INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 41/2013 Godkjenning av protokoll 42/2013 Meldinger 11/2013 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 43/ /1 Lier - Saksfremlegg -Søknad om etablering av ridebane 44/ /21 Lier - Baneveien Fradeling av skog. Behandling etter jordloven

3 41/2013Godkjenningavprotokoll

4 42/2013Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 11/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Protokoll fra møte

6 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3747 Arkiv: 59/1/V22 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 59/1 Lier - Saksfremlegg -Søknad om etablering av ridebane Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås søknad om omdisponering av ca 0,4 dekar dyrka mark på gbnr. 59/1 i Lier til ridebane. Vedtaket begrunnes med at etablering av ridebanen vil føre til store terrenginngrep at det vil være vanskelig å tilbakeføre banen til jordbruksareal etter endt bruk. En eventuelt tillatelse til etablering av ridebane krever også tillatelse etter plan og bygningsloven. Sammendrag: Det søkes om oppføring av ridebane på 20 x 55 meter (1,1 dekar) på landbrukseiendommen Ask Søndre gbnr. 59/1. Ask Søndre er på totalt 156 dekar; hvorav 20 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka, 10 dekar innmarksbeite, 53 dekar produktiv skog, 50 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. Nåværende eier overtok gården i 2012, har bygget stall og leier ut plass til fire hester. Plasseringen av ridebanen ønskes ca 30 meter vest for tunet, delvis på dyrket mark og delvis på skogsgrunn i skrånende terreng. Høydeforskjellen på terrenget som ridebanen vil dekke vil være på 8 meter fra det høyeste hjørnet i nord-vest til det laveste punktet i sør-øst. Avstand fra bekk vil være 5-10 meter. Plasseringen av ridebanen vil ikke stenge tilgangen til å drive jorda på omsøkt eiendom eller naboeiendommer. Da terrenget er skrånende betinger det at en må grave seg noe inn i terrenget, samt fylle ut deler av terrenget ned i skogen mot en bekk.

7 Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall er, i tillegg til jordloven og naturmangfoldloven, lagt til grunn for vurderinger. For å anlegge ridebanen må det utføres, og bli et større terrenginngrep. Det vil være mer omfattende å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon om en på et senere tidspunkt ikke skal benytte ridebanen til riding. Totalt sett er det viktige forhold som taler mot å innvilge søknaden. Store terrenginngrep samt nærheten til bekk veien tyngst. Rådmannen er derfor negativ til omdisponering og bygging av ridebane på gbnr. 59/1 i Lier. Vedlegg: Søknad Ny plassering av ridebane Gårdskart Oversiktskart Flyfoto Skråfoto Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Det søkes om oppføring av ridebane på landbrukseiendommen Ask Søndre gbnr. 59/1. Ask Søndre er på totalt 156 dekar; hvorav 20 dekar fulldyrka jord, 4 dekar overflatedyrka, 10 dekar innmarksbeite, 53 dekar produktiv skog, 50 dekar uproduktiv skog og resten annet areal. Nåværende eier overtok gården i 2012, har bygget stall og leier ut plass til fire hester. Søker opplyser at det er vanskelig å leie ut stallplass uten ridebane i dagens marked. Søker forteller også at de har leid seg inn i ridehaller i området, men tilbudet er ikke av en slik art de etterspør. Tilbud om leie av ridehall medfølger en instruktør. Dette medfører en merkostnad og instruktøren tilbyr ikke trening av det slag de har ønske og behov for. Derfor søkes det om å lage en ridebane på egen eiendom. Ridebanen var i utgangspunktet tenkt plassert på dyrka mark langs gårdsveien (se fig 1). Av dyrka marka på gården er 21 dekar av jorda av svært god jordkvalitet. Ridebanen var tenkt plassert på den delen av jorda som er av svært god jordkvalitet.

8 Figur 1. Viser inntegning av hvor ridebanen opprinnelig var tenkt plassert. Søker kom med en alternativ plassering av ridebanen som ikke ligger på den beste jorda og er i mindre berøring av fylldyrka jord (se fig. 2). Figur 2. Plassering av ridebanen er nå flyttet til å i liten grad ligge på dyrka mark. Den omsøkte ridebanen skal være på 20m x 55m noe som utgjør 1,1 dekar. Ettersom terrenget er skrånende vil en måtte grave seg inn i bakken og fylle ut mot skråningen. Høydeforskjellen på terrenget som ridebanen vil dekke vil være på 8 meter fra det høyeste hjørnet i nord-vest til det laveste punktet i sør-øst. Avstand fra bekk vil være 8 meter. I 2012 utarbeidet Lier Kommune «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall». I denne står det følgende om ridebaner på side 4.: «Anlegging av utendørs ridebane

9 Anlegging av utendørs ridebane er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven så lenge det ikke gjennomføres vesentlige terrenginngrep. Ridebane på dyrka og dyrkbar mark krever tillatelse etter jordloven ( 9). Kommunen er lempelig med å gi tillatelse til slike tiltak under forutsetning av: - at det er behov for banen, - at banen er midlertidig (inntil 10 år), - at matjorda blir tatt vare på, - at banen gir minst mulig ulemper for resterende jordbruksareal og - at tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Dersom ridebanen blir anlagt på skogsmark som ikke er dyrkbar mark (areal som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka), vil ikke tiltaket være søknadspliktig. Forutsetningen er at tiltaket ikke krever store arealinngrep, at automatiske fredede kulturminner ikke blir berørt og at aktsomheten i forhold til naturmangfoldsloven 6 blir overholdt. I slike tilfeller bør landbrukskontoret kontaktes for å klargjøre at tiltaket ikke er søknadspliktig.» Videre står det på side 7: «Ridebaner bør legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagbt på dyrka mark skal matjorda tas bort og legges på gården for senere å kunne tilbakeføres til området dersom ridebanen ikke blir brukt. Ved tillatelse til å anlegge ridebane på dyrka mark skal de tinglyses en heftelse på gården om at ridebanen skal tilbakeføres til joprdbruksareal dersom hesteaktiviteten opphører. Med hesteaktivitet menes her ukentlig bruk av banen i sommerhalvåret.» Lovanvendelse: Jordlova 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldsloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske

10 tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridebanen vil ha målene 20 x 55 m og vil dermed beslaglegge ca 1,1 daa areal, hvorav ca 400 m 2 dyrka jord. Plasseringen av ridebanen vil ikke stenge tilgangen til å drive dyrka mark på omsøkt eiendom eller naboeiendommer. Dette taler for å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det ønskede arealet for omdisponering ligger ca 30 meter fra tunet delvis på dyrka mark som i dag benyttes til beite og delvis på skogsareal. Den delen som er dyrka mark ligger i skrånende terreng og er av «mindre god jordkvalitet». Da terrenget er skrånende betinger det at en må grave seg noe inn i terrenget og fylle opp deler ned i skogen mot en bekk. Høydeforskjellen på diagonalen er ca 8 meter. Plasseringen av banen vil etter karttegningen ligger 5-10 meter fra nærmeste bekk. Å gjøre et større terrenginngrep som dette vil være samt å fylle ut ned mot en bekk, vil tale mot å innvilge søknaden. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Ettersom det vil bli et større terrenginngrep vil det være mer omfattende å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon om en på et senere tidspunkt ikke skal benytte ridebanen til riding.

11 En betinger at en eventuelt tar vare på massene som flyttes på og legger matjord i en egen haug slik at ridebanen eventuelt kan tilbakeføres til dyrka jord. Alternative løsninger Etter befaring på gården ble den opprinnelige omsøkte plasseringen vurdert opp mot andre mulige løsninger. Søker falt da på å endre planen til det som i dag er det omsøkte. Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Behov for banen Søker oppgir at det er vanskelig og dyrt å leie seg inn i andre ridehaller i Lier. Å få leie seg inn krever at en samtidig kjøper timer med en trener. Det er ikke nødvendigvis det tilbudet som etterspørres eller som passer den enkelte. Det er stor konkurranse om oppstallørene. Staller med ridebane har en konkurransefordel slik at det blir enklere å leie ut stallplass og kan ta en merpris. Turmulighetene i området er begrenset da en grunneier har stengt veien for riding slik at de ikke kommer seg på tur i utmark. En ridebane vil derfor gi god mulighet for å utføre hesteaktiviteter og trening med hest. Rådmannen vurderer at det er behov for banen. Banen er midlertidig (inntil 10 år) Søker har ikke søkt om midlertidig ridebane, men dette er noe som kan legges i vilkårene. Matjorda blir tatt vare på En eventuelt omdisponering vil betinge at all matjord tas vare på slik at banen kan tilbakeføres til dyrka mark når hesteaktiviteten opphører på gården. Ulemper for resterende jordbruksareal Plasseringen av ridebanen er ikke av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet ligger i kanten av jordet, i hellende terreng og grenser mot skog. Terrenginngrep Anlegging av banen krever et større terrenginngrep da den omsøkte ridebanen ligger i skrånende terreng. Høydeforskjellen på diagonalen vil være på omkring 8 meter. Dette medfører at søknaden også må behandles etter plan og bygningsloven etter at en eventuell omdisponeringstillatelse bli gitt. Vurdering etter Naturmangfoldsloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Terrenget ned mot bekken er av yngre lauvskog. Etablering av ridebanen med sine terrenginngrep vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken. Det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om naturmangfoldet i og ved bekken. En eventuell bygging av ridebanen vil ikke påvirke truede eller nært truede arter på Norsk rødliste, og den vil heller ikke påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, spesielle sjø eller vannforekomster, utvalgte miljøregistreringer i skog, eller inngrepsfrie naturområder. Den vil heller ikke påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold. 9. Føre-var-prinsippet.

12 Et større terrenginngrep slik som den omsøkte ridebanen vil kunne påvirke naturmangfoldet i og ved bekken. Tiltaket vil kunne føre til alvorlige og irreversible effekter på landskapet og økosystemer, men det er usikkert om det vil kunne påvirke naturtyper eller arter i et skadelig omfang. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert vil det ikke være nødvendig for tiltakshaver å undersøke naturmangfoldet i og ved bekken ytterligere. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen er det eventuelt viktig at masser og hestegjødsel ikke havner i og ved bekken slik at det er fare for forurensning. Konklusjon Rådmannen ser behovet for ridebanen, men etter en totalvurdering er det flere forhold som taler mot å innvilge søknaden. Større terrenginngrep og nærheten til bekken faller tungt. I dette tilfellet anser vi terrenginngrepet såpass stort at det ikke vil være realistisk å kunne tilbakeføre ridebanen til den tilstanden den hadde før inngrepet etter endt bruk. Rådmannen er derfor negativ til det omsøkte tiltaket om bygging av ridebane og omdisponering av ca. 0,4 daa dyrket mark på gbnr. 59/1 i Lier.

13 Kjersti Hoset, Askveien 35, 3400 LIER Til: Lier Kommune, Landbrukskontoret v/gry Løberg 1.august 2013 Søknad om Ridebane på Ask Søndre (59/1) Askveien 35. Søker herved om tillatelse til å anlegge ridebane på en del av vårt jorde/beite i Askveien 35. Ask Søndre er en liten gård som vi overtok i fjor. Vi har siden da oppgradert gården til å bli en hesteeiendom med ny stall og utvidet bolig. I stallen er det plass til 5 hester. Vi har gjerdet inn begge jordene som vi bruker som beite/paddock til hestene. Hestene har dermed fått store og gode uteforhold både sommer og vinter. På stallen er det unge ridehester som blir brukt til turridning, sprang og dressur. Det finnes ridehus-/bane ca. 20 minutters ridning unna som vi leier innimellom. Vi ser allikevel behovet for å anlegge ridebane på egen eiendom da det er både kostbart og tidkrevende å leie bane hos andre ved daglig mosjon og trening av hestene. Vi har også opplevd forbud om å ri på en del veier i omliggende område, noe som også er med på å vanskeliggjøre trening av hestene. Trening på en inngjerdet ridebane i nærhet av bolig og stall, vil i tillegg til fleksibilitet og frihet, gi økt sikkerhet for hest, rytter og omgivelsene. Vi leier ut 4 stallplasser, og det hører også med å si at i dagens marked er det blitt vanskelig å leie ut stallplasser uten ridebane i umiddelbar nærhet på grunn av tidsbruk i stallen, økonomi og mulighet for å leie inn egne ride instruktører. Vi ser for oss å anlegge bane på nederste del av det ene jordet 55m x 20m (se kart og bilder), med mulighet for å omregulere jordstykket til dyrket mark igjen i fremtiden. Anlegg av bane på jordet vil være enkelt uten inngrep på landskapet, da det er på et flatt jorde. Hestene vil fortsatt ha store uteområder, til tross for at vi tar et jordstykke til ridebane. Vi håper på et positivt svar, og dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt om det er noen spørsmål. Med vennlig hilsen, Kjersti Hoset Vedlegg: Situasjonskart og bilder

14

15 Ønsker å anlegge ridebane nederst på dette jordet (der hestene står). Sett i fht. stall og bolig. Godt oversyn fra bolig og stall, noe som er positivt dersom det skulle skje ulykker på banen. Bilde av området hvor vi ønsker å anlegge bane. Gresskvaliteten er allerede dårlig her, med dårlig tilvekst.

16 Skog og landskap m

17 m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 59/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 19,7 5 Overflatedyrka jord 4,1 6 Innmarksbeite 10,0 33,8 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 9,4 M Skog av middels bonitet 29,9 L Skog av lav bonitet 13,9 i Uproduktiv skog 49,7 102,9 1 Myr 15,8 Åpen jorddekt fastmark 2,2 Åpen grunnlendt fastmark 1,0 19,0 Bebygd, samf, vann, bre 0,6 Ikke klassifisert 0,0 0,6 Sum: 156,3 156,3 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

18 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 59/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 19,7 5 Overflatedyrka jord 4,1 6 Innmarksbeite 10,0 33,8 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 9,4 M Skog av middels bonitet 29,9 L Skog av lav bonitet 13,9 i Uproduktiv skog 49,7 102,9 1 Myr 15,8 Åpen jorddekt fastmark 2,2 Åpen grunnlendt fastmark 1,0 19,0 Bebygd, samf, vann, bre 0,6 Ikke klassifisert 0,0 0,6 Sum: 156,3 156,3 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

19 m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 59/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 19,7 5 Overflatedyrka jord 4,1 6 Innmarksbeite 10,0 33,8 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 9,4 M Skog av middels bonitet 29,9 L Skog av lav bonitet 13,9 i Uproduktiv skog 49,7 102,9 1 Myr 15,8 Åpen jorddekt fastmark 2,2 Åpen grunnlendt fastmark 1,0 19,0 Bebygd, samf, vann, bre 0,6 Ikke klassifisert 0,0 0,6 Sum: 156,3 156,3 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

20

21

22 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/3984 Arkiv: 75/21 Saksbehandler: Johan W. Holst Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2013 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 75/21 Lier - Baneveien Fradeling av skog. Behandling etter jordloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 godkjennes søknad av om fradeling av skogteig fra landbrukseiendommen med gbnr. 75/21,23 i Lier kommune med vilkår om at den fradelte skogteigen erverves som tilleggsareal på tilgrensende landbrukseiendom med aktiv drift. Fradelingen skal skje innen Vedtaket begrunnes med at nåværende eiendomsstruktur på gbnr 75/21,23 ikke er hensiktsmessig med tillit til aktiv skogsdrift grunnet begrenset adkomst til skogteigen, og teigen har større verdi som tilleggsareal enn som en frittliggende teig. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om fradeling av en frittliggende skogteig tilhørende gbnr. 75/21,23 i Lier kommune. Eiendommen er på totalt 79 dekar hvor arealet består av 42 daa fulldyrka jord, 12 daa innmarksbeite, 4 daa skog i utkanten av innmarka, og frittliggende skogteig på 16 daa. Bygningsmassen består to våningshus og en driftsbygning. Eier av 75/21,23 ønsker å fradele frittliggende skogteig og selge dette til tilgrensende eiendom gbnr 75/29. Fradeling begrunnes med at skogteigen har liten økonomisk verdi for nåværende eier, og vil sannsynligvis bli skjøttet og drevet bedre som et tilleggsareal til eiendom 75/59. Landbrukseiendommen med gbnr. 75/21,23 har begrensede skogressurser, og skogen har liten betydning for videre drift av eiendommen. Den frittliggende skogteigen har utfordrende driftsforhold for nåværende eier, da tømmer må kjøres og legges opp på annen manns grunn ved skogsdrift.

23 Rådmannen ser det positivt at skogteigen erverves av tilgrensende eiendom med direkte adkomst, da det sannsynlig vil fremme aktivitet og skjøtsel i skogteigen. Omsøkt fradeling er en skogbruksmessig og driftsteknisk god løsning hvis teigen erverves av tilgrensende landbrukseiendom med landbruksfaglig kompetanse. Rådmannen anbefaler at søknaden godkjennes under forutsetning at skogteigen tillegges tilgrensende landbrukseiendom i aktiv drift innen 2 år. Vedlegg: Vedlegg nr. 1: Søknad av Vedlegg nr. 2: Kartvedlegg Utredning: Bakgrunn: Søknadens formål Det søkes om fradeling av skogteig fra landbrukseiendommen 75/21 og 75 /23 i Lier kommune (se vedlegg). Søknaden er fremmet av eier Anne Lise Holst Hansen, Baneveien 170, 3401 Lier. Om eiendommen Eiendommen er i følge jordregisteret på totalt 79 dekar. Arealet fordeles på 42 daa fulldyrka jord, 12 daa innmarksbeite, 4 daa åpen jorddekt fastmark, 1 daa bebygd grunn og 20 daa skog. Av skogsarealet er en frittliggende teig på 16 daa beliggende i Kviståsen. Bygningsmassen består av to våningshus og en driftsbygning. Begrunnelse for søknaden Eier av landbrukseiendommen ønsker å fradele den frittliggende skogteig på 16 daa og beholde det samlede landbruksareal bestående av hovedsakelig fulldyrka mark og innmarksbeite. Søknaden begrunnes med at ved fradeling av frittliggende skogteig og salg til tilgrensende eiendom vil «muligheten til å drive og vedlikeholde skogen være større og forfallet mindre». Eier av skogteigen ønsker å selge til eier av tilgrensende eiendom gbnr. 75/59. I følge matrikkelen er det samme eier av gbnr. 75/59, 76/46 og 76/68. Samlet areal er 5,5 dekar og bygningsmassen består av en enebolig, en større garasje og to mindre uthus. Regelverk: JORDLOVEN 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

24 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12. Deling Jordloven 12 om deling har endret seg og endringen trådte i kraft den 01. juli Nåværende delingsbestemmelse lyder som følger: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.» NATURMANGFOLDLOVEN I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på

25 naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vurdering: JORDLOVEN: Ny delingsbestemmelse sier at før samtykke til deling etter jordloven kan gis, må det foreligge omdisponeringstillatelse etter lovens 9 dersom fradelingen fører til at dyrka eller dyrkbar mark skal brukes til annet formål enn jordbruksproduksjon. I denne saken ønsker eier å dele eiendommen i to, ved selge ut frittliggende skogteig, og beholde dyrket mark og areal under bygningsmasse. Skogteigen er ikke klassifisert som dyrka eller dyrkbar mark av Skog og Landskap. Det er derfor ikke nødvendig med tillatelse etter 9 om omdisponering før man kan ta stilling til deling etter jordloven i denne saken. I rundskriv M-1/2013 om omdisponering og deling står det følgende: «Ved avgjørelsen av om samtykke til deling skal gis, skal det etter tredje ledd første punktum legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Denne vurderingen er sentral og er utgangspunktet for vurderingen av søknaden. ( ) Ved vurderingen av hva som gir en tjenlig og variert bruksstruktur må de momentene som er nevnt i jordloven 1 annet og tredje ledd trekkes med. ( ) Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv.» Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, er det en rekke landbrukshensyn som det skal tas utgangspunkt i. Blant annet er det hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Disse vurderingene drøftes nedenfor. Gjeldene landbrukspolitikk er å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer som kan drives på en kostnadseffektiv måte. Omsøkt landbrukseiendom har begrenset med ressurser da det kun er 42 dekar fulldyrka jord og 20 dekar produktiv skog, derav 16 dekar i frittliggende teig. Rådmannen ser det er vanskelig å leve av gårdens ressurser alene uten å ha annet arbeid ved siden av. Landbrukseiendommen ligger sentralt til, med kort pendleravstand til et relativt stort arbeidsmarked i Oslo/Drammen og omegn. Landbrukseiendommen kan derfor fungere som bosted både for landbruket og for de med yrket utenfor landbruket.

26 En fradeling av den frittliggende skogteigen vil i liten grad redusere driftsenhetens ressursgrunnlag, da skogen bærer preg av lite skjøtsel og tømmerressursene i teigen er meget begrenset. I tillegg er det for nåværende eier en vanskelig adkomst til skogteigen, og eier er avhengig av tillatelse fra tilgrensende grunneiere for utdrift og opplunning av tømmer ved eventuell skogsdrift. Dette vil høyst sannsynlig fordyre skogsdrift i teigen, og bidra til en videre marginalisering av skogteigens ressursgrunnlag. Skogbrukssjef i Lier har etter befaring vurdert skogteigen som uskjøttet og av driftsmessig liten verdi som en selvstendig enhet. Det er derfor rådmannens syn at en ervervelse av skogteigen til tilgrensende landbrukseiendom vil føre til mer aktiv skjøtsel av skogteigen og styrking av tilgrensende landbrukseiendoms ressursgrunnlag. Delingsbestemmelsen gir også mulighet for å legge vekt på andre hensyn som faller inn under jordlovens formål. Hensyn til miljø og kulturlandskap er noen av hensynene som går hører under formålsparagrafen i jordloven. Rådmannen kan ikke se at fradeling som omsøkt vil skape negative konsekvenser for miljøet eller kulturlandskapet. Selv om hensynene i jordloven 12 tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Aktuelt rundskriv legger vekt på at denne vurderingen ikke kan trekkes inn i alle sammenhenger, dette gjelder spesielt i pressområder. Lier kommune er ingen fra flyttingskommune, tvert i mot. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folketallet i Lier kommune var på ved inngangen av 2003, mens det ved inngangen i 2013 var økt til På bakgrunn av overnevnte mener rådmannen at vurderingen etter jordloven 12 fjerde ledd, om hensynet til bosetting, ikke er aktuell i denne saken. Utviklingen av bosettingen i kommunen bør styres i plansammenheng. NATURMANGFOLDLOVEN 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Skog og Landskap har blitt brukt til å søke i naturbasen, artsdatabanken og MiS-basen (miljøregistreringer i skog). Skogteigen som ønskes fradelt ligger inne i et regionalt viktig kulturlandskap (Lierdalen Lyngås-Opsal) (se vedlegg 4). Det ble ikke funnet spesielle forekomster av andre naturverdier eller registrerte arter etter søk i MiS basen, naturbasen og artsdatabanken. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Formålet med fradelingen er å selge skogteigen til tilgrensende eiendom. Omsøkt fradeling vil ikke føre til bruksendring av arealet. Rådmannen vurderer at fradelingen ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge fradelingen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller MiS figurer, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak.

27 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Fradeling som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlåes. Etter rådmannens vurdering kommer ikke omsøkt fradeling i konflikt med registrerte arter eller naturforekomster. Fradeling av skogteig fra 75/21,23 vurderes til å ikke ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Konklusjon: Etter en helhetlig vurdering veier hensynet til en skogfaglig og driftsmessig god løsning tungt i denne saken. Grunnet skogteigens beliggenhet og tilstand vil den ha større verdi som tilleggsareal til tilgrensende landbrukseiendom enn som en frittliggende teig med utfordrende adkomst.

28

29

30

31

32 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/346897_fix.html Side 1 av Fra: Gunn Listøen[Gunn.Listoen@kiwi.no] Dato: :53:47 Til: Postmottaklier Postmottak Tittel: Søknad om fradeling av skog Gnr:75 Bnr:21 Hei Oversender herved dokumenter for søknad om fradeling av skog Gnr 75 Bnr 21 Dersom det er noen spørsmål så ta kontakt med: Rune Owsinski Vestsidevegen Lier Tlf: Mail: runeow@netcom.no

33

34

35

36

37

38