Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score"

Transkript

1 Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold

2 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

3

4

5

6 Spørsmål Hvilke tiltak kunne forhindret dette? Hva forventer sjefen din at du skal gjøre i liknende tilfeller? Når ringer vi lege, og hva sier vi? Hvordan dokumenterer du kliniske tegn?

7

8

9

10

11 MEWS = 6

12

13 ALERT A - Acute L - Lifethreatening E - Events R - Recognition and T - Treatment

14 ALERT- konseptet Kurs 7-8 timer Standardisert kursinnhold ABCDE teori og praktiske øvelser Egen lærebok Verktøy for vurdering av pasienten (MEWS) og for kommunikasjon (ISBAR) Opplæring av instruktører til å gjennomføre kursene

15

16 ISBAR I- Identifikasjon S- Situasjon jeg ringer fordi jeg har målt disse verdiene, rr-25, BT 95/60, puls 105, temp 37,9.. B- Bakgrunn diagnoser kort referat av sykehistorien til nå. A- Analyse Jeg er bekymret, pasienten er forverret pasienten er ustabil., jeg tror problemet er. R- Råd Hva mener du jeg skal gjøre..hva skal jeg observere? Når vil du at jeg skal ta kontakt igjen?

17 Pasientsikkerhetstiltak ALERT (acute life-trathening events recognition and treatment) MEWS (modified early warning score) Beskrivelse av iverksatte tiltak Dagskurs gjennomført for sykepleiere/ hjelpepleiere. Observasjonskompetanse, ABCDE. Teori og simulering. E-læring Benyttes til observasjon av pasienter > 18 år. Felles hovedkurve med MEWSdokumentasjon I bruk fra 2010 Prevalensmålinger / etterlevelse av MEWS Oktober % Mars % Prosedyrer, BHP for observasjon av inneliggende pasienter. Track and trigger ISBAR Ledelsesforankret Table-Top prosjekt 2011/2012 med fokus på å repetere ALERT EK, BHP i DIPS, BHP og lommekort med retningslinjen Metode for sikker muntlig kommunikasjon Adm. direktør ALERT-simulering Teoretisk presimulering Praktisk simulering

18 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

19 Problemstillingen valgets kval Hva kan forklare ulik praksis i forebygging av risiko hos voksne pasienter ved bruk av Modified Early Warnig Score (MEWS)?

20 Dette ønsket jeg svar på I hvilken grad og på hvilken måte blir verktøyet MEWS benyttet i kliniske observasjoner av pasienter i SØ? I hvilken grad benyttes MEWS som et track and trigger -system i SØ? Hva kan årsakene være til variasjon i bruk av MEWS?

21 Forutsetninger Hindringer Felles forståelse Oppmerksomhet Dokumentasjon Vilje Lojalitet Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Manglende tverrfag forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje Rådata intervjuer og spørreskjema Rådata intervjuer og s

22

23 Felles forståelse Legene ser alltid på målingene på visitten. Vi har fått tilbakemelding om at det faktisk er fulgt opp med målinger. Her er det bra! Legene etterspør MEWS ABCDE burde vært helt essensielt, alfa og omega, uavhengig av pasienter og diagnoser. Kan ikke huske at dette var fokus på grunnutdanningen Ja, eller å se risikoen da, med MEWS blir pasienten mer sånn risikovurdert Tror ledelsen har litt med dette å gjøre, at de er tydelig på at dette er viktig. Peser litt på det! Ledelsen må ta ansvar, for de gode rutinene

24 Teamarbeid avhenger av at både leger og øvrig personell samarbeider om felles mål, kommuniserer og jobber sammen for å forbedre seg. Spesifisere målsetninger for å oppnå bedre teamarbeid og hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bør vektlegges.

25 Oppmerksomhet Nå tenker vi ikke over det (mews) vi bare gjør det, det er bare å komme inn i den rutinen Tror det er lettere å få det inn i rutinene når man gjør det (MEWS) på alle Veldig varierende hva man har fokus på avdelingene Tror vi må ha runder hele tiden, for å holde fokus

26 Lav grad av etterlevelse av MEWS og ISBAR, mulige årsaker: frivillig å måle MEWS mangel på engasjement hos legene, også turnus/lis, som ikke var tilstrekkelig informert om tiltaket og var lite familiære med betydning av MEWS/ISBAR den umiddelbare varslingen til leger (etter MEWS retningslinjene) ble hindret av etablerte rutiner

27 ger Hindringer tåelse omhet asjon varlighet ring nn Manglende tverrfaglig forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje er og spørreskjema Rådata intervjuer og spørreskjema

28 Manglende tverrfaglig forankring Det er ikke lett å få med seg de andre Manglende forankring hos lederen i sengeposten og lederen som pådriver Arbeidsbelastning Dårlig bemanning, korridorpasienter, Press på mange pasienter Tenker på arbeidsmengden, det blir ofte brannslukking Pasientene har jo ikke en diagnose i dag, men de kan ha syv-åtte diagnoser, så det å ha oversikt er viktig

29 Hindringer forts. Arbeidsbelastning og liten pasienttid Tenker på arbeidsmengden, det blir ofte bare tid til brannslukking Motstand og endringstretthet Det er mye omgjøringer hele tiden, og mye blir trykket ned over oss, ting vi skal gjøre

30 Felles opplæring og simuleringstrening bør foregå på tvers av profesjoner og team (Salas m.fl. i Aase 2010)

31 Ikke tilstrekkelig informasjon Mangel på engasjement hos legene Umiddelbare varslingsrutiner må tilpasses MEWS kriterier for tilkalling (Ludikhuize et.al. 2011)

32

33 Pasientsikkerhet har mye med det kliniske blikket å gjøre, det at pasientene får den hjelpen han trenger, og at vi ser det når han blir dårligere. At vi prøver å stoppe sykdomsutviklingen så tidlig som mulig

34 Faglig forsvarlig virksomhet Tradisjonelt sterk Fremdels ganske svak Den profesjonelle selvråderetten (Helsepersonell som individ og som profesjonsgruppe) Eksisterer denne kontakten? Organisasjonens læring (Jf. Krav om internkontrollforskrift i lovgivningen)

35 Resymé og konklusjon Forutsetninger og hindringer Individuelle og organisatoriske årsaker MEWS som kvalitetsindikator Forankring krever oppmerksomhet

36 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

37

38

39 ALERT og MEWS i et framtidsperspektiv Bare for spesialisthelsetjenesten? Kommunehelsetjenesten utdanner nå sine instruktører, sentralt for å bygge kompetanse, øke generalistkompetansen Aktuelt og relevant også for samhandlingsreformen!

40

41 Takk for oppmerksomheten!

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk

Detaljer

Kort om ProACT: 1 Innledning

Kort om ProACT: 1 Innledning Kort om ProACT: 1 Innledning Den norske helsetjenesten er svært god. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere opplever utfordringer på flere felt etter

Detaljer

Styresak Status ProAct og PedSafe

Styresak Status ProAct og PedSafe Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets

Detaljer

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen

Detaljer

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold ALERT- modell for kompetanseheving Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet ALERT i Østfold Veien videre Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet

Detaljer

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD KAD-forum Bodø 26.11.14 Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Øyeblikkelig hjelp døgnopphold en del av samhandlingsreformen Helse-

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter Sykehuset Østfold 2016 Leveregler i Sykehuset Østfold 1. Vi omgås pasienter, pårørende og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger

Detaljer

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende,

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten

Detaljer

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic Teamleder: Sylvia Aastad og Gunhild Grimstad-Kirkeby. Måleansvarlig: Miljana

Detaljer

Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for

Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for sykepleie Standardisering og fleksibilitet Senger & Poliklinikk

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1

Detaljer

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN Høstkonferansen Bodø, 11 Oktober Prosjektleder: Elin Johansen, Teammedlem: Ann Margitt Aaker DØNNA OMSORGSENTER

Detaljer

Masteroppgave. Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter. Anne Kristin Ihle Melby

Masteroppgave. Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter. Anne Kristin Ihle Melby Masteroppgave Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter Utarbeidet av: Anne Kristin Ihle Melby Fag: Mastergrad i organisasjon og ledelse Avdeling: Avdeling

Detaljer

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig 1 Tid Programpost Innleder 08.00 08.30 Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig postere 08.30 08.50 Velkommen Anne-Grete Skjellanger, leder av pasientsikkerhetsprogrammet 08.50 09.00 Introduksjon

Detaljer

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10

Detaljer

Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling

Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling August 2016 September 2017 04.03.2019 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Disposisjon Informasjon om avdelingen Prosjektorganisering Gjennomgang av

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

DEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25

DEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25 5 Forord... 13 Introduksjon... 15 Karina Aase Begreper... 15 Nasjonale trekk... 17 Regionale trekk... 19 Spesialisthelsetjeneste versus kommunale helsetjenester... 21 Fremtidige forskningsbehov... 21 Bokas

Detaljer

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer 5 Introduksjon... 13 Karina Aase Begreper... 13 Nasjonale trekk... 15 Regionale trekk... 17 Spesialisthelsetjeneste versus kommunale helsetjenester... 18 Fremtidige forskningsbehov... 19 Bokas struktur...

Detaljer

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres? Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres? Anne-Grete Skjellanger Sekretariatsleder /avdelingsdirektør I trygge hender 24/7, Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet: «Vern mot unødig

Detaljer

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013

Detaljer

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Nasjonalt topplederprogram Tove Elise Johansen Helse Fonna HF Haugesund, høsten 2015 DISPOSISJON: 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten Marianne Storm, Professor NAVN, tittel Helsevitenskapelige fakultet Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten marianne.storm@uis.no 13. november 2018 Marianne.storm@uis.no Samhandling og overføringer

Detaljer

To prosjekter hånd-i-hånd

To prosjekter hånd-i-hånd To prosjekter hånd-i-hånd Kari Os, USH Akershus Tilpasning og utprøving av kompetansekonseptet «ALERT» til kommunehelsetjenesten Elisabeth Østensvik, USH Østfold Helsehus Sykehus Sykehjem sykehjemslege

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF

Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF Pasientsikkerhetsvisitter Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF Praktisk og teoretisk fundament for ledelse av pasientsikkerhet ved NLSH Lokal tilpasning av internasjonale Pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk Handlingsplan for lukking av avvik og forbedringsområder etter en intern revisjon av intern styring og kontroll av det arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ i perioden

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen

Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen Fra legevakt og palliasjon til Helsehus Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor kommunene tillegges flere og nye

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.10.2014 Sak nr: 056/2014 Sakstype: Orienteringssak Pasientsikkerhetsarbeidet med særlig fokus på pasientsikkerhetskulturen Hensikt med saken I møtet 19.06.14 fattet

Detaljer

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, Anne Gjengedal Sunde og Torunn Strømme Dagens scenarie Briefing, hva og hvordan, Selve

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Velkommen til samling 3

Velkommen til samling 3 Velkommen til samling 3 Læringsnettverk for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost Lillestrøm 10. september Tid Programpost Innleder 09.00 10.00 Registrering og oppheng av postere 10.00

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Ledelse av pasientsikkerhet ved bruk av Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Ass. adm. direktør/ medisinsk direktør NLSH

Ledelse av pasientsikkerhet ved bruk av Pasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Ass. adm. direktør/ medisinsk direktør NLSH Ledelse av pasientsikkerhet ved bruk av Pasientsikkerhetsvisitter Barthold Vonen Ass. adm. direktør/ medisinsk direktør NLSH Sak 42/2010 16. sept 2010 1. Styret slutter seg til innholdet i arbeidet med

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10. Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester UiO + OsloMet Øvelse Oslo mai 2018 1 BEST BEDRE OG SYSTEMATISK TEAMTRENING Hammerfest sykehus 2018 2 ALTA

Detaljer

Akuttkjeden Telemark. «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord

Akuttkjeden Telemark. «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord Akuttkjeden Telemark «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord Telemark, Faktagrunnlag Innbyggere 2017: 173.307 15 299 km2, 18 kommuner, 2 akuttmottak,

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell

På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell Prosjektperiode 18.10.12 16.06.13 Sluttrapport juni 2013 På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern 2 3 Hvordan øke vaksinasjonsdekningen? 75% Foto: Google Art Project

Detaljer

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Solrun Elvik, seniorrådgiver/prosjektleder, sekretariatet for Pasientsikkerhetsprogrammet. Omsorgskonferansen 2016 i Molde Primum non nocere Fremfor alt ikke skade»

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter. Adm. dir. Einar Magnus Strand

Pasientsikkerhetsvisitter. Adm. dir. Einar Magnus Strand Pasientsikkerhetsvisitter 1 Adm. dir. Einar Magnus Strand Organisasjonskart Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 2 Innhold

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Når minuttene teller

Når minuttene teller Når minuttene teller Hvordan vedlikeholder operasjonssykepleiere kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer? Masterstudie av Annette Odden Thorsrud og Linda Malmedal, desember 2017 Plan for presentasjon

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Både i hode og sekk. - den kompetente sykepleieren i hjemmetjenesten i Tromsø

Både i hode og sekk. - den kompetente sykepleieren i hjemmetjenesten i Tromsø Rapport publisert 11. mai 2015 Både i hode og sekk - den kompetente sykepleieren i hjemmetjenesten i Tromsø Kartlegging og observasjoner ved akutt sykdom og uavklarte tilstander hos pasienter i hjemmetjenesten

Detaljer

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Onsdag 10. mai 2017 kl. 10.00-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 0201 Ordstyrer: Geir Bukholm, leder av fagrådet Tid Sak Ansvar

Detaljer

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 17.01.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål 2016 - evaluering av måloppnåelse ved

Detaljer

Vedvarende forbedringer og spredning

Vedvarende forbedringer og spredning Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 Forebygging av fall og fallskader Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter

Detaljer

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser. Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser

Detaljer

«Snakk om forbedring!»

«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog

Detaljer

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås Hva jeg lærte på 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ellen T Deilkås 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ca 5000 deltagere, hovedsakelig fra USA

Detaljer

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk Handlingsplan for lukking av avvik og forbedringsområder etter en intern revisjon av intern styring og kontroll av det arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ i perioden

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Gode overganger mellom sykehus og kommunene Gode overganger mellom sykehus og kommunene..så langt og veien videre. Erfaringskonferanse 9. januar 2019 Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Else Ørstavik Hollund Fagsjef

Detaljer

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende og fore byggende arbeid i sykehus og helsetjenester HPH bidrar til å gi en overordnet struktur både for

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015

ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015 ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015 Søknad om samhandlingsmidler fra Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold. 1. oktober 2014 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF Alternativ forside Laila Nemeth, Helse Fonna HF Bakgrunn Stor økning i påtrykk medisinske pasienter Erkjennelse-begrensede ressurser nå og i framtida Utvikling på at alle skal gjøre alt Utvikling større

Detaljer

Langsiktig mål for SSHF

Langsiktig mål for SSHF for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar orienteringen om implementering av pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? 1 Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap Studieretning smerte og palliasjon 2016 Tone Inga Braseth

Detaljer

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:

Detaljer

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,

Detaljer

Metoderapport fokusgruppeintervju:

Metoderapport fokusgruppeintervju: Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer

Detaljer

Medisinsk simulering

Medisinsk simulering Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk

Detaljer

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 048 2014 STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET 2014-2017 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar justert strategi for kvalitet

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost 1 2 Enhet: Bakgrunn To urologiske sengepost med 17 og 18 senger og en mottaksenhet Hvor stor er utfordringen: Risikopasienter

Detaljer

Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019

Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019 Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019 Praktisk informasjon Program for dagen Oppsummering ressursnettverk 1 Spørsmål 1 Hva finnes av ferdighetstrening og

Detaljer

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer