ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder

Transkript

1 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder

2 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere Implementering, fra fellesmusikk stund til ide Teoridel om musikkterapi Målet med musikkprosjektet Tidsplan og skjematikk Pleierens erfaringer Bilder og film ABC demensomsorgen

3 Hverdag på en demenspost Mye uro dag/natt Aggresjon og avvikene atferd Vold og utagering Passivitet Underernært Mister sin identitet Depresjon Vandring Roping Ofte fall, lårhalsbrudd og mer ABC demensomsorgen

4 Setter store krav til oss pleiere Pasienten blir sett og hørt Blir forstått Hjelp til å sette ord på deres følelser Hjelp til mestring Ta vare på identiteten deres Blir møtt der de befinner seg Blir møtt med respekt og kjærlighet Forutsigbarhet og kontinuitet Hjelp til gjenkjenning Hjelp til å bruke restressurser ABC demensomsorgen

5 Grunnelementer ved Marte meo metode i kommunikasjon; Pasienten blir møtt på en trygghetsskapende og tillitts vekkende måte Pas oppmerksomhetsfokus og initiativ følges Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Pasienten får hjelp til å være i rytme Pasienten får vite hva som skjer og skal skje Pasienten får hjelp til å reagere på andre, og til å presentere seg Pasienten får hjelp til å tåle eller mestre ubehag. Pasientens behov for berøring ABC demensomsorgen

6 Grunnelementer i kommunikasjon; 1,Pasienten blir møtt på en trygghets skapende og tillitts vekkende måte; Når pas blir møtt med et smil og et engasjert kroppsspråk før noe skal skje, kan pas utrygghet og angst for å mislykkes dempes «Relasjonell oppvarming»

7 2. Pasientens fokus følges Pas oppmerksomhets fokus og initiativ følges og blir satt ord på, ved at pleier er oppmerksom på hva pasienten er opptatt av, hvilke behov pas har,hvilke initiativ pas tar benevner dette med ord, lyder eller mimikk. Pas opplever å bli bekreftet, noe som igjen kan føre til at pas reagerer tilbake.

8 3. Pasienten får hjelp til å være i rytme Og oppleve å være i kontakt, ved at pleieren tar hensyn til og avventer pas`s reaksjon, slik at det blir en vekselvirkning, eller rytme i samspillet. Pas får tid til å reagere på hjelpers initiativ. Det kan oppleves støttende og når hjelper etterligner eller gjentar pas ord, lyder eller bevegelser.

9 4. Pasienten får vite hva som skjer og skal skje, Pas vil oppleve trygghet og forutsigbarhet ved at det blir satt ord på handlinger og opplevelser underveis i handlingen, framfor å bli stilt spørsmål. Dette kan hjelpe personen til å samle seg om situasjonen. Å bli vist objekt som skal brukes i en handling og fortalt bruken av kan også skape forutsigbarhet (vaskeduken i stell).

10 5. Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Når pas får anerkjennelse underveis verbalt i form av små ord som «sånn, fint, bra, ja takk» eller i form av smil, nikk og andre positive nonverbale signaler, kan pasienten oppleve seg bekreftet og få en opplevelse av å være på rett vei. Dette kan igjen gi pas energi til å fortsette handlingen.

11 6. Pasienten får hjelp til start og avslutning av en handling Ved at start og avslutning av en handling blir markert. Enhver sosial situasjon består av start, utveksling. For å unngå uro og forvirring, må en situasjon avsluttes før neste begynner. Pas kan ha redusert evne til å orientere seg i et handlings forløp. Markering kan hjelpe pas til å forstå hva som skjer.

12 7. Pasientens behov for berøring Må vurderes og avpasses individuelt. Enkelte pas kan ha behov for håndledning for å gjennomføre handlinger. Fysisk nærhet til pasienten kan virke trygghets skapende ved angst, agitasjon og depresjon.

13 8. Pasienten får hjelp til å tåle eller mestre ubehag. Pasienten får hjelp til å holde ut eller til å mestre ubehagelige men nødvendige situasjoner som stell, tannpuss, barbering og lignende. Det er viktig at pasienten opplever at pleieren setter ord på pas ubehag og smerter. Ord som: «huff! Snart ferdig! dette liker du ikke! jeg hjelper deg!» sammen med vennlig stemme, berøring og avpasset tempo, kan bidra til en opplevelse av å bli tatt på alvor.

14 9. Pasienten får hjelp til å reagere på andre, og til å presentere seg; For å støtte pas til å opptre sosialt, kan pleieren benevne pasientens og andres reaksjoner, ved å presentere pas for hverandre og knytte presentasjonen til konkrete forhold i omgivelsene. Det kan øke opplevelsen av å være inkludert i et fellesskap, (Triangulering)

15 2.5.4 Aktiv omsorg En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld.nr 25 ( ) ABC demensomsorgen

16 MUSIKK PROSJ. POST-5 Felles musikkstund på BRKS Lite forståelse for betydningen av musikk, pleierne var lite delaktig. Startet 2005 fellesmusikkstund på avd. Ombygging på sykehjemmet ( ) Teambygging, fellesundervisning mars 2009 Gjennomføringsplan skulle begynne april 2009, men måtte vente til høst 2009 pga. sommerferieavvikling ABC demensomsorgen

17 Musikk som terapi i demensomsorg Forskning viser at; nevrologisk musikkterapi kan bedre gangfunksjon og vedlikehold rest ressurser hos eldre Rytmisk musikk kan hindre det gradvis tap gangfunksjon og mestringsevne Musikkterapi kan motvirke depresjon og passivitet på sykehjemmet. Individuell tilpasset musikk har vist virkning mot uro, angst og agitasjon (Audun Myskja) ABC demensomsorgen

18 Musikkterapi Aktivere: våkne, ladet opp, forbedre fysiske ytelse Spenne av: mestre stress, angst, gi ro og gi bedre søvnkvalitet Fokusere: støtte hukommelse og innlæring, konsentrasjon og oppmerksomhet Lindre: mestre smerter, gi raskere rekonvalesens fra sykdom eller skade Bearbeide følelser: endre sorg, angst, sinne, frustrasjon og depresjon (Audun Myskja) ABC demensomsorgen

19 ABC demensomsorgen

20 Gjennomføringsplan Møteplan og tidsplan: prosjektet startet jan Info til alle pleier og pårørende Valg av pasienter Kartlegging skjematikk; MMSE, NPI, ADL, Cornell, Atferd skjema, spørreskjema til pårørende Marte Meo metode for å analysere betydning av musikk Logg og kvitteringsskjema Gode tiltaksplaner Preferansemusikk / musikksmak ABC demensomsorgen

21 Musikk vognen ABC demensomsorgen

22 Systematisk individualisert musikk blir brukt til; I stell, dusj, tannstell, negleklipp, fotpleier og sårstell som avledningsmetode Forebygge uro, angst og depresjon uten å bruke medikasjon Forebygge passivitet, tretthet og energiløshet Forbedre innsovningsmønster Forebygge ensomhet med dansegruppe Forebygge fedme uten å bruke lett - matprodukter Øke trivsel og bygge opp selvbilde Sangkor for sosialisering ABC demensomsorgen

23 ABC demensomsorgen

24 ABC demensomsorgen

25 ABC demensomsorgen

26 ABC demensomsorgen

27 Dette er et forslag; Musikktiltak for NN Problemstilling: Pasienten har angst og er motorisk urolig i forbindelse med stell. Mål: Personalet skal forebygge/redusere pasientens angst og motorisk uro. Tiltak: Morgen: Bank på, gå inn kl 08.00, og si «God morgen Anna» Sett på CD-spiller. Musikk «Roland Cedermark» Gå inn igjen til NN etter ca 20 min. for å stelle henne, sett på CD-spilleren igjen etter morgenstellet. NN skal opp hver tirsdag og torsdag for å være med på felles musikkstund på avdelingen. Tiltak: Kveld: NN får kvelds før de andre pasientene ca kl 17.15/17.30 tiden. NN blir stelt i sengen sin. Ta på CD-spiller med «Musi Cure» OBS! Bruke Marte Meo for å skape trygghet, gi NN, mye ros og oppmuntring. NN trenger også en del fysisk kontakt eks, et stryk på kinnet, armen eller en hånd å holde i ABC demensomsorgen

28 ABC demensomsorgen

29 Hva vi har oppnådd Utviklet et verktøy som letter det daglige stell for pasientene og pleierne, minsker uro, vold og utagering, reduserer medisinbruk og frigjør tid for pleierne. Dett skaper glede, velvære og trivsel for pasienter, pårørende og pleierne. Verktøyet er enkelt å betjene, billig og lett å implementere. Det medvirker til økt livskvalitet og glede, samhandling og mestring ABC demensomsorgen

30 Oppfølging av kompetanse Musikktiltak, en del av miljøbehandling på dagsorden, Gode tiltaks planer Sette av tid til evaluering av musikktiltak Leder bør ta ansvar sammen med sine personale for å få øke kompetanse og reflekter på gruppemøter og følge de opp videre ABC demensomsorgen

31 Musikk Prosjektet ved BRKS systematisk bruk av individualisert musikk i aktiv miljø behandling i demensomsorgen Raj Rani Gupta Avdelingsleder og Marte Meo Terapeut ved BRKS ABC demensomsorgen Nytt kurs;

32 Takk for oppmerksomheten Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder Marte Meo terapeut Ved Bergen Røde Kors Sykehjem ; Mob / ABC demensomsorgen