Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Transkript

1 Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, Anne Gjengedal Sunde og Torunn Strømme

2 Dagens scenarie Briefing, hva og hvordan, Selve kompetanseprogrammet Simulering, scenariet hands on, Erfaringer fra Hundvåg og Storhaug Debrief, refleksjon/analyse, Foreløpige forskningsfunn Brief Simulering Debrief

3 Bakgrunn for kompetanseprogrammet Økende antall behandlings- og pleietrengende pasienter Eldre og lever lengre med sykdom Kortere liggetid i sykehus Pasienter skal helst ivaretas i kommunen Samfunnsøkonomisk å bo hjemme Kompetansegap i kommunehelsetjenesten (Bing-Jonsson, Foss, Bjørk 2016) Den gamle sårbare pasienten presenterer akutt sykdom med atypiske og diffuse symptom (Bruun Wyller 2011)

4 Kompetanseprogrammet er utviklet av: Lederne og klinikerne i kommunene Fag og forskningsmiljø i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland USHT Rogaland

5 Pilot høsten/vinteren 2017/2018 Pilot i småskala Sola hjemmetjeneste, Hundvåg og Storhaug hjemmetjeneste, Stokka ØHD og Sparekassen sykehjem Våren 2018 er alle kommuner og avdelinger invitert med!

6 Overordnet målsetting «Kommunale pasienter ivaretas til rett tid, av rett personell på rett sted når endring, forverring eller akutt sykdom inntreffer» Med ekstra fokus på den sårbare gamle pasient

7 Mål for kompetanseprogrammet Bidra til å profesjonalisere sykepleiere og helsefagarbeidere ved å systematisere observasjoner i møtet med endring, forverring eller akutt sykdom hos pasienten

8 Hvordan og hva har vi lært?

9 Teoretisk opplæring Fagdag med opplæring i: Normal fysiologi versus sykdomssymptomer med geriatrisk perspektiv Hva innebærer en systematisk undersøkelse av en akutt syk pasient etter ABCDE algoritmen (airway, breathing, circulation, disability, exposure) med en geriatrisk vinkling? Hvorfor og hvordan bruke risikovurderingsverktøyet NEWS (National early warning score)? Hva er en strukturert kommunikasjon ved hjelp av ISBAR (Identifikasjon, situasjon, bakgrunn, aktuell tilstand, råd)? Eget kurskompendium og e-læring (

10

11 Praktisk opplæring Egne ressurssykepleiere på hver avdeling Fasilitatorkurs «Train the trainers» Ferdighetstrening og simulering på egen avdeling Ressurssykepleierne utvikler sin rolle i eget nettverk hos USHT

12 Samhandling Strukturert kommunikasjon, muntlig og skriftlig Fastlege, sykehjemslege og legevakt kjenner til verktøyene Sykehjemsleger inviteres til å delta i simulering Sykehus benytter de samme verktøy Utdanningsinstitusjoner driver opplæring i samme verktøy Pasient- og pårørendesamhandling vektlegges

13

14 Refleksjon på eget arbeidssted Leder setter refleksjon i system på egen avdeling Refleksjon over hendelsesforløpet ved å bruke debrifingsfasene Refleksjonskort til etisk refleksjon over holdninger ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter

15 Innføring av simulering som metode for systematisk observasjon og kommunikasjon Erfaringer fra Hundvåg og Storhaug HBT Anne Gjengedal Sunde Fagansvarlig sykepleier

16 Simulering?!

17 Oppstart Mottok 2 «akutt-bager» fra USHT. Opplæring i forhold til bruk av utstyr fra september -17. Første simulering 5. oktober -17. Gruppe på 2 sykepleiere og 2 helsefag, 1,5 t. Plukket ut fra turnus, lagt inn på arbeidsplan. Noen utstyrssekker var klare, mye utstyr manglet. Line fra USHT og Torunn fra UIS deltok. Opplevelse av å ha lykkes!

18 Hva skjedde neste gang?! Begge bilder funnet på Google

19 Utfordringer: Forståelse for hva simulering er. Usikkerhet i forhold til ABCDE og ISBAR. Usikkerhet i forhold til bruk av NEWS. Usikkerhet i forhold til bruk av utstyr.

20 Hva gjorde vi? Lagde sjekkliste for gjennomføring av simulering. Satte opp læringsmål. Skaffet nok utstyrssekker. Gikk «tre skritt tilbake» for å sikre at alle i avdelingen vet hva simulering er. Gjennomgang og øving på systematisk observasjon ved hjelp av ABCDE. Gjennomgang og øving på kommunikasjon ved hjelp av ISBAR. Reduserte tiden fra 1,5 -> 1 time.

21 Videre Grundig gjennomgang av valgt case før hver simulering. Dette for å redusere stressnivået hos deltakerne. Bruker samme scenariet hver gang inntil alle i avdelingen har gjennomført første runde. Å gjennomføre aktuelle målinger er en del av hvert scenarie. Gjøre scenariet så «hverdagslig» at alle kjenner seg igjen i situasjonen, eks: medisinmappe hos pasienten, plassering av pasient.

22 Andre utfordringer: Vegring mot å delta. Tid til gjennomføring. Tidspunkt. «Tilskuere».

23 Glimt fra en simulering

24 Resultater: Gjennomført til sammen 8 simuleringer. 30 ansatte har deltatt. Planlagt 6 nye simuleringer. Samtale med aktuelle samarbeidspartnere for å gjøre simuleringen mer realistisk. «Positiv tilbakemelding fra legevakt- de merker at hjemmesykepleien formidler behov for hjelp på annen måte enn før. Korrekte opplysninger og har målinger klar ved kontakt.»

25 Utdrag fra evalueringer: «Bra å trene på disse situasjonene». «Denne øvelsen må utføres hyppig for å fungere godt». 26 av 30 har svart «ja» på opplevelse av at simulering ved bruk av ABCDE og ISBAR er viktig. «Alle får lov til å feile». «De som hadde ansvaret laget situasjonen trygg». «Fokus på positive tilbakemeldinger».

26 Den gode historien Bilde hentet fra Google

27 Kvalitativ prosess evaluering av forbedringsprosjektet -Forskning- Torunn Strømme Stipendiat UiS

28 Kompetanseprogram Prosjekt: Innføring av kunnskap og nye retningslinjer Hensikt: Gi helsearbeideren kunnskap og verktøy for tidlig oppdagelse av forverring hos pasientene. Kompetanseprogram: Fagdag E-læring Ferdighetstrening og simulering Refleksjon Nye rutiner og verktøy i arbeidshverdag knyttet til observasjon og vurdering

29 Forskningen evaluerer prosjektet Dagens Praksis observasjon og vurdering Kompetanseprogram: Fagdag E-læring Ferdighetstrening og simulering Refleksjon Nye rutiner i arbeidshverdag knyttet til observasjon og vurdering Hva fører prosjektet til? Kompetanse Nye rutiner Hvorfor? PROSESS

30 Forskningen Hjemmebaserte tjenester i to kommuner Kunnskaper fra deltakere i prosjektet Helsearbeidere Ledere Kvalitativ metode Observasjon Intervjuer (fokusgrupper og individuelle) Fase 1: Kartlegge status førintervensjon Fase 2: Kartlegge implementering av utdanningsprogrammet og nye rutiner I arbeidshverdagen Fase 3: Kartlegge hva implementeringen fører til ift oppdagelse av forverring av tilstand hos pasientene

31 Fase 1: Kartlegge status førintervensjon OBSERVASJON FOKUSGRUPPEINTERVJU Helsearbeidere MÅL: Å undersøke hvordan helsepersonell observerer, oppdager og vurderer at sårbare eldre er i forverring Foreløpige funn: Kjennskap til pasient endring fra normalfunksjon Pasientkommunikasjon o Alle lurer på hvordan pasienten har det o Oppfølging? Stor variasjon i systematisk klinisk vurdering o BT blir målt i noen grad o Ikke målt puls, resp.frekvens Oppgaveorienterte helsearbeidere Fordeling av pasienter og kompetanse hos helsearbeiderne

32 Fase 2: Kartlegge implementering av utdanningsprogrammet og nye rutiner I arbeidshverdagen OBSERVASJON FOKUSGRUPPEINERVJU Helsearbeidere Foreløpige funn: Hensikten med prosjektet er uklart Tilfeldig informasjon om prosjektet Positivt med utstyrssekk og akutt-bag Kursdag Kompendium Simulering som læringsmetode Lite tid til gjennomføring i en travel hverdag Hadde vi vært på et akuttmottak og pasienten bare hadde men det er jo så ullent når vi får kommet Jeg inn tror så det hadde skal bli vi nok veldig i enda større grad måttet informasjon om alt mulig. Slik at vi tenke ABCDE. bra, Vi er ingen akutt avdeling. Det er svært får beskjed Jeg så synes lenge om at at som dette prosjektet de som prosjektet er et veldig sjelden ikke at vi kommer til å få bruk for dette det er nok handler flott har om prosjekt vært på dette her, dersom kurset får og at vi det alle blir slik at vi heller i en private situasjoner vi har behov for å dette. Så det er arbeider kan god mot gjøre nok info. samme det skikkelig Slik at vi mål. Det og er det jo blir gjort bra at vi ikke kan står dette, i blinde men og tanken ikke er god med dette og ikke slik noe det med fungerer. det og at det ikke bare hvordan vet vi renner hva skal vi tenke ut skal i sanden gjøre er bra. Men jeg vet ikke om det kommer til å bli skikkelig implementert hos alle heller.

33 Videre Fase 1: Kartlegge status førintervensjon Fase 2: Kartlegge implementering av utdanningsprogrammet og nye rutiner I arbeidshverdagen Fase 3: Kartlegge hva implementeringen fører til ift oppdagelse av forverring av tilstand hos pasientene Følge prosjektet i alle fasene Være en aktiv part i evaluering av prosjektet Gi tilbakemelding til praksisfelt og deltakere underveis i prosjektet Diskutere konkrete endringer og tiltak

34 Forutsetninger for å delta Forankret i ledelsen Ledelsesdrevet med egne ressurssykepleiere i virksomhetene Driftes som interkommunalt kompetanseprogram Pasientene er registrert med diagnose, medisinbruk, normale vitale mål, fysisk og psykisk funksjon i EPJ Tilgang på medisinsk teknisk utstyr Tavlemøter med definert rutine for bruk Refleksjon settes i system Ressurssykepleierne har gjennomført «train the trainers» kurs Ressurssykepleierne deltar i nettverk hos USHT for faglig påfyll og erfaringsutveksling

35 Forutsetninger etterhvert Kompetanseprogrammet settes inn i årsplan og intern undervisningsplan Arbeidsverktøy integreres i fagsystem Rutiner tilpasses lokalt og integreres i kommunens kvalitetssystem Faste midler i budsjett for kurs og medisinske forbruksvarer

36 Pilot frem til og med februar 2018 Videre fremdrift oppstart april 2018