Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
|
|
- Sebastian Holt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold
2 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?
3
4
5
6 Spørsmål Hvilke tiltak kunne forhindret dette? Hva forventer sjefen din at du skal gjøre i liknende tilfeller? Når ringer vi lege, og hva sier vi? Hvordan dokumenterer du kliniske tegn?
7
8
9
10
11 MEWS = 6
12
13 ALERT A - Acute L - Lifethreatening E - Events R - Recognition and T - Treatment
14 ALERT- konseptet Kurs 7-8 timer Standardisert kursinnhold ABCDE teori og praktiske øvelser Egen lærebok Verktøy for vurdering av pasienten (MEWS) og for kommunikasjon (ISBAR) Opplæring av instruktører til å gjennomføre kursene
15
16 ISBAR I- Identifikasjon S- Situasjon jeg ringer fordi jeg har målt disse verdiene, rr-25, BT 95/60, puls 105, temp 37,9.. B- Bakgrunn diagnoser kort referat av sykehistorien til nå. A- Analyse Jeg er bekymret, pasienten er forverret pasienten er ustabil., jeg tror problemet er. R- Råd Hva mener du jeg skal gjøre..hva skal jeg observere? Når vil du at jeg skal ta kontakt igjen?
17 Pasientsikkerhetstiltak ALERT (acute life-trathening events recognition and treatment) MEWS (modified early warning score) Beskrivelse av iverksatte tiltak Dagskurs gjennomført for sykepleiere/ hjelpepleiere. Observasjonskompetanse, ABCDE. Teori og simulering. E-læring Benyttes til observasjon av pasienter > 18 år. Felles hovedkurve med MEWSdokumentasjon I bruk fra 2010 Prevalensmålinger / etterlevelse av MEWS Oktober % Mars % Prosedyrer, BHP for observasjon av inneliggende pasienter. Track and trigger ISBAR Ledelsesforankret Table-Top prosjekt 2011/2012 med fokus på å repetere ALERT EK, BHP i DIPS, BHP og lommekort med retningslinjen Metode for sikker muntlig kommunikasjon Adm. direktør ALERT-simulering Teoretisk presimulering Praktisk simulering
18 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?
19 Problemstillingen valgets kval Hva kan forklare ulik praksis i forebygging av risiko hos voksne pasienter ved bruk av Modified Early Warnig Score (MEWS)?
20 Dette ønsket jeg svar på I hvilken grad og på hvilken måte blir verktøyet MEWS benyttet i kliniske observasjoner av pasienter i SØ? I hvilken grad benyttes MEWS som et track and trigger -system i SØ? Hva kan årsakene være til variasjon i bruk av MEWS?
21 Forutsetninger Hindringer Felles forståelse Oppmerksomhet Dokumentasjon Vilje Lojalitet Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Manglende tverrfag forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje Rådata intervjuer og spørreskjema Rådata intervjuer og s
22
23 Felles forståelse Legene ser alltid på målingene på visitten. Vi har fått tilbakemelding om at det faktisk er fulgt opp med målinger. Her er det bra! Legene etterspør MEWS ABCDE burde vært helt essensielt, alfa og omega, uavhengig av pasienter og diagnoser. Kan ikke huske at dette var fokus på grunnutdanningen Ja, eller å se risikoen da, med MEWS blir pasienten mer sånn risikovurdert Tror ledelsen har litt med dette å gjøre, at de er tydelig på at dette er viktig. Peser litt på det! Ledelsen må ta ansvar, for de gode rutinene
24 Teamarbeid avhenger av at både leger og øvrig personell samarbeider om felles mål, kommuniserer og jobber sammen for å forbedre seg. Spesifisere målsetninger for å oppnå bedre teamarbeid og hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bør vektlegges.
25 Oppmerksomhet Nå tenker vi ikke over det (mews) vi bare gjør det, det er bare å komme inn i den rutinen Tror det er lettere å få det inn i rutinene når man gjør det (MEWS) på alle Veldig varierende hva man har fokus på avdelingene Tror vi må ha runder hele tiden, for å holde fokus
26 Lav grad av etterlevelse av MEWS og ISBAR, mulige årsaker: frivillig å måle MEWS mangel på engasjement hos legene, også turnus/lis, som ikke var tilstrekkelig informert om tiltaket og var lite familiære med betydning av MEWS/ISBAR den umiddelbare varslingen til leger (etter MEWS retningslinjene) ble hindret av etablerte rutiner
27 ger Hindringer tåelse omhet asjon varlighet ring nn Manglende tverrfaglig forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje er og spørreskjema Rådata intervjuer og spørreskjema
28 Manglende tverrfaglig forankring Det er ikke lett å få med seg de andre Manglende forankring hos lederen i sengeposten og lederen som pådriver Arbeidsbelastning Dårlig bemanning, korridorpasienter, Press på mange pasienter Tenker på arbeidsmengden, det blir ofte brannslukking Pasientene har jo ikke en diagnose i dag, men de kan ha syv-åtte diagnoser, så det å ha oversikt er viktig
29 Hindringer forts. Arbeidsbelastning og liten pasienttid Tenker på arbeidsmengden, det blir ofte bare tid til brannslukking Motstand og endringstretthet Det er mye omgjøringer hele tiden, og mye blir trykket ned over oss, ting vi skal gjøre
30 Felles opplæring og simuleringstrening bør foregå på tvers av profesjoner og team (Salas m.fl. i Aase 2010)
31 Ikke tilstrekkelig informasjon Mangel på engasjement hos legene Umiddelbare varslingsrutiner må tilpasses MEWS kriterier for tilkalling (Ludikhuize et.al. 2011)
32
33 Pasientsikkerhet har mye med det kliniske blikket å gjøre, det at pasientene får den hjelpen han trenger, og at vi ser det når han blir dårligere. At vi prøver å stoppe sykdomsutviklingen så tidlig som mulig
34 Faglig forsvarlig virksomhet Tradisjonelt sterk Fremdels ganske svak Den profesjonelle selvråderetten (Helsepersonell som individ og som profesjonsgruppe) Eksisterer denne kontakten? Organisasjonens læring (Jf. Krav om internkontrollforskrift i lovgivningen)
35 Resymé og konklusjon Forutsetninger og hindringer Individuelle og organisatoriske årsaker MEWS som kvalitetsindikator Forankring krever oppmerksomhet
36 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?
37
38
39 ALERT og MEWS i et framtidsperspektiv Bare for spesialisthelsetjenesten? Kommunehelsetjenesten utdanner nå sine instruktører, sentralt for å bygge kompetanse, øke generalistkompetansen Aktuelt og relevant også for samhandlingsreformen!
40
41 Takk for oppmerksomheten!
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk
DetaljerKort om ProACT: 1 Innledning
Kort om ProACT: 1 Innledning Den norske helsetjenesten er svært god. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere opplever utfordringer på flere felt etter
DetaljerStyresak Status ProAct og PedSafe
Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets
DetaljerTidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen
DetaljerALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold
ALERT- modell for kompetanseheving Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet ALERT i Østfold Veien videre Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet
DetaljerHva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD
Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD KAD-forum Bodø 26.11.14 Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Øyeblikkelig hjelp døgnopphold en del av samhandlingsreformen Helse-
DetaljerKompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter
Pasientsikkerhetsvisitter Sykehuset Østfold 2016 Leveregler i Sykehuset Østfold 1. Vi omgås pasienter, pårørende og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger
DetaljerI trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten
I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende,
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerStandardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
DetaljerSatsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet
Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten
DetaljerTidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic Teamleder: Sylvia Aastad og Gunhild Grimstad-Kirkeby. Måleansvarlig: Miljana
DetaljerHvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for
Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for sykepleie Standardisering og fleksibilitet Senger & Poliklinikk
DetaljerNasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS
Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1
DetaljerDØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN
DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN Høstkonferansen Bodø, 11 Oktober Prosjektleder: Elin Johansen, Teammedlem: Ann Margitt Aaker DØNNA OMSORGSENTER
DetaljerMasteroppgave. Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter. Anne Kristin Ihle Melby
Masteroppgave Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter Utarbeidet av: Anne Kristin Ihle Melby Fag: Mastergrad i organisasjon og ledelse Avdeling: Avdeling
DetaljerTid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig
1 Tid Programpost Innleder 08.00 08.30 Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig postere 08.30 08.50 Velkommen Anne-Grete Skjellanger, leder av pasientsikkerhetsprogrammet 08.50 09.00 Introduksjon
DetaljerSamarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser
Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10
DetaljerPilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling
Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling August 2016 September 2017 04.03.2019 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Disposisjon Informasjon om avdelingen Prosjektorganisering Gjennomgang av
DetaljerNSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang
NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,
DetaljerDEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25
5 Forord... 13 Introduksjon... 15 Karina Aase Begreper... 15 Nasjonale trekk... 17 Regionale trekk... 19 Spesialisthelsetjeneste versus kommunale helsetjenester... 21 Fremtidige forskningsbehov... 21 Bokas
DetaljerIntroduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer
5 Introduksjon... 13 Karina Aase Begreper... 13 Nasjonale trekk... 15 Regionale trekk... 17 Spesialisthelsetjeneste versus kommunale helsetjenester... 18 Fremtidige forskningsbehov... 19 Bokas struktur...
DetaljerHva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?
Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres? Anne-Grete Skjellanger Sekretariatsleder /avdelingsdirektør I trygge hender 24/7, Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet: «Vern mot unødig
DetaljerLederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag
Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013
DetaljerEndringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer
Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Nasjonalt topplederprogram Tove Elise Johansen Helse Fonna HF Haugesund, høsten 2015 DISPOSISJON: 1. Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerSamhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten
Marianne Storm, Professor NAVN, tittel Helsevitenskapelige fakultet Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten marianne.storm@uis.no 13. november 2018 Marianne.storm@uis.no Samhandling og overføringer
DetaljerTo prosjekter hånd-i-hånd
To prosjekter hånd-i-hånd Kari Os, USH Akershus Tilpasning og utprøving av kompetansekonseptet «ALERT» til kommunehelsetjenesten Elisabeth Østensvik, USH Østfold Helsehus Sykehus Sykehjem sykehjemslege
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF
Pasientsikkerhetsvisitter Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF Praktisk og teoretisk fundament for ledelse av pasientsikkerhet ved NLSH Lokal tilpasning av internasjonale Pasientsikkerhetsprogram
DetaljerRisikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk
Handlingsplan for lukking av avvik og forbedringsområder etter en intern revisjon av intern styring og kontroll av det arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ i perioden
DetaljerDelprosjekt Kontinuerlig forbedring
Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter
DetaljerÅ ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?
Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerFra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen
Fra legevakt og palliasjon til Helsehus Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor kommunene tillegges flere og nye
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 23.10.2014 Sak nr: 056/2014 Sakstype: Orienteringssak Pasientsikkerhetsarbeidet med særlig fokus på pasientsikkerhetskulturen Hensikt med saken I møtet 19.06.14 fattet
DetaljerKompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, Anne Gjengedal Sunde og Torunn Strømme Dagens scenarie Briefing, hva og hvordan, Selve
DetaljerStatus for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus
Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerVelkommen til samling 3
Velkommen til samling 3 Læringsnettverk for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost Lillestrøm 10. september Tid Programpost Innleder 09.00 10.00 Registrering og oppheng av postere 10.00
DetaljerKvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak
Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet
DetaljerLedelse av pasientsikkerhet ved bruk av Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Ass. adm. direktør/ medisinsk direktør NLSH
Ledelse av pasientsikkerhet ved bruk av Pasientsikkerhetsvisitter Barthold Vonen Ass. adm. direktør/ medisinsk direktør NLSH Sak 42/2010 16. sept 2010 1. Styret slutter seg til innholdet i arbeidet med
DetaljerMobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
DetaljerØkt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.
Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital
DetaljerSeksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie
Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerSAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester
SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester UiO + OsloMet Øvelse Oslo mai 2018 1 BEST BEDRE OG SYSTEMATISK TEAMTRENING Hammerfest sykehus 2018 2 ALTA
DetaljerAkuttkjeden Telemark. «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord
Akuttkjeden Telemark «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord Telemark, Faktagrunnlag Innbyggere 2017: 173.307 15 299 km2, 18 kommuner, 2 akuttmottak,
DetaljerImplementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
DetaljerRutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold
Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde
DetaljerForbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerPå ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell
Prosjektperiode 18.10.12 16.06.13 Sluttrapport juni 2013 På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
DetaljerHvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS
Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern 2 3 Hvordan øke vaksinasjonsdekningen? 75% Foto: Google Art Project
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Solrun Elvik, seniorrådgiver/prosjektleder, sekretariatet for Pasientsikkerhetsprogrammet. Omsorgskonferansen 2016 i Molde Primum non nocere Fremfor alt ikke skade»
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter. Adm. dir. Einar Magnus Strand
Pasientsikkerhetsvisitter 1 Adm. dir. Einar Magnus Strand Organisasjonskart Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 2 Innhold
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerOrkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
DetaljerJoint Action Trygg Kirurgi ved HDS
Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp
DetaljerNår minuttene teller
Når minuttene teller Hvordan vedlikeholder operasjonssykepleiere kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer? Masterstudie av Annette Odden Thorsrud og Linda Malmedal, desember 2017 Plan for presentasjon
DetaljerSamhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling
Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede
DetaljerUtviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10
Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
DetaljerBåde i hode og sekk. - den kompetente sykepleieren i hjemmetjenesten i Tromsø
Rapport publisert 11. mai 2015 Både i hode og sekk - den kompetente sykepleieren i hjemmetjenesten i Tromsø Kartlegging og observasjoner ved akutt sykdom og uavklarte tilstander hos pasienter i hjemmetjenesten
DetaljerAgenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Onsdag 10. mai 2017 kl. 10.00-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 0201 Ordstyrer: Geir Bukholm, leder av fagrådet Tid Sak Ansvar
DetaljerPresentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)
Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og
DetaljerStyresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF
Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 17.01.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål 2016 - evaluering av måloppnåelse ved
DetaljerVedvarende forbedringer og spredning
Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 Forebygging av fall og fallskader Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter
DetaljerDagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.
Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerSU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV
SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerHva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås
Hva jeg lærte på 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ellen T Deilkås 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ca 5000 deltagere, hovedsakelig fra USA
DetaljerRisikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk
Handlingsplan for lukking av avvik og forbedringsområder etter en intern revisjon av intern styring og kontroll av det arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ i perioden
DetaljerSertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold
Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene
DetaljerGode overganger mellom sykehus og kommunene
Gode overganger mellom sykehus og kommunene..så langt og veien videre. Erfaringskonferanse 9. januar 2019 Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Else Ørstavik Hollund Fagsjef
DetaljerHvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester
Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende og fore byggende arbeid i sykehus og helsetjenester HPH bidrar til å gi en overordnet struktur både for
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015
ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015 Søknad om samhandlingsmidler fra Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold. 1. oktober 2014 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innledning...
DetaljerAlternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF
Alternativ forside Laila Nemeth, Helse Fonna HF Bakgrunn Stor økning i påtrykk medisinske pasienter Erkjennelse-begrensede ressurser nå og i framtida Utvikling på at alle skal gjøre alt Utvikling større
DetaljerLangsiktig mål for SSHF
for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig
Detaljer3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens
Detaljer«Prosjekt Hoftepost»
«Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for
DetaljerSAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar orienteringen om implementering av pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
Detaljer- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E
OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E
DetaljerPasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?
1 Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap Studieretning smerte og palliasjon 2016 Tone Inga Braseth
DetaljerStyresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
DetaljerHvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?
Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,
DetaljerMetoderapport fokusgruppeintervju:
Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer
DetaljerMedisinsk simulering
Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk
DetaljerSAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 048 2014 STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET 2014-2017 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar justert strategi for kvalitet
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerNasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi
Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost 1 2 Enhet: Bakgrunn To urologiske sengepost med 17 og 18 senger og en mottaksenhet Hvor stor er utfordringen: Risikopasienter
DetaljerVelkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019
Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019 Praktisk informasjon Program for dagen Oppsummering ressursnettverk 1 Spørsmål 1 Hva finnes av ferdighetstrening og
DetaljerKva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)
Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er
DetaljerDøgnopphold øyeblikkelig hjelp
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene
Detaljer