Presentasjonen. Hva er TID? TID - for refleksjon om utfordrende atferd
|
|
|
- Malene Ludvigsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 - for refleksjon om utfordrende atferd Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens () Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018 Presentasjonen 1. Hva er? 2. Opplæringspakkene i 3. Teoretisk bakgrunn: Personsentrert omsorg og kognitiv terapi 4. Presentasjon av - en oversikt 5. Forskningsdokumentasjon er kunnskapsbasert praksis Hva er? En tverrfaglig utrednings og refleksjonsmodell som omfatter: Kartlegging og utredning, tolkning og tiltak ved atferdsmesssige og psykologiske symptomer (APSD) Veikart fram til individuelt tilpassa tiltak (skreddersøm) 1
2 veileder fram til individuelt tilpassa tiltak: Tiltaksplan hva passer for Marie? Musikk? Validering? Realitetsorientering? Aromaterapi? Fysisk aktivitetsplan? Skjerming? Reminisens? ADL-aktivisering? Medikamenter? Samtaleterapi? osv.osv.? Læringsmål ved opplæring i bruk av Lære en problemløsningsmodell (manualbasert) som kan anvendes ved APSD - selvhjelp Lære å skille mellom det som faktisk skjer og egne tolkninger (forståelse/tanker) Utvikle en utforskende tenkemåte ved APSD ved hjelp av prinsipper fra kognitiv terapi 2 opplæringspakker i Kursholderkurset: lære - og lære å avholde basiskurset: 2 dager Basiskurset: for en hel avdeling/institusjon «Alle» i organisasjonen bør delta (inklusiv leder og lege) 5 timers kurs om demens, APSD,, med øvelser for alle 3 timers kurs i tillegg for 3-4 av personalet pr. avd. som skal fungere som -administratorer Bistand fra kursholder ved 1. - refleksjonsmøte 2
3 Tverrfaglig alle skal med alle skal bidra felles forpliktelse delt forståelse felles handlinger felles mål Neste kursholderkurs september 2018 Gardermoen Målgruppe: sykepleiere og andre med minimum 3-årig høgskole eller universitetsutdannelse Påmelding på Arrangør: Alderspsykiatrisk Forskningssenter SI Lese om Lenker til -Manual og -film Kartleggingsverktøy Kurs og opplæringprogrammer Forskningsresultater 3
4 teoretisk grunnlag 1. Personsentrert pleie og omsorg (T.Kitwood) 2. Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (A.Beck) teoretisk grunnlag: Personsentrert omsorg Verdighet (gi verdi) uavhengig av svikt: se mennesket Individuell - behandle alle ulikt: lær personhistorien Personens perspektiv: hvem sin virkelighet gjelder? Sosiale bånd relasjoner: bevare gamle - bygge nye (Brooker D. 2007: Person Centered Dementia Care) Fra kognitiv terapi: Tiltakene er «eksperimenter» sees ikke på som endelige tiltak: tanker/forståelser skal utprøves i tiltak og testes ut først Så evaluer: konkret plan for hvordan evalueres Kan stoppes underveis Fordeler med å se på tiltak som eksperimenter: Trenger ikke 100 % enighet om tiltaket Men loyal på at «utprøvingen» skal gjøres 100 % neste ukene Åpner opp for mer kreative løsninger, teste ut også usikre tiltak 4
5 Fra kognitiv terapi: ABC-metoden for å forstå (analysere) atferd og symptomer skille og se sammenhengen mellom: fakta (situasjon): A (Activating event) tanker (tolkning): B (Believes) atferd (handlinger/tiltak) + følelser: C (Consequences) ABC- metoden: sammenheng fakta, tanker, følelser, og atferd Våre tanker (tolkninger) (B) - om fakta (situasjon) (A) gir oss 2 konsekvenser (C) : Følelser Atferd (handling tiltak): det vi sier og gjør A B C C A B C C 5
6 Fakta (situasjon) (A) Det vi observerer: nøyaktig det vi hører og ser Er målbart: døgnregisteringer kartlegging av atferd over tid Hvor, når, hvor ofte, sammen med hvem, hvilke sammenhenger Eller: detaljert beskrivelse av en enkelt situasjon uten tolkninger Status (medisinsk, sosialt, adl-funksjoner) er også en del av faktagrunnlaget Tanker (B) Tolkninger forståelse Tanker eller tolkninger er vår måte å forstå, bedømme og forklare det som skjer (fakta) Noe tanker og tolkninger er mer hensiktsmessige sannsynlige, fornuftige enn andre for å nå et mål. En og samme situasjon (samme fakta) kan tolkes på forskjellig måter diskuteres - endres Følelser (C) Det vi kjenner inni oss: Dvs. enkeltord glede sinne tristhet, nedstemthet angst, uro, frykt, redsel sjalusi 6
7 Atferd/tiltak (C) Er våre handlinger/tiltak : Det vi gjør og det vi sier (og måten det sies på) Obs: tilbaketrekkning og passivitet, å gjøre ingenting, å overse - er også handlinger Kognitiv forståelse av samspill Atferd (fakta) hos beboer Tolkning hos personal Følelser hos personal Tolkning hos beboer Atferd (miljøtiltak) fra personal i 3 faser 7
8 Registrering og utredningsfasen (fakta/situasjon) (A) Definer målsymptomer etter NPI fargekodeskjema Døgnobservasjonsskjema basert på mål (ene): NPI tilpasset fargekoder Fakta: Hva skjer? når tid? hvor ofte? i hvilke situasjoner? Registrering og utredningsfase (A) I tillegg til observasjon og døgnregistrering av målsymptomene gjøres i denne fasen: Personhistorie (personalet) Sykehistorie en oppsummering (lege/sykepleier) Demenssykdom forsøk å bestemme type om mulig grad (lege pleiere) Somatisk vurdering og undersøkelse (lege) Smertevurdering (lege personal) Medikamentvurdering (lege personal) Kartlegging av mulig depresjon (Cornell el. MADRS) (personal) Kartlegging av andre atferd og psykologiske symptomer (NPI) (personal) Adl-vurdering (aktiviteter i dagliglivet) (personal) 8
9 Målsymptomer: Bli enig om hva som er de viktigste utfordringene - bruk NPI (se vedlegg i denne manualen) for å finne presist beskrevne mål Observasjon av fakta Døgnobservasjonskjema (se vedlegg) NPI Nevropsykologisk evalueringsguide Cornell skala eller MADRS for depresjonsvurdering Somatisk undersøkelse Medikamentgjennomgang Smertevurdering (f.eks. MOBID-2) Grad av demens (f.eks. KDV) ADL- vurdering (f.eks. PSMS) ( aktiviteter i dagliglivet) Personhistorie innhentes (f.eks. Min Livshistorie) Personalet Personalet Personalet Lege Lege Sykepleier Personalet Lege Personalet Lege Personalet Personalet intervjuer pasient og pårørende Avtal tid og sted for refleksjons og Personalet/administrator veiledningsmøtet Innlandets Helseforskningskonferanse (se egen tabell) Refleksjons og veiledningsfasen (B) Et eller flere - refleksjonsmøter på ca. 1-1,5 timer for «hele» personalgruppen inkl. lege og leder. problemløsningsmodell - kolonneteknikk: Et problem av gangen prioriter blant problemene Analyser: Fakta,Tolkning,Følelser,Tiltak Referat skal skrives på kolonneskjemaet ( i tillegg til på tavle eller skjerm via PC) 9
10 -refleksjonsmøtet Dato: Pasient: Problemliste: Prioritert problem: Fakta Tolkninger (tanker) Følelser hos personalet Tiltak (SMARTe) Evaluering Innlandets Helseforskningskonferanse refleksjonsmøtet (fra -filmen) Alle i refleksjonsmøtet skal høres og har et ansvar for å dele tanker komme med forslag for å komme videre! 30 10
11 Avikende motorisk atferd: i vaktskiftet, daglig I vaktskifte: som over sundowning Som over Nils Olsen f refleksjonsmøte Fakta -Registrering Tolkning- tanker- forståelse Følelser-personal Tiltak Evaluering :hvordan og når Aggresjon: slår sparker når han skal stelles sinne/banning i vaktskifte har frontallappsaffeksjon ikke Irritasjon og kontroll el.valgmulighet sinne Vi er utrygge, kan bli skadet ingen har blitt skadet hittil, han er ikke Angst/uro sterk, liten fare Opplæring teknikk for å unngå slag (Ann-Marit) innen 1 uke dele opp dagen mellom personalet se liste (Line i morgen) unngå alene i vaktskiftet (se liste ) se liste (Line i dag) Realitetsorientering før forvirringen bygger seg opp alle Fortsette samme atferdsregisteringer: enkel gjennomgang ved legevisitt: 2 uker daglig. Vi er for få på jobb - Vi har prøvd å være flere,men det hjelper ikke Tristhet Skjerming på rom om mulig like etter middag (middagslur) bruk musikkpreferanse (lag liste: Line i morgen) Jeg er ikke dyktig nok Forebygg: turgåing formiddag, like før middag (lage liste i morgen: Line) Vi gjør vårt beste, det er godt nok! Sjekk ut musikkpreferanse: pårørende ordne med CD- pårørerende (Signe innen en uke) Selve demenssykdommen: forstår ikke langtkommen Seponere Haldol først, en uke, så sep.sobril. Vurder etter en uke å sette inn ARICEPT 5 mg, økende til 10 mg e.4 uker (lege - fra og med i dag) Bivirkninger av Haldol-Sobril: svekket kognisjon I vaktskifet:uro i avdeling lite kontakt med personalet Sundowning: overbelastet inntrykk utover dagen- økt fovirring Som over Tiltaks og evalueringsfasen (C) Alle tiltak er mulige: enten på individnivå (skreddersøm) el. på systemnivå Ikke-medikamentelle tiltak først Tiltakene skal være SMARTe S:spesifikke (beskrives i detalj og konkret) M:målbare (hvordan registrere at vi gjør det vi sier) A:aktuelle (bør kunne gjøres nå) R:realistiske (finnes det hindringer som må ryddes bort??) T:tidsavgrensa (når tid evalueres?) Tiltaks og evalueringsfasen Tiltakene skal testes ut i noen uker (bestemt på refleksjonsmøtet hvor lenge) I praksis: Følg effekter med fortsatt døgnregisteringskjema og/eller nye kartlegginger f.eks. NPI eller Cornell Evalueringen kan gjennomføres på et nytt refleksjonsmøte eller kortere møte, legevisitt osv. 11
12 Tiltaks og evalueringsfasen 5 spørsmål 1. Har tiltakene har vært gjennomført som planlagt? 2. Hvis ikke tiltakene har vært gjennomført som planlagt, må en sjekke ut hvorfor? Juster dem? Hindringer? 3. Har de hatt ønsket effekt på målsymptomene? 4. Har de hatt uheldige effekter eller bivirkninger? 5. Skal en fortsette med disse tiltakene? I så fall hvor lenge, og når og hvordan skal en gjennomføre neste evaluering? kunnskapsbasert praksis Forskning: 1. -studien: prosjektbeskrivelse publisert i BMC Psychiatry Resultater pasientnivå: American Journal of Geriatric Psychiatry Personalets erfaringer: Aging & Mental Health Erfaring fra en alderspsykiatrisk avdeling: Tidsskriftet Aldring og Helse Prosessevaluering (implementering) upublisert (kommer 2018) 6. Sammenligning med nederlandsk og tysk modell upublisert (kommer ) 12
13 Målsetting med -studien «Hovedmålet med studien var å teste ut om kunne redusere agitasjon/aggresjon hos pasienter med demens i sykehjem. Innlandets Helseforskningskonferanse Primart utfallsmål agitasjon/aggresjon (NPI) Lichtwarck et al. AJGP In Press. Innlandets Helseforskningskonferanse
14 Sekundære utfallsmål (funn) Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI) Lichtwarck et al. AJGP In Press. Innlandets Helseforskningskonferanse NPI agitasjon subsyndrome Lichtwarck et al. AJGP In Press. Innlandets Helseforskningskonferanse
15 Vrangforestillinger (NPI) Manglende hemninger (NPI) Lichtwarck et al. AJGP In Press. Innlandets Helseforskningskonferanse Livskvalitet målt med QUALID Lichtwarck et al. AJGP In Press. Innlandets Helseforskningskonferanse Personalets erfaringer ved bruk av 15
16 Resultater fra personalets erfaringer Tre hovedtemaer: Forbedret læring på arbeidsplassen med en systematisk refleksjonsmetode (innovativ- kreativ læring) Strukturen i modellen hjalp ansatte til å mestre APSD hos pasienter med demens En lett forståelig modell og en engasjert ledelse var de viktigste faktorene som fremmet implementeringen. Konklusjon gjennomførbar - effektiv modell ved APSD som bygger på anerkjente prinsipper fra personsentrert omsorg og kognitiv terapi Skaper ny felles læring om den enkelte pasient og situasjon oversetter formell fagkunnskap til praktisk kunnskap om pasienten Betydningsfull reduksjon i agitasjon/aggresjon Reduksjon i flere andre APSD - og bedret livskvalitet (sekundære utfallsmål) foreslått som et mulig valg ved APSD - i de Nasjonal Faglig Retningslinje for demens utgitt av Helsedirektoratet, 2017 Innlandets Helseforskningskonferanse
TID - for refleksjon om utfordrende atferd. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018
TID - for refleksjon om utfordrende atferd Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018 Presentasjonen 1. Hva er TID? 2. Opplæringspakkene i TID 3. Teoretisk bakgrunn:
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet 1. Hva er TID? Presentasjonen 2. APSD: Forståelse av Atferds og Psykiske
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID
Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter, Sykehuset Innlandet Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID Bruk meg som en «Sobril» Presentasjonen 1. Hvordan
TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
Bjørn Lichtwarck Spesiallege, PhD Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
TID for utredning og refleksjon om utfordrende atferd
TID for utredning og refleksjon om utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck, spes.allmennmedisin kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin, PhD-stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret for
TID erfaringer og bruksområder
TID erfaringer og bruksområder Bjørn Lichtwarck, spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin, PhD Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
TID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens
Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet Norge TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd
Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet Dagens program 3x45 min Hva det
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet
TID for refleksjon. Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck
TID for refleksjon Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck TID for refleksjon sammen 2 Dagens forelesning Hva bør ligge i bunn ved bruk av TID? Gode rutiner Presentasjon av modellen Å lede TID-møtet:
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved Alderspsykiatrisk Forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF) Bjørn Lichtwarck Lege, alders- og sykehjemsmedisin Presentasjonen: APSD: Atferd og Psykiske Symptomer ved
Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak
Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Spesiallege/stipendiat ved alderspsykiatrisk
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet
Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
TID. Tverrfaglig Intervensjons modell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen. Manual, 2.
TID Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen Tverrfaglig Intervensjons modell ved utfordrende atferd ved Demens Manual, 2. utgave Utgitt av: Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet
Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
TID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon
TID og tvang Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget B.Lichtwarck, TID for refleksjon 16.06.17 Tvang hva er det? (etter Pasient og brukerrettighetsloven) Gjennomføring av helsehjelp mot
DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
Janne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Å hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling
Invitasjon VIPS PRAKSISMODELL OPPLÆRING FOR KURSHOLDERE OSLO KS AGENDA
Invitasjon VIPS PRAKSISMODELL OPPLÆRING FOR KURSHOLDERE OSLO KS AGENDA 3.- 4. FEBRUAR 2015 OPPLÆRING I VIPS PRAKSISMODELL LITT OM KURSET I anledning videreføringen av Utviklingsprogrammet for miljøbehandling,
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv
Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv Bakgrunn for artikkelen. Vi ønsket å innføre en ikke medikamentell måte å behandle
Smertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
Velkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
«Alight» Terapeutisk opplevelsesteknologi for eldre med psykiske plager eller kognitiv svikt. Minna Hynninen, Solgunn E. Knardal, Frode Wikne
«Alight» Terapeutisk opplevelsesteknologi for eldre med psykiske plager eller kognitiv svikt Minna Hynninen, Solgunn E. Knardal, Frode Wikne Psykisk helse hos eldre Økende antall eldre økning kroniske
Musikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå
Innkomst og årskontroll i sykehjem
Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs
Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom
Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
Musikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges
God dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
Utfordringer i forhold til menneskerettigheter ved demenssykdom
Utfordringer i forhold til menneskerettigheter ved demenssykdom Bjørn Lichtwarck, PhD, spes.allmennmedisin kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret for
Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)
Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet) Wenche Nordengen, prosjektleder Oskar Sommer, Alderspsykiater Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Bakgrunn for
Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
Demensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
Depresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
Kommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
Miljøarbeid for eldre
Miljøarbeid for eldre Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen SOR konferansen 26. oktober 2017 Bøker og materiell om temaet 1 Tilrettelagt
Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen
Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen God miljøterapi har ingen bivirkninger Marit Sjørengen Marit Sjørengen, vernepleier utdannet ved Høgskolen i Lillehammer 1997. Arbeidssted: Demensenheten,
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
Hva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre
Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har holdt dere våken eller at dere har mye å tenke på?
TRENINGSTERAPI AKTIV VEI UT AV RUSMIDDELAVHENGGHET THOMAS DAHL ORØ FAGANSVARLIG TRENINGSTERAPI STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE TRENINGSTERAPI 1. Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.
19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014
19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere
Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 2 4. 1 0. 2 0 1 8 Fredrikstad
TID. Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen: Manual
TID Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen: Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Manual Utgitt av: Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet Innhold 1.