Aksept av risiko. - Med særlig henblikk på sports- og fritidsskader. Kandidatnummer: 683. Leveringsfrist: kl. 12:00.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aksept av risiko. - Med særlig henblikk på sports- og fritidsskader. Kandidatnummer: 683. Leveringsfrist: kl. 12:00."

Transkript

1 Aksept av risiko - Med særlig henblikk på sports- og fritidsskader Kandidatnummer: 683 Leveringsfrist: kl. 12:00 Antall ord: 17899

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING RETTSLIGE UTGANGSPUNKTER Overblikk Hensyn bak aksept av risiko som bortfallsgrunn Særlige metodespørsmål Lagmannsrettspraksis Nemndspraksis Internasjonale rettskilder Juridisk teori RETTSLIG PLASSERING Forholdet til samtykke Forholdet til medvirkning Forholdet til lemping GJELDENDE RETT Innledning Lærens plass på sports- og fritidsskadenes område Lovfestet objektivt ansvar for dyr Ulovfestet objektivt ansvar Culpaansvar Den konkrete vurderingen INTERNASJONALT Svensk og dansk rett Engelsk rett Tysk rett Fransk rett Oppsummering LÆREN OM AKSEPT AV RISIKO DE LEGE FERENDA REGISTER i

3 1 Innledning Temaet for denne oppgaven er skadelidtes aksept av risiko i erstatningsretten. Spørsmålet hører inn under den mer overordnede vurderingen av hvilken betydning skadelidtes forhold kan tillegges i ansvarsbedømmelsen av skadevolder. I oppgaven er det tre hovedproblemstillinger som søkes besvart. For det første vil jeg finne ut av hva som menes med begrepet "aksept av risiko". For det andre, hvilken plass læren om aksept av risiko har på sports- og fritidsskadenes område, herunder om ansvarsgrunnlaget har noen betydning for lærens anvendelse. Og for det tredje, hvordan den konkrete vurderingen av aksept av risiko skjer, herunder hvilke momenter som tillegges vekt. Aksept av risiko er en vid betegnelse, som kan være relevant i flere sammenhenger. Avhandlingen er begrenset til å omhandle personskader på sports- og fritidsaktivitetenes område. Som rettskildematerialet i det følgende vil vise, er det i praksis her læren om aksept av risiko har sitt primære nedslagsfelt. Tingsskader og de rene formuestap holdes derfor utenfor. Området for trafikkskader, yrkesskader og pasientskader faller også utenfor behandlingen her. For trafikkskadenes vedkommende er avgrensningen begrunnet i at området er lovregulert, og levner lite rom for aksept av risiko-synspunkter ved siden av. Gjennom bilansvarsloven er det innført en obligatorisk forsikringsordning, som blant annet har til formål å sikre effektiv erstatning for skadelidte i trafikken. Medvirkningsbestemmelsen i 7 første ledd bestemmer at erstatning ikke skal settes ned dersom "skadelidte kan leggjast berre lite til last". Lovgiver har altså ønsket å sikre skadelidte i trafikken full erstatning, selv om vedkommende er noe å bebreide for skaden. Dette viser at publikum er gjort til en prioritert krets. 1 Bilansvaret er innført for å verne publikum mot de skader som motorvogner volder, og når skadelidte er sikret full erstatning selv ved en viss medvirkning til egen skade, blir det lite rom for å anvende læren om aksept av risiko ved siden av. Det ville for eksempel vært helt uhørt å nekte erstatning ved lovlig øvelseskjøring, med den begrunnelse at passasjerene, ved å sette seg i bilen, har akseptert den høyere risiko for skade som er forbundet med en uerfaren sjåfør bak rattet. 2 Erstatning kan heller ikke nektes der skadelidte manglet bilbelte, men den kan etter omstendighetene avkortes i tilfeller der medvirkningsbestemmelsen i 7 første ledd kommer til anvendelse, jf. Rt s. 887 (Bilbelte). Når det gjelder kjøring i beruset tilstand, fantes det tidligere en særregel i bal. 7 tredje ledd, som bestemte at en passasjer som visste eller burde vite at føreren var beruset, ikke kunne kreve erstatning dersom kjøringen resulterte i skade, med mindre "særlige grunner" tilsa noe annet. Etter plenumsdommen Rt s (Finanger I) ble denne regelen opphevet, i og med at den var i strid med EØS-avtalen. Etter gjeldende rett skal også disse tilfellene bedømmes etter medvirkningsbestemmelsen i 7 første ledd, jf. Rt s. 453 (Vor- 1 Hagstrøm/Stenvik (2015) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s

4 spiel). Vi ser altså at det heller ikke for passasjerer til berusede sjåfører blir noen plass for anvendelsen av læren om aksept av risiko. Når det gjelder yrkesskader, har jeg valgt å holde dette utenfor, fordi læren om aksept av yrkesrisiko i praksis har spilt en beskjeden rolle som selvstendig rettsregel, samtidig som den har mistet det meste av sin tidligere betydning. 3 Ser vi på pasientskader, er også dette området, i likhet med trafikkskader, lovregulert. Pasientskadeerstatningsloven 2 første ledd gir skadelidte rett til erstatning når skaden skyldes spesifikt angitte skadeårsaker. Når det gjelder disse skadeårsakene, levnes det ikke rom for aksept av risiko-synspunkter ved siden av. Risikoen for skader ut over dette, har lovgiver bestemt at pasienten som hovedregel må akseptere. Etter bestemmelsens tredje ledd kan det helt unntaksvis ytes erstatning dersom pasientskaden er "særlig stor" eller "særlig uventet", og den "ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere". Det vises med andre ord til en aksept av risiko vurdering. Allikevel er praksis om pasientskader så særegent at det ikke har direkte overføringsverdi til andre områder. Jeg har derfor valgt å holde det utenfor. Avhandlingen er inndelt i seks kapitler. I kapittel 2 vil jeg ta for meg noen rettslige utgangspunkter. Her følger en redegjørelse for hva som ligger i begrepet aksept av risiko, hensyn bak samt noen særlige metodespørsmål. I kapittel 3 vil læren om aksept av risiko bli plassert i forhold til andre beslektede rettsfigurer. Kapittel 4 handler om gjeldende rett. Her skal jeg først se på hvilken plass læren om aksept av risiko har på sports- og fritidsskadenes område i dag. Deretter vil det bli redergjort for hvordan den konkrete aksept av risiko-vurderingen skjer, herunder hvilke momenter som tillegges vekt. I kapittel 5 følger så en oversikt over hvilken plass læren om aksept av risiko har i utenlandsk rett. Dette for å se om lærens anvendelse i Norge, er i tråd med dens anvendelse i land som det er naturlig å sammenligne Norge med. Til slutt følger en avslutning i kapittel 6, der de lege ferenda-betraktninger vil stå i fokus. 2 Rettslige utgangspunkter 2.1 Overblikk Mange handlinger har et visst skadepotensial. Spørsmålet om aksept av risiko, er et spørsmål om skadelidte kan sies frivillig å ha akseptert risikoen for skade som er forbundet med den aktuelle handlingen. Er svaret ja, kan følgen bli at skadelidte selv må bære tapet. 4 Med andre ord skal det foretas en vurdering av forhold på skadelidtes side. Det sentrale vil være hvilken kunnskap og forventning skadelidte hadde om handlingens skadepotensial samt graden av 3 Se punkt 4.3, Hagstrøm/Stenvik (2015) s. 451 og 457, Kjelland (2016) s Lødrup (2009) s

5 frivillighet. 5 Om skadelidte kan sies å ha akseptert risikoen, må avgjøres ut ifra en helhetsvurdering av det konkrete forhold. Denne helhetsvurderingen kan deles inn i to delspørsmål. Det første spørsmålet er om skadelidte kan sies å ha akseptert en risiko. Er svaret bekreftende, blir det neste spørsmålet hvor langt aksepten rekker. 6 Vi har noen erstatningsrettslige dommer fra Høyesterett, der spørsmålet om aksept av risiko har vært oppe til vurdering. Disse kommer vi tilbake til under oppgavens hoveddel. En som kan nevnes helt innledningsvis, er Rt s. 829 (Hardangerjakt). Her talte Høyesterett om "aksept av risiko"-synspunktet, men var sparsom med å gi en nærmere konkretisering av hva som ligger i betegnelsen. Har vi å gjøre med en egen lære om aksept av risiko som selvstendig bortfallsgrunn, eller er det bare et moment i vurderingen av om ansvarsgrunnlag foreligger? Svaret på dette kan være av betydning for hvor sterkt "aksept av risiko"-betraktninger står på sports- og fritidsskadenes område. Dersom vi ser på aksept av risiko som en egen lære, som representerer en selvstendig bortfallsgrunn, kan dette gi den en styrket posisjon. Da vil retten trolig i større grad føle seg tvunget til å gjøre en selvstendig og inngående vurdering av om det foreligger ansvarsbefriende aksept av risiko, for hver enkelt sak. Dersom man på den andre siden ser på aksept av risiko som kun ett av flere momenter under vurderingen av ansvarsgrunnlagene, kan det være en fare for at "aksept av risiko"-betraktningene faller mer i bakgrunnen, og muligens ikke drøftes like inngående som de burde. I juridisk teori er det delte meninger om hva som ligger bak begrepet "aksept av risiko". Hagstrøm og Stenvik mener at aksept av risiko er en helhetsvurdering som skal foretas som ledd i ansvarsbedømmelsen. Statueres aksept, er handlingen ikke ansvarsbetingende, uavhengig av ansvarsgrunnlag. Dette er utdypet av Stenvik, hvor han poengterer at aksept av risiko er en egen lære som gir fritaksgrunn for erstatningsansvar. Også Hagland og Wilhelmsen mener at læren om aksept av risiko utgjør en selvstendig ulovfestet bortfallsgrunn, iallfall på enkelte områder, herunder sports- og fritidsskadenes område. Kjelland mener at "hele konseptet med egenrisiko er omstridt" og at "aksept av risikosynspunkter i dag [har] en nokså tilbaketrukket rolle i norsk erstatningsrett", men han er enig i at det fremdeles er å anse som en selvstendig bortfallsgrunn på sports- og fritidsskadenes område. 7 På den andre siden ser Andersen skadelidtes aksept av risiko som en del av culpavurderingen, ikke som en egen fritaksgrunn for erstatningsansvar. Lødrup "ser heller ikke på 'aksept av risiko' som en 'rettsfigur' eller en 'lære', men mer som et spørsmål om hvilken vekt skadelidtes forhold skal ha når det 5 Hagland/Wilhelmsen (2017) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s. 446, Stenvik (2013) s. 500, Hagland/Wilhelmsen (2017) s. 288, Kjelland (2016) s

6 skal tas standpunkt til om det foreligger grunnlag for ansvar etter culparegelen eller etter ansvar på objektivt grunnlag". Når det gjelder forholdet mellom skadelidtes aksept av risiko og statusen som egen ansvarsfritaksgrunn, uttaler Nygaard at aksept av risiko er en beskrivelse av tilfeller der skadelidte "dispositivt tar ansvaret fullt ut". Frøseth mener at uttrykket "aksept av risiko" språklig sett er lite dekkende for de aktuelle ansvarsbefriende omstendigheter. Hun mener videre at disse omstendighetene må trekkes inn under vurderingen av ansvarsgrunnlagene, altså ser hun ikke på aksept av risiko som en selvstendig fritaksgrunn. Heller ikke Kjønstad gjør dette. Han mener at vi kan si farvel til "aksept av risiko" som egen rettsfigur og som eget avslagsgrunnlag Hensyn bak aksept av risiko som bortfallsgrunn Den rettspolitiske begrunnelsen bak aksept av risiko som selvstendig bortfallsgrunn, er at dersom skadelidte på forhånd var klar over skademuligheten, men valgte å utsette seg for den, blir det mindre behov for å beskytte han. 9 Et av hovedhensynene bak erstatningsretten, er skadeforebyggelse, populært kalt prevensjonshensynet. 10 I dette ligger at man skal handle på en slik måte at en unngår skade. Det skal oppmuntres til trygge handlinger, mens handlinger som innebærer risiko og fare skal "straffes" i form av at de skjer på eget ansvar. Dette taler for at skadelidte gis kompensasjon for den uforutsette skade, det vil si en situasjon der skadelidte ikke har tilstrekkelig kunnskap om risikoen. Når vi derimot har å gjøre med tilfeller der skadelidte er klar over risikoen, men allikevel frivillig velger å handle, taler prevensjonshensynet for at erstatning bør nektes. Her har skadelidte akseptert risikoen, noe som fører til at begrunnelsen for å gi erstatning blir svekket. Andre sentrale hensyn bak aksept av risiko som bortfallsgrunn, er hensynet til rettferdighet og rimelighet. Som påpekt av Hagland og Wilhelmsen, handler læren om aksept av risiko om risikoplassering. 11 Med det menes at man gjør en vurdering av hvem som er nærmest til å bære ansvaret i det konkrete tilfellet, skadevolder eller skadelidte. Risikoen må plasseres slik at vi ender opp med rettferdige og rimelige resultater. En som for eksempel snubler i egne bein i skibakken, kan ikke bli hørt med et erstatningskrav mot skibakkens eier. Interesseargumentet og opprinnelsesargumentet fremheves som sentrale argumenter i vurderingen av hvor det er rimelig at risikoen plasseres. 12 Med interesseargumentet menes at risikoen bør plasseres 8 Andersen (1970) s. 92, Lødrup (2009) s. 313, Nygaard (2007) s. 303, Frøseth (2013) s. 164, Kjønstad (2002) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s Se for eksempel Rt s (NOKAS) avsnitt 43 og Ot.prp. nr. 33 ( ) s. 16, Kjelland (2016) s Hagland/Wilhelmsen (2017) s Hagland/Wilhelmsen (2017) s

7 hos den som har interessen eller fordelen av den skadevoldende atferden eller virksomheten. Hva slags interesse det er snakk om, kan variere. Det kan være en økonomisk interesse som eier eller innehaver av en virksomhet, se for eksempel Rt s. 690 (Lillestrøm), særlig avsnitt Det kan være en personlig interesse, for eksempel at risikoen plasseres hos ridderen som har faller av hesten, i og med at det er ridderen som nyter fordelene av å ri. Eller så kan interessen være samfunnsinteresser, hvor hensynet til fellesskapet gjør at vi av og til må tåle at en risiko realiseres, for eksempel bivirkninger ved vaksinasjon. 13 Med opprinnelsesargumentet menes at risikoen bør plasseres hos den som har skapt risikoen. For eksempel at risikoen plasseres hos skiløperen, som ved å kjøre utenfor løypetraseen, selv skaper en risiko for skade. 2.3 Særlige metodespørsmål I det følgende vil det kort bli redergjort for enkelte særlige rettskildespørsmål i tilknytning til oppgaven. Det er sparsomt med høyesterettspraksis som omhandler aksept av risiko. 14 Når tilfanget av autoritative kilder er lite, er det naturlig også å se hen til andre kilder for veiledning. I denne oppgavens henseende vil særlig underrettspraksis, praksis fra Finansklagenemnda, internasjonale rettskilder og juridisk teori være relevante rettskildefaktorer Lagmannsrettspraksis Det følger av den alminnelige rettskildelæren at lagmannsrettspraksis generelt har lavere vekt enn, og er underordnet, avgjørelser fra Høyesterett. Spørsmålet blir derfor hvorfor vi allikevel ser hen til praksis fra lagmannsretten. På områder hvor saker sjeldent påankes hele veien til Høyesterett, eller sjeldent slipper inn, vil avgjørelser fra de underordnede domstolene være veiledende for rettstilstanden. 15 Per dags dato har vi ikke mange høyesterettsavgjørelser som omhandler læren om aksept av risiko. 16 Noe av grunnen til dette kan tenkes å være at skadelidte, i tilfeller hvor vedkommende kan sies å ha akseptert en risiko, kanskje ikke vil fremme noe erstatningskrav i det hele tatt. Andre grunner kan være at saker forlikes, løses i de lavere instanser eller anke nektes fremmet for Høyesterett. I en drøftelse av læren om aksept av risiko, vil derfor praksis fra lagmannsrettene, som omhandler læren, være med på å gi et mer utfyllende bilde av rettstilstanden. Praksisen må derfor tillegges en noe større vekt, og gis en noe større plass, enn vanlig. 13 Hagland/Wilhelmsen (2017) s Den høyesterettspraksis som finnes, vil bli gjennomgått i kapittel Eckhoff/Helgesen (2001) s Se fotnote 14. 5

8 2.3.2 Nemndspraksis I dagens forvaltning brukes uttrykket "nemnd" om kollegiale klageorganer. Et slikt organ er Finansklagenemnda (FinKN), herunder FinKN Skade og FinKN Person, som blant annet behandler personskader. Nemndas hovedoppgave er å løse tvister mellom finansselskap og deres kunder. Ved saksbehandlingen er ikke nemnda begrenset av partenes anførsler. Dette innebærer at de kan ta stilling til tvisten på annet grunnlag enn det partene selv har anført. FinKN sine avgjørelser har ikke bindende virkning for partene. Vurderingene og uttalelsene som kommer frem, er kun rådgivende, så saken kan bringes inn for de ordinære domstoler hvis ønskelig. Allikevel velger selskapene som hovedregel å følge dem. 17 Når det gjelder nemndspraksis, tilsier den alminnelige rettskildelæren at dens relevans som rettskildefaktor generelt er liten. Men på området for læren om aksept av risiko, vil flesteparten av sakene aldri komme opp for domstolene. En stor del løses nemlig på nemndsnivå, i FinKN Skade eller FinKN Person. Deres praksis vil derfor kunne være veiledende. Dette er også bekreftet av Høyesterett selv, se for eksempel Rt s. 1235, der førstvoterende ser hen til nemndspraksis og uttaler at "fast [nemnds]praksis... kan være veiledende" (avsnitt 48). Også i Rt s (Bakluke) viser Høyesterett til nemdspraksis. En jente ble skadet etter å ha fått bakluka til morens bil i hodet. Det oppstod spørsmål om dette var skade som motorvogna "gjer", jf. bilansvarslova 4 første punktum. Høyesterett så hen til hva FinKN Person hadde uttalt om saken, og så seg enig i deres drøftelser og konklusjon (avsnitt 37-38). 18 Det er altså selve argumentasjonsverdien som har størst betydning. Hvert nemndsmedlem er valgt ut ifra sin spesielle kompetanse, og ved å behandle mange saker har nemnda opparbeidet seg en betydelig innsikt på sitt område, noe som gir organet faglig tyngde. I tillegg vil en spesialisering innenfor et område kunne bidra til at organet ser sider ved en sak, som andre lett vil kunne overse. 19 Alt dette tatt i betraktning, vil nemndas avgjørelser kunne tjene som en relevant rettskildefaktor ved drøftelsen av læren om aksept av risiko Internasjonale rettskilder I erstatningsrettslig sammenheng er det få erstatningsrettslige spørsmål som er regulert av konvensjoner. 20 Men selv om det foreligger lite konvensjonsregulering på et internasjonalt nivå, arbeides det konstant mot å få til en harmonisering innenfor Europas grenser. En viktig mekanisme er EU, og i og med at Norge er tilknyttet til EU gjennom EØS-avtalen, blir også vi Andre eksempler på dommer der Høyesterett ser hen til nemndspraksis, er blant annet HR A (avsnitt 40), Rt s. 480 (avsnitt 30), Rt s. 484 (avsnitt 44), Rt s. 368 (avsnitt 52) og Rt s. 218 (avsnitt 63). 19 Andenæs (2009) s Hagland (2012) s

9 påvirket. 21 Men innenfor erstatningsretten finnes det ingen alminnelig EU/EØS-rettslig lovgivning, i og med at EU ikke har noen generell lovgivningskompetanse på privatrettens område. De erstatningsrettslige bestemmelsene som finnes, er av fragmentarisk karakter. Som den praktiske hovedregel, inneholder sekundærlovgivningen erstatningsbestemmelser kun i den grad det foreligger uensartede regler i medlemslandene og hensynet til det indre marked gjør harmonisering nødvendig. 22 Ut over dette er erstatningsretten gjenstand for nasjonal regulering, jf. blant annet sak C-348/98, Vitor Manuel Mendes Ferreira og Maria Clara Delgado Correia Ferreira mot Companhia de Seguros Mundial Confianca SA. 23 Det er med andre ord kun enkelte livsområder som er regulert av erstatningsrettslig sekundærlovgivning, og områdene berøres ikke i denne fremstillingen. Til arbeidet rettet mot økt erstatningsrettslig harmonisering i Europa, hører også de såkalte privatinitierte komparative prosjekter. Prosjektene har til felles at de kan ses på som teoretiske bidrag med sikte på en felles europeisk løsning. 24 En gruppe slike prosjekter er modellovprosjektene, som har resultert i blant annet Principles of European Law (PEL). Dette er samlinger av prinsipper som i hovedsak er utarbeidet av europeiske akademikere, og kan ofte ses på som et kompromiss mellom de ulike nasjonale tilnærminger rundt omkring i Europa. 25 En vurdering av i hvilken grad modellovene faktisk fører til harmonisering, faller utenfor fremstillingen her. Men der det er relevant, vil PEL bli brukt som illustrasjon for hvordan de store harmoniseringsprosjektene i Europa har tenkt om aksept av risiko. De komparative forskningsprosjektene er nyttige for forståelsen av norsk erstatningsrett, i og med at de gir et innblikk i hvilke likheter og forskjeller som finnes i de europeiske landenes erstatningsrett. 26 I oppgavens kapittel 5 vil det bli vist til hvordan spørsmålet om aksept av risiko er løst i utenlandsk rett, nærmere bestemt svensk, dansk, tysk, fransk og engelsk rett. En av grunnene til at man henter rettskildestoff utenfra, er fordi man av og til finner noe i fremmed rett som man syns er verdt å etterligne. 27 I drøftelsen av aksept av risiko i norsk rett, er det fruktbart også å 21 Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Bestemmelsene i avtalens hoveddel gjelder som norsk lov, jf. 1 i lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). 22 Hagland (2012) s. 45, EF-traktaten (Traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap) artikkel 95 regulerer kompetansen til å vedta sekundærlovgivning "med henblik på indbyrdes tilnærmelse af medlemsstaternes love og administrative bestemmelser, der vedrører det indre markeds oprettelse og funktion", og artikkel 308 bestemmer at fellesskapet kan gjennomføre andre tiltak som anses nødvendige for å nå Fellesskapets mål, men at det i så fall kreves enstemmig beslutning av Europarådet. 23 Se særlig avsnitt 28 og Askeland (2006) s Hagland (2012) s Hagland (2012) s Eckhoff/Helgesen (2001) s

10 se hen til utenlandsk rett, slik at en ser ting fra et større perspektiv. Ved drøftelsen av norsk rett, er det i rettslitteraturen vanlig å gjøre rede for hvordan de spørsmål som behandles, er løst i andre land. Dette kan dels tjene som illustrasjonsmateriale, og dels som argumenter for tilsvarende løsning også etter norsk rett. Eckhoff og Helgesen fremhever at det oftest refereres til dansk og svensk rett, men at det er vanlig å også hente impulser fra andre land. Blant annet tysk, fransk og engelsk rett ses på som særlig sentrale. 28 Jeg har derfor valgt å fokusere på disse fem landenes rett i kapittel Juridisk teori Det følger av den alminnelige rettskildelæren at juridisk teori kan ha en betydelig argumentasjons- eller overbevisningsverdi. Dette gjelder særlig på rettsområder som i stor utstrekning er uavklart og ulovfestet, slik som erstatningsretten. I denne oppgaven anvendes rettslitteratur på alminnelig måte. Jeg har likevel valgt å knytte noen bemerkninger til én forfattes synspunkter, som påkaller ekstra oppmerksomhet, nærmere bestemt Kjønstads artikkel fra 2002, "Aksept av risiko - om etablering og bortfall av en rettslig figur i norsk erstatningsrett". Kjønstad er kjent for å være kritisk til læren om aksept av risiko, og i artikkelen argumenterer han for at læren ikke lenger har noen plass i norsk erstatningsrett. Verdt å merke seg i denne sammenheng, er at Kjønstad, skrev artikkelen i egenskap av å være professor i rettsvitenskap, mens han samtidig var prosessfullmektig for saksøker i en pågående erstatningssak, som skulle opp for Høyesterett. Dommen er inntatt i Rt s (Lund), også kjent som "Røykedommen", som jeg kommer tilbake til senere. Nettopp læren om aksept av risiko var et sentralt tema i saken, da læren var anført som bortfallsgrunn av saksøkte. Jeg vil ikke si at det faktum at Kjønstad var prosessfullmektig for saksøker i Røykedommen, direkte svekker hans argumenter, men det at de delvis kan ha fungert som partsinnlegg i en pågående rettssak, er verdt å merke seg. 3 Rettslig plassering Læren om aksept av risiko har sider mot andre sentrale rettsfigurer i erstatningsretten. I dette kapittelet vil jeg plassere læren i forhold til de beslektede rettsfigurene, noe som vil gi et bedre utgangspunkt for den videre drøftelsen. 3.1 Forholdet til samtykke For det første har læren om aksept av risiko en side mot samtykke. Vi står her i en situasjon der det har skjedd en skade, og skadevolder i utgangspunktet oppfyller ansvarsvilkårene. Men innenfor visse rammer som rettsordenen har stilt opp, kan skadelidte samtykke til å bli utsatt for skade. Dersom det foreligger et slikt samtykke, er det ikke grunnlag for å pålegge skade- 28 Eckhoff/Helgesen (2001) s

11 volderen erstatningsansvar. 29 Skadelidte samtykker altså til skaden på forhånd. Et godt eksempel er pasienten som samtykker til at legen amputerer en skadet arm. Grensene for hva som er gyldig forhåndssamtykke, fremgår av NL om avtaler som strider mot "Ærbarhet", og av den alminnelige sensurbestemmelsen i avtaleloven 36. For at det skal foreligge et gyldig ansvarsbefriende forhåndssamtykke, kreves det generelt at skadelidte, ved avgivelsen av samtykket, var informert om risikoen ved, og skadeevnen til, den skadegjørende handling eller unnlatelse. Dette betegnes gjerne som et krav om at det må foreligge et "informert samtykke". I vurderingen av om det foreligger et gyldig samtykke, må det legges vekt på alvorlighetsgraden til skaden som det er samtykket til, samtykkets formål, og hvilken kunnskap skadelidte hadde om konsekvensene på samtykketidspunktet. Når det gjelder samtykkets rekkevidde, må denne avgjøres ut ifra en tolkning av samtykket. For eksempel vil et samtykke fra en pasient til en organtransplantasjon, normalt forstås slik at det omfatter en forsvarlig og så vidt mulig forsiktig operasjon, men samtykket vil ikke dekke skader som måtte oppstå på grunn av uaktsomhet fra legens side. 30 Samtykke og aksept av risiko har mange likhetstrekk. Nygaard behandler dem under ett, som et eget fritaksgrunnlag hvor skadelidte dispositivt har tatt ansvaret fullt ut. Med dette mener han at skadevolder oppfyller alle ansvarsvilkårene i forhold til skaden som er skjedd, men at vedkommende må frifinnes fordi skadelidte i ord eller handling selv har tatt ansvaret. 31 Det har lite for seg å operere med et prinsipielt skille mellom samtykke og aksept av risiko. 32 Begge bør anses som utslag av den samme rettsregelen, i og med at de bygger på samme grunntanke, nemlig at den som frivillig utsetter seg for en risiko som vedkommende har kunnskap om hva innebærer, ikke senere kan kreve erstatning dersom risikoen skulle realisere seg i en skade. Dette synspunktet støttes av løsningen i PEL art. 5:101 som har overskriften "Consent and acting at own risk". I første ledd, som omhandler informert samtykke, heter det at: "A person has a defence if the person suffering the damage validly consents to the legally relevant damage and is aware or could reasonably be expected to be aware of the consequences of that consent". Videre er det understreket i annet ledd, som omhandler aksept av risiko, at: 29 Kjelland (2016) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s Nygaard (2007) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s

12 "The same applies if the person suffering the damage, knowing the risk of damage of the type caused, voluntarily takes that risk and is to be regarded as accepting it" (mine uthevinger) Med andre ord så gir bestemmelsen uttrykk for at den som frivillig utsetter seg for en risiko, og som har kunnskap om hva denne risikoen innebærer (aksept av risiko), skal behandles på samme måte som den som har gitt et informert samtykke til den skadegjørende handling. Selv om samtykke og aksept av risiko betegnes i to forskjellige ledd, viser bestemmelsen at de to rettsfigurene springer ut ifra den samme rettsregelen. Av den grunn omtales de i samme artikkel i PEL, og det understrekes at rettsvirkningene til de to rettsfigurene er de samme. På den andre siden kan det argumenteres med at selve betegnelsene, "samtykke" og "aksept av risiko", hører naturlig hjemme i ulike situasjoner. Stenvik støtter et slikt syn. 33 Når for eksempel en fotballspiller skal ut på banen for å spille en kamp, er det mer naturlig å tale om aksept av risiko, enn samtykke til skadegjørende handling. Og motsatt, når en pasient følger legens råd om å gjennomgå en amputasjon, vil det være mer naturlig å tale om samtykke, enn aksept av risiko. 34 Dette fordi det i førstnevnte eksempel er naturlig at det skjer en stilltiende aksept av risiko i det spilleren entrer banen, mens det i sistnevnte eksempel er naturlig at pasienten gir et eksplisitt samtykke til å bli påført en "skade", for eksempel i form av underskrift på et skriftlig dokument eller en muntlig godkjennelse. Men også her kan pasienten, stilltiende, vise at vedkommende samtykker til det "skadevoldende" inngrepet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-2 første ledd. Det vil derfor være glidende overganger mellom stilltiende aksept og eksplisitt samtykke. 35 Videre så kan spørsmålet om aksepten er gjort mer eller mindre utrykkelig, få betydning for hvor langt den rekker. 36 Det er nettopp dette som er kjernen i vurderingen når det kommer til aksept av risiko. Ofte er spørsmålet om det i det hele tatt foreligger en aksept av risiko, ikke problematisk å svare på. Det er spørsmålet om hvor langt aksepten rekker, som er det problematiske. Utgangspunktet er at jo mer uttrykkelig aksepten er gjort, desto lettere er det å fastslå dens rekkevidde. 3.2 Forholdet til medvirkning For det andre har læren om aksept av risiko en side mot medvirkning. Den alminnelige medvirkningsregelen kommer til uttrykk i skadeserstatningsloven 5-1. Bestemmelsen åpner for 33 Stenvik (2013) s Stenvik (2013) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s Stenvik (2013) s

13 at dersom skadelite "har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort...", jf. første ledd første punktum. Både læren om aksept av risiko og medvirkningsbestemmelsen handler om forhold på skadelidtes side. Men spørsmålet om aksept av risiko og spørsmålet om medvirkning, er to prinsipielt ulike spørsmål, som hører til i forskjellige trinn i erstatningsrettens kronologi. 37 Læren om aksept av risiko retter seg mot ansvarsetableringen, mens medvirkningsbestemmelsen handler om ansvarsfordeling. Dersom en kommer frem til at det foreligger aksept av risiko, kan dette lede til at den påståtte skadevolderen må frifinnes. Med andre ord så vil skadelidtes aksept av risiko i en slik situasjon, føre til at resultatet blir "ikke-ansvar" for skadevolder på ansvarsetableringstrinnet. Når man derimot er på trinnet for ansvarsfordelingen, så er skadevolders ansvar allerede etablert, her foreligger det uaktsomhet eller ansvar på annet grunnlag. På dette trinnet kommer medvirkningsbestemmelsen inn. Da skal betydningen av skadelidtes "egen skyld" trekkes inn i vurderingen, jf. første ledd første punktum. Det gjøres da en culpavurdering av skadelidtes forhold, for å se om vedkommende har medvirket til egen skade. Også selve rettsvirkningene til de to fenomenene er forskjellige. Hvis skadelidtes forhold, herunder aksept av risiko, resulterer i at skadevolder ikke kan bebreides for skaden, bortfaller ansvaret i sin helhet. Det finnes ingen mellomløsning. Men hvis det på den andre siden konstateres at det foreligger medvirkning fra skadelidte, så åpner reglene i skl. 5-1 for et alternativ til fullstendig erstatningsbortfall. Erstatningen kan "settes ned", jf. første ledd første punktum. Bestemmelsen gir altså adgang til å gjøre en gradering, slik at skadevolders ansvar, og videre erstatningen, kan reduseres forholdsmessig. En fordeling av ansvaret synes også å være den praktiske hovedregel, i og med at retten i en overveiende del av medvirkningssakene reduserer ansvaret forholdsmessig, fremfor å ty til fullstendig erstatningsbortfall. Det er kun i en liten brøkdel av sakene at retten reduserer erstatningen til null. 38 Grunnen til at det er så få saker hvor dette gjøres, er mest sannsynlig fordi det i de fleste slike tilfeller uansett ikke vil foreligge ansvarsgrunnlag for skadevolder. En annen viktig forskjell mellom de to rettsfigurene, er at medvirkningsbestemmelsen inneholder et vilkår om at det må foreligge "egen skyld" hos skadelidte for at den skal komme til anvendelse, jf. skl. 5-1 første ledd første punktum. Når det derimot gjelder læren om aksept av risiko, kreves det ingen skyld for at den skal komme til anvendelse. Som Kjønstad har gitt utrykk for, synes det paradoksalt at den uaktsomme medvirkning kan føre til delvis erstatning, 37 Se Kjelland (2016) s for en nærmere gjennomgang av erstatningsrettens kronologi. 38 Et eksempel er Rt s

14 mens det i og for seg aktsomme forhold hos skadelidte, som representerer en aksept av risiko, kan føre til ingen erstatning. 39 Denne diskusjonen vil jeg komme tilbake til i kapittel Forholdet til lemping Læren om aksept av risiko har også en side mot lemping. Reglene om lemping finner vi i skadeserstatningsloven 5-2. Bestemmelsen åpner for at erstatningsansvaret kan lempes, når retten under nærmere angitte hensyn finner at ansvaret virker "urimelig tyngende" for den ansvarlige, eller det foreligger et "særlig tilfelle" hvor det er "rimelig" at skadelidte helt eller delvis bærer tapet. Også spørsmålet om aksept av risiko og spørsmålet om lemping hører til i forskjellige trinn i erstatningsrettens kronologi. Aksept av risiko hører til ansvarsetableringen, mens spørsmålet om lemping hører til erstatningsutmålingen. Dersom erstatningsansvaret skal lempes, skjer dette i utmålt erstatning. Det kan hevdes at lempingsregelen gjør læren om aksept av risiko overflødig, i og med at bestemmelsen i skl. 5-2 er ganske åpen, slik at det i denne vurderingen også kan legges vekt på at skadelidte har kjent til risikoen, og avfunnet seg med den. Men dette er neppe nok til å gjøre læren overflødig. For det første ligger det en annen grunntanke bak lempingsregelen, nemlig at skadevolder ikke skal ruineres. For det andre er vurderingen annerledes, i og med at spørsmålet om lemping skal skje beror på en sammensatt helhetsvurdering der også andre momenter kommer inn. I tillegg har vi å gjøre med en snever unntaksregel, en såkalt "sikkerhetsventil". Den store hovedregel er at skadelidte har krav på full erstatning, jf. Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 65 og Rt s. 883 (s. 890). Læren om aksept av risiko derimot, kan ikke karakteriseres som en slik "sikkerhetsventil". 40 Som ved medvirkning, vil også her selve rettsvirkningene være forskjellige. Når det gjelder lemping åpnes det for en fordeling av tapet mellom skadelidte og skadevolder, noe som synes å være den praktiske hovedregel. 41 Skulle derimot læren om aksept av risiko komme til anvendelse, vil skadevolder være ansvarsfri. Skadelidte må i en slik situasjon bære tapet i sin helhet Kjønstad (2002) s Stenvik (2013) s Se f.eks. Rt s. 93, Rt s. 165 (Brannstiftelse), Rt s (Multiconsult) og Rt s. 883 (Skalle). 42 Stenvik (2013) s

15 4 Gjeldende rett 4.1 Innledning I diskusjonen om læren om aksept av risiko fremdeles har en plass i norsk erstatningsrett, synes sports- og fritidsskadene å være fremhevet som et område der læren fortsatt har betydning. Tjomsland uttrykker dette på følgende måte: "Når skadelidte frivillig har innlatt seg med den risikofylte virksomhet, sier man ofte at skadelidte har 'akseptert risikoen'. Synspunktet må vanligvis anvendes med betydelig varsomhet, blant annet er det ofte tvil om hvor langt man kan si at risikoen er akseptert. Problemstillingen har betydelig interesse ved skader som voldes under idrett. Synspunktet er kommet til uttrykk i det gamle ordtaket: 'Den som er med på leken, må tåle steken'". 43 Hagstrøm har uttalt at en del kan tilsi at læren om aksept av risiko avskaffes fullstendig, eventuelt at rettsvirkningene gjøres mer fleksible, slik som ved medvirkningstilfellene etter skl Da dette ikke har skjedd, sier han at man bør "begrense aksept av risiko-tilfellene til de forhold som saklig sett ligger nærmest forsettlig medvirkning, og ellers vesentlig la aksept av risikoreglene komme til anvendelse på sports- og fritidsskadenes område". 44 Kjønstad, som generelt er kritisk til læren om aksept av risiko, fremholder at lærens kjerneområde er sport og idrett. Han uttrykker at vi har tre dommer fra dette kjerneområdet, men at dommene viser at "aksept av risiko-synspunktet ikke lenger har noe særlig gjennomslag selv på dette området". 45 Lødrup og Stenvik er uenig i denne konklusjonen. 46 Særlig Stenvik fremholder at på sports- og fritidsaktivitetenes område, har læren om aksept av risiko fortsatt betydning som selvstendig bortfallsgrunn. 47 Også Hagland og Wilhelmsen samt Kjelland mener at læren om aksept av risiko er særlig aktuell som bortfallsgrunn på sports- og fritidsskadenes område Tjomsland (1992) s Hagstrøm (1988) s Kjønstad (2002) s Lødrup (2009) s. 313, Stenvik (2013) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s Hagland/Wilhelmsen (2017) s. 289, Kjelland (2016) s

16 Selv om de ikke er mange, så har vi dommer fra Høyesterett som omhandler læren om aksept av risiko. I det følgende vil jeg gjennomgå disse samt andre rettskilder, i en søken etter å finne ut hva som er gjeldende rett. 4.2 Lærens plass på sports- og fritidsskadenes område Den overordnede problemstillingen i dette kapittelet, er hvilken plass læren om aksept av risiko har på sports- og fritidsskadenes område, og hvilken betydning ansvarsgrunnlaget har i forhold til lærens anvendelse. For å kunne si noe om lærens eksistens, er det nødvendig å se på hvilket rom det er for aksept av risiko-vurderinger når ansvarsgrunnlaget tas i betraktning. Som fremhevet av Hagland og Wilhelmsen, er det "i diskusjonen om aksept av risiko som selvstendig bortfallsgrunn viktig å ha for øye at læren om aksept av risiko handler om risikoplassering". 49 Som nevnt i punkt 2.2, må det gjøres en vurdering av om det er skadelidte eller skadevolder som er nærmest til å bære ansvaret i det konkrete tilfellet. Muligheten til å anvende læren om aksept av risiko som selvstendig bortfallsgrunn, påvirkes derfor av hvilket ansvarsgrunnlag som foreligger for skadevolder. En eventuell aksept av risiko fra skadelidte, må holdes opp mot det aktuelle ansvarsgrunnlaget, og vurderingen kan slå ut forskjellig, avhengig av om vi har å gjøre med for eksempel lovfestet objektivt ansvar for dyr etter skl. 1-5, ulovfestet objektivt ansvar, eller culpaansvar. 50 Grunnen til at jeg har valgt å ta for meg akkurat dette utvalget av ansvarsgrunnlag, er fordi de synes mest aktuelle i relasjon til en sports- eller fritidsskade Lovfestet objektivt ansvar for dyr Når vi befinner oss på områder der ansvarsgrunnlaget for skadevolder følger av loven, må spørsmålet om aksept av risiko som selvstendig bortfallsgrunn løses med utgangspunkt i lovgivningen. 51 Den aktuelle lovbestemmelsen må tolkes, og lovens egne legislative hensyn vil gjerne styre denne tolkningen. Men som påpekt av Hagland og Wilhelmsen, vil også erstatningsrettslige hensyn som har til formål å oppnå en rimelig risikoplassering, være av betydning, herunder interesseargumentet og opprinnelsesargumentet. 52 Ser en hen til rettspraksis, synes fritidsskader oppstått ved kontakt med dyr, som et praktisk område. Et typisk eksempel er hesteridning. Jeg har derfor valgt å ta for meg det lovfestede objektive ansvaret for skader som dyr gjør, slik hjemlet i skadeserstatningsloven 1-5. Etter bestemmelsens første ledd plikter eier og innehaver av dyr, uansett skyld fra sin side, blant 49 Hagland/Wilhelmsen (2017) s Hagland/Wilhelmsen (2017) s Hagstrøm/Stenvik (2015) s Hagland/Wilhelmsen (2017) s

17 annet "å erstatte skade som dyret volder på person". Det oppstilles ingen unntak 53, men Høyesterett synes å ha godtatt at aksept av risiko-synspunktet kan innfortolkes i bestemmelsen, jf. Rt s (Oksen på Stanghelle) og Rt s (Ridedommen). En mulig forklaring på dette finner vi ved å se hen til bestemmelsens legislative begrunnelse. Den er til for å beskytte allmennheten for skader som dyr måtte gjøre, men et sted må det gå en grense. Skulle noen for eksempel bli klort av en katt under lek, vil det fremstå som urimelig å pålegge katteeier erstatningsansvar. Eieren av dyret vil i utgangspunktet måtte stå ansvarlig for skader som dyret volder, men dersom forhold på skadelidtes side har åpnet for at skade kan skje, taler hensynet til rettferdighet og rimelighet for at unntak innfortolkes. En første dom som trekker i retning av at læren om aksept av risiko kan innfortolkes i bestemmelsen om det objektive ansvaret for dyr, er Rt s (Oksen på Stanghelle). Under et anleggsarbeid med en kraftlinje over en beitemark, ble en arbeidsleder stanget av en okse. Han ble skadet og krevde erstatning fra oksens eier etter den objektive erstatningsregelen i Norske Lov , som i dag er erstattet av skl Saken gjaldt i utgangspunktet en yrkesskade, men skadesituasjonen lignet veldig på en fritidsskade. Førstvoterende uttalte at: "[Skadelidte] hadde før ulykken fått underretning om oksens nærgående opptreden på arbeidsstedet. Han var også fullt oppmerksom på at avlsokser kan være uberegnelige og farlige. Det måtte under de foreliggende omstendigheter være klart at det var forbundet med en viss risiko å ferdes på arbeidsstedet. Det er forståelig at [skadelidte] ikke ønsket å forsinke arbeidet med kraftledningen uten at han fant dette tvingende nødvendig. Men når han valgte å la arbeidet fortsette uten å sørge for at oksen ble fjernet, kan han ikke gjøre oksens eier ansvarlig for den skade han ble tilføyet" (s. 1488, mine uthevinger). Videre sa førstvoterende uttrykkelig at det ikke var nødvendig å gå inn på vilkårene for ansvar etter NL , og spørsmålet om skadelidtes medvirkning ble heller ikke tatt opp. Med andre ord ser det ut til at Høyesterett brukte læren om aksept av risiko som en selvstendig bortfallsgrunn. Risikoen ble plassert hos skadelidte, og som Hagland og Wilhelmsen også har påpekt, synes det avgjørende i saken for det første å være at skadelidte frivillig har utsatt seg for en risiko som vedkommende var fullt klar over (opprinnelsesargument), og for det andre at dette skjedde i skadelidtes egen interesse, for ikke å forsinke sitt eget arbeid (interesseargument). 54 Som nevnt gjaldt dommen i utgangspunktet en yrkesskade, men i og med at skadesituasjonen lignet veldig på noe som like gjerne kunne vært en fritidsskade, taler de bes- 53 Bortsett fra et snevert unntak for tilfeller der "skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring", jf. tredje ledd første punktum. 54 Hagland/Wilhelmsen (2017) s

18 te grunner for at den må kunne tas til inntekt for tilsvarende løsning også på fritidsskadenes område. Både Hagstrøm og Stenvik, Nygaard og Frøseth tar denne dommen til inntekt for at læren om aksept av risiko ble brukt som en egen bortfallsgrunn (dog bruker Frøseth betegnelsen "samtykkeregel"). Kjønstad ser ut til å være enig i dette, men han hevder at dommen er fra en periode da aksept av risiko-synspunktet stod sterkt i Høyesterett. I forbindelse med omtalen av dommen, understreker Nygaard at når skadelidte var fullt oppmerksom på innholdet i den konkrete risikoen som førte til skaden, og likevel valgte å ikke ta hensyn til den, har han gjort et bevisst valg som kan gi grunnlag for bortfall av ansvar for skadevolder. 55 Hensynet bak det objektive ansvaret for dyr, er at skadelidte skal ha et vern mot de skader som et dyr kan volde. Men det kreves også at det uttøves en viss varsomhet fra skadelidtes side. Når skadelidte er fullt klar over den konkrete risikoen, og av egen fri vilje velger å likevel ikke innrette seg for å unngå skade, vil ikke lenger vernehensynet være til stede. Her taler hensynet til rettferdige og rimelige resultater samt prevensjonshensynet for at dyreeier frifinnes. Hvis skadelidte på den andre siden ikke hadde hatt kjennskap til den konkrete risikoen, kunne han heller ikke ha akseptert den. I et slikt tilfelle måtte dyreeier stått ansvarlig. En annen dom som trekker i retning av at læren om aksept av risiko kan innfortolkes i det lovfestede objektive ansvaret for dyr, er Rt s (Ridedommen). En ung jente ble skadet under en ridetur, etter at hesten hun red, kom i klammeri med en annen hest i følget. Jenta anla sak mot hesteeieren, med krav om erstatning for skaden. Prinsipalt ble det hevdet at hesteeieren var objektivt ansvarlig etter bestemmelsen i NL , i dag skl Subsidiært ble det hevdet at det forelå ansvar på subjektivt grunnlag. Høyesterett kom frem til at hesteeieren var erstatningsansvarlig på subjektivt grunnlag, men det som ble sagt i forbindelse med det objektive ansvaret for dyr, er interessant. Hesteeieren påberopte læren om aksept av risiko som bortfallsgrunn (s. 1276). Til dette uttalte førstvoterende at: "[Skadelidte] hadde etter anmodning fått lov til å være på X [gård] og delta i stell av hestene og bruke dem til ridning. Hun hadde vært der i omkring to år da ulykken inntraff. Det dreide seg således ikke om noen tilknytning av mer tilfeldig art. Etter mitt syn må man da se det slik at hun - og for så vidt også hennes foreldre - hadde akseptert den risiko som ordinært følger med hestestell og ridning, og jeg finner at skader som fulgte av denne ordinære risiko ikke ville kunne kreves erstattet etter den objektive ansvarsregel i NL " (s. 1278). 55 Hagstrøm/Stenvik (2015) s , Nygaard (2007) s. 306, Frøseth (2013) s. 147, Kjønstad (2002) s

19 Høyesterett bekrefter utrykkelig at læren om aksept av risiko kan fungere som en selvstendig bortfallsgrunn på fritidsskadenes område, der det søkes erstatning med hjemmel i det objektive ansvaret for dyr. Det blir vist til at skadelidte ved å inngi seg på den aktuelle fritidsaktiviteten, hestestell og ridning, har akseptert den vanlige risiko som er forbundet med dette. Hvis det da skulle inntreffe en skade, som kan plasseres innenfor denne aksepterte risikoen, vil skadelidte ikke ha rett til erstatning for skaden. Videre uttaler førstvoterende at: "Erstatningskravet bygger imidlertid på at A [skadelidte] i tillegg til den risiko som vanligvis følger med ridning, ble utsatt for en ekstraordinær risiko ved at B [hesteeier] lot pikene ride ut med to hingster i samme følge, og at A [skadelidte] ikke hadde akseptert denne ekstraordinære risiko. Jeg finner imidlertid ikke grunn til å ta standpunkt til om NL på dette grunnlag kan bringes til anvendelse, idet jeg - riktignok under en viss tvil - er kommet til at B [hesteeier] må anses ansvarlig på skyldgrunnlag" (s. 1278). Det omstridte var at skadelidte mente at risikoen i dette tilfellet var såpass ekstraordinær, at den falt utenfor det aksepterte, slik at det måtte statueres ansvar på objektivt grunnlag for hesteeier. Om den aktuelle skaden lå innenfor eller utenfor grensene til den aksepterte risikoen, fant Høyesterett ingen grunn til å vurdere, ikke fordi læren ikke er relevant, men fordi de mente at det uansett forelå ansvar på culpagrunnlag. Dommen kan derfor tas til inntekt for at der det oppstår en sports- eller fritidsskade, og ansvarsgrunnlaget på skadevoldersiden er lovfestet objektivt ansvar for dyr, vil læren om aksept av risiko måtte innfortolkes som en egen bortfallsgrunn, slik at erstatning faller bort i tilfeller der risikoen ligger innenfor det som er "vanlig" i den aktuelle sports-/fritidsaktiviteten. Som tidligere nevnt, ville denne saken i dag ha blitt dømt etter skl. 1-5, som erstatter NL Det synes forutsatt av forarbeidene, at unntaket for tilfeller der skadelidte må anses for å ha akseptert risikoen, lever videre, jf. Ot.prp. nr. 75 ( ). Departementet uttaler at: "I visse tilfelle vil det overhodet ikke foreligge ansvargrunnlag for skadevolderen dersom «skadelidte må anses å ha avfunnet seg med risikoen for skade». Det er ikke meningen å gjøre noen endring i gjeldende rettstilstand på dette punkt" (s. 37). Og videre blir det sagt at "Ellers... [er] det naturlig å presisere at skadelidtes opptreden selvfølgelig vil få vesentlig betydning i mange tilfelle, jf. reglene om medvirkning til egen skade og aksept av risiko" (s. 56). 17

20 Når det gjelder skader ved hesteridning, som er typetilfellet på fritidsskader voldt av dyr, viser også praksis fra Finansklagenemnda at læren om aksept av risiko må innfortolkes i skl. 1-5, slik at en ikke kan kreve erstatning av hesteeier for den normalrisiko som anses akseptert, i det man frivillig setter seg på hesteryggen. I FinKN var skadelidte elev på ridelinjen ved en folkehøyskole. Under en ridetur på sin fritid, tok hesten bukkesprang, noe som førte til at skadelidte falt av hesten og pådro seg en ryggskade. Skadelidte krevde erstatning for skaden under folkehøyskolens ansvarsforsikring, med hjemmel i skl. 1-5 nr. 1. Forsikringsselskapet avviste ansvaret under henvising til at skaden skyldtes en risiko som skadelidte hadde akseptert. Etter å ha gått igjennom rettpraksis og tidligere nemndspraksis, 56 uttalte nemnda at: "Etter nyere rettspraksis og nemndspraksis skal det derfor utøves varsomhet med anvendelse av læren om aksept av risiko, men aksept av risiko kan fremdeles være aktuelt ut fra en konkret helhetsvurdering". Det ble med andre ord slått fast av nemnda, at læren om aksept av risiko fremdeles er aktuell som selvstendig bortfallsgrunn, i erstatningssaker som bygger på det lovfestede objektive ansvaret for dyr, jf. skl Når det gjaldt den konkrete vurderingen i saken, viste nemnda til at skadelidte var kjent med at den aktuelle hesten kunne være "sur og sta", men valgte å allikevel ta seg en ridetur med den. Skaden skjedde da hesten gjorde et hopp med baken i bakken. Nemnda forstod skadelidtes forklaring slik at "dette ikke kan regnes som en ekstraordinær adferd fra den aktuelle hesten. Den aktuelle skaden kan heller ikke regnes for ekstraordinær i forhold til den risiko for å falle av en hest som alltid er til stede. Nemnda mener derfor skaden i dette tilfellet ligger innenfor det skadelidte måtte regne med og derfor må sies å ha akseptert da hun valgte å ri på denne hesten". Konklusjonen ble derfor at forsikringsselskapet fikk medhold og skadelidte ble nektet erstatning. Vi har nå sett på læren om aksept av risiko i forhold til et lovfestet ansvarsgrunnlag på skadevoldersiden, nærmere bestemt det lovfestede objektive ansvaret for skader som dyr gjør, jf. skl Ut ifra rettskildene som er gjennomgått, må vi kunne slå fast at læren om aksept av risiko fremdeles er relevant som selvstendig bortfallsgrunn, når det kommer til sports- og fritidsskader som skjer på dette området. Det objektive ansvaret for eier av dyr er et strengt an- 56 Nemnda tok for seg Rt s. 1272, FSN-5488, FinKN , TOSLO jf. FinKN og FinKN

«Aksept av risiko» som selvstendig ansvarsfrihetsgrunn i erstatningsretten

«Aksept av risiko» som selvstendig ansvarsfrihetsgrunn i erstatningsretten «Aksept av risiko» som selvstendig ansvarsfrihetsgrunn i erstatningsretten Kandidatnummer: 547 Leveringsfrist: 25.04.2019 Antall ord: 17 671 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 06.03.2009 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Medvirkning etter skl. 5-1 Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning Betydningen

Detaljer

Medvirkning etter skl. 5-1

Medvirkning etter skl. 5-1 Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 25.02.2010 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Aksept av risiko. Kandidatnummer: 222. Leveringsfrist: Antall ord: 33422

Aksept av risiko. Kandidatnummer: 222. Leveringsfrist: Antall ord: 33422 Aksept av risiko Kandidatnummer: 222 Leveringsfrist: 15.1.2015 Antall ord: 33422 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 RETTSLIGE UTGANGSPUNKTER 5 2.1 Oversikt... 5 2.2 Aksept av risiko som selvstendig

Detaljer

Medvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke

Medvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke Medvirkning etter skl. 5-1 o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke 08.04.2013 Trine-Lise Wilhelmsen 1 1. Innledning o Betydningen av skadelidtes

Detaljer

Innhold. Forord Forkortelser... 15

Innhold. Forord Forkortelser... 15 7 Forord... 5 Forkortelser... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 1.1 Erstatning og andre former for økonomisk kompensasjon... 17 1.2 Erstatningsrettens formål og virkninger... 19 1.3 Erstatningsrettens utvikling...

Detaljer

Erstatningsrett. Bilansvaret

Erstatningsrett. Bilansvaret Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Bilansvaret - oversikt Bakgrunn/hovedprinsipper Begrepet «motorvogn» Den skadevoldende begivenhet

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no 1 Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 15.4 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Tom Eivind Haug til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Tom Eivind Haug til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-403-A, (sak nr. 2017/1252), sivil sak, anke over dom, A (advokat Tom Eivind Haug til prøve) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Merete

Detaljer

Avkortning i skadelidtes erstatning ved manglende bruk av sikkerhetsanordninger

Avkortning i skadelidtes erstatning ved manglende bruk av sikkerhetsanordninger JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Avkortning i skadelidtes erstatning ved manglende bruk av sikkerhetsanordninger Kandidatnummer: 198722 Veileder: Bent Liisberg Antall

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Grunnvilkår for erstatningsansvar

Grunnvilkår for erstatningsansvar Grunnvilkår for erstatningsansvar MEF IF forsikringsseminar Tromsø 12. oktober 2018 Innledning sammenhengene mellom erstatningsansvar og forskring Erstatningsrett: Muligheten for å bli erstatningsansvarlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring Advokat Jørgen Brendryen OVERSIKT Hva slags erstatningsansvar har man som prosjekterende? Når kan man bli pålagt erstatningsansvar? Hva dekker

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: 1-1 Virkeområde Retningslinjene er kun ment som en hjelp for ansatte i skolen til å avklare når kommunen eller elver/foreldre er erstatningspliktige

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post: Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no 1 Forelesningsoversikt tidspunkter og hovedtemaer Mandag 14.3 (kl 14.15-16.00): Arbeidsgiveransvaret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson Emnet (1) Emnet negativt avgrenset Personskade Tingskade Emnet (2) Culpaansvar Emnet Culpaansvar alminnelig regel Person- og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

ERSTATNINGSRETT. ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

ERSTATNINGSRETT. ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. / ERSTATNINGSRETT ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. birgitte.hagland@jus.uio.no / 22 85 96 88 5-1.(den skadelidtes medvirkning) HOVEDTEMA III 1. Dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørgen Brendryen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørgen Brendryen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01895-A, (sak nr. 2015/582), sivil sak, anke over dom, Codan Forsikring (advokat Jørgen Brendryen til prøve) mot A (advokat Faruk

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn

Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn Utskriftsdato: 5.12.2017 12:26:55 Status: Gjeldende Dato: 12.12.2006 Nummer: HR-2006-2086-U Utgiver: Høyesterett Dokumenttype: Kjennelse Innholdsfortegnelse Tvangsfullbyrdelse.

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-958-A, (sak nr. 2016/2051), sivil sak, anke over dom, Sparebank 1 Skadeforsikring AS If Skadeforsikring NUF (advokat Ståle Hovda til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

Når er reisetid arbeidstid?

Når er reisetid arbeidstid? Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Oversikt. Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag?

Oversikt. Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag? Oppgavegjennomgang Oversikt Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag? Basics Hvordan er bestemmelsene typisk bygget opp? Hva består et vedtak av? Sammenhengen med domstolskontrollen Oppbygning av bestemmelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett. Ugyldighet

Forelesning i forvaltningsrett. Ugyldighet Forelesning i forvaltningsrett Ugyldighet Høst 2017 Nikolai K. Winge Ugyldighet introduksjon Hva betyr ugyldighet? Ugyldig = ikke bindende, ikke gjeldende. Ikke blandes med klagevedtak eller omgjøring.

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Erstatningsrett. Årsakssammenheng

Erstatningsrett. Årsakssammenheng Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Årsakssammenheng Problem og hjemmel Utg pkt: Betingelseslæren Årsakskonstellasjoner - terminologi

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1156), sivil sak, anke over dom, (advokat Tom Sørum)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1156), sivil sak, anke over dom, (advokat Tom Sørum) NORGES HØYESTERETT Den 16. desember 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-2560-A, (sak nr. 2016/1156), sivil sak, anke over dom, If Skadeforsikring NUF (advokat Gjermund Ihler til prøve) mot A (advokat Tom

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. juni 2011 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. juni 2011 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. juni 2011 truffet vedtak i Sak nr: 21/11 (arkivnr: 201100183-16 ) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD

Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22 ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD ERSTATNING OG RISIKO VED UTBRUDD Advokat Jan-Ola Hedblad Oslo, 18. november 2008 Legionella-konferansen Stavanger utbruddet Stavanger tingretts dom av 29.02.2008 (påanket ny hovedforhandling 09.02.2009)22

Detaljer

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven Saksbehandler: Avdeling for opplæringsloven Fylkesmannen i Oppland Vår dato: 01.10.2018 Deres dato: 13.03.2018 Vår referanse: 2018/15892 Deres referanse: Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08 tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen Legalitetskontroll av foreningsrettslig vedtak og

Detaljer

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Disposisjon Definisjon og avgrensninger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

HR A "Stolt Commitment"

HR A Stolt Commitment HR-2018-869-A "Stolt Commitment" Advokat Henrik Hagberg Sjørettsforeningen 26. juni 2018 Sakens bakgrunn ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 2 Partene og kravene Thorco Erstatningskrav etter kollisjon (kumulasjonsspørsmålet)

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret

GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret GJENSTÅENDE SPRENGSTOFF Hvem tar ansvaret Juridiske betraktninger Artic Entrepreneur 25. januar 2018 Advokat Erling M. Erstad Svært omfattende tema. ( 20 min.) Temaet sees i et privatrettslig perspektiv

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Den overordnede vurderingstema er om Gunnar burde reagert på risikoen for skade unnlatelsen av å sikre hullet representerer.

Den overordnede vurderingstema er om Gunnar burde reagert på risikoen for skade unnlatelsen av å sikre hullet representerer. Erstatningsrett - Høst 2012 Skrevet av: Ida Johanne Bohmann Praktikumsoppgave Sakens parter er Ronald Rygg mot Rehab AS. Hovedproblemstillingen er om Rehab AS er erstatningsansvarlig over Ronald for skadene

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012

Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012 Sensorveiledning praktisk oppgave JUS 1211 vårsemesteret 2012 I. Læringskrav og litteratur Oppgaven gjelder erstatningsrett, herunder medvirkning ved bilansvar, adekvans og utmåling av erstatning for merutgifter.

Detaljer