PROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl PROTOKOLL Kommunestyret Tilstede var: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Keth Olsen for Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Per Magne Jensen Torunn Pettersen Tore Hansen for Roger Hansen Mari Gamst for Eva D. Husby Målfrid Hansen Per Sæther Siv O. Gamst Halvard Holst-Olsen for Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Odd Ivar Gladsø Fra administrasjonen møtte: Rådmann Sissel Mietinen Ass. rådmann/personalsjef Johnny Kvalø Leder teknisk Roar Olsen Pedagogisk rådgiver Anders Humstad Are H. Solvang Konsulent Odd Michelsen som sekretær Møteleder: Ordfører Geir A. Iversen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0086/05 05/00119 VIDERE DRIFT AV SVØMMEBASSENG PÅ SØRVÆR 0087/05 05/00098 ETABLERING AV SKOLEMILJØUTVALG 0088/05 05/00042 KLAGEBEHANDLING AVSLAG PÅ SØKNAD OM STØTTE FRA HUT 2005

2 0089/05 05/00001 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - ORGANISERING OG FELLES STRATEGISK PLATTFORM 0090/05 05/00378 MODERNISERINGSPROSJEKT - DISKUSJONSSAK TILLEGGSSAK: 0091/05 05/ TERTIALMELDING 2005 MØTET STARTET MED ÅPEN TIME. Hasvik kommune v/ ordfører og kommunestyret UTTALELSE I FORBINDELSE MED MODERNISERINGSPROSESSEN I KOMMUNEN Foreldrene ved Breivikbotn Skole og Breivikbotn Barnehage har i et fellesmøte den 10. november diskutert den pågående moderniseringsprosessen i kommunen. Spesielt, og naturlig nok, var vi opptatt av de ulike utredningsalternativer vedrørende skolestruktur som har vært fremme i media. Pedagogisk rådgiver Anders Humstad ga en orientering angående de ulike utredningsalternativene. Han var ikke tilstede under foreldrenes videre diskusjon om saken. Vi viser til folkemøtene som har vært på alle tre stedene tidligere i høst. Her ble befolkningen oppfordret til å komme med innspill i saken. Vår uttalelse er et svar på den invitten, for å sikre at våre innspill blir hørt før vedtak fattes, og at de blir tatt med i konsekvensutredningen i saken. Ut fra de forelagte utredningsalternativer, mener foreldregruppa i Breivikbotn vil vi fremheve følgende alternativ som det beste: klassetrinn i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær som nå klassetrinn samles ved Breivikbotn skole. Vi stiller oss bak dette alternativet ut i fra flere årsaker: Breivikbotn ligger midt mellom stedene Hasvik og Sørvær, slik at distansen ved skoleskyss vil være noenlunde den samme for de elevene dette berører. Breivikbotn er også et tyngdepunkt for det private næringsliv i kommunen.

3 Breivikbotn har stabilt barnetall, og derved stabil rekruttering til skolen. Skolebygget i Breivikbotn kan med små midler tilpasses kommunens samlede elevtall for de aktuelle trinn. Skolen kan med enkle midler tilpasses/ tilrettelegges for funksjonshemmede. Adkomsten til bygget er pr. i dag tilrettelagt for rullestolbrukere. Skolen har det eneste godkjente svømmebasseng i kommunen. I tillegg er dette nyrenovert i Gymsalen i skolen, som er den største i kommunen, er også nylig renovert, vinduer og gulvdekke er skiftet. Slik foreldregruppa ser det, vil det være nødvendig å gjennomføre en strukturendring i skolen for å få en bærekraftig kommuneøkonomi i fremtiden. Vi ser det derfor som viktig at vi får en skole som samler de største elevene. Dette vil bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø i kommunen. Samtidig vil et slikt skolemiljø gjøre elevene godt rustet til å møte de utfordringene som de møter i sin videre skolegang etter grunnskolen. For foreldregruppa i Breivikbotn Kurt Nilssen (s) Geir Johansen (s) Ann Mari Aae Christensen (s) Ordføreren tok dette som et innspill. Samarbeidsutvalget ved Breivikbotn skole, datert 14. november 2005 KOMMENTARER TIL UTLEIE AV SKOLENS LOKALER Samarbeidsutvalget ved Breivikbotn skole ber om at det foretas en ny gjennomgang av utleieordningen, og ber om at Driftsstyret behandler følgende punkt: 1. Betaling for leie av basseng etc. Samarbeidsutvalget ved Breivikbotn skole har diskutert at betalingsreglene for leie ikke er bra. Det bør være fast pris pr time pr skoleår - ikke pr voksen slik det er nå. Vi foreslår 1000 kr. pr leide time. 2. Vi foreslår også at betaling regnes pr skoleår, og ikke pr kalenderår. (Dette fordi utleie av lokaler skjer hver høst for ett skoleår). Hvis dere vedtar dette, må det lages en halvårs betalingsordning for våren Vi etterlyser også regler for hvor mange voksne det skal være i bassenget ved utleie. Kan en voksen gå i bassenget sammen med flere mindre barn, og hvem har ansvaret hvis det skulle skje en ulykke? 4. Vi har få ledige timer for utleie i bassenget pr. i dag hva skjer hvis bassenget på Sørvær blir stengt? Bør vi åpne for utleie også på søndager og til kl de andre dagene? På vegne av Samarbeidsutvalget ved Breivikbotn skole

4 Marta Gamst (s) Sekretær Mari Gamst (s) Sekretær Ordføreren tok dette som et innspill. Siv O. Gamst sa at dette har vært oppe i Driftsstyret. Sak 0088/05 trekkes. Sak 0091/05 behandles der sak 0088/05 skulle behandles. Ordføreren fra Alta, Geir O. Bakken deltok i sak 0089/05. Møteinnkalling og saksliste ble enstemmig godkjent.

5 MØTEBOK Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: D20 Arkivsaksnr.: 05/00119 Sak 0086/05: VIDERE DRIFT AV SVØMMEBASSENG PÅ SØRVÆR Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar å holde Sørvær skoles basseng stengt inntil videre. Arbeiderpartiet ba om gruppemøte. Ordfører Geir A. Iversen fremmet følgende fellesforslag: 1. Kommunestyret vedtar å holde Sørvær skoles basseng stengt inntil videre. 2. Hasvik kommunestyre pålegger administrasjonen å utrede saken ytterligere m.h.t. de kostnader som er knyttet opp mot kjemikalierommet. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok felleforslaget. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Rådmannen har mottatt flere henvendelser vedrørende åpning av Sørvær skoles basseng nå i høst. Hovedverneombudet i kommunen har nå oversendt et brev til rådmannen hvor det påpekes at det ikke er forsvarlig å bruke svømmehallen, herunder mulig helserisiko for både driftspersonell og de andre ansatte. HVO forutsetter at drift av Sørvær skoles svømmebasseng ikke kommer i gang før anlegget er i henhold til gjeldende forskrift og annet regelverk. Konsulentfirmaet NOTEBY AS har i nov/des 2001, på vegne av kommunen, utført en tilstandsanalyse av svømmebassenget samt tilhørende garderober ved Sørvær skole. Målet med analysen var å kartlegge skadeårsaker og skadeomfang og foreslå aktuelle reparasjonstiltak, samt utarbeide kostnadsoverslag for disse. Sammendrag av analysen var som følger: Det er påvist relativt mye flisskader i bassengbunnen. Betongen i bassengvegger og bassengbunn kunne ikke undersøkes. Vegger og tak i svømmehall er ikke forskriftsmessig isolert. Det er omfattende skader og korrosjon på armering i yttervegg mot sør og øst. Innvendig er det omfattende malingsflassing og fuktgjennomtrengning og kraftige riss på de samme veggene. Det er videre påkrevd med fornying av overflater på vegger i dusjrommene, samt generelt vedlikehold i garderobene. Med bakgrunn i krav til økt sirkulasjonsmengde og bedre sirkulasjonsforhold er det behov for ombygging til dec-level system og heving av bunn for montering av flere inndyser. Det må videre bygges utjevningsbasseng og etableres avløp fra dekket rundt bassenget. Det kreves utskifting av renseteknisk anlegg, installasjoner og utstyr. Det er også påkrevd å skifte/reparere avfukter og omluftsenhet i VVS aggregat. Svømmehallen må tilrettelegges for funksjonshemmede.

6 Ut fra tekniske og økonomiske vurderinger anbefales det at reparasjon av basseng med omliggende arealer, samt oppgradering av teknisk anlegg utføres. Tiltak bør iverksettes slik at man oppfyller bassengteknisk forskrift med henblikk på krav og tidsfrister. Dersom foreslåtte tiltak velges vil det ikke være nødvendig med dispensasjon fra forskriften. Rammekostnad for gjennomføring av foreslåtte tiltak er vurdert til kr inkl. mva (i 2001 kroner). Kommunestyret vedtok i sak 84/01 den dispensasjon fra forskriftene for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. for svømmebassenget ved Sørvær skole, jf Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 20, siste avsnitt. Begrunnelse var den forholdsvis lave bruksfrekvensen og det lave antall brukere. Det er ikke utført reparasjoner eller oppgraderinger som anbefalt i rapporten. Forskriften trådte i kraft 1. august 1996 og 23 inneholder overgangsbestemmelser ved ikrafttredelsen, hvor det fremkommer at for eksisterende anlegg som ved forskriftens ikrafttredelse ikke er i overensstemmelse med forskriftens 11, 13 og 14, må eierne av disse anleggene innen 1. august 1998 utarbeide en plan for utbedring av anleggene slik at anleggene innen 1. august 2002 er i overenstemmelse med bestemmelsene i forskriften Forskriftens 11 har bestemmelser om sirkulasjonssystem, 13 bestemmelser om bunnavløp og 14 bestemmelser om utjevningsmuligheter. Konklusjon: Rådmannen vurderer det slik at kommunestyret ikke lenger har anledning til å gi dispensasjon fra forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue m.v.. Forskriftens 23 siste avsnitt ga kommunen en frist til 1. august 2002 til å utbedre bassenget slik at kravene i forskriften overholdes. En konsekvens av dette er at bassenget må holdes stengt inntil nødvendige utbedringer er foretatt. Vedtak om stenging kan påklages til Fylkesmannen, jf. Lov om helsetjenesten i kommunene 4a 12, jf Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 21. Klagefrist er 3 uker og klagen sendes via Hasvik kommune. Rett utskrift: Odd Michelsen

7 MØTEBOK Saksbehandler: Anders Humstad Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 05/00098 Sak 0087/05: ETABLERING AV SKOLEMILJØUTVALG Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar at ordningen med skolemiljøutvalg (jf. Opplæringsloven 11-1a) for grunnskolene i Hasvik kommune kombineres med ordningen med samarbeidsutvalg (jf. Opplæringsloven 11-1). Dette betyr at samarbeidsutvalget utvides slik at elever og foreldre får flertall når samarbeidsutvalget behandler saker som vedrører skolemiljøet. Ved valg/oppnevning av representanter til samarbeidsutvalget må det klargjøres hvilke representanter som har stemmerett i alle sakene, og hvem som bare har stemmerett i saker som vedrører skolemiljøet. Når elevrepresentanter fratrer møtene, fordi det behandles saker underlagt taushetsplikt, gis foreldrerepresentantene dobbeltstemme tilsvarende bortfallet av elevrepresentantene sine stemmer. Det understrekes at ordningen med dobbeltstemme bare gjelder ved behandling av saker som angår skolemiljøet. Ved skoler med felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole gjøres tilsvarende ordning gjeldende. Ordføreren fremmet forslag om at saken utsettes. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok utsettelsesforslaget. Enstemmig. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Dokumenter: - Rundskriv F fra UFD Med virkning fra 17. juni 2005 er det gjort en del endringer i Opplæringsloven. En av disse endringene angår opprettelse av skolemiljøutvalg i grunnskolen. Endringen blir forklart under punkt 9 i Rundskriv F Den nye paragrafen a - gjengis her i sin helhet:

8 "Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a." Med bakgrunn i dette må Hasvik kommune ta stilling til hvordan skolemiljøutvalget skal organiseres. Skolenes samarbeidsutvalg har hittil behandlet saker vedrørende skolemiljøet, og hensikten med lovendringa må derfor først og fremst være å sikre elever og foreldre flertall ved behandling av saker som angår skolemiljøet. Jeg ser derfor ikke at det er sterke grunner som taler mot å slå sammen disse utvalgene, og innstiller på at Hasvik kommune velger slik løsning. Jeg mener det også er flere gode argumenter for at skolemiljøutvalgsrepresentantene kan delta i behandlinga av ordinære saker i samarbeidsutvalget, blant annet for å få innsyn i skolens økonomi, ressurstilfang og øvrige forhold ved drifta, men da uten stemmerett. Slik sikrer en at ikke bestemmelsene i Opplæringslovens 11-1 vedrørende samarbeidsutvalg forrykkes; lovens intensjon synes klar - foreldre og elever skal ha flertall ved behandling av skolemiljøsaker, men ikke i forbindelse med behandling av "ordinære" samarbeidsutvalgssaker. For å sikre korrekt behandling av saker i samsvar med Opplæringsloven, må det være klart hvem av representantene fra foreldrerådet og elevene som bare har stemmerett i skolemiljøsaker. Når elevene fratrer samarbeidsutvalget fordi det behandles skolemiljøsaker som er underlagt taushetsplikt, gies foreldrene dobbeltstemme i samsvar med ordlyden i loven. Tilsvarende ordning med dobbeltstemme for foreldrene gjelder ikke andre saker enn de sakene som angår skolemiljøet, dette selv om elevene også etter 11-1 skal fratre ved behandling av saker underlagt taushetsplikt. Årsaken til dette må være at ved behandling av skolemiljøsaker skal elever og foreldre være sikret flertall, jf 11-1a, første ledd. Rett utskrift: Odd Michelsen TILLEGGSSAK

9 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 05/00034 Sak 0091/05: 2. TERTIALMELDING 2005 Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: 2. tertialmelding for 2005 tas til orientering. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok innstillingsforslaget. Enstemmig vedtatt. Ordfører Geir A. Iversen fremmet formannskapets innstilling som forslag til vedtak. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Innledning Perioderapporten er valgt lagt fram på samme detaljnivå som kommunestyrets har bestemt i forhold til årsbudsjettering og regnskapsavleggelse. Det vil si at perioderapporten viser overordnet ansvarsnivå og hovedoversikter. Det er viktig at kommunestyret leser tallene i dette dokument med forsiktighet. Det er en rekke usikre tallfaktorer pr som det vil ta for lang tid å analysere og fremstille her. Det viktigste er at dette dokument kan gi en troverdig avspeiling av den økonomiske utviklingen så langt i driftsåret. Formelle- og regnskapstekniske forhold: 1. Generelt: Årbudsjettet har bindende virkning. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på skal rådmannen gi melding til kommunestyret, jfr. kommuneloven 47 nr. 2. Forskrift av nr er gitt med hjemmel i kommuneloven 46 nr. 8: 10. Budsjettstyring Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. 2. Budsjettregulering, jfr. kommuneloven 47 nr. 3.

10 Forskrift av nr er gitt med hjemmel i kommuneloven 46 nr. 8: 11. Endringer i årsbudsjettet Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet. 3 Regnskaps- og budsjetteknisk Periodisering av fast lønn: Fast lønn utbetales i 11 måneder med tillegg av feriepenger i juni hovedsakelig med 12% av beregningsgrunnlaget. 1. tertial: Budsjettet periodiseres for 4 måneder med 33,33% av fast lønn og månedlig feriepengeavsetning. I forhold til regnskapet vil de første 4 måneder med fast lønn gi en belastning på 36,36%. Altså vises det ett overforbruk på fast lønn som ikke er reell for 1. tertial. 2. tertial: Budsjettet periodiseres på 8 måneder med 66,66% av fast lønn og med månedlig feriepengeavsetning, unntatt feriemåneden juni. Fast lønn i denne perioden er belastet for 7 måneder, da det utbetales feriepenger i juni måned. 7/11 med fast lønn gir en rettmessig periodisering på 63,64%. Altså vises det ett mindre forbruk på fast lønn som ikke er reell for 2. tertial. Generelt om sykepenger: Det vil hele tiden være et etterslep mellom utgiftsføringen av vikarlønn og inntektsføring av sykepenger. Dette etterslepet er på ca. 1 2 måneder. Generelt om periodisering av utgifter og inntekter: Budsjettet er flatt fordelt med 1/12 pr. mnd. Når det gjelder utgifter så følger dette det såkalte anordningsprinsippet, dvs. at utgiften bokføres når forpliktelsen oppstår. For eksempel er alle kommunale forsikringer (unntatt pensjonsforsikring) regnskapsført i første tertial, noe som vil gi et avvik i forhold til et periodisert budsjett på 4/12 (tertial). Når det gjelder inntekter vil det for refusjoner, overføringer fra trygdeetaten og øremerkede tilskudd være et etterslep i forhold til regnskapsføring, da slike overføringer skjer etterskuddsvis. Ved tertialrapportering vil det derfor forekomme avvik i forhold til budsjettet som er flatt fordelt. 1. Kommunens økonomiske kontroll avvik mellom regnskap og budsjett: Hovedtrekkene pr 2. tertialmelding: Helheten ligger innenfor periodisert budsjettert økonomisk ramme pr Totaler: Regnskap 8 måneder Revidert budsjett 8 måneder Forbruk % Revidert budsjett hele året Driftsinntekter , ,- 100, ,- 68 Driftsutgifter , ,- 94, ,- 62 Finansieringsinntekter , ,- 6, ,- 4 Finansieringsutgifter , ,- 62, ,- 42 Netto , ,- 239,7 0,- Lønnsutgifter: De ordinære lønnsutgiftene ligger innenfor budsjettert ramme. Her må også lønnsrefusjoner ses i sammenheng, jfr. tidligere nevnt punkt om tidspunkt for inntektsføring av sykepenger. Forbruk 8 måneder i % av hele året

11 Lønns- og pensjonspremieøkninger: Årets mellomoppgjør holder seg innenfor avsatt lønnsreserve. Pensjonspremieutgifter: Estimert pensjonspremie for 2005 ser ut for første gang siden 2001 å være tilstrekkelig til å dekke faktisk premiebeløp fra KLP. Følgende premiesats ligger til grunn for budsjetteringen: Type: 2005: KLP13 Sykepleiere 20,90 % KLP18 Kommunalt ansatte 18,10 % KLP23 Ordfører 29,15 % SPK Lærere 11,12 % I tillegg trekkes arbeidstakerne 2 % egenandel for dekning av pensjonspremien. Øvrige driftsutgifter på ulike overordnet ansvarsnivå: Forebyggende helsetiltak Årsak til mindre forbruk er vakant stilling som helsesøster. Her er overordnet ansvarsområder som kan komme til å få et underskudd i regnskapet for 2005: Folkevalgte organer På grunn av for lite budsjettert møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste. Kommunale barnehager Mindre driftsinntekter, statstilskudd og feil budsjettert lønn. Kommunale utleieboliger Mindre husleie og større andre driftsutgifter. Tilrettelegging bolig/industri område Større utgifter på oppmåling enn budsjettert. Kommunale havner og kaier - Mindre salgsinntekter. Driftsinntekter: Leieinntekter: Noe svikt i husleieinntekter for boliger og omsorgsboliger. Salgsinntekter: Svikt i SFO-inntekter. Noe svikt i barnehageinntekter. Feil anslag for havneavgifter. Tilskudd drift: Barnehagetilskudd blir mindre enn budsjettert på grunn lavere antall barn i barnehagen. Investeringsregnskapet pr : Sluttføring av skolebygg investering holder seg innenfor investeringsbudsjettets rammer. Hasvik kommune har fått mye igjen for pengene ved valg av løsninger og gjennomføring i forhold til skissert av konsulentselskaper. Likviditet pr : Likviditet Pr Pr Pr Kasse, post og bank Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likvide midler Rammetilskudd, skatter, renter og avdrag: Hasvik kommune er en minsteinntektskommune. Skatteinntektene ses i sammenheng med rammetilskuddet. Tapte skatteinntekter blir kompensert løpende gjennom en modell i

12 rammeoverføringen. Det er gjennomsnittlig skatteinngang på landsbasis som får betydning for utviklingen av kommunens frie inntekter som skatt og rammetilskudd. Utviklingen for skatteinngangen pr antas å gi tilsvarende tall som budsjettert. Hovedutfordringen i forhold til rammetilskudd er synkende folketall. Dette påvirker de frie inntektene direkte gjennom mindre rammetilskudd og skatt sett under ett. Rammetilskuddet beregnes ut i fra innbyggertall pr hvert år, og tilsvarende for skatteinntekter er pr hvert år. Pr hadde Hasvik kommune 1049 registrerte innbyggere. Tilsvarende tall er 1034 pr Låneopptak Overtakelse av gjeld fra Hasvik Boligselskap AS: Låneopptak er ikke godkjent. Selskapet er formelt ikke avviklet. Årets driftsresultat: Hasvik kommune bør klare å unngå underskudd i regnskapet for Budsjettregulering: Det må utarbeides et eget dokument om budsjettregulering. 2. Kommunens måloppnåelse/ressursutnyttelse: Kommunen drives ut i fra mål i årsbudsjett og øvrige planer. Det har vært styringsmessig uheldig at budsjettet ikke ble vedtatt før Det er meget bra økonomistyring på helsesektoren. Det har vært store utskiftninger i kommuneadministrasjonen. Administrasjonen har hatt mye fokus på pågående arbeid med moderniseringsprosjektet. Barnehagene har tilpasset bemanningen iht. behov fra brukerne. I 2005 har det betydd en betydelig bemanningsreduksjon. Sykefravær: Sykefraværet hos arbeidsgiver Hasvik kommune var 6,1% i perioden For perioden var sykefraværet 7,4%. For begge tertial var sykefraværet 6,7%. Sykefraværet for 2004 var 5,4% og 7,5% for Egenmeldte fravær og sykefraværet over 16 dager har økt i 2005 i forhold til Konklusjon: Perioderapporten avpeiler kommunens stramme budsjett. Økonomiske buffere eksisterer ikke. Da budsjettet ble vedtatt et halvt år etter fristen ble innsparinger første halvår regulert inn i årsbudsjettet. Det er fortsatt nødvendig å ha en stram økonomistyring. Hovedutfordringen for Hasvik kommune er å forhindre ytterligere uttynning av folketallet, samt skape flere arbeidsplasser. Kommunen har store utfordringer å få årsbudsjettet for 2006 og økonomiplan i økonomisk balanse.

13 Overordnet ansvarsnivå regnskap og budsjett 8 måneder: Fellesutgifter overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Folkevalgte organer overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Tilleggsbevilgninger overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Sentrale støttefunksjoner overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter 0, , ,- Netto , ,752, ,- Administrasjons ekstern drift overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- PP-Tjeneste overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter , ,- Netto , , ,- Grunnskolen overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,-

14 Driftsutgifter , , ,- Finansinntekter , ,- Netto , , ,- Skolefritidsordning (SFO) overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Videregående opplæring overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , ,- 0,- Kommunale barnehager overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter ,- Finansieringsutgifter , ,- Netto , , ,- Prosjekter undervisning overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter -719, , ,- Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter ,- 0 Netto , , ,- Kultur og fritid overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Ungdomsklubber overordnet ansvarsnivå 1221 Driftsinntekter , Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter , Netto ,

15 Tilskuddsordninger kultur overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter -658, Driftsutgifter , ,- Netto , , ,- Folkebibliotek overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Fellesutgifter helse og omsorg overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Forebyggende helsetiltak overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter -719, , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Legestasjon og fysioterapi overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Psykisk helsevern overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Pleie- og omsorgstjenester overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , Finansieringsinntekter 0, , ,- Netto , , ,-

16 Sosialkontor- og barneverntjenester overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter -785,- 0 0 Finansieringsutgifter , , ,- Netto , , ,- Prosjekt sosiale tjenester overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter , ,- Netto , , ,- Kommunale utleieboliger og leiligheter overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Finansieringsinntekter , ,- Netto , , ,- Kommunale utleiebygg overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Undervisningsbygg overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Barnehagebygg overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Helseinstitusjoner bygg overordnet ansvarsnivå 1.254

17 Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Miljø og friluftstiltak overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Vann, avløp og renovasjon overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Forebygging og beredskap overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Tilrettelegging bolig og industriområde overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Kommunale havner og kaier overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Kommunale veier overordnet ansvarsnivå Driftsinntekter , , ,- Driftsutgifter , , ,- Netto , , ,- Skatt og avgifter overordnet ansvarsnivå 1.800

18 Skatt og avgifter , , ,- Statstilskudd overordnet ansvarsnivå Statlige rammeoverføringer Gen. statstilskudd flyktninger overordnet ansvarsnivå , , ,- Flyktningetilskudd 0,- 0,- 0,- Renter og utbytte overordnet ansvarsnivå Finansieringsinntekter , , ,- Finansieringsutgifter , , ,- Netto , , ,- Avdrag overordnet ansvarsnivå Finansieringsutgifter , , ,- Rett utskrift: Odd Michelsen

19 MØTEBOK Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 05/00001 Sak 0089/05: VEST-FINNMARK REGIONRÅD - ORGANISERING OG FELLES STRATEGISK PLATTFORM Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar at dokumentene Organisering av samarbeidet i Vest Finnmark Regionråd og Felles strategisk plattform utgjør grunnlaget for det videre arbeidet i Vest Finnmark Regionråd. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Vedlegg: Vilje i vest organisering av samarbeidet i Vest Finnmark Regionråd Perspektivskisse Felles strategisk plattform Vest Finmark Regionråd Bakgrunn: Vest Finnmark Regionråd har gjennom fire samlinger utviklet en strategisk plattform for dsamarbeidet mellom kommunene Loppa, Hasvik, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp. Hvilke oppgaver som skal løses og hvordan man organiserer dette henger sammen. Organisering av samarbeidet har vært en viktig del av tema. Foreliggende forslag til organisasjonsplan er et resultat av dette arbeidet. Den strategiske planen skal rulleres årlig, mens organisasjonsplanen kan endres ved behov. Prosjektet med å utvikle den strategiske plattformen har vært inndelt i 3 faser: Fase 1)Regionrådets indre liv o Målet for fase 1 var å utvikle Vest Finnmark Regionråd til et godt samarbeidsforum med særlig vekt på å bygge trygghet i de personlige relasjoner og å drøfte samarbeidsregler Fase 2) Utvikling av felles strategisk plattform

20 o Resultatet av arbeidet skal være en perspektivskisse som klargjør Vest Finnmark Regionråds ambisjoner, angir hovedtrekkene i utviklingsretningen og beskriver strategiene for å nå målene Fase 3) Implementering i driftsorganisasjonen Fase 1 ble gjennomført med en samling der ordførere og rådmenn deltok. Fase 2 ble gjennomført med to samlinger der rådets medlemmer ble utvidet ved at nærings- og utviklingsmedarbeidere ble invitert med. Den første samlingen hadde fokus på utviklingstrekk og fremtidsbilder, samt utfordringer for region Vest Finnmark (drivkrefter visjon og hovedmål strategiske satsingsområder). Den andre samlingen fokuserte på veivalg og beslutninger om tiltak (strategier og tiltak). Underveis i prosessen har spørsmål om legalitet og legitimitet vært sterkt fremme og det ble tydelig at Regionrådet trengte å få en bedre struktur. Dette har resultert i at det legges fram et todelt dokument: o Felles strategisk plattform o Organisasjonsplan for Vest Finnmark Regionråd Organisasjonsplanen er et dokument som regionrådets medlemmer har utformet, mens strategisk plattform har involvert næringsledere i fase 3 også rådmennenes ledergruppe, i hovedsak på strategien tjenesteproduksjon. Fase 3 hadde i prosjektbeskrivelsen som mål å forankre det strategiske dokumentet i driftsorganisasjonene. Dete er nå endret til å involvere driftsorganisasjonene i å utforme dokumentet innenfor de områder de er berørt. Visjon og mål: o Vest Finnmark Regionråd vil: o Medvirke til at Vest Finnmark skal være en attraktiv og kompetent region o Skape positive holdninger i regionen o Medvirke til en bærekraftig vekst og utvikling o Utvikle nettverk og samarbeid mellom offentlige aktører og næringsliv over kommunegrensene Hovedmål: Vest Finnmark regionråd skal være veiviseren for utvikling av regionen gjennom viljen til : a) Politisk samarbeid Være pådriver og oppfølger overfor overordnede styresmakter, stå på for bedre rammebetingelser, god infrastruktur og riktig ressursforvaltning. Samarbeidet skal være lønnsomt for deltakerne, det skal gi større påvirkningskraft og det skal profilere regionen som en livskraftig region.

21 b) Faglig samarbeid Styrke identiteten i Vest Finnmark og bygge opp forpliktende samarbeid som bidrar til å videreutvikle kompetansen og tjenetetilbudet i egionen. c) Næringssamarbeid Næringspolitikk med fokus på regional næringsutvikling. Styrke næringsgrunnlaget i regionen, øke mulighetene for flere og trygge arbeidsplasser basert på bærekraftig utvikling. Økonomi: Kapital Hver kommune bevilger kr ,- i egenkapital til rådet. Tilskudd til drift Kommunens tilskudd til drift fordeles på kommunene etter følgende oppsett: 40 % lik fordeling på alle kommuner 60 % etter folketall Tilskuddets størrelse baseres på Vest Finnmark regionråds budsjett, som skal vedtas hvert år. Budjettet er ikke endelig før deltakernes budsjetter er behandlet i kommunene. Enkelttiltak og prosjekter Vest Finnmark Regionråd kan i tillegg vedta handlingsbudsjett som omhandler enkelttiltak og prosjekter. Disse finansieres særskilt og etter vedtak i styret. Kommunenes økonomiske ansvarsområder Hver kommune dekker møte og reiseutgifter for sine representanter. Juridiske rettigheter/ plikter Øvrige juridiske rettigheter/ plikter vil komme i vedtekter og eventuelle selskapsavtaler Viser for øvrig til innholdet i plandokumentene. Rett utskrift: Odd Michelsen

22 MØTEBOK Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 05/00378 Sak 0090/05: MODERNISERINGSPROSJEKT - DISKUSJONSSAK Faglig tilråding: Kommunestyret tar saken til orientering. Torunn Pettersen ble innvilget permisjon fra kl Odd Ivar Gladsø ble innvilget permisjon fra kl Eva D. Husby orienterte kommunestyret om reisen til Genova på slutten av møtet Saksutredning: Administrasjonen er så langt ferdig med å legge inn alt av tallmateriale i årsbudsjettet 2006 og økonomiplan for Den konsekvensjustert økonomiplan viser en økonomisk oversikt over dagens forpliktelser med tillegg for andre fremtidige kjente forhold. Konsekvesjustert økonomiplan: Hovedrapport Hovedoversikt drift Konto Beskrivelse Hasvik Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tejenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D=B-C)

23 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger (K) Regnskapsmessig mermindreforbruk Kommunestyret har vært kjent med kommunens økonomiske situasjon siden regnskapet for 2004 ble fremlagt. Ved behandlingen av 2005 budsjett- og økonomiplan for var den økonomiske situasjonen noe tilsvarende. Det har ikke blitt fattet vedtak som har gitt vesentlige økonomisk effekt. Rådmannen har utredet mange utredninger iht. kommunestyrets bestilling. Sammensetningen her av alternativene baserer seg på at alle områder blir berørt, og det er tatt utgangspunkt i at løsningene skal gi en samlet effekt: Tiltak Løsning 1. Strukturjusteringer skole/sfo/barnehage: Beskrivelse Kort sammendrag og begrunnelse/hensyn: Kombinasjonene i utredningsalternativer bygger på administrasjonens syn på en effektiv og forsvarlig oppgaveløsning sett i forhold til økonomisk omstillingsbehov og på politiske signaler om mulig skolestruktur. Forutsetningen for den økonomiske beregningen er at kommunestyrevedtak foreligger før årsskiftet. Fremlegget baserer seg på at tjenester ikke skal fjernes. Tjenesteproduksjonen blir mer effektiv og det legges opp til at kvaliteten skal opprettholdes og om mulig bli bedre. Følgende løsningen er lagt til grunn under punkt 1 og kan kun ses som et samlet tiltak: 1. Strukturjusteringer skole/barnehage/rådhus/teknisk: 1 A skoletrinn på Hasvik og Sørvær og 1-10 skoletrinn i Breivikbotn. Vil gi 2,6 færre årsverk undervisningsstillinger. Effekt utgjør kr i 2006 og kr i Driftsøkonomisk gunstig, men ikke fullt så bygningsøkonomisk optimalt. - Pedagogisk bra å få større aldersgrupper. - Skoleskyss er forsvarlig i forhold til lite påregnelig rasfare. - Beredskap ved vinterstengte veier kan løses på en hensiktsmessig måte. - Boliger til ansatte vil det være mulig å dekke ut i fra ønsket bosted.

24 1 B. Effektivisering av skoler sett i sammenheng med punkt 1 A: Bedre økonomisk ressursbruk iht. modell 1 A: Kr i 2006 og kr i Dette vil medføre reduksjon av ca. 1,4 årsverk undervisningsstillinger. Endringer av skolestruktur er en avveining mellom hensynet til tjenestetilbudet tilgjengelighet mot hensynet til kostnadseffektivitet. Ansvar Grunnskolens fellesutgifter Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 1. Strukturjusteringer rådhus/teknisk som følge endring av skole/sfo/barnehage forts...: Beskrivelse 1 C. Barnehage/SFO: Løsningen innebærer at drift av barnehage og SFO skjer i skolebygningene på Sørvær og Hasvik sammen med skoletrinn. SFO personell på Hasvik reduseres med 0,36 årsverk stilling. Effekt utgjør kr i 2006 og kr i D. Flytte rådhusdriften til Hasvik: Rådhuset flyttes til Hasvik helsesenter og gamle bo- og dagsenter. Det gir samordning av fellesutgifter og effektivisering ved bruk av felles kontorpersonell. Reduksjon av 1 årsverk med kontorpersonell. Effekt utgjør kr i 2006 og kr i E. Endring av operativ mellomlederstruktur som har sammenheng med valgt løsning: Fra 2 rektorer, 1 leder av oppvekstsenter og 2 barnehagestyrere til 1 områderektor og 2 ledere av oppvekstsenter (barneskoler med ikke mer enn 30 elever) og 1 barnehagestyrer. Effekt inngår i beregningen under punkt 1 B. 1 F. Teknisk: - Effektivisering iht. dagens driftsstruktur og bygningsmasse gjøres iht. punkt 2. - Ytterligere effekt vil være avhengig av oppgaver på bygningsmasse og øvrig driftsstruktur. Valgt løsning fra A til E har effekt ved reduksjon av utgifter på driftspersonell på Hasvik skole 0,56 årsverk renholdsstilling, Hasvik barnehage 0,47 årsverk stillinger og Sørvær barnehage 0,5 årsverk stillinger, samt fyringsutgifter og forsikringer etc. Løsningen innebærer at barnehagebygningene på Hasvik og Sørvær avhendes da driften kan skje fra stedlig skolebygg. Salgssum barnehage brukes til nedbetaling av gjeld. Effekt Hasvik barnehagebygning kr i 2006 og kr i Effekt Sørvær barnehagebygning kr i 2006 og kr i Ved ikke salg noe mindre effekt. Effekt Hasvik skolebygning kr i 2006 og kr i Effekten kan bli noe større avhengig av hvordan arealet skal disponeres. Jfr. for øvrig formannskapets sak 00109/05 inngående tiltaksbeskrivelse under 2.2. Ansvar Hasvik SFO Sum utgifter Sum netto

25 Ansvar Sørvær barnehage Sum utgifter Sum netto Ansvar Fellesutgifter helse og omsorg Sum utgifter Sum netto Ansvar Vaktstuveien 10 Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik skole Sum utgifter Sum netto Ansvar Breivikbotn skole m.rådhus Sum utgifter Sum netto Ansvar Sørvær skole Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik barnehage Sum utgifter Sum netto Ansvar Sørvær Barnehage Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK

26 Tiltak Løsning 2. Rest effekt av kommunestyrets vedtak økonomiplan : Beskrivelse - Kan iverksettes: Effekten beregnes ved reduksjon av 1,1 årsverk vaktmesterstillinger og 0,65 årsverk vedlikeholdsstilling. Nedlagt renholdsstilling 0,25 årsverk er tatt med i konsekvensjustert budsjett. Øvrig effekt er tatt inn i punkt 1 D og F. Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik skole Sum utgifter Sum netto Ansvar Sørvær skole Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik helsesenter Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 3. Folkebibliotek - nedlegging av filialer: Beskrivelse Hasvik/Sørvær bibliotekfilial legges ned. Mulig må biblioteket omlokaliseres. Ansvar Folkebibliotek Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 4. Kirken - reduksjon i økonomisk bevilgninger: Beskrivelse Reduseres progressivt med 6,25% pr. år av 2005 bevilgningen. Løsningen gir omstillingstid for kirken. Årlig sum er kr ,- og samlet 4 årsvirkning er totalt kr ,-. At det står kr ,- er fordi Arenaprogrammet regner årsvirkningen for foregående år sammen med inneværende år.

27 Ansvar Tilskudd kirke Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 5. Færre institusjonsplasser: Beskrivelse 5. Helse - færre institusjonsplasser: 5 A. Færre institusjonsplasser fra 24 til 15-18, realiserer 5,45 færre årsverk stillinger i helseturnusen fra Samtidig fordrer hjemmetjenesten utbygd med 2,45 årsverk stillinger. Resultatet blir en omlegging av tjenesteytelser. 5 B. Andre effektiviseringstiltak: Legestasjonsdriften kan bli vesentlige mer kostbar å drive fra 2006 pga. rekrutteringsbehov for kommunelege og mulig fremtidig endring av organisasjonsmodell - Veines/Hasvik. Det må muligens effektiviseres på andre områder for å dekke eventuelle merutgifter ved drift av legestasjonen. Ansvar Hjemmesykepleie Sum utgifter Sum netto Ansvar Institusjonsdrift Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 6. Effektivisering av støttefunksjoner institusjonsdrift helse: Beskrivelse Outscourcing av kjøkkendriften vurderes ikke lønnsom eller hensiktsmessig i forbindelse med omstruktureringen fra færre institusjonsplasser til flere hjemmebaserte. (Kostnadene pr kuvert varmmat er ca. 34,- kr. og 4,- kr. for kaffe/kake). Det er derimot behov for omlegging av kjøkken og vaskeri for å reduserer lønnskostnadene. Institusjonskjøkkenet/vaskeriet effektiviseres med bemanningsreduksjoner i løpet av 2006 med 0,2 årsverk på vaskeriet og 0,2 årsverk på kjøkkenet i løpet av Det kan muligens være et større effektiviseringspotensialer fra medio I tillegg forutsettes at 0,5 årsverk stilling settes vakant

28 fra Ansvar Institusjonsvaskeri Sum utgifter Sum netto Ansvar Institusjonskjøkken Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 7. Lokal demokrati 1 - nedleggelse av driftsstyret: Beskrivelse Driftsstyret legges ned etter kommunevalget i Driftsstyret settes vakant fra Formannskapet forutsettes overta oppgavene til driftsstyret. Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum netto Ansvar Administrasjonsutvalg Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Løsning 8. Lokal demokrati 2 - reduksjon av antall kommunestyrerepresentanter: Beskrivelse Kommunestyret reduseres fra 15 representanter til 11 ved kommunevalget i Lokal demokratiet vil fortsatt bli ivaretatt med en svært god representasjon ved 1 kommunestyrerepresentant mindre enn pr. 100 innbyggere. Følgende er med på å undergrave lokaldemokratiet: - Mangel på samsvar mellom ressurser og oppgaver - Små kommuner kan være en trussel mot det kommunale selvstyre ved at statlig kontroll/styring (ROBEK), istedenfor for å overta hele ansvaret til kommunen selv!