På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell

Transkript

1 Prosjektperiode Sluttrapport juni 2013 På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell Et samhandlingsprosjekt mellom Sykehuset Østfold HF og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem i Fredrikstad kommune. «For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunene satse på økt generalistkompetanse» 1

2 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN Hva er ALERT? ALERT i kommunehelsetjenesten Forberedelser til prosjektet «På ALERTen» PROSJEKTETS HENSIKT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG MÅLOPPNÅELSE GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Organisering og deltakere Involvering av virksomheter i prosjektet ALERT- instruktørkurs Tilpasning av undervisningsopplegget Instruktørenes rolle Bruk av Modyfied Early Warning Score (MEWS) Observasjonsskjema ved akutt sykdom Etikk Gjennomføring av ALERT-kursene EVALUERING Å være ALERT-instruktør Kursevaluering Journalgransking Spørreundersøkelse ØKONOMI PLAN FOR VIDERE IMPLEMENTERING SØ sin videre rolle Utviklingssenterets rolle Andre anbefalinger Aktuell litteratur Vedlegg 1 Lommekort MEWS og ISBAR Vedlegg 2. Observasjonsskjema ved akutt sykdom

3 1.0 BAKGRUNN 1.1. Hva er ALERT? ALERT er lisensbasert kurskonsept som ble utviklet i Portsmouth Hospital i England på 2000 tallet. ALERT (Acute Life-threatening Events Recognition and Treatment) er et kurs for å øve det kliniske blikket, ved å fokusere på vitale observasjoner og aktuelle tiltak. ALERT kurset er et dagskurs som inneholder et standardisert tverrprofesjonelt undervisningsopplegg med fokus på grunnleggende observasjoner (ABCDE) uavhengig av diagnose. I tillegg inngår opplæring i bruk av et verktøy til risikovurdering og oppdage tidlige tegn på sykdom (modified early warning score MEWS) og opplæring i trygg og sikker kommunikasjon (ISBAR) som viktige elementer i konseptet. ISBAR er brukt i den danske pasientsikkerhetskampanjen og står for Identifikation, Situation, Background, Assesment og Recommandation. Kursdagen inneholder både tradisjonell klasseromsundervisning og case/simuleringstrening. Etikk og valg av riktig behandlingsnivå for pasienter inngår også i konseptet, derav nasjonale retningslinjer for livsforlengende behandling. ALERT i spesialisthelsetjenesten ALERT-konseptet er i utbredt bruk i spesialisthelsetjenesten i England. I Skandinavia brukes ALERT-konseptet i spesialisthelsetjenesten i Sverige og Norge. I Norge er det i bruk i Sykehuset Østfold, Ahus og Vestre Viken. ALERT-konseptet er utviklet for og brukes i spesialisthelsetjenesten. Hensikten med konseptet er å fange opp pasienter som blir dårligere, gjennom systematiske observasjoner, på sengepost. Å oppdage tegn på et tidlig tidspunkt, for å hindre og forebygge forverring av tilstanden. Sette inn adekvat behandling og derav forebygge innleggelse på intensivavdelinger. Å avklare behandlingsnivå og samtidig trygge personalet gjennom kompetanseheving. I tillegg opplæring i en strukturert planmessig kommunikasjon om dårlige pasienter på tvers av behandlingsnivå (sengepost- intensiv) Opplæringsmetodikken er basert på en «Train-the-trainer modell». «Train the trainer» (TTT) er en opplæringsmodell der man identifiserer potensielle «trenere» eller fasilitatorer som har tilknytning til det aktuelle feltet. Fasilitatorene gis opplæring og instruksjon som gjør dem i stand til å lære opp og trene andre. Målsettingen er å lære opp engasjerte fagmedarbeidere som kan lede lokal kompetanseutvikling i utvalgte temaer. ( Sykehuset Østfold er et ALERT fakultet, og kan utdanne instruktører internt i sykehuset, samt i kommunene i Østfold. For spredning ut over dette, må kontaktperson Andreas Hvarfner ved Universitetssykehuset i Lund kontaktes. SØ har arrangert egne kurs for instruktører/ressurspersoner som kan gjennomføre selve kursdagen. ALERT kursboken er også benyttet i kommunehelsetjenesten. Kursinnholdet (powerpointpresentasjonen) er derimot tilpasset kommunehelsetjenesten. 3

4 ALERT-kurset er et 7-8 timer kurs som består av en teoridel og en praktisk del med case-trening. Undervisningen og metoder for kliniske observasjoner bygger ABCDEprinsippene (A= Airway, B= Breathing, C=Circulation, D= Disability, E= Exposure). Kursdeltakerne øves opp i å benytte en systematisk observasjonsmetodikk MEWS (Modyfied Early Warning Score), for å avdekke endringer i vitale målinger (BT/p, resp, tp, bevissthet) som kan forutsi forverring av pasientens helsetilstand på et tidlig tidspunkt. Kursdeltakerne lærer også å rapportere/kommunisere etter en systematisk modell ISBAR for å sikre relevant og nødvendig informasjon videre til for eksempel legevakt, vakthavende sykepleier og lignende. Etikk og valg av riktig behandlingsnivå for pasienter inngår også i konseptet. De nasjonale retningslinjer for begrensning av livsforlengende behandling inngår derfor som en naturlig del av kursinnholdet ALERT i kommunehelsetjenesten Hvorfor er det behov for endringer og tilpasninger for at ALERT-konseptet kan tas i bruk i kommunehelsetjenesten? «På ALERTen - samhandling om kompetanse er et viktig pilotprosjekt da ALERT-konseptet ikke er tidligere tatt i bruk eller tilpasset til bruk i kommunehelsetjenesten. En tenker å tilpasse konseptet bygd opp for spesialisthelsetjenesten til et annet behandlingsmessig nivå. Å bygge opp kompetanse der pasienten er (sykehjem og i hjemmet) for å hindre innleggelse i sykehus, fange opp tidlige tegn og forebygge forverring av pasientenes tilstand, og kommunisere strukturert på tvers. ALERT-konseptet kan ikke direkte overføres til kommunehelsetjenesten, pga. pleie- og omsorgstjenestene i kommunene har helt andre rammefaktorer enn i spesialisthelsetjenesten. Rammefaktorer som legedekning, avansert teknisk utstyr og lignende er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. I kommunene står sykepleiere og andre ansatte ofte alene i situasjoner når syke pasienter skal observeres og vurderes om de trenger hjelp. Det er derfor viktig at ansatte i kommunehelsetjenesten utvikler klinisk blikk, blir trygge i sine observasjoner og vurderinger. I tillegg at ansatte kan formidle og kommunisere observasjoner videre for å sikre pasienter nødvendig helsehjelp. Det å skille syk fra frisk, svært syk fra litt syk, det alvorlige fra bagateller og det som haster fra det som kan vente, blir mer og mer viktig i kommunehelsetjenesten. Dette pilotprosjektet vil bidra til å heve kompetansen i klinisk blikk i kommunehelsetjenesten. I lys av samhandlingsreformen hvor flere og sykere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten er det behov for systematisk kompetanseutvikling/ kompetanseheving av ansatte i kommunehelsetjenesten. Fra 1. januar 2012 fikk kommunene ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1. Det betyr kortere liggetid på sykehus og innebærer at flere pasienter skal behandles av kommunehelsetjenesten. I aktuelle framtidige kommunale oppgaver skal behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse prioriteres. I dette inngår observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus (St.meld. nr. 47 ( )). Utvikling og tilpasning av ALERT konseptet til kommunehelsetjenesten vil være i tråd med nasjonale føringer gitt i overordnete nasjonale føringer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m ( 4

5 Geir Sverre Braut fra Helsetilsynet poengterte på bakgrunn av årsrapporten fra Helsetilsynet i 2011 på en konferanse i Trondheim- Omsorg at samhandlingsreformen ikke kommer til å lykkes uten en grunnleggende kompetanseheving i klinisk blikk i kommunehelsetjenesten. Dette gir også et grunnlag for å jobbe videre med ALERT i kommunehelsetjenesten. Pasienter på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester er utsatt for akutt sykdom på grunn av høy alder, kroniske tilstander og lavt funksjonsnivå. Ved akutt sykdom hos pasienter på sykehjem og hjemmetjenesten vil personalet ofte stå overfor avgjørelser om sykehusinnleggelse (Ranhoff og Linnsund 2005). Tidlig avklaring av pasientenes situasjon og tilstand vil kunne forebygge innleggelse i sykehus. Det er behov for kompetanseheving når det gjelder å fange opp den akutt syke pasienten på et tidlig stadium og til å kommunisere pasientens tilstand systematisk og målrettet med legevaktsleger, sykehjemsleger, AMK sentralen. Ved at kommunehelsetjenesten tar i bruk verktøy som ansatte i spesialisthelsetjenesten allerede bruker, vil ansatte på ulike behandlingsnivå snakke samme språk og kan unngå misforståelser Forberedelser til prosjektet «På ALERTen» Vi hadde så stor tro på dette prosjektet at vi, til tross avslag i på vår søknad hos Helsedialog i 2011, etablerte en arbeidsgruppe på frivillig basis høsten Arbeidsgruppen besto av representanter fra Sykehuset Østfold, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem i Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold. Arbeidsgruppen: Anne Kristin Ihle Melby, kvalitetsrådgiver ved Kvalitets- og forskningsavdelingen, Sykehuset Østfold Ida Stenersrød, sykepleier i Ambulerende team sykehjem/hjemmetjeneste ved Sykehuset Østfold Elisabeth Østensvik, FoU-leder, Glemmen sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Guro Steine Letting, kommuneoverlege og sykehjemslege i Fredrikstad kommune Hilde Marie Andreassen, Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold, bachelor i sykepleie. Kommuneoverlegen, representanter fra en sykehjemsavdeling, FoU-leder på utviklingssenter for sykehjem, Fredrikstad kommunale legevakt og to ansatte fra Høgskolen i Østfold deltok høsten 2011 på ALERT-kurs som ble gjennomført av Sykehuset Østfold. Hensikten var å vurdere ALERT-konseptet og avgjøre om ALERT-konseptet kunne tas i bruk i kommunehelsetjenesten. Høgskolen i Østfold ønsket å delta videre i prosjektet gjennom blant annet utarbeidelse av case og instruktøropplæring, slik at sykepleierstudenter lærer ALERT, MEWS og ISBAR. Høgskolen i Østfold er en viktig samarbeidspartner for Utviklingssenteret og Sykehuset Østfold. Det er viktig at studenter på høgskolen lærer de samme metoder og verktøy som ansatte i spesialist- og kommunehelsetjenesten bruker. Ambulerende team har en viktig rolle overfor kommunene i Østfold når det gjelder kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten. Det var derfor naturlig at Ambulerende team ble involvert som deltakere i arbeidsgruppa fra starten høsten Høsten 2011 arbeidet vi med vurdering av ALERT- konseptet, med spørsmål som På hvilken måte er innholdet i kursdagen er relevant for kommunehelsetjenesten? Kan innholdet i kurset brukes slik det er? Hvis ikke; er det noe som bør gjøres annerledes for å passe til ditt behov? 5

6 Arbeidsgruppen konkluderte med at ALERT-konseptet er en svært relevant tilnærming for å møte kommunehelsetjenestens kompetansebehov som følge av samhandlingsreformen. ALERT ble vurdert til å kunne bidra til økt observasjonskompetanse, bedre handlingsberedskap og en strukturert kommunikasjonsmetode som vil kunne ivareta pasientsikkerheten. Arbeidsgruppen ble enig om at ALERT-konseptet absolutt kan tas i bruk i kommunehelsetjenesten, men det bør gjøres noen endringer. Innholdet i kurset må vektes og utvikles med tanke på en annen målgruppe. Det bør utvikles nye case, med pasienthistorier fra kommunehelsetjenesten. Risikovurderingsverktøy som MEWS og tiltak må vurderes og tilpasses kommunen. Sykehuset Østfold HF og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold søkte igjen prosjektmidler fra Helsedialog våren 2012, og fikk avslag. Vi har underveis samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Akershus og helseforetakene Ahus og Vestre Viken som gjennomførte et tilsvarende prosjekt. Høsten 2012 fikk vi tildelt prosjektmidler fra Administrativt samarbeidsutvalg, Sykehuset Østfold til gjennomføring av «På ALERTen» PROSJEKTETS HENSIKT Prosjektet skal bidra til at For pasienter og brukere Pasientene er I trygge hender uavhengig av behandlingsnivå. (pasientsikkerhet) Avklarer behandlingsnivå på et tidlig stadium for akutt syke pasienter i kommunehelsetjenesten. Riktig tiltak - på riktig tid - og på rett sted og dermed en mer sikker og kvalitativt god behandling til pasienter i kommunehelsetjenesten. Pasienter på alle nivåer blir møtt av helsepersonell med kompetanse i observasjon og som gjenkjenner risikopasienter og bruker hjelpemidler som MEWS og ISBAR. For ansatte i kommunehelsetjenesten Opplever trygghet og kvalitetssikrer samhandling på tvers av nivåer både når det gjelder kommunikasjon og dokumentasjon om pasienter. Bidrar til at kompetansen styrkes der hvor pasienten mottar sin behandling kompetanseoverføring For studenter på bachelor i sykepleie Sykepleierstudenter lærer de samme metoder og verktøy som ansatte i spesialistog kommunehelsetjenesten bruker. For Sykehuset Østfold HF og kommunene Reduserer og hindrer unødige innleggelser i Sykehuset Østfold, og avklarer på et tidlig tidspunkt de pasienter som skal innlegges et høyere behandlingsnivå. Dette ved at ansatte i kommunehelsetjenesten gjenkjenner risikopasienter i en tidlig fase, for dermed å forebygge innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Etablerer et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 6

7 Samarbeider om kompetanseheving av ansatte ved de kommunale øyeblikkelig hjelp sengene i alle fem regioner i Østfold. Kommuniserer på en trygg og sikker måte på tvers av behandlingsnivåer. Bruker samme verktøy og struktur for sikker og trygg kommunikasjon. Bidrar til gjensidig kunnskapsoverføring i tråd med lovfestede samarbeidsavtaler (retningslinje 6 og 7) 3.0. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG MÅLOPPNÅELSE Pilotprosjektet «På ALERTen» utviklet og tilpasset innholdet i ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøvde ut en «Train- The-Trainer» kompetansehevingsmodell. I det følgende omtales tiltakene i prosjektet med en kort beskrivelse av måloppnåelse. En utdypning av resultater og måloppnåelse presenteres i kapittel 4 og 5. Tiltakene i prosjektet 1. Utvikler og tilpasser et eksisterende undervisningsopplegg (ALERT) som brukes i spesialisthelsetjenesten til bruk i kommunehelsetjenesten. Utarbeider case og vekting av innholdet i kurset. Nasjonalt ALERT nettverk ved Anne Kristin Melby, Elisabeth Einarson (Ahus) og Monica Jaeger (Vestre Viken) tilpasset kursinnholdet til kommunehelsetjenesten. Hensiktsmessig å samarbeide, siden vi hadde tilsvarende prosjekter i alle områdene, og vi planla et felles instruktørkurs januar Etter gjennomført instruktørkurs ble det igjen foretatt ytterligere tilpasninger, av de som skulle gjennomføre ALERT kursene i kommunehelsetjenesten og som hadde god kjennskap og nærhet til kommunal virksomhet. 2. Utarbeider prosedyrer for kommunehelsetjenesten Legedelegerte oppgaver avklares i forhold til gjennomføring av tiltak til bruk i kommunehelsetjenesten. Prosjektet har diskutert gjeldende praksis og anbefaler videre diskusjoner i kommunene. Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. Det anbefales at hver enkelt kommune/virksomhet må ta disse diskusjonene og at dette nedfelles i prosedyrer. Ved samtlige kommunale øyeblikkelig hjelp senger er det utarbeidet prosedyrer ved akutt sykdom. Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. Fredrikstad kommune og flere andre kommuner har mange gjeldende prosedyrer ved akutt sykdom. Disse er imidlertid veldig generelle og er et godt grunnlag for videre konkretisering av tiltak ved akutt sykdom som kan gjelde hele kommunehelsetjenesten. 7

8 Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. 3. Tilpasser verktøy som MEWS og ISBAR til kommunehelsetjenesten Modifyed Early Warning Score (MEWS) skåringssystem er tilpasset og endret når det gjelder cut-off for når lege skal kontaktes. Det anbefales å bestille en kunnskapsoppsummering om bruk av MEWS i kommunehelsetjenesten. Her trengs det videre utprøving og forskning når det gjelder MEWS før endelig konklusjon kan foreligge. Det anbefales å initiere forskning knyttet til validering av MEWS i kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler å gjøre en systematisk kunnskapsoppsummering av bruk av MEWS utenfor sykehus. Vi anbefaler forskning knyttet til validering av MEWS i kommunehelsetjenesten. 4. Bygger opp et instruktørkorps som blir ansvarlig for gjennomføring av ALERTkursene Sykehuset Østfold har bidratt med 2, to dagers ALERT- instruktørkurs. Fredrikstad og Sarpsborg kommune har utdannet flere instruktører. I tillegg har ansatte ved øhj sengene ved de fem lokalmedisinske sentrene/helsehusene i Østfold fått utdannet instruktører. 5. Administrative samhandlingsrutiner. Revitaliserer eksisterende samhandlingsrutiner ved innleggelse i sykehus og kontakt med legevakt (Observasjonsskjema). Vurderer behov for/forslag til endringer i eksisterende observasjonsskjema som allerede er i bruk i kommunehelsetjenesten. Observasjonsskjema ved akutt sykdom er revidert, med tilpasning til MEWS og ALERT-konseptet. Observasjonsskjemaet legges inn i kommunens kvalitetssystem og i Gerica. Vi anbefaler at dette observasjonsskjema tas i bruk og blir ensartet i hele Østfold. Vi anbefaler at «observasjonsskjema ved akutt sykdom» tas i bruk og blir ensartet i hele Østfold. 6. Gjennomfører kurs for ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste 1 sykehjemsavdeling ved Glemmen sykehjem deltar med opplæring av sine ansatte (20 personer pr. avdeling) Hjemmetjenesten (Åpen omsorg Glemmen) deltar med opplæring av 20 personer i tillegg til ansatte i legevakt for Fredrikstad og Hvaler. Til gjennomføring av kursene er 4 instruktører ansvarlige pr. kurs. Målet var at 60 personer skulle delta på ALERT-kurs i prosjektperioden. Borge sykehjem (med Øyeblikkelig hjelp senger) og Sarpsborg kommune kom med i prosjektet etter oppstart. Ved prosjektslutt har 103 ansatte i Fredrikstad og Sarpsborg deltatt på kursene. Alle fem regioner i Østfold har etablert et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i løpet av prosjektperioden, med til sammen 27 senger. Når tilbudet er 8

9 fullt utbygd blir det 40 senger til kommunale øhj senger i fylket. Ansatte med ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbudet i alle regionene har fått tilbud om instruktøropplæring i ALERT. Alle ansatte ved øhj sengene på Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter har deltatt på ALERT-kurs. Annen kompetanseheving I tillegg til «På ALERTen» prosjektet, har mange kommuner i Østfold gjennomført systematisk kompetanseheving av sine ansatte i forbindelse med samhandlingsreformen og etablering av øyeblikkelig hjelp senger. Her kan nevnes noen eksempler: (ikke uttømmende) o Et samarbeidsprosjekt mellom Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Sykehuset Østfold og Høgskolen i Østfold: «En lærende helsetjeneste på tvers av nivåer» har bidratt med kompetanseheving av både ansatte og studenter i forbindelse med etablering av øhj. senger i de respektive kommuner. o Opplæringsprogram for ansatte ved Indre Østfold Lokalmedisinske kompetansesenter. o Prosjektet «Klinisk blikk»: Det er ansatt en 100 % sykepleier som arbeider med kompetansefremmende tiltak i kommunene i Mosseregionen (Moss, Våler, Råde og Rygge). 7. Samarbeid med Høgskolen i Østfold Samarbeidsprosjektet «Klinisk blikk og handlingskompetanse» mellom Høgskolen i Østfold og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har gått parallelt med «På ALERTen». Sykepleierstudenter som har praksis både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, får opplæring i utvikling av klinisk blikk og handlingskompetanse ved bruk av ABCDE etter casemetoden. To høgskolelektorer fra HIØ er utdannet ALERT-instruktører og har bidratt på kommunenes ALERT-kurs. I tillegg er det utviklet case og scenarier fra kommunehelsetjenesten, som brukes i undervisning på Høgskolen i Østfold og kan brukes i opplæring av ansatte i kommunehelsetjenesten knyttet til ABCDE- opplæring (Alert). Sykepleierstudenter har fått opplæring i ABCDE etter casemetoden, der verktøyene MEWS og ISBAR er en del av undervisningen. Høgskolen har ikke tatt i bruk det standardiserte ALERT-konseptet. Men på PSH- dager (Praksisstudier i Høgskolen) anvendes pasienthistorier fra kommunehelsetjenesten, for gjenkjennbarhet og realistiske situasjoner fra kommunehelsetjenesten. Resultatet fra samarbeidsprosjektet er en casebank med pasienthistorier til videre bruk i ALERT-kurs og til andre former for kompetanseheving som simulering og «table-top» både i høgskolen og i kommunehelsetjenesten. 8. Evaluerer ALERT-konseptet Forslag til evaluering o Fortløpende evaluering av selve kurset o Vurdering av dokumentasjon/pasientjournaler med telling før og etter kurs o o o o Risikoobservasjoner og hva som settes i gang med tiltak Telling av antall observasjoner som BT/P, temperatur, respirasjonsfrekvens og endring i bevissthetsnivå. Bruk av eksisterende observasjonsskjema (ved innleggelse i sykehus) Måle kultur for pasientsikkerhet Kvalitative intervjuer 9

10 4.0. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 4.1. Organisering og deltakere Styringsgruppa Per Grunde Weydahl, leder av styringsgruppa, prosjektsjef, SØ Elisabeth Østensvik, prosjektleder og sekretær, FoU-leder, USH Østfold Anne Kristin Melby, delprosjektleder, seksjonsleder, SØ Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege, Fredrikstad Birgitte Skauen Kopperud, etatsleder omsorgsentre, Fredrikstad kommune Nina Waagbø, virksomhetsleder, hjemmesykepleie, Glemmen, Fredrikstad Lillian Rosten, etatsleder, medisinske tjenester, Fredrikstad kommune Prosjektgruppa Anne Kathrine Klausen, ambulerende team, SØ. Mariann Ytterbø, avd. sykepleier, hjemmesykepleien, Glemmen. Line Furø Hagen, sykepleier, avd Fredly, Glemmen sykehjem Anne Karine Myrbråthen, fagsykepleier, Legevakt for Fredrikstad og Hvaler Anita Sletner, sykepleier, øhj. senger, Fredrikstad korttidssenter (Borge sykehjem) Celin Andersen, prosjektleder Klinisk Blikk, Sarpsborg kommune Ylva Martinsen, NSF, tillitsvalgt Fredrikstad kommune Referansepersoner Richard Monroe Olsen, HLR og ALERT koordinator SØ. Kari Os, prosjektleder ALERT i Akershus. Høgskolen i Østfold Førstelektor Tove Holmsen Høgskolelektor Hilde Marie Andreassen 4.2. Involvering av virksomheter i prosjektet Følgende virksomheter deltok i pilotprosjektet: - Ambulerende team, Sykehuset Østfold - Legevakt for Fredrikstad og Hvaler - Hjemmesykepleien, sone Glemmen, Fredrikstad - Sykehjem (korttids/langtidsavdeling) avd.fredly, Glemmen sykehjem, Fredrikstad - Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK) og øyeblikkelig hjelp pasienter, ved Borge sykehjem i Fredrikstad - Sarpsborg kommune, ved hjemmesykepleie og helsehus - Høgskolen i Østfold, avd. Helse-og sosialfag, bachelor i sykepleie I søknadsprosessen og før oppstart var det viktig for oss å tenke bredde og involvere bredt ulike type virksomheter istedenfor å involvere flere kommuner. Dette fordi pilotprosjektet skulle tilpasse et undervisningsopplegg som kunne egne seg i alle deler av kommunehelsetjenesten. Dette anså vi som en styrke i prosjektet. Samtidig var vi opptatt av Høgskolens rolle som utdanner sykepleiere til både spesialist og kommunehelsetjenesten. Fokus og hensikt med prosjektet var økt generalistkompetanse i alle ledd og samhandling om pasienter på alle nivåer i helsevesenet. Å snakke samme språk og bruke de samme verktøyene på tvers. Å bygge opp kompetanse der pasienten er for å 10

11 hindre innleggelse i sykehus, fange opp tidlige tegn og forebygge forverring av pasientenes tilstand, og kommunisere strukturert på tvers. Hensikten er at ALERT-konseptet kan spres til andre kommuner ved prosjektslutt. Ved tildeling av midler, var det et ønske fra Sykehuset Østfolds side at På ALERTen skulle inkludere ansatte ved øyeblikkelig hjelp senger. Borge sykehjem, ved USK og øhj sengene, i Fredrikstad ble derfor invitert inn i prosjektet. Vi inkluderte også deltakere fra Sarpsborg kommune, på bakgrunn av en forespørsel fra dem. Underveis i prosjektet var det et sterkt ønske fra SØ side at ALERT-konseptet skulle spres til alle enheter med kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud i hele Østfold. Alle ø.hj senger/lms/helsehus/intermediæravdeling fikk dermed tilbud om ALERT-instruktørkurs våren I løpet av prosjektperioden har Sykehuset Østfold og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold gjennomført ALERT-kurs for alle ansatte ved øyeblikkelig hjelp sengene i Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter. I tillegg har alle de fem helsehus/lokalmedisinske sentre i Østfold fått tilbud om og deltatt på ALERT-instruktørkurs, slik at de kan gjennomføre kurs for egne ansatte. Ambulerende team ved Sykehuset Østfold har en sentral rolle i kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten. En fra ambulerende team har deltatt på begge ALERTinstruktørkursene og alle åtte gjennomførte ALERT kurs i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Styringsgruppa har hatt 7 møter, ca 1 gang pr måned. Prosjektgruppa har hatt 8 møter. Vi anbefaler at alle ansatte i ambulerende team i SØ får ALERT- instruktørutdanning og kan bidra med videre spredning av ALERT ut mot kommunehelsetjenesten ALERT- instruktørkurs ALERT-ansvarlige ved Ahus, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold arrangerte et 2 dagers ALERT- instruktørkurs i januar Dette kurset var det første som ble gjennomført for ansatte i kommunehelsetjenesten i Norge. ALERT-instruktører hadde fram til januar 2013 blitt utdannet ved Universitetssykehuset i Lund i Sverige. ALERT-ansvarlige i Norge som er tilknyttet det nordiske nettverket: Sykehuset Østfold, Anne Kristin Melby, Akershus Universitetssykehus, Ahus, Elisabeth Einarson Vestre Viken, ved Bærum sykehus, Monica Jæger ALERT- instruktørkurset gir opplæring av ressurspersoner som igjen skal undervise andre ansatte. Instruktørkurset går over to dager. Den første dagen er instruktørene deltakere på et ALERT-kurs, som de selv senere skal holde for ansatte. Den andre dagen er det fokus på presentasjonsteknikk, instruktørrollen og praktisk øvelse på å være en facilitator ved gjennomføring av case/simulering. 11

12 Nivå 1 Sykehuset Østfold, Ahus og Bærum sykehus utdanner Alert -instruktører Nivå 2 Alert-instruktører i kommunene Nivå 2 Alert-instruktører i sykehusene Nivå 3 Ansatte Nivå 3 Ansatte Nivå 3 Ansatte Nivå 3 Ansatte Figur 1. Opplæringsmodell ALERT Valg av instruktører Før instruktørkurset diskuterte vi om vi skulle invitere ansatte til selv å melde seg som instruktører eller om nærmeste leder skulle foreta valget. Vi bestemte oss raskt for at nærmeste leder pekte ut to ansatte på sin avdeling som kunne egne seg som ALERT instruktører. Kriterier ved utvelgelsen var at det skulle være faglig interesserte personer, de skulle ha lyst til å undervise og kunne være ressurs og pådriver i egen avdeling. Instruktørpool Instruktørene inngår i en instruktørpool i sin kommune. For å gjennomføre et ALERT-kurs for 20 deltakere, trengs det 4 instruktører som har ansvar for kurset. Dette fordi en viktig del av kurset er trening på case/simulering i grupper på maks 5 personer. Instruktørene må derfor bidra på hverandres kurs videre internt i virksomhetene. Alternativt, er det mulig å gjennomføre kurs med 2 ansvarlige instruktører og 10 deltakere. Utgangspunktet er kurset på 7-8 timer dagskurs. I prosjektet valgte vi heldagskurs, men det er også en mulighet å arrangere to halvdagskurs nært i tid. Sarpsborg kommune hadde gode erfaringer med å gjennomføre to halvdagskurs. Tabell 1. Oversikt over antall ALERT-instruktører utdannet i prosjektperioden Sted/kommune Virksomheter Instruktører Sykehuset Østfold Ambulerende team 2 Fredrikstad Legevakt Fredrikstad og Hvaler 2 Hjemmesykepleien Glemmen (1 distrikt-3 soner) 2 Sykehjem (langtids/kortidsavd) Glemmen sykehjem 2 USK og Øhj avdelingen (Helsehus) Borge sykehjem 2 2 leger (kommuneoverlege og sykehjemslege) 2 Sarpsborg Hjemmesykepleie og helsehus 4 1 lege Sarpsborg 3 Halden Intermediæravdeling 3 Moss Peer Gynt Helsehus 1 Indre Østfold Øyeblikkelig hjelp senger 4 Høgskolen i Høgskolelektorer Bachelor i sykepleie 2 Østfold Totalt 29 12

13 Sykehuset Østfold arrangerte en samling for ALERT og HLR instruktører i både SØ og kommunehelsetjenesten 7. Juni. Ca 50 deltagere evaluerte at dagen var til inspirasjon og nytte. Et ALERT-kurs kan gjennomføres som et dagskurs på 7-8 timer, eller deles opp til i to halvdagskurs med kort tid imellom Tilpasning av undervisningsopplegget I det følgende beskrives hvordan deltakerne i Fredrikstad har jobbet med tilpasning av innholdet til kommunehelsetjenesten. I Fredrikstad har totalt 11 instruktører gjennomført 5 ALERT-kurs for 82 deltakere i prosjektperioden. I tillegg har to leger (kommuneoverlegen og 1 sykehjemslege) deltatt på ALERT-instruktørkurs og hatt ansvar for etikkundervisningen på 4 av 5 kurs. (Sarpsborg kommune har gjennomført 3 ALERTkurs med 23 deltakere.) I forbindelse med planlegging av kursene fikk ALERT instruktørene mulighet til å sette seg opp på dager de kunne holde kurs og kunne sette seg opp på hvilket tema de ønsket å undervise om og hvilken case de skulle være fasilitator på /ha ansvar for. Teoridelen Selve undervisningsopplegget inneholder ferdige utarbeidete standardiserte powerpointpresentasjoner. Det er utarbeidet stikkord og hjelpetekst til hvert lysbilde. Praktisk trening simulering Det er utarbeidet scenariorer /casesituasjoner tilpasset kommunehelsetjenesten og egne manualer for facilitatorene/instruktørene Instruktørenes rolle Instruktørene, som kjenner praksis, har hatt den sentrale rollen som aktive bidragsytere til tilpasningen av innholdet til kommunehelsetjenesten. Cirka en uke før hvert av de 5 ALERT-kursene, gjennomførte prosjektleder forberedelsesmøter for de fire ALERT- instruktørene som skulle være ansvarlig for ALERTkurset. I utgangspunktet satte vi av 2 3 timer til forberedelse. På møtet fikk ALERTinstruktørene utdelt en perm med alt undervisningsmateriell og manualer for casetrening. Alle powerpointene med notater ble gjennomgått. Før de to første kursene brukte vi totalt 6-7 timer for å gå gjennom og revidere/fjerne og legge til aktuelle tema. Det var i denne prosessen de største endringene og tilpasning av ALERT konseptet ble gjort. De tre neste forberedelsesmøtene holdt det med 2-3 timer til forberedelse. Også her ble det foretatt ytterligere tilpasninger og endringer. I tillegg utarbeidet prosjektleder en egen etikkdel til ALERT-kurset, basert på den nasjonale veilederen for begrensning av livsforlengende behandling Bruk av Modyfied Early Warning Score (MEWS) Opplæring i bruk av verktøyene MEWS og ISBAR er sentralt i ALERT-kurset. MEWS verktøyet er utviklet/validert for pasientpopulasjonen i sykehus. Før ALERT-instruktørkurset, diskuterte vi bruk av MEWS i kommunehelsetjenesten. Vi ønsket å knytte til oss et forskningsmiljø som kunne bistå oss med testing og validering (sensitivitet og spesifisitet) av MEWS. På sykehus kontaktes lege når MEWS score = 4 eller over. Vi valgte å prøve ut at lege kontaktes ved MEWS score = 3 og over. Begrunnelsen for dette er dårligere legetilgjengelighet i kommunen enn på sykehus og mindre utstyr og færre ansatte med 13

14 høgskoleutdannelse pr. pasient. Vi var usikre på om legene ville bli nedringt av ansatte hvis MEWS score = 3 ved legekontakt. Hvor syk er pasienten når MEWS = 3 eller over? Fanger MEWS core = 3 for mange pasienter lav spesifisitet? Uansett, alle målinger av vitale tegn viktige, uavhengig av cut-off for MEWS score, for når lege skal kontaktes. Legene i de enkelte kommuner som må avgjøre hvordan MEWS skal brukes i de ulike nivåene i kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler at alle som tar i bruk MEWS får en grundig opplæring slik at de får kompetanse i bruk av verktøyet. Kompetanse i bruk av verktøyet er sentralt i ALERT konseptet. Vi har ved prosjektslutt ikke fått tilbakemeldinger om overhyppighet i bruk av leger/legevakt. Tvert i mot har vi fått mange positive tilbakemeldinger fra sykehjemsleger og leger på legevakt. De merker at ansatte er blitt flinkere til å rapportere og dokumentere ulike målinger før de tar kontakt med lege, og formidler dette på en god måte. Legene sier det blir enklere for dem å vurdere pasientens tilstand når de blir ringt til nå enn tidligere. Før vi endelig kan gi en generell anbefaling ang MEWS og cut-off på 3 i kommunehelsetjenesten, må det gjøres systematisk litteratursøk for å finne oppsummert forskning eller faglige retningslinjer der MEWS er testet i pasientpopulasjon utenfor sykehus. I lommekortet som er utarbeidet i prosjektet, har vi valgt å merke med at dette er en testversjon. (Se vedlegg 1) Før vi endelig kan gi en generell anbefaling ang MEWS og cut-off på 3 i kommunehelsetjenesten, må det gjøres systematisk litteratursøk for å finne oppsummert forskning eller faglige retningslinjer der MEWS er testet i pasientpopulasjon utenfor sykehus Observasjonsskjema ved akutt sykdom I Fredrikstad og Sarpsborg (og mulig flere andre kommuner i Østfold) er det utarbeidet prosedyrer ved akutt sykdom. Det finnes et observasjonsskjema og en prosedyre for bruk av dette observasjonsskjemaet ved akutt sykdom i kvalitetssystemet i Fredrikstad kommune. Observasjonsskjemaet ble revidert i forbindelse med et annet samarbeidsprosjekt Sammen om. Vi har gjennomgått observasjonsskjemaet ved akutt sykdom og tilpasset innholdet og rekkefølge i observasjoner til ABCDE systematikken og til MEWS scoring. (Se vedlegg 2) I På ALERTen ønsket vi å revitalisere bruken av observasjonsskjema ved akutt sykdom. Vi hadde i utgangspunktet en formening om at dette skjemaet kunne brukes mer. Bruk av observasjonsskjema og dokumentasjon inngikk derfor som en del av ALERT-kurset i Fredrikstad, for å øke bruken av dette. På kurset var det flere som ikke hadde brukt observasjonsskjemaet tidligere Etikk Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende har til hensikt å gi støtte og veiledning for helsepersonell når alvorlige beslutninger må tas, enten om å starte eller fortsette livsforlengende behandling eller å la være å starte eller avbryte slik behandling. 14

15 Veilederen framhever at det «den ansvarlige sykehjemslegens ansvar å sørge for at pasientens verdier og ønsker rundt livsforlengende behandling avklares i god tid, og at informasjon om dette er lett tilgjengelig dersom pasienten innlegges sykehus eller skal undersøkes og behandles av leger som ikke kjenner pasienten.» «Livsforlengende behandling er all behandling og alle tiltak som kan utsette en pasients død. Eksempel på dette er hjerte-lungeredning, annen pustehjelp og hjertestimulerende legemidler, ernærings- og væskebehandling (intravenøst eller gjennom svelg- eller magesonde), dialyse, antibiotika og kjemoterapi.» Hovedendringer i ALERT-kurset tilpasset kommunehelsetjenesten - Nytt innhold, tilpasning av case, og ulik vekting av deler av kurset. - Tilpasset MEWS-verktøyet for systematisk observasjon Når skal lege kontaktes? - Observasjonsskjema ved akutt sykdom er ALERT-tilpasset - Ny etikkdel - inkludert Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling Den nasjonale veilederen har vært et sentralt tema til diskusjon på ALERT-kursene i kommunen. Kursdeltakerne har blitt oppfordret til å sette fokus på disse spørsmålene i sin hverdag og ta opp med ansvarlig lege (Helsedirektoratet 2009) Gjennomføring av ALERT-kursene Målgruppe for kursene Deltakerne på kursene var en både sykepleiere, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/ helsefagarbeidere og sykepleiere og vernepleiere. Vi sørget for at det var en blandet gruppe, både fra sykehjem, hjemmetjeneste og legevakt og ulik yrkesbakgrunn på kursene. Dette ble evaluert som veldig positivt, da de ansatte får kjennskap til hverandres arbeidshverdag og arbeidsmetoder. Vi hadde ønsket at flere leger hadde deltatt på kursene. Det er en utfordring å få leger til å delta på kurs som ikke er godkjent som tellende timer til spesialisering. Lokaler Legevakten stilte sine lokaler velvillig til disposisjon for gjennomføring av ALERTkurs. Legevakten hadde et stort møterom (maks 15 personer) og flere mindre rom med undersøkelsesbenker som var velegnet til casetrening. På et av kursene var vi 20 deltakere, og da ble dette møterommet veldig trangt. De to siste kursene ble gjennomført i mer velegnete lokaler på Ferdighetssenteret på Høgskolen i Østfold. Praktisk forberedelse før hvert ALERTkurs Hvert kurs ble gjennomført av 4 ALERT-instruktører i tillegg til prosjektleder. Prosjektleder sto for planleggingen, bestilling av lokaler, opptrykking av materiell til kursdeltakerne, utstyr tilgjengelig til casetrening, evalueringsskjema, MEWS lommekort. Det ble servert enkel lunsj på alle de 5 ALERT-kursene. Det ble kjøpt inn 4 sekker med utstyr som ble brukt under casetreningen på ALERT-kursene. 15

16 Tabell 2. Antall ansatte på ALERT-kurs fordelt etter kommuner og virksomheter Sted/kommune Virksomheter Ansatte på kurs Fredrikstad Legevakt Fredrikstad og Hvaler 16 Hjemmesykepleien Glemmen (1 distrikt-3 soner) 26 Glemmen sykehjem 16 Borge sykehjem 24 Sarpsborg Hjemmesykepleie og helsehus 23 Halden Intermediæravdeling 3 Moss Peer Gynt Helsehus 2 Indre Østfold Øyeblikkelig hjelp senger 17 Totalt 127 Høgskolen i Østfold, bachelor i sykepleie, har ikke arrangert standardiserte ALERT kurs for studentene, slik som i kommunehelsetjenesten. Sykepleierstudentene har imidlertid fått undervisning i ABCDE prinsippene og fått opplæring i MEWS og ISBAR. Undervisningen har tatt utgangspunkt i pasienthistorier og case hentet fra kommunehelsetjenesten gjennom intervjuer av ansatte. Vi anbefaler at Høgskolen i Østfold, bachelor i sykepleie, har undervisning om ABCDE metodikken og bruk av MEWS og ISBAR EVALUERING 5.1. Å være ALERT-instruktør ALERT-instruktørene hadde ulike erfaringer med undervisning og bruk av powerpoint i forkant av prosjektet. I tillegg til forberedelsesmøtet før kursene, brukte alle instruktørene en del av fritiden sin til forberedelse av undervisningen. ALERT-instruktørene tok utfordringene på strak arm. I et gruppeintervju med ALERT-instruktørene i etterkant av alle kursene, forteller de at det har vært morsomt å delta og utfordrende og personlig utviklende det handler om «å bevege seg utenfor sin egen komfortsone». Det var flere av ALERT-instruktørene som ikke hadde undervist tidligere og heller ikke brukt powerpoint. «Altså, jeg har aldri undervist før, noen i det hele tatt, og det, altså du må jo gjøre noe mange ganger for at du skal bli trygg på deg sjøl, og trygg på det du legger fram og alt det der..ja». «Det er morsomt å ha turt det». 16

17 5.2. Kursevaluering ALERT- kursene ble skriftlig evaluert i forbindelse med hvert kurs. (2 evalueringsskjemaer) 1. Kursets innhold Evalueringsskjema knyttet til utbytte av kurset innehold bla. spørsmål som: Har kurset vært nyttig for deg? Føler du at du har fått nyttige verktøy som du kan bruke vedrørende akutt syke pasienter? Føler du deg mer kompetent for å identifisere alvorlig syke pasienter? I tillegg inneholdt skjema flere åpne rubrikker som Kommentarer og en rubrikk der de skulle nevne 3 ting som du vil huske som et resultat av dette kurset. «3 ting som du vil huske som et resultat av dette kurset» Systematisk observasjon av syk pasient. Konkretisering av det jeg vet, men ikke alltid benytter i hverdagen. Ta alle nødvendige målinger før kontakt med lege. Dette sparer tid og trygger pasienten. Blodsukker på pasienter med nedsatt bevissthet Ønsker mer etikk på alle plan. Veldig nyttig kurs kan føle meg tryggere og nyttige verktøy som kan brukes vedrørende syke pasienter. 2. Evaluering av selve undervisningen Kursdeltakerne evaluerte både presentasjon og innhold og relevans. Her var det gjennomgående gode evalueringer. 3. Evaluering av casetrening/simulering Praktiske øvelser med pasientcase er en viktig del av ALERT-konseptet. Pasientcasene besto av en pasient med urinveisinfeksjon og forvirring, en med brystsmerter, en med Kols forverring og en med hypoglykemi. Casene ble vurdert til å være relevante og gjenkjennbare for kursdeltakerne. Situasjonen rundt pasienten ble tilpasset kursdeltakernes arbeidsted, om episoden utspant seg på legevakt, hjemmesykepleie eller sykehjem. Selv om vi hadde små grupper på 4-5 personer under casetreningen, var det flere deltakere som synes det var en utfordring å trene praktisk. Noen ga uttrykk for at de var redde for å dumme seg ut, ikke være flink nok. Dessuten var flere deltakere opptatt av at de ikke har nødvendig utstyr der de jobbet. Selv om det ga utfordringer, var flere som sa at de ønsket mer casetrening, «Det er det vi lærer mest av» «Meget bra. Fint å få prøvd i praksis og få tilbakemeldinger/vurderinger.» «Nyttige case». «Viktig å øve, og snakke sammen» Noen deltakere synes det var vanskelig å vurdere pasienten når det visuelle ikke stemmer med opplysninger. Vår erfaring er at jo mer pasienten klarte å «spille pasient» jo bedre ble læringsutbyttet og læresituasjonen. En ALERT-instruktør påpekte dette: «Så du er avhengig av at du får den på gruppa til å spille rollene sine, og det tror jeg kanskje er, det synes jeg er en utfordring. Å få dem med på det». 17

18 Utsagn fra kursevalueringene: «Det mest nyttige kurset jeg har vært på på lenge» (Avd. Sykepleier) Nyttig verktøy som vil gjøre kommunikasjon mellom sykepleier og lege mer effektiv (lege) «Systematisering av undersøkelser fører til mindre risiko for å overse ting» (lege) «Veldig viktig å gjøre systematiske observasjoner før du ringer til lege» (sykepleier) «Lærerikt- ønsker kurs nr. 2» 5.3. Noen diskusjonstema På ALERT-kursene lærer ansatte hvilke systematisk observasjoner knyttet til ABCDE som skal gjøres og hvilke tiltak som er riktig å gjennomføre under de ulike temaene som tas opp i kurset. Dette medførte mange diskusjoner og avdekket behov for videre diskusjoner. Hvilket utstyr bør vi ha der jeg jobber? Hva kan sykepleier gjøre uten at lege kontaktes på forhånd? Etiske dilemmaer rundt behandling og avslutning av livsforlengende behandling. Bruk av HLR minus på pasienter innlagt på sykehjem? Hvem skal ta avgjørelser? Legens rolle? Pasientens rolle? Samtykkekompetanse? Pårørendes rolle? Skal alle pasienter på sykehjem alltid legges inn på sykehus ved akutt sykdom? Hva er beste effektive omsorgsnivå for den enkelte pasient? (BEON prinsippet) Journalgransking Vi gjennomførte en journalgjennomgang før opplæringen ved legevakt, ø-hj sengene, hjemmesykepleie og kartla i hvilken grad vitale tegn og målinger var dokumentert 1 døgn etter innleggelse/kontakt. Konklusjonen av journalgranskingen er at ansatte ved prosjektstart hadde et forbedringspotensial når det gjelder dokumentasjon av vitale tegn. Vi planla journalgransking pånytt etter gjennomført kurs. Dette er ikke gjennomført da vi ikke har fått implementert nye rutiner/prosedyrer i virksomhetene ennå. SØ har etter ALERT prosjektet i 2010, fått vedtak på at alle pasienter skal observeres med MEWS. MEWS brukes og sees som en kvalitetsindikator. For å kontrollere i hvilken grad MEWS blir brukt i pasientobservasjonene, foretas årlig prevalensmålinger på foretaksnivå, og som i pasientsikkerhetsarbeid generelt, er det hensiktsmessig å se på bruken av verktøyet. Hvordan er etterlevelsen, hva må ev. til for å øke bruken? Enkelte seksjoner foretar også disse målingene lokalt, for å få mer oversikt over egen virksomhet, Prosjektgruppen anbefaler også regelmessige årlige stikkprøver/ prevalensundersøkelser av dokumentasjon av vitale tegn i kommunehelsetjenesten Spørreundersøkelse To til tre måneder etter at ansatte har deltatt på ALERT kurs, gjennomføres en spørreundersøkelse til alle kursdeltakerne. Vi ønsker å undersøke hvordan ansatte vurderer egne eksisterende rutiner, og om deltakelse på ALERT kurset har ført til endringer. Det er for tidlig å se resultater av denne spørreundersøkelsen ved prosjektslutt. Resultater av denne spørreundersøkelsen planlegges publisert i en forskningsartikkel/ fagartikkel. 18

19 6.0. ØKONOMI Samarbeidsprosjektet «På ALERTen» ble tildelt kr fra Helse SørØst (ADMS) og er fordelt med kr , - til USH og ,- til SØ. Sarpsborg kommune og Borge sykehjem var i utgangspunktet ikke deltakere i prosjektet, men ble invitert inn i etterkant. De dekket derfor egne utgifter. Prosjektleder har estimert sin innsats som følger ca. 10 % stilling i perioden oktober desember (planleggingsfasen) ca. 50 % stilling 1. januar 1. mai (gjennomføringsfasen) og ca. 20 % stilling fra 1. mai 1. juli (evaluering, avslutning og videreføring). Tabell 3. Økonomi og regnskap Kostnader USH Egeninnsats Regnskap Frikjøp av instruktører og vikarutgifter til ansatte på kurs X Bevertning ALERTkurs Materiell (opptrykk av kursmateriell, lommekort) Prosjektleder X Borge sykehjem X Sarpsborg kommune X Høgskolen i Østfold (egne prosjektmidler) X Kostnader SØ Innkjøp av ALERT bøker 9638 Instruktørkurs januar Lønnsutgifter (deltprosjektleder og ambulerende team) X SUM PLAN FOR VIDERE IMPLEMENTERING Det kan ikke stoppe her.! (ALERT instruktør i kommunen) 7.1. SØ sin videre rolle SØ er ALERT fakultet i Østfold og er ansvarlig for å utdanne instruktører og sikre at ALERT drives etter konseptets intensjon og kvalitet. Ambulerende team v/anne Kathrine Klaussen deltar videre med ALERT kursvirksomheten. Ambulerende team er en sentral bidragsyter i kompetanseoverføring mot kommunene. Engasjementet og omfang må avklares internt med avdelingssjef. SØ v/alert koordinator, tar initiativ til å arrangere årlige instruktørtreff. SØ har regelmessig kontakt med ALERT koordinator i kommunehelsetjenesten i Østfold, Elisabeth Østensvik. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold holder oversikt over antall instruktører, antall gjennomførte kurs og antall kursdeltagere i kommunehelsetjenesten. I SØ er ALERT koordinator Richard Monroe Olsen ansvarlig, og Anne Kristin Ihle Melby fungerer som en ressursperson. 19

20 Sykehuset Østfold er et ALERT fakultet, og kan utdanne instruktører internt i sykehuset, samt i kommunene i Østfold. For spredning ut over dette, må kontaktperson Andreas Hvarfner ved Universitetssykehuset i Lund kontaktes. SØ har arrangert egne kurs for instruktører/ressurspersoner som kan gjennomføre selve kursdagen. ALERT kursboken er også benyttet i kommunehelsetjenesten. Kursinnholdet (powerpointpresentasjonen) er derimot tilpasset kommunehelsetjenesten Utviklingssenterets rolle Det skal utpekes en ALERT-koordinator i regi av Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, pt er dette Elisabeth Østensvik. Utviklingssenteret vil ha oversikt over ALERT- instruktører i kommunehelsetjenesten i Østfold. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold (USH) planlegger nettverkssamling av alle kommunale ALERT instruktører i samarbeid med SØ, Ahus, Vestre Viken og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus høsten USH Østfold har fått tildelt prosjektmidler fra Fylkesmannen til videre implementering og spredning av ALERT til ansatte i Fredrikstad og bistå andre kommuner i Østfold i ALERT opplæring. Planen er videre oppfølging og støtte av ALERT-instruktørene (sammen med ambulerende team) for gjennomføring av ALERT-kurs i kommunene. Det vil bli ansatt en prosjektleder i 20 % til denne oppgaven Andre anbefalinger ALERT-konseptet vil ha en meget stor overføringsverdi for alle kommuner i Østfold og for alle ansatte i kommunehelsetjenesten. ALERT-konseptet (piloten) har utviklet et ferdig undervisningsopplegg, instruktøropplæringskonsept og risikovurderingsverktøy tilpasset kommunehelsetjenesten. Likhet og gjenkjennbarhet med tilsvarende kompetanseheving som gjennomføres ved Sykehuset Østfold er viktig for et helhetlig pasientforløp. Vi anbefaler alle kommuner i Østfold å utdanne minimum 4-6 ALERT- instruktører som igjen kan gjennomføre ALERT-kurs i egen kommune. ALERT-kurset og innføring av prosedyrer og verktøy vil bidra til å heve generalistkompetansen i kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler at alle ansatte i ambulerende team i SØ får ALERT- instruktørutdanning og kan bidra med videre spredning av ALERT ut mot kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler å gjøre en systematisk kunnskapsoppsummering av bruk av MEWS utenfor sykehus og anbefaler forskning knyttet til validering av MEWS i kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten bør ta diskusjoner om hvilke tiltak sykepleiere kan utføre ved akutte tilstander før lege kontaktes. Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. Prosedyrer ved akutt sykdom anbefales videreutviklet. Eksisterende prosedyrer er generelle og kan være et godt grunnlag for videre konkretisering av tiltak ved akutt sykdom som kan gjelde hele kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler at «observasjonsskjema ved akutt sykdom» tas i bruk og blir ensartet i hele Østfold. 20