Trine-Lise Wilhelmsen og Birgitte Hagland

Transkript

1 Forord Denne boken er skrevet i samarbeid mellom Trine-Lise Wilhelmsen, professor ved Nordisk institutt for sjørett, og Birgitte Hagland, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett, begge ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Arbeidet startet med at Gyldendal Juridisk ba Trine-Lise Wilhelmsen om å revidere 5. utgave av Peter Lødrups Lærebok i erstatningsrett. Bakgrunnen for å ta utgangspunkt i 5.-utgaven var at dette var siste den siste utgaven Lødrup skrev alene. Wilhelmsen fant det naturlig å involvere Hagland og Institutt for privatrett i prosjektet. Forfatterne har delt arbeidet med boken mellom seg, slik at Hagland har skrevet kapittel 4 («Erstatningsrettslig relevant skade»), kapittel 6 («Culpa det alminnelige skyldansvaret»), kapittel 10 («Ulovfestet objektivt ansvar»), kapittel 18 («Årsakskravet ved handlingsfellesskap»), kapittel 21 («Ansvarsfritaksregler skade lidtes forhold som bortfallsgrunn»), kapittel 26 («Erstatning for tap av forsørger skl. 3-4») og kapittel 29 («Solidaransvar og regress»), mens Wilhelmsen har skrevet resten. Forfatterne har arbeidet helt selvstendig med sine respektive deler, og resultatet er den respektive forfatters ansvar. Utgangspunktet var opprinnelig en alminnelig revisjon. Etter hvert som arbeidet skred frem, ble det imidlertid klart for forfatterne at store deler av teksten måtte bearbeides, og at det for flere spørsmål var behov for fullstendig nyskriving. I det endelige resultatet er det derfor ikke så meget igjen av tekstene fra Lødrups bok. I hovedsak er grunnstrukturen i Lødrups bok beholdt, og boken har også vært bestemmende for de temaer som er omtalt her. Noen endringer i grunnstrukturen viste seg like fullt å være nødvendig. Forfatterne har derfor funnet det riktig å kalle boken Om erstatningsrett. Med utgangspunkt i tekster fra Peter Lødrup. Dette reflekterer den prosessen som har funnet sted frem til boken fikk sin endelige form. Utgangspunktet i Lødrups tekster medfører at det ikke er gitt notehenvisninger til stoff som er hentet fra hans tekst. Lødrups bok var skrevet som lærebok til bruk i undervisningen i erstatningsrett til første avdeling ved Det juridiske fakultet i Oslo. Denne boken har samme utgangspunkt, men stoffet er i stor utstrekning bearbeidet og videreutviklet utover kravene til en lærebok, og fremstillingen henvender seg til dommere, advokater og andre som arbeider med erstatningsrettslige spørsmål. Vi har også lagt inn fortløpende kildehenvisninger i noter. Vi håper likevel at boken kan beholde sin funksjon som lærebok, og har forsøkt å gjøre den lesbar for studenter og brukbar i undervisningen gjennom vekt på oversiktlig struktur og fremheving av hovedlinjer. I enkelte kapitler har vi derfor også søkt å forklare en del sammenhenger mellom erstatningsrettens mange vurderingstemaer og ulike grunnlag. Av personlige årsaker hos begge forfattere har skriveprosessen tatt usedvanlig lang tid. Dette betyr at boken har vært skrevet i flere omganger med inkorporering av nytt kildestoff. Wilhelmsens bidrag var i all hovedsak klart i november Senere har det kun vært justeringer

2 6 forord for å inkorporere nye dommer. Haglands bidrag kom noe senere. Dette betyr at vi har forholdt oss til Are Stenvik og Viggo Hagstrøms bok Erstatningsrett, men ikke sett hen til Morten Kjellands Erstatningsrett en lærebok, som kom i mars Faggruppen i erstatningsrett ved fakultetet har lest og kommentert deler av manuset. Vi retter en varm takk til Erling Hjelmeng, Trond Solvang og Bjarte Thorson for verdifulle kommentarer. En stor takk går også til høyesterettsdommer Steinar Tjomsland, som med all sin kunnskap meget generøst har kommentert kapittel 4, 6 og 10. Vi vil også takke vitenskapelig assistent Anders Jahr Svalheim, som har hjulpet med korrektur og kildesjekk, og til Jon Anders Godeseth Lunde, som har utarbeidet registre. Nordisk institutt for sjørett og Institutt for privatrett, Oslo, 1. november 2016 Trine-Lise Wilhelmsen og Birgitte Hagland

3 Innhold del 1 innledning kapittel 1 erstatningsretten og dens plass i rettssystemet Emnet for erstatningsretten Avgrensninger Erstatning i og utenfor kontraktsforhold Erstatningsrett og forsikringsrett Avgrensning mot trygderetten Avgrensning mot strafferetten Erstatningsrettslige grunnvilkår og grunnbegreper Oversikt Ansvarsgrunnlag Årsaksammenheng Økonomisk tap Erstatning for ikke-økonomisk tap kapittel 2 erstatningsrettens kilder Fra strafferett til erstatningsrett Lovgivning Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skl.) Lovgivning på ulike livsområder Oversikt Erstatningslovgivning med tvungen finansiering Lovfestet objektivt ansvar uten finansiering Lovforarbeider Innledning Utviklingen av reglene i skl. med tilhørende forarbeider Rettspraksis Praksis fra Finansklagenemnda Reelle hensyn mv Litteratur Norsk og fremmed erstatningsrett erstatningsrettens internasjonale sider Innledning Nordisk rett Europeiske kilder Erstatningsrettens europeisering EØS-avtalen

4 8 innhold Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Komparative prosjekter Noen metodeproblemer kapittel 3 erstatningsrettens formål og funksjon Oversikt Gjenoppretting (reparasjon) Reparasjonshensynets rettslige grunnlag og innhold Begrunnelsen for erstatningsrettens gjenopprettende funksjon Grensen for reparasjonshensynet Erstatningsrettens preventive funksjon Rettslig grunnlag, innhold og begrunnelse Den preventive virkningen Økonomisk effektivitet som mål for prevensjon Begrep og rettslig grunnlag Rettsøkonomi som metode i erstatningsretten Modellen om et effektivt ansvarsgrunnlag Modell om «the least cost risk avoider» Forholdet mellom verdiskaping og rettferdighet Pulverisering av tapet Særlig om personskadene kapittel 4 erstatningsrettslig relevant skade Innledning: Erstatningsrettens virkeområde Økonomisk eller ikke-økonomisk tap? Vernet interesse? Innledning: Rammer skaden en vernet interesse? Person- og tingsskade Rene formuestap Vernet skadelidt? Innledning Personskade Tingsskade Rene formuestap Et fellesspørsmål: Selskapsforhold og tap via andre rettssubjekter Normkonkurranse og koordineringsspørsmål Forholdet til ansvarsgrunnlaget og adekvans (vernets utstrekning) del 2 ansvarsgrunnlaget kapittel 5 utvikling og oversikt Generelt Utviklingen av culpaansvaret Fra culpaansvar til objektivt ansvar Lovfestet ansvar med vekt på finansiering Særlig om risikoen for skader i arbeidslivet Lovfestet objektivt ansvar Arbeidsgiveransvaret

5 innhold 9 kapittel 6 culpa det alminnelige skyldansvaret Grunnleggende utgangspunkter Den rettslige vurderingens særpreg Aktsomhetsvurderingen konkretisering og struktur Konkretisering av aktsomhetsnormen: Ansvarssituasjonen Vurderingstema og tyngdepunkt Integritetskrenkelser Rene formuestap Ulike eller sammenfallende tyngdepunkt? Aktsomhetsnormens grunnlag og sammensetning Innledning: Felles struktur, ulik sammensetning Lovbestemte handlenormer Utgangspunktet: «én av mange komponenter ved aktsomhetsvurderingen» Relevansspørsmålet Vektspørsmålet Sedvane og bransjespesifikke normer Integritetskrenkelser og skadeevnekriteriet Ulovfestet avveining: Skadeevne kontra handlingsalternativer Skadeevnekriteriet Skadeevnen må være «synbar» Handlingsalternativer Rene formuestap og forventningskriteriet Aktsomhetsnormens relativitet justering av aktsomhetsnivå Tre særlige vurderingstemaer Innledning. Særtrekk ved ansvarsetableringen Profesjonsansvaret Hva er profesjonsansvar? Profesjonsansvar som problem ved rene formuestap Ansvar for unnlatelser Hva er en unnlatelse? De rene unnlatelsene som ansvarsproblem Medvirkningsansvar Hva er medvirkning på skadevoldersiden? Medvirkning som ansvarsproblem Betydningen av skadevolders subjektive forhold Innledning Unnskyldningsgrunner Feiloppfatning og uvitenhet Tvingende grunner Grader av skyld og skyldgradens betydning Avsluttende betraktninger kapittel 7 arbeidsgiveransvaret Rettskilder, partsforhold og oversikt Begrunnelse for arbeidsgiveransvaret Anvendelsesområdet Arbeidsgiver

6 10 innhold 7.5 Arbeidstaker Begrepet arbeidstaker Avgrensning mot selvstendige oppdragstakere Avgrensning mot organansvaret Skyldkravet Skaden må være voldt «i tjenesten» Arbeidstaker går utenfor det som er rimelig å regne med Innledning Betydningen av instruks Skadeverk, vinningsforbrytelser og andre forsettlige handlinger Særlig om mobbing og trakassering Arbeidsgiveransvaret for korrupsjon Det offentliges arbeidsgiveransvar Utgangspunkter og oversikt Utdannelse, helse og omsorg Service- og kontrollfunksjoner Enkeltvedtak og offentlig saksbehandling Arbeidstakerens eget ansvar Lempning av arbeidsgiveransvaret kapittel 8 lovfestet objektivt ansvar Produktansvaret Hjemmel, begrunnelse og oversikt Kategorier av produktfeil som kan gi grunnlag for ansvar Hvilke produkter er omfattet av loven? Ansvarssubjektet Utgangspunktet: «Produsent» er den som fremstiller produktet Produktansvar for andre enn tilvirker Delprodusentens ansvar Omsetning som ledd i virksomhet Ansvarsgrunnlaget Hvilke skader er omfattet av produktansvaret? Forurensningsansvaret Hjemmel og oversikt Ansvarsgrunnlaget Ansvarssubjektet Ansvarets omfang Ansvar for dyr kapittel 9 lovfestet objektivt ansvar med finansiering Bilansvaret Hjemmel, hovedelementer og konstruksjon Objektivt ansvar og forsikringsplikt Begrepet motorvogn det skadevoldende objekt Begrepet «gjer» den skadevoldende begivenhet Utgangspunktet i bal Unntaket i bal Hvilke skader og tap omfattes erstatningsutmålingen

7 innhold Særregler for kollisjoner mv. mellom motorvogner Skadevolderens personlige ansvar Forholdet mellom skadevolder og trafikkforsikringsselskapet Ansvar for yrkesskader yrkesskadeforsikringen Hjemmel, hovedelementer og konstruksjon Forsikringsplikt og objektivt ansvar Dekningsområdet Skader og sykdommer som dekkes under yrkesskadeforsikringen Yfl. 11 første ledd bokstav a) Yfl. 11 første ledd bokstav b) og c) Erstatningen Yrkesskadeforsikringens regress Legemiddelansvaret Hjemmel, begrunnelse og særlige trekk Virkeområdet Ansvarsgrunnlaget Forsikringsordningen Ansvarets omfang Vaksinasjonsskader Ansvaret for pasientskader mv Hjemmel, organsiering og oversikt Lovens virkeområde Ansvarsgrunnlaget oversikt Nærmere om når det foreligger en «svikt ved ytelsen av helsehjelp» Betydningen av pasientens samtykke og tilstrekkelig informasjon Uoppklarte årsaksforhold Hva som kan kreves erstattet lovens skadebegrep Hvem som har krav på erstatning Erstatningens omfang kapittel 10 ulovfestet objektivt ansvar Grunnleggende utgangspunkter Den rettslige vurderingens særpreg Risikovurderingen Utgangspunktet: Hva er risikokilden? Tilknytning til risikokilden hvem er ansvarssubjekt? Den nærmere fastsettelsen av skaderisikoen Innledning Ekstraordinær risiko Typisk risiko Stadig risiko Risikoplasseringen Interesseavveining Rimelig risikoplassering gjennom rettferdighetsbetraktninger Pulveriseringshensynet Prevensjonshensynet Skadelidtes forhold Det ulovfestede objektive ansvarets rekkevidde forholdet til andre ansvarsgrunnlag

8 12 innhold Lovfestet objektivt ansvar Culpaansvaret del 3 årsakssammenheng kapittel 11 generelt om årsakssammenheng Problem og hjemmel Betingelseslæren som utgangspunkt kapittel 12 årsakskonstellasjoner Terminologi Flere nødvendige og tilstrekkelige årsaker Samvirkende skadeårsaker Konkurrerende skadeårsaker Hypotetisk årsakskonkurranse Årsakskonstellasjoner og årsaksprinsipper kapittel 13 flere nødvendige og tilstrekkelige årsaker kapittel 14 samvirkende skadeårsaker Problemstilling og oversikt Utgangspunktet: Betingelseslæren Hjemmel Anvendelsesområde «Uvesentlighetslæren» Adekvanslæren Hjemmel, problemstilling og oversikt Skaden/tapet er upåregnelig Avledet følgeskade Innledning Tidsperspektivet Antallet og karakteren av de medvirkende årsakene Skaden/tapet rammer en annen person og/eller interesse Skyldgraden preventive hensyn Reparasjon Hvem er nærmest til å bære risikoen? kapittel 15 konkurrerende skadeårsaker Problem og oversikt Konkurrerende ansvarlige årsaker Konkurrerende ansvarlig årsak og hendelig årsak kapittel 16 hypotetisk konkurrerende årsaker Problem og oversikt Hypotetisk annen ansvarlig årsak Hypotetisk annen hendelig årsak kapittel 17 årsakskravet ved unnlatelser

9 innhold 13 kapittel 18 årsakskravet ved handlingsfellesskap kapittel 19 om beviset for årsakssammenheng Problem, terminologi og oversikt Den frie bevisbedømmelse Kravet til sannsynlighetsovervekt Bevisbyrden Tvil mellom to (eller flere) ansvarlige skadeårsaker del 4 betydningen av skadelidtes eget forhold kapittel 20 rettslig plassering, problem og oversikt kapittel 21 ansvarsfritaksregler skadelidtes forhold som bortfallsgrunn Nødverge Samtykke Aksept av risiko Grunnleggende utgangspunkter Den rettslige vurderingens særpreg Aksept av risiko-vurderingen kapittel 22 ansvarsfordelingsregler skadelidtes forhold medfører reduksjon av erstatningsansvar Innledning Begrunnelse Når foreligger medvirkning fra skadelidtes side? Oversikt Skadelidte har medvirket til skaden ved egen skyld Skadelidte har latt være å minske risikoen for skade Skadelidte har unnlatt å begrense skaden Medvirkningens betydning Barns medvirkning Medvirkning ved tap av forsørger Personer skadelidte hefter for Objektivt medvirkeransvar Særregler for medvirkning ved trafikkskader Hjemmel og oversikt Unntak fra medvirkning hvor skadelidte er «mindre enn lite å laste» Ansvarsfrihet ved visse typer medvirkning Særlig om identifikasjon for etterlatte etter bal del 5 erstatningskravet kapittel 23 generelle utgangspunkter Kravet om økonomisk tap Utgangspunktet: Full erstatning

10 14 innhold 23.3 Tidspunktet for erstatningsberegningen Erstatningsformen kapittel 24 tingsskader og annen formuesskade Utgangspunktet Delskader Totalskade Ren formuesskade/tap Betydningen av forsikring på skadelidtes hånd Problemet Skadevolder beskyttes av skadelidtes forsikring Tingsforsikringsselskapets regress kapittel 25 erstatning for skade på person Hjemmel, rettskilder og oversikt Det påførte (lidte) inntektstap Erstatning for tapt inntektsevne (tap i fremtidig erverv) Oversikt Inntekt uten skaden Det årlige bruttotapet Tapsperioden Skadelidtes inntekt med skaden Fradrag for andre ytelser «Skal»-fradrag for trygd og pensjoner «Kan»-fradrag for visse forsikringsytelser mv Regressansvar overfor trygden/pensjonsinnretningen/ arbeidsgiver Beregningstekniske forhold Kapitalisering og diskontering Inflasjon og reallønnsstigning Skattemessige forhold Påførte og fremtidige merutgifter Noen utgangspunkter Hva er en «nødvendig og rimelig» utgift? Problem og oversikt Velferdssystemet som ramme for medisinske behov Utgifter i tillegg til det offentlige tilbudet for sosialmedisinske behov Typer av utgifter til dekning av sosialmedisinske behov Omfanget av dekningen for sosialmedisinske ytelser Forholdet til menerstatningen Skattespørsmål Særlig om barn som skadelidte Standardisert erstatning ved yrkesskade Pårørende og andre nærståendes tap Menerstatning Hjemmel, begrunnelse og oversikt Menerstatningen for yrkesskader etter folketrygdloven Vilkårene for å få menerstatning etter skl

11 innhold Erstatningsutmålingen utgangspunkter Den konkrete erstatningsutmåling Oppreisning Utvikling, hjemmel og begrunnelse Vilkårene for oppreisning Kriteriene for erstatningsutmålingen Oppreisningsnivået kapittel 26 erstatning for tap av forsørger skl Kravets spesielle karakter Hvem har krav på forsørgertapserstatning? Hva er tapt forsørgelse? Hva er betydningen av selvforsørgelse? kapittel 27 betydningen av arbeid i hjemmet Hjemmel og oversikt Skadelidtes tap av evnen til arbeid i hjemmet Tap av evnen til å arbeide hjemme som forsørgertap kapittel 28 lempning av ansvaret Problem, hjemmel og begrunnelse Anvendelsesområdet for skl Lempningskriteriene Forholdet mellom lempningsregelen i skl. 5-2 og lempningsreglene i skl. 2-2 nr. 1 mv kapittel 29 solidaransvar og regress litteratur lovregister domsregister stikkord