Kommunikasjonsstil. Testresultater for: Ole Olsen

Transkript

1 Kommunikasjonsstil Testresultater for: Ole Olsen Hensikten med testen er å gi en indikator på viktige elementer i alle menneskers naturlige atferd; kommunikasjon og uttrykksform. Analysen omfatter 2 hovedelementer: Kommunikasjonsstil: Funksjoner Sosial atferd: Holdninger 1

2 Holdninger og Funksjoner Holdninger Holdninger kan deles inn i ekstrovert og introvert. Dette er psykologiske tilpasningsmåter. Ved ekstraversjon er energien rettet mot den ytre verden og i introversjon rettes energien mot den indre verden. Mennesker er enten Ekstrovert (utadrettet) eller Introvert (innadrettet). Vi kan opptre eller spille de forskjellige rollene i en kortere tid, men siden dette er medfødte egenskaper kan vi ikke forandre vår sanne natur. Å være Ekstrovert (utadrettet) eller Introvert (innadrettet) er grunnholdninger som gjennomsyrer hele vår personlighet. Den dominante, vanemessige holdningen bestemmer ikke bare væremåten, men også erfaringsmåten. Introverte er ofte kjennetegnet ved en innadvendt, nølende, reflekterende og tilbaketrukket natur som holder seg litt for seg selv og som alltid er litt på defensiven. Ekstroverte er ofte kjennetegnet ved en utadvendt, åpen og imøtekommende natur som raskt tilpasser seg situasjoner, som lett binder seg til ting og folk og som med en viss form for selvsikkerhet skyver all tvil til side i møte med ukjente situasjoner. Her er en liten historie som illustrerer deres væremåte: To personer, en ekstrovert og en introvert, kom til et ukjent slott. Begge hadde lyst til å gå inn, men av vidt forskjellig grunner. Den introverte lurte på hvordan det så ut på innsiden, og den ekstroverte var klar for eventyr. Men når de står i døren får den introverte litt kalde føtter. Kanskje vi kan se et annet sted, tenker han. Det kan være ubehagligheter inne. Mange begrensende tanker dukker opp i hodet. Den ekstroverte lar seg ikke stoppe. Det blir gøy, tenker han og ser for seg gode opplevelser og utfordringer. Den ekstroverte overtaler den introverte og de går inn. De finner et støvet rom, med gamle manuskripter. Den introverte begynner å lysne til. Han er en samler og fatter stor interesse i dokumentene. Hans tilbakeholdenhet er borte, her vil han bli lenge. Siden det var helt still i slottet, ingen aktivitet, faller interessen til den ekstroverte raskt. Han begynner å bli sur og stille. Manuskriptene minner han om et bibliotek eller studier. Prosjektet begynte å bli kjedelig. Den ekstroverte grynter, vi stikker Funksjoner Funksjonene er de elementene i vår hjerne som påvirker tankeprosessen og vårt mentale bearbeidingsmønster, våre beslutningsprosesser. Alle mennesker har de 4 funksjonene og de virker i en gitt orden. Funksjonene er delt inn i to rasjonelle og to irrasjonelle kategorier. C.G. Jung bruker å betegne disse funksjonene som vurderingsfunksjoner og persepsjonsfunksjoner. Tenking innebærer logisk sammenligning og er derfor en vurderende (rasjonell) funksjon. Følelsesfunksjonen er også vurderende fordi den sammenligner verdier og veier dem opp mot hverandre. Både tenkning og følelse kalles altså vurderende og rasjonelle funksjoner fordi de baserer seg på reflekterte, trinnvise prosesser som munner ut i en bestemt vurdering eller konklusjon. Sansning og intuisjon kaller Jung persepsjonsfunksjoner (eller irrasjonelle funksjoner). De er måter vi oppfatter det som "er" på, og i motsetning til tenkning og følelse, vurderer de ikke - de bare mottar. Sansning registrerer mennesker, gjenstander og hendelser, mens intuisjonen fanger opp muligheter som ligger innkapslet i det som skjer - det som skjuler seg "bak kulissene". 2

3 Når funksjonene sansning og intuisjon kalles "irrasjonelle" så betyr ikke dette at de er ufornuftige. det betyr snarere at de er "utenfor" fornuften - at fornuften er irrelevant for disse funksjonene. Sansning, den fysiske oppfattelsen av noe, er ikke avhengig av vurderende logikk - tingene bare er der. På samme vis med intuisjonen. Muligheten dukker ganske enkelt opp - de faller inn i bevisstheten helt uavhengig av fornuft eller rasjonelle tankeprosesser De 4 funksjonene er: Intuisjon Sansing Føling Tenking Sansningen gir informasjon om at noe eksisterer, tenkningen fastslår hva det er, følelsen etablerer dens verdi, og ved hjelp av intuisjonen får vi en forestilling om hva vi kan gjøre med det dets muligheter. Vi ser av dette at en enkel funksjon ikke er tilstrekkelig for å ordne og gi mening til våre opplevelser av oss selv og verden rundt oss. Det ideelle er å kunne benytte seg av funksjonen som til enhver tid er mest hensiktsmessig. I praksis er dette umulig. En av funksjonene vil alltid være mer utviklet enn de andre. Den mest utviklede funksjonen kalles Hovedfunksjonen, de to neste kalles Hjelpefunksjoner. De er underordnet i betydning ved at de er mindre spesialiserte og mindre effektive. Den minst utviklede funksjonen kalles Problemfunksjonen. Skillet mellom funksjonene innebærer ikke at noen av funksjonene er bedre eller dårligere enn andre. Hovedfunksjonen er ganske enkelt den av de fire funksjonene man bruker oftest. Alle funksjonene brukes, men det er en empirisk kjensgjerning at én funksjon dominerer de andre tre. Psykologiske typer På grunn av visse allmenne betingelser er det tilnærmet umulig å utvikle alle psykologiske funksjoner samtidig. De krav som samfunnet stiller tvinger en til først og fremst å utvikle den funksjonen en fra naturens hånd er sterkest utrustet med, eller den som gir de beste sosiale resultatene. Som regel identifiserer man seg mer eller mindre fullstendig med den ene foretrukne og derfor mest utviklede funksjon, og dette er årsaken til at det oppstår psykologiske typer. Som en konsekvens av denne ensidige utviklingen vil en eller flere av de andre funksjonene nødvendigvis være relativt tilbakestående. Hvorfor Typologi Hensikten med typologi er å antyde og synliggjøre likheter og forskjeller mellom mennesker. Derfor kartlegges grunnholdningene og de fire funksjonene. Dersom en person blir bevisst hvordan man vanligvis fungerer, kan han eller hun vurdere sine egne holdninger og handlinger i en gitt situasjon og eventuelt justere dem. De kan kompensere for sine egne personlige tilbøyeligheter i et møte med en annen, som har andre hovedfunksjoner. Man kan bli mer tolerant og kan innrømme at andre kan ha positive egenskaper som han selv mangler. Det hele dreier seg om hvordan man fungerer i gitte situasjoner, eller i forhold til gitte mennesker. Gir handlingene mine virkelig uttrykk for mine vurderinger (tanker og følelser) og persepsjoner (sansning og intuisjon)? 3

4 100% Utadrettet 100% Innadrettet Testresultater totalbilde Holdninger Egen vurdering Andres vurdering Nullpunkt Kommunikasjonsstil Uformell Spontan Følende Direkte Indirekte Egen vurdering Andres vurdering Driftig Tenkende Formell 4

5 Testresultater detaljer Holdninger So s ial A tfe r d - Ho ld n in g e r 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 84 % 63 % 16 % 37 % Selv A ndre Selv Andre Utadrettet 84 % 63 % Innadrettet 16 % 37 % 0 % Utadrettet Innadrettet Kommunikasjonsstil Spontan Følende Spontan Følende S E L V A N D R E Driftig Tenkende Driftig Tenkende K om m unikasjonsstil: O le O lsen 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 24 % 32 % 19 % 15 % 34 % 27 % 30 % 19 % S elv A ndre Selv Andre Spontan 24 % 32 % Følende 19 % 15 % Tenkende 27 % 34 % Driftig 30 % 19 % 5 % 0 % S pontan Følende Tenkende D riftig 5

6 Utfyllende informasjon om funksjoner Spontane Spontane personer er mennesker som ofte er meget direkte, åpne, virker livlige og har mye energi. Spontane personer er mennesker som ofte snakker fort når de blir engasjerte, og deres handlinger og beslutninger er ofte raske. De liker å ha oversikt og er sjelden opptatt av fakta og detaljer. De prøver å unngå dem så mye som mulig. Deres motto er: "Ikke forvirr meg med fakta". Det gir dem også en normal unnskyldning når noe går galt: "Det var fordi, jeg manglet opplysninger". Deres naturlige, men ikke uttalte metode for problemløsing er "nærmest å gjette" (intuitiv føling) fremfor enn mer presis og metodiske informasjonsinnsamlings metode. Spontane personers største styrke er deres entusiasme, deres evne til å overbevise andre, samt deres lette omgang med andre mennesker. Spesielt de som har samme funksjon som sin hovedfunksjon. Spontane personer er ofte fantasifulle. De har sans for ide myldring, teamarbeid og gruppemøter. De har evnen til å gjøre andre interesserte ved sin entusiasme og overtalelse. Deres største svakheter er at de ofte blir involvert i for mange ting, er utålmodige og har en relativt kort konsentrasjonstid. I tillegg har de tilbøyeligheter til å avtale for korte tidsfrister, og kommer fort i tidsnød. For å nå resultater øver de sterk innflytelse på andre og former sine omgivelser ved å lage allianser. De søker i tillegg aksept og ros for sine egne prestasjoner. Mange av de intuitive og spontane personene har evnen til å tenke raskt og handle raskt. En svakhet er at de av denne grunn blir dårlige lyttere. De sosiale personene i denne gruppen kan være underholdende. De elsker tilskuere og de blomstrer når de har oppmerksomhet. Dersom de skulle hatt et motto, som kan beskrive deres framferd, må det være; "har vi det ikke moro!" Spontane personer er stimulerende mennesker. De bruker sin intuisjon og tar risiko. De misliker kjedsomhet og ensomhet. Deres yrkesvalg omfatter ofte markedsføring, salg, underholdning, kreative yrker, servicebransjen og yrker med utfoldelsesmuligheter mot mennesker og det ytre rom. De vil gjerne at andre tar risiko, og de vil gjerne at andre handler raskere. I deres sosiale omgivelser liker de venner som er frie, uhemmet, spontane og underholdende. 6

7 Følende Følende personer er ofte åpne, indirekte, vennlige, varme og virker pålitelige. Følende kan bli betraktet av andre som ettergivende, for snille og for medgjørlige. Følende liker sikkerhet og de bruker tid på beslutninger. De ønsker å unngå risiko, negative konsekvenser for andre og ukjente situasjoner som kan få konsekvenser. Før de handler eller tar beslutninger vil de ofte vite hvordan andre mennesker oppfatter deres beslutninger. Følende er de mest menneskeorienterte av alle persontypene. De har ofte et varmt, ekte, vennlig og personlig forhold til andre, noe som hører til deres sterkeste egenskaper. De liker ikke upersonlig kontakt og kan irritere seg høylytt mot overfladisk og upersonlig atferd. De har en naturlig evne til omsorg, rådgivning og er gode til å støtte andre. Deres motto er; "la oss kose oss og jobbe sammen". Følende er gode til aktiv lytting og de etablerer lett relasjoner med mennesker som har samme egenskap. Alle føler seg vel i selskap med følende personer. Følende har ofte fokus på å utvikle relasjoner, bekjentskaper og bygger tillit. De blir irritert på mennesker som er aggressive og lite tolerante. De er samarbeidsvillige, stabile og teamorienterte. Deres styrke er at de tar hensyn til andre, er gode lyttere, viser omsorg og tillit og empati. Deres svakhet er at de kan virke usikre, sier for lett "ja", kan bli for følsomme og har behov for å diskutere med andre. De følende velger ofte å arbeide i etablerte organisasjoner eller miljøer med mange mennesker. De velger ofte yrker som rådgivere, konsulenter, lærere, omsorgsyrker, sosialsektoren, lege/sykepleier, handel, stabsfunksjoner, bank, o.l. I forretningsverden legger følende vekt på verdier som etikk, empati, ærlighet og toleranse. For å skaffe mer balanse i de følende sitt forhold til andre hovedfunksjoner, må de lære seg å si nei. De må også lære seg å igangsette oppgaver uten å tenke for mye på andre menneskers følelser og reaksjoner. De må også være villige til å ta risiko, og stå for det. 7

8 Tenkende Er ofte indirekte og kan virke avvisende. De er normalt konsentrerte om analytiske prosesser og er systematiske problemløsere. De kan også oppfattes som reserverte og kritiske. Tenkere er sikkerhetsorienterte, og de har et naturlig behov for å gjøre ting korrekt. Dette betyr at de bruker tid på å samle informasjon og riktige opplysninger. I deres arbeid eller ved utførelse av en oppgave er de opptatt av å få svar på detaljspørsmål. Deres naturlige metode er forsiktighet og beslutninger tas etter seriøse vurderinger. De liker å bruke god tid. Derimot vil de sjeldent overstige avtalt tid. Tenkere er ofte sterkt fagorienterte, kunnskapsorientert og systemmennesker. De fokuserer på detaljer, avtalte arbeidsprosesser og de kan bli irriterte over avvik eller overraskelser. Deres motto er: "Legg merke til mine metoder og nøyaktighet". De legger vekt på å arbeide innen for eksisterende rammer for å fremme kvalitet og service. Tenkere liker å organisere og strukturere og liker å arbeide i trygge miljøer. De liker normalt ikke å involvere seg tett med ukjente mennesker. De arbeider metodisk og nøyaktig. De liker å bruke tid og de er tidsdisiplinerte. De foretrekker et utviklende og intellektuelt arbeidsmiljø. Tenkere er naturlig kritisk overfor eget arbeid. De er kritiske og skeptiske. De er bevisorienterte og forholder seg naturlig til det skrevne ord. De elsker dokumentasjon. Tenkerens største styrke er deres nøyaktighet, pålitelighet, uavhengighet, metodiske oppfølging og organisering. Deres største svakhet er deres skeptiske holdning til forandringer, nye ideer og korte tidsfrister. De er nølende og "konservative" av natur, noe som betyr at de ofte virker overforsiktige. Naturlige jobber for tenkere er revisjon, regnskap, forskning, stabsyrker, ingeniører, systemutvikling, matematikk og fysikk, arkitekter o.l. Typer som irriterer en tenker er mennesker som mangler system, oversikt og som uttaler seg uten kunnskap. I forretningsverden vil de gjerne at andre mennesker er ærlige, profesjonelle og tar hensyn. I sosiale sammenheng ønsker de å holde en lav profil, og delta i rolige former. For å skaffe balanse i deres forhold til andre mennesker bør de åpne opp litt av sine følelser og vise at de liker andre. I tillegg bør de redusere sitt naturlige sikkerhetsbehov ved beslutninger, ta beslutninger og vise initiativ. 8

9 Driftige De driftige gir ofte inntrykk av å være lukket, kald og direkte. De uttrykker fasthet i sin kontakt med andre og de er orientert mot produktivitet og arbeidsmål. Effektivitet og resultater er de alltid interessert i. Driftige har sansing som sin hovedfunksjon og aksepterer utfordringer som de ser nytten av. De har autoritet og tar initiativ til problemløsningen. De har ofte administrativ legning, arbeider raskt og liker å arbeide alene. De kan virke uavhengige og konkurranseorienterte. Driftige har en egen evne til å forme sine omgivelser. De krever maksimal frihet til å lede andre og de bruker sine lederevner på omgivelsene. De ser, de tenker, de handler. Like sterkt som det er en positiv egenskap er det også en negativ egenskap: De er ofte sta, utålmodige og tøffe. De vil gjerne kontrollere andre og deres toleransegrense kan være lav overfor andres følelser og behov. Under press snakker de ofte i korte og konsise setninger og blir lett utålmodige, spesielt ved forsinkelser. Driftige liker direkte kontakt og går ofte rett på sak. Sosiale ritualer blir ofte redusert til et minimum. Deres motto er; "Jeg vil ha det gjort og jeg vil ha det gjort nå". Driftige er "organisatorer" og liker prosjekter. De starter med god energi, lager enkle strukturer og når de ser at de er klar for nye oppgaver, påtar de seg nye. Driftige har en høy egenmotivasjon, liker ansvar og er effektive. De blir ofte beskyldt for å være arbeidsnarkomane. De driftige sin styrke er deres evne til å få tingene gjort, deres organiseringsevne og deres evne til å ta beslutninger. Deres svakheter er deres manglende sosiale antenner, ubøyelighet, stahet, høye ego og utålmodighet. Driftiges valg av yrker kan være journalist, økonomisk rådgiver, megler, lege, offiser, leder eller direktør. I et forretningsmiljø liker de å omgås personer som er besluttsomme, effektive, mottakelige for inntrykk og intelligente (etter deres egen målestokk). I det sosiale miljø ønsker de at andre er raske, selvsikre og morsomme. For å skaffe mer balanse i de driftiges forhold til andre, må de trene på å lytte aktivt, skape en "mykere" image, utvikle tålmodighet, empati og følsomhet for andre. De må vise interesse for andre, bevisstgjøres betydning av sosiale ritualer og kunne uttrykke årsakene til sine konklusjoner og delta som en av "spillerne på laget." 9

10 Psykologiske typer litt om deres trekk Spontane Nå skal dere høre, jeg har en ide, - ja faktisk flere Hva ser vi: Masse ord Smil Sjarm Springende Sprudlende Fokus på: Suksess Kreative ideer Rampelys Aktivitet Mange baller i luften Jobb Viktige elementer: Liker å eksponere seg selv Svak for smiger og ros Muligheter fremfor problemer Løsningsorientert Elsker å vinne Følende La oss hjelpe hverandre og arbeide som et team Hva ser vi: Vennlig og snill Smil Mye sosial prat Hensynsfull Varm Fokus på: Mennesker Samspill Omsorg Harmoni Vennskap Å dele Viktige elementer: Liker å bli betraktet som en venn Liker ikke konflikter Bruker tid på beslutninger Stiller opp for venner og familie Lojal og ærlig Driftige Jeg vil ha det gjort skikkelig og jeg vil ha det gjort nå! Hva ser vi: Direkte blikk Vurderende Ordknapp Kontrollerende Hard Fokus på: Mål og hensikt Tid og ressurser Gevinst/vinne Formaliteter Korrekthet Viktige elementer: Seg selv nok Vurderer alltid nytteverdi Utålmodig Orden Målet (resultatet) er alltid styrende Tenkende Kan du legge frem dokumentasjon på dine påstander? Hva ser vi: Lite øyekontakt Vurderende Skeptisk Beskjedent kroppsspråk Kjølig Fokus på: Kunnskap/rapporter/data Seriøsitet Dokumentasjon Grundighet Fag Viktige elementer: Holder det de lover Opptatt av korrekt informasjon Blir lett opphengt i detaljer Seriøs og til tider omstendelig Liker ikke risiko 10