Gjennomgåelse av fakultets- og kursoppgave i erstatningsrett. 10. desember 2018 Ved førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum

Transkript

1 Gjennomgåelse av fakultets- og kursoppgave i erstatningsrett 10. desember 2018 Ved førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum

2 Hva skal dere lære? Rettskildelæren omhandler hva man bygger på og hvordan man drøfter når man tar stilling til rettsspørsmål JCFN

3 Hva skal dere lære? Rettskildelæren omhandler hva man bygger på og hvordan man drøfter når man tar stilling til rettsspørsmål Vis hvilke rettsspørsmål du drøfter! (delkonklusjoner og overganger) Vis hva du bygger på! (henvis til rettskilder og siter relevante vurderingstemaer) Drøft rettslig! («hvordan man drøfter») JCFN

4 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

5 Skriveteknikk Vis leseren tydelig hva dere drøfter, f.eks. ved å dele inn slik: Spørsmålet er så om /Det neste spørsmålet er Bruk sitattegn når dere viser til autoritativ tekst, som f.eks. en rettssetning fra en dom eller et relevant utdrag av en lovtekst. Bruk sitattegn når dere referer utdrag fra faktum. Ikke vær omtrentlig, men presis.

6 Å arbeide med oppgaveskriving Sett deg nøye inn i tilbakemeldingene til din oppgave Del rettede oppgaver på kollokvium Gjør mange oppgaver frem mot eksamen, fortrinnsvis på eksamensvilkår og kommenter gjerne hverandres oppgaver. (skriv, skriv og skriv) Litt om «slå opp»-refleksen

7

8 Tastad/Gass

9 Er Storevik Hotell ansvarlig for skaden på grunnlag av uaktsomhet Drøftelsen bør innledes med å påpeke kort vilkårene for å ilegge erstatningsansvar 1. Økonomisk tap 2. Ansvarsgrunnlag 3. Årsakssammenheng Her er det ikke grunnlag for å drøfte økonomisk tap og årsakssammenheng: Konstater kort at disse vilkårene er oppfylt. Deretter til den sentrale drøftelsen: Foreligger det et ansvarsgrunnlag?

10 Hvilke ansvarsgrunnlag er aktuelle? Et nærliggende ansvarsgrunnlag er skyldansvar Men, juridiske personer som hotellet, kan ikke utvise skyld. Aktuelle ansvarsgrunnlag er derfor: Organansvar: Selskapet identifiseres med enkeltpersoners skyld Arbeidsgiveransvar: Selskapet står ansvarlig for handlinger begått i selskapets virksomhet

11 Organansvar eller arbeidsgiveransvar Ingen aktiv handling, det ansvarsbetingende forholdet er i tilfelle unnlatelsen av å sikre sjakten. To mulige tilnærminger: Organansvar (ulovfestet): Sikkerhet er et ledelsesansvar. Manglende sikring er derfor en unnlatelse som må tilordnes ledelsen. Arbeidsgiveransvar (skl. 2-1): Anonym/kumulativ unnlatelse av ansatte på hotellet som består i ikke å sikre sjakten bedre, jf. «Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.»

12 Illustrasjon av momenter i Culpavurderingen Hentet fra Asbjørn Kjønstad, «En modell for culpavurderingen» (2005) 2 Tidsskrift for Erstatningsrett.

13 Har hotellet opptrådt uaktsom? Rettsgrunnlag: Den ulovfestede culpanormen, utviklet gjennom lang rettspraksis Problemstillingen kan videre presiseres: Var det uaktsomt av [ledelsen/ansatte ved] Storevik Hotell ikke å sikre sjakten på en bedre måte enn med kjetting? Andre aktuelle atferdsnormer Finnes det skrevne atferdsnormer, f.eks. offentligrettslige krav? Brannmyndigheten hadde «aldri hatt noe å innvende mot arrangementet» knytter seg til annen risiko (ikke fallrisiko) Godkjent av bygningsmyndighetene i «i sin tid»: Likevel ingen holdepunkter for at den konkrete risikoen er vurdert.

14 Har hotellet opptrådt uaktsomt? Skadeevne Skadens omfang: 2 etasjers fall kan medføre store skader og død (svært stort skadepotensial) Tastads skade fremstår som normal hensett til skadepotensialet ved slike fall

15 Har hotellet opptrådt uaktsomt? Er risikoen synbar for hotellet Risikoen er tydelig («åpen sjakt») Høyst påregnelig at gjester vil gå ut på balkongen Høyst påregnelig at gjester kan ha drukket, og at observasjonsevne og motorikk derved kan være redusert (det serveres alkohol på hotellet)

16 Har hotellet opptrådt uaktsomt? Hotellet har flere tilgjengelige handlingsalternativer som ville redusert skaderisikoen: Bedre belysning Bedre merking Brønnlokk Låse døren Mer effektiv sperring Handlingsalternativene er effektive og (svært) rimelige

17 Har hotellet opptrådt uaktsomt? Drøftelsen etter skl. 2-1 er parallell og det er de samme momentene som er relevante, men vurderingstemaet drøftelsen knytter an til er: «Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.»

18 Har hotellet opptrådt uaktsomt? Det var uaktsomt av Storevik Hotell ikke å sikre sjakten på en bedre måte enn med kjettingen. Det foreligger dermed ansvarsgrunnlag Hovedkonklusjon: Storevik Hotell er erstatningsansvarlig

19 Er Storevik hotell ansvarlig for skaden etter det ulovfestede objektive ansvaret? Årsakssammenheng og økonomisk tap som i oppgave i 1. Deretter til ansvarsgrunnlaget: Det objektive ansvaret er utviklet gjennom langvarig rettspraksis. Tre innledende vurderingsmomenter: Står vi overfor en ekstraordinær risiko? Er risikoen stadig? Er risikoen typisk? Har skadevolder tilstrekkelig tilknytning til risikoen? Hvor bør risikoen plasseres? (Helhetsvurdering).

20 Er Storevik hotell ansvarlig for skaden etter det ulovfestede objektive ansvaret? Er risikoen stadig? Skaderisikoen er den dårlig sikrede sjakten Den åpne sjakten er en del av bygningen, skaderisikoen er der så lenge det ikke treffes tiltak Er risikoen typisk? Det er en typisk risiko ved en sjakt at noen faller og skader seg. (Dersom man knytter typiskvurderingen til hotelldriften kan man spørre: Er det en typisk risiko ved hotelldrift at gjester beveger seg og kommer til skade som følge av bygningsmessige forhold?) Sml. Rt s. 766 (gesims) og Rt s. 965 (mønepanne). Uansett klart

21 Er Storevik hotell ansvarlig for skaden etter det ulovfestede objektive ansvaret? Er risikoen ekstraordinær? (Sett fra skadelidtes perspektiv). Står vi overfor en risiko som «vesentlig overstiger [ ] dagliglivets risiko»?, jf. Rt s (gulvluke). Det er tale om et svært stort skadepotensial (en åpen sjakt) på et sted man ikke kan forventer det (på en hotellbalkong). (Dersom gjesten hadde snublet i beina sine når han gikk ut på balkongen og slått hodet i rekkverket, ville det ligget innenfor dagliglivets risiko.)

22 Er Storevik hotell ansvarlig for skaden etter det ulovfestede objektive ansvaret? Sannsynligheten for at skaden vil skje Anførsel: «aldri før vært uhell på stedet». Sml. Rt s (gulvluke): «Jeg peker på at hyppigheten av mulige skader ikke alene er avgjørende for spørsmålet om objektivt ansvar. Man må i denne forbindelse vurdere både sannsynligheten for at skade skal inntre og de mulige skadenes omfang.»

23 Er Storevik hotell ansvarlig for skaden etter det ulovfestede objektive ansvaret? Er det rimelig ut fra en helhetsvurdering å ilegge hotellet objektivt ansvar? Interessebetraktninger: Hotelldriften er i hotellets økonomisk interesse. Pulveriseringshensynet: Hotellet kan enten forsikre seg mot slike skader (enklere enn den skadelidte) eller å se slike kostnader som driftskostnader og dermed fordele kostnadene på alle kundene. Prevensjonshensynet: Hotellet står nærmest til å avverge risikoen og får gjennom erstatningsansvar et insentiv til å arbeide aktivt med sikkerhet I sum: Hotellet er objektivt ansvarlig for skaden. Hovedkonklusjon: Storevik hotell er erstatningsansvarlig.

24 Kan Storevik Hotells ansvar reduseres som følge av H.T forhold? Spørsmålet er om: H.T. medvirket «ved egen skyld» til skaden, jf. skl. 5-1 nr. 1. Alkoholkonsum og beruselse Var det uaktsomt å gå ut på balkongen for å trekke luft? Var det uaktsomt ikke å sjekke forholdene på balkongen grundigere før han skrittet ut? Svaret på begge spørsmålene er åpenbart nei.

25 Medvirket Tastad til skaden «ved egen skyld», jf. skl. 5-1 nr. 1? Han kom uforvarende opp i en situasjon med stor skaderisko: Sml. Rt s (gulvluke): «[Jeg] finner heller ikke [ ] grunnlag for å fastslå at skadelidte har opptrådt uaktsomt i forbindelse med ulykken. Det synes som om hun uforvarende har kommet opp i en situasjon som hun som restaurantgjest var helt uforberedt på.» I vår sak er dette enda tydeligere: Tastad registrerte ikke faremomentet i det hele tatt før han falt: «han oppdaget ikke». Tastad medvirket ikke til skaden ved egen skyld. Ingen holdepunkter for øvrig for at det er «rimelig» å sette ned erstatningen, jf. skl. 5-1 nr. 1. Storevik Hotells erstatningsansvar kan ikke reduseres som følge H. Tastads forhold.

26 Kan Hans Tastad kreve erstatning for skaden av trafikkforsikringen? Kommer bilansvarsloven til anvendelse?, jf. bal. 2 (1) (b), «Reglane i lova gjeld ikkje tilfelle då skaden [ ] b) er gjord medan vogna er forsvarleg fråsegsett utanfor gate, veg eller annan stad der ålmenta kan ferdast,[ ]» «Gjer» bilen skade på Tastad?, jf. bal. 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot [ ]»

27 Kan Hans Tastad kreve erstatning for skaden av trafikkforsikringen? Kommer bilansvarsloven til anvendelse?, jf. bal. 2 (1) (b) Er bilen «forsvarleg fråsegsett»? Presisering: Er det forsvarlig å parkere under en nødutgang? Faktum gir ikke nok for en klar konklusjon. Dersom bilen vurderes som forsvarlig parkert, så må også neste spørsmål drøftes. Hvis konklusjonen er motsatt drøfter man subsidiært. Er hotellgarasjen et sted utenfor der «ålmenta ferdes»? I forarbeidene er privat parkeringsplass nevnt Det er mange som ferdes i en hotellgarasje, nærliggende å se et slikt garasjeanlegg på samme måte som en privat parkeringsplass Konklusjonen beror nok på hvordan anlegget ser ut, lite i faktum.

28 Kan Hans Tastad kreve erstatning for skaden av trafikkforsikringen? «Gjer» bilen skade på Tastad?, jf. bal. 4 Vurderingstemaet er presisert i forarbeidene: «Vurderingstemaet er «om skaden er voldt ved en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret, nemlig særlig den risiko som er knytt til motorvognens fart, tyngde, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig.» (NUT s. 58 (forarbeidene til skadeerstatningsloven)).

29 Kan Hans Tastad kreve erstatning for skaden av trafikkforsikringen? Kontrollspørsmål: Ville skaden inntrådt om man tenker bilen bort? I så fall er det neppe en realisering av bilen som farekompleks. Sml. Rt s. 878: «Blokken som falt ned, fremtrer som den avgjørende, og praktisk sett eneste skadeårsak. Blokken ville knust alt der den falt enten det gjaldt bil eller annet. I forhold til bilen og kjøringen fremtrer fallet av blokken som et helt selvstendig, tilfeldig og utenfra kommende element i årsaksrekken.» Fallskaden har ingen sammenheng med bilens «farekompleks» Hans Tastad kan ikke kreve erstatning for skaden av trafikkforsikringen.

30 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

31 Takk for meg Lykke til videre!

32 Lilleby musikkforening kursoppgave

33 Identifisere rettslige problemstillinger Er Musikkforeningen ansvarlig for Lars skade etter reglene om uaktsomhetsansvar? Er Musikkforeningen ansvarlig for Lars skade etter reglene om arbeidsgiveransvar?

34 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? Er vilkårene for erstatningsansvar oppfylt? Økonomisk tap klart Årsakssammenheng (faktisk og adekvat) klart Ansvarsgrunnlag? Er Musikkforeningen ansvarlig etter reglene om organansvar for uaktsom skadeforvoldelse? Rettspraksis: Organisasjoner identifiseres med ledende personers handlinger og beslutninger. Ansvarsbetingende handlinger er utført av formannen eller «foreningen» Beslutning om å sette inn stolrader Beslutning om å gi konsertpinnen Delkonklusjon: Foreningen kan være ansvarlig ut fra reglene om organansvar

35 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? Spørsmålet er så om foreningen og ledende personer kunne og burde handlet annerledes? Aktsomhetsvurderingen er en helhetsvurdering der flere momenter er relevant; to handlinger må vurderes a) plasseringen av stolradene og b) overleveringen av dirigentpinnen a) Plasseringen av stolradene Skrevne regler: Brannforskriften omhandler andre risikoforhold Skaderisikoen sannsynlighet og alvor: Sitter nærmere orkesteret, «temmelig trangt». Hvor påregnelig er risikoen? Enkle alternativer: Ikke plassere ut ekstra stoler

36 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? b) Gi dirigentpinnen Neppe skrevne regler Skaderisikoen. Pinnen var av stål. Den var tyngre og glattere enn den Ace vanligvis brukte. Det er ikke sagt noe i faktum om hvor vanlig eller uvanlig pinnen var. Risikoen pinnen innebar kan ses i sammenheng med dirigentstilen: «intense og temperamentsfulle» Var det påregnelig at dirigenten ville miste pinnen? Ace dirigentstil var kjent Kjent at dirigentpinner kan mistes (se nærmere nedenfor) Enkelt alternativ: Ikke gi pinnen

37 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? SKLs forhold Hva kan man forvente av konsertgjengeres aktsomme opptreden? Ingen risiko relevant for SKL å ta i betraktning Det fremstår ikke uvanlig at en konsertgjenger reiser «seg litt opp av stolen» Det er heller ikke til hinder for ansvar at Lars «frivillig satt seg på første ekstra stolrad». Det la foreningen opp til og det måtte naturlig nok forventes.

38 Spm1 eksempeltekst: delkonklusjoner og overgang Ettersom handlingen hadde et stort skadepotensiale og muligheten for at skade skulle inntre ikke var uvesentlig må det konkluderes med at dirigentpinnen hadde stor skadeevne. Dette taler for at det kan pålegges ansvar etter culpanormen. Det neste spørsmålet blir om Musikkforeningen hadde noen andre handlingsalternativer som kunne ha forhindret skaden.

39 Spm 1. Eksempeltekst handlingsalternativer Spørsmålet videre blir om musikkforeningen burde handlet annerledes. Handlingsalternativer bør kreves innen rimelighetens grenser; om de er enkle å utføre eller teknisk og økonomisk krevende skal vektlegges, jf. jernsplintdommen. Eller: I vurderinger av uaktsom opptreden legges det i rettspraksis stor vekt på hvilke handlingsalternativer skadevolder har hatt, og hvorvidt disse ville være effektive for å forhindre skaden. I «Trampettdommen» (Rt side 1081) kom Høyesterett til at en lærer hadde forholdt seg uaktsomt da en elev ble skadet etter et hopp i en gymtime, særlig fordi det forelå tre enkle og potensielt effektive handlingsalternativer som ville forhindret skaden

40 Spørsmål 2: Har Peter Ace opptrådt uaktsomt, og er i så fall Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvar? Spørsmålet er om vilkårene for arbeidsgiveransvar oppfylt, jf. skl. 2-1? To delspørsmål: Er Ace arbeidstaker? Og, handlet Ace uaktsomt? Er P. Ace arbeidstaker? 2-1 første ledd «utføring av arbeid eller verv» 2-1 annet ledd «arbeidstaker» «enhver som gjør arbeid [ ] i arbeidsgivers tjeneste». Vidt begrep omfatter kortvarig og ulønnet arbeid Avgrenses mot selvstendig oppdragstakere:er P. Ace en selvstendig oppdragstaker? «tre konserter over en uke» Kortvarig engasjement Kontrakt? Hva er avtalt? «bagatellmessig honorar» Inngår i Musikkforeningens konsert Musikkforeningen bærer den økonomiske risikoen. Åpen konklusjon (Jeg heller mot ja.) Handlet P. Ace uaktsomt?

41 Spørsmål 2: Har Peter Ace opptrådt uaktsomt, og er i så fall Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvar? Handlet P. Ace uaktsomt? «de krav med rimelighet kan stille til virksomheten [ ] er tilsidesatt» Hva var i tilfelle uaktsomt? Måten han dirigerte med dirigentpinnen. Dirigentpinnen var ny, «tyngre og glattere». Skaderisikoen Påregnelig at pinnen kunne mistes: «skjedd flere ganger i andre orkestre» Påregnelig at pinnen kunne skade: Kjent skadetilfelle, men «helt ubetydelig» skade Konkret skaderisiko Særegen dirigentstil: «store og kraftfulle bevegelser», «intense opptreden» «noen få ganger hadde medført at også han hadde mistet dirigentpinnen» Anførsler Verdensberømt dirigent irrelevant Åpen konklusjon (Jeg heller mot ja) Drøfte medvirkning?

42 Spm 2. Eksempeltekst For at Musikkforeningen skal være ansvarlige overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvaret i skl. 2-1 må det foreligge et ansettelsesforhold mellom dem. Skl. 2-1 nr. 2 definerer en arbeidsgiver som en som har noen i sin tjeneste. Spørsmålet blir om Musikkforeningen har noen i sin tjeneste og kvalifiserer som arbeidsgivere. Loven, forarbeidene og rettspraksis gir ikke mange holdepunkter i denne vurderingen. Ettersom foreningen har Peter Ace i sin tjeneste, er de å bli sett på som arbeidsgivere. Det neste spørsmålet blir dermed om Peter Ace er foreningens arbeidstaker. Skl. 2-1 nr. 3 gir en legal og kort definisjon av arbeidstakerbegrepet, og sier at det er enhver som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste. Det følger av nyere rettspraksis, Rt side 475 (Partner-dommen) og Rt side 755 (Hjemmehjelp), at arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt. I Rt side 475 avsnitt 65 uttaler Høyesterett at arbeidstakerbegrepet i skadeserstatningsloven 2-1 tolkes på grunnlag av en tilsvarende metodisk tilnærming til det som fremgår av ferieloven, men i lys av skadeserstatningslovens formål om å gi skadelidte et adekvat vern. Forarbeidene avgrenser begrepet til ikke å omfatte selvstendig oppdragstakere Momenter som skal med i arbeidstakervurderingen følger av Rt side 354 (Avlaster) og Stortingsmeldingen det der refereres til.

43 Spm 2. Eksempeltekst For at Musikkforeningen skal være ansvarlige overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvaret i skl. 2-1 må det foreligge et ansettelsesforhold mellom dem. Skl. 2-1 nr. 2 definerer en arbeidsgiver som en som har noen i sin tjeneste. Spørsmålet blir om Musikkforeningen har noen i sin tjeneste og kvalifiserer som arbeidsgivere. Loven, forarbeidene og rettspraksis gir ikke mange holdepunkter i denne vurderingen. Ettersom foreningen har Peter Ace i sin tjeneste, er de å bli sett på som arbeidsgivere. Det neste spørsmålet blir dermed om Peter Ace er foreningens arbeidstaker. Skl. 2-1 nr. 3 gir en legal og kort definisjon av arbeidstakerbegrepet, og sier at det er enhver som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste. Det følger av nyere rettspraksis, Rt side 475 (Partner-dommen) og Rt side 755 (Hjemmehjelp), at arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt. I Rt side 475 avsnitt 65 uttaler Høyesterett at arbeidstakerbegrepet i skadeserstatningsloven 2-1 tolkes på grunnlag av en tilsvarende metodisk tilnærming til det som fremgår av ferieloven, men i lys av skadeserstatningslovens formål om å gi skadelidte et adekvat vern. Forarbeidene avgrenser begrepet til ikke å omfatte selvstendig oppdragstakere Momenter som skal med i arbeidstakervurderingen følger av Rt side 354 (Avlaster) og Stortingsmeldingen det der refereres til.

44 Spørsmål 3: Skal Lars erstatningskrav for tap i fremtidig erverv fastsettes med utgangspunkt i at han før uhellet hadde sterkt nedsatt syn på venstre øye? Utgangspunktet er at skadelidte har krav på full erstatning, jf. også skl. 3-1 «Erstatning for skade på person skal dekke [...] tap i framtidig erverv». Legger til grunn at det er faktisk årsakssammenheng mellom skaden og inntektstapet. ulykken er en «nødvendig betingelse» for Lars skade. Er det noen relevante begrensninger i erstatningsansvaret? Adekvans? Det er ikke tale om en fjern, avledet og indirekte skadefølge. Prinsippet om å ta skadelidte som skadelidte er. Lars har krav på full erstatning for fremtidig inntektstap.

45 Spm. 3: Eksempeltekst Den klare hovedregel for erstatningsutmåling er at skadelidte har krav på full erstatning også for «tap i framtidig erverv», jf. skl. 3-1 første ledd. Det er avvik fra dette utgangspunktet som må begrunnes. [ ] Det er et avklart prinsipp i norsk erstatningsrett at skadelidtes erstatningsvern ikke skal svekkes som følge av skadelidtes sårbarhet, skadelidte skal tas som han er, se f.eks. Rt s. 320, der saken gjaldt «en særlig sårbar person». Det kan altså ikke tillegges betydning at Lars har nedsatt syn. I sakene der Høyesterett har sett sykdoms- og skadefølger som så fjerne og avledede at følgen er vurdert å falle utenfor begrensning til adekvate skadefølger, er det tale om sykdomsforløp som har utviklet seg over tid i etterkant av den skadevoldende hendelsen.

46 Spm. 3: Eksempeltekst Den klare hovedregel for erstatningsutmåling er at skadelidte har krav på full erstatning også for «tap i framtidig erverv», jf. skl. 3-1 første ledd. Det er avvik fra dette utgangspunktet som må begrunnes. Et argument for å ta hensyn til Lars reduserte syn er adekvanslæren. Adekvanslæren innebærer en rettslig avgrensning mot fjerne, avledede og svært upåregnelige skadefølger for å verne skadevolder fra svært store og uoversiktlige erstatningskrav. I dette tilfellet er skadetilfellet klart avgrenset, det er skaden hos den direkte skadelidte det er tale om. Det er heller ikke upåregnelig at skadelidte har redusert syn i utgangspunktet. Men det viktigste argumentet mot, og som jeg ser som avgjørende, er at det er et avklart prinsipp i norsk erstatningsrett at skadelidtes erstatningsvern ikke skal svekkes som følge av skadelidtes sårbarhet, skadelidte skal tas som han er, se f.eks. Rt s. 320 der saken gjaldt «en særlig sårbar person». Det kan altså ikke tillegges betydning at Lars har nedsatt syn. I sakene der høyesterett har sett sykdoms- og skadefølger som så fjerne og avledede at følgen er vurdert å falle utenfor begrensning til adekvate skadefølger, er det tale om sykdomsforløp som har utviklet seg over tid i etterkant av den skadevoldende hendelsen.

47 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? Drøftelsen forutsetter at det foreligger et ansvarsgrunnlag og faktisk årsakssammenheng Utgangspunktet er prinsippet om full erstatning 3-1 «tap i framtidig erverv» Spørsmålet er om skaden er en adekvat følge: I rettspraksis er det satt «meget snevre grenser» for hvilke psykologiske følgeskader som er omfattet, jf. Rt s. 163 og Rt s (Hauketo).

48 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? Rt s (Hauketo) erstatning gitt under tvil. «høyst påregnelig at hun kunne bli sjokkskadet» «knust venstre øye og kjeven, og ganen og nesen var borte» «lege betegnet skadene som det styggeste han hadde sett» SKL var en «normalt robust person» Rt s. 163 (Sola) «hverken kjøringen eller meddelelsen om ulykken i vår sak seg ut fra det vanlige i disse saker»

49 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? (Rettsutvikling?.) Kritikk i rettsteori Komparativ rett norsk rett mest restriktiv Robusthetskrav: Hva med prinsippet om å ta skadelidte som skadelidte er? Momenter i denne saken: Marte er Lars samboer, sml. mor, kone Marte var tilstede på konserten. Vi vet ikke hvor hun befant seg og hvordan hun oppfattet skadesituasjonen. I følge faktum inntraff sjokket «da det gikk opp for henne at Lars i realiteten var blitt blind». Fått kjennskap «på en skånsom måte av sykehusets overlege», sml. Sola/Hauketo Det er vanskelig å si noe om inntekstapets påregnelighet Vi vet ikke noe om Martes psykiske konstitusjon, sml. Hauketo Saken skiller seg klart fra Hauketo og den psykiske påkjenningen er trolig også lavere enn i Sola Uavhengig av eventuell rettsutvikling er dette en for fjern, indirekte og upåregnelig psykologisk følgeskade Kari har ikke krav på erstatning

50 HR A Spørsmål om ansvar for psykisk følgeskade Avsagt 30. oktober 2018 Kort om faktum Hrett gjennomgår rettskildene grundig, rettspraksis avsnitt 30 til 40 Hrett drøfter argumentene for en rettsutvikling siden Rt s (Hauketo)

51 HR A Avsnitt 42: Psykiske skader samme vern Avsnitt 43: Sårbarhetsprinsippet Avsnitt 44: Unison kritikk i rettsvitenskapen og norsk rett mest restriktiv komparativt Avsnitt 45: «Vi er nok likevel ikke kommet dit at det nå vil være riktig helt å forlate tanken om at det på dette feltet gjør seg gjeldende spesielle avgrensingshensyn. Allerede den omstendighet at vi her har å gjøre med en langvarig og temmelig festnet rettsoppfatning, taler mot å gjøre et større sprang. Jeg tenker da ikke bare på linjen i Høyesteretts egen praksis. Like viktig er det at lovgiver i flere sammenhenger har knyttet ulike offentlige erstatningsordninger til det man har oppfattet som en etablert og streng praksis på dette feltet.»

52 HR A 48) Den situasjonen som etter mitt syn i sterkest grad peker seg ut med tanke på at det nå ligger til rette for en viss justering, er nettopp den vi har for oss i saken her tilfeller der noen mister barnet sitt som følge av en erstatningsbetingende handling eller begivenhet, eller der barnet på denne måten blir alvorlig skadet. Frostating lagmannsretts dom i RG (beltebil) er illustrerende for at det nettopp her har oppstått et press i retning av en utvidelse av ansvaret. Etter mitt syn bør det ikke lenger stilles krav om at skadesituasjonen var helt ekstraordinær eller særlig gruoppvekkende. Grensene bør være en del romsligere, og trekkes ut fra de følgende linjer

53 HR A 49) Den helt spesielt nære personlige og følelsesmessige bindingen som en forelder har til sitt barn, fører til at det alltid vil være en tung psykisk belastning når et barn dør eller blir hardt skadet. Ut fra dette er det generelt ikke upåregnelig med en reaksjon som også innebærer en psykisk skade hos forelderen. Dette gjelder selv om ingen bestemte personer kan lastes for dødsfallet, og selv om ikke forelderen selv er til stede når barnet dør eller blir skadet. For at ansvar for slik psykisk skade hos forelderen skal kunne være aktuelt, må det likevel være forhold knyttet til skadesituasjonen eller omstendighetene rundt den som i seg selv representerer en særlig belastning for forelderen, utover selve tapet av, eller skaden på, barnet. Nærheten mellom den psykiske skaden hos forelderen og den skadegjørende handlingen eller begivenheten vil være et moment i denne vurderingen. Og man må, her som ellers i erstatningsretten, innen rimelighetens grenser knytte vurderingen til den konkrete forelderens forutsetninger, enten vedkommende er alminnelig robust eller mer enn vanlig sårbar.

54 HR A 53) Da B ble innlagt på Ullevål sykehus var moren A utslitt og fortvilet på grunn av Bs sykdom og situasjon. Hun kunne nå, trodde hun, endelig falle litt til ro og få hvile. B var diagnostisert og skulle behandles han var tilsynelatende i de aller beste hender. Han skulle opereres dagen etter, med gode utsikter til å bli bra. Det var med denne forståelsen at A la seg til å sove i sengen ved siden av B, i forvissning om at B ville bli passet på av kyndig personell også gjennom natten. Og det var med denne forventningen hun våknet dagen etter og fant B død eller døende, uten pust og blå i huden. Hun måtte selv tilkalle helsepersonell for at det kunne bli satt i gang forsøk på gjenoppliving

55 HR A 54) Det er, etter mitt syn, ikke tvilsomt at disse omstendighetene omkring Bs død var en særlig belastning for A. Belastningen står i umiddelbar sammenheng med svikten i helsehjelpen overfor B. As psykiske skade på grunn av påkjenningene i forbindelse med Bs død er da ikke så upåregnelig eller fjern at ansvar av denne grunn er utelukket

56 Rettstilstanden oppsummert «[...] forhold knyttet til skadesituasjonen eller omstendighetene rundt den som i seg selv representerer en særlig belastning.». «Nærheten mellom den psykiske skaden hos forelderen og den skadegjørende handlingen eller begivenheten vil være et moment i denne vurderingen.» Hrett er ikke klare på rekkevidden der den primære skadelidte ikke er et barn: «[ ] grunnlaget for Høyesteretts opprinnelig meget strenge praksis er svekket, så er det ikke falt bort». «[ ] nokså snevre rammer for hvilken personkrets som omfattes, og ta utgangspunkt i at vedkommende må høre til den indre kjerne av pårørende» (avsnitt 47)

57 Spm. 4 Eksempeltekst Utgangspunktet i norsk rett har vært en snever grense for erstatning som følge av sjokkskader hos tredjemann. Ut fra disse dommene er det sentrale likevel hvorvidt sjokkskaden anses som påregnelig. I prinsippet likestilles dermed sjokkskader med andre fysiske og psykiske skader. Marte har en nær tilknytning til Lars. De er samboere. Det er derfor naturlig at en skade som rammer Lars, også i stor grad kan påvirke Martes psykiske helse. Dette taler for at sjokkskaden til Marte er påregnelig. Marte var vitne til ulykken. Lars fikk dirgentpinnen inn i selve øyet. Det kan ikke ha vært et pent syn. I Rt s la Høyesterett vekt på at det var et forferdelig syn som møtte den sjokkskadede. Dette gjaldt også i Rt s Dette taler for at sjokkskaden til Marte er påregnelig. Likevel er den en stor forskjell mellom skaden i denne tvisten og i de nevnte dommer.

58 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver