervju med rektor på skolen vår. Vi fant ut at vi kunne bruke de samme spørsmålene her som vi brukte på skolesjefen og skolefaglig rådgiver. Vi håpet at vi ved hjelp av alle disse undersøkelsene kunne komme frem til et svar på den første hypotesen vår. 2. Vi tror at vi har mer bruk for teoretiske fag senere i livet, spesielt når man skal studere på universitet/ høyskole. Her fant vi ut at vi kunne bruke noen av spørsmålene vi valgte å stille til skolesjefene, rektor, ansatte på Jåttå vgs., elever på Stavanger katedralskole og Vikingspillerne for å få svar på også denne hypotesen. I tillegg fant vi ut at Andreas, Vegard, Maren, Christina og Elias B. skulle ta bussen opp til universitetet i Stavanger og gjennomføre en spørreundersøkelse på studenter som går der. 3. Vi tror at vi bruker de teoretiske fagene mer enn de praktisk- estetiske i hverdagen. Her kunne vi og bruke svarene vi fikk i de ulike intervjuene vi gjennomførte i prosjektet vårt. I tillegg dro Sonja, Juni, Jesper, Balder og Elias R. til Stadionparken for å gjennomføre en spørreundersøkelse på folk som befant seg der. Vi hadde også i lekse å gjennomføre den samme spørreundersøkelsen på så mange voksne som vi kunne få tak i hjemme. Side 11 av 31

12 Trinn 4 - Hent opplysninger UNDERSØKELSENE For å finne svar på hypotesene våre, og til slutt også problemstillingen vår, valgte vi å benytte oss av de kvalitative metodene intervju og spørreundersøkelser. Vi fant ut at det ville være vanskelig å gjennomføre både eksperiment og observasjon i dette prosjektet. INTERVJUER Vi gjennomførte mange intervjuer for å teste hypotesene våre. Blant annet intervjuet vi skolesjefen i Stavanger kommune, skolefaglig rådgiver i Sandnes kommune, rektor på skolen vår, et par Viking- spillere, noen elever på musikk, dans og drama- linjen på Stavanger katedralskole og avdelingsledere og rektor på Jåttå videregående skole. Dette er en skole som tilbyr både yrkesfaglig og studieforbedrende opplæring. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd, og vi transkriberte dem i etterkant. Intervjuene ligger som vedlegg til denne rapporten. Læreren vår avtalte tid for møte med skolesjefen i Stavanger kommune og skolefaglig rådgiver i Sandnes kommune. Johannes, Balder og Vegard tok på seg ansvaret for å lage spørsmål til disse intervjuene. Vi fant ut at vi kunne bruke de sammen spørsmålene til begge intervjuene. Her kan du se spørsmålene vi valgte å stille i disse intervjuene: Side 12 av 31

13 Intervjuet med skolefaglig rådgiver i Sandnes kommune, Tone Solum Sondervik, ble gjennomført av Mathias og Eirik onsdag 7/2 kl Intervjuet foregikk over telefon, og ble tatt opp på taleopptak. Intervjuet med skolesjefen i Stavanger kommune, Jørn Pedersen, ble gjennomført samme dag kl på hans kontor i Stavanger sentrum. Skolesjefen i Stavanger, Jørn Pedersen Maren og Christina ble hentet av Maren sine besteforeldre og kjørt til Stavanger katedralskole som ligger i Stavanger sentrum. De dro onsdagen kl I forkant hadde de ringt skolen og avtalt at de kunne få intervjue noen studenter der om hypotesene våre. De fikk invitasjon til å være med å se en forestilling som skulle starte kl.12. Etterpå intervjuet de fire studenter. Her er spørsmålene de stilte: Side 13 av 31

14 Studentene på Stavanger katedralskole Fredrik og Sander hadde avtalt med Viking FK at de kunne komme ned på Stadion onsdag 7/2 kl.13 og intervjue noen A-lags spillere der. De fikk napp hos Klaus Kronberg og Rasmus Martinsen. Her er spørsmålene de laget i forkant og stilte under intervjuene: Side 14 av 31

15 Arxhina, Sanna og Toni avtalte intervju med fem avdelingsledere og rektor på Jåttå vgs. De skulle gjennomføre tre på onsdag 7/2, og tre på fredag 9/2. Onsdagen fikk de gjennomført to intervjuer. Den tredje avlyste uten å informere oss i forkant. Vi møtte opp, og fikk beskjed om at denne personen dessverre var opptatt. På fredagen fikk de også gjennomført to av tre intervjuer, da den ene personen her var blitt syk. Jan Harald Risa ble stedsfortredende for avdelingsleder for byggfag, Trond Kjetil Egeland. Her er spørsmålene de stilte i intervjuene: Side 15 av 31

16 Det som var veldig kjekt var at rektor på vår skole og læreren vår fikk en mail etter at de hadde intervjuet rektorenpå Jåttå, der han sa at elevene var veldig flinke og høflige, og at han veldig imponert. Side 16 av 31

17 Toni og Arxhina sammen med rektor Bjørn Olav Lea Arxhina og Sanna sammen med Jan Harald Risa, ansatt på Jåttå vgs. Toni og Arxhina sammen med avdelingsleder for elektrofag, Helge A. Svensen Arxhina intervjuer avdelingsleder for Idrettsfag og påbygg, Mette Seglem Aasen Anzor og Michael fikk i oppdrag å finne mailadressen til Kunnskapsministeren og Statsministeren. Læreren vår hjalp dem med å sende mail til begge med spørsmål om de kunne være åpne for et intervju eller evt. svare på noen spørsmål på mail. Etter noen uker fikk vi dette svaret fra Kunnskapsdepartementet: Side 17 av 31

18 Svaret kom fra Vibeke Kløvstad, Seniorrådgiver kommunikasjon, Kunnskapsdepartementet. Det som var litt morsomt var at vi fikk et annet svar fra seniorkonsulent i opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, May Britt Myhren, der hun skriver at Statsråden ikke har anledning til intervju. Vi fikk ikke svar fra Statsministerens kontor. Anzor og Michael fikk også i oppdrag å intervjue rektor på skolen vår, Arne Kristian Espedal. De brukte de samme spørsmålene som vi brukte i intervjuene med skolesjefene. Dette intervjuet ble gjennomført torsdag 8/2 kl.10. I alle intervjuene vi gjennomførte, stilte vi spørsmål som inneholdt elementer fra alle tre hypotesene våre. I tillegg gjennomførte vi spørreundersøkelse som gikk spesifikt på en og en hypotese. SPØRREUNDERSØKELSER Elias R., Jesper, Andreas, Elias B., Sonja og Juni gjennomførte en spørreundersøkelse i Stavanger sentrum og på Stadionparken i Jåttåvågen. De var i Stadionparken onsdag 7/2, og i Stavanger sentrum fredag 9/2. Side 18 av 31

19 Her ser du Stadionparken i Jåttåvågen Der stanset de folk på gata og spurte hva deres mening var om den første hypotesen, Vi tror at det er viktigere med teoretiske fag dersom man skal få seg en god jobb. Her er vi på Stadionparken og driver spørreundersøkelse Vi hadde to svaralternativer på spørsmålet Er det viktigere med teorifag dersom man skal få seg en god jobb?. Enten JA eller NEI. Alle svarene fra de to dagene ble ført inn i et felles skjema, slik at vi kunne lage et søylediagram i ettertid. Søylediagrammet ser du her: Side 19 av 31

20 I tillegg spurte vi noen om hvorfor de svarte JA eller NEI. Her er noen av svarene vi fikk: HVORFOR JA: Man lærer å tenke mer logisk med teoretiske fag. Hvis man skal få seg en jobb med god lønn trenger man teoretiske fag. Større sjanse å få seg en bedre jobb. Større sjanse å få den jobben du vil ha. Uten teorifag kan det være livsfarlig. Med teoretiske fag har man mer kunnskap. Man lærer mer i teoretiske fag. Flere jobber trenger teoretiske fag. Det er større sjanse å starte et eget firma med teoretiske fag. Bedre liv, finere damer og fint hus. Det er grunnleggende for å få seg en god jobb. HVORFOR NEI: Det kommer an på hva du vil jobbe med. Man lærer mer av f.eks. fysisk aktivitet enn teoretiske fag. Man bør ha like mye av hver. Man trenger bare erfaring. Det viktigste er at man trives med den jobben man har. Man bør lære mer praktisk arbeid. Flere er flinkere i praktiske fag enn teoretiske. I noen jobber trenger man ikke teoretiske fag. Det er ikke alle som liker skolen. Det er mange jobber som ikke inneholder så mye teoretiske fag. Hva som definerer en god jobb har vi prøvd å forklare i innledningen av denne oppgaven. Det noen mener er en god jobb er ikke nødvendigvis det sammen som andre mener, derfor kan denne Side 20 av 31

21 hypotesen være litt vanskelig å finne et skikkelig svar på. Det merket vi og når vi gjennomførte intervjuene. Flere av de vi intervjuet påpekte at hva en god jobb betyr varierer fra person til person. Tirsdag 20.februar tok Andreas, Vegard, Maren, Christina og Elias B. bussen til Universitetet i Stavanger for å gjennomføre en spørreundersøkelse på studenter der. Denne gang var det den andre hypotesen de testet: Vi trorat vi har mer bruk for teoretiske fag senere i livet, spesielt når man skal studere på universitet/ høgskole. Vi stilte spørsmålet Er teorifag viktigere enn praktisk- estetiske fag for å komme inn og studere her på universitetet? Her hadde vi og to svaralternativer, enten JA eller NEI. Under kan du se resultatene fra denne undersøkelsen: I tillegg spurte vi også her hvorfor de svarte JA eller NEI. Her er noen av svarene vi fikk: HVORFOR JA: Du trenger disse fagene i bunn og grunn. Det er sånn samfunnet vår er lagt opp. HVORFOR NEI: Alle fag er like viktige. Det kommer an på hva du skal studere. Synes praktiske fag er viktigere. Side 21 av 31

22 Den siste hypotsen testet vi og gjennom en spørreundersøkelse. Denne gangen dro vi tilbake til Stadionparken. Vi var der onsdag 21.februar. Vi hadde og en lekse der vi skulle spørre noen voksne hjemme om hva de syntes om hypotesen: Vi tror at du bruker de teoretiske fagene mer enn de praktisk- estetiske i hverdagen. Her er vi tilbake på Stadionparken for å finne svar på siste hypotese. Vi stilte spørsmålet Har du mest bruk for teorifag eller praktisk- estetiske fag i hverdagen?, og samlet alle resultatene i et og samme spørreskjema. Så lagde vi et nytt søylediagram. Her kan du se resultatet: Side 22 av 31

23 Denne gang var svaralternativene TEORIFAG eller PRAKTISK-ESTETISKE FAG. Vi spurte også noen om hvorfor de svarte sånn de gjorde, og her er noen av svarene vi fikk: HVORFOR TEORIFAG: Teorifag er viktigst fordi jeg kan lese meg til og få nødvendige opplysninger og skrive det som er nødvendig. Dette skyldes at jeg jobber med teoretiske fag. Det er viktig å kunne regne og skrive/ lese for å forstå ting rundt seg. Det er også viktig for å få gode jobber. Jeg bruker mest teorifag når jeg jobber med IT system- utvikling. Fordi jeg har en jobb som innebærer at jeg må kunne teorifag. Du blir smartere av å ha matematikk, norsk og engelsk i skolen. Bruker teorifag når jeg skal regne ut ting på jobben. Jeg har en jobb som inneholder mer teorifag enn praktisk- estetiske. Jobber med økonomi og ledelse. I forhold til min jobb blir det brukt mye teorifag. Det er mest lærerikt. Jeg er rivisor og bruker mest teorifag i jobben min. Vi bruker mye norsk i hverdagen, og matematikk når vi skal lage mat. Eks. bruk av desiliter, liter osv. Når du går på butikken må du regne ut hva det vil koste. Side 23 av 31

24 HVORFOR PRAKTISK- ESTETISKE FAG: Bruker dette mest hjemme. Driver med fysisk aktivitet hele tiden. Lager mat hver dag. Jeg sykler, henger opp klær og lager mat hver dag. Ungdom trenger ikke så mye teori i dag. Legger mer til rette for kreativitet. Liker best praktisk- estetiske fag. Det meste vi gjør er praktiske ting. Jeg er kokk, og lager mat hver dag. Side 24 av 31

25 Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut HYPOTESE 1: Vi tror at det er viktigere med teoretiske fag dersom man skal få seg en god jobb. I intervjuene fikk vi mange ulike svar på dette spørsmålet. Noen mente teorifag var viktige, andre mente at vi burde hatt mer fokus på praktisk- estetiske fag i grunnskolen. Flere sier at det kommer an på hva du vil bli når du blir voksen. Helge A. Svensen på Jåttå vgs sier at Det spørs hva utdannelse du ønsker. Rektor Bjørn Olav Lea på samme skole svarer at Det kommer an på hva du skal studere. Til og med Jørn Pedersen, Skolesjef Stavanger kommune sier at Ja det er det litt, men det spørs jo ka du skal jobbe med det. Samtidig påpeker han at Hvis du ikke kan lese og skrive har du et kjempe problem i Norge i dag. Han mener at Det aller aller viktigste er at dere lærer å lese og å skrive. At dere lærer å regne og å lære engelsk. Jeg tror at det blir viktig å lære om teknologi. Skolesjefen i Stavanger mener samtidig at det å prioritere kunst og håndtverk, det tror jeg er lurt, og det kan være viktig for å få en god jobb. I tillegg er han opptatt av medborgerkompetanse og det å kunne samarbeide. Medborgerkompetanse betyr Han sier at Hvis du kan samarbeide så kan du begynne å jobbe nesten hvor som helst. Hvis det er noe du ikke kan, kan du lære av noen andre så kan dere bli enige om å gjøre noe sammen og få til. Rektor på Jåtten skole, Arne Kristian Espedal mener at Det viktige med praktiske-estetiske fag er å bli kreativ. Og kreativitet er viktig for å få en god jobb. Så jeg mener at praktiske-estetiske fag skulle hatt større plass i norsk skole enn det de har i dag. Elever på Stavanger katedralskole mener at det burde være mer fokus på praktisk- estetiske fag på grunnskolen, ikke bare på vidergående. Selv om mange mener at de praktisk- estetiske fagene burde vært mer prioritert enn de er i dag, er nesten alle enige i at teorifag som norsk og matematikk er veldig viktige for å få seg en god jobb som voksen. Jan Harald Risa på Jåttå vgs. snakker om at det er viktig å ha fokus på de grunnleggende ferdighetene, altså det å kunne skrive, lese, regne, ha digitale ferdigheter og å være flink muntlig. Tone Solum Sondervik, Skolefaglig rådgiver i Sandnes kommune påpeker at det jo litt hva man tenker er en god jobb da. Hun prater om at en god jobb for en person trenger ikke være en god jobb for en annen. Det er veldig individuelt hva mennesker anser som en god jobb. Hun mener også at norsk og matematikk bygger jo veldig godt under de grunnleggende ferdighetene i forhold til lesing, skriving og regning, og det er jo noen grunnleggende ferdigheter som er viktige i alle yrker i mer eller mindre grad. Tone Solum Sondervik sier også at...jeg tenker det at i de fagene vi har i skolen må man bruke muligheten til å jobbe kanskje mye mer praktisk og variert enn det vi klarer å få til i dag. Så ville man kanskje ikke opplevd at det er noe som heter teorifag og noe som heter mer pratiske fag. Så om jeg mener at det burde vært slik det tør jeg ikke å svare ja eller nei på, men heller at vi kunne ha brukt mulighetene på å jobbet mer praktisk og variert på skolen generelt. Kunnskapsdepartementet memner også at Praktisk-estetiske fag er like verdifulle som norsk og matematikk, selv om de har ulike mål. Samtidig er det fullt mulig og ønskelig at skolene jobber både tverrfaglig og bruker varierte metoder i opplæringen. De sier og at.alle fagområdene er viktige og at opplæringen må bestå av et bredt spekter av aktiviteter uansett fag. For eksempel kan praktiske og estetiske læringsprosesser også brukes i matematikk og norsk. Side 25 av 31

26 Akkurat det siste her er nok kanskje det viktigste i forhold til vår hypotese. Det at det kanskje ikke handler om å skille teorifag fra praktisk- estetiske fag, men heller bli flinkere i skolen til å tenke helhet. Alle de grunnleggende ferdighetene er like viktige, men det går an å variere metodene, slik at det ikke føles som at noen fag er så voldsomt mye mer teoretiske enn andre. Derfor er det ikke sånn at noen fag er viktigere enn andre for å få en god jobb, men alle må kunne de grunnleggende ferdighetene, og alle må lære seg varierte måter å arbeide på. Da er det lettere å velge seg den jobben man vil ha når man blir voksen. Med andre ord kan vi ikke si at teorifag er viktigere enn praktisk- estetiske fag for å få en god jobb som voksen. Det er helheten som teller. Det er heller ikke lett å si hva som definerer en god jobb. I innledningen har vi definert dette begrepet, men vi ser jo at det å kalle en jobb for god er veldig individuelt. Vi ser også på spørreundersøkelsen at det nesten er like mange som mener at teoretiske fag er viktige for å få en god jobb som de som mener at praktisk- estetiske fag er viktigst. Begrunnelsene de gir for dette er også varierte. For noen er det viktig med teorifag, fordi de mener at du lettere kan få deg en jobb der du tjener mer penger dersom du vektlegger teorifagene. Andre sier at praktisk- estetiske fag er like viktig eller viktigere. Noen jobber er mer praktiske enn andre, og da trenger man praktisk erfaring. Noen mener og at det kommer an på hva en vil jobbe med når man blir stor. Side 26 av 31

27 HYPOTESE 2: Vi tror at vi har mer bruk for teoretiske fag senere i livet, spesielt når man skal studere på universitet/ høyskole. I intervjuene spør vi spesielt om fagene norsk og matematikk, men vi mener allikevel at vi får god nok informasjon til å kunne svare på denne hypotesen. Her svarer de fleste av intervjuobjektene at de mener at vi har mer bruk for matematikk og norsk for å komme inn og studere på universitet/ høgskole. De har ulike begrunnelser for svaret, men de fleste er allikevel enige i at disse fagene er viktige. Den eneste som ikke svarer helt klart ja, er rektor Bjørn Olav Lea på Jåttå vgs. Han sier at Det kommer an på hva du skal studere. Tone Solum Sondervik, skolefaglig rådgiver Sandnes kommune sier at.jeg tror at når vi skal gå videre på universitet og høyskole, så vil det se ut som vi trenger norsk og matematikk mye for det er det vi skal vise kompetansen vår med da, men så tror jeg vi trenger veldig mye av det vi har lært ved og jobbe med prosjekter sånn som dere jobber med nå, Nysgjerrigper- prosjektet for å se ting i sammenheng og samarbeide og reflektere over det vi kan da, alt det vi kan se det i en sammenheng, det tror jeg blir viktig for å kunne studere på universitet og høyskole i fremtiden. Hun svarer altså at norsk og matematikk er viktig kunnskap, men at prosjektarbeid og det å kunne se all kunnskap i sammeheng kan være vel så viktig. Arne Kristian Espedal, rektor på Jåtten skole er på mange måter enig i det. Han sier at...det korte svaret er ja, men det lange svaret er at det er veldig mange studieretninger på universitetet som og krever mye kreativitet. Samtidig mener han at...på det fleste studiene er det nok sånn at norsk og regning er veldig viktig for å kunne i det hele tatt studere. Jørn Pedersen, skolesjef i Stavanger kommune, Harald Risa og Mette Seglem Aasen på Jåttå vgs. er alle enige i at norsk og matematikk er viktige fag for å kunne ta høyere utdanning. Mette Seglem Aasen sier at det handler om karaktersnittet ditt, og at for å få et godt snitt så kan det se ut som at teorifagene teller mer fordi man har flere teorifag enn praktisk- estetiske fag i grunnskolen. Dersom vi ser på resultatene fra spørreundersøkelsen, så viser de at et flertall av studentene vi spurte svarer nei på om teorifag er viktigere enn praktisk- estetiske fag for å komme inn og studere på universitetet. Noen av svarene de gir er at alle fag er like viktige, og at det kommer an på hva du skal studere. De er med andre ord enige i det rektor på Jåttå vgs. sier. Det at alle fag er like viktige kan ha sammenheng med det Mette Seglem Aasen påpeker, nemlig at karaktersnittet ditt har betydning for om du kommer inn eller ei. Dermed er ikke et fag viktigere enn et annet. Allikevel kan det se ut som at de fleste mener at alle må ha en grunnleggende forståelse for lesing, skriving og regning for å i det hele tatt kunne ta høyere utdanning. Med andre ord kan det se ut som at vi ikke er helt på viddene med denne hypotesen. Side 27 av 31

28 HYPOTESE 3: Vi tror at vi bruker de teoretiske fagene mer enn de praktiskestetiske i hverdagen. I spørreundersøkelsen spurte vi 162 personer om de mente at de hadde mest behov for teorifag eller praktisk- estetiske fag i hverdagen. Resultatet var nokså jevnt. 86 personer svarte praktiskestetiske fag, og 76 personer svarte teorifag. Det kan se ut som at svarene henger mye sammen med hvilken jobb de spurte har, og hva de bruker tiden sin på hjemme i motsetning til på jobb. Flere svarer at de bruker teorifag på jobb, men har mye nytte av praktisk- estetiske fag hjemme. I intervjuene varierer svarene noe. Jørn Pedersen, skolesjef i Stavanger kommune sier at Jeg vet hvertfall at at dere nok bruker en del av det dere har lært i norsk og matematikk oftere enn praktisk- etiske fag. Han sier også at...hvis dere tenker over en hel dag hva dere bruker, så bruker dere mye av det dere har lært i norsk og matematikk de siste 7 årene. Da bruker dere en del av det nesten hver dag. Tone Solum Sondervik, skolefaglig rådgiver i Sandnes kommune uttrykker at Det kan nok virke som vi bruker norsk mye i hverdagen, for vi snakker norsk, og vi leser og skriver gjerne mye i den jobben vi gjør eller i hverdagen, så det kan jo virke som vi gjør det mer direkte. Men så tror jeg at når man jobber, så bruker man det man har lært gjennom å jobbe med de praktisk- estetiske fagene mer sånn indirekte. Som for eksempel når jeg sitter og skriver en tekst i min jobb, eller samarbeider med kollegaer om noe vi skal gjøre, så bruker jeg det kreative som jeg har lært gjennom at jeg har hatt masse praktiske fag på skolen. Sånn at jeg vil ikke si at jeg bruker mye mer enn det andre, men jeg bruker kanskje det ene mer direkte og det andre mer indirekte. Klaus Kronberg i Viking FK sier at han ikke bruker mer teorifag enn praktisk- estetiske fag i hverdagen. Han mener at det handler mest om hva man velger å gjøre etter skolen. Han påpeker samtidig at Selvfølgelig er noen som trenger mer matematikk og norsk enn de andre fagene. Det kunne vært mer spesifikt hva du kunne velge etter skolen. Mette Seglem Aasen på Jåttå vgs. mener heller ikke at teorifagene brukes mer i hverdagen. Hun mener at veldig mye av det vi gjør handler om Å samhandle og forstå hverandre, kommunisere og løse oppgaver, og ta ansvar i huset sammen med foreldrene, og hjelpe til. Elever ved Stavanger katedralskole påpeker at mange av de teoretiske fagene går inn i hverandre; jeg har teater, og der er det teaterhistorie, og det er nesten det samme som går inn i norsk og historie. Samtidig mener de at Jeg synes jo norsk er ganske nødvendig hvis du ikke kan skrive rett norsk så kommer du jo ikke så veldig langt. De sier og at.en bruker jo matte når en handler... og...en skal jo kommunisere med verden, da trenger du jo engelsk. Det kan med andre ord se ut som at vi ikke bruker det ene mer enn det andre i hverdagen, men at de ulike kunnskapene vi får i fagene utfyller hverandre. I noen sammenhenger bruker vi mer teorifag, mens i andre brukes mest praktisk- estetiske fag. Samtidig er alle enige i at vi er nødt til å ha noen grunnleggende egenskaper i bunn for å kunne klare oss i det samfunnet vi lever i. Her er lesing, skriving og regning viktig. Denne hypotesen stemmer altså ikke helt. Side 28 av 31

29 SVAR PÅ PROBLEMSTILLINGEN Problemstilling vår var Hvorfor har vi flere timer norsk og matematikk enn vi har praktisk- estetiske fag på skolen? Kunnskapsdepartementet sier noe viktig som vi mener gir et godt svar på dette. De uttrykker at Hvis et fag har flere timer enn et annet, betyr det ikke at dette faget er mer verdifullt eller viktig i skolen. Praktisk-estetiske fag er like verdifulle som norsk og matematikk, selv om de har ulike mål. Samtidig er det fullt mulig og ønskelig at skolene jobber både tverrfaglig og bruker varierte metoder i opplæringen. Dette betyr at selv om vi har flere timer i fagene norsk og matematikk enn vi har i praktisk- estetiske fag, så betyr ikke det at disse fagene nødvendigvis skal prioriteres mer. Det handler metodebruk i undervisningen, og det at vi kan oppleve at alle teorifagene vi har kan ha et mer praktisk innhold enn vi gjerne ser i dag. Samtidig har vi noen grunnleggende ferdigheter som må være på plass når vi forlater grunnskolen. Det er viktig at alle elever kan lese, skrive, regne, være muntlig aktive og ha gode digitale kunnskaper. Kanskje vi ikke skal være så opptatt av å skille teorifag fra praktisk- estetiske fag, men heller tenker mer helhet i skolen. Side 29 av 31

30 Trinn 6 - Fortell til andre HVORDAN SKAL VI SPRE ORDET TIL ANDRE? Vi har tenkt at vi kan legge rapporten ut på skolens hjemmeside. Vi vil og ta med hver vår rapport hjem og fortelle foreldre og familie om prosjektet vårt. Noen av oss vil få i oppgave å fortelle lærerne på skolen vår om prosjektet i lærernes fellestid. Vi vil også legge kopier av rapporten på lærerværelset, slik at alle kan se arbeidet vår. I tillegg tenkte vi at vi kunne sende en kopi til alle de vi intervjuet, slik at de kan få se det ferdige produktet vårt. Hvis vi er heldige kan vi og lage en sak om prosjektet i bydelens lokalavis. Vi kan og prøve å få et innlegg i Rogalands avis og Stavanger Aftenblad. Kanskje TV-vest har lyst til å lage en sak om dette. AVSLUTNING Det har vært veldig kjekt og interessant å jobbe med dette prosjektet. Vi har lært mye, og gleder oss til å fortelle andre hva vi har funnet ut. Prosjektet har tatt lang tid, og vi har sett at det er mye som endres underveis i forhold til hva vi hadde tenkt da vi startet. Nysgjerrigperprosjektet er et tverrfaglig prosjekt, og i forhold til det som er problemstillingen vår, så har vi sett at i dette prosjektet så har vi hatt bruk for både norsk og matematikk, såvel som praktisk- estetisk kunnskap. Slike arbeidsmetoder burde vi ha mye mer av i grunnskolen. Side 30 av 31

31 Vedlegg Vedleggnummer Vedlegg 1 Intervjuer Jåttå.pdf 2 Intervjuer Viking FK.pdf 3 Intervjuer Stavanger katedralskole.pdf 4 Intervju Skolesjef Stavanger.pdf 5 Intervju med skolefaglig rådgiver Sandnes.pdf 6 Interjuet med rektor Jåtten skole.pdf 7 Spørreundersøkelse hypotese 1.pdf 8 Spørreundersøkelse hypotese 2.pdf 9 Spørreundersøkelse hypotese 3.pdf 10 Skriv hjem til foreldre.pdf Side 31 av 31