INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 30/2013 Godkjenning av protokoll 31/2013 Meldinger 7/2013 Protokoll fra ekstraordinært møte /2013 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 32/ /3 og 68/8, Vestsideveien 90. Fradeling (kårbolig) 33/ /4 og 87/16 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom

3 30/2013Godkjenningavprotokoll

4 31/2013Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 7/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra ekstraordinært møte i fagutvalget

6 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 8/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte Miljøutvalget Protokoll fra møte i Miljøutvalget

7 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3000 Arkiv: 62/3 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Miljøutvalget /3 og 68/8, Vestsideveien 90. Fradeling (kårbolig) Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlova 1 og 12 avslås søknaden om fradeling av kårbolig med tilhørende tomt på ca. 1,5 dekar fra landbrukseiendommen gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier. Vedtaket begrunnes med at en fradeling av kårboligen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området da kårboligen ligger plassert slik at den har dyrka mark på to sider og en godt trafikkert gårdsvei på den tredje siden. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om fradeling av kårbolig med tomt på ca. 1,5 dekar fra gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier, da det ikke er behov for kårboligen på eiendommen etter at hans mot døde. Landbrukseiendommen gbnr. 62/3 m.fl. er på i alt 208 dekar hvorav 100 dekar fylldyrka jord, 1 dekar beite, 88 dekar produktiv skog, 7 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. All dyrka mark blir i dag leid bort til naboer. Kårboligen ligger tett opptil tunet på gården. Det er dyrka mark på to sider (nord og øst), gårdstunet på en side (i vest) og gårdsvei til Snarum gartneri i sør. Kårboligens beliggenhet gjør at rådmannen ser at omsøkt fradeling vil føre til negative konsekvenser for landbruket i området og vil redusere ressursgrunnlaget for landbrukseiendommen. Kårboligens kan i fremtiden gi gården mulighet for leieinntekter. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås.

8 Vedlegg: Utredning: Bakgrunn Søknad Brev ved søknaden Tunkart med påtegning av ønsket fradelingsareal Oversiktskart Gårdskart Flyfoto av tun Oddbjørn Haugen, med adresse Vestsideveien 90 i Lier, søker om fradeling av kårbolig med tomt på ca. 1,5 dekar fra landbrukseiendommen med gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier, da det ikke er behov for en kårbolig på eiendommen etter at hans mot døde i Landbrukseiendommen gbnr. 62/3 m.fl er på i alt 208 dekar hvorav 100 dekar fylldyrka jord, 1 dekar beite, 88 dekar produktiv skog, 7 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. All dyrka mark blir i dag leid bort til naboer. Eiendommen har en driftsbygning, et redskapsskur, våningshus og kårbolig. Søker forteller at hans mor tidligere har bebodd kårboligen. Hun døde i 2012, og kårforpliktelsen har derfor opphørt. Ettersom det er enkel drift på gården og det ikke er behov for en kårbolig søker Oddbjørn Haugen derfor om fradeling. Kårboligen ligger tett opptil tunet på gården. Det er dyrka mark på to sider, gårdstunet på en side og gårdsvei til Snarum gartneri på en side (Se figur 1). Figur 1. Kårboligen merket med rød linje og er tiltenkt en tomt på ca 1,5 dekar. Den ligger inntil tunet med dyrka mark på to sider og gårdsvei til nabo på en side. Regelverket Jordlova 1. Formål

9 «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. «12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. ( ). Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. ( ) I rundskriv M-1/2013 om Omdisponering og deling står det bla dette om 12.: Tredje ledd annet punktum Tredje ledd annet punktum stiller opp de landbruksmessige hensynene som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. omsynet til vern av arealressursane Formuleringen omsynet til vern av arealressursane gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på små bruk. Små enheter i skogbruket kan øke risikoen for at skogen ikke blir forsvarlig drevet. Ved å vektlegge hensynet til vern av arealressursene, kan slike fradelinger unngås.

10 Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, og er hentet fra jordloven 1. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. ( ) om delinga fører til ei driftsmessig god løysing Det skal legges vekt på om deling fører til en driftsmessig god løsning. Formuleringen driftsmessig god løysing er hentet fra jordloven 1, og omfatter det samme i jordloven 12 tredje ledd annet punktum. Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Det er også en driftsmessig god løsning dersom bygningsmassen og driftsapparatet kan utnyttes på en god måte. Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Et slikt resultat vil være et moment ved avveiningen av om en oppnår en driftsmessig god løsning. ( ) om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området ( ) Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til driftsmessige ulemper dersom en tomt plasseres nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Dette gjelder særlig i områder med husdyrproduksjon. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra store fjøs, beitedyr, helgeog nattarbeid, men også bruk av driftsveier og utmark eller nydyrking av jord. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften ved offentlige påbud, eller fra en som utsettes for ulempen. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av så vel de driftsmessige som de miljømessige ulempene. Bare ulemper som er konkret påregnelige og som har en viss styrke og et visst omfang kan trekkes inn. Ved vurderingen av om ulempene er påregnelige må det blant annet tas hensyn til hvordan tomta ligger i forhold til jordbruksareal, tun også videre. Det må også tas hensyn til hva som er påregnelig driftsform på eiendommen, eventuelt i området. ( ) Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan

11 tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering JORDLOVEN Omsøkt fradelingsareal ligger i et område som er avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven 12, annet ledd krever omdisponering ette 9 om dyrka mark skal tas i bruk til andre formål eller jordbruksproduksjon. I dette tilfellet er det ikke dyrka mark som søkes fradelt, emn en kårbolig. Derfor er det ikke nødvendig med tillatelse etter 9. Fradelingsarealet er klassifisert av Skog og Landskap som jorddekt fastmark. Denne jorda er dyrkbar, men har liten driftsmessigbetydning i landbruksdrifta. Terrenget der kårboligen ligger er flatt.. Landbrukseiendommen har i dag en moderat bygningsmasse og en boenhet mer enn det er behov for med tanke på dagens drift. Dette medfører økte vedlikeholdskostnader. Fradelingen av kårboligen vil redusere vedlikeholdsutgiftene totalt sett på eiendommen og dermed gi en

12 bruksrasjonalisering. På en annen side kan kårboligen gi inntekter i form av utleie som da vil gå tapt ved fradeling. Kårboligen ligger inntil tunet på gården og har en egen innkjøring fra gårdsveien til Snarum Gartneri. Kårboligen ligger 50 meter fra driftsbygningen og våningshuset på gården. Tun er et romslig begrep som ofte blir brukt om driftsbygninger som står så tett at de danner et fellesskap på gården. Rådmannen vurderer at kårboligen i denne saken har en slik plassering at den ikke faller innunder tunbegrepet. Dette taler positivt for søknaden. Arealet som søkes fradelt grenser til dyrka mark i øst og nord. På bakgrunn av Landbruks- og matministerens brev angående praktiseringen av delingsbestemmelsen må det vurderes om fradelingen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. I dette tilfelle kan rådmannen se at fradelingen vil få driftsmessige ulemper da dyrka marka leies ut til en nabogård og jorda er dermed i aktiv drift med bl.a kornproduksjon. I og med at den omsøkte kårboligen allerede eksisterer vil ikke fradelingen av denne boligen medføre økt trafikk til og fra eiendommen. Den omsøkte kårboligen ligger inntil tunet omkranset av dyrka mark og gårdsvei til naboen Snarum Gartneri. Snarum Gartneri driver i stort omfang og har tror trafikk med trailere med transport av varer til og fra gården. Når en delingssøknad vurderes skal man òg vurdere hvorvidt en fradeling vil få negative konsekvenser for landbruksdriften i området. Når det gjelder fradeling av kårboliger sier Landbruks- og matdepartementet i brev til alle kommuner at man normalt ikke bør fradele kårboliger som ligger i tunområdet eller med grenser mot dyrka mark. Dette gjentas i brev fra landbruksministeren som siteres under: «Utgangspunktet er at kårbolig ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om den utvikling som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårbolig grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og disse er av en slik karakter at deling må nektes.» Da eieren av landbrukseiendommen i dag leier ut all dyrka mark til naboer er det ikke produksjon på gården, og det er derfor ikke behov for kårboligen. Skulle eieren eller neste generasjon på et senere tidspunkt ta opp igjen drifta kan en se at det kan være behov for en kårbolig. Det poengteres også at man må være oppmerksom på fremtidige konflikter knyttet til fradeling av slike boenheter, og at potensielle drifts- og miljømessige ulemper for landbruket må vurderes ved behandling av slike søknader. I dette tilfellet vil kårboligen utgjøre en mulig leieinntekt på gården i fremtiden. Da kårboligen ligger inntil dyrka mark vil det kunne utgjøre store ulemper for landbruksdrifta i området.

13 NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkte fradeling medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldsloven. Konklusjon Etter en landbruksfaglig vurdering er det er flere forhold som taler mot å fradele kårboligen som omsøkt. Kårboligens beliggenhet gjør at rådmannen ser at omsøkt fradeling vil føre til negative konsekvenser for landbruket i området og vil redusere ressursgrunnlaget for landbrukseiendommen. Rådmannen anbefaler ikke at søknaden innvilges. Rådmannens vurdering: Forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlova 1 og 12 avslås søknaden om fradeling av kårbolig med tilhørende tomt på ca. 1,5 dekar fra landbrukseiendommen gbnr. 62/3 og 62/8 i Lier. Vedtaket begrunnes med at en fradeling av kårboligen vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området da kårboligen ligger plassert slik at den har dyrka mark på to sider og en godt trafikkert gårdsvei på den tredje siden.

14

15

16

17

18 Odbjørn Haugen Vestsideveien Lier Lier kommune Søknadom fradeling kårboligfra eiendommen gnr 62 bnr 3 og 8 I Lier Jeg søker herved om fradeling av kårbolig med tomt, se vedlagte kartutsnitt. Min landbrukseiendom Landfald gnr 62/3 og 62/8 består av ca 100 daa innmark, 95 daa skog og ca 12 daa annet areal. Bygningsmassen på gården er driftsbygning, redskapsskur, våningshus og kårbolig. Min mor har bebodd våningshuset. Hun døde i 2012 og kårforpliktelsen har derfor opphørt. Innmarka blir pr. dato leid bort til naboer. I og med at kårforpliktelsen har opphørt og det er enkel drift på gården, søker jeg om fradeling av kårboligen. Med hilsen Odbj rn Haugen

19 / 8 / 0 62 / 3 / m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /8 Tilknyttedegrunneiendommer: 62/8-65/10-62/3 skog+ landgkap TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord 99,6 Kartet viser en presentasjon av valgt Overflatedyrka jord 0,0 type gårdskart for valgt eiendom. 111 Innmarksbeite I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Skog av særs høg bonitet 0.0 Skog av høg bonitet 42,2 Arealstatistikken viser arealer i dekar M Skog av middels bonitet 46,1 av de ulike arealklassene for eiendommen. L Skog av lav bonitet 0,0 Det kan forekomme avrundingsforskjeller I Uproduktiv skog 95 i arealtallene. Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark Ajourforingsbehov meldes til kommunen. Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert Markslagsgrenser Sum: Eiendomsgrenser

20 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 62/3-65/10-62/8 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 99,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 1,3 100,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 42,2 M Skog av middels bonitet 46,1 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 6,7 95,0 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark 1,3 10,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert 0,0 1,9 Sum: 208,5 208,5 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

21 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 65/10-62/3-62/8 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 99,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 1,3 100,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 42,2 M Skog av middels bonitet 46,1 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 6,7 95,0 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark 1,3 10,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert 0,0 1,9 Sum: 208,5 208,5 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

22 m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 62/8-65/10-62/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 99,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 1,3 100,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 42,2 M Skog av middels bonitet 46,1 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 6,7 95,0 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 9,4 Åpen grunnlendt fastmark 1,3 10,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,9 Ikke klassifisert 0,0 1,9 Sum: 208,5 208,5 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

23 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3585 Arkiv: 169/4 og 87/16 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2013 Miljøutvalget /4 og 87/16 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiedom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Erik Lindell og Anne Mette Vinther Lindell på landbrukseiendommen Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune med følgende vilkår: Vilkår: - Eiendommen skal bebos innen ett år og være bebodd i minst 5 år sammenhengende. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Anne Mette Winther Lindell og Erik Lindell søker om konsesjon på landbrukseiendommen Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune. Hjemmelshavere er Lene Solberg og Roger Solberg med hver sin halvpart. Landbrukseiendommen Broengen er på totalt 120 dekar hvor arealet fordeler seg på 40 dekar fulldyrka jord, 72 dekar produktiv skog og 8 dekar annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning, bryggerhus/vedbod, stabbur og utegang/lager. Anne Mette Vinther Lindell er vokst opp i en stor enebolig i Asker hvor de hadde høner og hund. Dette er noe hun ønsker å fortsette med på Broengen. Erik Lindell jobber i dag som tømrer i Totalentreprenøren AS og ser skogen som en unik mulighet til å kunne utnytte denne til eget bruk på gården.

24 Planen for Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune er å fortsette å leie ut jorda til grasproduksjon slik som i dag. I tillegg ønsker de å ha hund og høner, og etter hvert også hest. De ønsker også å drive med frukt og grønnsaker til eget bruk samt å høste ved og trevirke fra skogen. Kjøpesummen er satt til kr Rådmannen er positiv til omsøkt erverv. Vedlegg: Søknad om konsesjon Verdivurdering av landbrukseiendommen med kjøpekontrakt Gårdskart Oversiktskart Utredning: Bakgrunn: Anne Mette Winther Lindell og Erik Lindell søker på landbrukseiendommen Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune. Hjemmelshaver er Lene Solberg. Landbrukseiendommen gbnr. 139/4 og 87/169 er på totalt 120 dekar hvor arealet fordeler seg på 40 dekar fulldyrka jord, 72 dekar produktiv skog og 8 dekar annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning, bryggerhus/vedbod, stabbur og utegang/lager. Jord: Jordveien ligger nært tunet og er fordelt på to teiger med hvert sitt gbnr. På eiendommen dyrkes det i dag gras. 20 av 40 dekar er i dag leid ut for kr 3 500,- pr år. Skog: Skogen ligger omkring dyrka marka og består av to teiger. Det er ikke utarbeidet driftsplan for skogen. Skogen ligger relativt bratt til og er vanskelig å drive med konvensjonelt utstyr. Det er i gårdskart ikke registrert at noe av skogen er dyrkbar. Skogen består for det meste av lauvskog. Bygninger: o Våningshuset er fra 1904 og ombygd i 1965, og oppusset i 2005/2006. Grunnflate på 110 m2. o Bryggerhuset er fra 1934 og har en grunnflate på 55 m2. o Driftsbygningen består av låve med fjøs som ble bygd i Fjøset er ombygd til stall og består av 3 hestebokser. Grunnflate 200 m2 o Stabbur har ukjent byggeår og er på 30 m2 o Utegang/lager er på 60 m2 o Bru over elva, renovert i Erik Lindell jobber i dag som tømrer i Totalentreprenøren AS og ser skogen som en unik mulighet til å kunne utnytte denne til eget bruk på gården. Anne Mette V Lindell er vokst opp i en stor enebolig i Asker hvor de hadde høner og hund. Dette er noe hun ønsker å fortsette med på Broengen. Planen for Broengen gbnr. 169/4 og 87/16 i Lier kommune er å fortsette å leie ut jorda til grasproduksjon slik som i dag. I tillegg ønsker de å ha hund og høner, men etter hvert også

25 hest. De ønsker også å drive med frukt og grønnsaker til eget bruk samt å høste ved og trevirke fra skogen. Erververne ønsker å bygge om låven innvendig slik at deler av besetningen kan stalles opp der. Dyrka mark vil bli lagt om til grasproduksjon, og det vurderes økologisk drift. Regelverk: Konsesjonsloven: I henhold til konsesjonsloven 4 må det søkes konsesjon på bebygd eiendom når eiendommen er over 100 dekar, samt at arealet på fulldyrka og overflatedyrka jord overstiger 25 dekar. Erverv av overnevnte eiendom krever derfor konsesjon. Konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) lyder som følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. I konsesjonsloven 5 står det om boplikt for nær slekt og odelsberettiget: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen et år og selv bebor den i minst 5 år. I rundskriv M-2/2004 står det at boplikten kan anses som oppfylt når en bor på naboeiendommen. «Etter omstendighetene vil boplikten måtte anses oppfylt når erververen bor på naboeiendommen. Det kan for eksempel være tilfellet hvor en ikke er i tvil om at det er hensiktsmessig å drive den aktuelle eiendommen fra naboeiendommen. Forutsetningen er da at eieren bor på naboeiendommen i den perioden bo- og driveplikten varer. Det kan ikke oppstilles noe krav om at eieren av den eiendommen bo- og driveplikten gjelder for også er eier av naboeiendommen.» I 9, som omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 11, om vilkår for konsesjon; Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn

26 som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldsloven bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: KONSESJONSLOVEN: Konsesjonssøknaden vurderes etter konsesjonslovens formålsparagraf og avgjøres etter forholdene som gjelder spesielt for landbrukseiendommer ( 9). 1. Pris En kort oppsummering av verditaksten fortatt av takstmann Knut-Erik Haugan 16. mars 2013 sees i tabellen under. Areal Total verdi Verdi/dekar Jordbruksareal 40 kr kr Skogbruksareal 72 kr kr Våningshus inkl tillegg for boverdi kr Driftsbygning kr Bryggerhus/vedbod kr Stabbur kr Utegang kr

27 Bro over Lierelva kr SUM kr Takstmannen har kommet frem til en verdi på kr for landbrukseiendommen. Den avtalte kjøpesummen er på kr Rådmannen har vurdert landbrukseiendommens enkelt komponenter opp i mot verditaksten som foreligger. Jordbruksarealet ligger i et godt jordbruksområde med god arrondering og av god kvalitet. Jorda er flat og er derfor egnet for maskinell drift. Rådmannen anser at kr per dekar fulldyrka jord som rimelig ut i fra jordas avkastning. Verdien på skogen er verdsatt til kr , og fordelt på antall dekar produktiv skog kommer verdien på kr pr. dekar. Samlet sett er verdien som er satt på jord- og skogsarealer i tråd med hva tilsvarende arealer i kommunen og nabokommuner har blitt verdivurdert til. Våningshuset har blitt verdivurdert til kr inkludert tillegg for boverdi. Per dags dato er den øvre rammen på boverdi satt til kr Å legge til en boverdi til landbrukseiendommen kan diskuteres. I følge rundskriv M- 3/2002 fra Landbruksdepartementet om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, brukes boverdi som et tillegg for å harmonisere verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer med det alminnelige prisnivået på boliger på tomteeiendommer i det området eiendommen ligger. For omsøkt landbrukseiendom ser rådmannen den nære beliggenheten til Lier, Drammen og Asker, Bærum og Oslo, og mener at boverdien som er tillagt eiendommen kan aksepteres. Rådmannen mener at verdien som er satt på våningshuset er akseptabel etter bygningens alder, størrelse og standard. Rådmannen har ingen bemerkninger til verdien som er satt på driftsbygningen, sidebygning/vognskjul og smie. Kjøpesummen på kr er innenfor den akseptable prisrammen i forhold til konsesjonslovens bestemmelser. 2. Hensyn til bosetting Når det gjelder boplikt på landbrukseiendommer inntrer dette for nære slektninger når det er minst 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog (jf. 5). De forplikter seg til å tilflytte eiendommen innen et år og bosette seg der i minst 5 år. 3. Driftsmessig god løsning Erververe ønsker å fortsette å leie ut jorda som i dag. Det vil si at de skal leie ut 20 av 40 dekar til grasproduksjon. Vi dere ønsker de å drive med hest. Dette vil ivareta driveplikten på de resterende 20 dekar. Erververes planer er i tråd med LNF-formålet på landbrukseiendommen. Jordloven krever leiekontrakt på minst 10 år om gangen, dersom eier ikke skal drive arealet selv. I denne konsesjonssøknaden har søker ønske om å videreføre eksisterende leieavtale. Rådmannen mener omsøkt erverv gir en driftsmessig god løsning. 4. Skikket til å drive eiendommen

28 Erververe er ikke fra gård selv eller har agronomisk bakgrunn. Derimot har de erfaring med hobbydyrehold og produksjon av frukt og grønnsaker til eget bruk. Erik Lindell er tømrer. Han har også planer om å oppruste gården og ta ut av egen skog til dette. På bakgrunn av opplysningene som er oppgitt i søknaden anser rådmannen at erververne er skikket til å drive eiendommen. 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Erververe ønsker å drive halvparten av jorda selv til hestehold og matauk og leie ut resterende 20 dekar. Videre ønsker de å ta ut av skogen til eget bruk. Dette gir en helhetlig god ressursforvaltning. Omsøkt erverv ser ikke ut til å ha noen negative konsekvenser for kulturlandskapet. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon: Etter en total vurdering av søknaden mener rådmannen at konsesjon bør innvilges på de vilkår som er satt.

29 Vedlegg til konsesjonssøknadfor Broengen gård, Gnr 169 bnr 4 gnr 87 bnr 16 i Lier kommune Erik Lindell født: Anne Mette Vinther Lindell født: Pkt 13 Bolig gnr 83 bnr 76 i Lier Pkt 14 Nei Pkt 16 og 18 Vi er et ektepar med 3 barn som i lengre tid har vært på jakt etter et småbruk i Lier, og da vi kom til Broengen gård skjønte vi med en gang at her skulle vi bo, dette var den rette plassen for oss alle fem. Her kunne vi dyrke våres interesser som er diverse frukt, hunder og hest og alt som har med det landlige å gjøre. Erik Lindell jobber som tømrer i Totalentreprenøren AS. Erik liker å holde på med ved og ser derfor nå en gyllen mulighet til å drive med hogst og holde skogen ved like og ikke minst resten av gården. Anne Mette V Lindell er vokst opp litt uten for Asker i en stor enebolig hvor de både hadde høner og hund noe hun ønsker å fortsette med på Broengen gård. Dersom vi skulle være så heldige å få lov å overta Broengen gård ønsker vi å beholde gårdens identitet og sjarm intakt. Vi ønsker å videreutvikle bygningsmassen og sette vårt eget preg på gården, men samtidig bevare det uttrykket gården har i dag. Dette er som sagt et sted vi har vært på jakt etter lenge og her ønsker vi å bo i mange år fremover! Dyrket mark skal fortsatt forpaktes bort, med samme avtale som eier har i dag. Skogen skal fortsatt brukes til hugging av ved og materiale til eget bruk. Vi ønsker hovedsakelig å drive med dyrking av frukt og grønnsaker på hobbynivå. Har også et ønske om å drive med hest etter hvert. Håper på et raskt og positivt svar Med vennlig Anne Mette hilsen V og Erik Lindell

30 VERDITAKST AV EIENDOMMEN BROENGEN I LIER KOMMUNE, BUSKERUD FYLKE Gnr 169 bnr 4 og gnr 87 bnr 16 Drammen, 16. mars Takstmann / Bygningsingeniør Knut-Erik Haugan KII1FNDOM OG INVEST Kontor. Varveien 22, 3024 Di.animen "Ilf Mail: knut-erik.drammentaksk hotmail.no 01:glnlva kontonr, 30S ,176

31 SAMMENDRAGAV VER1MTAKST Side 3 1. Eiendommen. Side Arealer. Side Jord. Side Skog. Side Bygninger Side Våningshusinkl,tilleggfor boverdi. 5, Bryggerhus/vedbod Driftsbygning Stabbur Utegang BrooverLierelva Forsikringer. Side Oppsummering. Side Verditakst. Side Foto. Side 9,10. KE EIENDOMOG INVESTAS. Kontor. Vårveien 22, 3024Drammen Tlf Mail: knot-erik.drammentakst«41otmaii.no Org/mva kontonr

32 SAMMENDRAG AV VERDITAKST: Eiendommen Broengen gnr 169 bnr 4 og gnr 87 bnr 16 i Lier kommune. Dette er en kort innføring av påfølgende verditakst. Hensikten med sammendraget er å gi brukerne en kort innføring. Det presiseres at sammendraget er en del av verdivurderingen og at den ikke kan benyttes alene. Med dagens lovverk er denne eiendommen konsesjonspliktig og det hviler boplikt på eiendommen. Eiendommene ligger i Lier kommune i Buskerud fylke, i et typisk jordbruksområde. Eiendommen har en pen beliggenhet i rolige og landlige omgivelser ved Lierelva. Det er totalt ca. 120 daa, herav dekar 40 daa fulldyrka jord og 80 daa skog/annet ifølge Skog og landskap. Jordveien er beliggende i to parseller, rundt gårdstunet. Jordtypen er sand/ leirmold, og er stort sett flat. Grøftetilstanden er av ukjent kvalitet. Det er i dag ikke husdyrdrift på eiendommen. Hovedbygning i 1 1/2-etasje med gr. fl. på ca.110 m2. av normal standard, sett i relasjon til alder. Det er ingen off. påbud på eiendommen. Privet felles gårdsvei på 1 km, sammen med ca. 10 andre oppsittere. Det påligger derfor noe vedlikehold og snøbrøyting. Eiendommen har grei beliggenhet, med 4 km avstand til ulike servicetilbud, idrettsanlegg, offentlig kommunikasjon, barnehage, skoler etc. i Sylling. Eiendommen representerer en liten landbrukseiendom og muligheten for intensiv utnyttelse til landbruksformål er begrenset. Eiendommen vil være attraktiv for mange som vil ønske en landlig boplass. Det er omsatt lite tilsvarende eiendommer i området etter innhentede opplysninger. 1 EIENDOM Kommune / Fylke Gårdsnavn Adresse Høyde over havet Hjemmel Rekvirent Befaring Tilstede Formål Vann/kloakk Kommuneplan Vernestatus Off. påbud. Heftelser / Rettigheter Broengen gnr 169 bnr 4 og gnr 87 bnr 16 i Lier kommune. Lier kommune i Buskerud fylke. Broengen. Baneveien 296, 3410 Sylling. Tun ca. kote moh. Lene og Roger Solberg med en 1/2-delhver. Roger Solberg 16. mars Roger Solberg og takstmann Knut-Erik Haugan. Taksering av landbrukseiendom. Vannforsyning fra privat brønn m/trykkforsterker/tank. Kloakk til septiktank rn/tørnming. Landbruk, natur og frilufts formål. LNF-område. Det er ikke registrert vernestatus på byinger i SEFRAK-liste. To piper må utbedres. Grunnboka er ikke sjekket. Pengeheftelser generelt omtales ikke i denne teksten. Servitutter er ikke sjekket. En eventuell kjøper / låne giver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i servitutter og gå gjennom manuell grunnbok. Dokumenter : Følgende dokumenter er innhentet: Eiendomskart Data fra skog og landskap KE EIENDOM OG INVEST AS. Kontor. Varveien 22, 3024 Drammen Tlf Mail: knut-erik.drammentakswhotmail.no Org/mva kontonr

33 Prinsipper Oppdraget defineres til fastsettelse av verdivurdering. Ved eventuelt salg vil denne eiendom være konsesjonspliktig. Taksten må derfor beregnes etter de bestemmelser som gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom. Det er da naturlig å ta utgangspunkt i konsesjonslovens l(formålsparagrafen) som lyder: "Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av,fast eiendom Iår å oppnå et effektivi vern 01'11landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig,for samfinnet, bl.a. for å tllgodese" Framtidige generasjoners behov. Landbruksnæringen. Behovet for utbyggingsgrunn. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Hensynet til bosettingen. Formålsparagrafen i konsesjonsloven gir retningslinjene for den utnyttelse og bruk av eiendommen verdsettelsen ved konsesjon skal bygge på. Landbruksdepartementet gir i rundskrivene veiledende retningslinjer for verdsetting av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Verdivurderingen gir en samlet vurdering, en beskrivelse og verdsetting av landbrukseiendom (markedsverdi). Markedsverdi er i detme sammenheng den verdi som eiendommen skjønnes å ha ved fritt salg, etter vanlige priser i området, under hensyn til de gjeldende bestemmelser i konsesjonsloven jfr. 9 og rundskriv fra Landbruksdepartementet og da spesielt M-3/2002, M-7/2002, M-4/2004, M-2/2009, M-3/2009 og M-1/2010. Taksten omfatter kun fast eiendom med naturlig tilhørende driftstilbehør (naglefast). Odel / Eiendommen er underlagt Odels- og Konsesjonslovens bestemmelser og vil konsesjon være pålagt bo og driveplikt. Eiendommen er konsesjonspliktig ved salg til ikke odelsberettigede. Eiendommen oppfyller arealkrav til odelseiendom. Eiendommen er ikke odelspliktig. Beliggenhet : Eiendommen ligger i Lier kommune og bar en god beliggenhet i ei.jord skogbruks onarade, i landlige omgivelser. Avstander fra eiendommen til: Drammen ca. 22 km. Lierbyen ca. 15 lem. Osto ca. 50 km. Sylling ca. 4 km. AREALER Arealene er hentet fra gårdskart skoa oa landskap, totalt ca. 120 dekar, herav 40 daa fulldyrka jord og 72 daa og 8 daa skog/annet, ifølge Skog og landskap. Kart over eiendommen følger som vedlegg. EIENDOM OG INVEST AS, Kontor. Varveien 22, 3024 Drammen Tlf Mail: knut-erik,drammentiaksiffillotmail.no Om/mva kontonr

34 2.1 Jord Det er totalt 40 daa fulldyrket jord. Jordveien er beliggende nær tunet i tre parseller. Jordtype er sand/ leirmold. Marken er flat og godt egnet til maskinbearbeiding. Grøftetilstand er av ukjent kvalitet. Eiendommen er i bruk til produksjon av gras. Det er ikke vanningsanlegg på eiendommen. 20 daa av dyrket mark er pt. utleiet for kr ,- år. Det er naturlig å legge til grunn grasproduksjon for verdiberegningene. Verdien av jord skal ifølge Rundskriv - 4/2004, kapitaliseres med kapitaliseringsrentefot på 4 %. 2.2Skog Skogen ligger som en naturlig fortsettelse av jordveien og består av to teiger, en på hver side av Nordelva. Det er ifølge opplysninger fra kart skog og landskap 72 daa produktiv skog og 8 daa annet. Det er ikke utarbeidet driftsplan for skogen. Det er relativt bratt i skogen og driftsforholdene må betegnes som noe vanskelig med konvensjonelt maskinelt utstyr. Det er tilgang til skogen fra utkantene. Markslagsfordeling på eiendommen er 72 daa med høy bonitet. Skogen består stort sett av lauskog. Skogen er å betrakte som en liten gårdsskog for hugging av ved og materialer til eget bruk. Det er ifølge eier hugget en del senere år. Det er ikke sjekket saldo på skogbrukskonto. Takstmannen har ikke gjennomført egne registreringer eller befart skogen. Verdien av skogen er basert på generell kunnskap til skog i området. 3 Bygninger : Det presiseres at denne verdivurderingen kun er en beskrivelse og det må rekvireres "tilstandsrapport", om man ønsker en beskrivelse av bygningstekniske forhold av bygningene. Våningshus og bryggerhus er bygninger med krypkjeller og må påregnes vedlikehold. Det er ikke kontrollert tillatelser etc. i kommunens bygningsarkiv. 3.1 Våningshus på eiendommen er fra 1904, ombygget 1965 og oppusset i Våningshus 2005/2006, da nåværende eier overtok. Huset er i 1 1/2-etasje og ca.110 m2 krypkjeller, med lav takhøyde under kjøkken og tilbygg. For øvrig BTA. krypkjeller uten tilgang. Overbygget inngangsparti. Grunnmuren er av gråsteinsmur/tegl på leire. Ny del med grunnmur av betong, isolert innvendig med siporex. Konstruksjon av lafteplank og isolert bindingsverk, med utvendig kledning. Bjelkelag er antatt isolert med stubbloftsleire. Bjelkelag over 2. etg. isolert med sagflis/glassvatt. Stedvis noe manglende isolasjon. Taket er tekket med metallplater og renner og nedløp av plastbelagt stål. Innvendig flater er i hovedsak tregulv og belegg. Panel og tømmer på KE EIENDOM OG INVEST AS. Kontor. Vårveien 22, 3024 Drammen TIf Mail: knut-erik.drammentakst@hotmail.no Org/rnva kontonr

35 vegger. Panel, takess, malte plater i himlinger. Vinduer av tolags isolerglass fra 2005/2006 og noen gamle kobla vinduer i begge etasjer. Oppvarming med ved og el. 2 piper av teglstein, helbeslått over tak. Vedovn i stue i 1. etg. og 2 vedovner i 2. etg. Parafinovn i spisestue i 1. etg. Nedgravet glassfiber parafintank på 1200 ltr, med innvendig dagtank. El -tavle med automatsikringer fra Det er montert 200 ltrs, yv bereder fra 2010 i kjeller. Bratt tretrapp til 2. etg. 1 følge Landbruksdepartementets retningslinjer for prisvurdering ved konsesjon sies: "Når boligen på en landbrukseiendom også tjener som bosted for yrke utenom landbruket, er det grunnlag for harmonisering av verdivurderingen på landbrukseiendommer, med det alminnelige prisnivå på tomteeiendommer i det område eiendommen ligger. Kjeller 1. etasje Kjeller, mecl takhøyde ea. 2,0 m. Inneholder: 2 rom. Det er montert 200 Itrs. vv-berecler, fra Inneholder: Vindfang, trappegang, kjøkken, gang, bad/wc, gang, spisestue, soverom/kontor og stue med utg. til terrasse. 2. etasje : Inneholder: Trappegang, gang, 4 soverom, et med utg. til terrasse og wc. 3.2 Bryggerhus på eiendommen er fra Bryggerhuset er i en etasje og Bryggerhus/ kjellerkulp under ca. 1/3-del mot syd. Ringmur og pilarer er av betong. Vedbod. Konstruksjon av uisolert bindingsverk, med utvendig kledning. Gr.fl. 55 m2 Taket er tekket med metallplater og renner og nedløp av stål, mot BTA. gårdsplass. Innvendig gulv er tregulv, betong og jordguly i vedbod. Panel på vegger og i himling. Eldre kobla vinduer. Sidebygning i dårlig forfatning, og må betraktes som et renoveringsobjekt. etasje etasje Inneholder: Rom med lav takhøyde. Inneholder: 3 rom med utvendig adkomst, KE HENDOM OK INVEST AS, 6 1<onfor, WIrveien 7.2,3021 Drarninen Tlf Mail: knut-erik.clrammentakt@holunaii.no Org/mva kontonr. 5082,

36 3.3 Låve med fløs bygget i Konstruksjon av reisverk, med utvendig Driftsbygning. kledning. Fjøsdel av betong/tegl. Gr.fl.ca.200 m2 Bygget er fundamentert med ringmur og pilarer av betong. Gjødselkjeller med vegger og himling av betong. Betongdragere i himling med armering tæret av rust. Saltak tekket med takstein/ metallplater. Betong dekke i gml. fløsdel og resten i tre og stålkonstruksjon. Himling i stall isolert med 10 cm. glava, og tekket med metallplater. Kobla vinduer. Rulleporter av metall som garasjeporter, og 2 stk. to-fløyet dører i stål til boder. Tredør til stall. Gammelt fjøs er ombygget til 3 hestebokser. Bygningens 1. etg. benyttes til stall, lagerplass og garasjer. Det må påregnes omfattende vedlikehold. U. etg. Inneholder: 1-1=1,85m under dragere. Ca. 66 m2bra. Et rom i bruk som verksted. 1.etg. 2.etg. Inneholder: Stall, 2 lager og 2 garasjer. Inneholder: Lagerplass med tilgang med stige fra garasje. Det er en del gjenstående arbeid og det må påregnes omfattende vedlikehold av driftsbygning. 3.4 Stabbur på eiendommen med ukjent byggeår, er i 1 1/2-etasje. Stabbur Fundamentert på pilarer av stål på mark. Konstruksjon av tømmer. Gr.fl. ca.30 m2. Takkonstruksjon med saltak tekket midlertidige stålplater. Takkonstruksjon, gulv i 2. etg., utvendig og innvendig trapp mangler. Det er en del gjenstående arbeid på stabbur. 3.5 Bygget av demonterte materialer fra driftsbygning. Konstruksjon av Utegang/lager. uisolert bindingsverk og utvendig kledd med panel. Gr.fl. ca.60 m2. Fundamentert med pilarer/ringmur av siporex på mark. Metallplater på tak. Det er en del gjenstående arbeider/vedlikehold på bygningen. 1.etg. 3.6 Bru over Lierelva. Inneholder: Et stort lagerrom med gulv av treplank.(dårlig) Paraplytak bak og på en endevegg. Renovert 2006 med dragere av stål og betong, og dekke av betong. Fundamentert av betong. KE EIENDOM OG INVEST AS. Kontor. Vårveien 22, 3024 Drammen Tlf Mail: knut-erik.drammentakswhotmail.no Org/mva kontonr

37 4 Forsikring. : Fullverdiforsikring i Gjensidige skadeforsikring. 5 Oppsummering. : Eiendommen har med dagens kommunikasjonsmidler en grei beliggenhet, men med en viss avstand til ulike servicetilbud, offentlig kommunikasjon, skoler etc., i Eiendommen representerer i utgangspunktet en liten landbrukseiendom med små muligheter for intensiv utnyttelse til landbruksformål. Eiendommen ligger pent til og vil være en attraktiv for noen som vil ønske en landlig boplass, hvor en bla. kan drive landbruk med hester eller andre dyr på hobbybasis. Eiendommen har bygningsmasse som vil trenge omfattende vedlikehold. 2.1 Jord. Kr ,- 2.2 Skog. Kr ,- 3.1 Våningshus inkl, tillegg for boverdi. Kr ,- 3.2 Bryggerhus/vedbod. Kr Driftsbygning Kr Stabbur. Kr ,- 3.5 Utegang. Kr ,- 3.6 Bro over Lierelva. Kr ,- Kr ,- 6 Verditakst samlet og etter beste skjønn satt til: Etter en samlet vurdering av relevante forhold i tilknytning til eiendommens bygningsmessige og bruksmessige verdi, settes verditakst for eiendommen Broengen gnr 169 bnr 4 og gnr 87 bnr 16 i Lier kommune. Verditakst = kr ,-kronertremillionerogtitusen00/100 Det presiseres at eiendommen er vurdert slik den fremstår ved befaring og på bakgrunn av opplysninger som er gitt av eier, som også har lest og godkjent beskrivelsen av eiendommen. Taksten omfatter kun fast eiendom med naturlig tilhørende driftstilbehør (naglefast). En långiver må på eget grunnlag og etter egne kjøreregler korrigere denne. Drammen, 16. mars Vedlegg 1: Kopi av kart over eiendommen. 2: EDR. Haugan Takstmann/Bygningsingeniør. KE E1ENDOM OG INVEST AS. 8 Kontor. Vårveien 22, 3024 Drammen Tlf Mail: knut-erik.drammentakst~mail.no Org/mva kontonr

38 Figur I. Våningshus. igu 1)H.rtsbygniny..., KE EIENDOM OG INVEST AS. 9 Kontor, Varveien 22, 3024 Drammen Mail: knut-erik.clrammentakst@hotmaikno Org/mva kontonr

39 MIK4 t, l e9a 1W, t, Utpikr, IKE FIENDOM OG, INVEST AS. 10 Kontor, Varveien 22, 3024 Drammen T , Mail: knut-erik,dvammentaksonhotmail.no Org/mva kontonr ,07476

40 EIENDOMS SENTERET KJØPEKONTRAKT Mellom: Lene Solberg Roger Solberg Tlf: / Personnr: Personnr: heretter kalt selger, og Anne Mette Vinther Lindell Erik Lindell Tlf: Personnr: Personnr: heretter kalt kjøper er det i dag inngått følgende kjøpekontrakt: 2. Eiendom Kontrakten gjelder kjøp av den konsesjonspliktige (boplikt) landbrukseiendommen: Broengen Gård med gnr 169 bnr 4 og gnr 87 bnr 16 i Lier kommune. Eiendommen har adresse Baneveien 296, 3410 Sylling. Eiendommen selges slik angitt i salgsoppgave datert med bilag som landbrukstakst datert av takstmann Knut Erik Haugan, selgers egenerklæringsskjema datert samt på visning den Eiendommen er delvis oppmålt og grensene regnes som kjent. Hjemmelshaver til eiendommen er Lene Solberg og Roger Solberg. 3. Megler Norsk Landbruksmegling en del av Eiendomssenteret AS, PB 390, 3001 Drammen. - 4-k L

41 4. Kjøpesum og omkostninger Kjøpesum Kjøpesummen for den i punkt 2 nevnte eiendom er satt til: og den forfaller til betaling etter bestemmelsen i punkt 5. kr ,- Omkostninger I tillegg til kjøpesummen skal kjøper uoppfordret betale til megler: Dokumentavgift til staten (2,5 %): kr ,- Tinglysingsgebyr skjøte: kr 1 060,- Tinglysingsgebyr pantedokument: kr 1 060,- Panteattest: kr 250,- Sum omkostninger: kr , - Hertil kommer tinglysingsgebyr (kr 1 310,-) for eventuelt ytterligere obligasjon(er) kjøper må la tinglyse på eiendommen i forbindelse med etablering av lån. Det tas forbehold om endring i offentlige avgifter/gebyrer. Omkostninger nevnt ovenfor forfaller til betaling samtidig med kjøpesummen, jfr. punkt 5. I tillegg kommer gebyr for konsesjon på inntil kr 5 000,-. Faktura for dette sendes direkte til kjøper fra landbruksmyndighetene. 5. Oppgjør Oppgjøret mellom partene foretas av Norsk Landbruksmegling en del av Eiendomssenteret AS, Pb 390, 3001 Drammen. Klientkontonummer i DNB. Selskapet overtar imidlertid ikke noe ansvar for partenes riktige oppfyllelse av denne kontrakt. Kjøpesummen er avtalt å skulle gjøres opp slik: Ved kontraktsunderskrift kr ,- Restbeløp forfaller ved overtagelse, jfr pkt 9 kr ,- Totalt kr ,- Kjøpesum og omkostninger betales uoppfordret til meglers klientkonto og forfaller til betaling som beskrevet over. Ved direkte betaling til meglers konto eller ved giroinnbetaling må kvittering, eventuelt kopi, forelegges meglers kontor senest ved forfall. Ved giroinnbetaling må beløpet også være kreditert meglers konto senest forfallsdagen.

42 Beløpet skal stå på klientkonto inntil oppgjør finner sted. Renter på klientkonto tilfaller selger i sin helhet. Oppgjør foretas til selger etter at overtagelse har funnet sted og skjøte er tinglyst. For den del av kjøpesummen som ikke måtte være betalt til megleren i rett tid, svarer kjøperen 8,5 % rente p.a. til selger jfr. forsinkelsesrentelovens bestemmelser. Denne bestemmelse gir ikke kjøperen rett til å forlenge betalingsfristen utover de frister som er avtalt i punkt 5 og Sikkerhet Ved kontraktens underskrift utsteder selger en sikringsobligasjon til megler. Denne obligasjonen skal lyde på hele kjøpesummen. Obligasjonen skal også inneholde en urådighetserklæring. Obligasjonen tinglyses av megleren for selgers regning straks kontrakten er undertegnet, og tjener som sikkerhet for den til enhver tid utbetalte del av kjøpesummen. Selger gir Megler ugjenkallelig fullmakt til å dekke utgiftene til sikringsobligasjonen av kjøpesummen. Megleren skal vederlagsfritt kvittere obligasjonen til avlysning og besørge denne slettet når oppgjøret mellom partene er avsluttet og skjøtet er godtatt til tinglysning. All tinglysing av dokumenter på eiendommen skal foretas av megleren. Dokumenter som skal tinglyses, må så snart som mulig overleveres megleren i undertegnet stand. 7. Skjøte / Konsesjon / Oppgjør til Selger Selger utsteder skjøte samtidig med underskrift av denne kontrakt. Skjøte oppbevares hos megler. Megler sender skjøte til tinglysing når kjøper har innbetalt hele kjøpesummen, samt alle omkostninger som skal dekkes av kjøper, jfr. 4 og 5 er innbetalt. Kjøper har tatt forbehold om at han får konsesjon fra landbruksmyndighetene. Kjøper forplikter seg til å innsende konsesjonssøknad omgående etter at denne avtale er underskrevet. Kjøper forplikter seg til å arbeide aktivt for et raskt og positivt resultat. Kjøper forplikter seg til å klage og bekoste et eventuelt negativt konsesjonsvedtak i kommunen til Fylkesmann. Dersom kjøper ikke innvilges konsesjon, annulleres handelen og forskuddet inkl renter påløpt på rentebærende klientkonto, tilbakebetales kjøper. Dersom handelen skal gjennomføres til ny kjøpesum gitt av landbruksmyndighetene, skal forskuddet bli stående på klientkonto og påløpte renter tilfaller selger i sin helhet. Oppgjør til selger foretas så snart overtakelse har funnet sted. 3

43 8. Eiendommens tilstand 8.1 Tilbehør Som tilbehør til eiendommen følger: - Gjenstander som er på eiendommen og som etter lov, forskrifter eller annet offentlig vedtak skal tilhøre eiendommen. Hvitevarer medfølger ikke. - Varig innredning som enten er fastmontert eller særskilt tilligger bruksretten til bygningene, slik som anlegg og installasjoner for oppvarming etc. 8.2 Rettslige forhold/heftelser/odel Pengeheftelser som ikke overtas av kjøper, skal slettes for selgers regning. Selger gir herved megleren ugjenkallelig fullmakt til å innfri, eventuelt midlertidig innfri for overføring til annet panteobjekt, de heftelser som fremgår av grunnboken, og som det ikke er avtalt at kjøper skal overta. Selger garanterer sletting av alle pengeheftelser, herunder utleggsforretninger. Selger forplikter seg til umiddelbart å underrette megler dersom slike forretninger blir avholdt innen tinglysingen av skjøtet skal finne sted. Selger garanterer således at eiendommen vil bli levert fri for pengeheftelser. Selgeren garanterer at han ikke er kjent med offentlige pålegg/påbud som ikke er utført eller betalt, og at det ikke er inngått muntlige eller skriftlige avtaler, private eller offentlige, som berører eiendommen utover det som måtte være beskrevet i denne kontrakt. Det er ikke knyttet odel til eiendommen. Kjøper er kjent med at ca 20 daa dyrka mark er forpaktet bort. Eventuell ny avtale må inngås direkte mellom kjøper og forpakter. 8.3 Grunnboken Kjøper har fått seg forelagt utskrift av grunnboken for eiendommen, og har gjort seg kjent med denne. Videre er kjøper kjent med kartutsnitt for området. Følgende servitutter er tinglyst på eiendommen: Bestemmelse om veg for Øvre Gurandsrud , Bestemmelse om vannledning Bestemmelse om bebyggelse Følgende rettigheter er tinglyst på eiendommen: Bestemmelse om veg for Øvre Gurandsrud Bestemmelse om veg Eier har gitt evigvarende bruksrett over et mindre grunnareal, til eier av gnr 87 bnr 17. Arealet er grensende til skogen rett bak bolighuset som har adresse Baneveien 299. Eier har tillatt boligeier å bygge terrasse som strekker seg over nabogrensen. 4 41Li L

44 Servituttene ligger som vedlegg til denne kontrakt. 8.4 Forbeholdom eiendommenstilstand Eiendommen overtas "som den er", jfr. Avhendingsloven 3-9. Kjøper har besiktiget eiendommen. Kjøper kan således ikke påberope seg forhold som kunne vært oppdaget ved en total gjennomgang av Eiendommen. Selgeren har plikt til å opplyse kjøperen om skjulte og/eller han kjenner til eller måtte kjenne til. åpenbare feil og mangler som Kjøper er kjent med naturskader påført eiendommen etter store nedbørsmengder i Kopi av sakens overskjønn datert og prosesskriv til Borgarting lagmannsrett datert , , , og ligger vedlagt. Har kjøper før kjøpekontrakten ble inngått undersøkt Eiendommen eller uten rimelig grunn latt være å følge en anmodning fra selger om undersøkelse, kan kjøper heller ikke gjøre gjeldende som mangel noe som kjøper burde vært kjent med ved undersøkelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom selger har vært grovt uaktsom, uærlig, eller for øvrig handlet i strid med god tro. Selger har videre opplyst at det ikke er foretatt noen undersøkelse av grunnforholdene i området og kjøperne må selv kontrollere dette i forhold til radon og grunnforhold for øvrig. Kjøper er innforstått med dette og bærer all risiko knyttet til grunnforholdene og eventuell forurensning i grunnen. 9. Overtakelse Eiendommen overtas av kjøper den 1. se tember 2013 eller 14 dager etter ferdig konsesjonsbehandling i kommunen, dersom søknaden ikke er ferdig behandlet innen avtalt overtagelsesdato. Før overtakelsen skal selger og kjøper sammen gjennomgå gjenstander som ikke skal medfølge ved kjøpet. Eiendommen vil bli ryddet eller rengjort. Uthusene vil kun bli delvis ryddet. Bolighuset vil bli ryddet og rengjort. Kjøper og selger skal i fellesskap besørge overtagelsesavtale utfylt og undertegnet, og kopi snarest oversendt meglers kontor. Risikoen går over til kjøper på overtakelsesdagen. Når risikoen for eiendommen er gått over på kjøper, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at eiendommen blir ødelagt eller skadet som følge av hendelse som han ikke svarer for.

45 10. Kostnad og avkastningsfordeling Frem til overtakelse svarer selger for alle eiendommens utgifter, og oppebærer dens eventuelle inntekter. Selgeren skal likevel ikke svare for eiendommens utgifter hvis han ikke får overlate bruken til kjøperen til avtalt tid, og årsaken ligger hos kjøperen. Fra og med overtakelsen svarer kjøper for alle eiendommens utgifter, og oppebærer dens eventuelle inntekter. Fordeling av eiendommens utgifter og eventuelle inntekter settes opp av partene. Forsikring Eiendommen er fullverdiforsikret i IF, og selger forplikter seg til å holde den fullverdiforsikret frem til og med overtagelsesdato. Selger har tegnet eierskifteforsikring. Verneting Partene vedtar eiendommens, dvs, den faste eiendommens verneting som rett verneting for tvister etter denne kontrakt.

46 13. Bilag Salgsoppgave over eiendommen datert med følgende vedlegg: Gårdskart datert Landbrukstakst datert Egenerklæringsskjema datert Energiattest datert Vedlegg til denne kontrakt: Kommunale opplysninger datert mai 2013 Grunnboksutskrifter datert Kopi av servitutter Kopi av rapport etter tilsyn av fyringsanlegg datert Kopi av naturskade-sakens overskjønn datert og prosesskriv til Borgarting lagmannsrett datert , , , og Underskrift Denne kontrakt er utferdiget i 3 - tre - likelydende eksemplar hvorav partene får hvert sitt eksemplar og 1 - et - beholdes av megler. Selger: Kjøper: Sted, dato: Drammen \\ / Lene Solberg Anne Mette Vinther Lindell Roger Solberg Erik Lindell S$ 4ik-f 7

47 Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i Lier (den kommuneder eiendommenligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. 1 2 Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Lindell Erik Adresse Stampehaugen 10,3405 Lier Telefonnr. (8 siffer)e-postadresse Fødselsnr. (11 siffer) Organisasjonsnr. (9 siffer) Overdragerens navn Fødselsnr. (11 siffer) 4 Lene Solberg Adresse Organisasjonsnr. (9 siffer) 5 Hennumveien 41,3406 Tranby 6 7 Eiendom men(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.l.) Gnr 169 bnr 4 Gnr87 bnr 16 Kjøpesum/ leiesum pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlig verdi Kjøpesum for løsøre ,- Kommune Fylke 8 Lier Buskerud Arealets størrelse Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal 9 Ca 120 daa ca 40 daa fulldyrka, ca 72 daa skog og ca 8 daa annet areal Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog 10 Foreligger ikke Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri o.i.) 11 Bygning (type) Bolig Bygning (type) Driftsbygning Bygning (type) Bryggerhus/vedbod Bygning (type) Stabbur Bygning (type) Utegang/lager Bygning (type) Grunnflate i mbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) God Grunnflate i rnbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Middels Grunnflate i mbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Middels Grunnflate i mbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) 301Middels Grunnflate i mbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) 60Middels Grunnflate i mbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i mbyggeårantall etasjerteknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Annen bebyggelse Renovert bru over Lierelva Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon SLF B Elektroniskutgaveav Statens landbnibforvaltning Horwrglan AgrkultundMUhorfty

48 Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 Ja I tilfelle hvilke: Se vedlegg Nei Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 ar fast eiendom i andre kommuner? 14 I Ja I tilfelle hvilke: 15 Nei Beskriv hvordan elendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendomrnens drift) Fulid-yrka jord anvendes till beirre og gras produksjon Se vedi egq Erververens planer for bnik Se vedlegg dendommen 16 Spesielt for jord - og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) 17 Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr, på søkerens tidligere eiendom 18 Søkerens kvalffikasjoner Se vedlegg (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) 19 Vil søkeren forplikte seg til a bosette seg på eiendommen innen 1 ett år og deretter selv bebo eiendommen i minst 5 fem år i sammenheng? JaNei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg pa eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 j Ja I tilfelle hvilke: 21 Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere Søkerne er gift med hverandre 22 wito Dato 27,06, Overdragorons undersksr(l Bøkerens 011(101:;krifi. Underretning om avgjørelsen bes sendt, øpe selger og Norsk landbruksmegling/eie idomssenteret as PB, 390, 3001 Drammen Bilagsfortegnelse: Takst,kjøpekontrakf og vedlegg Skjemaet er tilgjengelig pa internett: under «Skjema» og Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. SLF-359 B 2-2

49 Eventuelle tilleggsopplysninger: RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses'onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kommunen der eiendommen ligger. A. )vordragekior eou bkko trongor Det [ølger av kon clooslovmi g 4 og!=;og torsl:rirt omi:onse::,;jonstritiot mv. (tastsatt 8. deseinber 200'3) hvilke civerv som unntatt tra konsesjonsplikten. I lovedregelen er at do kan erverve bebygd eiendom som ikke er større onn 100 dekar og heller ikke har iber enn 25 dekar fulldyrket/overrlatedyrkei jord omei å søke konsesjon. 1)ei sarnme gjoldei tomtei til bolig, og tritidstormal, n annet ubebygd areal som or ittlagt dl ennei enn landbruks., natur- og ti ilnftsoiïn åd icini roindrill. I 't verv trå iixa ternilie omj nveivere mod odelsroil or ogst onotan ira konsesjonsplikt. Konsesjoustlibeton soni rolw1 ev reglone i ierste ledd nr. 1 A.og 5 tørsto ledd ni. oci 2 kai godlgjøres ved sl:jerna ror egened(la)ring'360. :_;1(jernaet tilgjengelig i idor ".1101-M).. VgenerkIJoringellk tølgo tije[-nmelsdel(umentet (testel;.ontulkir, skjøte elle[ ligistridct) clette sendes til tinglysning. I inglysiiingsmyndigheiono seikrk» orlda::rincion vidern til kornrnunon, soln iøier koniri oll ned konsosjonsloven blir Konsesjonstriheion på grunri ekieskap, sleldskap og/eller odelsrett vod erverv av landbruksoiendem over en viss størrelse er betinget cv at do bosetter dog på eiondornmen innen ett ar og bor der i tem år. Dette gjelder eiondornmer som har mor orin 25 daa tolldyrkei/overtlatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktriv skog og sorn har bebyggelse som er eller har vært i bruk sorn helårsbolig, eller har bebyggelse smi m oil oppført som bli o bolio eller har bettyggelse under oppløring hvor tillatelse til opåtøring av helarsbolig er gitt. I Ivis do ikke skal bosettre deg innon fristen på ett år, må rio søko konsesjon. Do må da krysse av i felt '19 tor a gjøre konsesjonsrnyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen du søker konsesjon. H. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på og Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen.

50 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til å redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 Både overdrager og du som søker konsesjon må oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret fås oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen flere gårds og bruksnummer, må alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på.->tiftelseeller overdragelse av andre rettighetor over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempol grusrettighet, utbyggingskontrakt o.l.). fek: gis opplysning om kjøpesummen ror eiendommen. Gjoldor søknadon konsesjon p loie av eiondomrnen, skal leiesurnmen per år oppgis. Dersom erververen har overtati eiendomunen ved arv eller gavo, skal antatt verdi rylles rui i roliet ror dette. 1letter det karytelsor på dendornmeii, skal verdien av disso oppgis. Som eksompel på kårytelsor kan nevnes boroti og naturalier (inelk, poteter, ved, snørydding). Kårrorpliktelsor SOIT1ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som verdi. Ytterligoro opplysninger om orntattende 1<årytelsor s0011bored og lignendo, orn på-egnelig varighai, foruts( ttes åg rrem av kjøpekontraki eller trerokomrne i sal(sotredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. 1)ersom løsere rølger ified i overdragelsen, skal verdion oppgis i iehoi ror detio. 1)1.1tronger ikke ryllo ni relj dersom do har overtatt konsesjonstritt f grorin -v odolsretj ellor slekiskap, og do søker konsosjon rordi du ikke skal bosette deg på eiendommon. fok 8 oppgis hvilkon kommune og fylke eiendommen ligger i. I fell 9 skal opplysninger orn eiendommen(e)s totalareal fylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per år. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen o.l. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. I felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter 0.1.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett o.l. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i kommunen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan oiendommen blir brukt i ring. hor landbrukseiondommer skal det tremgå om eiendommen drives mod husdyrhold, planteproduksjon e.l, I fell16 skal erververen opplyse hva eiendorornen skal brukesni Eksernpel på slik bruk kan vatre erverv til ritidsformål, landbuiksformål ollor industri Skttl (tictndominell dr! :;ø1(.(1kow-tw:ijon nyties solit tflr d til eittodorn di rei n rør, oppgi gård--; ()p, bniksournrrior på denne niondommon, I FeIl "1i;5:;k',11 (.111opplyse om hvilkon leorotink oldånrick;(t ()), praldisk eihiring 111nnlljl og skogbruk dh )oi treirgei ikke å rylle iii rell hvis do hei oveijati riondornirmir konses,jon på mon a\/ odoboreil eller rioki;ktii, og (-1 søker 1(0111 ooioirridormde bosettr; chtg proiondommon, reyt rnå krysse av ror orn clu vil rorplikto deg P1å bosette deg på eiendommon innen ott ål og solv bo der i rainst rom år i rflrrionflong. I jr ervervot Jutgangspunket ltonse:',10nstritt ptefgruitn IV el<toskap,._,1olctsktfplit r odelsrett, og du søker konsesjon rordi du ikke skal bosette deg på eienclornrnen, ji punld /\, må du krysse av ror detie alternativet i relt 19. I in Itan pi nrerrnere opplysningor orn bakgrunnen ror hvorror rio ikke skal bosette deg på eiendemrnon på side 3, under "1jventuelle tilleggsopplysninger", oller vedlogge onet brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendorn, skal det i forbindolso rned behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes om det er nødvendig med delingssamtykke etter 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 orn jord (jordlova). I folt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i kommunen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. Felt 22 Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige - personer under 18 år eller umyndiggjorte må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger.

51 Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i Lier (den kommuneder eiendommenligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. 1 2 Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Lindell Anne Mette Vinther Adresse Stampehaugen 10,3405 Telefonnr. (8 siffer)e-postadresse Lier amvinthe@online.no Overdragerens navn 4 Lene Solberg Adresse 5 Hennumveien 41,3406 Tranby Fødselsnr. (11 siffer) Organisasjonsnr. (9 siffer) Fødselsnr. (11 siffer) Organisasjonsnr. (9 siffer) Eiendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnrbnr., festenr. e.l.) 6 Gnr 169 bnr 4 Gnr87 bnr 16 Kjøpesum/ leiesum pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlig verdi Kjøpesum for løsøre ,- Kommune Fylke 8 Lier Buskerud Arealets størrelse Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal 9 Ca 120 daa ca 40 daa fulldyrka, ca 72 daa skog og ca 8 daa annet areal Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog 10 Foreligger ikke Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri o.i.) Bygning (type) Bolig Bygning (type) Driftsbygning Bygning (type) Bryggerhus/vedbod Bygning (type) 11 Stabbur Bygning (type) Utegang/lager Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) God Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Middels Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Middels Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) 30 1 Middels Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) 60 Middels Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Annen bebyggelse Renovert bru over Lierelva Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon SLF-359 B Elektroniskutgaveav Statenslandbruksforvaltning NonvellianMrtadturatAuthortly

52 Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 Ja I tilfelle hvilke: Se vedlegg Nei Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 ar fast eiendom i andre kommuner? 14 Ja I tilfelle hvilke: 15 Nei Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) Fu11dyrka jord anvendes besire oq gras produksjon Se vedlegg 16 Lrververerw, planer for bruk av eiendommon Se -vedledg Spesielt for jord- og skogbrukseiendornmer (landbrukseiendomrner 17 Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. pa søkerens tidligere eiendom 18 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) Se vedlegg 19 Vil søkeren forplikte seg til a bosette seg på eiendommen innen 1 ettog deretter selv bebo eiendommen i minst 5 fem ar i sammenheng? 1JaNei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg pa eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja I tilfelle hvilke: Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere 21 Søkerne er gift med hverandre 22 Dato 27, , Overdragorens lir)(lomkuifi. Dato Under reytninj on avgjødson )os sonft Kjøper, selger og No:csk landbruksmegling/kiendomssenteret PB 390, 3001 Drammen Bilagsfortegnelse: Taket,kjøpekontrakt og vediegg a s Skjemaet er tilgjengelig på internett: under «Skjema» og Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. SLF-359 B 2-2

53 Eventuelle tilleggsopplysninger: RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses'onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som ervery regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kommunen der eiendommen ligger. C)verdragelsot soin ikkg tiri ge L Hititesjt ffl I )el følger av konsesjonsloven 4. og il og forskrfft om konsosjonsfril tet (tasisatt 0. desember 2003) I vil doerverv soin er linntatt fra konsesjonsplikten. I lovedregelen er at du kan erverve behygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar og hellei ikke har mor enn 2t0 dekar fulldyrket/oveihniedyrkel jord uten søke konsesjon. I >et.-;mumegjelder tointei Ol bali og ;ffltdsforrj-, op nhebygd ;.treal nnii niingt il fltnel enn landbruktt, natur 0(1 rriluvu-,ornrcle reincldll. I oic vi Wn.1I Il i shr eg eive!vere ined odelsreli n(y0,[!. unnkfli Ira Itonsot,jonsplikI Ko}isesjonsiiihtt'ioil som ;1v roglone i 101sto lodd ir I ug 1iørsto IOCHIli. I Up,231':-t1(JWIL(jjOR;;; (cionorkhiril I I 00. t;kwrfia() In dr i";i:jonia'.. I 'cjene!klottringen skal loltje Iljeminektdoltlinentei (festoltentralth skjøt(. eller lighende) ik`u de-hic::;ondos inglysningswyndiglietonr eikhlingon kommunen, soin kontroll konsesionsloven blii Konsesjonsfrihelen grunii ekteskap, :;lektskap og/eller odelsre'd ved ervev av landbrukseioncletn over on viss størtolsr botinget av bosettei deg pn eiendonnnen 1011e11ett og bor dor i tem ar. I )otte gjelder eiendominor som har mor enn 20 claa fulklyrket/ovoi flatedyrket nreal ellor i nei onn 000 dau produktiv skog og soln har bebyggelso sorn or eller liar vadrt i bruk som hult`rirsbolig, ClI( i li ti bebyggolso som er tiwtti oppført sult) I Sboliwollor hor bebygtiolso ni oft i oppføring tillatelse til oppføring av lieldrsbolig er gitt. I Ivis do ikke skal bosetto deo innen tristen pn ett du søke I:onsesjon. 1)11ina da krysse av i feit 19 for gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom pn at dette er graimen til at du søkor konsesjon. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på og Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen.

54 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til å redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 Både overdrager og du som søker konsesjon må oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret fås oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 641 Omfatter overdragelsen flere gårds- og bruksnummer, må alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel grusrettighet, utbyggingskontrakt o.l.)..i'erj: gis opplysning om kjøpesummen for eiendomrnen. Gjelder søknaden konsesjon på leie av eiendornrnen, sl<al leiesumnleri per år oppgis. 1)ersom erververen har overtatt eiendomnien ved arv eller gåve, skal antatt verdi inn fol dette. I lerer dei kårytelser på eiendommeil, skal vordien av disse oppgis. Solfl oksempel på kåryi.olser kan lievries boreii og naturulier (melk, poteter, ved, suerydding). Kål torplikielser som ikke er bundei til lived ål, skål oppgis som 5 arig verdi. Ytterligore opplysninger oin orimiltende k"tryk,iser :;0111boreit og ligi e dr SI orn vårighet, ol lit ( ild g i trein av kjøpekoutraki eller rrend(ommo i suksutredningen mider behandlingen av konsesjonssøknaden. Dersorn lesore tølger ined overdndgeft;on, oppgis i teltei ol dade -.)o trenger ikke tylle 01 felt 7 dersorn di har overtati kolisesjonstriif på grunn av odelsrell lektskap, og konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på ek)lidommen. 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. I folt 9 skal opplysninger orn eiendommen(e)s totalareal tylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per ar. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen o.l. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. I felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus, kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter 0.1.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett o.l. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i kommunen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendommen blir brukt i dag. Iror landbrukseiendom ni er skal det fremgå orn eiendornmen drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. I feli 16 skal erververen opplyse hva eiendommen skal brukesfil. f:ksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksformål eller industri, I'el teiur soker 1:011::;0:_;:1011 pii lviii (rn 1 tillo(jgsjord el nr nnlni,i rio c)k)r rra 1-11;:) do oppgi w..irds og bnik,,-;numiner pa rionne eiondornmen. I reli skal dit opplyse on; hvilken inoretik oiciannels(?. og praktisk edaiing innen ord og hnr. )ei, ITeng()I ikke å iylln Foli i ti hvis du har over tati niondommer 1,\/ogel,,:,reti eller : leki-,,,s,k,1p, ;;Oker mordidu ikke skal bosette deg på oiendommen må do kry:;:: e nv ror om de vil torplikte deg til å bosette deg pa eiendommen innen ett ar og solv bo der i minst aril år i I:r orvervoi utgangsponket kolisej;jollsiriti på gatnn iv ka K ip lekt.slcap eller odelsrett, og du sokerkonsesjon fordi do ikke skal bosette deg på eiendownen, jr punki A, rna rio krysse av ror dette alternativel i telt 19. Du kan gi naorrnere opplysninger orn bakgrunnen for hvorfor rio ikke skal bosette deci±pa eiendomrnen på side 3, under "I Iventuelle tilleggsopplysninger", eller vedlegge eget brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, skal det i rorbindelsetned behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes om det er nødvendig med delingssamtykke etter 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). I felt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i kommunen enn den som nå overdras. Er det fiere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. Felt 22 Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige personer under 18 år eller umyndiggjorte må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger.

55 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /16 Tilknyttede grunneiendommer: 87/16-169/4 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 40,1 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 40,1 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 71,6 M Skog av middels bonitet 0,0 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 0,0 71,6 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 7,3 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 7,3 Bebygd, samf, vann, bre 0,7 Ikke klassifisert 0,0 0,7 Sum: 119,7 119,7 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

56 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /16 Tilknyttede grunneiendommer: 169/4-87/16 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 40,1 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 40,1 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 71,6 M Skog av middels bonitet 0,0 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 0,0 71,6 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 7,3 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 7,3 Bebygd, samf, vann, bre 0,7 Ikke klassifisert 0,0 0,7 Sum: 119,7 119,7 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser