TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort", 7/7-2/ Tokt nr. 7, Norskehavet INNLEDNING

Transkript

1 TOKTRAPPORT F/F "Jhan Hjrt", 7/7-2/ Tkt nr. 7, 1995 Nrskehavet INNLEDNING Tktet var en del av Havfrskningsinstituttets Nrskehavsprgram Mare Cgnitum, g dessuten en del av de internasjnale tktene i Nrskehavet smmeren 1995, med det frmål å studere nrsk vårgytende sild, dens utbredelse, vandring g bestandssammensetning, g dessuten å samle inn planktnprøver g miljødata. En planleggingsgruppe fr disse tktene, med deltagere fra Nrge, Færøyene, Island g Russland, møttes i Bergen i mars 1995, hvr man ble enige m mrådedekning fr de enkelte fartøyer, g visse standard-prsedyrer fr gjennmføringen (Ann. 1995). Den østlige delen av Nrskehavet, fra 62 til 69 N, langs Nrskekysten g vestver til ca. 5 W, var planlagt dekket. Dette mråde ble imidlertid hele tiden tilpasset i samsvar med registreringene g den tilgjengelige tid. Figurene 1-2 viser kursene, med trålstajner, hydrgrafiske stasjner g planktn-stasjner. Målet var å kartlegge registreringer av sild, ved hjelp av ekkldd g snar, g likedan registreringer av klmule, mespelagisk fisk g planktn. I tillegg ble det gså tatt prøver av annen pelagisk fisk, sm makrell, taggmakrell, rgnkjeks, g laks.

2 - 2 - DELTAGERE Følgende persnell deltk: Gunnar Bakke Otte Bjelland Herman Bjørke Ove Djupevåg Karsten Hansen Lars Petter Hansen Marianne Hlm Jens Chr. Hlst Terje Manstad Rlf Sundt Leif Nøttestad Bjørn Axelsen Øyvind Trgersen Olav Waagan Vidar Wennevik Egil Øvretveit HI, HI, HI, HI, HI, NINA, HI, HI, HI, HI, HI, HI, HI, UiT, HI, HI, Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Trndheim Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Trndheim Bergen Bergen (7-20/7) (20/7-2/8) (20/7-2/8) (7-20/7) (7-25/7) (20/7-2/8) METODER Fr ekk-registreringer av fisk g planktn brukte man BElsystemet kblet med et SIMRAD EK-500/ES38dB-SK ekkldd. De følgende settinger ble brukt: M de Transducer dyp Absrbsjns-keffisient Puls lengde Båndbredde Maks. spenning Vinkel-sensitivitet 2-veis strålevinkel Sv Transducer gain Ts Transducer gain 3dB Stråle bredde Langskips ffset Tverrskips ffset Aktiv 7 m db Medium Bred 200 w 21.9 db db 28. O db 27.7 db 7.2 db dg dg Integratrverdiene, arealtilbakespredningskeffisient (SA) ble tlket g frdelt på arter eller gruppe arter. I tillegg ble stimer registrert med snar, Simrad SR 240, sm ble brukt under hele tktet, vendt sideveis 90 g med helning på 7 nedver. Stimene ble talt g målt på skjermen g registrert manuelt. I nen tilfeller ble stimenes fart g retning bservert mer nøyaktig ved at man fulgte dem på avstand uten "gjete-påvirkning", g ved hjelp av ettersprings-prgrammet frbundet til snaren. Til identifisering av registreringene g innsamling av bilgiske prøver ble det brukt en pelagisk trål (Åkra) med meter vertikal åpning. Trålstasjner ble tatt med jevne intervaller, strt sett med 60 n.mils avstand, g fte sm dbbelt-hal på samme psisjn, d.v.s ett hal siktet inn på registreringer i vannsøylen, g ett hal av 30 minutters

3 - 3 - varighet i verflaten, ved hjelp av blåser på sveipene. I tillegg til standard prøvetaking av pelagisk fisk, ble det tatt mageprøver fra de fleste fangstene. Disse ble enten frsset eller preparert ved hjelp av frmalin, fr senere analyse. CTD-snde ble brukt på et nett av stasjner fr bservasjn av temperatur g salthldighet, g MOCNESS ble brukt til innsamling planktn-prøver, strt sett ned til 200 meter, med nen stasjner til 700 meters dyp. I frbindelse med disse stasjnene, ble CTD-snden sendt til henhldsvis 500 g 00 mete, g fr fr undersøkelse av klrfyll g næringssalter ble vannprøver tatt på faste dyp. På de t faste snittene, Svinøy-NW g Gimsøy-NW ble det tatt planktnprøver ved hjelp av WP2-håv. Flyteline ble brukt på t frskjellige psisjner i frsøk på å fange laks, mens ter-brd ble brukt på et strt antall trål- g MOCNESS-stasjner. Hvalbservasjner ble fretatt fra bren under hele tktet. RESULTAT Sild Frekmster av sild ble bservert sm små stimer i verfalten, ver stre deler av det undersøkte mrådet. Registreringer ble gjrt både med ekkldd g snar. Fig 3. viser SA-verdier fr sild, beregnet sm gjennmsnitt pr.rute. Mellm 64 g 71 ble det gjrt betydelige registreringer fra nrskekysten g n.mil utver. Det var strt sett småsild, med lengder på cm, g bare små antydninger til større sild ble bservert. Den største silden ble funnet i nrd, øst fr Jan Mayen i Internasjnal g nrsk øknmisk sne langs 71 N g mellm 2 g E. Disse bservasjnene, sammen med registreringer av str sild gjrt av "G.O.Sars" i juni 95 i Jan Mayen-snen (Misund, 1995) kan tyde på en vandring nrdøstver g til en nåværende lkalisering nrd fr mrådet sm ble dekket av Jhan Hjrt i juli. De tetteste ekk-ldd registreringene av sild ble funnet i mrådet mkring psisjnen 70 'N g 09 00'E g i mrådet ved Haltenbanken mkring psisjnen 64 30'N g 00'E. Mønsteret av frekmstene, basert på SA verdier var i de fleste mråder temmelig likt mønsteret basert på snar-registrerte stimer. De største stimene ble imidlertid registrert i Haltenbankmrådet, med en nrd-nrdøst-rettet vandringsretning. Separate lengdefrdelinger fr hver trålstasjn er gitt i Appendix I. Lengde- g aldersfrdeling fra nen trålstasjner sm representerer de tre mråder sm har interesse (Se Fig.3), A: Haltenbanken, B: utenfr Lften, g C: mrådet mkring psisjnen 71 N g 06 E, er vist i Fig. 4. Den minste silden ble funnet på Haltenbank-mrådet, gjennmsnittslengde var 25.4 cm. Tre år gammel fisk dminerte. Området utenfr Lften var dminert av 4-åringer, g gjennmsnittslengden i prøvene var 27.5 cm. I den internasjnale snen (mråde C) bidr gså

4 - 4 - større sild til registreringene års-klassen bidr her med 25% i antall, nesten like mye sm 1990-års-klassen. Det var lave frekmster av Ichtyphnus hferi, g infiserte individer ble bare funnet i nen få prøver. Klmule Klmule ble registrert gjennm hele tktet, g frekmstene var temmelig jevne ver hele tktets mråde. Fig. 5 gir gjennmsnittlige SA-verdier pr. rute, med markering av de mråder sm er brukt i bestandsberegningen. De beste registreringene ble gjrt i mrådet langs g utenfr den nrske kntinental-skkelen mellm 64 g 68 N. Klmule frekm strt sett på dyp fra 200 til 350 meter, men ble gså funnet i hele vannsøylen fra 25 til 500 meter, især i det nrdvestligste mrådet. Null-linjen fr utbredelse ble ikke nådd hverken i sør, vest eller nrd, g bare på nen få steder i øst, sm utenfr Mørekysten, Lften g Trms. Hele bestanden i Nrskehavet ble følgelig ikke dekket på dette tktet. Ttal bimasse av de bserverte frekmster av klmule ble estimert til 1,8 mill. tnn, eller 15,6 x 9 individer. (Tabell 1). Den lengde-avhengige tetthets-keffisienten var den samme sm er brukt tidligere fr klmuleestimater. CF= x 6 x der l er fiskelengde. Kart med bimasse pr. rute er gitt i Appendix II. Smmeren 1993 ble bimassen estimert til 1,7 mill. tnn, men mrådet strakte seg fra Skagerrak til 74 N i Nrskehavet. Innenfr mrådet sm ble dekket både i 1993 g 1995 skulle frskjellen i bimasse utgjøre ca. 0,3 mill. tnn mer i Gytebestanden vest av De Britiske Øyer ble imidlertid målt til 6,1 mill. tnn i mars/april 1995, ne sm viser at bare en del av ttalbestanden blir målt i beitetiden i Nrskehavet. Separate lengdefrdelinger fr hver trålstasjn er gitt i Appendix III. Ett år gammel klmule dminerte bestanden, g bidr ialt med 45% i antall fr hele det undersøkte mrådet. Lengden varierte fra 20 til 39 cm med en tpp fr ett-åringer på 23 cm (Fig.6). Videre var denne årsklassen (1994) den mest tallrike i kystmrådene (mråde I) g i det sørlige mrådet (mråde II),hvr den bidr med mer enn henhldsvis 60% g 50%. Den eldste klmulen ble strt sett funnet i nrd, g 5-åringene utgjrde således 30% i antall i nrd (mråde V), den mest tallrike årsklassen i dette mrådet (Fig. 7). Under klmuletktet våren 1995 ble gså ett-åringene funnet å være de mest tallrike, med 27% av den registrerte bestand (Mnstad et al., 1995). Det nåværende resultat fra beitemrådet bekrefter dermed styrken til 1994-årsklassen av klmule, sm er blant de beste sm er registrert av denne aldersgruppen.

5 - 5 - Makrell Makrell ble fanget i verflatetrekk fra 61 N til 71 N. Antall i fangstene varierte fra nen få til mer enn 2500 pr. tauet time (Fig.8). De beste mrådene var i de sørlige g sentrale deler av Nrskehavet, fra 63 til 67 N, g mellm 06 E g 05 W. Svake frekmster av makrell ble registrert i verflaten med ekkldd (Fig. 9). I Appendix IV presenteres separate lengdefrdelinger fr hver trålstasjn, g i Fig. finnes lengdefrdelinger frdelt på t mråder, henhldsvis nrd g sør fr 66 30'N. Makrellen viste økende lengde med stigende breddegrad. Atlantisk laks Under tktet ble det gjennmført et piltprsjekt fr prøvetakning av atlantisk laks mbrd på His fartøyer. Hvedmålet med prsjektet var å prøve ut i hvilken grad flyteline g ter-brd kunne brukes til å skaffe prøver av laks. En 200 meter lang flyteline egnet med frssen brisling ble satt ut i t psisjner. Linen ble egnet under utsetting g halt med hånd. Det inntraff bare små vanskeligheter under denne perasjnen g metden så ut til å fungere tilfredsstillende mbrd på "F/F "Jhan Hjrt". Selvm laks ikke ble fanget, ble det fastslått at med litt trening kan denne metden anvendes på et frskningsfartøy hvis det er ønskelig. T ter-brd av frskjellig størrelse ble knstruert under tktet, g drging med ter-brd ble gjennmført under tråling. Teknisk sett fungerte metden tilfredsstillende g makrell ble fanget på flere stasjner. Det ble imidlertid ikke fanget pst-smlt laks (laks sm tilbringer sin første smmer i havet), sm man visste var i mrådet, g ter-drging kan derfr ikke brukes fr denne årsklassen laks. Større laks ble ikke fanget, ne sm skyldtes at tktet ble gjennmført utenfr beite-mrådet til 1- g 2-årig laks. I alt ble 62 pst-smlt laks fanget i verflate-hal ver hele tkt-mrådet. I tillegg ble 4 eksemplarer av ppdrettslaks fanget (Fig.11). Andre arter Fig. 12 viser antall rgnkjeks fanget i verflate-hal av 30 minutters varighet. Prøver ble frsset fr senere analyse. Mespelagisk fisk ble registrert ved hjelp av ekkldd ver størstedelen av det undersøkte mrådet, de beste registreringene ble ppnådd i det sentrale mrådet, med svake eller ingen registreringer i vestlige g nrd-vestlige mråder (Fig. 13). På et større antall trålstasjner ble det tatt prøver sm ble preservert fr senere pparbeiding på HI.

6 - 6 - Planktn ble gså registrert ved hjelp av ekk-ldd, med samme terskel-nivå sm fr fiske-registreringer når SA-verdiene ble frdelt på art, d.v.s. -92 db (Fig. 14). Prøvene fra MOCNESSstasjnene er fr øyeblikket under preparering, i likhet med tørrvekt-målene. Hval-bservasjner Under tktet ble det fra bren søkt etter hval hele døgnet. Størstedelen av tkttiden var værfrhldene ugunstige, med lange perider med svært dårlig sikt på grunn av tåke. Frhldene kunne gså skifte brått. Registreringene er ikke fretatt på en systematisk måte, sikre bservasjner er spredte g spradiske, g materialet må derfr ikke brukes i nen kvantitativ sammenheng. Hvedhensikten med hval-registreringene på dette tktet var imidlertid å undersøke hvrvidt hval kan ppfanges av snar. Det ble brukt en 24kHz langtrekkende fiskerisnar (SIMRAD SR 240), sm gir et grvt bilde av stimene. Den er derfr ikke ideell fr detaljbservasjner. Man fikk likevel en indikasjn på muligheter g begrensninger med snar-registrering av hval. Man nærmet seg langsmt all hval sm ble bservert nær skipet, fr å kunne undersøke hvrdan bildet tk seg ut på snarskjermen. Bildene ble tatt pp på vide. Alle hvaler sm man nærmet seg ble bservert tydelig på snar-skjermen, så lenge de var nærmere enn ca. 400 meter. Dette var tilfelle selv m ekket var kraftig på en slik avstand, ne sm antyder en grunnleggende begrensning i snar registrering av mål i verflaten, på grunn av avbøyning nedver av akustiske strålene. Den eneste måten å skjelne mellm arter på, var å betrakte størrelsen på ekk-bildet, ne sm kun ga en grv indikasjn. Det var vanskelig å telle hval sm går i flkk, ved hjelp av snar, men antallet hval var temmelig knstant l hver peride, g uavhengig av det antallet man kunne se med det bltte øye på verflaten. Knklusjnen må bli at snar muligens kan være et nyttig redskap fr hval-registrering på tkt, men at det er usannsynlig at man kan skjelne mellm artene ved hjelp av denne teknikken. Hvis rekkevidden begrenses til 400 meter, vil vlumet av bservasjner bli temmelig lite, g følgelig bør det være tett mellm kurslinjene. Hydrgraf i Fig viser hrisntal-frdeling av temperaturer på henhldsvis 5, 50, 200 g 400 meters dyp. I verflaten viste temperaturen en jevn stigning fra 7-8 C i vest, lavest i Sør, til C nær Nrskekysten, kaldest i nrd. Fra 50 meters dyp g nedver kunne det bserveres et frnt-mråde langs kntinental-skråningen, særlig i sør hvr temperaturen steg fra 0.5 til 5-6 C ver en frhldsvis krt strekning (Fig. 18). De tilsvarende salthldighetsfrdelinger er presentert i Fig , g viser relativt lave verdier, / 00 nær kysten

7 - 7 - i verflaten, g en temmelig skarp gradient mlag 0 nautiske mil ut i Nrskehavet. Gradienten var nærmere kysten på 50 meters dyp, men på 200 g 400 meter var frhldene mer hmgene. Vertikal-frdelingene av temperatur g salthldighet fr Svinøy- g Gimsøy-snittet er vist i Fig. 23 g 24. Ref: Manstad, T., Belikv, S., Shamrai, E. g McFadzen, I Investigatins n blue whiting in the area west f the British Isles, spring ICES, Dc. C.M. 1995/H:7. Misund, O.A Cruise reprt, cruise n. 9, 1995, R/V "G.O.Sars", 26/5-22/ Institute f Marine Research, Bergen. Bergen 8/ Terje Mnstad (tktleder) Marianne Hlm Jens Chr. Hlst Bjørn Axelsen Leif Nøttestad

8 ss N Pel. tr. st.n Flyteline 1 w 1 O"E 20" Fig. l. Kurser g trålstasjner. F/F "Jhan Hjrt", 7/7-2/ " 65"N "W z CTD st.n Mcness st. WP-2 håv./ r Svinøy NW:. st.n a Gimsøy NW: st.n O"E 20. Fig. 2. Kurser g hydrgrafi- g planktnstasjner F/F "Jhan Hjrt", 7/7-2/

9 - 9 - N :E. :Et , ( BEI E N70.12 Fig. 3. Silde-frekmster, BEI-kart ver SA-verdier. A-C viser mråder fr lengde- g aldersfrdelinger vist i Fig. 4.

10 - - A N: %15 % cm Year N: %15 30 % cm Year c N: %15 30 % cm Year Fig. 4. Lengde- g aldersfrdelinger av sild i prøver fra mrådene vist i Fig. 3. A: Tr.st. 329, 331, 333, 336, B: Tr.st 336, 369, 370, 372. C: Tr.st 347, 348, 350, 351, 352, 377.

11 :E. :E1. N?? , ,.-----rr--,...---T :lo JJl l BEI E N.31 Fig. 5. Frekmster av klmule, BEI-kart ver SA-verdier. I-IV er mrådene fr lengde- g aldersfrdelinger vist i Fig. 7.

12 N: 15.6 % cm % Year Fig. 6. Ttal lengde- g aldersfrdeling (N%) fr klmule, vektet. N= 9 individer.

13 13 - Area l %1 50 N: %30 cm y., % 5 N:3.7 = % _ cm y". Ill 25 N: % % cm Y Ml IV N: % % cm Year V % N: % cm y., 20 Fig. 7. Lengde- g aldersfrdeling (N%) fr klmule l mrådene vist i Fig. 5, vektet. N= 9

14 68 66" 61-6t t:j 60 " 1::::. \l \l SOÅ 1" 'lOÅ\J Js A \] 139Å 83Å t:::.\1 567 Å 1BIIil 515.A\J J6Å l9 05Å f:::. 74Å 279 Å'V 6... s2 Å'V 574.A \l 96.A.\l JGiiÅ Å 3"Y 'V 52 Å 2508Å'V 2s9Å 22.A.'V 4 Å'V 40Å\J Å.'V 'V 1471.A.\J 1550Å\J 1163Å 22JA.\J Å 'V \/ """ 'V l _N]?,O!)_ -:- t l l r :E. :El.,...,0 l lo lo lo l lo lo lo lo lo 6. t.njqo.o 'V!57 5») lo lo lo 12 lo lo lo lo lo 2Å 5... \l 'V 'V ::::. Overflate hal 'V Dyphal 4 11 lo lo lo.ngb,oo l 12 Is Is Is 14 l l --- O lo _ l J '.NJ>4,09I l lo lo "'ll.'!it '\ l It 14 l l l A.%4,-\- ; -'v :'8> " <J '\'111. ' ' ""J :... '-!:li :,,..... : l"- It ' \..._. :... \i... ':!"....,./. \ "\ #. -: \. _NpQ._ Lit.. -. :) \.._.._ ' '(;#O"'( -(' z..,......, Il) J idel '.. ' ' -.l EOOU.01 N70 3'4 -.,l,: 'i.-;"-\ ' ".,:t" 'l....,..... " ' '..... Fig. 8. Fangster av makrell, antall pr. time tråling, fyllte symbler, på pelagiske trålstasjner. Fig. 9. Frekmster av makrell, BEI-kart ver SA-verdier.

15 % N: cm / N: cm Fig.. Lengde-frdeling av makrell i prøvene fra trålstasjner nrd fr 66 30'N (øverst) g sør fr 66 30'N (nederst).

16 1A.'V 6 16 A'V 19Å t::. t::. 2A:: 9 A t::. 3Å 12 A 1Å 13 Å 23 Å 2Å 27Å l57 1Å\J JÅ'V »7 s9a"'1 70 t:: Å 68 -t 6 l:::. \l 6 1Å \l tjj a A Å sa'v 6 2A'V Å 6\l 9Å"V JÅ JÅ'V \l \l 39Å'V 6Å \l alil 2Å t::. b. ljå 11Å 9Å t::. t::. l:::. ' J A'V 2 Å'V 6 Å'V 6.v l JJr1 \l 12Å 7 A'V \l t::.'j 6 \l 4Å 6'\l 7 Å'V 76 Å 'V t::. \l \l 6Å\l 7Å 66 \] 6 l::. 64 'V 1 1Å'Y1 \l \l 21 A\l 6 t::. 1Å 66 \] JÅ l::. \l \l \l 6 l::. 13Å 4Å JÅ ;:.A. 6 \76.6.6\l 6'\l \ : 2.A.\7 12.A.\7 6 1Å \l l:::. \l 2.Å h JA 7Å \l 4.Å 6 SA.v t::. 1'Y 6Å 6\7 6\7 \JJ\ \l lå\/ 6 Overflatehal \l 1!: 6t4. \l 60 't> \7 Dyp hal 62 \:;S 6 9Å. '.: Iie. 5ff' 5801 (,) 60 -""...--<-'7 t.t:'., V 4Å -. t1' 4Å.'\] r l 1--' 6 Overflatehal \7 Dyp hal ""' Fig. 11. Fangster av laks (pstsml t), Fig. 12. Fangster av rgnkjeks, antall Qr. trålstasjn, antall Qr. trålstasjn, fyll te symbler. fyll te symbler.

17 J : \... '1( -c- - l N70.00.NJ>. p_ 144.N.69, f.. J I13B l 173. 'l.. J--l -...J l , r..._ 't J ' Fig. 14. Frekmster av planktn, BEI-kart ver SA-verdier. NT',, :E. :E1.... tv : l j ræ I9B 170 IW 1143 IB N f HP:. -. 'i : BEl E N :E. :E1.... ()/}... : N]Q._()/} B lo NP()I}... 1 lb B , y( -- ""' 2B 34 5 Arw -" A '._, a... ' : l''" J....:...;.!... '\... e.. \ : \ : \ ". '\ -..'!'... '.f.. ;. \., '- r ' \ "'\ ) i " /...,:_.. ;"\.:-.. -.c\... i.\.. "... -«rt d- '.,r» N! '\-, h-.- x BEl EOOO. 05 N Fig. 13. Frekmster av mespelagisk fisk, BEI-kart ver SA-verdier,

18 < \ 1--' J / ( / 70 $-r Q. /) ( )... - / ( _( f\ (; f' '),.. "'---.t l J4.t1j<_ ) ' ) 1-.,./,'>Y. ll"\_r /. r}"'j'j \ O,,\-' c{1!,<".'. l!,,-i,.r -,-if;"' IP,.::"' -",,..s-... l( /"'- \ _, _".J ('' d' 0 (/ 6s r '?>..l' 7 61 <1' t. U / -S>. " ";)ff '. ::6-:r /:.:: ',.'? - \c 7 0 :t};.-... l f,.,_'? -- '..,..,. 'l','j.: :i!'.j; 4)9 '_,) c.l n <;;;-:V'_.-;;f,.; t,,;;; ;,.,- sj.ff,--.;:.s:"'\--rrr -.)' c:,(), ' : f-... 'if".-... ;;'-- l :tfi,, -.!:. 1;.., '{.. 5 _.._._L ,..._;,L... ;.--- l _t.. 15 \; Fig. 16. Temperatur, te, på 50 m dyp. 72r / 61 ) () JJ; >/;J.. q '> (_ "' t.l'j..... A t'!f/ l <(' ( 4ci - fl., \ - :. 1.0,{' f t.t - " '): r "1 ; ;, r'llf<(ji-t:s"', y--. t1 l 5 l{3--,, 'Kf. ')_/.;.. p -...:;flc.-- r <';..; '"' (\ ;"() -./._:-;t.,,. F () '' /[. il Si q l).t \'fic. : -.,:J. ::wi/ J}\,- ({ l r/11,]>. - T.;)\:i""'....l )<>., :?...,1"'\t!.-. ;,{l,..,s.(,, - -v/.?- "" t- :- ''\:i.c'"'. l,.' 'i n'!)<' "' RT.:. -'1!-( 6!:,{1")-;-!r' 15 Fig. 15. Temperatur, t c i verflaten.

19 70 65 ) / () ) /.., ) "-.-./ j::j (.. ;g--l:; '.., /,> <:> / // _!g!). 1. -,.r:...:... //. t i.' t " : "'?.--r.i["".') 61.. J /'...,. -5 / :"r J\,... ( i tl( 1\ J ( " ( ) J.s,.. / l Q A'; 1 j.:r l 'i 15 J--1 \ V L_/ q,7 /'.e. /""- / '--/ ; ((;tj--\-,\ch. s '--... V j '[J <'f& -.\--S / l < G.d f r" -.r'jrh<ih--... "....,, /----/ ) [) ),_ 1_-... -p; Ji:,.l;:' [ --, ;l'" j:f4j:... ) ' "/rf:.- ' >in " v <i' <;> /:. : : ::j'- ' ' ).</ /' /,;,jf' \\,c)(/.:.":tt. _,. ' J';;f: l ).,. \.,,,(' ( "' _;. :-"... ; l ( "''i J?\ 9'F''', '" Jix:r:;,r - '\-<;> 'i'"' c'i' :::-!:. rf' /':, )L ' j \);,.,..-:J..-, :, rcr"'.. r '\1-:)V J - J:. 61 l.,,,_ l -5 ;f. <c'.j,; C. i! 5 l r 1 Fig. 18. Temperatur, te, på 400 m dyp. ) j j "-, \ ;J'b r;<':.v{-.,. I"Jl0 }1;-...'''. ' ' cr ;, ' O, 1/,(l'Afi /:15.5- r.,:' \":,;:?;-. / /'./,t,l'''"',;,,pjl';: ) -/- ";-..' '{ v /d O <'2 '1 t \./ ( ;f,,_/'j{'t,., ) (.ør r-. / V \ c--- <> =t.. [ ; O <> '., l Ji'<' J'.5' <1' t].fl'?\\ )J) l. ',fr,:, ,,,. ' W-::::::-:;;-..jl\(.- '' /.filr:s )1.0 r ;:-:-(:-?/' ) /:' 'i/' ""-./ / :.).;'( )... /// ;0; (\ ( / c:.'\ ---('-- li'' 1> c/ /.. /..- q, 1, <t> c,..,..,<? l ) - / /;:{;'{: '... - : //; 1 -) :;: Ar "- <:> <? r:.')' r. 'l -' :S 15 Fig. 17. Temperatur, te, på 200m dyp. 72 r

20 r ) \J+ '\ 'G. b ) '!"' l /( \ Q fø ""',r "?.,.-- V., ::}.,,, ' ' ;/;"1/ v:t::..-). '') 3$ / "" y. 'f J i:'l ; l f. i - \Vl,,,..,,, d... :L/--::)0) r, v;t!}r/<:.,' '? " ) ' fy 1 / _). [,0-..{ r{,':t 9J] _..".,, li (... Jf"r. :: -\.. c'-' - \1,!,.."..,...y"... /, -"'._ ' l '.,..._,.,,,,) :;.;, C, J ) ( J'. r«j.i \' (,'i:..? 'IP / ::...,.::_J -f\f' -.. ' ' ' '... '..$i". :J\ O) i ( :::ff '!J'>. C.r;(' (;,.'). 4. \ _/_ -:) (i,j<.f:;;.p l ( '"<Øfti{-'l [\..) 61,f(w';(::;, /f1 <:!.? ;{{''\--- \ // J/r=i'?t r t l v-t :::-it,.,._-.rf --.:'- r Fig. 19. Salthldighet, 0 / 00, i verflaten. Fig. 20. Salthldighet, 0 / 00, på 50 m dyp.

21 ) -5 J f"'... 'i). C) c "v, ::Jri,..., f'j'v"<jt..l _.;;:, 35.1.:i{(" c f,rl 1 s't:; : (!b"_,.,!](;.r'-"'- r{.jii J' l/'. c.rf(:'il. " _li(?... ;tt $:?kt'r:.. l 1' ) l, /,.s. D / ".-;.,f;l...( P "!){x f:.- ;? 5.":--- ) --) ('!}\ '--).,':-.".. J.-,tr5l.- :.;li-. f.tt{,. C J.. \!,.....'.!.. t! (.:)\:.,;/' r'7. 0-1/. ij, t:''v>'\\'ft. r -: rv 1--' " "" //),_/ 0.-0.,1 i' -' ' ) :.;;.;- 'fh,,.;.,,,.. i--:..:i'\: :: tt-;:v..... {?,11;,-\. - :.. r(.. {. / ';i- :..: > 61 _... -ll'..,,be ",i{... '\:, 5 15 Fig. 22. Salthldighet l 0 l 00 l på 400 m dyp :lj:; t?i...._ A "_n, t J ',...'" '1 '1_, ('"'l!fv' l"'k!:'-,{.- F\ -.-t. = 1 ;{ c T;:.,/!!--?'.Jfr'l r't 't c.. ';/,....i''i':fl/ \... A,_;.: y :,!..;)..,... '--... c::'y' '> f,./... /:1 /35.2!,... [' '.<i,. ;-i"lr " -....:.r-...:a:._,_.,&z:n..,.._a.... ;c;:rd" 5 15 Fig. 21. Salthldighet 1 l 00 1 på 200 m dyp.

22 A 50 : Q.4 l 1 B -ZOOO 2500 t Fig. 23. Temperatur t"c på Svinøy-snittet (A) g ( B) salthldighet 0 l 00

23 l l ) 160 )! l ----l! fl B l l l l Fig. 24. Temperatur, t c på Gimsøy-snittet (A) g ( B) salthldighet 0 l 00

24 1Hengd2 Vcr 0692 Hcngdebcrcuninner Klmule lluullc ;uun<!r--9 OAntall i mr. : N x Exp-6 Nidtlel- lell{jd(! : Cm Vekt i mr. : 'l'nn x lo E Gj.vekt : G1 am Kndisjn : 00 x Vekl/ Lengde Expt3 Dat : 24/ Onit tde : Alle c : r O Lengde l , n 9 lo ]] 14 1St rt \.',:kl l l j(j() l., lo 2324 l C2. O l ] ]]G lo ' ,. :; l] lj(j.l )) l l l ()Anfiffi s---.r7-r--61 l Gj.lgd: Vekt: l 7 8'/. 9 Gj.vkt: Knd.: l ['\,) Tabell l. Mengdeestimat av klmule.

25 Date UTC Lgg Latitude Lnaitude l Ø-V n Secies 08.jul 07: ø > 13 Piltwhale 08.jul 19: ø 1 Sperm whale 08.jul 20: l ø 1 Spenn whale 09.jul 05: V 15 Kilter whale 09.jul l 09: V 1 Spennwhale.jul l 14: l l V 1 Fin whale.jut 15: V 1 Minkewhale.jul 15: V 1 Minkewhale.jut 18: V 1 Sperm whale 11.jul 13: V 1 Minkewhale 11.jut 13: V Piltwhale l 11.jul l 15: V -15 Killerwhale l 16.jut 14:15 l V 1 Killerwhale l l 21.jut 14:25 n l ø l 1 Spenn whate l 22.jul 11:46 l ø 1 Spenn whale 23.jul l 15:08 l l ø 1 Sperm whale l 24.jul 23:34 l ø 1 Spenn whale l 25.jul 05: n ø 1 Spenn whale 28.jut l 01: l ø 1 Spenn whale l 28.jul 01: ø Killerwhale 29.iul l : ø 1 Spermwhate 29.jut 11: ø 2 Spermwhale 29.iul 11: ø 1 Spermwhale 29.jul 11: ø 1 Spermwhale 29.jul 12: ø 1 Spermwhale l 01.aug : ø 1 Spermwnale 01.aug 13:50 l ø White beaked delphin 01.aug 14: ø White beaked delphin l 01.aug 14:26 l ø White beaked delphin l 01.aug 14:31 l ø White beaked delphin 01.aug 15: ø 1 Humpback whale 01.aug 15: , ø 15 White beaked delphin Tabell 2. Observasjner av hval, n med lg, dat g psisjn.

26 APPENDIX I. Lengdefrdeling av sild. Trålstasjn nr. F/F N Jhan Hjrt" 7. juli- 2. august cm r l-294--t 32!iQI l 308 l 3 l 312l-l-=-1 -r--z-d1!! 32r 324J_329_J 33!_l r336 J 3a ] ii-.l42_j 344J_345J_34z= i t---t-----t----t----t----t t t t t t- -t----t--+--t---l--t----f l 1 l l l l l l l l l l l l l l - l l l!--j l l -J ::::_-+-_,: --l l---l t----t----t----l----f -+- f---t t t f t---- f f ±P l l t _L L L------L------L L------L------L J-----L N N/t w L L--- J -L 0-. -:!:. ---Jt!f l

27 21 APPENDIX I. Lengdefrdeling av sild (frts.) 23 l l l l l l l? ---! t _!L _5 _J j g j_ l 4 l l l 5 4n L 7. juli - 2. august 1995 N N/t 48 n n T. r w l R 7 nr fi _ = = --=-i = -='-=- : =' Trålstasjn nr. - - _ l 352 -l-353_1 355 J 357 ] 35 ]-61 }_363 L 364r66]_l- 369 L?:Q_.L?gT?:1] 37J 37_L_377 --Lr!!J_?:_j_38! L r l l l r---,- l A fi 27 9 l 1--r l.d. l 1A l l l l l R l IW l l A l 1.d !_j_4_ l l 1 l l 11 l 1.d l l l 3 l l l rm-1 1 ltjj! :-_ -":=-- '= :--rql Q,QO - '-- -'...,.-c -- -,...,--,... _,,,,, li- it= -:.tel: ii-laiifs :.l=jii7= l ,------!_ l l l l 1 l

28 APPENDIX II. Bimasse klmule i 00 tnn l i )f!9.. :P---- 'l ;-- N 1'3 1 c; l ; J.-lnæ LO p -,- - l4i - - ". \ 13. F; _- c 1. 24m, tr.f?: ?-...!..---;.--- I l l a 3D 45 ss 4 70 l 16 i " ', "\ j. "- l Ji;. -- x : l ' " IT ! ,., -----==... ".!::: :.., ' i :::: n 2k",... \ "... "...,. \... y l l l+?- -:) '- '.._ '\ J (... ', '-----.;...-.; :"""'4 ""' : \ '..,' t.h:p.l-..._l l_i-_ h,. k."\!} \,... '... ':../....

29 APPENDIX III. Lengdefrdeling av klmule. 7. juli - 2. august 1995 :l Trålstasjn nr l 2EEl3-E E3!f=13gI l j----i t t l j------j t t ! t t-----t------t t------t t -- --t--- 1' i r ;--b l [ 1=----1 EJ--=E l f ' t----t f t f------e ? _.:!--- 1g _! ----!1!! t f !! gg [\.) \.0 : -=t:----!! -----:---:=:_:==-1-=-=--=-: --=--!--:--=--=[t:--:-----l l-- t l l -! t j 1 l l -_ --=-==-=---- -=:--- -========------! ! !--_!---!-- g l L...L L_.1,.1...,.. L N t N/t f--- w L L _ ± '---11!i!lf_fJlil:::t; --

30 APPENDIX III. Lengdefrdeling av klmule (frts.). 7. juli- 2. august 199b , Trålstasjn -nr ,W=f3!M! 6 [J=E!3fJ-[1F i-es-----=r =r-- E f 1 1 l r t r l l l------t ED 20 --t= t ! , g g T 1 5 =r=-==.-i====r_j2-l , l 1 ) -1V g _ 9 -- _1- ; _ - : =- =%-=! = :r- : :=-=I--1=---=:- ---E-I:= r-::r_==r r-----r l l 1 ---J-= :. ri Tt-- --" ---! 1=E= _ -=trtl-- 3! =c:::_-:=± -==.. -..!_=J==i=::-J-:-= 1=--==t=-:l-=-J-== L L l ' J J_ : :- r.-.: Q i ::. -. Q.QQ l ii l l l ?J :-- rj!jlii l l- 6 N N/t w L :: +jil i.i- ;l:- --lk i--.jij _ J\- ii;:f===i:r=:--

31 APPENDIX IV. Lengdefrdeling av makrell. 45cm 46cm 47cm - t Trålstasjn nr F/F "Jhan Hjrt" Juli r r ' f-? , r--- -! r l r r ! r----! r r f t---r t f !._ f L r _ r _ r L ' _34: : 401:_:1 36: 36:1!! :_! !j Lengde cm 1 26cm 27cm 3 28cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm 2 _!!_ cm cm 6 41cm cm cm cm 1 N N/t w

32 APPENDIX IV. Lengdefrdeling av makrell (frts.) F/F "Jhan HjrtN Juli 1995 N _1 1 1! 1=..{ =-[=---rqt.233s -i. l N/ fr -=-J L l : ::. ::. ::.: =- =- :. : ::. ::. ::. : : ;: ::. - Ht--=--+---=1- un:_ n = =1::..=J Ikke lengdemålt, antatt lengde.