Ulovfestet objektivt ansvar. Birgitte Hagland

Transkript

1 Ulovfestet objektivt ansvar Birgitte Hagland

2 Kort om meg Førsteamanuensis ved Institutt for privatrett Doktoravhandling om medvirkers erstatningsansvar Utvalgte publikasjoner: Trine-Lise Wilhelmsen Birgitte Hagland International Encyclopaedia of Laws Tort Law Norway Kluwer Ansvarlig faglærer i bl.a. erstatningsrett Nestleder Finansklagenemda Skade Styreleder Privatrettssymposiet e-post: birgitte.hagland@jus.uio.no

3 1. Introduksjon «glansnummeret i Høyesteretts rettsskapende virksomhet» - høyesterettsdommer Tjomsland

4 Forelesningens temaer Hva? Hvorfor? Hvem? Hvordan? Rettslig plassering Andre ansvarsgrunnlag Skadelidtes forhold. Særlig om aksept av risiko Utenlandsk rett

5 Ansvar for særlige risikokilder Utgangspunkt: Et virksomhetsansvar Essensen: 1. Risikovurdering Utgjør risikokilden en særlig risiko? Risikokilde: virksomhet, bygg, ting (produkt) Minstevilkår: ekstraordinær, stadig og typisk 2. Risikoplassering Hvem er nærmest til å bære risikoen? interesseavveining Rettferdighetsbetraktninger (interesse/opprinnelse) Effektivitetsbetraktninger (prevensjon/pulverisering)

6 Begrunnelse «den som ved sin virksomhet skaper en mer eller mindre kontinuerlig risiko for andre, er nærmere til å bære de økonomiske byrdene når risikoen fra tid til annen materialiserer seg i skade, enn den som tilfeldig rammes Dette følger et godt stykke på vei allerede av mer alminnelige rettferdighetsbetraktninger. Men like viktig som begrunnelse og forklaring er den realitet at for eieren eller virksomhetsutøveren er skader statistisk påregnelige. Kostnadene kan derfor på ulike måter pulveriseres og dekkes som driftsomkostninger. Ansvaret gir også et insitament til å forebygge skader»! jf. Rt side 656 «avløpsnett» avsnitt 34, jf. Rt s. 719 «Sagbolt».

7 Opphav Siste halvdel av 1800-tallet 1900: ansvar uten skyld for «farlig bedrift» Aschehougs innledning på Nordisk juristmøte i 1878 om objektivt ansvar for stadige ulemper i naboforhold Gjelsvik: forelesning «Om skadeserstatning for retmæssige handlinger efter norsk ret» fremholdt at det gjaldt et objektivt ansvar for plutselig skade. Rt side 753 (hestevogn): virksomheter som utgjorde «en særlig Fare for Almenheden» (side 755) Rt s. 330 (Nitroglycerin) og Rt s. 38 (Ihlens dampsag) Stang «statuerte alt før naboloven et ansvar for farlig eller generende virksomhet». naborettslige betraktninger. Bygger på skyldansvar, selv om «reelt sett var en fiksjon», Tjomslands ord. Rt side 715 «Vannledning»: gjennombrudd i rettsutviklingen Ansvaret for «farlig bedrift» utvides til også å omfatte skader som følge av «en stadig Resiko for Omgivelserne»

8 Utvikling Utviklingstrekk I: Lovregulerte ordninger Bilansvar Yrkesskader Produktansvar Legemiddelansvar Forurensingsloven 24 a Luftfartsloven 11-1 Ofte forsikringsplikt Utviklingstrekk II: ansvarsfigur under press? LF (iskremsøl) LB (kjøleskapsbrann) LH (spinning) Adgang til å supplere med ulovfestet ansvar? Tolkningsspørsmål - prodansl. - forurl.

9 Risikokilde og anvarssubjekt

10 Hva er risikokilden? Risikokilden «den skaderisiko som skadevolderens virksomhet eller hans produkter skaper», jf. Rt s (Røykedommen) a. 65 Ingen begrensninger mht objektet (gjenstand, produkt, virksomhet) Men ikke atferd (culpa) Hvor konkret? Abstraksjonsnivå og risikokildens skadeevne Skadeevne: sannsynlighet for skade x omfang

11 Risikokilden Abstraksjonsnivå & risikokildens skadeevne Rt side 1303 (Gulvlukedommen) «en skaderisiko knyttet til utformingen av selve luka og dens plassering» (på s. 1306) Rt s. 766 (Gesims) gesims som «særpreget og ekstraordinært faremoment ved bygningen», og samtidig av betydning at eiendommen «ligger til almindelig beferdet sted» (s. 767). Rt s. 965 (Mønepanne) takets utforming og byggets beliggenhet: «beferdet gate med beferdet fortau langs huset» (s. 977) à risikomomenter som medfører at «gårdeieren uten hensyn til skyld må betale erstatning for den skade som oppstår når disse risikomomenter i det konkrete tilfellet manifesterer seg» (side 969).

12 Risikokilden Abstraksjonsnivå & risikokildens skadeevne Rt s. 851 (knallperle I) Rt side 202 (knallperle II) Ulik risikokilde gir ulik skadeevnen Personskade, dvs. skadekonsekvensene er alvorlige, men sannsynligheten for skade er ulik Knallperle I: omfattende bygg- og anleggsvirksomhet knyttet til utbygging av jernbanenett, hvor «hvor der i meget stor udstrækning anvendes dynamit af en mængde mennesker» (side 852), som risikokilde. Knallperle II: tømmerfløtingsvirksomhet som kun leilighetsvis «og i et høist begrænset omfang benytter sprængstof for at lette tømmerets fremdrift» (side 210).

13 Risikokilden «teknisk svikt» eller «uforsvarlig ordning» som særlige risikokilder? Diskutert i juridisk teori, særlig med utgangspunkt i Rt side 1111 og Rt side 1192 «Epileptiker» Rettspraksis seneste 40 årene: vanskelig å utlede grunnlag for å isolere teknisk svikt eller uforsvarlig ordning som særlige risikokilder, hvor det gjelder andre vilkår for å pålegge ansvar.

14 Tilknytning til risikokilden - ansvarssubjektet Rettspraksis: Eier, innehaver, leietaker, Rt s. 109 Virksomheter Privatpersoner? Usikkert Rt side 766 «Gesims»: Utleievirksomhet Rt side 965 «Mønepanne»: Hotelldrift Betydning for risikoplasseringen? Pulveriseringshensynet, betydning av forsikringsmulighet Gårdens eier, som for en meget billig premie kan dekke sitt tap gjennom en ansvarsforsikring, er nærmere til å bære de økonomiske følger av en slik ulykke enn den tilfeldig forbipasserende som rammes. Prevensjon Jeg legger ved min vurdering på dette punkt vekt på at gårdeieren ved tilsyn og vedlikehold av taket har muligheter for å forminske risikoen og dermed for å forebygge skader. begge sitat, Rt Mønepannedom

15 Tilknytning til risikokilden - ansvarssubjektet Andre? Lite rettspraksis Rt s (Gol Bygg): «meget sterk tilknytning» mellom eieren og den skadevoldende virksomheten Granatdommen, Rt s.758: I hvem sin interesse utøves aktiviteten? Rt side 1237 (Nordsjødykker) a. 70 det kreves en nær tilknytning til virksomheten for å konstatere ansvar uten skyld for den som verken er eier eller innehaver av den» à Tilknytningskriteriet

16 Tilknytning til risikokilden - ansvarssubjektet Operasjonalisering av tilknytningskriteriet Ikke «antallet, men arten og styrken av tilknytningspunkter som er avgjørende», jf. Rt side 1237 (Nordsjødykker) avsnitt 70 (min utheving). følgende tilknytningspunkter vurdert utfra art og styrke: jurisdiksjons- og rettighetshaverargumenter (staten som eier av kontinentalsokkelen), kontrollargumenter (statens kontroll over oljevirksomheten), skatteargumenter (statens skatte- og avgiftsmyndighet i petroleumssektoren), og prevensjonsargumenter (ansvar ville øke sikkerhetsnivå gjennom tilsyn).

17 Risikovurdering

18 Risikovurderingen ekstraordinær? Ekstraordinær Skadeevnen: overstige dagliglivets risiko Rt s.1532 (Svingdør) bruken av svingdører innebærer [ikke] noen typisk risiko for ulykker som i nevneverdig grad overstiger hva dagliglivet ellers fører med seg av farer Grense: den alminnelige samfunnsrisikoen Skadevolder/skadelidtperspektiv, jf. Rt s (Røykedommen) a. 45 og 46

19 Risikovurderingen typisk? typisk for risikokilden; karakteristisk eller betegnende for virksomheten, bygningen eller tingen Poenget: en risiko som for skadevolder fremstår som et typisk (og stadig) utslag av virksomheten, er påregnelig for skadevolder Et spørsmål om hvor nærliggende det er at risikopotensialet realiseres Risiko realiseres av tredjeperson Rt s. 851 «Knallperle I», Rt side 1303 Gulvluke, Rt side 1052 «Gol Bygg»

20 Risikovurderingen typisk? ikke krav at alle mulige skadefølger som er utslag av at typisk risiko realiseres, er alminnelig kjente, jf. Rt side 1646 «KOLS». «Selv om det ikke var kjent i 1981 at eksponeringen for sprengningsgasser, dieseleksos og steinstøv kunne fremkalle KOLS, kjente man meget vel til at en slik eksponering kunne påvirke de ansattes helse. Det ulovfestede objektive ansvaret må også omfatte nye og hittil ukjente, utslag av slike faktorer. Skadefølgen er i dette tilfellet ikke så uventet eller fjern at det skulle tilsi at tilfellet av den grunn faller utenfor det objektive ansvaret» (side 1651). Adekvans

21 Risikovurderingen stadig? Rt side 719 «Stagbolt», Rt siden 690 «Lillestrøm», Rt side 1237 «Nordsjødykker», Rt side 1546 «Røykedommen» (a. 44) og Rt side 656 «Kloakkledning» (a.33). «kontinuerlig» eller «vedvarende», Vedvarende, men ikke evigvarende. Rt s gulvluke : Muligheten for at den usikrede gulvluken kunne bli åpnet = en stadig risiko.

22 Risikoplassering

23 Risikoplassering intro. Gitt særlig risiko: hvor skal risikoen plasseres? «Spørsmålet om en skadevolder skal pålegges et objektivt erstatningsansvar, er ikke alene avhengig av en nærmere bedømmelse av ulike sider ved den skaderisiko som skadevolderens virksomhet eller hans produkter skaper. Det må skje en helhetsvurdering, hvor både hensynet til partene i den aktuelle sak og mer overordnede interesser av samfunnsmessig karakter trekkes inn» Rt side 1546 (Røykedommen) a. 65

24 Risikoplassering intro. «(d)et ulovfestede objektive erstatningsansvaret kan i dag langt på vei sies å bygge på risikobetraktninger og interesseavveininger»! Rt side 64 (P-pilledom II), på side 79, Rt side 1546 (Røykedommen) a. 40, Rt side 1237 (Nordsjødykker) a. 62! Kjerne-! området Randsonen Skadevolder Interesseavveining: hvem er nærmest til å bære ansvaret?

25 Risikoplassering intro. Randsonen: Interesseavveining! «Det finnes utvilsomt områder der hensynene bak det ulovfestede objektive ansvaret står enda sterkere enn på vann- og avløpssektoren, hvor det først og fremst er materielle verdier som er eksponert, og virksomheten har et visst preg av servicetiltak uten kommersielle formål, selv om kommunen kan kreve utgiftene dekket gjennom avgifter. Men vi er etter mitt syn likevel ikke i randsonen av ansvaret» Rt s. 656 (avløpsnett) a. 34!

26 Risikoplassering intro. Randsonen: Interesseavveining (forts.) Typisk rettferdighet, pulverisering og prevensjon Eller også andre hensyn: Eksempel: Rt side 1546 (røykedommen) «myndighetens holdning» til sigaretter som lovlig produkt, inngår som et element i interesseavveiningen à Konsistensbetraktning

27 Risikoplassering intro. Rt s.1646 (KOLS) tydelig uttrykk for hvordan interesseavveiningen kan bli bestemmende for risikoplasseringen: «Når det henses til de hensyn som begrunner det ulovfestede objektive ansvar, slik som risikoavveiinger, pulveriserings- og forsikringshensyn samt rimelighetshensyn, er det for meg ikke tvilsomt at arbeidsgiveren bør være nærmest til å bære ansvaret for skaden i As tilfelle» (side ).

28 Risikoplassering - rettferdighet Interesseargumentet à risikoen plasseres hos den som har interesse/ fordel av skadevoldende virksomhet økonomiske interesse, som eier eller innehaver av en virksomhet, jf. eksempelvis Rt side 690 (Lillestrøm) a. 50 samfunnsinteresser, hvor hensynet til fellesskapet tilsier at vi fra tid til annen tåler at risikoen realiseres. Eks. sjeldne bivirkninger ved vaksinering, Rt side 841 (Koppevaksine) [Rt s (anbefalt vaksine), smittevernlov 8-2]

29 Risikoplassering - rettferdighet Interesseargumentet (forts.) skadelidte kan ha interesse av skadevoldende virksomhet, typisk ved medisinske inngrep jf. Rt s. 482 og Rt s.1299 som avviser ansvar uten skyld for behandlingsskader interessefordelingen ikke alltid er åpenbar Legemidler Vann- og avløp

30 Risikoplassering - rettferdighet Opprinnelsesargumentet à argumenter om risikoens opprinnelse: den som har skapt en risiko for andre, er nærmest til å bære tapet dersom risikoen materialiserer seg. Tilfeldighetsargumentasjon à tilfeldig hvem i den risikoutsatte gruppen som rammes av en ekstraordinær risiko eks. Rt s. 656 (avløpsnett) a. 34 Rt s. 64 (p-pille II)

31 Risikoplassering - rettferdighet Likebehandling Rt s (røykedommen) hensynet til «likehebehandling av skadelidte røykere» (avsnitt 65) som argument mot objektive ansvar.

32 Risikoplassering - pulverisering Skadevoldersiden og driftsomkostninger à budsjettert tapspost eller forsikring pulveriseringsmuligheten avgjørende eksempel 1: argument for ansvar tapet «for de få brukere som rammes katastrofalt, bør dekkes av produsenten som kan kalkulere dette som en omkostning» Rt s. 64 P-pille II (på s. 79)

33 Risikoplassering - pulverisering pulveriseringsmuligheten avgjørende (forts.) eksempel 2: argument mot ansvar «kan jeg vanskelig se at muligheter for forsikring eller for pulverisering av utgifter kan være med på å begrunne et objektivt erstatningsansvar. Noen aktuell forsikringsmulighet vil neppe foreligge. Og det kan vanskelig være noen farbar vei å la tobakksprodusentene innkalkulere et tillegg i salgsprisen til dekning av erstatninger til de som er blitt økonomisk skadelidende som følge av helseskader påført ved røyking» Rt s «Røykedommen» (a. 67)

34 Risikoplassering - pulverisering Skadelidtes forsikringer? Eldre rettspraksis: Manglende forsikringsmulighet som argument for ansvar, jf. Rt s (Ubåt), og Rt s Betydning av utvikling i forsikringsmarkedet? Privatpersoner: Vanskelig å se hvordan forsikringsmulighet alene skal tilsi risikoforskyvning, jf. Rt s. 656 (avløpsnett) (a. 39) Interesse-/opprinnelsesargumentasjon Prejudikatsverdi av tidligere rettspraksis svekkes?

35 Risikoplassering - prevensjon Rettspraksis: Trusselen om objektivt ansvar vil motivere til å forebygge skade, jf. Rt s. 656 (avløpsnett) avsnitt 34 Typisk kontroll-, sikkerhets- og vedlikeholdstiltak Eksempel Rt s. 965 (mønepanne): uttrykkelig lagt til grunn at «gårdeieren ved tilsyn og vedlikehold av taket har muligheter for å forminske risikoen og dermed for å forebygge skader» (s. 969)

36 Risikoplassering - prevensjon I visse tilfeller: iboende fare. Uungåelig at risikoen realiseres Eksempler «regulær bruk av et produkt uten noen form for fabrikasjonsfeil etter hvert [har] vist seg å ha ulike typer skadevirkninger» Rt side 2003 (røykedommen) a. 69 hjerneslag er «en type skade som rammer et meget lite antall av de kvinner som bruker p-piller, uten at det foreligger noen feil ved tilvirkningen av produktet» Rt side 64 (p-pille II) på s. 78 «[de] sjeldne bivirkningene med stor skadeevne er nettopp en viktig gruppe tilfeller under det objektive legemiddelansvar» Rt side 915 (Dispril) på s. 925

37 Risikoplassering - prevensjon I visse tilfeller: iboende fare. Uungåelig at risikoen realiseres (forts) Prevensjonshensynet liten veiledning Kan være i kjerneområdet Dersom mulig å forebygge skaderisikoen Risiko eliminert eller redusert v.h.a. enkle midler Glidende overgang til culpa Rt s (gulvluke) mindretallets votum Sikringstiltak ikke økonomisk forsvarlige: kan tale mot ansvar Rt s. 521 (reinbeite) En form for proporsjonalitet kost/nytte?

38 Risikoplassering - skadelidtes forhold Subjektive forhold av betydning? Rt s (røykedommen) «vanskelig å unnlate å påpeke at det berodde på den enkeltes frie valg om man ville begynne å røyke. Det var tale om bruk av et nytelsesmiddel, ikke et næringsmiddel, og enda mindre et medisinsk preparat. Og det var som nevnt alminnelig kjent at et stort daglig forbruk av sigaretter kunne innebære en risiko for senere å bli påført alvorlige helseskader» (a.73). Rt s. 474 (acetylen): egeneksponering Liten oppslutning

39 Rettslig plassering - øvrige ansvarsgrunnlag - skadelidtes forhold - utsyn

40 Rettslig plassering øvrige ansvarsgrunnlag Arbeidsgiveransvaret Det egentlige virksomhetsansvaret i norsk rett Culpa Ulovfestet produktansvar? Utenfor forbrukerforhold Skadeårsak: produktets egenskaper volder skade Rettspraksis om produktansvar : kjøpsforhold Kjøpslovens bestemmelser Kontrollansvar og omvendt bevisbyrde kjl 67 (2) litra d om indirekte tap: grense mot delikt. Typisk culpa (feilmontering, feilberegning, feil håndtering) Rt s. 675 (agurkpinne) Tørum, TfR 2005 Produktansvar i kjøpsrettslige klær

41 Rettslig plassering Skadelidtes forhold rinn 1: VILKÅR Adekvans IKKE ANSVAR Dagliglivets risiko Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng Uvesentlighetslæren/særlig sårbarhet Upåregnelig, fjern & avledet ANSVARS- FRITAK - Samtykke - Aksept av risiko? - Nødverge? SV ANSVAR men ANSVARS- FORDELING? - Medvirkning? - Tapsbegrensing - Passiv identifikasjon UTMÅLT ERSTATNING REDUK- SJON? Vilkår for ansvar Trinn 2 SAMTYKKE/ AKSEPT AV RISIKO? Skadevolder ansvarlig Trinn 3 MEDVIRKNING skl 5-1 UTMÅLING Trinn 4 LEMPING skl 5-2

42 Rettslig plassering Aksept av risiko Ulovfestet, jf. HR A (a. 48) Frivillig å utsette seg for en risiko, med kunnskap om hva risikoen innebærer. Ta risikoen Rettsvirkning: Ansvarsbefriende Mrk. forskjell til 5-1: ansvars/tapsfordeling. Solidarisert seg med faren?

43 Rettslig plassering Aksept av risiko Læren om aksept av risiko: handler om risikoplassering HR A (rideulykke) a 42: det nokså allment har vært lagt til grunn i rettspraksis, både ved skade voldt av dyr og ellers, at aksept av risiko fra skadelidtes side kan føre til at skadevolder ikke er ansvarlig. A. 43 «At det dreier seg om et synspunkt med generell rekkevidde, har betydning for spørsmålet om ansvar etter skadeserstatningsloven 1-5 nr. 1 kan falle bort på grunn av aksept av risiko, til tross for ordlyden ikke gjør noe unntak for dette».

44 Rettslig plassering Aksept av risiko Aksept av risiko Et vesentlig hensyn, som har et videre nedslagsfelt enn bare objektivt ansvar for dyr, er da etter mitt syn forholdet til medvirkningsregelen i 5-1. Mens aksept av risiko fører til at det ikke foreligger erstatningsansvar overhodet, fører medvirkning ikke nødvendigvis til bortfall. Det beror på en vurdering i det enkelte tilfellet om medvirkningen skal føre til bortfall eller nedsettelse av erstatningen, eller ikke få følger. Som jeg har vært inne på, er grensen mellom medvirkning og aksept av risiko ikke skarp - aksept av en åpenbar risiko er til dels blitt betraktet som en form for medvirkning. Det tilsier etter min mening stor tilbakeholdenhet med å godta aksept av risiko som bortfallsgrunn ved siden av 5-1 HR A (rideulykke) a. 50

45 Rettslig plassering Aksept av risiko Aksept av risiko HR A (rideulykke) a. 50 (forts.) Det kan altså langt fra være slik at dersom man kjenner til risikoen og skadepotensialet, har man dermed også akseptert enhver skade som aktiviteten kan føre til, uten hensyn til hvor liten risikoen er for denne skaden. Det gir ikke god sammenheng med Har skadelidte akseptert risikoen? 2. Hvor langt rekker aksepten? Slik jeg ser det, må også de hensyn som bærer det aktuelle ansvarsgrunnlaget, få betydning for hvilket rom synspunktet aksept av risiko kan få. Jeg viser her til Frøseth» Betydningen av ansvasgrunnlaget

46 Rettslig plassering Aksept av risiko Betydningen av ansvasgrunnlaget Hvem er nærmest til å bære risikoen SV/SL? Bero på ansvarsgrunnlaget på SV siden: som SL evt. aksept holdes opp mot Ulovfestet objektivt ansvar: rimelig risikoplassering Kort forklart: rom for aksept av risiko beror på skadeevnen

47 Rettslig plassering Aksept av risiko Aksept av risiko Betydningen av ansvasgrunnlaget (forts) ekstraordinær risiko? Vanskelig akseptert «Hva særlig gjelder spørsmålet om risikoen er ekstraordinær, er det naturlig å ta utgangspunkt i at dykking er risikobetont virksomhet, hvor det kan oppstå skader. Likevel finner jeg det klart at risikoen for nordsjødykkerne oversteg det de måtte være forberedt på. Under disse omstendigheter kan dykkerne ikke ansees for å ha akseptert risikoen for senskader, som de ikke var kjent med. Denne konklusjon er også i samsvar med de prinsipielle synspunkter om aksept av risiko ved yrkesskader som etter hvert har festnet seg i rettspraksis,» Rt s (Nordsjødykker) a

48 Rettslig plassering Aksept av risiko Aksept av risiko Betydningen av ansvasgrunnlaget (forts). SL kunnskap om risiko? «forbrukerne i alle fall hadde fatt slik informasjon om helseskade at en alminnelig forstandig person ville ta det med i sin vurdering om hvordan han ønsket å innrette seg. Slik jeg ser det, kan det ikke være tvilsomt at Robert Lunds røyking etter dette tidspunkt skjedde for egen risiko». Rt s (Røykedommen) a. 56

49 Rettslig plassering - utsyn Unikt ansvarsgrunnlag i europeisk sammenheng? Svensk og dansk rett Europeisk rett Ansvar for bygninger, Code Civile art Angloamerikansk rett: Abnormally dangerous activity PETL art. 5:101 objektivt ansvar for «Abnormally Dangerous Activities» (2): «An activity is abnormally dangerous if a) it creates a foreseeable and highly significant risk of damage even when all due care is exercised in its management and b) it is not a matter of common usage» Tilsvarende i Restatements of Torts art. 20 (b)

50 Finale Quo vadis? LH (spinning)

51 Takk for oppmerksomheten!