Musikkterapiprosjekt på Marmorberget. «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»
|
|
- Aleksander Knutsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Musikkterapiprosjekt på Marmorberget «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»
2 Bakgrunn Runa og Jelena er begge utdannet musikkterapeuter, og har inntil nå brukt sin kompetanse på å lage et helsefremmende musikktilbudet på LASH. Vi ser musikkens terapeutiske virkning i vårt arbeid med mennesker med demens daglig, men ønsket å utforske dette mer systematisk. Gjennom samtale med legen og etter egne erfaringer, har vi fått kjennskap til at det ofte forekommer uro på den skjermede demensenheten særlig ved kveldstid og rundt vaktskiftet. Høsten 2016 søkte vi og fikk innvilget midler fra Aleris forsknings- og utviklingsfond for å gjennomføre et forskningsprosjekt om musikkterapi og uro på Marmorberget.
3 Prosjektgruppa Forskningsprosjektet gjennomføres av en prosjektgruppe som består av kulturleder og musikkterapeut Runa Bosnes Engen, kulturmedarbeider og musikkterapeut Jelena Golubovic, musikkterapeut Frode Kristiansen (ansatt som forskningsassistent) og lege Thomas Amundsen. Pleiepersonalet på den skjermede demensavdelingen har vesentlig rolle i alle faser av prosjektet.
4 «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet» Uro - vi forstår uro som en ytre, observerbar tilstand som enten er et direkte symptom ved demenssykdommen eller som kan være uttrykk for utrygghet, ubekvemhet eller smerter hos beboerne. Uro kommer til uttrykk ved for eksempel vandring, roping, verbal og fysisk truende adferd. (Rokstad 2013) Musikkterapi - er en terapiform hvor musikk benyttes som redskap for å behandle, rehabilitere eller forebygge. (Aigen 2014). Innen geriatri er musikkterapi ofte benyttet som smertelindring og avledning, som beroligende virkemiddel ved stress, depresjon og angst. Musikk benyttes også til å fremme beboernes styrker og påvirke deres opplevelse av sin livssituasjon og for å opprettholde deres identitet.
5 Problemstilling(er) 1. Kan gruppemusikkterapi motvirke uro på den skjermede demensenheten og i så fall hvordan? 2. Kan tiltaket gjenspeiles i utdelingen av smertestillende og beroligende medikamenter?
6 Fokus og arbeidsspørsmål Kan gruppemusikkterapi bidra til å minske/forebygge urolig atferd blant beboerne på en skjermet demensavdeling? I så fall hvordan? Kan gruppemusikkterapi indirekte påvirke arbeidsmiljøet og trivsel hos de ansatte på den skjermede demensavdelingen? Både kvaliet og kvantitet (prosjektet omfatter både beskrivelser og måling)
7 Fremgangsmåte
8 Forarbeid (BASELINE) ca. 1 mnd. Det vil gjennomføres intervjuer med primærkontaktene, ved hjelp av et kvalitativt spørreskjema: NPI Neuropsychiatric Inventory. Dette skal kartlegge den enkelte beboers atferdsmessige tilstand før perioden med gruppemusikkterapi (i løpet av en måned, for å danne baseline). Det føres et forenklet døgnskjema for hver enkelt beboer ved den skjermede enheten: én måned i forkant av perioden med gruppemusikkterapi (for å danne baseline). Ansatte krysser av et lite spørreskjema for å beskrive sin opplevelse av dagens jobbvakt, med fokus på arbeidsmiljø og trivsel i forkant av perioden med musikkterapi (for å danne baseline).
9
10 Avklaring av begrepene på døgnskjemaet: Med "normal adferd" menes: Den adferd du anser som "normal" for den aktuelle beboer, når beboeren oppleves som harmonisk og bekvem. Med "urolig adferd" menes: Adferd som går ut over det dere anser som normalt for den aktuelle beboer og som kan oppfattes som urolig (vandring, lyder og verbale utrop, fysisk utagering). Med "søvn" menes: Beboeren ser ut til å sove i sengen sin eller andre steder (stol, sofa) på avdelingen.
11
12 Forarbeid (BASELINE) fortsetter Vi ønsker å finne gjennomsnittet på inntak av smertestillende og beroligende medisin (som eventuell medisin) på den skjermede enheten - Type og mengde av gitt medikament per beboer: Tre måneder før musikkterapitiltaket (for å danne baseline)
13 Det musikkterapeutiske opplegget 3 Mnd Gruppemusikkterapi to ganger i uken á minutter for de 20 beboerne, fordelt på fire grupper (2 ganger i uken for hver gruppe) Gruppemusikkterapien vil foregå i dagligstuene til beboerne, men skjermet slik at det ikke oppstår forstyrrelser underveis. Innholdet i musikkterapisesjonene tar utgangspunkt i beboernes musikkpreferanser, og vil omfatte bevegelse til musikk og interaktiv spill på instrumenter. Musikkterapien skal foregå over tre måneder.
14 Datainnsamling i løpet av det musikkterapeutiske opplegget Det skal føres døgnskjema for hver enkelt beboer ved den skjermede enheten i løpet av de tre månedene med gruppemusikkterapi. Parallelt med registrering av døgnskjema, skal ansatte benytte seg av et lite spørreskjema for å beskrive sin opplevelse av dagens jobbvakt, med fokus på arbeidsmiljø og trivsel. Det vil gjennomføres dybdeintervjuer med musikkterapeutene som gjennomfører gruppemusikkterapien, punktvis i løpet av perioden. Det registreres gjennomsnitt på inntak av smertestillende og beroligende medisin per beboer (i løpet av de tre månedene med musikkterapi).
15 Datainnsamling i etterkant av MT opplegget Det vil gjennomføres intervjuer med primærkontaktene på nytt, ved hjelp av samme spørreskjema: NPI Neuropsychiatric Inventory
16 Prosjektperioden oppsummert Døgnskjemaregistrering og trivselsskjema 4 mnd (uke 11-27) Baseline 1 mnd (uke 11-15) NPI intervju primærkontakter Gruppemusikkterapi 3 mnd (uke 16-27) NPI intervju Primærkontakter
17 Pleiepersonalets bidrag? Å bli intervjuet av forskningsassistenten (primærkontakter), før og etter perioden med gruppemusikkterapi. Registrere uro blant beboerne Krysse av på trivselsskjema etter endt arbeidsvakt
18 Spørsmål??
Musikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje
Musikk i Omsorg - et forskningsprosjekt Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Hva er Musikk i Omsorg? Ettårig forskningsprosjekt finansiert av midler fra Helsedirektoratet
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges
Detaljer19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014
19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere
DetaljerNeuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)
Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerAtferd vi ikke forstår. Allan Øvereng
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling
DetaljerRINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER
RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN
GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen 99 2350
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerMusikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»
Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerTID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerFRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL
Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
Detaljer«Alight» Terapeutisk opplevelsesteknologi for eldre med psykiske plager eller kognitiv svikt. Minna Hynninen, Solgunn E. Knardal, Frode Wikne
«Alight» Terapeutisk opplevelsesteknologi for eldre med psykiske plager eller kognitiv svikt Minna Hynninen, Solgunn E. Knardal, Frode Wikne Psykisk helse hos eldre Økende antall eldre økning kroniske
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerForståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.
Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon Hva er utfordrende atferd? Hvilken utfordrende atferd opplever du i din arbeidshverdag? Anna Anna er 80 år. Har alvorlig
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerBruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv
Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv Bakgrunn for artikkelen. Vi ønsket å innføre en ikke medikamentell måte å behandle
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
Detaljer«Kan musikk være et tiltak som beroliger personer med demens i sykehjem?»
Raj Rani Gupta, avdelingssykepleier, Bergen Røde Kors Sykehjem «Kan musikk være et tiltak som beroliger personer med demens i sykehjem?» Hvordan kan vi bruke systematiske og individuelle musikktiltak for
DetaljerSpørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
DetaljerRINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN
RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser
DetaljerForskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem
Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem Forskningsspørsmål «Er komprimert arbeidstid/lange arbeidsøkter en risikofaktor for arbeidsulykker og hjertekarsykdom»? Forskningsprosjekt i regi
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerNyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerRINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN
RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER PROSEDYRER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser Helgøyvegen 99 2350
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
DetaljerSmerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet
Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerÅrsrapport 2016 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerEn til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus
Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerProsjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge
Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Dette var ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å dokumentere effekten av dyreassistert terapi. Metode Frekvens: DAT ble utført 3 ganger
DetaljerHelene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja
Helene Waage Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Arbeid: Musiker, kulturadministrator, terapeutisk musiker, kursholder:
DetaljerMusikk og eldrehelse
Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerResultater fra 3 institusjoner. Samarbeid mellom Krafttak for sang, Folkeakademiet og NTNU, Gjøvik 1.amanuensis Kari Bjerke Batt-Rawden Faglig leder
Resultater fra 3 institusjoner. Samarbeid mellom Krafttak for sang, Folkeakademiet og NTNU, Gjøvik 1.amanuensis Kari Bjerke Batt-Rawden Faglig leder Kristi Stedje POLYFON-konferansen i Bergen, 22. november
DetaljerForsterket skjermet enhet - Namsos helsehus - Leve hele livet
Forsterket skjermet enhet - Namsos helsehus - Leve hele livet Fagdag 09.05.2019 Astrid S Kvamsø Forsterket skjermet enhet Bakgrunn for oppstart Organisering Miljøarbeid TID -modell Forsterket skjermet
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerDet prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA
Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Prestegardsjordet/Avdeling miljøterapi Etablert i 1991 Har skilt ut de beboerne med autisme og sammensatte behov Delt
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter
ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerNÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme
NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme 2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerFinsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18
Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.
DetaljerPilotprosjekt Bemanning i en operasjonsavdeling oppgavedeling
Pilotprosjekt Bemanning i en operasjonsavdeling oppgavedeling NSFLOS seminardager i Trondheim 6.-8.september 2017 Operasjonsavdelingen Akuttklinikken, OUS Bakgrunn HOD - HDIR - HSØ - OUS 2013 Kartlegging
DetaljerGrunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning
DetaljerInstruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.
Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns
DetaljerImplementering og effekt av ambulante akutteam
Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved
DetaljerHMS i boliger -lovverk, teori og eksempler på atferdsanalytiske metoder
HMS i boliger -lovverk, teori og eksempler på atferdsanalytiske metoder Kai Olsen - PT, MScTech Oslo kommune, Storbyavdelingen, Ullevålsveien 34 Helse, miljø og sikkerhet HMS Helse: Psykisk helse: trivsel,
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerFibromyalgi og mikrotrening
Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme
DetaljerKAN BRUK AV SANSEROM SKAPE TRYGGHET, GI ØKT GLEDE OG FOREBYGGE URO BLANT DEMENTE?
KAN BRUK AV SANSEROM SKAPE TRYGGHET, GI ØKT GLEDE OG FOREBYGGE URO BLANT DEMENTE? v/ Fagsykepleier Ida Amanda Søderholm Gulset sykehjem og bokollektiv GULSET SYKEHJEM OG BOKOLLEKTIV Sykehjemmet: 2 etg:
DetaljerInstruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.
SELVSTENDIG MINIMAL MODERAT TOTAL CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon
DetaljerTID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
Bjørn Lichtwarck Spesiallege, PhD Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerHvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1
Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne
DetaljerRyggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
DetaljerHva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet
Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Jon Kvaal Pedersen, Gruppeleder,
DetaljerMusikk i demensomsorga
Musikk i demensomsorga Eit pilotprosjekt Erfaringskonferansen 26.04.12 Attersyn Hausten 2008 starta vi nytt studietilbod Miljøterapi i demensomsorga initiert av Sjustjerna omsorg og utvikla i nært samspel
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerForebygging og redusert bruk av tvang
Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder,
DetaljerLast ned Nevropsykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nevropsykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Nevropsykiatri Last ned ISBN: 9788205412149 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse: 21.20 Mb Innføringsbok i nevropsykiatri. Boken tar utgangspunkt både i nevrologi og i psykiatri, og knytter
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN. livskvalitet satt i system. Foto: Elisabeth Tønnesen
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN livskvalitet satt i system Foto: Elisabeth Tønnesen AKTIVITETER SOM MEDISIN På sykehjem i dag opplever mange beboere en monoton hverdag med lite innhold.
DetaljerLast ned Nevropsykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nevropsykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Nevropsykiatri Last ned ISBN: 9788205412149 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse:35.52 Mb Ny norsk innføringsbok i Nevropsykiatri. Interessen for hjernens funksjoner og forståelse av emosjonelle
DetaljerLivets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING
DetaljerHva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene
Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene Rådgiver Ruth Berit Vik Rådgiver Leiv Eide Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune Bergen kommune tjenester
DetaljerMUSIKKTERAPI I BARNEVERNET
MUSIKKTERAPI I BARNEVERNET Hva er musikkterapi, og hvordan fungerer det i praksis? Hva sier forskningen? Hvilke erfaringer har barn og unge med musikkterapi? Hvordan komme i gang? HVA ER MUSIKKTERAPI,
DetaljerVåre erfaringer med Rolige rommet
Våre erfaringer med Nordisk konferanse om Lugna rummet, Stockholm 18.nov 2017 ved Adalbjørg Heidur Bjørgvinsdottir, HF Våre erfaringer så langt Pasienterfaringer Personalerfaringer Tvangsbruk SOAS (reg.
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerEndringsoppgave: Medarbeidersamtalen
Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,
DetaljerVedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem
Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerDemens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg
Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg Spesiallege/forsker Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet Presentasjonen Vi skal følge Anna en av
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen
Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.
Detaljerifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019
ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 Formål: opplæring som veileder Oversikt over innhold Hensikt med workshopene Veileder-rollen Hvem er det for?
Detaljer