Når minuttene teller
|
|
- Bent Isaksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når minuttene teller Hvordan vedlikeholder operasjonssykepleiere kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer? Masterstudie av Annette Odden Thorsrud og Linda Malmedal, desember 2017
2 Plan for presentasjon Introduksjon, hensikt og bakgrunn for studien Begrepene kompetanse, vedlikehold av kompetanse, traumekirurgiske prosedyrer, pasientsikkerhet Metodebeskrivelse Gjennomgang av resultat Diskusjon Konklusjon Forslag til videre forskning
3 Introduksjon 51 sykehus i Norge med akuttfunksjon 9000 pasienter tas i mot som traume Store variasjoner i antall traumer og alvorlighetsgrad nasjonalt Mindre sykehus må sørge for å vedlikeholde kompetanse i traumatologi
4 Hensikt med studien Beskrive hvilken praksis operasjonssykepleiere har for å vedlikeholde kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer.
5 Hvorfor denne problemstillingen? Lite fokus på vedlikehold av kompetanse i traumekirurgiske prosedyrer i egen virksomhet Lav forekomst av alvorlige traumer og traumekirurgiske prosedyrer Kjente på egen usikkerhet Refererte til kurs gjennomført for mange år siden Interesse for traumatologi
6 Forskningsspørsmål Hvordan vedlikeholder operasjonssykepleiere tekniske ferdigheter? Hvor godt forberedt føler operasjonssykepleiere seg? Hvordan erfarer og oppfatter operasjonssykepleiere egne tekniske ferdigheter i traumekirurgiske prosedyrer? Hva ønsker operasjonssykepleiere av trening innen traumekirurgi? Hvordan ser operasjonssykepleiere på egen rolle i traumeteamet?
7 Begrepsavklaring Kompetanse Tekniske og ikke-tekniske ferdigheter Vedlikehold av kompetanse Pasientsikkerhet og pasientsikkerhetskultur Hva sier loven? Traumekirurgiske prosedyrer
8 Kompetanse Definisjon av kompetanse i sykepleie: Inneholder kunnskap, ytelse, praktiske ferdigheter og holdninger (Cowan m.fl 2007) En kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig for en person å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Wevling 2015) Helsepersonelloven: Stilles krav om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp forventet ut fra kvalifikasjoner, hvilket arbeid en gjør og situasjonen en står i (lovdata.no 1999) Nasjonal traumeplan stiller krav til at operasjonssykepleiere skal være trent i traumekirurgiske prosedyrer
9 Kompetanse forts. Operasjonssykepleiere må beherske tekniske og ikke-tekniske ferdigheter Funksjonsbeskrivelsen understreker plikten til å holde seg faglig oppdatert. Handlingsreportoar: ferdigheter som utøves i praksis: rasjonelle ferdigheter, samhandlingsferdigheter og tekniske ferdigheter. Traumesituasjoner er ikke dagligdags for de fleste, men lovverket er klart på at kompetanse skal erverves og vedlikeholdes for å utøve sitt yrke som operasjonssykepleier.
10 Vedlikehold av kompetanse hva sier teorien? Jo sjeldnere en gjør prosedyrer, jo oftere må en øve på dem. Gjelder særlig prosedyrer som skal utøves i raskt tempo og med høy nøyaktighet. Stress gir dårligere kvalitet. Øvelse reduserer stress Teamtrening i traumekirurgi virker.
11 Kriterier for traumealarm En potensielt hardt skadd pasient vurdert etter kriterier som fysiologisk påvirkning, anatomisk skadeomfang, skademekanisme eller andre faktorer som øker risikoen for skade. Traumeteam: Spesialiserte team med kvalifisert og trent personell som har klare roller ved mottak av pasienter med potensielt alvorlig skade (Nasjonal kompetansetjeneste for Traumatologi 2016).
12 Traumekirurgiske prosedyrer Nasjonal traumeplan: Alle personellgrupper bør gjennomføre traumetrening minst en gang pr år. Innlegging av thoraxdren Thoracotomi Veneblottlegging Peritoneal lavage Laparotomi Pericardioscentese Suturering, bandasjering og stabilisering av frakturer. (Nasjonal traumeplan)
13 Pasientsikkerhet Pasienten skal ikke utsettes for unødig skade eller risiko som følge av tjenester og behandling fra helsetjenesten (Kunnskapssenteret) Forebygge feil i pasientbehandling (WHO) Pasientsikkerhetsprogrammets mål: redusere pasientskader fremme pasientsikkerhetskultur
14 Pasientsikkerhet forts. Kvalitetsforbedringsarbeid dreies fra individ til system (Kunnskapssenteret) Akuttsituasjoner gir risiko for brudd på pasientsikkerheten (Hesselink mfl. 2016) Dette fordrer gode systemer og kompetansebygging for å oppnå trygghet hos helsepersonell og er avgjørende for pasientsikkerheten (Krogstad mfl.2015)
15 Sikkerhetskultur Dreining. Før: Feil forklares med menneskelig svikt Nå: Systemet ansvarlig for sikkerhetskultur Sikkerhetsledelse: Klinikere er tilpasningsdyktige, ting går som regel bra. Likevel må effektiv sikkerhetsledelse ha fokus og bruke ressurser for å sikre kvalitet i hele systemet. (Hollnagel m.fl 2015)
16 Metode Kvalitativ metode Gruppeintervju og individuelle intervju 19 personer ved tre sykehus Resultat presenteres i en kvalitativ innholdsanalyse
17 Resultat to hovedkategorier Ved å ta ansvar selv Ved at arbeidsgiver tilrettelegger forbereder seg mentalt for å ha interne prosedyrer lærer av hverandre for internundervisning rydder og har oversikt over utstyr for obligatoriske kurs tilpasser seg situasjonen for eksterne kurs overfører daglige situasjoner har trygghet i sin funksjon
18 Resultat hva svarte de? Operasjonssykepleieres ansvar Ved mentalt å forberede seg Ved å lære av hverandre Ved å rydde og ha oversikt over utstyr Ved å tilpasse seg situasjonen Ved å overføre daglige situasjoner Ved å ha trygghet i sin funksjon/rolle i teamet
19 Operasjonssykepleieren tar ansvar selv «At jeg er mentalt forberedt? Jeg kan ikke forberede meg så mye mer enn det, må bare håpe på at jeg takler det den dagen jeg står der» (mentalt forberede seg) «Vi jobber sammen to og to, og hvis jeg jobber sammen med noen som er mer uerfaren enn meg, føler jeg veldig på ansvaret. Det kan være litt tungt» (lære av hverandre) «Jeg tenker at hvis jeg finner den akuttbrikken og får frem den så klarer vi det. Men jeg har aldri prøvd det» Jeg har aldri vært med på å bruke det, men det ligger nå der» (rydde og ha oversikt over utstyr)
20 Operasjonssykepleieren tar ansvar selv forts. «Det er viktig å vite at det er ulike måter fra gang til gang. Det kan være pasientavhengig eller operatøravhengig» «Vi må tolke hver eneste situasjon der nede vi» (tilpasse seg situasjonen) «Du kan jo få akutte blødninger under en vanlig operasjon også, så selv om vi ikke har så mye traumer så får du likevel en liten øvelse i at det plutselig er en blødning og du må laparotomere», «Jeg synes det gikk greit, og jeg er sjeleglad for at jeg fikk vært med på den ulykken, man får en ilddåp i hva man kan og ikke kan» (overføre daglige situasjoner) «Vi hjelper til med en gang vi, vi står ikke og venter på at noen skal geleide oss», Vi har jo en litt observerende rolle sånn i utgangspunktet hvis vi ikke skal inn med instrumenter og åpne og Jeg føler meg veldig trygg på hva mitt arbeidsfelt er», «Vi skal ikke redde liv, vi er ikke anestesisykepleiere, vi er operasjonssykepleiere» (trygghet i sin funksjon)
21 Resultat forts. Arbeidsgivers tilrettelegging Ved å ha interne prosedyrer Ved internundervsning Ved å ha obligatoriske kurs Ved eksterne kurs
22 Arbeidsgivers tilrettelegging «Vi har et kort som henger der nede, og hvis noen er nye og usikre så kan de gå og trekke det kortet, og da står det helt spesifikt hva som er vårt ansvar» (Ha interne prosedyrer) «Hvis vi tar opp ting vi lurer på, så har vi undervisning på torsdags morgen hvor vi kan få lov til å se på utstyr hvis vi ønsker det» «Man ser jevnlig over prosedyrene og utstyret» «Men det er jo ikke en praktisk øvelse» (internundervisning)
23 Arbeidsgivers tilrettelegging forts. «Etter det kurset (KITS) følte jeg at jeg hadde en helt annen kompetanse enn jeg hadde på forhånd fordi ting ble systematisert» «Det er jo mest at det kommer scenarioer med thoraxdren og den type ting. De vanligste» (obligatoriske kurs) «Jeg har vært så heldig at jeg har fått vært på kurs på Sessvollmoen, på DSTC-kurs, men det er lenge siden det også» «Med jevnlig øvelse til jeg tro at du kanskje klarer å sette deg tilbake igjen i de her simuleringssettingene hvor du blir såpass drillet at du vet hvor de er i letingen av blødninger» (eksterne kurs)
24 Diskusjon: Hvem har ansvaret? Helsepersonelloven: virksomhetene må sørge for å etablere organisatoriske og systemiske tiltak for at helsepersonell er faglig oppdatert og kan utøve forsvarlig helsehjelp som forventet (Lovdata.no) Nasjonal Traumeplan stiller krav til at helsepersonell skal trene jevnlig på prosedyrer Pasientsikkerhetsprogrammets hovedformål er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten
25 Hvem har ansvaret forts Regelverket er klart: Ansvaret ligger hos sykehusene. Studien avdekker at kravene ikke tilfredsstilles Funn i denne studien viser at ansvaret overlates til den enkelte
26 Konklusjon Operasjonssykepleierne tar hovedsakelig ansvaret selv for vedlikehold av kompetanse Det trenes ikke systematisk Å overføre erfaring, bruke hverandre og å tilpasse seg er viktige egenskaper hos operasjonssykepleierne «Det går som regel bra»
27 Hva tenker vi om beredskap? Er det for kostbart å opprettholde traumatologisk beredskap ved alle 51 sykehus som har akuttfunksjon? Hva med nærhet til behandlingssted og retten til lik behandling? Er det en kalkulert risiko å bosette seg i distrikt?
28 Forslag til videre tiltak Større kartlegging og forskning av hva som gjøres på ulike sykehus Standardiserte forløp og simulering for teamtrening i traumekirurgiske prosedyrer for leger og operasjonssykepleiere.
29 Betydning for klinisk sykepleie Helsevesenet er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet Pasienten er opptatt av å få den beste behandling Studien setter fokus på manglende systematisk trening i traumekirurgiske prosedyrer hos operasjonssykepleiere Arbeidsgiver må se sitt ansvar for å etterfølge krav som er satt Studien kan brukes til økt fokus på vedlikehold av kompetanse for operasjonssykepleiere
30 Spørsmål? Takk for oss
Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger
Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Hele kjeden Nødmeldetjeneste Førstehjelp Akuttsykehus Ambulanse tjeneste Lokal lege i
DetaljerNy nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015
Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015 Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Elisabeth Jeppesen Prosjektkoordinator, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi
DetaljerNasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet
Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet NGF Veileder i fødselshjelp 2019 Gardermoen 08.01.19 Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn LTJ 1 Fylkesmannen og Statens
DetaljerKompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover
Kompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover BEST nettverksmøte Bergen 2013 Terje Lillegård Traumekoordinator HN Kompetanse kommer av latin competentia, og refererer til «å kunne noe», «å være i stand
DetaljerStatus for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus
Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (
DetaljerRett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.
Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,
DetaljerRevisjon nasjonal traumeplan
Revisjon nasjonal traumeplan Torben Wisborg Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Professor II, UiT Anestesilege Finnmarkssykehuset, Hammerfest Nasjonale medisinske kompetansetjenester Skal
DetaljerPresentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket
Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket Programmets 3 hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerREVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF
REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE 2016 Styremøte Helse Midt-Norge RHF 4.5.17 Bakgrunn Det interregionale fagdirektørmøtet ga 18. november 2013 Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi
DetaljerRapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012
Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi
DetaljerSjekkliste traumesystem SSHF
Sjekkliste traumesystem SSHF pr. 17. mars 2014 Område SSF Kommentar SSA Kommentar SSK Kommentar Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse Dedikert personell (traumekoordinator, min 50%
DetaljerVedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge
Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i
Detaljeræsculap Kan en medisinstudent redde et liv?
æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus
DetaljerFaglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering
Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt
DetaljerMåling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?
Helse- og omsorgsdepartementet Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør for å bidra til mer åpenhet og læring? Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver Legeforeningens konferanse om pasientsikkerhet
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
Detaljer«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)
«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll
DetaljerEr det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise
Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerTriage i den akuttmedisinske kjede
Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?
DetaljerAkutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.
Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert
DetaljerNy traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus
Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen
DetaljerÅ ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?
Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om
DetaljerPasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Lasse Johnsen Juridisk rådgiver Kvalitetsavdelingen stab HOV Oversikt Rettslige rammer for kvalitet og pasientsikkerhet i kommunens helse-
DetaljerTrafikalt Grunnkurs Førstehjelp
Sammen redder vi liv Trafikalt Grunnkurs Førstehjelp Tone Slåke Leder Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi Godkjenning 7.12.2011 Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi skal: «Koordinere traumesystem
DetaljerKulturundersøkelse om pasientsikkerhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus mai 2012
75% enighet i positive utsagn om pasientsikkerhetskulturen på Lovisenberg Diakonale sykehus Ansatte i kliniske enheter som arbeider >30 timer/uke Respondenter Svarprosent 1108 822 74 % Jeg ville føle meg
DetaljerIvaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset
Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen
DetaljerX X X X X X X. 1 SY-421 forside. Emnekode: SY Emnenavn: Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1
1 SY-421 forside Emnekode: SY - 421 Emnenavn: Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin 1 Dato: 19. desember 2016 Varighet: 0900 1400 Tillatte hjelpemidler: ingen Merknader: Kandidaten
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerVedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst
Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator
DetaljerBEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører
BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører www.practik.no ADMS-CONTROL MÅL MED AKUTTMEDISINSK TRENING I ADMS Redde liv ved å gjøre
DetaljerKunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen
DetaljerER DET GREIT Å MELDE EN KOLLEGA NÅR DU SER FEIL??? AVVIKSSYSTEM
ER DET GREIT Å MELDE EN KOLLEGA NÅR DU SER FEIL??? AVVIKSSYSTEM Grethe Kolloen, Akershus universitetssykehus Anne Wenche Lindboe, Diakonhjemmets sykehus NSH konferanse for kontorfaglig helsepersonell 24.11.17
DetaljerHvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?
Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,
DetaljerIntroduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer
5 Introduksjon... 13 Karina Aase Begreper... 13 Nasjonale trekk... 15 Regionale trekk... 17 Spesialisthelsetjeneste versus kommunale helsetjenester... 18 Fremtidige forskningsbehov... 19 Bokas struktur...
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerOM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE
DET ER IKKE BARE TEKNISK KOMPETANSE SOM ER VIKTIG OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE GURI RASMUSSEN 1 STILLINGSBESKRIVELSE FRA 1892 DET PÅLIGGER OVERSØSTEREN Å BISTÅ VED OPERASJONER, SAMT
DetaljerManglende fokus på operasjonspasienten?
Manglende fokus på operasjonspasienten? NSFLOS, Hell, sept 09 Ida Baklund anestesisykepleier, høgskolelektor og stipendiat Kan alle mennesker bli sykepleier / operasjonssykepleier? Skal alle som vil, kunne
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerKompetansespredningsplan. Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi NKT-Traume
Kompetansespredningsplan Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi NKT-Traume Bestillingen til tjenesten er: Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi: NKT-Traume skal: «Koordinere traumesystem regionalt
DetaljerVideokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no
Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Gilbert M 2 Hagen O 1 Bolle SR 1 1 Nasjonalt senter for telemedisin 2 Akuttmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerSAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester
SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester UiO + OsloMet Øvelse Oslo mai 2018 1 BEST BEDRE OG SYSTEMATISK TEAMTRENING Hammerfest sykehus 2018 2 ALTA
DetaljerMasteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi
Masteroppgaven 2014 Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Bakgrunn Operasjonssykepleie-forskning Lite forskning i forhold til andre disipliner Preget av et
DetaljerUtredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming
Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming Eller hva skjedde etter Tolga-saken? Per-Christian Wandås, seniorrådgiver Mediene Bakgrunn VG oppslag om tre brødre fra Tolga kommune Helhetlig
DetaljerLEDELSESUTFORDRINGER I DE AKUTTMEDISINSKE
LEDELSESUTFORDRINGER I DE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS Helen Brandstorp Nasjonalt senter for distriktsmedisin/ Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš Integrerte tjenester 1 Oversikt og innsikt
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerIS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)
IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerBRUK AV ANESTESISYKEPLEIER I PREHOSPITALT ARBEID EN HEMMELIG TJENESTE? ALNSF FAGKONGRESS 4.SEPT Ellen Marie Lunde, Sykehuset Østfold
BRUK AV ANESTESISYKEPLEIER I PREHOSPITALT ARBEID EN HEMMELIG TJENESTE? ALNSF FAGKONGRESS 4.SEPT. 2015. Ellen Marie Lunde, Sykehuset Østfold Tidligere «prehospitale prosjekt» 2009- oppstart videreutdanning
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerDERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015
Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Postboks 4956 Nydalen 0424 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/6284-3 2015/1157 2 SAC 28. mai 2015 Høring - nasjonal traumeplan
DetaljerSatsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet
Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten
DetaljerFORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018
FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018 Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF Fag- og helsepolitisk avdeling VILKÅR FOR LEDELSE OG ORGANSIERING Resultatmål Verneombud
DetaljerFagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap
Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerKvalitet og samhandling
Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerSTILLINGSBESKRIVELSER
STILLINGSBESKRIVELSER SYKEHUSANSATTE på føde og barselavdelinger. Forslag til stillingsbeskrivelse for barnepleiere / hjelpepleiere / helsefagarbeidere med spesialutdanning i barsel- og barnesykepleiere
DetaljerDEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25
5 Forord... 13 Introduksjon... 15 Karina Aase Begreper... 15 Nasjonale trekk... 17 Regionale trekk... 19 Spesialisthelsetjeneste versus kommunale helsetjenester... 21 Fremtidige forskningsbehov... 21 Bokas
DetaljerHvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten? Legenes forening for kvalitet og pasientsikkerhet, 15.november, Park Inn Gardermoen Foto: Stig Marlon
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten
Foto Morten Wanvik Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Tredje samling - 9.3.2017 Kjersti Valde Kvalitetsrådgiver EFAS Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Det
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter
Pasientsikkerhetsvisitter Sykehuset Østfold 2016 Leveregler i Sykehuset Østfold 1. Vi omgås pasienter, pårørende og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 23.10.2014 Sak nr: 056/2014 Sakstype: Orienteringssak Pasientsikkerhetsarbeidet med særlig fokus på pasientsikkerhetskulturen Hensikt med saken I møtet 19.06.14 fattet
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerLæringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld
Læringsnettverk Ledelse, Østfold 28.1.2016 Ida Waal Rømuld 1 Agenda 1. Om programmet 2. Forbedringsledelse 2 I trygge hender 24/7 25 % reduksjon i pasientskader innen 2018 Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
DetaljerPasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon
Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon Trygghet Kvalitet Respekt Hilde Normann, rådgiver Christian von Plessen, rådgiver Benedikte Dyrhaug Stoknes, leder Regional kompetansetjeneste
DetaljerSammen redder vi liv en nasjonal førstehjelpsdugnad for å øke overlevelsen hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus
Sammen redder vi liv en nasjonal førstehjelpsdugnad for å øke overlevelsen hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Potensialet for å redde flere
DetaljerNasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse
Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn
DetaljerPasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes Ledelsen
DetaljerPraktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering
Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering - og om et implementeringsopplegg ved Sykehusene Sanderud og Reinsvoll Johnny Sandaker rådgiver / simkoordinator Dette skal handle om. Bakgrunn
DetaljerLæringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår
Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår 3. desember 2015 Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Pasientskader 13 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene
DetaljerBetydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er
Betydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er August Bakke Klinikkdirektør, Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus Systemansvarlig Traumesenteret
DetaljerMedisinsk simulering
Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk
DetaljerStatus regionalt traumesystem 2015
Status regionalt traumesystem 2015 Region Helse Sør-Øst Regional traumekoordinator Rannveig Anderson 1 Innhold Status regionalt traumesystem... 1 1.0 Innledning... 3 1.1 Hovedtrekk ved besøkene i 2013...
DetaljerMultisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak
Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin
DetaljerFORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling
FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp et utgangspunkt Forsvarlighets
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerDu koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.
Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav
DetaljerPasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?
Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar? Gunnar Tschudi Bondevik Professor & fastlege Universitetet i Bergen & Uni Research Helse Læringsnettverkssamling Gardermoen 06.09.18 Tema
DetaljerOffentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerKan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson
Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig
DetaljerLæring for bedre beredskap
Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)
FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerArbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret
Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig
DetaljerImplementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerRisten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no
Kommune-BEST: Bedre & systematisk teamtrening Lokale akuttmedisinske team hvordan lykkes? Risten Utsi & Torben Wisborg Stiftelsen BEST Stiftelsen BEST www.bestnet.no Risten Utsi Appr. 1.6% of the Norwegian
DetaljerTilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester
Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september
Detaljer