Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 30/2013 Godkjenning av protokoll 31/2013 Meldinger 7/2013 Protokoll fra ekstraordinært møte /2013 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 32/ /3 og 68/8, Vestsideveien 90. Fradeling (kårbolig) 33/ /4 og 87/16 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom

3 30/2013 Godkjenning av protokoll 31/2013 Meldinger

4 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 7/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra ekstraordinært møte i fagutvalget

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 8/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte Miljøutvalget Protokoll fra møte i Miljøutvalget

6 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3000 Arkiv: 62/3 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Miljøutvalget /3 og 68/8, Vestsideveien 90. Fradeling (kårbolig) Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlova 1 og 12 avslås søknaden om fradeling av kårbolig med tilhørende tomt på ca. 1,5 dekar fra landbrukseiendommen gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier. Vedtaket begrunnes med at en fradeling av kårboligen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området da kårboligen ligger plassert slik at den har dyrka mark på to sider og en godt trafikkert gårdsvei på den tredje siden. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om fradeling av kårbolig med tomt på ca. 1,5 dekar fra gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier, da det ikke er behov for kårboligen på eiendommen etter at hans mot døde. Landbrukseiendommen gbnr. 62/3 m.fl. er på i alt 208 dekar hvorav 100 dekar fylldyrka jord, 1 dekar beite, 88 dekar produktiv skog, 7 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. All dyrka mark blir i dag leid bort til naboer. Kårboligen ligger tett opptil tunet på gården. Det er dyrka mark på to sider (nord og øst), gårdstunet på en side (i vest) og gårdsvei til Snarum gartneri i sør. Kårboligens beliggenhet gjør at rådmannen ser at omsøkt fradeling vil føre til negative konsekvenser for landbruket i området og vil redusere ressursgrunnlaget for landbrukseiendommen. Kårboligens kan i fremtiden gi gården mulighet for leieinntekter. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås.

7 Vedlegg: Utredning: Bakgrunn Søknad Brev ved søknaden Tunkart med påtegning av ønsket fradelingsareal Oversiktskart Gårdskart Flyfoto av tun Oddbjørn Haugen, med adresse Vestsideveien 90 i Lier, søker om fradeling av kårbolig med tomt på ca. 1,5 dekar fra landbrukseiendommen med gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier, da det ikke er behov for en kårbolig på eiendommen etter at hans mot døde i Landbrukseiendommen gbnr. 62/3 m.fl er på i alt 208 dekar hvorav 100 dekar fylldyrka jord, 1 dekar beite, 88 dekar produktiv skog, 7 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. All dyrka mark blir i dag leid bort til naboer. Eiendommen har en driftsbygning, et redskapsskur, våningshus og kårbolig. Søker forteller at hans mor tidligere har bebodd kårboligen. Hun døde i 2012, og kårforpliktelsen har derfor opphørt. Ettersom det er enkel drift på gården og det ikke er behov for en kårbolig søker Oddbjørn Haugen derfor om fradeling. Kårboligen ligger tett opptil tunet på gården. Det er dyrka mark på to sider, gårdstunet på en side og gårdsvei til Snarum gartneri på en side (Se figur 1). Figur 1. Kårboligen merket med rød linje og er tiltenkt en tomt på ca 1,5 dekar. Den ligger inntil tunet med dyrka mark på to sider og gårdsvei til nabo på en side. Regelverket Jordlova 1. Formål

8 «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. «12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. ( ). Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. ( ) I rundskriv M-1/2013 om Omdisponering og deling står det bla dette om 12.: Tredje ledd annet punktum Tredje ledd annet punktum stiller opp de landbruksmessige hensynene som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. omsynet til vern av arealressursane Formuleringen omsynet til vern av arealressursane gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på små bruk. Små enheter i skogbruket kan øke risikoen for at skogen ikke blir forsvarlig drevet. Ved å vektlegge hensynet til vern av arealressursene, kan slike fradelinger unngås.

9 Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, og er hentet fra jordloven 1. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. ( ) om delinga fører til ei driftsmessig god løysing Det skal legges vekt på om deling fører til en driftsmessig god løsning. Formuleringen driftsmessig god løysing er hentet fra jordloven 1, og omfatter det samme i jordloven 12 tredje ledd annet punktum. Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Det er også en driftsmessig god løsning dersom bygningsmassen og driftsapparatet kan utnyttes på en god måte. Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Et slikt resultat vil være et moment ved avveiningen av om en oppnår en driftsmessig god løsning. ( ) om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området ( ) Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til driftsmessige ulemper dersom en tomt plasseres nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Dette gjelder særlig i områder med husdyrproduksjon. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra store fjøs, beitedyr, helgeog nattarbeid, men også bruk av driftsveier og utmark eller nydyrking av jord. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften ved offentlige påbud, eller fra en som utsettes for ulempen. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av så vel de driftsmessige som de miljømessige ulempene. Bare ulemper som er konkret påregnelige og som har en viss styrke og et visst omfang kan trekkes inn. Ved vurderingen av om ulempene er påregnelige må det blant annet tas hensyn til hvordan tomta ligger i forhold til jordbruksareal, tun også videre. Det må også tas hensyn til hva som er påregnelig driftsform på eiendommen, eventuelt i området. ( ) Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan

10 tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering JORDLOVEN Omsøkt fradelingsareal ligger i et område som er avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven 12, annet ledd krever omdisponering ette 9 om dyrka mark skal tas i bruk til andre formål eller jordbruksproduksjon. I dette tilfellet er det ikke dyrka mark som søkes fradelt, emn en kårbolig. Derfor er det ikke nødvendig med tillatelse etter 9. Fradelingsarealet er klassifisert av Skog og Landskap som jorddekt fastmark. Denne jorda er dyrkbar, men har liten driftsmessigbetydning i landbruksdrifta. Terrenget der kårboligen ligger er flatt.. Landbrukseiendommen har i dag en moderat bygningsmasse og en boenhet mer enn det er behov for med tanke på dagens drift. Dette medfører økte vedlikeholdskostnader. Fradelingen av kårboligen vil redusere vedlikeholdsutgiftene totalt sett på eiendommen og dermed gi en

11 bruksrasjonalisering. På en annen side kan kårboligen gi inntekter i form av utleie som da vil gå tapt ved fradeling. Kårboligen ligger inntil tunet på gården og har en egen innkjøring fra gårdsveien til Snarum Gartneri. Kårboligen ligger 50 meter fra driftsbygningen og våningshuset på gården. Tun er et romslig begrep som ofte blir brukt om driftsbygninger som står så tett at de danner et fellesskap på gården. Rådmannen vurderer at kårboligen i denne saken har en slik plassering at den ikke faller innunder tunbegrepet. Dette taler positivt for søknaden. Arealet som søkes fradelt grenser til dyrka mark i øst og nord. På bakgrunn av Landbruks- og matministerens brev angående praktiseringen av delingsbestemmelsen må det vurderes om fradelingen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. I dette tilfelle kan rådmannen se at fradelingen vil få driftsmessige ulemper da dyrka marka leies ut til en nabogård og jorda er dermed i aktiv drift med bl.a kornproduksjon. I og med at den omsøkte kårboligen allerede eksisterer vil ikke fradelingen av denne boligen medføre økt trafikk til og fra eiendommen. Den omsøkte kårboligen ligger inntil tunet omkranset av dyrka mark og gårdsvei til naboen Snarum Gartneri. Snarum Gartneri driver i stort omfang og har tror trafikk med trailere med transport av varer til og fra gården. Når en delingssøknad vurderes skal man òg vurdere hvorvidt en fradeling vil få negative konsekvenser for landbruksdriften i området. Når det gjelder fradeling av kårboliger sier Landbruks- og matdepartementet i brev til alle kommuner at man normalt ikke bør fradele kårboliger som ligger i tunområdet eller med grenser mot dyrka mark. Dette gjentas i brev fra landbruksministeren som siteres under: «Utgangspunktet er at kårbolig ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om den utvikling som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårbolig grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og disse er av en slik karakter at deling må nektes.» Da eieren av landbrukseiendommen i dag leier ut all dyrka mark til naboer er det ikke produksjon på gården, og det er derfor ikke behov for kårboligen. Skulle eieren eller neste generasjon på et senere tidspunkt ta opp igjen drifta kan en se at det kan være behov for en kårbolig. Det poengteres også at man må være oppmerksom på fremtidige konflikter knyttet til fradeling av slike boenheter, og at potensielle drifts- og miljømessige ulemper for landbruket må vurderes ved behandling av slike søknader. I dette tilfellet vil kårboligen utgjøre en mulig leieinntekt på gården i fremtiden. Da kårboligen ligger inntil dyrka mark vil det kunne utgjøre store ulemper for landbruksdrifta i området.

12 NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkte fradeling medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldsloven. Konklusjon Etter en landbruksfaglig vurdering er det er flere forhold som taler mot å fradele kårboligen som omsøkt. Kårboligens beliggenhet gjør at rådmannen ser at omsøkt fradeling vil føre til negative konsekvenser for landbruket i området og vil redusere ressursgrunnlaget for landbrukseiendommen. Rådmannen anbefaler ikke at søknaden innvilges. Rådmannens vurdering: Forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlova 1 og 12 avslås søknaden om fradeling av kårbolig med tilhørende tomt på ca. 1,5 dekar fra landbrukseiendommen gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier. Vedtaket begrunnes med at en fradeling av kårboligen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området da kårboligen ligger plassert slik at den har dyrka mark på to sider og en godt trafikkert gårdsvei på den tredje siden.

13

14

15

16

17 Odbjørn Haugen Vestsideveien Lier Lier kommune Søknadom fradeling kårboligfra eiendommen gnr 62 bnr 3 og 8 I Lier Jeg søker herved om fradeling av kårbolig med tomt, se vedlagte kartutsnitt. Min landbrukseiendom Landfald gnr 62/3 og 62/8 består av ca 100 daa innmark, 95 daa skog og ca 12 daa annet areal. Bygningsmassen på gården er driftsbygning, redskapsskur, våningshus og kårbolig. Min mor har bebodd våningshuset. Hun døde i 2012 og kårforpliktelsen har derfor opphørt. Innmarka blir pr. dato leid bort til naboer. I og med at kårforpliktelsen har opphørt og det er enkel drift på gården, søker jeg om fradeling av kårboligen. Med hilsen Odbj rn Haugen

18 / 8 / 0 62 / 3 / m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /8 Tilknyttedegrunneiendommer: 62/8-65/10-62/3 skog+ landgkap TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord 99,6 Kartet viser en presentasjon av valgt Overflatedyrka jord 0,0 type gårdskart for valgt eiendom. 111 Innmarksbeite I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Skog av særs høg bonitet 0.0 Skog av høg bonitet 42,2 Arealstatistikken viser arealer i dekar M Skog av middels bonitet 46,1 av de ulike arealklassene for eiendommen. L Skog av lav bonitet 0,0 Det kan forekomme avrundingsforskjeller I Uproduktiv skog 95 i arealtallene. Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark Ajourforingsbehov meldes til kommunen. Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert Markslagsgrenser Sum: Eiendomsgrenser

19 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 62/3-65/10-62/8 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 99,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 1,3 100,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 42,2 M Skog av middels bonitet 46,1 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 6,7 95,0 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark 1,3 10,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert 0,0 1,9 Sum: 208,5 208,5 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

20 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 65/10-62/3-62/8 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 99,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 1,3 100,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 42,2 M Skog av middels bonitet 46,1 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 6,7 95,0 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark 1,3 10,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert 0,0 1,9 Sum: 208,5 208,5 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

21 m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 62/8-65/10-62/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 99,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 1,3 100,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 42,2 M Skog av middels bonitet 46,1 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 6,7 95,0 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark 1,3 10,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert 0,0 1,9 Sum: 208,5 208,5 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

22 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3585 Arkiv: 169/4 og 87/16 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Miljøutvalget /4 og 87/16 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiedom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Erik Lindell og Anne Mette Vinther Lindell på landbrukseiendommen Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune med følgende vilkår: Vilkår: - Eiendommen skal bebos innen ett år og være bebodd i minst 5 år sammenhengende. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Anne Mette Winther Lindell og Erik Lindell søker om konsesjon på landbrukseiendommen Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune. Hjemmelshavere er Lene Solberg og Roger Solberg med hver sin halvpart. Landbrukseiendommen Broengen er på totalt 120 dekar hvor arealet fordeler seg på 40 dekar fulldyrka jord, 72 dekar produktiv skog og 8 dekar annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning, bryggerhus/vedbod, stabbur og utegang/lager. Anne Mette Vinther Lindell er vokst opp i en stor enebolig i Asker hvor de hadde høner og hund. Dette er noe hun ønsker å fortsette med på Broengen. Erik Lindell jobber i dag som tømrer i Totalentreprenøren AS og ser skogen som en unik mulighet til å kunne utnytte denne til eget bruk på gården.

23 Planen for Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune er å fortsette å leie ut jorda til grasproduksjon slik som i dag. I tillegg ønsker de å ha hund og høner, og etter hvert også hest. De ønsker også å drive med frukt og grønnsaker til eget bruk samt å høste ved og trevirke fra skogen. Kjøpesummen er satt til kr Rådmannen er positiv til omsøkt erverv. Vedlegg: Søknad om konsesjon Verdivurdering av landbrukseiendommen med kjøpekontrakt Gårdskart Oversiktskart Utredning: Bakgrunn: Anne Mette Winther Lindell og Erik Lindell søker på landbrukseiendommen Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune. Hjemmelshaver er Lene Solberg. Landbrukseiendommen gbnr. 139/4 og 87/169 er på totalt 120 dekar hvor arealet fordeler seg på 40 dekar fulldyrka jord, 72 dekar produktiv skog og 8 dekar annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning, bryggerhus/vedbod, stabbur og utegang/lager. Jord: Jordveien ligger nært tunet og er fordelt på to teiger med hvert sitt gbnr. På eiendommen dyrkes det i dag gras. 20 av 40 dekar er i dag leid ut for kr 3 500,- pr år. Skog: Skogen ligger omkring dyrka marka og består av to teiger. Det er ikke utarbeidet driftsplan for skogen. Skogen ligger relativt bratt til og er vanskelig å drive med konvensjonelt utstyr. Det er i gårdskart ikke registrert at noe av skogen er dyrkbar. Skogen består for det meste av lauvskog. Bygninger: o Våningshuset er fra 1904 og ombygd i 1965, og oppusset i 2005/2006. Grunnflate på 110 m2. o Bryggerhuset er fra 1934 og har en grunnflate på 55 m2. o o o Driftsbygningen består av låve med fjøs som ble bygd i Fjøset er ombygd til stall og består av 3 hestebokser. Grunnflate 200 m2 Stabbur har ukjent byggeår og er på 30 m2 Utegang/lager er på 60 m2 o Bru over elva, renovert i Erik Lindell jobber i dag som tømrer i Totalentreprenøren AS og ser skogen som en unik mulighet til å kunne utnytte denne til eget bruk på gården. Anne Mette V Lindell er vokst opp i en stor enebolig i Asker hvor de hadde høner og hund. Dette er noe hun ønsker å fortsette med på Broengen. Planen for Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune er å fortsette å leie ut jorda til grasproduksjon slik som i dag. I tillegg ønsker de å ha hund og høner, men etter hvert også

24 hest. De ønsker også å drive med frukt og grønnsaker til eget bruk samt å høste ved og trevirke fra skogen. Erververne ønsker å bygge om låven innvendig slik at deler av besetningen kan stalles opp der. Dyrka mark vil bli lagt om til grasproduksjon, og det vurderes økologisk drift. Regelverk: Konsesjonsloven: I henhold til konsesjonsloven 4 må det søkes konsesjon på bebygd eiendom når eiendommen er over 100 dekar, samt at arealet på fulldyrka og overflatedyrka jord overstiger 25 dekar. Erverv av overnevnte eiendom krever derfor konsesjon. Konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) lyder som følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. I konsesjonsloven 5 står det om boplikt for nær slekt og odelsberettiget: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen et år og selv bebor den i minst 5 år. I rundskriv M-2/2004 står det at boplikten kan anses som oppfylt når en bor på naboeiendommen. «Etter omstendighetene vil boplikten måtte anses oppfylt når erververen bor på naboeiendommen. Det kan for eksempel være tilfellet hvor en ikke er i tvil om at det er hensiktsmessig å drive den aktuelle eiendommen fra naboeiendommen. Forutsetningen er da at eieren bor på naboeiendommen i den perioden bo- og driveplikten varer. Det kan ikke oppstilles noe krav om at eieren av den eiendommen bo- og driveplikten gjelder for også er eier av naboeiendommen.» I 9, som omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 11, om vilkår for konsesjon; Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn

25 som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldsloven bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: KONSESJONSLOVEN: Konsesjonssøknaden vurderes etter konsesjonslovens formålsparagraf og avgjøres etter forholdene som gjelder spesielt for landbrukseiendommer ( 9). 1. Pris En kort oppsummering av verditaksten fortatt av takstmann Knut-Erik Haugan 16. mars 2013 sees i tabellen under. Areal Total verdi Verdi/dekar Jordbruksareal 40 kr kr Skogbruksareal 72 kr kr Våningshus inkl tillegg for boverdi kr Driftsbygning kr Bryggerhus/vedbod kr Stabbur kr Utegang kr

26 Bro over Lierelva kr SUM kr Takstmannen har kommet frem til en verdi på kr for landbrukseiendommen. Den avtalte kjøpesummen er på kr Rådmannen har vurdert landbrukseiendommens enkelt komponenter opp i mot verditaksten som foreligger. Jordbruksarealet ligger i et godt jordbruksområde med god arrondering og av god kvalitet. Jorda er flat og er derfor egnet for maskinell drift. Rådmannen anser at kr per dekar fulldyrka jord som rimelig ut i fra jordas avkastning. Verdien på skogen er verdsatt til kr , og fordelt på antall dekar produktiv skog kommer verdien på kr pr. dekar. Samlet sett er verdien som er satt på jord- og skogsarealer i tråd med hva tilsvarende arealer i kommunen og nabokommuner har blitt verdivurdert til. Våningshuset har blitt verdivurdert til kr inkludert tillegg for boverdi. Per dags dato er den øvre rammen på boverdi satt til kr Å legge til en boverdi til landbrukseiendommen kan diskuteres. I følge rundskriv M- 3/2002 fra Landbruksdepartementet om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, brukes boverdi som et tillegg for å harmonisere verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer med det alminnelige prisnivået på boliger på tomteeiendommer i det området eiendommen ligger. For omsøkt landbrukseiendom ser rådmannen den nære beliggenheten til Lier, Drammen og Asker, Bærum og Oslo, og mener at boverdien som er tillagt eiendommen kan aksepteres. Rådmannen mener at verdien som er satt på våningshuset er akseptabel etter bygningens alder, størrelse og standard. Rådmannen har ingen bemerkninger til verdien som er satt på driftsbygningen, sidebygning/vognskjul og smie. Kjøpesummen på kr er innenfor den akseptable prisrammen i forhold til konsesjonslovens bestemmelser. 2. Hensyn til bosetting Når det gjelder boplikt på landbrukseiendommer inntrer dette for nære slektninger når det er minst 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog (jf. 5). De forplikter seg til å tilflytte eiendommen innen et år og bosette seg der i minst 5 år. 3. Driftsmessig god løsning Erververe ønsker å fortsette å leie ut jorda som i dag. Det vil si at de skal leie ut 20 av 40 dekar til grasproduksjon. Vi dere ønsker de å drive med hest. Dette vil ivareta driveplikten på de resterende 20 dekar. Erververes planer er i tråd med LNF-formålet på landbrukseiendommen. Jordloven krever leiekontrakt på minst 10 år om gangen, dersom eier ikke skal drive arealet selv. I denne konsesjonssøknaden har søker ønske om å videreføre eksisterende leieavtale. Rådmannen mener omsøkt erverv gir en driftsmessig god løsning. 4. Skikket til å drive eiendommen

27 Erververe er ikke fra gård selv eller har agronomisk bakgrunn. Derimot har de erfaring med hobbydyrehold og produksjon av frukt og grønnsaker til eget bruk. Erik Lindell er tømrer. Han har også planer om å oppruste gården og ta ut av egen skog til dette. På bakgrunn av opplysningene som er oppgitt i søknaden anser rådmannen at erververne er skikket til å drive eiendommen. 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Erververe ønsker å drive halvparten av jorda selv til hestehold og matauk og leie ut resterende 20 dekar. Videre ønsker de å ta ut av skogen til eget bruk. Dette gir en helhetlig god ressursforvaltning. Omsøkt erverv ser ikke ut til å ha noen negative konsekvenser for kulturlandskapet. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon: Etter en total vurdering av søknaden mener rådmannen at konsesjon bør innvilges på de vilkår som er satt.

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /16 Tilknyttede grunneiendommer: 87/16-169/4 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 40,1 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 40,1 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 71,6 M Skog av middels bonitet 0,0 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 0,0 71,6 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 7,3 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 7,3 Bebygd, samf, vann, bre 0,7 Ikke klassifisert 0,0 0,7 Sum: 119,7 119,7 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

54 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /16 Tilknyttede grunneiendommer: 169/4-87/16 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 40,1 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 40,1 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 71,6 M Skog av middels bonitet 0,0 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 0,0 71,6 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 7,3 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 7,3 Bebygd, samf, vann, bre 0,7 Ikke klassifisert 0,0 0,7 Sum: 119,7 119,7 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser