MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0086/05 05/00119 VIDERE DRIFT AV SVØMMEBASSENG PÅ SØRVÆR

Transkript

1 Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Per M. Jensen Torunn Pettersen Eva D. Husby Målfrid Hansen Per Sæther Siv O. Gamst Hans P. Rasmussen for Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTET STARTER MED ÅPEN TIME. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0086/05 05/00119 VIDERE DRIFT AV SVØMMEBASSENG PÅ SØRVÆR 0087/05 05/00098 ETABLERING AV SKOLEMILJØUTVALG 0088/05 05/00042 KLAGEBEHANDLING AVSLAG PÅ SØKNAD OM STØTTE FRA HUT /05 05/00001 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - ORGANISERING OG FELLES STRATEGISK PLATTFORM 0090/05 05/00378

2 MODERNISERINGSPROSJEKT - DISKUSJONSSAK Breivikbotn, 8. november 2005 Geir A. Iversen (s) ordfører

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: D20 Arkivsaksnr.: 05/00119 Sak 0086/05: VIDERE DRIFT AV SVØMMEBASSENG PÅ SØRVÆR Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar å holde Sørvær skoles basseng stengt inntil videre. Saksutredning: Rådmannen har mottatt flere henvendelser vedrørende åpning av Sørvær skoles basseng nå i høst. Hovedverneombudet i kommunen har nå oversendt et brev til rådmannen hvor det påpekes at det ikke er forsvarlig å bruke svømmehallen, herunder mulig helserisiko for både driftspersonell og de andre ansatte. HVO forutsetter at drift av Sørvær skoles svømmebasseng ikke kommer i gang før anlegget er i henhold til gjeldende forskrift og annet regelverk. Konsulentfirmaet NOTEBY AS har i nov/des 2001, på vegne av kommunen, utført en tilstandsanalyse av svømmebassenget samt tilhørende garderober ved Sørvær skole. Målet med analysen var å kartlegge skadeårsaker og skadeomfang og foreslå aktuelle reparasjonstiltak, samt utarbeide kostnadsoverslag for disse. Sammendrag av analysen var som følger: Det er påvist relativt mye flisskader i bassengbunnen. Betongen i bassengvegger og bassengbunn kunne ikke undersøkes. Vegger og tak i svømmehall er ikke forskriftsmessig isolert. Det er omfattende skader og korrosjon på armering i yttervegg mot sør og øst. Innvendig er det omfattende malingsflassing og fuktgjennomtrengning og kraftige riss på de samme veggene. Det er videre påkrevd med fornying av overflater på vegger i dusjrommene, samt generelt vedlikehold i garderobene. Med bakgrunn i krav til økt sirkulasjonsmengde og bedre sirkulasjonsforhold er det behov for ombygging til dec-level system og heving av bunn for montering av flere inndyser. Det må videre bygges utjevningsbasseng og etableres avløp fra dekket rundt bassenget. Det kreves utskifting av renseteknisk anlegg, installasjoner og utstyr. Det er også påkrevd å skifte/reparere avfukter og omluftsenhet i VVS aggregat. Svømmehallen må tilrettelegges for funksjonshemmede. Ut fra tekniske og økonomiske vurderinger anbefales det at reparasjon av basseng med omliggende arealer, samt oppgradering av teknisk anlegg utføres. Tiltak bør iverksettes slik at man oppfyller bassengteknisk forskrift med henblikk på krav og tidsfrister. Dersom foreslåtte tiltak velges vil det ikke være nødvendig med dispensasjon fra forskriften. Rammekostnad for gjennomføring av foreslåtte tiltak er vurdert til kr inkl. mva (i 2001 kroner). Kommunestyret vedtok i sak 84/01 den dispensasjon fra forskriftene for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. for svømmebassenget ved Sørvær skole, jf Forskrift

4 for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 20, siste avsnitt. Begrunnelse var den forholdsvis lave bruksfrekvensen og det lave antall brukere. Det er ikke utført reparasjoner eller oppgraderinger som anbefalt i rapporten. Forskriften trådte i kraft 1. august 1996 og 23 inneholder overgangsbestemmelser ved ikrafttredelsen, hvor det fremkommer at for eksisterende anlegg som ved forskriftens ikrafttredelse ikke er i overensstemmelse med forskriftens 11, 13 og 14, må eierne av disse anleggene innen 1. august 1998 utarbeide en plan for utbedring av anleggene slik at anleggene innen 1. august 2002 er i overenstemmelse med bestemmelsene i forskriften Forskriftens 11 har bestemmelser om sirkulasjonssystem, 13 bestemmelser om bunnavløp og 14 bestemmelser om utjevningsmuligheter. Konklusjon: Rådmannen vurderer det slik at kommunestyret ikke lenger har anledning til å gi dispensasjon fra forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue m.v.. Forskriftens 23 siste avsnitt ga kommunen en frist til 1. august 2002 til å utbedre bassenget slik at kravene i forskriften overholdes. En konsekvens av dette er at bassenget må holdes stengt inntil nødvendige utbedringer er foretatt. Vedtak om stenging kan påklages til Fylkesmannen, jf. Lov om helsetjenesten i kommunene 4a 12, jf Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 21. Klagefrist er 3 uker og klagen sendes via Hasvik kommune. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen rådmann

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Humstad Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 05/00098 Sak 0087/05: ETABLERING AV SKOLEMILJØUTVALG Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar at ordningen med skolemiljøutvalg (jf. Opplæringsloven 11-1a) for grunnskolene i Hasvik kommune kombineres med ordningen med samarbeidsutvalg (jf. Opplæringsloven 11-1). Dette betyr at samarbeidsutvalget utvides slik at elever og foreldre får flertall når samarbeidsutvalget behandler saker som vedrører skolemiljøet. Ved valg/oppnevning av representanter til samarbeidsutvalget må det klargjøres hvilke representanter som har stemmerett i alle sakene, og hvem som bare har stemmerett i saker som vedrører skolemiljøet. Når elevrepresentanter fratrer møtene, fordi det behandles saker underlagt taushetsplikt, gis foreldrerepresentantene dobbeltstemme tilsvarende bortfallet av elevrepresentantene sine stemmer. Det understrekes at ordningen med dobbeltstemme bare gjelder ved behandling av saker som angår skolemiljøet. Ved skoler med felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole gjøres tilsvarende ordning gjeldende. Ordføreren fremmet forslag om at saken utsettes. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok utsettelsesforslaget. Enstemmig. Saksutredning: Dokumenter: - Rundskriv F fra UFD Med virkning fra 17. juni 2005 er det gjort en del endringer i Opplæringsloven. En av disse endringene angår opprettelse av skolemiljøutvalg i grunnskolen. Endringen blir forklart under punkt 9 i Rundskriv F Den nye paragrafen a - gjengis her i sin helhet: "Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.

6 Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a." Med bakgrunn i dette må Hasvik kommune ta stilling til hvordan skolemiljøutvalget skal organiseres. Skolenes samarbeidsutvalg har hittil behandlet saker vedrørende skolemiljøet, og hensikten med lovendringa må derfor først og fremst være å sikre elever og foreldre flertall ved behandling av saker som angår skolemiljøet. Jeg ser derfor ikke at det er sterke grunner som taler mot å slå sammen disse utvalgene, og innstiller på at Hasvik kommune velger slik løsning. Jeg mener det også er flere gode argumenter for at skolemiljøutvalgsrepresentantene kan delta i behandlinga av ordinære saker i samarbeidsutvalget, blant annet for å få innsyn i skolens økonomi, ressurstilfang og øvrige forhold ved drifta, men da uten stemmerett. Slik sikrer en at ikke bestemmelsene i Opplæringslovens 11-1 vedrørende samarbeidsutvalg forrykkes; lovens intensjon synes klar - foreldre og elever skal ha flertall ved behandling av skolemiljøsaker, men ikke i forbindelse med behandling av "ordinære" samarbeidsutvalgssaker. For å sikre korrekt behandling av saker i samsvar med Opplæringsloven, må det være klart hvem av representantene fra foreldrerådet og elevene som bare har stemmerett i skolemiljøsaker. Når elevene fratrer samarbeidsutvalget fordi det behandles skolemiljøsaker som er underlagt taushetsplikt, gies foreldrene dobbeltstemme i samsvar med ordlyden i loven. Tilsvarende ordning med dobbeltstemme for foreldrene gjelder ikke andre saker enn de sakene som angår skolemiljøet, dette selv om elevene også etter 11-1 skal fratre ved behandling av saker underlagt taushetsplikt. Årsaken til dette må være at ved behandling av skolemiljøsaker skal elever og foreldre være sikret flertall, jf 11-1a, første ledd.

7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 05/00042 Sak 0088/05: KLAGEBEHANDLING AVSLAG PÅ SØKNAD OM STØTTE FRA HUT 2005 Faglig tilråding: Hasvik kommunestyre opprettholder vedtak fattet i HUT-styret sak 26/05 den 14.april 2005: Søknaden avslås da tiltaket ikke anses å ligge under HUTs primære retningslinjer og siktemål Saksutredning: DOK: 1. Søknad om støtte til oppgradering av kinoutstyr, datert Særutskrift fra styremøte i HUT 14.april sak 26/05 Søknad om oppgradering Brev fra Breivikbotn samfunnshus datert Klage på vedtak i sak 26/05. Breivikbotn Samfunnshus søker i brev datert HUT om tilskudd på kr ,- for oppgradering av kinoen. Av de totale investeringene på kr ,- skulle kr ,- dekkes med egne midler. Sørøy Kino gjør i sitt brev rede for driften, og den dugnadsinnsatsen som ligger bak driften. Det begrunnes også hvorfor Sørøy Kino kan gå inn med en såpass lav egenandel: Overskuddet av kinodriften har i de siste årene vært med på å holde driften ved samfunnshuset i gang. Styret i HUT behandlet søknaden i styremøte den 14.april, og fattet der følgende vedtak: Søknaden avslås da tiltaket ikke anses å ligge under HUTs primære retningslinjer og siktemål Vedtaket ble fattet med 4 mot 3 stemmer ( styreleder brukte sin dobbeltstemme). Flertallet mener at HUTs primære satsingsområde er å stabilisere allerede etablerte arbeidsplasser samt bidra til etablering av nye. Dette er innskjerpet i løpet av året, og gjenspeiles i de vedtak styret gjør. Sørøy Kino viser i sin klage datert til HUTs Handlingsplan 2005 til at kinoen er et av tiltakene under pkt.4.3 i planen.

8 Det er i Handlingsplanen oppramset flere tiltak som kan/bør prioriteres uten at det er avsatt midler spesifikt til tiltakene. Dette er derfor å anses som en anbefaling til HUTstyret. Klagesaken legges frem for Hasvik kommunestyre som HUTs generalforsamling. BREIVIKBOTN, Are Hammervold Solvang Konstituert rådmann

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 05/00001 Sak 0089/05: VEST-FINNMARK REGIONRÅD - ORGANISERING OG FELLES STRATEGISK PLATTFORM Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar at dokumentene Organisering av samarbeidet i Vest Finnmark Regionråd og Felles strategisk plattform utgjør grunnlaget for det videre arbeidet i Vest Finnmark Regionråd. Saksutredning: Vedlegg: Vilje i vest organisering av samarbeidet i Vest Finnmark Regionråd Perspektivskisse Felles strategisk plattform Vest Finmark Regionråd Bakgrunn: Vest Finnmark Regionråd har gjennom fire samlinger utviklet en strategisk plattform for dsamarbeidet mellom kommunene Loppa, Hasvik, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp. Hvilke oppgaver som skal løses og hvordan man organiserer dette henger sammen. Organisering av samarbeidet har vært en viktig del av tema. Foreliggende forslag til organisasjonsplan er et resultat av dette arbeidet. Den strategiske planen skal rulleres årlig, mens organisasjonsplanen kan endres ved behov. Prosjektet med å utvikle den strategiske plattformen har vært inndelt i 3 faser: Fase 1)Regionrådets indre liv o Målet for fase 1 var å utvikle Vest Finnmark Regionråd til et godt samarbeidsforum med særlig vekt på å bygge trygghet i de personlige relasjoner og å drøfte samarbeidsregler Fase 2) Utvikling av felles strategisk plattform o Resultatet av arbeidet skal være en perspektivskisse som klargjør Vest Finnmark Regionråds ambisjoner, angir hovedtrekkene i utviklingsretningen og beskriver strategiene for å nå målene

10 Fase 3) Implementering i driftsorganisasjonen Fase 1 ble gjennomført med en samling der ordførere og rådmenn deltok. Fase 2 ble gjennomført med to samlinger der rådets medlemmer ble utvidet ved at nærings- og utviklingsmedarbeidere ble invitert med. Den første samlingen hadde fokus på utviklingstrekk og fremtidsbilder, samt utfordringer for region Vest Finnmark (drivkrefter visjon og hovedmål strategiske satsingsområder). Den andre samlingen fokuserte på veivalg og beslutninger om tiltak (strategier og tiltak). Underveis i prosessen har spørsmål om legalitet og legitimitet vært sterkt fremme og det ble tydelig at Regionrådet trengte å få en bedre struktur. Dette har resultert i at det legges fram et todelt dokument: o Felles strategisk plattform o Organisasjonsplan for Vest Finnmark Regionråd Organisasjonsplanen er et dokument som regionrådets medlemmer har utformet, mens strategisk plattform har involvert næringsledere i fase 3 også rådmennenes ledergruppe, i hovedsak på strategien tjenesteproduksjon. Fase 3 hadde i prosjektbeskrivelsen som mål å forankre det strategiske dokumentet i driftsorganisasjonene. Dete er nå endret til å involvere driftsorganisasjonene i å utforme dokumentet innenfor de områder de er berørt. Visjon og mål: o Vest Finnmark Regionråd vil: o Medvirke til at Vest Finnmark skal være en attraktiv og kompetent region o Skape positive holdninger i regionen o Medvirke til en bærekraftig vekst og utvikling o Utvikle nettverk og samarbeid mellom offentlige aktører og næringsliv over kommunegrensene Hovedmål: Vest Finnmark regionråd skal være veiviseren for utvikling av regionen gjennom viljen til : a) Politisk samarbeid Være pådriver og oppfølger overfor overordnede styresmakter, stå på for bedre rammebetingelser, god infrastruktur og riktig ressursforvaltning. Samarbeidet skal være lønnsomt for deltakerne, det skal gi større påvirkningskraft og det skal profilere regionen som en livskraftig region. b) Faglig samarbeid

11 Styrke identiteten i Vest Finnmark og bygge opp forpliktende samarbeid som bidrar til å videreutvikle kompetansen og tjenetetilbudet i egionen. c) Næringssamarbeid Næringspolitikk med fokus på regional næringsutvikling. Styrke næringsgrunnlaget i regionen, øke mulighetene for flere og trygge arbeidsplasser basert på bærekraftig utvikling. Økonomi: Kapital Hver kommune bevilger kr ,- i egenkapital til rådet. Tilskudd til drift Kommunens tilskudd til drift fordeles på kommunene etter følgende oppsett: 40 % lik fordeling på alle kommuner 60 % etter folketall Tilskuddets størrelse baseres på Vest Finnmark regionråds budsjett, som skal vedtas hvert år. Budjettet er ikke endelig før deltakernes budsjetter er behandlet i kommunene. Enkelttiltak og prosjekter Vest Finnmark Regionråd kan i tillegg vedta handlingsbudsjett som omhandler enkelttiltak og prosjekter. Disse finansieres særskilt og etter vedtak i styret. Kommunenes økonomiske ansvarsområder Hver kommune dekker møte og reiseutgifter for sine representanter. Juridiske rettigheter/ plikter Øvrige juridiske rettigheter/ plikter vil komme i vedtekter og eventuelle selskapsavtaler Viser for øvrig til innholdet i plandokumentene. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 05/00378 Sak 0090/05: MODERNISERINGSPROSJEKT - DISKUSJONSSAK Faglig tilråding: Saksutredning: BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann