På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell"

Transkript

1 Prosjektperiode Sluttrapport juni 2013 På ALERTEN Samhandling om kompetanse Tilpasning av ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøve ut «Train- The- Trainer» kompetansehevingsmodell Et samhandlingsprosjekt mellom Sykehuset Østfold HF og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem i Fredrikstad kommune. «For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunene satse på økt generalistkompetanse» 1

2 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN Hva er ALERT? ALERT i kommunehelsetjenesten Forberedelser til prosjektet «På ALERTen» PROSJEKTETS HENSIKT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG MÅLOPPNÅELSE GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Organisering og deltakere Involvering av virksomheter i prosjektet ALERT- instruktørkurs Tilpasning av undervisningsopplegget Instruktørenes rolle Bruk av Modyfied Early Warning Score (MEWS) Observasjonsskjema ved akutt sykdom Etikk Gjennomføring av ALERT-kursene EVALUERING Å være ALERT-instruktør Kursevaluering Journalgransking Spørreundersøkelse ØKONOMI PLAN FOR VIDERE IMPLEMENTERING SØ sin videre rolle Utviklingssenterets rolle Andre anbefalinger Aktuell litteratur Vedlegg 1 Lommekort MEWS og ISBAR Vedlegg 2. Observasjonsskjema ved akutt sykdom

3 1.0 BAKGRUNN 1.1. Hva er ALERT? ALERT er lisensbasert kurskonsept som ble utviklet i Portsmouth Hospital i England på 2000 tallet. ALERT (Acute Life-threatening Events Recognition and Treatment) er et kurs for å øve det kliniske blikket, ved å fokusere på vitale observasjoner og aktuelle tiltak. ALERT kurset er et dagskurs som inneholder et standardisert tverrprofesjonelt undervisningsopplegg med fokus på grunnleggende observasjoner (ABCDE) uavhengig av diagnose. I tillegg inngår opplæring i bruk av et verktøy til risikovurdering og oppdage tidlige tegn på sykdom (modified early warning score MEWS) og opplæring i trygg og sikker kommunikasjon (ISBAR) som viktige elementer i konseptet. ISBAR er brukt i den danske pasientsikkerhetskampanjen og står for Identifikation, Situation, Background, Assesment og Recommandation. Kursdagen inneholder både tradisjonell klasseromsundervisning og case/simuleringstrening. Etikk og valg av riktig behandlingsnivå for pasienter inngår også i konseptet, derav nasjonale retningslinjer for livsforlengende behandling. ALERT i spesialisthelsetjenesten ALERT-konseptet er i utbredt bruk i spesialisthelsetjenesten i England. I Skandinavia brukes ALERT-konseptet i spesialisthelsetjenesten i Sverige og Norge. I Norge er det i bruk i Sykehuset Østfold, Ahus og Vestre Viken. ALERT-konseptet er utviklet for og brukes i spesialisthelsetjenesten. Hensikten med konseptet er å fange opp pasienter som blir dårligere, gjennom systematiske observasjoner, på sengepost. Å oppdage tegn på et tidlig tidspunkt, for å hindre og forebygge forverring av tilstanden. Sette inn adekvat behandling og derav forebygge innleggelse på intensivavdelinger. Å avklare behandlingsnivå og samtidig trygge personalet gjennom kompetanseheving. I tillegg opplæring i en strukturert planmessig kommunikasjon om dårlige pasienter på tvers av behandlingsnivå (sengepost- intensiv) Opplæringsmetodikken er basert på en «Train-the-trainer modell». «Train the trainer» (TTT) er en opplæringsmodell der man identifiserer potensielle «trenere» eller fasilitatorer som har tilknytning til det aktuelle feltet. Fasilitatorene gis opplæring og instruksjon som gjør dem i stand til å lære opp og trene andre. Målsettingen er å lære opp engasjerte fagmedarbeidere som kan lede lokal kompetanseutvikling i utvalgte temaer. (http://www.sykepleien.no/forskning/forskningsartikkel/665519/train-the-trainerrefleksjonsgrupper-i-pleie--og-omsorgssektoren) Sykehuset Østfold er et ALERT fakultet, og kan utdanne instruktører internt i sykehuset, samt i kommunene i Østfold. For spredning ut over dette, må kontaktperson Andreas Hvarfner ved Universitetssykehuset i Lund kontaktes. SØ har arrangert egne kurs for instruktører/ressurspersoner som kan gjennomføre selve kursdagen. ALERT kursboken er også benyttet i kommunehelsetjenesten. Kursinnholdet (powerpointpresentasjonen) er derimot tilpasset kommunehelsetjenesten. 3

4 ALERT-kurset er et 7-8 timer kurs som består av en teoridel og en praktisk del med case-trening. Undervisningen og metoder for kliniske observasjoner bygger ABCDEprinsippene (A= Airway, B= Breathing, C=Circulation, D= Disability, E= Exposure). Kursdeltakerne øves opp i å benytte en systematisk observasjonsmetodikk MEWS (Modyfied Early Warning Score), for å avdekke endringer i vitale målinger (BT/p, resp, tp, bevissthet) som kan forutsi forverring av pasientens helsetilstand på et tidlig tidspunkt. Kursdeltakerne lærer også å rapportere/kommunisere etter en systematisk modell ISBAR for å sikre relevant og nødvendig informasjon videre til for eksempel legevakt, vakthavende sykepleier og lignende. Etikk og valg av riktig behandlingsnivå for pasienter inngår også i konseptet. De nasjonale retningslinjer for begrensning av livsforlengende behandling inngår derfor som en naturlig del av kursinnholdet ALERT i kommunehelsetjenesten Hvorfor er det behov for endringer og tilpasninger for at ALERT-konseptet kan tas i bruk i kommunehelsetjenesten? «På ALERTen - samhandling om kompetanse er et viktig pilotprosjekt da ALERT-konseptet ikke er tidligere tatt i bruk eller tilpasset til bruk i kommunehelsetjenesten. En tenker å tilpasse konseptet bygd opp for spesialisthelsetjenesten til et annet behandlingsmessig nivå. Å bygge opp kompetanse der pasienten er (sykehjem og i hjemmet) for å hindre innleggelse i sykehus, fange opp tidlige tegn og forebygge forverring av pasientenes tilstand, og kommunisere strukturert på tvers. ALERT-konseptet kan ikke direkte overføres til kommunehelsetjenesten, pga. pleie- og omsorgstjenestene i kommunene har helt andre rammefaktorer enn i spesialisthelsetjenesten. Rammefaktorer som legedekning, avansert teknisk utstyr og lignende er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. I kommunene står sykepleiere og andre ansatte ofte alene i situasjoner når syke pasienter skal observeres og vurderes om de trenger hjelp. Det er derfor viktig at ansatte i kommunehelsetjenesten utvikler klinisk blikk, blir trygge i sine observasjoner og vurderinger. I tillegg at ansatte kan formidle og kommunisere observasjoner videre for å sikre pasienter nødvendig helsehjelp. Det å skille syk fra frisk, svært syk fra litt syk, det alvorlige fra bagateller og det som haster fra det som kan vente, blir mer og mer viktig i kommunehelsetjenesten. Dette pilotprosjektet vil bidra til å heve kompetansen i klinisk blikk i kommunehelsetjenesten. I lys av samhandlingsreformen hvor flere og sykere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten er det behov for systematisk kompetanseutvikling/ kompetanseheving av ansatte i kommunehelsetjenesten. Fra 1. januar 2012 fikk kommunene ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1. Det betyr kortere liggetid på sykehus og innebærer at flere pasienter skal behandles av kommunehelsetjenesten. I aktuelle framtidige kommunale oppgaver skal behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse prioriteres. I dette inngår observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus (St.meld. nr. 47 ( )). Utvikling og tilpasning av ALERT konseptet til kommunehelsetjenesten vil være i tråd med nasjonale føringer gitt i overordnete nasjonale føringer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (http://www.lovdata.no/all/hl html#map003) 4

5 Geir Sverre Braut fra Helsetilsynet poengterte på bakgrunn av årsrapporten fra Helsetilsynet i 2011 på en konferanse i Trondheim- Omsorg at samhandlingsreformen ikke kommer til å lykkes uten en grunnleggende kompetanseheving i klinisk blikk i kommunehelsetjenesten. Dette gir også et grunnlag for å jobbe videre med ALERT i kommunehelsetjenesten. Pasienter på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester er utsatt for akutt sykdom på grunn av høy alder, kroniske tilstander og lavt funksjonsnivå. Ved akutt sykdom hos pasienter på sykehjem og hjemmetjenesten vil personalet ofte stå overfor avgjørelser om sykehusinnleggelse (Ranhoff og Linnsund 2005). Tidlig avklaring av pasientenes situasjon og tilstand vil kunne forebygge innleggelse i sykehus. Det er behov for kompetanseheving når det gjelder å fange opp den akutt syke pasienten på et tidlig stadium og til å kommunisere pasientens tilstand systematisk og målrettet med legevaktsleger, sykehjemsleger, AMK sentralen. Ved at kommunehelsetjenesten tar i bruk verktøy som ansatte i spesialisthelsetjenesten allerede bruker, vil ansatte på ulike behandlingsnivå snakke samme språk og kan unngå misforståelser Forberedelser til prosjektet «På ALERTen» Vi hadde så stor tro på dette prosjektet at vi, til tross avslag i på vår søknad hos Helsedialog i 2011, etablerte en arbeidsgruppe på frivillig basis høsten Arbeidsgruppen besto av representanter fra Sykehuset Østfold, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem i Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold. Arbeidsgruppen: Anne Kristin Ihle Melby, kvalitetsrådgiver ved Kvalitets- og forskningsavdelingen, Sykehuset Østfold Ida Stenersrød, sykepleier i Ambulerende team sykehjem/hjemmetjeneste ved Sykehuset Østfold Elisabeth Østensvik, FoU-leder, Glemmen sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Guro Steine Letting, kommuneoverlege og sykehjemslege i Fredrikstad kommune Hilde Marie Andreassen, Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold, bachelor i sykepleie. Kommuneoverlegen, representanter fra en sykehjemsavdeling, FoU-leder på utviklingssenter for sykehjem, Fredrikstad kommunale legevakt og to ansatte fra Høgskolen i Østfold deltok høsten 2011 på ALERT-kurs som ble gjennomført av Sykehuset Østfold. Hensikten var å vurdere ALERT-konseptet og avgjøre om ALERT-konseptet kunne tas i bruk i kommunehelsetjenesten. Høgskolen i Østfold ønsket å delta videre i prosjektet gjennom blant annet utarbeidelse av case og instruktøropplæring, slik at sykepleierstudenter lærer ALERT, MEWS og ISBAR. Høgskolen i Østfold er en viktig samarbeidspartner for Utviklingssenteret og Sykehuset Østfold. Det er viktig at studenter på høgskolen lærer de samme metoder og verktøy som ansatte i spesialist- og kommunehelsetjenesten bruker. Ambulerende team har en viktig rolle overfor kommunene i Østfold når det gjelder kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten. Det var derfor naturlig at Ambulerende team ble involvert som deltakere i arbeidsgruppa fra starten høsten Høsten 2011 arbeidet vi med vurdering av ALERT- konseptet, med spørsmål som På hvilken måte er innholdet i kursdagen er relevant for kommunehelsetjenesten? Kan innholdet i kurset brukes slik det er? Hvis ikke; er det noe som bør gjøres annerledes for å passe til ditt behov? 5

6 Arbeidsgruppen konkluderte med at ALERT-konseptet er en svært relevant tilnærming for å møte kommunehelsetjenestens kompetansebehov som følge av samhandlingsreformen. ALERT ble vurdert til å kunne bidra til økt observasjonskompetanse, bedre handlingsberedskap og en strukturert kommunikasjonsmetode som vil kunne ivareta pasientsikkerheten. Arbeidsgruppen ble enig om at ALERT-konseptet absolutt kan tas i bruk i kommunehelsetjenesten, men det bør gjøres noen endringer. Innholdet i kurset må vektes og utvikles med tanke på en annen målgruppe. Det bør utvikles nye case, med pasienthistorier fra kommunehelsetjenesten. Risikovurderingsverktøy som MEWS og tiltak må vurderes og tilpasses kommunen. Sykehuset Østfold HF og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold søkte igjen prosjektmidler fra Helsedialog våren 2012, og fikk avslag. Vi har underveis samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Akershus og helseforetakene Ahus og Vestre Viken som gjennomførte et tilsvarende prosjekt. Høsten 2012 fikk vi tildelt prosjektmidler fra Administrativt samarbeidsutvalg, Sykehuset Østfold til gjennomføring av «På ALERTen» PROSJEKTETS HENSIKT Prosjektet skal bidra til at For pasienter og brukere Pasientene er I trygge hender uavhengig av behandlingsnivå. (pasientsikkerhet) Avklarer behandlingsnivå på et tidlig stadium for akutt syke pasienter i kommunehelsetjenesten. Riktig tiltak - på riktig tid - og på rett sted og dermed en mer sikker og kvalitativt god behandling til pasienter i kommunehelsetjenesten. Pasienter på alle nivåer blir møtt av helsepersonell med kompetanse i observasjon og som gjenkjenner risikopasienter og bruker hjelpemidler som MEWS og ISBAR. For ansatte i kommunehelsetjenesten Opplever trygghet og kvalitetssikrer samhandling på tvers av nivåer både når det gjelder kommunikasjon og dokumentasjon om pasienter. Bidrar til at kompetansen styrkes der hvor pasienten mottar sin behandling kompetanseoverføring For studenter på bachelor i sykepleie Sykepleierstudenter lærer de samme metoder og verktøy som ansatte i spesialistog kommunehelsetjenesten bruker. For Sykehuset Østfold HF og kommunene Reduserer og hindrer unødige innleggelser i Sykehuset Østfold, og avklarer på et tidlig tidspunkt de pasienter som skal innlegges et høyere behandlingsnivå. Dette ved at ansatte i kommunehelsetjenesten gjenkjenner risikopasienter i en tidlig fase, for dermed å forebygge innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Etablerer et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 6

7 Samarbeider om kompetanseheving av ansatte ved de kommunale øyeblikkelig hjelp sengene i alle fem regioner i Østfold. Kommuniserer på en trygg og sikker måte på tvers av behandlingsnivåer. Bruker samme verktøy og struktur for sikker og trygg kommunikasjon. Bidrar til gjensidig kunnskapsoverføring i tråd med lovfestede samarbeidsavtaler (retningslinje 6 og 7) 3.0. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET OG MÅLOPPNÅELSE Pilotprosjektet «På ALERTen» utviklet og tilpasset innholdet i ALERT-konseptet til kommunehelsetjenesten og prøvde ut en «Train- The-Trainer» kompetansehevingsmodell. I det følgende omtales tiltakene i prosjektet med en kort beskrivelse av måloppnåelse. En utdypning av resultater og måloppnåelse presenteres i kapittel 4 og 5. Tiltakene i prosjektet 1. Utvikler og tilpasser et eksisterende undervisningsopplegg (ALERT) som brukes i spesialisthelsetjenesten til bruk i kommunehelsetjenesten. Utarbeider case og vekting av innholdet i kurset. Nasjonalt ALERT nettverk ved Anne Kristin Melby, Elisabeth Einarson (Ahus) og Monica Jaeger (Vestre Viken) tilpasset kursinnholdet til kommunehelsetjenesten. Hensiktsmessig å samarbeide, siden vi hadde tilsvarende prosjekter i alle områdene, og vi planla et felles instruktørkurs januar Etter gjennomført instruktørkurs ble det igjen foretatt ytterligere tilpasninger, av de som skulle gjennomføre ALERT kursene i kommunehelsetjenesten og som hadde god kjennskap og nærhet til kommunal virksomhet. 2. Utarbeider prosedyrer for kommunehelsetjenesten Legedelegerte oppgaver avklares i forhold til gjennomføring av tiltak til bruk i kommunehelsetjenesten. Prosjektet har diskutert gjeldende praksis og anbefaler videre diskusjoner i kommunene. Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. Det anbefales at hver enkelt kommune/virksomhet må ta disse diskusjonene og at dette nedfelles i prosedyrer. Ved samtlige kommunale øyeblikkelig hjelp senger er det utarbeidet prosedyrer ved akutt sykdom. Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. Fredrikstad kommune og flere andre kommuner har mange gjeldende prosedyrer ved akutt sykdom. Disse er imidlertid veldig generelle og er et godt grunnlag for videre konkretisering av tiltak ved akutt sykdom som kan gjelde hele kommunehelsetjenesten. 7

8 Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. 3. Tilpasser verktøy som MEWS og ISBAR til kommunehelsetjenesten Modifyed Early Warning Score (MEWS) skåringssystem er tilpasset og endret når det gjelder cut-off for når lege skal kontaktes. Det anbefales å bestille en kunnskapsoppsummering om bruk av MEWS i kommunehelsetjenesten. Her trengs det videre utprøving og forskning når det gjelder MEWS før endelig konklusjon kan foreligge. Det anbefales å initiere forskning knyttet til validering av MEWS i kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler å gjøre en systematisk kunnskapsoppsummering av bruk av MEWS utenfor sykehus. Vi anbefaler forskning knyttet til validering av MEWS i kommunehelsetjenesten. 4. Bygger opp et instruktørkorps som blir ansvarlig for gjennomføring av ALERTkursene Sykehuset Østfold har bidratt med 2, to dagers ALERT- instruktørkurs. Fredrikstad og Sarpsborg kommune har utdannet flere instruktører. I tillegg har ansatte ved øhj sengene ved de fem lokalmedisinske sentrene/helsehusene i Østfold fått utdannet instruktører. 5. Administrative samhandlingsrutiner. Revitaliserer eksisterende samhandlingsrutiner ved innleggelse i sykehus og kontakt med legevakt (Observasjonsskjema). Vurderer behov for/forslag til endringer i eksisterende observasjonsskjema som allerede er i bruk i kommunehelsetjenesten. Observasjonsskjema ved akutt sykdom er revidert, med tilpasning til MEWS og ALERT-konseptet. Observasjonsskjemaet legges inn i kommunens kvalitetssystem og i Gerica. Vi anbefaler at dette observasjonsskjema tas i bruk og blir ensartet i hele Østfold. Vi anbefaler at «observasjonsskjema ved akutt sykdom» tas i bruk og blir ensartet i hele Østfold. 6. Gjennomfører kurs for ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste 1 sykehjemsavdeling ved Glemmen sykehjem deltar med opplæring av sine ansatte (20 personer pr. avdeling) Hjemmetjenesten (Åpen omsorg Glemmen) deltar med opplæring av 20 personer i tillegg til ansatte i legevakt for Fredrikstad og Hvaler. Til gjennomføring av kursene er 4 instruktører ansvarlige pr. kurs. Målet var at 60 personer skulle delta på ALERT-kurs i prosjektperioden. Borge sykehjem (med Øyeblikkelig hjelp senger) og Sarpsborg kommune kom med i prosjektet etter oppstart. Ved prosjektslutt har 103 ansatte i Fredrikstad og Sarpsborg deltatt på kursene. Alle fem regioner i Østfold har etablert et tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i løpet av prosjektperioden, med til sammen 27 senger. Når tilbudet er 8

9 fullt utbygd blir det 40 senger til kommunale øhj senger i fylket. Ansatte med ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbudet i alle regionene har fått tilbud om instruktøropplæring i ALERT. Alle ansatte ved øhj sengene på Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter har deltatt på ALERT-kurs. Annen kompetanseheving I tillegg til «På ALERTen» prosjektet, har mange kommuner i Østfold gjennomført systematisk kompetanseheving av sine ansatte i forbindelse med samhandlingsreformen og etablering av øyeblikkelig hjelp senger. Her kan nevnes noen eksempler: (ikke uttømmende) o Et samarbeidsprosjekt mellom Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Sykehuset Østfold og Høgskolen i Østfold: «En lærende helsetjeneste på tvers av nivåer» har bidratt med kompetanseheving av både ansatte og studenter i forbindelse med etablering av øhj. senger i de respektive kommuner. o Opplæringsprogram for ansatte ved Indre Østfold Lokalmedisinske kompetansesenter. o Prosjektet «Klinisk blikk»: Det er ansatt en 100 % sykepleier som arbeider med kompetansefremmende tiltak i kommunene i Mosseregionen (Moss, Våler, Råde og Rygge). 7. Samarbeid med Høgskolen i Østfold Samarbeidsprosjektet «Klinisk blikk og handlingskompetanse» mellom Høgskolen i Østfold og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har gått parallelt med «På ALERTen». Sykepleierstudenter som har praksis både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, får opplæring i utvikling av klinisk blikk og handlingskompetanse ved bruk av ABCDE etter casemetoden. To høgskolelektorer fra HIØ er utdannet ALERT-instruktører og har bidratt på kommunenes ALERT-kurs. I tillegg er det utviklet case og scenarier fra kommunehelsetjenesten, som brukes i undervisning på Høgskolen i Østfold og kan brukes i opplæring av ansatte i kommunehelsetjenesten knyttet til ABCDE- opplæring (Alert). Sykepleierstudenter har fått opplæring i ABCDE etter casemetoden, der verktøyene MEWS og ISBAR er en del av undervisningen. Høgskolen har ikke tatt i bruk det standardiserte ALERT-konseptet. Men på PSH- dager (Praksisstudier i Høgskolen) anvendes pasienthistorier fra kommunehelsetjenesten, for gjenkjennbarhet og realistiske situasjoner fra kommunehelsetjenesten. Resultatet fra samarbeidsprosjektet er en casebank med pasienthistorier til videre bruk i ALERT-kurs og til andre former for kompetanseheving som simulering og «table-top» både i høgskolen og i kommunehelsetjenesten. 8. Evaluerer ALERT-konseptet Forslag til evaluering o Fortløpende evaluering av selve kurset o Vurdering av dokumentasjon/pasientjournaler med telling før og etter kurs o o o o Risikoobservasjoner og hva som settes i gang med tiltak Telling av antall observasjoner som BT/P, temperatur, respirasjonsfrekvens og endring i bevissthetsnivå. Bruk av eksisterende observasjonsskjema (ved innleggelse i sykehus) Måle kultur for pasientsikkerhet Kvalitative intervjuer 9

10 4.0. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 4.1. Organisering og deltakere Styringsgruppa Per Grunde Weydahl, leder av styringsgruppa, prosjektsjef, SØ Elisabeth Østensvik, prosjektleder og sekretær, FoU-leder, USH Østfold Anne Kristin Melby, delprosjektleder, seksjonsleder, SØ Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege, Fredrikstad Birgitte Skauen Kopperud, etatsleder omsorgsentre, Fredrikstad kommune Nina Waagbø, virksomhetsleder, hjemmesykepleie, Glemmen, Fredrikstad Lillian Rosten, etatsleder, medisinske tjenester, Fredrikstad kommune Prosjektgruppa Anne Kathrine Klausen, ambulerende team, SØ. Mariann Ytterbø, avd. sykepleier, hjemmesykepleien, Glemmen. Line Furø Hagen, sykepleier, avd Fredly, Glemmen sykehjem Anne Karine Myrbråthen, fagsykepleier, Legevakt for Fredrikstad og Hvaler Anita Sletner, sykepleier, øhj. senger, Fredrikstad korttidssenter (Borge sykehjem) Celin Andersen, prosjektleder Klinisk Blikk, Sarpsborg kommune Ylva Martinsen, NSF, tillitsvalgt Fredrikstad kommune Referansepersoner Richard Monroe Olsen, HLR og ALERT koordinator SØ. Kari Os, prosjektleder ALERT i Akershus. Høgskolen i Østfold Førstelektor Tove Holmsen Høgskolelektor Hilde Marie Andreassen 4.2. Involvering av virksomheter i prosjektet Følgende virksomheter deltok i pilotprosjektet: - Ambulerende team, Sykehuset Østfold - Legevakt for Fredrikstad og Hvaler - Hjemmesykepleien, sone Glemmen, Fredrikstad - Sykehjem (korttids/langtidsavdeling) avd.fredly, Glemmen sykehjem, Fredrikstad - Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK) og øyeblikkelig hjelp pasienter, ved Borge sykehjem i Fredrikstad - Sarpsborg kommune, ved hjemmesykepleie og helsehus - Høgskolen i Østfold, avd. Helse-og sosialfag, bachelor i sykepleie I søknadsprosessen og før oppstart var det viktig for oss å tenke bredde og involvere bredt ulike type virksomheter istedenfor å involvere flere kommuner. Dette fordi pilotprosjektet skulle tilpasse et undervisningsopplegg som kunne egne seg i alle deler av kommunehelsetjenesten. Dette anså vi som en styrke i prosjektet. Samtidig var vi opptatt av Høgskolens rolle som utdanner sykepleiere til både spesialist og kommunehelsetjenesten. Fokus og hensikt med prosjektet var økt generalistkompetanse i alle ledd og samhandling om pasienter på alle nivåer i helsevesenet. Å snakke samme språk og bruke de samme verktøyene på tvers. Å bygge opp kompetanse der pasienten er for å 10

11 hindre innleggelse i sykehus, fange opp tidlige tegn og forebygge forverring av pasientenes tilstand, og kommunisere strukturert på tvers. Hensikten er at ALERT-konseptet kan spres til andre kommuner ved prosjektslutt. Ved tildeling av midler, var det et ønske fra Sykehuset Østfolds side at På ALERTen skulle inkludere ansatte ved øyeblikkelig hjelp senger. Borge sykehjem, ved USK og øhj sengene, i Fredrikstad ble derfor invitert inn i prosjektet. Vi inkluderte også deltakere fra Sarpsborg kommune, på bakgrunn av en forespørsel fra dem. Underveis i prosjektet var det et sterkt ønske fra SØ side at ALERT-konseptet skulle spres til alle enheter med kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud i hele Østfold. Alle ø.hj senger/lms/helsehus/intermediæravdeling fikk dermed tilbud om ALERT-instruktørkurs våren I løpet av prosjektperioden har Sykehuset Østfold og Utviklingssenter for sykehjem i Østfold gjennomført ALERT-kurs for alle ansatte ved øyeblikkelig hjelp sengene i Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter. I tillegg har alle de fem helsehus/lokalmedisinske sentre i Østfold fått tilbud om og deltatt på ALERT-instruktørkurs, slik at de kan gjennomføre kurs for egne ansatte. Ambulerende team ved Sykehuset Østfold har en sentral rolle i kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten. En fra ambulerende team har deltatt på begge ALERTinstruktørkursene og alle åtte gjennomførte ALERT kurs i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Styringsgruppa har hatt 7 møter, ca 1 gang pr måned. Prosjektgruppa har hatt 8 møter. Vi anbefaler at alle ansatte i ambulerende team i SØ får ALERT- instruktørutdanning og kan bidra med videre spredning av ALERT ut mot kommunehelsetjenesten ALERT- instruktørkurs ALERT-ansvarlige ved Ahus, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold arrangerte et 2 dagers ALERT- instruktørkurs i januar Dette kurset var det første som ble gjennomført for ansatte i kommunehelsetjenesten i Norge. ALERT-instruktører hadde fram til januar 2013 blitt utdannet ved Universitetssykehuset i Lund i Sverige. ALERT-ansvarlige i Norge som er tilknyttet det nordiske nettverket: Sykehuset Østfold, Anne Kristin Melby, Akershus Universitetssykehus, Ahus, Elisabeth Einarson Vestre Viken, ved Bærum sykehus, Monica Jæger ALERT- instruktørkurset gir opplæring av ressurspersoner som igjen skal undervise andre ansatte. Instruktørkurset går over to dager. Den første dagen er instruktørene deltakere på et ALERT-kurs, som de selv senere skal holde for ansatte. Den andre dagen er det fokus på presentasjonsteknikk, instruktørrollen og praktisk øvelse på å være en facilitator ved gjennomføring av case/simulering. 11

12 Nivå 1 Sykehuset Østfold, Ahus og Bærum sykehus utdanner Alert -instruktører Nivå 2 Alert-instruktører i kommunene Nivå 2 Alert-instruktører i sykehusene Nivå 3 Ansatte Nivå 3 Ansatte Nivå 3 Ansatte Nivå 3 Ansatte Figur 1. Opplæringsmodell ALERT Valg av instruktører Før instruktørkurset diskuterte vi om vi skulle invitere ansatte til selv å melde seg som instruktører eller om nærmeste leder skulle foreta valget. Vi bestemte oss raskt for at nærmeste leder pekte ut to ansatte på sin avdeling som kunne egne seg som ALERT instruktører. Kriterier ved utvelgelsen var at det skulle være faglig interesserte personer, de skulle ha lyst til å undervise og kunne være ressurs og pådriver i egen avdeling. Instruktørpool Instruktørene inngår i en instruktørpool i sin kommune. For å gjennomføre et ALERT-kurs for 20 deltakere, trengs det 4 instruktører som har ansvar for kurset. Dette fordi en viktig del av kurset er trening på case/simulering i grupper på maks 5 personer. Instruktørene må derfor bidra på hverandres kurs videre internt i virksomhetene. Alternativt, er det mulig å gjennomføre kurs med 2 ansvarlige instruktører og 10 deltakere. Utgangspunktet er kurset på 7-8 timer dagskurs. I prosjektet valgte vi heldagskurs, men det er også en mulighet å arrangere to halvdagskurs nært i tid. Sarpsborg kommune hadde gode erfaringer med å gjennomføre to halvdagskurs. Tabell 1. Oversikt over antall ALERT-instruktører utdannet i prosjektperioden Sted/kommune Virksomheter Instruktører Sykehuset Østfold Ambulerende team 2 Fredrikstad Legevakt Fredrikstad og Hvaler 2 Hjemmesykepleien Glemmen (1 distrikt-3 soner) 2 Sykehjem (langtids/kortidsavd) Glemmen sykehjem 2 USK og Øhj avdelingen (Helsehus) Borge sykehjem 2 2 leger (kommuneoverlege og sykehjemslege) 2 Sarpsborg Hjemmesykepleie og helsehus 4 1 lege Sarpsborg 3 Halden Intermediæravdeling 3 Moss Peer Gynt Helsehus 1 Indre Østfold Øyeblikkelig hjelp senger 4 Høgskolen i Høgskolelektorer Bachelor i sykepleie 2 Østfold Totalt 29 12

13 Sykehuset Østfold arrangerte en samling for ALERT og HLR instruktører i både SØ og kommunehelsetjenesten 7. Juni. Ca 50 deltagere evaluerte at dagen var til inspirasjon og nytte. Et ALERT-kurs kan gjennomføres som et dagskurs på 7-8 timer, eller deles opp til i to halvdagskurs med kort tid imellom Tilpasning av undervisningsopplegget I det følgende beskrives hvordan deltakerne i Fredrikstad har jobbet med tilpasning av innholdet til kommunehelsetjenesten. I Fredrikstad har totalt 11 instruktører gjennomført 5 ALERT-kurs for 82 deltakere i prosjektperioden. I tillegg har to leger (kommuneoverlegen og 1 sykehjemslege) deltatt på ALERT-instruktørkurs og hatt ansvar for etikkundervisningen på 4 av 5 kurs. (Sarpsborg kommune har gjennomført 3 ALERTkurs med 23 deltakere.) I forbindelse med planlegging av kursene fikk ALERT instruktørene mulighet til å sette seg opp på dager de kunne holde kurs og kunne sette seg opp på hvilket tema de ønsket å undervise om og hvilken case de skulle være fasilitator på /ha ansvar for. Teoridelen Selve undervisningsopplegget inneholder ferdige utarbeidete standardiserte powerpointpresentasjoner. Det er utarbeidet stikkord og hjelpetekst til hvert lysbilde. Praktisk trening simulering Det er utarbeidet scenariorer /casesituasjoner tilpasset kommunehelsetjenesten og egne manualer for facilitatorene/instruktørene Instruktørenes rolle Instruktørene, som kjenner praksis, har hatt den sentrale rollen som aktive bidragsytere til tilpasningen av innholdet til kommunehelsetjenesten. Cirka en uke før hvert av de 5 ALERT-kursene, gjennomførte prosjektleder forberedelsesmøter for de fire ALERT- instruktørene som skulle være ansvarlig for ALERTkurset. I utgangspunktet satte vi av 2 3 timer til forberedelse. På møtet fikk ALERTinstruktørene utdelt en perm med alt undervisningsmateriell og manualer for casetrening. Alle powerpointene med notater ble gjennomgått. Før de to første kursene brukte vi totalt 6-7 timer for å gå gjennom og revidere/fjerne og legge til aktuelle tema. Det var i denne prosessen de største endringene og tilpasning av ALERT konseptet ble gjort. De tre neste forberedelsesmøtene holdt det med 2-3 timer til forberedelse. Også her ble det foretatt ytterligere tilpasninger og endringer. I tillegg utarbeidet prosjektleder en egen etikkdel til ALERT-kurset, basert på den nasjonale veilederen for begrensning av livsforlengende behandling Bruk av Modyfied Early Warning Score (MEWS) Opplæring i bruk av verktøyene MEWS og ISBAR er sentralt i ALERT-kurset. MEWS verktøyet er utviklet/validert for pasientpopulasjonen i sykehus. Før ALERT-instruktørkurset, diskuterte vi bruk av MEWS i kommunehelsetjenesten. Vi ønsket å knytte til oss et forskningsmiljø som kunne bistå oss med testing og validering (sensitivitet og spesifisitet) av MEWS. På sykehus kontaktes lege når MEWS score = 4 eller over. Vi valgte å prøve ut at lege kontaktes ved MEWS score = 3 og over. Begrunnelsen for dette er dårligere legetilgjengelighet i kommunen enn på sykehus og mindre utstyr og færre ansatte med 13

14 høgskoleutdannelse pr. pasient. Vi var usikre på om legene ville bli nedringt av ansatte hvis MEWS score = 3 ved legekontakt. Hvor syk er pasienten når MEWS = 3 eller over? Fanger MEWS core = 3 for mange pasienter lav spesifisitet? Uansett, alle målinger av vitale tegn viktige, uavhengig av cut-off for MEWS score, for når lege skal kontaktes. Legene i de enkelte kommuner som må avgjøre hvordan MEWS skal brukes i de ulike nivåene i kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler at alle som tar i bruk MEWS får en grundig opplæring slik at de får kompetanse i bruk av verktøyet. Kompetanse i bruk av verktøyet er sentralt i ALERT konseptet. Vi har ved prosjektslutt ikke fått tilbakemeldinger om overhyppighet i bruk av leger/legevakt. Tvert i mot har vi fått mange positive tilbakemeldinger fra sykehjemsleger og leger på legevakt. De merker at ansatte er blitt flinkere til å rapportere og dokumentere ulike målinger før de tar kontakt med lege, og formidler dette på en god måte. Legene sier det blir enklere for dem å vurdere pasientens tilstand når de blir ringt til nå enn tidligere. Før vi endelig kan gi en generell anbefaling ang MEWS og cut-off på 3 i kommunehelsetjenesten, må det gjøres systematisk litteratursøk for å finne oppsummert forskning eller faglige retningslinjer der MEWS er testet i pasientpopulasjon utenfor sykehus. I lommekortet som er utarbeidet i prosjektet, har vi valgt å merke med at dette er en testversjon. (Se vedlegg 1) Før vi endelig kan gi en generell anbefaling ang MEWS og cut-off på 3 i kommunehelsetjenesten, må det gjøres systematisk litteratursøk for å finne oppsummert forskning eller faglige retningslinjer der MEWS er testet i pasientpopulasjon utenfor sykehus Observasjonsskjema ved akutt sykdom I Fredrikstad og Sarpsborg (og mulig flere andre kommuner i Østfold) er det utarbeidet prosedyrer ved akutt sykdom. Det finnes et observasjonsskjema og en prosedyre for bruk av dette observasjonsskjemaet ved akutt sykdom i kvalitetssystemet i Fredrikstad kommune. Observasjonsskjemaet ble revidert i forbindelse med et annet samarbeidsprosjekt Sammen om. Vi har gjennomgått observasjonsskjemaet ved akutt sykdom og tilpasset innholdet og rekkefølge i observasjoner til ABCDE systematikken og til MEWS scoring. (Se vedlegg 2) I På ALERTen ønsket vi å revitalisere bruken av observasjonsskjema ved akutt sykdom. Vi hadde i utgangspunktet en formening om at dette skjemaet kunne brukes mer. Bruk av observasjonsskjema og dokumentasjon inngikk derfor som en del av ALERT-kurset i Fredrikstad, for å øke bruken av dette. På kurset var det flere som ikke hadde brukt observasjonsskjemaet tidligere Etikk Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende har til hensikt å gi støtte og veiledning for helsepersonell når alvorlige beslutninger må tas, enten om å starte eller fortsette livsforlengende behandling eller å la være å starte eller avbryte slik behandling. 14

15 Veilederen framhever at det «den ansvarlige sykehjemslegens ansvar å sørge for at pasientens verdier og ønsker rundt livsforlengende behandling avklares i god tid, og at informasjon om dette er lett tilgjengelig dersom pasienten innlegges sykehus eller skal undersøkes og behandles av leger som ikke kjenner pasienten.» «Livsforlengende behandling er all behandling og alle tiltak som kan utsette en pasients død. Eksempel på dette er hjerte-lungeredning, annen pustehjelp og hjertestimulerende legemidler, ernærings- og væskebehandling (intravenøst eller gjennom svelg- eller magesonde), dialyse, antibiotika og kjemoterapi.» Hovedendringer i ALERT-kurset tilpasset kommunehelsetjenesten - Nytt innhold, tilpasning av case, og ulik vekting av deler av kurset. - Tilpasset MEWS-verktøyet for systematisk observasjon Når skal lege kontaktes? - Observasjonsskjema ved akutt sykdom er ALERT-tilpasset - Ny etikkdel - inkludert Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling Den nasjonale veilederen har vært et sentralt tema til diskusjon på ALERT-kursene i kommunen. Kursdeltakerne har blitt oppfordret til å sette fokus på disse spørsmålene i sin hverdag og ta opp med ansvarlig lege (Helsedirektoratet 2009) Gjennomføring av ALERT-kursene Målgruppe for kursene Deltakerne på kursene var en både sykepleiere, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/ helsefagarbeidere og sykepleiere og vernepleiere. Vi sørget for at det var en blandet gruppe, både fra sykehjem, hjemmetjeneste og legevakt og ulik yrkesbakgrunn på kursene. Dette ble evaluert som veldig positivt, da de ansatte får kjennskap til hverandres arbeidshverdag og arbeidsmetoder. Vi hadde ønsket at flere leger hadde deltatt på kursene. Det er en utfordring å få leger til å delta på kurs som ikke er godkjent som tellende timer til spesialisering. Lokaler Legevakten stilte sine lokaler velvillig til disposisjon for gjennomføring av ALERTkurs. Legevakten hadde et stort møterom (maks 15 personer) og flere mindre rom med undersøkelsesbenker som var velegnet til casetrening. På et av kursene var vi 20 deltakere, og da ble dette møterommet veldig trangt. De to siste kursene ble gjennomført i mer velegnete lokaler på Ferdighetssenteret på Høgskolen i Østfold. Praktisk forberedelse før hvert ALERTkurs Hvert kurs ble gjennomført av 4 ALERT-instruktører i tillegg til prosjektleder. Prosjektleder sto for planleggingen, bestilling av lokaler, opptrykking av materiell til kursdeltakerne, utstyr tilgjengelig til casetrening, evalueringsskjema, MEWS lommekort. Det ble servert enkel lunsj på alle de 5 ALERT-kursene. Det ble kjøpt inn 4 sekker med utstyr som ble brukt under casetreningen på ALERT-kursene. 15

16 Tabell 2. Antall ansatte på ALERT-kurs fordelt etter kommuner og virksomheter Sted/kommune Virksomheter Ansatte på kurs Fredrikstad Legevakt Fredrikstad og Hvaler 16 Hjemmesykepleien Glemmen (1 distrikt-3 soner) 26 Glemmen sykehjem 16 Borge sykehjem 24 Sarpsborg Hjemmesykepleie og helsehus 23 Halden Intermediæravdeling 3 Moss Peer Gynt Helsehus 2 Indre Østfold Øyeblikkelig hjelp senger 17 Totalt 127 Høgskolen i Østfold, bachelor i sykepleie, har ikke arrangert standardiserte ALERT kurs for studentene, slik som i kommunehelsetjenesten. Sykepleierstudentene har imidlertid fått undervisning i ABCDE prinsippene og fått opplæring i MEWS og ISBAR. Undervisningen har tatt utgangspunkt i pasienthistorier og case hentet fra kommunehelsetjenesten gjennom intervjuer av ansatte. Vi anbefaler at Høgskolen i Østfold, bachelor i sykepleie, har undervisning om ABCDE metodikken og bruk av MEWS og ISBAR EVALUERING 5.1. Å være ALERT-instruktør ALERT-instruktørene hadde ulike erfaringer med undervisning og bruk av powerpoint i forkant av prosjektet. I tillegg til forberedelsesmøtet før kursene, brukte alle instruktørene en del av fritiden sin til forberedelse av undervisningen. ALERT-instruktørene tok utfordringene på strak arm. I et gruppeintervju med ALERT-instruktørene i etterkant av alle kursene, forteller de at det har vært morsomt å delta og utfordrende og personlig utviklende det handler om «å bevege seg utenfor sin egen komfortsone». Det var flere av ALERT-instruktørene som ikke hadde undervist tidligere og heller ikke brukt powerpoint. «Altså, jeg har aldri undervist før, noen i det hele tatt, og det, altså du må jo gjøre noe mange ganger for at du skal bli trygg på deg sjøl, og trygg på det du legger fram og alt det der..ja». «Det er morsomt å ha turt det». 16

17 5.2. Kursevaluering ALERT- kursene ble skriftlig evaluert i forbindelse med hvert kurs. (2 evalueringsskjemaer) 1. Kursets innhold Evalueringsskjema knyttet til utbytte av kurset innehold bla. spørsmål som: Har kurset vært nyttig for deg? Føler du at du har fått nyttige verktøy som du kan bruke vedrørende akutt syke pasienter? Føler du deg mer kompetent for å identifisere alvorlig syke pasienter? I tillegg inneholdt skjema flere åpne rubrikker som Kommentarer og en rubrikk der de skulle nevne 3 ting som du vil huske som et resultat av dette kurset. «3 ting som du vil huske som et resultat av dette kurset» Systematisk observasjon av syk pasient. Konkretisering av det jeg vet, men ikke alltid benytter i hverdagen. Ta alle nødvendige målinger før kontakt med lege. Dette sparer tid og trygger pasienten. Blodsukker på pasienter med nedsatt bevissthet Ønsker mer etikk på alle plan. Veldig nyttig kurs kan føle meg tryggere og nyttige verktøy som kan brukes vedrørende syke pasienter. 2. Evaluering av selve undervisningen Kursdeltakerne evaluerte både presentasjon og innhold og relevans. Her var det gjennomgående gode evalueringer. 3. Evaluering av casetrening/simulering Praktiske øvelser med pasientcase er en viktig del av ALERT-konseptet. Pasientcasene besto av en pasient med urinveisinfeksjon og forvirring, en med brystsmerter, en med Kols forverring og en med hypoglykemi. Casene ble vurdert til å være relevante og gjenkjennbare for kursdeltakerne. Situasjonen rundt pasienten ble tilpasset kursdeltakernes arbeidsted, om episoden utspant seg på legevakt, hjemmesykepleie eller sykehjem. Selv om vi hadde små grupper på 4-5 personer under casetreningen, var det flere deltakere som synes det var en utfordring å trene praktisk. Noen ga uttrykk for at de var redde for å dumme seg ut, ikke være flink nok. Dessuten var flere deltakere opptatt av at de ikke har nødvendig utstyr der de jobbet. Selv om det ga utfordringer, var flere som sa at de ønsket mer casetrening, «Det er det vi lærer mest av» «Meget bra. Fint å få prøvd i praksis og få tilbakemeldinger/vurderinger.» «Nyttige case». «Viktig å øve, og snakke sammen» Noen deltakere synes det var vanskelig å vurdere pasienten når det visuelle ikke stemmer med opplysninger. Vår erfaring er at jo mer pasienten klarte å «spille pasient» jo bedre ble læringsutbyttet og læresituasjonen. En ALERT-instruktør påpekte dette: «Så du er avhengig av at du får den på gruppa til å spille rollene sine, og det tror jeg kanskje er, det synes jeg er en utfordring. Å få dem med på det». 17

18 Utsagn fra kursevalueringene: «Det mest nyttige kurset jeg har vært på på lenge» (Avd. Sykepleier) Nyttig verktøy som vil gjøre kommunikasjon mellom sykepleier og lege mer effektiv (lege) «Systematisering av undersøkelser fører til mindre risiko for å overse ting» (lege) «Veldig viktig å gjøre systematiske observasjoner før du ringer til lege» (sykepleier) «Lærerikt- ønsker kurs nr. 2» 5.3. Noen diskusjonstema På ALERT-kursene lærer ansatte hvilke systematisk observasjoner knyttet til ABCDE som skal gjøres og hvilke tiltak som er riktig å gjennomføre under de ulike temaene som tas opp i kurset. Dette medførte mange diskusjoner og avdekket behov for videre diskusjoner. Hvilket utstyr bør vi ha der jeg jobber? Hva kan sykepleier gjøre uten at lege kontaktes på forhånd? Etiske dilemmaer rundt behandling og avslutning av livsforlengende behandling. Bruk av HLR minus på pasienter innlagt på sykehjem? Hvem skal ta avgjørelser? Legens rolle? Pasientens rolle? Samtykkekompetanse? Pårørendes rolle? Skal alle pasienter på sykehjem alltid legges inn på sykehus ved akutt sykdom? Hva er beste effektive omsorgsnivå for den enkelte pasient? (BEON prinsippet) Journalgransking Vi gjennomførte en journalgjennomgang før opplæringen ved legevakt, ø-hj sengene, hjemmesykepleie og kartla i hvilken grad vitale tegn og målinger var dokumentert 1 døgn etter innleggelse/kontakt. Konklusjonen av journalgranskingen er at ansatte ved prosjektstart hadde et forbedringspotensial når det gjelder dokumentasjon av vitale tegn. Vi planla journalgransking pånytt etter gjennomført kurs. Dette er ikke gjennomført da vi ikke har fått implementert nye rutiner/prosedyrer i virksomhetene ennå. SØ har etter ALERT prosjektet i 2010, fått vedtak på at alle pasienter skal observeres med MEWS. MEWS brukes og sees som en kvalitetsindikator. For å kontrollere i hvilken grad MEWS blir brukt i pasientobservasjonene, foretas årlig prevalensmålinger på foretaksnivå, og som i pasientsikkerhetsarbeid generelt, er det hensiktsmessig å se på bruken av verktøyet. Hvordan er etterlevelsen, hva må ev. til for å øke bruken? Enkelte seksjoner foretar også disse målingene lokalt, for å få mer oversikt over egen virksomhet, Prosjektgruppen anbefaler også regelmessige årlige stikkprøver/ prevalensundersøkelser av dokumentasjon av vitale tegn i kommunehelsetjenesten Spørreundersøkelse To til tre måneder etter at ansatte har deltatt på ALERT kurs, gjennomføres en spørreundersøkelse til alle kursdeltakerne. Vi ønsker å undersøke hvordan ansatte vurderer egne eksisterende rutiner, og om deltakelse på ALERT kurset har ført til endringer. Det er for tidlig å se resultater av denne spørreundersøkelsen ved prosjektslutt. Resultater av denne spørreundersøkelsen planlegges publisert i en forskningsartikkel/ fagartikkel. 18

19 6.0. ØKONOMI Samarbeidsprosjektet «På ALERTen» ble tildelt kr fra Helse SørØst (ADMS) og er fordelt med kr , - til USH og ,- til SØ. Sarpsborg kommune og Borge sykehjem var i utgangspunktet ikke deltakere i prosjektet, men ble invitert inn i etterkant. De dekket derfor egne utgifter. Prosjektleder har estimert sin innsats som følger ca. 10 % stilling i perioden oktober desember (planleggingsfasen) ca. 50 % stilling 1. januar 1. mai (gjennomføringsfasen) og ca. 20 % stilling fra 1. mai 1. juli (evaluering, avslutning og videreføring). Tabell 3. Økonomi og regnskap Kostnader USH Egeninnsats Regnskap Frikjøp av instruktører og vikarutgifter til ansatte på kurs X Bevertning ALERTkurs Materiell (opptrykk av kursmateriell, lommekort) Prosjektleder X Borge sykehjem X Sarpsborg kommune X Høgskolen i Østfold (egne prosjektmidler) X Kostnader SØ Innkjøp av ALERT bøker 9638 Instruktørkurs januar Lønnsutgifter (deltprosjektleder og ambulerende team) X SUM PLAN FOR VIDERE IMPLEMENTERING Det kan ikke stoppe her.! (ALERT instruktør i kommunen) 7.1. SØ sin videre rolle SØ er ALERT fakultet i Østfold og er ansvarlig for å utdanne instruktører og sikre at ALERT drives etter konseptets intensjon og kvalitet. Ambulerende team v/anne Kathrine Klaussen deltar videre med ALERT kursvirksomheten. Ambulerende team er en sentral bidragsyter i kompetanseoverføring mot kommunene. Engasjementet og omfang må avklares internt med avdelingssjef. SØ v/alert koordinator, tar initiativ til å arrangere årlige instruktørtreff. SØ har regelmessig kontakt med ALERT koordinator i kommunehelsetjenesten i Østfold, Elisabeth Østensvik. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold holder oversikt over antall instruktører, antall gjennomførte kurs og antall kursdeltagere i kommunehelsetjenesten. I SØ er ALERT koordinator Richard Monroe Olsen ansvarlig, og Anne Kristin Ihle Melby fungerer som en ressursperson. 19

20 Sykehuset Østfold er et ALERT fakultet, og kan utdanne instruktører internt i sykehuset, samt i kommunene i Østfold. For spredning ut over dette, må kontaktperson Andreas Hvarfner ved Universitetssykehuset i Lund kontaktes. SØ har arrangert egne kurs for instruktører/ressurspersoner som kan gjennomføre selve kursdagen. ALERT kursboken er også benyttet i kommunehelsetjenesten. Kursinnholdet (powerpointpresentasjonen) er derimot tilpasset kommunehelsetjenesten Utviklingssenterets rolle Det skal utpekes en ALERT-koordinator i regi av Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, pt er dette Elisabeth Østensvik. Utviklingssenteret vil ha oversikt over ALERT- instruktører i kommunehelsetjenesten i Østfold. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold (USH) planlegger nettverkssamling av alle kommunale ALERT instruktører i samarbeid med SØ, Ahus, Vestre Viken og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus høsten USH Østfold har fått tildelt prosjektmidler fra Fylkesmannen til videre implementering og spredning av ALERT til ansatte i Fredrikstad og bistå andre kommuner i Østfold i ALERT opplæring. Planen er videre oppfølging og støtte av ALERT-instruktørene (sammen med ambulerende team) for gjennomføring av ALERT-kurs i kommunene. Det vil bli ansatt en prosjektleder i 20 % til denne oppgaven Andre anbefalinger ALERT-konseptet vil ha en meget stor overføringsverdi for alle kommuner i Østfold og for alle ansatte i kommunehelsetjenesten. ALERT-konseptet (piloten) har utviklet et ferdig undervisningsopplegg, instruktøropplæringskonsept og risikovurderingsverktøy tilpasset kommunehelsetjenesten. Likhet og gjenkjennbarhet med tilsvarende kompetanseheving som gjennomføres ved Sykehuset Østfold er viktig for et helhetlig pasientforløp. Vi anbefaler alle kommuner i Østfold å utdanne minimum 4-6 ALERT- instruktører som igjen kan gjennomføre ALERT-kurs i egen kommune. ALERT-kurset og innføring av prosedyrer og verktøy vil bidra til å heve generalistkompetansen i kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler at alle ansatte i ambulerende team i SØ får ALERT- instruktørutdanning og kan bidra med videre spredning av ALERT ut mot kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler å gjøre en systematisk kunnskapsoppsummering av bruk av MEWS utenfor sykehus og anbefaler forskning knyttet til validering av MEWS i kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten bør ta diskusjoner om hvilke tiltak sykepleiere kan utføre ved akutte tilstander før lege kontaktes. Vi kan ikke gi en generell anbefaling hva angår hvilke tiltak den enkelte sykepleier kan iverksette ved akutt sykdom hos beboere/pasienter/brukere. Dette må avklares i forhold til gjeldende lovverk. Prosedyrer ved akutt sykdom anbefales videreutviklet. Eksisterende prosedyrer er generelle og kan være et godt grunnlag for videre konkretisering av tiltak ved akutt sykdom som kan gjelde hele kommunehelsetjenesten. Vi anbefaler at «observasjonsskjema ved akutt sykdom» tas i bruk og blir ensartet i hele Østfold. 20

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold ALERT- modell for kompetanseheving Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet ALERT i Østfold Veien videre Innhold Bakgrunn Om ALERT konseptet

Detaljer

To prosjekter hånd-i-hånd

To prosjekter hånd-i-hånd To prosjekter hånd-i-hånd Kari Os, USH Akershus Tilpasning og utprøving av kompetansekonseptet «ALERT» til kommunehelsetjenesten Elisabeth Østensvik, USH Østfold Helsehus Sykehus Sykehjem sykehjemslege

Detaljer

ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015

ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015 ALERT og HLR kompetanseheving i kommunehelsetjenesten i Østfold 2014-2015 Søknad om samhandlingsmidler fra Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold. 1. oktober 2014 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Kort om ProACT: 1 Innledning

Kort om ProACT: 1 Innledning Kort om ProACT: 1 Innledning Den norske helsetjenesten er svært god. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere opplever utfordringer på flere felt etter

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV. Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13. Utfylt av Elisabet Baade-Mathiesen, Lise W. Storhaug Dato 16.05.

PROSJEKTDIREKTIV. Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13. Utfylt av Elisabet Baade-Mathiesen, Lise W. Storhaug Dato 16.05. PROSJEKTDIREKTIV for Rygge, Råde, Våler og Moss kommune Prosjektnavn Klinisk blikk Planlagt startdato 01.01.13 Planlagt sluttdato 31.12.13 Oppdragsgiver Prosjekteier Rygge, Råde, Våler og Moss kommune

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem. Handlingsplan FoU-avdelingen 2013

Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem. Handlingsplan FoU-avdelingen 2013 Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem Handlingsplan FoU-avdelingen 2013 Innhold 1. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 3. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling

Detaljer

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD KAD-forum Bodø 26.11.14 Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Øyeblikkelig hjelp døgnopphold en del av samhandlingsreformen Helse-

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem PROGRAM navneendringer 09.00 09.30 Velkommen v/ Elisabeth Østensvik, FoU-leder Undervisningssykehjemmet i Østfold 09.30

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013

Detaljer

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Nygård Bo -og Behandlingssenter - 160 plasser; Langtid, Korttid, Rehabilitering,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?

Detaljer

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Det store bildet Internasjonale eksempler og forbilder Nasjonalt

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgntilbudet bygger på verdiene: Kvalitet trygghet respekt og hjelp til selvhjelp

Øyeblikkelig hjelp døgntilbudet bygger på verdiene: Kvalitet trygghet respekt og hjelp til selvhjelp !! 1 Årsmelding 2015 Mosseregionens lokalmedisinske senter med 7 KAD-senger i Peer Gynt helsehus Øyeblikkelig hjelp døgntilbudet bygger på verdiene: Kvalitet trygghet respekt og hjelp til selvhjelp 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Handlingsplan 2013. Årsrapport

Handlingsplan 2013. Årsrapport Handlingsplan 2013. Årsrapport Samarbeidsavtalene: Tjenesteavtale for ansettelse av turnusleger Delavtale C) om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fagleder KS - Rune Hallingstad Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444000 ansatte 11500 politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold

Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold Side 1 av 8 Tilstede: Anne Grethe Erlandsen (leder, SØ) Jens Espeland (nestleder, Fredrikstad og Hvaler) Per Grunde Weydahl (SØ) Asbjørn Elgen (SØ) Odd Petter Nilsen (SØ) Halvard Bø (Halden og Aremark)

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer

Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer Svanhild Jenssen Konst. Samhandlingsdirektør Helse Midt-Norge RHF Faglig innhold Øhj tilbudet i kommunene

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen

Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen Fra legevakt og palliasjon til Helsehus Espen Storeheier 040914 Den nasjonale legevaktskonferansen Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor kommunene tillegges flere og nye

Detaljer